Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Vår ref.: Deres ref.: Dato: 16/1237-11- GWA 16.02.2017 Henvendelse om tilrettelagte avhør 1. Sakens bakgrunn Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har som mandat å arbeide for likestilling og mot diskriminering. Ombudet håndhever forbudet mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, og har lovfestet tilsynsansvar med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med de forpliktelsen Norge har etter FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Likestillings- og diskrimineringsombudet har mottatt flere henvendelser som gjelder overgrep mot barn og unge voksne med nedsett funksjonsevne, der det ikke er tatt avhør av fornærmede, eller de pårørende mener avhøret har vært av for dårlig kvalitet. Ombudet har derfor sett nærmere på ordningen med tilrettelagte avhør av personer med utviklingshemming og tilsvarende funksjonsnedsettelser. 2. Diskrimineringsforbudet Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 5 forbyr diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Forbudet må tolkes i lys av CRPD artikkel 13 som pålegger staten å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne har effektiv tilgang til rettssystemet på lik linje med andre, blant annet ved tilrettelegging av prosedyrer. For å oppnå dette må politi og påtalemyndighet få passende opplæring. Det kan være diskriminering dersom man blir dårligere stilt i møte med politi og påtalemyndighet på grunn av at man har nedsatt funksjonsevne. LDO har behandlet to klagesaker som gjelder tilrettelagte avhør. I tillegg har vi mottatt noen saker som ikke har gått til klagebehandling. Den første uttalelsen (saksnr. 11/83) gjaldt en sak der det var mistanke om seksuelle overgrep mot et Likestillings- og diskrimineringsombudet Mariboes gt. 13, 4. et. Pb 8048 Dep, 0031 Oslo Tlf (+47) 23 15 73 00 Faks (+47) 23 15 73 01 E-post: post@ldo.no www.ldo.no org. nr. 988 681 873
barnehagebarn med Cerebral Parese. Barnet ble ikke avhørt og saken ble henlagt. Ombudet og nemnda kom til at politiet hadde handlet i strid med diskrimineringsforbudet da det ikke ble tatt avhør av barnet. Saken ble klaget inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda (saksnr. 14/2012), som kom til samme konklusjon. Nemnda kom til at det ikke ble tatt dommeravhør på grunn av barnets nedsatte funksjonsevne, og at det ikke forelå saklig grunn til forskjellsbehandling. Nemnda uttalte i denne sammenheng: «Nemnda legger vekt på at saken dreier seg om en anmeldelse av alvorlige straffbare forhold. Dommeravhøret ble avlyst på grunn av Bs vanskeligheter med å kommunisere, og det ble ikke forsøkt gjennomført med bedre kvalifiserte tolker. Dette var en stor belastning for B og hennes familie. Et dommeravhør på et barnehus innebærer også nødvendig råd, oppfølging og behandling i etterkant. Det er viktig å sikre barn, også de med nedsatt funksjonsevne, rettsvern mot seksuelle overgrep.» I en annen sak som ble behandlet av ombudet (saksnr. 14/297), var det mistanke om et seksuelt overgrep mot en utviklingshemmet jente fra en medelev ved en spesialskole. Det ble ikke tatt avhør av offeret, og saken ble henlagt. Også i denne saken kom ombudet til at politiet hadde handlet i strid med diskrimineringsforbudet. Sakene som ikke har kommet til klagebehandling ligner på klagesakene, med unntak av at en sak der det ble gjennomført tilrettelagt avhør, hvor de pårørende mente avhøret hadde for dårlig kvalitet. 3. Kunnskapsinnhenting LDO har på bakgrunn av disse sakene sett nærmere på ordningen med tilrettelagte avhør, og i denne forbindelse gjennomgått forskning på feltet og flere offentlige dokumenter og utredninger. Vi har også hatt møter med Kripos, Barnehuset i Oslo, Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU), Bufdir og Stiftelsen SOR, og deltatt på Kripos sin konferanse om tilrettelagde avhør i oktober 2016. Ombudet er positive til at det de siste årene har blitt iverksatt flere tiltak for å styrke rettsikkerheten til personer med utviklingshemming innen strafferettspleien. Blant annet har rapporten om avhør av særlig sårbare Side 2 av 11
personer i straffesaker 1 og endringene i straffeprosessloven fra 2015 vært viktig i denne sammenhengen. 2 Siden det er grunn å regne med at det foreligger mørketall når det gjelder seksuelle overgrep mot personer med utviklingshemming, er det også positivt at statistikk fra Barnehusene viser at tallene på antall avhør av utviklingshemmede på barnehusene har hatt en klar økning. 3 Ombudet ser imidlertid at det er utfordringer som det gjenstår å løse på dette feltet. 4. Utfordringer Ombudet mener det er et overordnet problem at det ikke er tilstrekkelig fokus på barn og voksne med utviklingshemming eller tilsvarende nedsatt funksjonsevne i arbeidet med tilrettelagt avhør. Personer med utviklingshemming eller tilsvarende nedsatt funksjonsevne vil kunne ha behov for tilrettelegging og tilpassing, og vil kunne være avhengig av at andre ivaretar deres rettigheter i møte med politi- og rettsapparatet, på samme måte som for barn generelt. Vi vil særlig fremheve følgende bekymringer: Kompetansen om avhør av vitner med utviklingshemming er for lav eller for varierende ved barnehusene og i politidistriktene. Politidistriktene og barnehusene har i for liten grad formaliserte rutiner og praksiser for samarbeid med fagmiljøer på området tilrettelagte avhør av personer med utviklingshemming. Barnehusene er ikke er tilrettelagt for avhør av voksne med utviklingshemming. Opplæringen av etterforskere med spesialkompetanse på tilrettelagte avhør fokuserer i liten grad på personer med utviklingshemming. Avhørsledere har ikke tilstrekkelig kompetanse om tilrettelagte avhør av utviklingshemmede. Det foreligger ikke et godt kunnskapsgrunnlag med forskning og statistikk om utviklingshemmede i straffeprosessen. 1 Avhør av særlig sårbare personer i straffesaker - Rapport fra arbeidsgruppen for gjennomgang av regelverket om dommeravhør og observasjon av barn og psykisk utviklingshemmede. 2 Lov om ikraftsetting av straffeloven 2005 (straffelovens ikraftsettingslov), LOV-2015-06-19-65 3 Nordlandsforskning «Kunnskapsstatus: Rettssikkerhet for personer med utviklingshemming» s. 90 Side 3 av 11
5. Kompetanse i politiet 5.1. Manglende kompetanse i politidistriktene God påtaleledelse og avhørskompetanse i saker med utviklingshemmede og andre med tilsvarende nedsatt funksjonsevne, forutsetter tilstrekkelig kunnskap i politiet og påtalemyndigheten. I rapporten fra arbeidsgruppen nedsatt av Justis- og beredskapsdepartementet fra 2013, fremgår det imidlertid at politiet selv opplever i liten grad å ha kompetanse på å avhøre utviklingshemmede. 4 I rapporten følger det videre: «Det er rimelig å anta at manglende kompetanse medfører at avhørene frembringer mindre faktum enn det som er mulig, noe som igjen kan redusere muligheten for oppklaring.» 5 Selv om det etter 2013 er kommet på plass en videreutdanning ved politihøgskolen, viser ombudets kunnskapsinnhenting at det fremdeles ikke er tilstrekkelig kunnskap om avhør av utviklingshemmede i politidistriktene. Den samme forståelsen fremkommer i regjeringens nye opptrappingsplan mot vold og overgrep, hvor det fremgår at kompetansebehovet stort når det gjelder avhør av utviklingshemmede. 6 5.2. Videreutdanning i tilrettelagte avhør Politietterforskere kan i dag ta etterutdanning i tilrettelagte avhør av barn og ungdom, samt en tilleggsmodul om avhør av førskolebarn og personer med utviklingshemming. Av forskriften om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner 3 og 4, følger det at tilrettelagte avhør av utviklingshemmede «så vidt mulig» skal tas av en politietterforsker som har bestått denne videreutdanningen. På bakgrunn av at videreutdanningen nå har kkblitt et etablert studie (eksistert i over ett år), og det har skjedd en økning i antall saker med utviklingshemmede, anbefaler ombudet at det innføres krav om at politietterforskere som skal foreta tilrettelagte avhør av utviklingshemmede, må ha gjennomført videreutdanningen på samme måte som for barn etter 4 første ledd. 4 Justis- og beredskapsdepartementet - Avhør av særlig sårbare personer i straffesaker. Rapport fra arbeidsgruppen for gjennomgang av regelverket om dommeravhør og observasjon av barn og psykisk utviklingshemmede 5 Rapporten side 18 6 Prop. 12 S (2016 2017) - Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017 2021) Side 4 av 11
I tillegg til kompetansen hos politietterforskerne, bør det også settes fokus på at etterforskningslederne (påtalejuristene) har nødvendig kunnskap om tilrettelagte avhør av utviklingshemmede. Avhørsledere vil ha ansvar for å gjennomføre komplekse vurderinger i flere ledd av etterforskningen. For eksempel peker Riksadvokaten i sine utfyllende direktiver og retninger om tilrettelagte avhør på det ansvaret påtalemyndigheten har for å vurdere vitnets kognitive funksjonsnivå i saker med tilrettelaget avhør. 7 Ombudet er positive til at det nå også innføres et tilbud om videreutdanning for påtalejurister som skal lede tilrettelagte avhør. Vi ser imidlertid at det nye tilbudet til avhørsledere som nå introduseres, ikke ser ut til å skulle inkludere påbyggingsmodulen som omhandler avhør av utviklingshemmede og andre med tilsvarende funksjonssvikt.8 LDO anbefaler på denne bakgrunn at det tas inn et krav i forskriften at avhørsledere som skal lede saker med utviklingshemmede, også skal ha bestått videreutdanningen i tilrettelagte avhør av denne gruppen vitner. 5.3. Innholdet i utdanningen Slik ordningen er lagt opp i dag, må etterforskere som skal ta etterutdanning i tilrettelagte avhør først lære om barn og ungdom, og så ta en mindre tilleggsmodul om førskolebarn og personer med utviklingshemming. Ombudet er bekymret for at denne oppbygningen ikke sikrer tilstrekkelig kunnskap om voksne med utviklingshemming eller lignende funksjonsnedsettelser. Dette inntrykket forsterkes av pensumets innhold, og krav som stilles for å ha bestått eksamen. For eksempel stilles krav om at man skal ha gjennomført et avhør av barn i førskolealder, mens tilsvarende kompetansekrav ikke stilles når det gjelder avhør av personer med utviklingshemming. 9 LDO anbefaler på denne bakgrunn at Politihøgskolen og Politidirektoratet vurderer om utdanningstilbudet som gjelder utviklingshemmede bør skilles ut 7 Riksadvokaten Tilrettelagte avhør retningslinjer og direktiver http://www.riksadvokaten.no/no/dokumenter/retningslinjer/tilrettelagte+avh%c3%b8r+- +direktiver+og+retningslinjer.9ufrlq0d.ips 8 http://www.phs.no/om-phs/nyheter/patalejurister-far-videreutdanning-i-tilrettelagte-avhor/ 9 Politihøgskolen Studieplan: Videreutdanning o avhør av sårbare personer http://www.phs.no/documents/2_studietilbud/3_evu/godkjent%20studieplan_s%c3%a5rbare %20personer_i%20h%C3%B8gskolestyret%200306%202014_revidert%2010.5.16.pdf?epslangua ge=no Side 5 av 11
som en egen modul. Uavhengig av dette, bør fokuset på utviklingshemmede forsterkes både når det gjelder pensumets innhold, og krav som stilles for å ha bestått eksamen med hensyn til kunnskap om utviklingshemmede. 5.4. Kunnskapsdeling Selv om det er behov for økt kunnskap om avhør av utviklingshemmede, finnes det allerede dag et sterkt fagmiljø med slik kunnskap blant annet hos Kripos og blant fagpersonene som arbeider med denne tematikken ved Politihøgskolen. I tillegg til kompetanseøkning gjennom videreutdanning, er det derfor viktig at det settes fokus på kunnskapsdeling innad i politiet. Politiet bør sikre at det foreligger forpliktende rutiner for samarbeid og erfaringsdeling mellom politidistriktene og Kripos i straffesaker som involverer utviklingshemmede, for eksempel gjennom å videreutvikle basen KO:DE som er etablert for deling av kunnskap. 6. Barnehusene 6.1. Kompetanse ved barnehusene Det har over tid vært en satsning på utbygging av antall barnehus, og det har vært en utvikling av innholdet i tilbudet. Barnehusevalueringen utført av PHS Forskning i 2012 finner imidlertid at barnehustilbudet i liten grad når voksne utviklingshemmede, og at det mangler kompetanse på avhør av utviklingshemmede. 10 Det er etter dette grunn til bekymring for kvalitetsforskjeller i kunnskapen om avhør av utviklingshemmede mellom de regionale barnehusene. En mulighet til å styrke kompetansen ved barnehusene, er gjennom de nasjonale retningslinjene for barnehusene som nå blir utarbeidet. 11 Ombudet foreslår at det i retningslinjene kan fastsettes krav til barnehusene om å inneha fagkompetanse om vitner og fornærmede med utviklingshemming. For å øke kunnskapen bør Barnehusene i større grad tilsette personer som har denne fagbakgrunn som for eksempel vernepleiere, spesialpedagoger og andre faggrupper med erfaring fra habiliteringsfeltet. 6.2. Kompetansedeling 10 PHS Forskning - Barnehusevalueringen 2012 Delrapport 1 Barnehusmodellens implikasjoner for politiets arbeid med fokus på dommeravhør og rettsmedisinsk undersøkelse 11 Innst. 259 S (2015 2016) - Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lene Vågslid, Christian Tynning Bjørnø m.fl. om nasjonale retningslinjer for barnehusene Side 6 av 11
I barnehusevalueringen del 2 gjennomført av NOVA kommer det videre frem at Barnehusene i liten grad er opptatt av å være kompetansesentre for hverandre, og at de ser sin kompetanserolle først og fremst som en utadrettet rolle. 12 På bakgrunn av denne situasjonen mener ombudet det er nødvendig at Barnehusene og Politidirektoratet iverksetter tiltak for å samle, systematisere og dele erfaringer fra tilrettelegging og tilpassing av tilbudet til vitner og fornærmede med utviklingshemming. Det bør etableres interne fagnettverk mellom barnehusene som sikrer bedre muligheter for praksisoverføring, forvaltning og formidling mellom enhetene. 6.3. Barnehusrådene I 2014 etablerte Politidirektoratet et Barnehusråd som et sentralt organ med deltakere innen politi, helse og barnevern. 13 Barnehusrådet skal være et rådgivende organ for Politidirektoratets oppfølging av barnehusene, og fremme forståelse for barnehusenes arbeid i linjen og fagmiljøene, og sikre godt samarbeid mellom berørte instanser. Ombudet er positive et slikt sentralt organ for å sikre god samhandling, man savner deltagelse fra offentlig organer som har ansvar for politikken for utviklingshemmede, og anbefaler at sammensetningen av Barnehusrådet i Politidirektoratet endres slik at det sikres slik kompetanse i rådet. 6.4. Samarbeid med andre aktører I årsmeldingene fra Barnehusene rapporteres det hovedsakelig om eksternt samarbeid med faginstanser som har kompetanse på barn. 14 I saker som omhandler voksne utviklingshemmede vil det imidlertid være andre eksterne aktører, som for eksempel habiliterings- og miljøtjenester og fagmiljøer knyttet til boliger, som kan være mer aktuelle samarbeidspartnere enn barnevern og skole. Et godt eksempel på en slik samarbeidsstruktur i saker som gjelder utviklingshemmede, er konsultasjonsteamet som er etablert i Bergen. Teamet er sammensatt av ansatte ved Statens Barnehus Bergen, Autismeteamet og Bergen kommunen ved etat for tjenester til utviklingshemmede. 7.2 Fysisk utforming 12 NOVA - Barnehusevalueringen 2012 - Delrapport 2 En undersøkelse blant barn og pårørende, jurister og politifolk, samt ledere og ansatte 13 Politidirektoratet - Statens barnehus Årsrapport/POD 2015 14 Politidirektoratet - Statens barnehus Årsrapport/POD 2015 Side 7 av 11
Bruken av Barnehusene i saker med voksne utviklingshemmede har også en praktisk side, da en innredning med et barnevennlig miljø for eksempel med leker og små møbler ikke er egnet for voksne brukere. LDO anbefaler derfor at Politidirektoratet iverksetter en prosess for å skille/dele opp tilbudet til barn og utviklingshemmede og andre voksne med behov for tilrettelagte avhør internt på barnehusene. Ombudet har fått opplyst at det pågår en slik prosess ved Barnehuset i Oslo i dag. 7. Forskning og statistikk Det er lite forskningsbasert kunnskap om situasjonen for utviklingshemmede som fornærmede og vitner i straffesaker om vold og seksuelle overgrep. Ombudet er derfor svært glad for at Bufdir høsten 2016 utlyste forskingsprosjektet «Utfordringer i straffesakskjeden for personer med kognitive vansker» 15 Ombudet ønsker også å påpeke at fravær av et godt tallmateriale utgjør en problemstilling, siden det i politiet registre i dag er liten mulighet for å registrere at saker spesifikt involverer utviklingshemmede vitner eller fornærmede. Det er derfor vanskelig å fremskaffe statistikk som kan gi mer kunnskap om hvordan rettssituasjonen er for denne gruppen. Et av satsningsområdene innenfor politireformen er utvikling og forbedring av kvaliteten på politiets straffesakregister. LDO anbefaler at politiet vektlegger å utvikle systematiske registreringsrutiner som kan gi grunnlag for å utarbeide bedre tallmateriale og statistikk om personer med utviklingshemming innen strafferettspleien. 8. Pågående prosesser i politi og påtalemyndighet Nærpolitireformener en omfattende innholds- og strukturreform, som medfører at det er igangsatt flere sentrale prosesser i politiet som ombudets innspill bør sees i lys av. 16 Reformen innebærer blant annet endringer av politiets organisering på ulike fagområder, og en styrking av kunnskapsutvikling- og kompetansedelingsarbeidet. 15 Doffin Kunngjøring om konkurranse https://www.doffin.no/notice/details/2016-669270 16 Justis- og beredskapsdepartementet Nærpolitireformen https://www.regjeringen.no/no/tema/lov-og-rett/kriminalitet-ogpoliti/innsikt/narpolitireformen/id2398914/ Side 8 av 11
Det er også satt i gang en utredning av særorganene, 17 deriblant KRIPOS som i dag er et viktig bistandsorgan for politidistriktene når det gjelde tilrettelagte avhør av utviklingshemmede. I forbindelse med innholdsreformen, har etterforskning blitt utpekt som et eget satsningsområde, og det er utviklet en handlingsplan for å styrke etterforskningsfeltet. I det pågående arbeidet med nærpolitireformen, er det forslått å etablere egne funksjonsenheter for etterforskning av vold og seksuallovbrudd mot barn. LDO anbefaler at det innenfor rammene av disse enhetene opprettes stillinger som har etterforskning av saker med utviklingshemmede fornærmede og vitner som sitt ansvarsområde. Fagfunksjonene som nå etableres, bør ha politijurister med særlig kompetanse om avhørsledelse av tilrettelagte avhør, og etterforskere med tilsvarende kompetanse om gjennomføring av tilrettelagte avhør i saker med utviklingshemmede og andre med tilsvarende funksjonsnedsettelse. 9. Anbefalinger På bakgrunn av gjennomgangen over vil ombudet oppsummere våre anbefalinger i det følgende. Ombudet anbefaler at: Det innføres krav om at politietterforskere som skal foreta tilrettelagte avhør av utviklingshemmede, har gjennomført videreutdanningen på samme måte som for barn etter forskrift om tilrettelagte avhør 4 første ledd. Det innføres et tilsvarende krav om at avhørsledere som skal lede saker med utviklingshemmede, har bestått videreutdanning i tilrettelagte avhør inkludert tilleggsmodulen om personer med utviklingshemming og tilsvarende funksjonssvikt. Politihøgskolen og Politidirektoratet vurderer om utdanningstilbudet som gjelder utviklingshemmede bør skilles ut som en egen modul. Uavhengig av dette, bør fokuset på utviklingshemmede forsterkes både når det gjelder pensumets innhold, og krav som stilles for å ha bestått eksamen med hensyn til kunnskap om utviklingshemmede 17 Justis- og beredskapsdepartementet - Utvalg skal se på særorganene i politiet https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/utvalg-skal-se-pa-sarorganene-i-politiet/id2500459/ Side 9 av 11
Det utarbeides forpliktende rutiner for samarbeid og erfaringsdeling mellom politidistriktene og Kripos i straffesaker hvor utviklingshemmede er vitne, offer eller gjerningsperson. Politiet vektlegger å utvikle systematiske registreringsrutiner som kan gi grunnlag for å utarbeide bedre tallmateriale og statistikk om personer med utviklingshemming innen strafferettspleie Alle barnehus har effektiv tilgang på nødvendig fagkompetanse om vitner og fornærmede med utviklingshemming. Det etableres interne fagnettverk mellom barnehusene som sikrer bedre muligheter for kunnskapsdeling. Barnehusrådet har også medlemmer med spesialkompetanse på avhør av utviklingshemmede. Barnehusene etablerer i større grad samarbeid med eksterne fagaktører som arbeider direkte med personer med utviklingshemming. Det skilles i større grad mellom tilbudet til barn og voksne med behov for tilrettelagte avhør internt på barnehusene, og barnehusene gis en utforming som i større grad gjenspeiler aldersspennet blant brukerne. Ombudet er positive til at det er flere pågående prosesser som kan bidra til en styrking av rettssikkerheten til personer med utviklingshemmede. Ombudet er likevel bekymret for at utviklingshemmede kan bli nedprioritert i arbeidet med å sikre god etterforskingen og straffeforfølgningen. Ombudet håper disse anbefalingene vil være nyttige i politiets videre arbeid med å styrke rettssikkerheten for personer med utviklingshemming i møte med politi og påtalemyndighet. Vi ber om en tilbakemelding på dette brevet innen 1. april 2017. Hanne Bjurstrøm Likestillings- og diskrimineringsombud Gro Wærstad seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent, og gyldig uten signatur. Side 10 av 11
Side 11 av 11