SIKKER BRUK AV PERSONLØFTER klasse A+B+C BOKEN TILHØRER: Dekker opplæringsplan godkjent av PLF og NOORSI
Forskrift om utførelse av arbeid Fullt navn: «Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav» 1.1. Formål Formålet med forskriften er å sikre at utførelse av arbeid og bruk av arbeidsutstyr blir gjennomført på en forsvarlig måte, slik at arbeidstakerne er vernet mot skader på liv eller helse. 1 1-4. Definisjoner I denne forskriften menes med: 2. Arbeidsutstyr: Tekniske innretninger o.l. som maskiner, løfteredskap, sikkerhetskomponenter, beholdere, transportinnretninger, apparater, installasjoner, verktøy og enhver annen gjenstand som nyttes ved fremstilling av et produkt eller ved utførelse av arbeid. 9. Bruk av arbeidsutstyr: Arbeidsoperasjoner som igangsetting, stans, montering og demontering, transport, bruk, overvåking, ettersyn, reparasjon, vedlikehold, pass og renhold. 15. Faresone: Ethvert område der det kan være fare for arbeidstakernes sikkerhet på grunn av arbeidets art, herunder ethvert område inne i eller rundt et arbeidsutstyr. 37. Mobilt arbeidsutstyr: Tekniske innretninger som beveger seg på hjul, belter og lignende med eller uten egen framdrift. 40. Personlig verneutstyr: Alt utstyr, inkludert tilbehør til utstyret, som bæres eller holdes av arbeidstaker for å verne arbeidstaker mot en eller flere farer som kan true vedkommendes sikkerhet og helse under arbeidet. Personlig verneutstyr omfatter ikke: 26 alminnelig arbeidstøy og uniformer som ikke spesielt er beregnet til å beskytte arbeidstakernes sikkerhet og helse nødhjelps- og redningsutstyr selvforsvarsutstyr
En personløfter veltet og en mann falt ned på motsatt side av en kanal idet grunnen ut mot kanalen sviktet. Mannen ble kjørt til sykehus med armbrudd og brystskader. Det er uklart hvor høyt oppe mannen var da personløfteren veltet. En personløfter med teleskopbom veltet som følge av at vegen raste ut. En 45 år gammel personløfterfører ble fraktet til sykehus med fall- og klemskader. 2 Arbeidsrelaterte dødsulykker: Arbeideren var oppe i en personløfter for å skifte lyspærer da personløfteren ble påkjørt av en traverskran og veltet. Mannen falt 6,5 meter ned på betonggolvet og ble svært hardt skadet. Han døde senere på sykehuset. To personer arbeidet i en personløfter ca. 6 m over gulvnivå inne i en lagerhall. En traverskran traff personløfteren slik at den veltet. Begge falt i gulvet, og den ene omkom. En traverskran kjører på en personløfter. Den ene av to personer i korga rekker å hoppe ut av den og inn på en veggkonstruksjon før kranen treffer. Den andre blir slynget ut, faller ned og omkommer. Foto: Gunnleik Seierstad, Enebakk Avis 46
Konsekvens Ufarlig Farlig Meget farlig Katastrofalt Sannsynlighet Svært sannsynlig Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig 1 Risiko = sannsynlighet x konsekvens Rapportering av uhell Hvorfor skal vi registrere og rapportere ulykker og nesten-ulykker? Her er noen gode grunner: Vi skal lære av egne feil; finne årsaken til hva som skjedde, for derved å iverksette tiltak for å hindre at det skjer igjen. Det gikk bra denne gangen. Vi «slapp med skrekken». Det er ikke sikkert at det går bra neste gang noe tilsvarende skjer. Vi skal fortløpende fange opp uheldige episoder for å bli bedre. Vi skal registrere fakta for å få en god oversikt over hvordan hverdagen forløper. Skjema for rapport om uønsket hendelse. Vi skal vite ikke bare tro! Hva skal vi registrere? Bedriften må selv definere hvor alvorlig en hendelse skal være før registrering foretas. Vårt forslag er at alle hendelser registreres det gir det beste bildet av hverdagen og det beste beslutningsgrunnlaget for å forbedre forholdene. 56
Motor og drivkilder For at personløfteren skal kunne utføre de bevegelser vi ønsker, trenger den én eller flere motorer. 2 Motortyper De motortyper som brukes på personløftere, kan være forbrenningsmotor, elektrisk motor eller i spesielle tilfeller pneumatisk motor. En pneumatisk motor drives av komprimert luft. Elektriske motorer drives av batteri eller nettspenning. En forbrenningsmotor blir tilført en blanding av luft og drivstoff i et Forbrenningsmotor. forbrenningskammer, som så blir komprimert og antent, enten ved selvantenning eller ved hjelp av en tennplugg. En forbrenningsmotor kan bruke følgende typer drivstoff: 62 Diesel påfylling. Bensin påfylling. Diesel, et petroleumsbasert drivstoff som brukes i motorer der tenningen er basert på kompresjon i stedet for gnist. Navnet kommer fra Rudolf Diesel, som oppfant dieselmotoren i 1897. Diesel er lettere å fremstille enn bensin, noe som normalt gjør at diesel er billigere. Diesel er et tyngre stoff enn bensin og gjør at dette tåler kulde dårligere. En dieselmotor har en bedre virkningsgrad enn bensin, noe som gjør at en dieselmotor har et generelt lavere drivstofforbruk enn en bensinmotor. Bensin, et drivstoff bestående av hydrokarboner, som brukes i motorer der tenningen er basert på gnist. Bensin fremstilles gjennom en foredlingsprosess av råolje. Bensin må normalt tilsettes en del kjemikalier for å få de egenskapene en motor behøver. Bensin blir oppgitt med et oktantall. Dette sier noe om evnen bensinen har til å motstå selvantenning. Hvis en motor kjøres på bensin med for lavt oktantall, kan bensindampen selvantenne av komprimeringsvarmen i stedet for av gnisten fra tennpluggen. Dette kalles tenningsbank. Bensin har samme energimengde uansett oktantall.
Volumstrømsventil - regulerer hvor mye hydraulikkolje som kan passere gjennom et hydraulikksystem Trykkreguleringsventil åpner for gjennomstrømning ved et bestemt trykk. Slike ventiler brukes ofte som overtrykksventiler, for å hindre overtrykk Slangebruddsventil - sørger for at hydraulikkoljen ikke strømmer ukontrollert ut i forbindelse med et slangebrudd 2 Ventilblokk. Sylinder Hovedfunksjonen til en sylinder er å utøve kraft. En sylinder består av et stempel med en stempelstang. Sylinderen får sin kraft når hydraulikkolje under trykk blir styrt inn og skyver stempelet inn eller ut av sylinderen. En sylinder kan være enkeltvirkende (trykkende) eller dobbeltvirkende (trykkende og trekkende). Sylinder i knekkarm. Motorer En hydraulikkmotor får sin kraft av hydraulikkolje. De aller fleste motortyper har i prinsippet samme konstruksjon som en pumpe. En motor skaper moment fra trykk, mens en pumpe skaper trykk fra moment. Det finnes forskjellige typer som fungerer etter ulike prinsipper. Noen motorer kan også brukes som pumper. 72 Hydraulikkmotor på drivhjul. Hydraulikkolje Olje har ingen elastisitet. Dette gjør at den er anvendelig i hydrauliske systemer, der den overfører krefter, smører, kjøler, renser, hindrer korrosjon og transporterer bort forurensning. Det er viktig at man benytter en oljekvalitet som er i henhold til produsentens spesifikasjoner.
Eksempel på marktrykk: Produsenten av en tilhengermontert personløfter oppgir i sin brukermanual at denne har et marktrykk på ca. 2,5 kg/cm 2. Produsenten av en selvgående personløfter oppgir i sin brukermanual at denne har et marktrykk på ca. 4,5 kg/cm 2 ved et lufttrykk på 64 psi og ca. 5,2 kg/cm 2 ved et lufttrykk på 75 psi. En annen produsent oppgir 7,24 kg/cm 2. Vurder alltid underlagets bæreevne. Jordtype Marktrykk bør ikke overskride: Tørr, fast lagret grus eller grov sand 3 5 kg/cm 2 Tørr, fast lagret fin sand 2 3 kg/cm 2 3 Tørr, fast leire som ikke er utsatt for fuktighet 2 3 kg/cm 2 Våt grus eller grov sand 2 3 kg/cm 2 Våt, fin sand 1 2 kg/cm 2 Bløt leire eller sterkt leireblandet sand 0,2 1 kg/cm 2 88 Foto Janne Solemsløkk, Adresseavisen
Aktuelt personlig verneutstyr For bruker av personløfter kan det være aktuelt å benytte ulike typer personlig verneutstyr. Hvilket utstyr som kan være aktuelt, vil komme frem gjennom en risikovurdering. Arbeidsgiver har plikt til å stille hensiktsmessig personlig verneutstyr til rådighet for arbeidstaker dersom risiko for skade på liv og helse ikke kan unngås ved tekniske installasjoner. Aktuelt personlig verneutstyr kan være: Vernesko Hjelm Hørselvern Vernebriller Fallforhindrende utstyr Bruk påbudt verneutstyr. 4 Arbeidstaker er forpliktet til å bruke det personlige verneutstyret som arbeidsgiver har gitt pålegg om. Merking på personløfteren For at bruker og annet personell som er i området rundt personløfteren skal få viktig informasjon, er det nødvendig med forskjellig merking på personløfteren. Eksempel på slik merking kan være: Maksimal belastning i kurv Maksimal vindstyrke Maksimal helling Løftepunkt. Faremerking som klemfare, arbeid i høyden, osv Festepunkt for sele Nødsenk Løftepunkter 94
Mange tilhengermonterte personløftere klasse A har hjelpedrift, slik at flytting skal være enklere. Sørg for at det er god klaring rundt personløfteren, da hjelpedriften kan medføre brå bevegelser. Hvis man kjører personløfter med hjelpedrift i bakke, er det viktig at draget peker nedover i bakken. Enkelte maskiner vil tippe bakover dersom draget peker mot bakkens topp. På grunn av parkeringsbremsens virkningsgrad skal draget alltid peke nedover ved parkering. Her flyttes personløfteren med hjelpedrift. Skal en tilhengermontert personløfter eller manuelt flyttbar personløfter flyttes til nytt arbeidssted, kan man vanligvis gjøre dette med en stor personbil eller pickup. En manuelt flyttbar personløfter kan normalt flyttes på en stor maskintilhenger. 5 En tilhengermontert personløfter blir betegnet som et tilhengerredskap og er fritatt for registreringsplikt, men skal være utstyrt med lys i henhold til kjøretøyforskriftene. Husk å sikre bom og støtteben før du kjører ut i trafikken med en tilhengermontert personløfter. Personløfter med lys. Det vil normalt være behov for sertifikat klasse BE for å trekke en tilhengermontert personløfter eller stor maskintilhenger med en stor personbil eller pickup, da tillatt totalvekt for bil og personløfter/ tilhenger vil overstige 3500 kg. 98 Normalt behov for sertifikat klasse BE.
Spesielt for klasse C En personløfter klasse C er normalt utstyrt med støtteben. For at sikkerheten skal bli ivaretatt, er det viktig at man bruker disse i samsvar med bruksanvisningen. Vekten på denne typen personløfter varierer fra ca. 3500 kg til ca. 50.000 kg. Arbeidshøyden varierer fra ca. 14 meter til ca. 112 meter. Rekkevidden er opptil ca. 40 meter. Arbeidskapasiteten varierer fra ca. 200 kg til ca. 500 kg. Det kan være behov for sertifikat klasse C1 eller C for å kjøre en bilmontert personløfter, da tillatt totalvekt ofte overstiger 3500 kg. 7 106
Dekker opplæringsplan godkjent av PLF og NOORSI. ISBN 978-82-7128-899-0 www.angerman.no Skjenet 10 5354 Straume Tlf. 55 30 26 80 Faks 55 32 02 06 E-post: forlag@angerman.no www.angerman.no Et selskap i GRUPPEN Art.nr 331 Grafisk produksjon: BODONI Illustrasjoner: Angerman/iStockphoto.com