Østensjøvannet Ombygging av tappeløp

Oslo kommune - VAV Østensjøvannet Ombygging av tappeløp Byggetekniske arbeider Tekniske spesifikasjoner 2014-09-01 Oppdragsnr.: 5142575

Oppdragsnr.:5142575 Østensjøvannet Ombygging av tappeløp Byggetekniske arbeider Innhold 1 Gjeldende standarder 4 2 Tillegg og endringer til NS 3420 5 2.1 Generelt 5 2.2 Del 1 Fellesbestemmelser 5 2.3 Del A Etablering, drift og avvikling av bygge- og anleggsplass 6 2.3.1 Generelt 6 2.3.2 AK Tilrigging av bygge- eller anleggsplass 6 2.3.3 AM Drift av bygge- eller anleggsplass 9 2.3.4 AS Nedrigging av bygge- eller anleggsplass 10 2.4 Del F/G Grunnarbeider 11 2.4.1 Generelt 11 2.4.2 Markrydding 11 2.4.3 Uttak av løsmasser 11 2.4.4 FH Uttak av berg, spregningsarbeider 11 2.5 Del L - Betongarbeider 13 2.5.1 Generelt 13 2.5.2 LB Forskaling 14 2.5.3 LC Armering 14 2.5.4 LG Plasstøpt betong 15 3 Kontrollplan og sjekklister 17 3.1 Formål 17 3.2 Kontrollplan og sjekklister 19 3.2.1 Kontroll iht. landskaps- og miljøplan 19 3.2.2 Forslag til sjekkliste ytre miljø 21 3.3 Kontrollplan for betongarbeider i vannveg 22 3.3.1 Betongarbeider 22 3.3.2 Eksempel på kontrollskjema for betongarbeider 23 3.4 Sjekklister for maskinutstyr 24 3.5 Øvrige sjekklister 24 4 Bilag 25 2011-08-18 Side 2 av 25

Oppdragsnr.:5142575 Østensjøvannet Ombygging av tappeløp Byggetekniske arbeider F02 2014-09-01 FOR ANSKAFFELSE HAEBO OLDAH HMBER B01 2014-05-05 FOR KOMMENTAR HOS EKSTERN PART HAEBO OLDAH HMBER Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 626, NO-1303 Sandvika Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika 2011-08-18 Side 3 av 25

1 Gjeldende standarder Norsk standard NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner utgave 012013 utg. 4 gjelder for denne kontrakten. For eventuelle arbeider der det ikke foreligger Norsk Standard, men hvor det foreligger anerkjente normer eller forskrifter mht. materialer eller arbeidets utførelse, skal disse følges. 2011-08-18 Side 4 av 25

2 Tillegg og endringer til NS 3420 2.1 GENERELT Det er lagt opp til at tillegg eller endringer til NS 3420 er angitt under hver enkelt post/kode som er gjenstand for prising i vedlegg D. Derfor er det i dette vedlegg E ikke gjort tillegg eller endringer til NS 3420. Av praktiske grunner er tillegg og endringer til NS 3420 som er gjeldende for mange poster, eller for en definert type arbeid, f.eks. betongarbeider, beskrevet i det etterfølgende i dette dokument. Hvor det er funnet naturlig, er enkelte tillegg og endringer inntatt direkte i mengdelisten. Tekster i dette dokumentet gjelder foran standarden, i den grad det er motstrid. Dette gjelder uavhengig av nivå i koden, dvs. også hvis tillegg/endring har bestemmelser på høyt nivå (f.eks. under L) som er i strid med standardens bestemmelser på lavere nivå (f.eks. LB8.--), eller omvendt. Tillegg eller endringer kan gjelde noen eller samtlige punkter innen hver del av standarden. Det kan gjelde for samtlige nivåer, eller for et hvilket som helst nivå, i alle deler av standarden. For faggrupper hvor det ikke foreligger Norsk Standard eller normative referanser, men hvor det foreligger anerkjente normer skal disse følges. Entreprenøren må selv gjøre seg kjent med sikkerhetsregler gjeldende for arbeider i nærheten av eksisterende anlegg, og han har det fulle ansvar for at byggverk, ledninger og kabler i grunnen samt kabler i luften inklusive master, ikke skades under arbeidet. Skader som måtte oppstå skal repareres av entreprenøren på hans bekostning. Byggherren har imidlertid rett til å avgjøre hvem som skal utføre slike reparasjoner. Entreprenøren har selv ansvaret for å ha gjort seg kjent med beliggenheten, muligheter for transport, tilrigging, innkvartering og alt annet som kan ha betydning for kontrakten. Entreprenøren må selv orientere seg om alle klimatiske forhold for området. Entreprenøren vil ikke senere bli innrømmet noen tillegg på grunn av mangelfull bedømmelse av forholdene på byggeplassen. 2.2 DEL 1 FELLESBESTEMMELSER Tillegg og endringer til NS 3420 som beskrevet her gjelder for alle aktuelle poster i mengdelisten selv om disse ikke er markert med bokstaven "A" i koden. Bokstaven "A" i koden er benyttet der kravene avviker fra de som er nevnt i dette dokumentet eller NS 3420. For sammenslåtte NS 3420-poster skal alle kvalitetskrav og ytelser som kreves for delpostene som inngår gjøres gjeldende. 2011-08-18 Side 5 av 25

2.3 DEL A ETABLERING, DRIFT OG AVVIKLING AV BYGGE- OG ANLEGGSPLASS 2.3.1 Generelt Av prosjektdokumentene fremkommer det arealbegrensninger som viser i hvilke områder entreprenøren har anledning til å etablere rigg, benytte som mellomlager m.m. En utvidelse av berørte områder og de viste arealgrenser kan kun gjøres etter på forhånd inngått avtale med byggherren. Byggherren ordner med alle eiendomsforhold og stiller til gratis disposisjon alle grunnarealer som er nødvendige for arbeidenes gjennomføring til bl.a. riggområder, lagerplasser og tipper. Det er ikke forutsatt plassering av boligrigg på noen av de avsatte riggområder. Et område for en eventuell boligrigg må entreprenøren ordne på egenhånd. Midlertidige eller permanente atkomstveier fram til riggområde eller anleggssted skal følge byggherrens anvisning. Avvik fra angitt trase skal kun utføres etter på forhånd inngått avtale med byggherren. På grunn av anleggsstedets beliggenhet, er det fastsatt strenge begrensninger for områder som kan benyttes til interne veier/faringer, riggområder, lagerplasser etc. Det vil ikke bli akseptert at entreprenøren foretar seg noen som helst aktiviteter utenfor de områder som er stilt til disposisjon. Entreprenøren vil være hovedbedrift og koordinator i gjennomføringsfasen. Entreprenøren er ansvarlig for all skade og eventuelle ulemper som følge av skade påført tiltakshavers, grunneiere og tredjemanns eiendom og veger. Alle arbeider må gjennomføres på en slik måte at grunneierens og tilstøtende eiendommers rettigheter respekteres. Utbedring av skader som måtte oppstå bekostes av entreprenøren. Entreprenøren kan ikke starte opp arbeidet før igangsettingstillatelse er innvilget og foreligger byggherren. Entreprenøren kan ikke kreve kompensasjon for ventetiden før igangsettingstillatelsen er vedtatt. Alle kostnader knyttet til arbeider beskrevet i dette kapittel 2.3 skal inkluderes i aktuelle poster for rigg, drift og avvikling i mengdelisten. 2.3.2 AK Tilrigging av bygge- eller anleggsplass Det henvises til marksikringsplanen som angir begrensninger på bruk av anleggsområdet m.m. Entreprenøren skal før oppstart av arbeidene utarbeide detaljerte riggplaner. Planene skal vise nøyaktig plassering av brakker, kontorer, verksted, lager, veier, avløps- og renseanlegg m.m. Videre skal planene inneholde detaljerte opplysninger om anleggets størrelse, varighet og hvilke løsninger som søkes brukt for avløpsanlegg. Transportveier som entreprenøren har til hensikt å benytte mellom riggområdene og de forskjellige anleggsområdene skal fremgå av planen. Byggherren skal godkjenne plassering av de enkelte bygninger og rigganlegg. Entreprenøren skal innhente nødvendige tillatelser for etablering og drift av sin rigg fra offentlige myndigheter, og godkjenning fra rette offentlige instans skal foreligge ved arbeidets start. Kopi av alle godkjenninger fra offentlige myndigheter skal sendes byggherren. Tilknytning til offentlig vegnett vil bli anvist av byggherren. Entreprenøren har det formelle ansvar for å avtale trafikkavvikling og nødvendig skilting med vedkommende politimyndighet. Ved anlegging av veger og riggplasser skal det tas naturvernmessige hensyn. Alle inngrep i naturen og bestående forhold skal skje etter en plan og må på forhånd godkjennes av byggherren. Grunnet anleggets beliggende i naturreservat skal alle veger begrenses i bredde slik at maskiner med maksimal bredde 3,0 m kan transporteres på vegene. 2011-08-18 Side 6 av 25

På de arealer som tas i bruk til mellomlagring av masser, permanente bygningsanlegg eller anleggsprovisorier, skal humusholdige masser, samt finstoffholdige masser etter nærmere avtale, avflås og legges i eksternt depot til bruk ved overflatebehandling og istandsetting av terrenget etter avsluttet anleggsdrift. 2.3.2.1 Adkomst og plasser Det er vegadkomst frem til riggområde. Det er offentlig veg opp til - og forbi vadedammen på nordsiden av Østensjøvannet. Derifra benyttes turveg/tursti inn til riggområde. Det er ikke veg inn til anleggsområde. Entreprenøren skal opparbeide og drifte nødvendige midlertidige adkomstveier til riggområde, tippområder og anleggssted i samråd med byggherren. Nødvendig hogging av trær, kvisting, kapping og transport av tømmer til anvist plass, fjerning av stubber og hogstavfall og annen vegetasjonsrydding inkluderes. All hogst eller annen fjerning av vegetasjon skal gjøres i samråd med og godkjennes av byggherren. Alle provisoriske og midlertidige transportanlegg som entreprenøren etablerer for eget behov bekostes av ham, uavhengig av grunn og grunnforhold. Også provisoriske anlegg må godkjennes av byggherre. Entreprenøren skal besørge nødvendige utbedring og forsterkninger av eksisterende veger som han måtte finne nødvendig for sitt behov. Eventuelle forsterkninger kan blant annet omfatte veglegemet, stikkrenner osv. Alle veger og plasser sikres forsvarlig ved oppsetting av gjerder, autovern eller annet som finnes nødvendig. Alle kostnader med anleggstomter og midlertidige veger samt utbedring og forsterkning av eksisterende veger inkluderes i riggkostnadene. Drift og etablering av anleggsvei samt adkomstvei frem til riggområde er egne poster i mengdefortegnelsen. 2.3.2.2 Tippområder Alle masser som blir tatt ut i forbindelse med byggearbeidene skal transporteres ut av byggeområdet og deponeres på godkjent deponi, med mindre annet er spesifisert i mengdelisten. Det er ikke lagt opp til egne tippområder i byggeområdet, og innføring av masser må derfor planlegges slik at tipping utenom det området de skal benyttes ved forekommer. I øvrig henvises det til marksikringsplan. 2.3.2.3 Vannforsyning Entreprenøren besørger selv vannforsyning for både sanitær- og drikkevann til eget behov og dekker selv kostnader med vannforsyning. 2.3.2.4 Avløpsanlegg Entreprenøren må selv sørge for nødvendige utslippstillatelser for de arbeider han har påtatt seg og for den rigg han ønsker å etablere. Entreprenøren velger selv om han vil knytte seg til det offentlige avløpsnettet eller benytte seg av tett anlegg eller annen løsning som kan godkjennes. Entreprenøren må selv dekke de kostnader som påløper dersom det velges å knytte seg til offentlig avløp. Godkjennelser og tillatelser legges frem for byggherren. 2011-08-18 Side 7 av 25

Eventuell søknad om revisjon av utslippstillatelsen som følge av endringer i forhold til den opprinnelige søknadens forutsatte belastninger og tiltak må besørges av entreprenøren. Alle endringer skal godkjennes før de iverksettes. Byggherren skal holdes informert. Alle avløpstekniske anlegg skal utføres i henhold til gjeldende forskrifter. Ledninger legges enten frostfritt eller frostisolert, eventuelt med bruk av varmekabel. Alle ledninger skal tetthetsprøves. Alle utgifter i forbindelse med de tiltak som er beskrevet i søknad om midlertidig utslippstillatelse dekkes av postene for etablering og drift. Avløpsanlegget skal også dekke brakker levert for byggherren. 2.3.2.5 Renhold av offentlige veger Tilsmussing av offentlig vegnett eller private veger vil ikke bli akseptert. 2.3.2.6 Krafttilførsel 2.3.2.7 Støy 2.3.2.8 Støv Entreprenøren besørger selv byggestrøm til seg og sine leverandører og underentreprenører etter behov. For arbeider som krever ytelse ut over det som er normalt på en byggeplass (f. eks. ved ekstra vannpumping) gjøres ekstra aggregat opp etter regningsarbeider spesifisert i mengdeliste. Entreprenøren skal besørge og bekoste alle anlegg for fordeling av elektrisk kraft til alle arbeidssteder til eget bruk og eventuell kontorbrakke for byggherren. Eventuell heft og utgifter i forbindelse med avbrudd i den elektriske strømforsyningen er byggherren uvedkommende dersom ikke byggherren selv eller hans representanter er direkte skyld i avbruddet. Entreprenøren er ansvarlig for alle tilkoblinger og all videre fordeling frem til alle aktuelle forbrukssteder. Entreprenøren skal ha en sertifisert anleggselektriker tilgjengelig gjennom hele anleggsperioden. Det skal anordnes provisorisk belysning av anleggsområdet der hvor dette måtte være nødvendig. Entreprenøren er ansvarlig for å etterkomme alle offentlige krav til støyreduksjon og arbeidstid. Entreprenøren er ansvarlig for påføring av kalsiumklorid eller ligninbasert bindemiddel på veger og plasser i tørrværsperioder. 2.3.2.9 Olje og drivstoff Ved oppbevaring, fylling og bruk av olje og drivstoff skal det gjennomføres tiltak for å begrense risikoen for utslipp, søl og lekkasjer. Ved drivstofflager/tank skal det etableres et oppsamlingssystem som har tilstrekkelig kapasitet til å samle opp enhver utilsiktet eller ukontrollert lekkasje av hele tankens volum. Oppsamlingssystemet skal holdes tørt under hele byggeperioden. Maskiner og utstyr skal ikke lekke olje. Maskiner og utstyr som lekker olje eller har den minste tendens til oljelekkasje eller svetting skal umiddelbart settes ut av drift og om nødvendig transporteres ut av området. Entreprenøren skal sørge for at det finnes tilstrekkelig mengde oljeabsorberende stoff på anlegget som skal benyttes for å fjerne eventuelt oljesøl straks dersom et uhell skulle skje. Entreprenøren skal vise stor aktsomhet for at slike uhell ikke skal skje, og skal straks varsle byggherren dersom et slikt uhell likevel skjer. 2011-08-18 Side 8 av 25

Entreprenøren skal etablere et forskriftsmessig opplegg for å ivareta oppbevaring, fylling og bruk av olje og drivstoff samt for å unngå utslipp, søl og lekkasjer. Det tillates ikke brukt olje- og drivstofftanker med uttapping i bunn. Alle lokk og uttak på tanker skal være låsbare og holdes låst når tankene ikke er i bruk. Alle tanker skal være trykktestet og sertifikat skal forefinnes. Tanker skal ha overfyllingsvern. Det skal brukes tanker med dobbeltvegget utførelse. 2.3.2.10 Telefon, samband, kommunikasjon Det er mobiltelefondekning i området og entreprenøren skal basere seg på bruk av mobiltelefon. 2.3.2.11 Inngjerding, belysning Entreprenøren skal besørge og bekoste provisoriske gjerder og belysning hvor dette finnes nødvendig eller kreves av kommunale eller andre myndigheter. Entreprenøren må under hele anleggstiden besørge forsvarlig områdesikring rundt de forskjellige arbeidsområdene og sikre at ingen uvedkommende har adgang til områdene i eller utenfor arbeidstiden. Området er svært ettertraktet og benyttet som turområde. 3. person må ha tilgang til turveger/turstier utenfor anleggsområdet. 2.3.2.12 Rigging for arbeider i vann Entreprenøren er ansvarlig for, og bekoster all lensing av vann på arbeidssteder hvor dette er nødvendig. Lensing/pumping er beskrevet i en egen post i mengdefortegnelsen. Eventuell lensing utover dette avregnes som regningsarbeid. 2.3.2.13 Kontorrigg I tillegg til eget behov skal entreprenøren besørge et ettmannskontor byggherren kan disponere ved anleggsbefaringer eller annet arbeid som krever byggherrens tilstedeværelse. Entreprenøren må også besørge møtelokaler med plass for minimum 8 mann for møter, befaringer eller annen lignende aktivitet. 2.3.3 AM Drift av bygge- eller anleggsplass I anleggstiden skal områdene holdes absolutt ryddige og pene og det tillates ikke slengt materialer og utstyr rundt omkring i terrenget. Avfall skal kildesorteres og anbringes på godkjent mottak i henhold til offentlige forskrifter. 2.3.3.1 Administrasjon HMS Entreprenøren skal i sin organisasjon ha en godt erfaren og kvalifisert HMS-leder som er ansvarlig for å samordne internkontrollen og felles aktiviteter eller områder og gjennomføring av HMSarbeidene i prosjektet. Vedkommende skal være tilgjengelig for prosjektet hele byggeperioden og for det meste til stede på anlegget når det pågår aktiviteter. Kvalitetssikring Kostnader for prøving og kontroll som ikke inngår under de enkelte delprodukter skal inkluderes i postene for drift av byggeplass. Stikning, utmåling Byggherren anviser fastpunkter for retning og høyde ved anleggsstedet. For de fleste konstruksjoner vil stikning i stor grad måtte ta utgangspunkt i eksisterende konstruksjoner og topografien i området. Ut fra disse fastpunkter og/eller eksisterende konstruksjoner utfører entreprenøren all stikning og utsetting for de arbeider han har påtatt seg. Eventuell kontrollmåling som byggherren for egen regning måtte utføre, fritar ikke entreprenøren for det fulle ansvar for riktig utstikking og utførelse etter tegninger og planer som leveres av byggherren. 2011-08-18 Side 9 av 25

Nødvendig profilering og innmåling for detaljprosjektering og for vedlikehold og ajourføring av tegninger skal være inkludert. Føring av driftsprotokoll Entreprenøren skal under arbeidet føre nøyaktig driftsprotokoll for byggearbeidene, hvor det i henhold til spesifisert frekvens angis utførte arbeid i den grad dette er mulig, samt antall mann beskjeftiget. Kopi av denne leveres byggherrens representant hver uke. Det skal angis i driftsprotokollen hvilke maskiner som til enhver tid er stasjonert ved anlegget. Befaringer Entreprenøren skal delta på nødvendige befaringer for å avklare det endelige omfanget av arbeidene. 2.3.3.2 Adkomst og plasser Entreprenøren skal være ansvarlig for skader på bærelag, dekke, stikkrenner, broer, rekkverk, styrekanter etc. på offentlige og private veger som skyldes ham eller hans underentreprenørers bruk. 2.3.3.3 Renovasjon All avfallshåndtering skal skje i henhold til gjeldende kommunale retningslinjer. Avfall skal lagres i godkjente beholdere. Det skal fjernes etter hvert og deponeres på godkjent mottak. 2.3.3.4 Oppvarming og vinterarbeider Snørydding, strøing, isolering mot kulde, oppvarming av betongtilslag, annen nødvendig oppvarming i forbindelse med støpearbeider på vinteren etc. besørges av entreprenøren og inkluderes i poster for drift av byggeplass. 2.3.4 AS Nedrigging av bygge- eller anleggsplass Områder brukt som mellomlager og evt. tipper skal arronderes etter avtale med byggherren. Opplasting, transport og tipping av evt. overskuddsmasser vil bli gjort opp som regningsarbeid der hvor ikke annet er spesifisert. Når arbeidet er avsluttet, skal det ryddes opp grundig. Alle skråninger, stikkveger og riggplasser som ikke vedkommer det ferdige anlegg skal avjevnes og fundamenter fjernes eller tildekkes. Alle rester etter brakker og annen tilrigging skal fjernes. Betongfundamenter skal fjernes og restene deponeres forskriftsmessig. Berørte flater tildekkes med rene masser slik at det ikke noen steder etter arbeidenes avslutning finnes synlige rester eller avfall. Sår i terrenget fra enhver form for tilrigging og fra eventuelle interne veger skal avjevnes, fortrinnsvis ved at de utgravede masser skyves tilbake. Midlertidige veier og plasser skal, etter at arbeidene er avsluttet, fjernes og terrenget reetableres til sin opprinnelige form og tilsås etter avtale med byggherren. Anleggsvegen fra riggområdet og ned til anleggsområdet skal imidlertid settes i stand slik at den i fremtiden kan benyttes som adkomst til overløpskonstruksjonen. Permanente veier og plasser skal etter arbeidenes slutt reetableres til minimum den standarden de hadde ved oppstart av arbeidene dersom annet ikke avtales. Når det gjelder forståelsen av disse retningslinjer for arbeidets utførelse samt for orden og opprydding, vil byggherren avvise fortolkninger som refererer seg til hva som måtte være vanlig praksis. All opprydding skal foregå etter anvisning på stedet eller etter en plan som på forhånd må godkjennes av byggherren. 2011-08-18 Side 10 av 25

Entreprenøren har ikke adgang til å gjøre avtaler med grunneiere eller andre personer, som kan føre til at disse blir stilt i utsikt overtagelse av bygninger og rigg, eller deler av bygninger og rigg, etter anleggstidens slutt. Entreprenøren kan heller ikke delegere til andre eller handle bort noe av sin uavkortede plikt til å fjerne all rigg, alle skur og bygninger inklusive fundamenter etc. og alt utstyr og materiell som på grunn av entreprenørens oppdrag er brakt inn i anleggsområdet og som ikke inngår i den ferdige leveranse i henhold til hans kontrakt og avtaler med byggherren. Eventuelle skader som måtte være påført terreng eller vegetasjon som en følge av at entreprenøren har unnlatt å gjennomføre nødvendige forholdsregler eller tiltak, skal utbedres etter byggherrens anvisning og på entreprenørens bekostning. Tildekking av berørte områder utføres i henhold til marksikringsplan. 2.4 DEL F/G GRUNNARBEIDER 2.4.1 Generelt Generelt gjelder at grave- og fyllingsskråninger skal være stabile og ha et jevnt preg. Enhetsprisen for graving skal også inkludere alle kostnader og ulemper ved driften og eventuell etablering av kjøreramper etc. Massetransport i forbindelse med egen tilrigging eller drift av byggeplass, inkludert etablering av midlertidige kjøreramper og adkomstveger, skal bekostes av entreprenøren. Det tillates ikke benyttet maskiner med større bredde enn 3,0 m for alle grunnarbeider inne på anleggsområdet. Grunnet risiko for spredning av vasspest skal alle maskiner som er i kontakt med vannet i Østensjøvannet vaskes med rent vann før de føres ut av anleggsområdet. 2.4.2 Markrydding Begrensning av de arealer som skal avflås fastsettes på stedet av byggherren på bakgrunn av marksikringsplanen. Det er ikke lagt opp til mellomlagring av masser, slik at massene må transporteres ut av byggeområdet og til eksternt depot. 2.4.3 Uttak av løsmasser Graveplaner skal bare kunne avvikes etter avtale med byggherren, i motsatt fall dekker entreprenøren alle omkostninger. d) Toleranse Tillatt avvik er +/- 150 mm (i henhold til NS 3420). Dersom entreprenøren velger å grave utenfor prosjektert gravelinje vil det ikke bli betalt for hverken ekstra grave- eller fyllingsvolum. x) Mengderegler Gravemasser gjøres opp som netto mengder etter overflate-/ terrengprofiler, teoretiske konstruksjons-/gravelinjer og fjelloverflate. Ved graving mot fjell skal maskinrensk være inkludert i prisen for graving. 2.4.4 FH Uttak av berg, spregningsarbeider Dersom det skulle oppstå behov for å fjerne berg for å få plass til alle konstruksjoner skal dette utføres ved pigging av berg. Dette kan være i forbindelse med etablering av veggen med varegrinda foran eksisterende overløpskonstruksjon samt oppå eksisterende plattform for å få plass til bakvegg i nytt lukehus. Det kan være behov for noe pigging av berg i forbindelse med innsetting av ny luke. Dette er beskrevet i egne poster i mengdefortegnelsen. 2011-08-18 Side 11 av 25

Dersom behovet for pigging skulle være av et slikt omfang at det er nødvendig å utføre spregningsarbeider i stedet, skal det senest 2 uker før sprengningsarbeidene starter, foreligge en komplett sprengningsplan som overleveres byggherren iht. Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff. Sammen med sprengningsplanen skal det også leveres foreløpige salveplaner, samt plan for utplassering av vibrasjonsmålere. Det skal her klart fremgå hvilke tiltak som er tenkt benyttet for å tilfredsstille restriksjoner og krav ved sprenging i nærheten av eksisterende konstruksjoner/installasjoner. Det skal gå klart frem hvordan de enkelte salver er planlagt dekket i forhold til fare for sprut. Byggherren skal skriftlig ha godkjent planene før sprengning starter. Byggherrens kontroll og godkjennelse fritar ikke entreprenøren for ansvaret for sprengningen. De foreløpige salveplanene skal fortløpende justeres og tilpasses bergforholdene, samt krav fra ytre miljø. Endringer skal fremlegges byggherren umiddelbart. Alle salveplaner skal være signert av fjellspregningsarbeider før spregning utføres og være tilgjengelig for byggherren. Hver enkelt salve skal dokumenteres med skriftlig virkelig utført salveplan og rapport. Forhold vedrørende sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) skal gis meget høy prioritet. Entreprenøren er ansvarlig for å sette opp vibrasjonsmålere og for driften av disse. Han skal ikke foreta vibrasjonsinduserende arbeider før han har forvisset seg om at oppsatte målere er operative for hver enkelt salve/arbeidsoperasjon. Det skal som minimum nyttes toppverdimålere på de til enhver tid nærmeste bygninger eller konstruksjoner. Entreprenøren skal foreta avlesning av vibrasjonsmålere, eventuelt sammen med byggherren etter hver salve. Resultatene skal føres inn i entreprenørens sprengningsprotokoll og bl.a. benyttes til justering av salveplanene. De skal sammen med salverapportene være tilgjengelige for byggherren. Resultatene skal oversendes byggherren etter utført sprengningsarbeid. Byggherren kan angi grenseverdi for vibrasjoner for å sikre eksisterende konstruksjoner. Entreprenøren er ikke ansvarlig for vibrasjonsskader dersom det kan dokumenteres at vibrasjonene har vært under gjeldende grenseverdi. Grenseverdier for vibrasjoner Fastsetting av grenseverdier for vibrasjoner er basert på NS 8141, 2. utgave juni 2001, "Vibrasjoner og støt. Måling av svingehastighet og beregning av veiledende grenseverdi for å unngå skade på byggverk". 2011-08-18 Side 12 av 25

Følgende grenser (toppverdier) gjelder i den grad de er relevante: Konstruksjon Normal bebyggelse fundamentert på løsmasser Normal bebyggelse fundamentert på fast berg Større uarmerte betongkonstruksjoner fundamentert på fast berg Dam- og lukekonstruksjoner i normalt god stand Svingehastighet 15 mm/s 50 mm/s 100 mm/s 70 mm/s Som vibrasjonskrav ved pigging skal vibrasjonskravene i tabellen over multipliseres med en faktor på 0,8. e) Prøving og kontroll Byggherren skal varsles for å kunne delta og besiktige utførelse av prøving og kontrollarbeider som entreprenøren utfører, eventuelt utføre målearbeider i fellesskap. Byggherren skal få oversendt resultatene fra alle prøve- og målearbeider senest en uke etter at resultatene foreligger. Byggherren skal kunne utføre uavhengig prøving og kontroll om han ønsker det. x) Mengderegler For omgjøring fra teoretisk fast volum til anbrakt volum i oppgjørsspørsmål skal følgende faktorer benyttes iht. NS 3420-F, Tillegg B: Type masse Fast Anbrakt Tunnelstein 1 1,5 Øvrig sprengstein 1 1,4 Løsmasser 1 1,1 2.5 DEL L - BETONGARBEIDER 2.5.1 Generelt NS-EN 13670:2009+NA:2010 gjelder for Utførelse av betongkonstruksjoner. c) Utførelse I god tid før betongarbeidene settes i gang skal entreprenøren utarbeide en arbeidsbeskrivelse for de forskjellige anleggsdelene som dokumenterer at det blir gjennomført en tilstrekkelig kvalitetssikring i henhold til spesifisert utførelsesklasse for vedkommende betongarbeid. 2011-08-18 Side 13 av 25

2.5.2 LB Forskaling a) Omfang og prisgrunnlag Gjelder all forskaling. c) Utførelse Alle bolter og forskalingsstag skal kappes minimum 50 mm innenfor betongoverflaten. For konstruksjoner med ensidig vanntrykk og for vanntett betong skal det benyttes forskalingsstag med vannstopper eller bolter med påsveiset tetningskrave med diameter på min. 50 mm. Ved gjenstøping av staghull skal hele hullet fylles med mørtel. Boltetype skal forelegges byggherren for godkjennelse på forhånd. Vertikale støpeskjøter skal forskales. Det tillates ikke benyttet strekkmetallplater ved forskaling av støpeskjøter. Ved horisontale støpeskjøter avsluttes støpingen mot en list som er lagt inntil forskalingen, og som fjernes før støpingen fortsetter. Alle utvendige hjørner skal avfases med trekantlist (25 x 25 mm). Støpeskjøter er bare vist på forespørselstegninger i den grad dette er nødvendig for å illustrere utstøpingsprosessen. Endelig plassering, antall og utforming av støpeskjøter vil bli vist på arbeidstegninger. Støpeskjøter utover dette skal godkjennes av byggherren. For alle konstruksjoner av betydning, gjelder at riving av forskaling først igangsettes etter godkjennelse av byggherren. Byggherren kan forlange at forskalingen blir stående i inntil 5 døgn av hensyn til uttørring og temperatur. Dersom det opptrer svikt eller brudd i forskalingen, kan byggherren uten omkostninger forlange utbedring foretatt, ikke bare av direkte skade på konstruksjonen, men også av utseendemessige mangler på denne som følge av svikten. x) Mengderegler Overforskaling regnes ikke for helninger mindre enn 20 grader. Forskaling regnes i alminnelighet som netto teoretiske mengder på grunnlag av tegninger og detaljprofiler. Ved støp mot pigget/sprengt berg regnes for alle flater full pris inntil en linje 250 mm utenfor teoretisk sprengningslinje. Forskaling utenfor denne linje betales med 80 % av enhetsprisene dersom annet ikke er spesifisert. For forskaling som medgår som følge av feilsprengning eller uforsiktig sprengning, betales intet. 2.5.3 LC Armering a) Omfang og prisgrunnlag Ved utarbeiding av armeringstegninger må entreprenøren være forberedt på at en del jern ikke kan målsettes i bøyeliste. Spesielt gjelder dette jern mot terreng og mot støpeskjøter der entreprenøren kan medvirke til plasseringen samt også jern mot utsparinger og eksisterende konstruksjoner. Entreprenøren må derfor tilpasse en vesentlig del armering på stedet. Entreprenøren skal etablere kapp- og bøyefasiliteter. Prisene inkluderer tilpassing på stedet. b) Materialer Materialkvalitet B500NC skal benyttes. Det kan bli brukt dimensjoner ø12-ø25 mm for vanlig armering og ø8-ø20 mm for bøyler. 2011-08-18 Side 14 av 25

c) Utførelse Det skal ikke plasseres monteringsstenger mellom forskalingen og den armeringen som er vist på tegningene. For alle konstruksjoner som slutter til naturlige flater, utsprengte fjellflater, hogde flater eller til eksisterende konstruksjoner må det regnes med at armeringen i stor utstrekning må tilpasses etter entreprenørens egen måltaking på stedet. Armeringen skal godkjennes av byggherren før støpearbeidene påbegynnes. x) Mengderegler De angitte armeringsmengder er anslått. Armeringsmengdene kan ikke benyttes for entreprenørens bestilling. 2.5.4 LG Plasstøpt betong a) Omfang og prisgrunnlag Ytelsen omfatter prøveblanding og verifikasjon av spesifiserte kvalitetskrav. All betong skal holdes kontinuerlig våt inntil herdemembran er påført. Eventuelle herdetiltak utover dette defineres som spesielle herdetiltak. b) Materialer Tilslaget skal undersøkes for mulig alkaliereaktivitet og resultatene fremlegges for byggherren før betongarbeidene starter. Betong skal kun leveres fra ferdigbetongfabrikk godkjent i klasse A1 av Kontrollrådet for betongprodukter. Det skal normalt brukes Norcem Standardsement eller tilsvarende (CEM I 42,5 R). Norcem Industrisement (CEM I 42,5 RR) eller andre sementtyper skal kun brukes etter avtale med byggherren. Spesifiserte krav skal verifiseres ved prøveblanding eller fremlegging av dokumentasjon ved levering fra blandeverk før betongarbeidene starter. Vanntettheten anses å være tilfredsstillende dersom: eller Permeabilitetskoeffisienten målt på utborede prøver ikke overstiger 10-11 m/s, bestemt som middelverdi av prøveresultat for to prøvelegemer med tykkelse 50 mm Vanninntrengningen målt på utborede prøver ikke overstiger 25 mm for noe prøvelegeme av en serie på minst tre. Prøvingen utføres med 3 og 5 og 7 bar ensidig vanntrykk over en periode på tre døgn med ett døgn ved hvert trykknivå. c) Utførelse Byggherren skal varsles i god tid før støpearbeider igangsettes. Det tillates ikke at betongen transporteres sideveis ved at den bringes til å flyte over lengre strekninger ved vibrering. Ifyllingsstedene for betong skal ikke ha større avstand enn 2-3 m. Støpingen skal utføres på en slik måte at det ikke blir spill og tilsøling av forskaling og armering. Eventuelt spill skal straks fjernes fra forskaling og armering. Støping fra større høyde enn 2,0 m skal utføres som rørstøp. Når kontinuerlig støp uten fuger er forlangt, skal entreprenøren holde tilstrekkelig reserveutstyr til å kunne holde støpingen i gang selv med eventuelle maskinskader eller strømstans. Ved innstøping av ståldeler kan det bli stilt spesielle krav til maksimal stigehastighet (0,3-0,5 m/time). 2011-08-18 Side 15 av 25

For horisontale støpeskjøter i damkonstruksjoner så skal flaten ha kontinuerlige ujevnheter med minst 3 mm dype. Før videre støp skal overflaten av gammel betong rengjøres med høytrykkspyling eller sandblåsing. I støpeskjøter som vil bli permanent utsatt for vanntrykk skal det legges vanntetning i form av svellebånd eller waterstop. Betongen skal holdes fuktig inntil herdemembran påføres. Vinterstøping: Ved utstøping ved lave temperaturer skal ikke betongen ha en temperatur under 13 ºC. Produksjon og tiltransport av betongen må planlegges slik at dette overholdes. Entreprenøren må rigge isolerte telt med oppvarming slik at fjellfundament/kontaktflater og bygningsmaterialer holder en akseptabel temperatur og at de er frie for snø og is ved støp. Det skal holdes en lufttemperatur ved betongoverflaten på minst 5 ºC i minst 7 døgn etter støp. I øvrig henvises det til Byggforskserien, detaljblad 520.038 Vinterstøping av betong. e) Prøving, kontroll Byggherren kan foreta stikkprøvekontroll. Entreprenøren skal holde nødvendig utstyr for kontrollen og ellers legge forholdene tilrette slik at den kan utføres raskt og effektivt. Denne kontrollen kommer i tillegg til entreprenørens egen kontroll, og fritar ikke entreprenøren for noe av kontrollansvaret i henhold til gjeldende normer. De impliserte skal ha adgang til hverandres prøveresultater. x) Mengderegler Betongen regnes i alminnelighet som netto teoretiske mengder på grunnlag av tegninger og detaljprofiler. Hvor detaljprofilering ikke er praktisk gjennomførlig, beregnes betongmengdene på grunnlag av kjøresedler hvis dette på forhånd er skriftlig avtalt meg byggherren. Ved støp mot sprengt eller pigget fjell regnes for alle flater full pris inntil en linje 250 mm utenfor teoretisk sprengningslinje. Betongmasse utenfor denne linje betales med 80 % av enhetsprisene dersom annet ikke er spesifisert. For betong som medgår som følge av feilsprengning eller uforsiktig sprengning, betales intet. Spesiell behandling av horisontale støpeskjøter i damkonstruksjoner skal være inkludert i enhetsprisen for betong. 2011-08-18 Side 16 av 25

3 Kontrollplan og sjekklister 3.1 FORMÅL Kontrollplaner skal sikre at en ved utbyggingen følger NVEs "Retningslinje for planlegging og bygging" kapittel 3 og kapittel 6 i "Forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg (damsikkerhetsforskriften)". Overløpskonstruksjonen er plassert i bruddkonsekvensklasse 1. Selv om overløpskonstruksjonen ikke anses som en damkonstruksjon vil byggherren, av kvalitetsmessige årsaker, forholde seg til nevnte forskrifter. Byggherren er ansvarlig for oversendelse av kontrollplaner til NVE. Entreprenøren skal forholde seg til kontrollplanen som utarbeides av byggherren. Kontroll omfatter krav i henhold til teknisk plan og landskaps- og miljøplan. Kontrollen skal gjennomføres i henhold til kontrollplanene og skal dokumenteres ved hjelp av sjekklister, foto etc. slik kontrollplanen viser. Sjekklistene skal som minimum omfatte de kontrollpunkter som fremgår av kontrollplanen. Sjekklister for utførelse av grave-, betong-, trearbeid etc. forutsettes utarbeidet av entreprenøren. Entreprenøren skal generelt utføre og dokumentere egenkontroll av arbeidet. Kontrollfunksjon i henhold til damsikkerhetsforskriften vil bli ivaretatt av byggherren. Byggherren skal utarbeide en sluttrapport fra byggingen som sendes NVE. Rapporten skal inneholde: 1. Hovedtegninger som viser virkelig utførelse. 2. Oppsummering av utført kontrollarbeid. 3. Kontrollørens vurdering av oppnådd kvalitet. Entreprenøren skal gjennomføre kontroll slik den fremgår av kontrakten og entreprenørens kvalitetsplan. Testing av materialer etc. skal skje i henhold til NS3420 eller andre relevante fagstandarder. For betongarbeidene skal all testing og kontroll gjennomføres etter normal kontroll som angitt på arbeidstegningene. Byggeleder/kontrollør skal påse at entreprenøren følger de rutiner slik det fremgår av entreprenørens kvalitetsplan og utfører all kontroll slik det fremgår av kontrollplanen. Byggeleder skal ved inspeksjon av pågående arbeider ved en visuell bedømmelse sikre at de materialer som benyttes og de arbeidene som utføres, prøving og testing, er i overensstemmelse med spesifikasjoner og tegninger. Byggeleder vurderer behov for å gjennomføre prøving og kontroll av materialer uavhengig av entreprenørens kontroll. Det forutsettes jevnlig kontakt mellom anlegget og prosjekteringsleder hos Rådg. ing. byggeteknikk, slik at eventuelle spørsmål som kan ha betydning for konstruksjonens kvalitet kan avklares så snart de skulle oppstå. Byggeleder skal ikke foreta eller akseptere avvik av betydning fra spesifikasjoner og tegninger uten på forhånd å konferere med RIB. Byggeleder skal motta 2011-08-18 Side 17 av 25

skriftlig aksept fra RIB før avviket kan aksepteres. Skriftlig aksept kan for eksempel være i form av revidert tegning. Nedenfor er det vist eksempel på sjekklister for arbeidene ved Avdalsoverføringen. 2011-08-18 Side 18 av 25

3.2 KONTROLLPLAN OG SJEKKLISTER 3.2.1 Kontroll iht. landskaps- og miljøplan Nr Aktivitet Myndighet Kravspesifikasjon Hyppighet av kontroll Dokumentasjon Ansvar for oppfølging 1. Landskap og miljø 1.1 Miljøansvarlig Det skal avklares hvem som er miljøansvarlig hos byggherre og entreprenør. Godkjent plan 1.2 Avfallshåndtering Kommune, Fylkesmann Godkjent plan Ved oppstart og byggemøter Referat fra møte Prosjektleder/ Byggeleder 1.3 Beredskapsplan mot forurensning Kommune, Fylkesmann Godkjent plan Ved oppstart og byggemøter Referat fra møte Prosjektleder/ Byggeleder 1.4 Gjennomgang av arealbruksplan Fylkesmann Godkjent plan Ved oppstartsmøte og byggemøte Referat fra møte Prosjektleder/ Byggeleder 1.5 Eiendomsgrenser og merking av anleggsområdet Fylkesmann Godkjent plan Fortløpende Sjekkliste Prosjektleder/ Byggeleder 1.6 Avvik fra godkjent plan NVE Godkjent plan Fortløpende Sjekkliste Prosjektleder/ Byggeleder 1.7 Trafikksikkerhetstiltak Kommune Godkjent plan Fortløpende Sjekkliste Prosjektleder/ Byggeleder 1.8 Sjekkliste for ytre miljø Fylkesmann Sjekkliste Oppstartsmøte og byggemøte Byggemøteref. og utfylt sjekkliste Prosjektleder/ Byggeleder 2011-08-18 Side 19 av 25

Nr Aktivitet Myndighet Kravspesifikasjon Hyppighet av kontroll Dokumentasjon Ansvar for oppfølging 1.9 Behandling av gravemasser Fylkesmann Godkjent plan Før oppstart av gravearbeider Sjekkliste Prosjektleder/ Byggeleder 1.10 Sikring/merking av terreng som ikke skal berøres Fylkesmann Godkjent plan Før oppstart av gravearbeider Prosjektleder/ Byggeleder 1.11 ROS- analyse NVE Kommune Godkjent plan Prosjektleder/ Byggeleder 1.12 Befaring med NVE og fylkesmann før endelig arrondering Fylkesmann Godkjent plan Referat fra befaring Miljøansvarlig 1.13 Sluttrapport for miljø og landskap Fylkesmann Godkjent plan Rapport Miljøansvarlig 5 Arrondering og sluttføring 5.1 Arrondering og opprydding Fylkesmann Entreprenør Før overtakelse Sjekkliste/foto Tilbakelegging av vekstdekke og andre kompletterende terrengarbeider Byggeleder NVE Sluttrapport til NVE 5.2 Sluttrapport NVE Fylkesmann Utbygger Senest 6 mnd. etter igangkjøring Sluttrapport Kommune 2011-08-18 Side 20 av 25

3.2.2 Forslag til sjekkliste ytre miljø Prosjektnavn: Østensjøvannet Sted: Oslo kommune Ledet av: Deltakere: Rapport nr: MILJØTEMA Med anm. MILJØTEMA 1. Miljøoppfølging 6. Forurensning 6.1 Kartotek for produktdatablad for 1.1 Forhold til grunneiere o.a. kjemikaler 1.2 Ryddighet på byggeplass 6.2 Lager for olje/drivstoff 1.3 Arealbruk er kjent av involverte 6.3 Påfylling av drivstoff 1.4 Rutiner for avviksbehandling 6.4 Absorberende materiale 6.5 Maskiner/utstyr 2. Terrenginngrep 6.6 Bereskapsplan, forurensning 2.1 Provisoriske anleggsveier 6.7 Utslipp fra brakkerigg 2.2 Anleggsområder 6.8 Avrenning til resipient 2.3 Rigg og riggplasser 2.4 Arealbruk (jfr. godkjent plan) 7. Avfallsbehandling 2.5 Erosjon 7.1 Plan for avfallshåndtering 2.6 Spregning/steinsprut 7.2 Levering til godkjent mottak 2.7 Lagring av masse 7.3 Spesialavfall 2.8 Opprydding/arrondering 7.4 Kildesortering 2.9 Håndtering av vekstlag 7.5 Brenning/nedgraving avfall 7.6 Restbetong 3. Landbruk 7.7 Rengjøring av betongbil 3.1 Beitedyr 7.8 Tiltak mot søppel (plast, papp) Med anm. 4. Fauna 8. Støy, transport, sikkerhet 4.1 Generelt hensyn til fisk og vilt 8.1 Trafikksikkerhetstiltak 8.2 Tiltak mot støy 5. Kulturminner 8.3 Tiltak mot støv 5.1 Melding om uregistrerte kulturminner AVVIK: Avvik meldes snarest til byggeleder som rapporterer avviket videre til NVE, kommune og fylkeskommune. 2011-08-18 Side 21 av 25

3.3 KONTROLLPLAN FOR BETONGARBEIDER I VANNVEG 3.3.1 Betongarbeider Betongarbeider utføres i henhold til NS 3420. Hvor betongen fundamenteres mot fjell skal omfang av rensk fastsettes av byggeleder. Ved eventuelle dårlige parter skal det konfereres med RIB om ekstra tiltak er nødvendige. Før arbeidet med forskaling og armering starter på den enkelte seksjonen skal preparering, rensk og rengjøring av fjellfundament, betongoverflater etc. godkjennes av byggeleder. Kontroll av betongarbeider dokumenteres på vedlagte skjema. Følgende kontroll skal utføres før arbeider med boring og gysing av bolter starter: 1. Kontroll av preparering og rensk av fjellfundamentet 2. Kontroll av spyling av hull før gysing av bolter og montering av dybler. Følgende kontroller skal utføres før arbeider med forskaling og armering starter: 1. Kontroll av rensket og høytrykkspylt fjellfundamentet 2. Kontroll av preparering og rengjøring av betongoverflater 3. Kontroll av dybler og gyste bolter Følgende kontroller skal utføres før støpearbeider foretas: 1. Kontroll av dokumentert betongkvalitet og vanntetthet (i god tid før støpearbeid starter) 2. Kontroll av form mot tegning, innstøpningsgods etc. 3. Kontroll av alle høytrykkspylte kontaktflater 4. Kontroll av armering Følgende kontroller skal utføres under støpearbeidet: 1. Kontroll av støpehastighet 2. Kontroll av at utstøping og vibrering skjer slik at utstøpt betongen blir homogen uten separasjon samtidig med at betongen blir tilstrekkelig vibrert. 3. Kontroll av at utstøping skjer uten "overbruk" av vibrator for å unngå for stor reduksjon av luftporevolum. 4. Kontroll av at "kaldskjøter" ikke oppstår. For å hindre dette skal allerede støpt betong revibreres tilstrekkelig sammen med "ny" betong 5. Kontroll av at horisontale støpeskjøter avsluttes horisontalt 6. Kontroll av at overflatebehandling skjer som angitt på tegninger Følgende kontroller skal utføres etter støpearbeidet: 1. Kontroll av at herdetiltak igangsettes umiddelbart etter størkning av betongen 2. Kontroll av at betongen har oppnådd tilstrekkelig fasthet før forskaling rives 3. Kontroll av at angitte herdetiltak gjennomføres Øvrige arbeider For øvrige arbeider skal byggeleder påse at entreprenøren følger de normer, standarder og spesifikasjoner som gjelder for de enkelte arbeider. For tre- og stålkonstruksjoner skal det legges spesiell vekt på råte og korrosjonsbeskyttelse. 2011-08-18 Side 22 av 25

Fotografering Som en ekstra dokumentasjon av utførelsen skal arbeidene systematisk avfotograferes. Det skal legges særskilt vekt på fotografering av partier som i ettertid ikke lar seg dokumentere ved inspeksjon. Det bør av bildene fremgå preparering og rensk av fjell som det støpes mot, fjellbolter, rørarrangement, støpeskjøter etc. 3.3.2 Eksempel på kontrollskjema for betongarbeider Anleggssted: Østensjøvannet overløpsterskel Arbeid: BETONGARBEIDER Kontrollør: Kontrollrapport (Spesielle forhold på eget ark) Dato: Vær: Temp: Arbeidssted: Type arbeid Resultat og kommentarer Dato Sign. Rengjøring av tilstøtende flater Forankringsbolter. Borede hull, diameter, rengjøring av hull Forskaling inkludert støpeskjøter, fuger og utsparinger Innstøpingsgods Armering. Kvalitet, dimensjon, plassering og overdekning Blandingsforhold og tilsetningsstoffer Beskrivelse av støpeforløpet Herdetiltak Spesielle tiltak Merknader (føres om nødvendig på eget ark): 2011-08-18 Side 23 av 25

3.4 SJEKKLISTER FOR MASKINUTSTYR Entreprenøren skal bruke sjekklister for å verifisere at arbeidet er utført i henhold til spesifikasjoner (NS 3420), installasjonsanvisninger fra leverandør, tegninger og byggdetaljblad. 3.5 ØVRIGE SJEKKLISTER Øvrige sjekklister for: Mottakskontroll Lokaltransport Vasking av utstyr før det tas ut av anleggsområde forutsettes utarbeidet av entreprenør. 2011-08-18 Side 24 av 25

4 Bilag Bilag 1 Maskininstallasjoner Tekniske spesifikasjoner 2011-08-18 Side 25 av 25