KOMPLEKS 9900165 St. Olavs Hospital Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Totalt antall bygg: 34 Sør-Trøndelag 1601/Trondheim Sykehus Sykehus Verneklasse 1, fredning Bygningsoversikt, omfang vern Byggnr Byggnavn Oppført Verneklasse Omfang GAB nr Gnr/Bnr 9902853 Administrasjonsbygget - gamle hovedbygg - bygg 16 1897-2002 Verneklasse 1, fredning Eksteriør 182242896 404/333 9901644 Olav Kyrresgt. 17 - bygg 15 1930 Verneklasse 1, fredning Eksteriør 182242861 404/333 9901633 Olav Kyrresgt. 17 - bygg 4 1927 Verneklasse 1, fredning Eksteriør 182242357 404/333 Verneverdi - kultur, område Formål: Begrunnelse: Formålet er å bevare de tre gjenværende eldre bygningene på St. Olavs hospital som eksempler på sykehusarkitektur fra 1890-tallet og frem til 1930. Vernet skal sikre den gamle hovedbygningen fra 1902; Røde kors-bygningen fra 1927, kantinebygningen fra 1930, og tilhørende uteområde. Det gjenværende eldre bygningsmiljøet på St. Olavs hospital har helse- og arkitekturhistorisk verdifulle eksempler som viser utviklingen av sykehustenkning og arkitektur fra 1800-tallet og frem til funksjonalismens inntog. Bygningene representerer både det offentlige engasjementet i helsesektoren, og de private initiativene. De har dessuten hatt et vidt funksjonsspekter med store pasientsaler og mindre pasientrom, ulike typer operasjonslokaler, administrasjons- og økonomifunksjoner. Bygningene er tegnet av kjente arkitekter; er oppført med svært høy håndverksmessig kvalitet og har betydelige miljøskapende verdier. Omfang: Vernet omfatter den gamle hovedbygningen fra 1902; Røde Kors-bygningen fra 1927 og kantinebygningen fra 1930. Anbefalt verneområde er angitt på kart. Kulturmiljø Bakgrunn Trondheims moderne sykehushistorie kan tidfestes til 1804 og byggingen av Det borgerlige sykehus på Kalvskinnet. Dette fungerte som kommunens og Sør-Trøndelag amts hovedsykehus frem til anlegget på Øya ble tatt i bruk i 1902. Planen for det nye sykehuset forelå i 1896, med Karl Norum som arkitekt. Sykehuset ble reist som en kombinasjon av to planleggingsprinsipp: korridor- og paviljongsykehuset. 1902-sykehuset bestod av flere ulike pasientbygg i mur og en rekke økonomibygg og boliger i tre, inkludert en opparbeidet park. Det ble fortløpende tilføyd bygninger, bl.a ble det i 1913 oppført en tuberkulosepaviljong og i 1930 en kjøkken-/kantinebygning. En delvis uavhengig klinikk for Røde kors som ble oppført i 1927 ), er nå en integrert del av St. Olav. Fellestrekket for førkrigsbygningen, oppført fra til fire-fem etasjer, var skifertakene og de røde mursteinsfasadene med pølsefuger og pussdekor. Det har til nylig også eksistert noen personalboliger i tre. I 1950 ble Sentralsykehuset i Trondheim etablert, og i 1960 stod arkitekt Karl Grevstads nye sentralbygg i seks etasjer ferdig påbygd til høyblokk ca 10 år senere. Arkitektfirmaet Heggenhougen utarbeidet i 1971 en generalplan for sykehuset som grunnlag for en etappevis videre utbygging og i området mellom høyblokka og elva ble det oppført en rekke lamellbygg i 5-7 etasjer i denne perioden. På 1990-tallet ble det utlyst en konkurranse om sykehusets videre utvikling som ble vunnet av FRISK arkitekter og Niels Torp. I 1997 sluttet Stortinget opp om å bygge et universitetssykehus med seks separate senterenheter på den samme, noe utvidede, tomta. Ulike arkitektfirmaer fikk i oppdrag å utarbeide planene for hvert av sentrene. Ifølge reguleringsplanen (2004), tillates samtlige eldre bygninger revet, med unntak for administrasjonsbygningen som er regulert til bevaring. Vernestatus for kjøkkenbygning og Røde Kors-bygningen må avklares endelig gjennom landsverneplanen. Nye St. Olav er planlagt å stå ferdig i 2013. Dagens situasjon Gjenværende eldre bygninger (2007) er den gamle hovedbygningen, kantinebygningen og Røde kors-bygningen. Bygningene utgjør historiefortellende elementer fra det opprinnelige anlegg i en ny sammensatt kontekst. Side 1
KOMPLEKS 9900165 St. Olavs Hospital Eiendomshistorikk 1887: Planleggingsprosessen begynte. 1893: Tilfredshet gård på Øya innkjøpt som tomt for et nytt sykehus. 1896: Planene for et nytt sykehus på Øya forelå. 1897: Byggingen begynte. 1902: Sykehuset innviet. 1909: Difteripaviljongen ferdig. 1913: Tuberkulosepaviljong ferdig, året etter to liggehaller. 1927: Røde kors-klinikken ferdigbygd. 1930: Kjøkkenbygning og vaskeribygning ferdig. 1949: Sengeheisene på hovedbygningen ferdig. Karl Grevstad presenterte plan for nytt sykehus. 1960: Sentralbyggets første etappe ferdig (seks etasjer). 1970: Sentralsykehusets fødeavdeling innviet. 1971: Generalplan 71 ble presentert. 1972: Sentralbygg påbygd med fem etasjer. 1975: Barneavdelingen ferdig. 1990-tallet: Beslutning om utbygging av nytt Universitetssykehus, arkiktektkonkurranse. 2002: Regionsykehuset i Trondheim - RiT - skiftet i forbindelse med sykehusreformen navn til St Olavs Hospital. Verneverdige bygg Byggnr: 9901633 GAB nr: 182242357 Navn: Olav Kyrresgt. 17 bygg 4 Byggeår: Byggnr: 9901644 GAB nr: 182242861 Navn: Olav Kyrresgt. 17 bygg 15 Byggeår: Byggnr: 9902853 GAB nr: 182242896 Navn: Administrasjonsbygget gamle hovedbygg - bygg 16 Byggeår: 1 Gamle hovedbygg sett fra sør. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Flyfoto av Øya sett fra sørvest. Foto: K. Aune/Widerøe, 1960. Side 2
KOMPLEKS 9900165 St. Olavs Hospital Detalj fra kjøkkenbygningen. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Detalj av gamle hovedbygget. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Kjøkkenbygningen med gamle hovedbygg bak. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Inngangspartiet til Rødekors-bygget. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Situasjonsplan 1931. Rødekors-bygningen. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Side 3
BYGNING 9902853 Administrasjonsbygget - gamle hovedbygg - bygg 16 Bygnings- og eiendomsdata Ansvarssted/etat: GAB nr: 182242896 Gnr/bnr: 404/333 Oppført: 1897-2002 Byggherre: Arkitekt: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Bygningsart: Regulering: Vernestatus: HM St Olavs Hospital HF Kommune og fylke Karl Norum Helse/pleie Helse/pleie Sykehus Sammendrag bygningsbeskrivelse Regulert: Reguleringsplanens navn: R 0197m Regulert til Spesialområde for bevaring etter Plan- og bygningsloven 25.6 Hovedbygningen ligger på en flate ved Nidelven, med lengdeaksen i øst-vestlig retning. Bygningens sidekorridor lå således på nordsiden. Forbildet kan ha vært et sykehus fra 1896 i den svenske byen Gävle tegnet av arkitekten Axel Kumlien. Bygningen er strukturert omkring et sentralparti med fellesfunksjoner (bl.a operasjonssaler) i tre etasjer, flankert av en kvinneside (mot vest) og en manneside (mot øst). Disse er tilnærmet identiske (venstre fløy gikk noe lengre ut), men speilvendte, og består av en rekke huskropper, eller volumer i to etasjer hvorav noen er trukket frem, og to danner fløyer som strekker seg mot nord. Alle volumene har valmtak tekket med skifer, og har også smijernsdekorasjoner. Fasadene er i håndbanket murstein, med noe pussornamentikk ved gurtgesims og gesims. Stilmessig har bygningen både romanske og nyrenessanseelementer, fremst påtakelig i rundbuevinduene, men den arkitektoniske effekten gis i høy grad av spillet mellom volumene og den positive materialvirkningen. Til tross for flere ombygginger har bygningen bevart hovedstrukturen i eksteriøret og også hovedtrekkene i planløsningen. Sammendrag bygningshistorie Bygningen ferdig i 1902, tegnet av akitekt Karl Norum. Medisinsk avdeling lå i 1. etasje, kirurgisk i 2. I 3. etasje var det to rom for pasienter som skulle isoleres. Bygningen har vært til og ombygd flere ganger: bygging av luftebalkonger mot syd 1921; ved arkitekt Aug. Albertsen. Samme arkitekt bygger også heistilbygg mot nord på 1930-talet. Istandsetting av en celle-avdeling i kjelleren i vestfløyen 1937; og innredning av loft, inkludert isetting av takvinduer ca 1980. I 1948 ble bygningen bygd til ved at en romrekke ble lagd på nordsiden av korridoren (Grimsgaard & Grevstad, Arkitekter MNAL ). Siste ombygging skjedde i 2007. Da ble også hovedparten av originalvinduene skiftet ut. Vern Formål: Begrunnelse: Omfang: Vernekategori: Formålet med fredningen er å bevare den gamle hovedbygningen som eksempel på sykehusbygning fra tiden omkring år 1900. Vernet skal sikre bygningens opprinnelige arkitektur og sammenheng med gjenværende eldre deler av anlegget, Både materialbruk og opprinnelig detaljering skal opprettholdes. Den gamle hovedbygningen er en av de best bevarte og helsehistorisk viktigste sykehusbygningene i sitt slag fra tiden omkring år 1900, og vurderes også å være av høy arkitektonisk kvalitet. Vernet omfatter bygningens eksteriør. Verneklasse 1, fredning Originalvindu gamle hovedbygg. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Del av sørfasaden. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Side 1
BYGNING 9902853 Administrasjonsbygget - gamle hovedbygg - bygg 16 Parti fra nordfasaden. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Nordsiden av bygningen. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Hovedbygningen sett mot sør, ca. 1929. Foto: Fra Svein Carstens. Fra bakgården. Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Inngangsparti. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Originalvindu. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Side 2
BYGNING 9902853 Administrasjonsbygget - gamle hovedbygg - bygg 16 Et av trappehusene. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Snittegning gamle hovedbygg. Fasadeoppriss østre del. Grunnplan 1924. Side 3
BYGNING 9901644 Olav Kyrresgt. 17 - bygg 15 Bygnings- og eiendomsdata Ansvarssted/etat: GAB nr: 182242861 Gnr/bnr: 404/333 Oppført: - 1930 Byggherre: HM St Olavs Hospital HF Kommune og fylke Arkitekt: August Albertsen (?) Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Bygningsart: Regulering: Vernestatus: Helse/pleie Helse/pleie Serveringssted Sammendrag bygningsbeskrivelse Regulert: Reguleringsplanens navn: R 0197m Kjøkkenbygningen stod ferdig 1930. Den erstattet da en mindre økonomibygning på samme sted - rett foran den store inngangen til hovedbygningen. Konstruksjonen er jernbetong i indre vegger og etasjeskillere, og mur (eller en kombinasjon av mur og betong) i de ytre veggene. Etasjehøyden er gradvis lavere oppover i de tre etasjene, noe som speiler seg i vinduene som har 5, 4 og 3 ruter i høyden. Loftet var ikke en bruksetasje. Derimot har kjelleren full takhøyde og var opprinnelig benyttet til grovkjøkkenfunksjoner. Stilen er utpreget nyklassisistisk, og murarbeidet holder svært høy kvalitet. Vinduene sitter helt ute i vegglivet, og har murte sluttsykker over åpningen. BYgningen har et slakt valmtak tekket med skifer. Eksteriøret og deler av interiøret har høy autentisitet. Romplanen er delvis i behold. Vinduene i 3. etasje er skiftet ut, og likeledes i de deler av 1. etasje som støter mot senere tilbygg. Et tilbygg i én etasje mot nord er utført i samme stil som den eldre bygningen, men 1. etasjes gulv ligger ca én meter høyere. Sammendrag bygningshistorie Kjøkkenbygningen stod ferdig 1930, men fikk et enetasjes tilbygg mot nord i 1954. Vern Formål: Begrunnelse: Omfang: Vernekategori: Formålet med fredningen er å bevare den gamle kjøkkenbygningen. Vernet skal sikre bygningens opprinnelige arkitektur og sammenheng med administrasjonsbygningen. Både materialbruk og opprinnelig detaljering skal opprettholdes. Den gamle kjøkkenbygningen er helsehistorisk verdifull som eksempel på en av de mange økonomibygningene som fantes på sykehus før krigen, men også som del av det omsorgsfullt utformede miljøet ved administrashjonsbygningen. Bygningen er av høy arkitektonisk kvalitet og eksteriøret har høy autentisitet. Vernet omfatter bygningens eksteriør. Verneklasse 1, fredning Fasadedetalj. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Vestfasaden med balkong. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Side 1
BYGNING 9901644 Olav Kyrresgt. 17 - bygg 15 Eksempel på vindusløsning. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Sydvendt inngangasparti. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Bygget sett fra øst. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Fine detaljer ved inngangspartiet. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Snittegning bygg 15. Fra oppføringen i 1929. Foto: RiT/St. Olavs hospital. Side 2
BYGNING 9901644 Olav Kyrresgt. 17 - bygg 15 Plantegning 2. etasje. Historisk bilde fra hovedkjøkkenet. Foto: RiT/St. Olavs hospital. Plantegning 1. etasje. Spisesal og korridor i 2. etasje. Foto: RiT/St. Olavs hospital. Side 3
BYGNING 9901633 Olav Kyrresgt. 17 - bygg 4 Bygnings- og eiendomsdata Ansvarssted/etat: GAB nr: 182242357 Gnr/bnr: 404/333 Oppført: - 1927 Byggherre: Arkitekt: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Bygningsart: Regulering: Vernestatus: HM St Olavs Hospital HF Trondhjem Kreds av Norges Røde kors Roar Tønseth Helse/pleie Helse/pleie Sykehus Sammendrag bygningsbeskrivelse Regulert: Navn på reg.plan: R 0197k Den opprinnelige planløsningen består av to fløyer vinkelrett på hverandre med hovedtrapp og heis der fløyene møtes. Fløyene i forlengelsen av Eirik Jarls gt (her kalt hovedfløy) har hovedinngangen, men den andre fløyen er noe lengre. Bygningen har en sokkeletasje pluss tre etasjer, men bare delvis kjeller. Loftet er blitt innredet i senere tid. Bygningen er formessig lik de andre eldre murbygningene på sykehuset gjennom mursteinsfasadene og de valmede takene, men er ellers blitt beskrevet både som nyklassisistisk med preg av nybarokk, og med enkelte funksjonalistiske trekk. Konstruksjonen er betong i vegger og etasjeskiller til kjeller, mens resten av etasjeskillerne skal være en type hulldekke-system. Ytterveggene er en type hulmur, med håndbanket tegl utvendig og puss innvendig. Taket er et åstak på sperrebukker, helvalmet og med svakt svungne takflater mot gesims, i dag tekket med sementstein. Fasaden hadde opprinnelig sprossevinduer, men disse er nå utskiftet med enkeltrams. Operasjonssalene mot øst hadde større vinduspartier, men disse er også utskiftet. Ellers er innganger og loggiaer rikt dekorert, med til dels originale dører. Innvendig er det noen få velbevarte rom, blant annet trappehuset, og deler av gangene. Sammendrag bygningshistorie Røde kors stod ferdig i 1927 som privatklinikk og søsterhjem. Kommunen hadde i 1916 stilt en tomt til rådighet vederlagsfritt og det ble samlet inn betydelige beløp fra både private og kommuner. En nasjonal arkitektkonkurranse ble avholdt i 1919, men uten at vinner ble kåret. Byggekomité nedsatt i 1922 og arkitekt Roar Tønseth bedt om å utarbeide planer. Byggearbeidene igangsatt1924. Fortløpende ominnredninger i perioden 1936-49. Fra 1957 var det ikke lenger søsterbolig i bygget. Ny fløy oppført mot nord i 1977. I 1988 ombygging av loft til kontorer.i senere tid har avdelingen vært benyttet til kvinneklinikk og gynekologisk poliklinikk, og øyeavdeling. Vern Formål: Begrunnelse: Omfang: Vernekategori: Formålet med fredningen er å bevare den gamle Røde kors-klinikken som eksempel på privatklinikk og som del av det eldre miljøet ved sykehuset. Vernet skal sikre bygningens opprinnelige arkitektur, materialbruk og detaljering. Røde kors-klinikken er helsehistorisk svært verdifull som eksempel på en av landets mange organisasjonsdrevne sykehus. Bygningen er arkitekturhistorisk interessant som overgangsfenomen mellom stilene etter første verdenskrig og funksjonalismen. BYgningen er et vesentlig historiefortellende element i denne delen av sykehusområdet, og har miljøverdi i sammenheng med de nærliggende jugendvillaene i Eirik jarlsgt. Vernet omfatter bygningens eksteriør. Anbefalt verneområde er markert på kart. Verneklasse 1, fredning Detalj med Røde kors-logo over inngangen mot øst. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Balkonger i nordøstre del av bygget. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Side 1
BYGNING 9901633 Olav Kyrresgt. 17 - bygg 4 Plantegning 1. etasje. Plantegning 4. etasje. Snittegning bygg 04. Hjørnet mot nordøst. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Fra bakgården. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Opphavsrett: Fasade mot smuget i sør. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Side 2
BYGNING 9901633 Olav Kyrresgt. 17 - bygg 4 Hovedfasaden mot øst. Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Trapp fra 1. til 2. etasje. Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Korridor og oppholdsrom. Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Peis i 2. etasje. Foto: Leif Anker, Forsvarsbygg. Side 3