Byggnr Byggnavn Oppført Verneklasse Omfang GAB nr Gnr/Bnr

Transkript

1 KOMPLEKS Fredrikstad sykehus Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Totalt antall bygg: 18 Østfold 106/Fredrikstad Sykehus Sykehus Verneklasse 2, bevaring Bygningsoversikt, omfang vern Byggnr Byggnavn Oppført Verneklasse Omfang GAB nr Gnr/Bnr a SØF/G-blokk I, midtre del 1923 Verneklasse 2, bevaring Eksteriør / b SØF/G-blokk II, sydvestre del Verneklasse 2, bevaring Eksteriør /1494 Verneverdi - kultur, område Formål: Begrunnelse: Formålet med vernet er å bevare bygningene fra det opprinnelige St. Josephs hospital som et kulturminne tilknyttet de katolske menighetene som viktige velferdsaktører. Vernet skal særlig sikre gatefasadenes opprinnelige arkitektur, materialbruk og detaljer. Bygningene til St. Joseph vitner ved sin tilstedeværelse og dekor om de katolske menighetenes innsats i det norske helsevesenet fra slutten av 1800-tallet og frem til 1970-tallet og har derigjennom stor symbolverdi. Som arkitektur og karrébebyggelse har anlegget betydelige estetiske kvaliteter, og knytter seg både til andre katolske virksomheter og til senere sykehusutbygging i nærmiljøet. Omfang: Vernet omfatter eksteriøret på bygningene fra 1923 og Kulturmiljø Bakgrunn: Endringer i lovverket på midten av 1800-tallet gjorde det mulig for katolske menigheter å reetablere seg i Norge. Sykepleie og andre sosiale oppgaver var sentrale deler av kallet til nonnene og et tyvetall hospital ble etablert rundt i landet i perioden fra De katolske sykehusene var en svært viktig velferdsaktør i Norge frem til andre halvdel av 1900-tallet, blant annet var de ofte langt fremme når det gjaldt å ta i bruk tekniske nyvinninger som f.eks. røntgen. St. Joseph-søstrene kom til Fredrikstad i 1887, hvor det siden 1879 hadde eksistert en katolsk menighet (St. Birgitta). Søstrene startet opp et lite sykehus i 1888, dette var da byens første sykehus på vestsiden av elva. I 1898 kjøpte nonnene to eiendommer i Ridehusgaten, i bydelen Cicignon, og det er med utspring i virksomheten der at den videre ekspansjonen i byen skjer, blant annet åpner en katolsk kirke på nabotomten, tegnet av bysbarnet arkitekt Ole Sverre. Etter en rekke utvidelser av den katolske sykehusvirksomheten frem til 1966 etableres til slutt også det nye sentralsykehuset (ark. Ole Øvergaard) i nær tilknytning i I 1971 ble de to sykehusene slått sammen, og i 1987 forlot de siste søstrene Fredrikstad. De hadde da vært en viktig del av helsetilbudet i Østfold i nesten100 år, ikke minst gjelder dette sykehusets fødselsklinikk. Dagens situasjon: De første sykehusbygningene er borte, og den nå eldste gjenværende er arkitekt Victor Nordans murbygning i St. Josephs gate 8 (tidl. Wergelandsgt) fra Kvartalet inneholder videre utvidelser av sykehuset fra 1936 og Hele bygningsmassen er i dag en del av Fredrikstad sykehus. Områdets katolske profil er bevart, og på midten av 1990-tallet ble det oppført en ny katolsk kirke like ved det gamle St. Josephs hospital. Eiendomshistorikk 1879: Katolsk menighet etablert i Fredrikstad. 1887: St. Jopseph-søstrene til byen. 1888: Et lite sykehus blir etablert. 1899: En katolsk kirke ble bygd (ark. Ole Sverre). 1923: Det første av dagens murbygninger oppført (ark. Victor Nordan). 1936: Andre byggetrinn fullført (ark. Per Nordan). 1955: Søsterhjem oppført. 1956: Det nye sentralsykehuset ferdig (ark. Ole Øvergaard). 1966: Siste fløy oppført. 1971: De to sykehusene slått sammen. 1987: De sistre St. Joseph-søstrene forlot Fredrikstad. Side 1

2 KOMPLEKS Fredrikstad sykehus Verneverdige bygg Byggnr: GAB nr: Navn: a SØF/Gblokk I, midtre del Byggeår: 1923 Byggnr: GAB nr: Navn: b SØF/Gblokk II, sydvestre del Byggeår: 1937 Kvartalet sett fra vest. Foto: Chris Nyborg. Side 2

3 BYGNING a SØF/G-blokk I, midtre del Kompleks Fredrikstad sykehus Bygnings- og eiendomsdata Ansvarssted/etat: GAB nr: Gnr/bnr: 300/1494 Oppført: Byggherre: Arkitekt: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Bygningsart: Regulering: Vernestatus: HØ Sykehuset Østfold HF Helse/pleie Helse/pleie Sykehus Ikke registrert: null Sammendrag bygningsbeskrivelse Den eldste gjenværende bygningen er arkitekt Victor Nordans murbygning i St. Josephs gate 8 (tidl. Wergelandsgt) fra Fasadene er holdt i nyklassisistisk stil, med tannsnitt under gesimsen, kvaderstensmarkering på hjørnene og ved det forseggjorte inngangspartiet. Dette har dessuten et tympanonfelt med et kors innfelt og sykehusets navn innhogd i granitt. En rekke med festonger under 3. etasjes vinduer slår fast det klassisistiske preget. Taket er et saltak med to kobbhus på hver side av en markert midtark. Arken rommet opprinnelig et lite kapell for nonnene. Som arkitektur ble bygningen åpenbart satt pris i byen og i flere avisreportasjer prises den som vakker, harmonisk, etc. Selv om vinduene er skiftet ut kan fasaden mot gaten som helhet betegnes som autentisk. Et sykehusteknologisk interessant trekk var operasjonsfløyen på baksiden hvor 2. etasje, ifølge originaltegningene, hadde et avansert overlyssystem. Her har en senere bygd på en etasje, men operasjonssalene er fortsatt lesbare i fasaden. Sammendrag bygningshistorie BYgning oppført Senere tilbygget mot vest og øst. Flere endringer på baksiden, bl.a. ved påygg av en etasje. Innvendig modernisert. Vern Formål: Formålet med vernet er å bevare bygningene fra det opprinnelige St. Josephs hospital som et kulturminne tilknyttet de katolske menighetene som viktige velferdsaktører. Vernet skal særlig sikre gatefasadenes opprinnelige arkitektur, materialbruk og detaljer. Begrunnelse: Bygningene til St. Joseph vitner ved sin tilstedeværelse og dekor om de katolske menighetenes innsats i det norske helsevesenet fra slutten av 1800-tallet og frem til 1970-tallet og har derigjennom stor symbolverdi. Som arkitektur og karrébebyggelse har anlegget betydelige estetiske kvaliteter, og knytter seg både til andre katolske virksomheter og til senere sykehusutbygging i nærmiljøet. Omfang: Vernet omfatter eksteriøret på bygningen fra 1923 og Vernekategori: Verneklasse 2, bevaring Bygningen sett fra sørøst. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Gamle hovedinngang i St. Josephs gate. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Side 1

4 BYGNING a SØF/G-blokk I, midtre del Kompleks Fredrikstad sykehus Historisk bilde av den første fløya. Foto: Fra Riksantikvarens arkiv. Plantegning 1. etasje, G-blokk I og II. Side 2

5 BYGNING b SØF/G-blokk II, sydvestre del Kompleks Fredrikstad sykehus Bygnings- og eiendomsdata Ansvarssted/etat: GAB nr: Gnr/bnr: 300/1494 Oppført: Byggherre: Arkitekt: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Bygningsart: Regulering: Vernestatus: HØ Sykehuset Østfold HF Per Nordan Helse/pleie Helse/pleie Sykehus Ikke registrert: null Sammendrag bygningsbeskrivelse Tilbygg til bygningen fra 1923 mot Ridehusgaten ble oppført i 1936, tegnet av arkitekt Per Nordan. Det er denne delen som i lang tid rommet fødeklinikk. I byggesøknaden ble kvartalet beskrevet som bymæssig regulert, og Per Nordan fulgte stilmessig opp sin fars verk med samme type vinduer, kvader på hjørnene, festonger, etc. Bygningen har også noen funksjonalistiske trekk, som i hovedsak antakelig følger av at bygningen har fire fulle etasjersom, noe som krevde tilnærmet flatt tak. 4. etasje ble benyttet til kapell og har buede vinduer, mens hjørnet opprinnelig bare hadde tre etasjer og ble benyttet til terrasse. Denne er senere bygget inn. Skulpturen av hospitalets skytshelgen, St, Joseph (Jesu pleiefar) ble flyttet fra gavlen på den opprinnelige bygningen til hjørnet på den nye. Ved et siste tilbygg i 1966 ble kvartalet fylt opp mot den katolske kirke, fortsatt i samme stil, men nå ytterligere forenklet. Vern Formål: Begrunnelse: Formålet med vernet er å bevare bygningene fra det opprinnelige St. Josephs hospital som et kulturminne tilknyttet de katolske menighetene som viktige velferdsaktører. Bygningene til St. Joseph vitner ved sin tilstedeværelse og dekor om de katolske menighetenes innsats i det norske helsevesenet fra slutten av 1800-tallet og frem til 1970-tallet og har derigjennom stor symbolverdi. Som arkitektur og karrébebyggelse har anlegget betydelige estetiske kvaliteter, og knytter seg både til andre katolske virksomheter og til senere sykehusutbygging i nærmiljøet. Omfang: Vernet omfatter fasadene på bygningen fra 1923 og Vernekategori: Verneklasse 2, bevaring Vestre del av bygningen. Foto: Sykehuset Østfold. Plantegning 1. etasje, G-blokk I og II. Side 1

6 BYGNING b SØF/G-blokk II, sydvestre del Kompleks Fredrikstad sykehus Snittegning, G-blokk II, sett mot nord. Side 2

7 KOMPLEKS Halden sykehus Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Totalt antall bygg: 9 Østfold 101/Halden Lokalsykehus DPS Verneklasse 1, fredning Bygningsoversikt, omfang vern Byggnr Byggnavn Oppført Verneklasse Omfang GAB nr Gnr/Bnr Halden sykehus 1952 Verneklasse 1, fredning Eksteriør/Interiør/Utomhus /811 Verneverdi - kultur, område Formål: Begrunnelse: Omfang: Kulturmiljø Formålet er å bevare Halden sykehus som et eksempel på de typiske tredelte lokalsykehusene fra de første tiårene etter krigen, men også som et byggverk med store arkitektoniske kvaliteter. Vernet skal sikre anleggets opprinnelige utforming, inkludert sammenhengen med utearealene, materialbruk og detaljering. Halden sykehus er et representativt eksempel på et typisk, såkalt tredelt lokalsykehus fra de første tiårene etter krigen, og har i kraft av sin relativt autentisk tilstand i helhet og detaljer betydelig helse- og arkitekturhistorisk verdi. Komplekset har også betydelige arkitektoniske kvaliteter, og kan vurderes som sykehusarkitekten Ole Øvergaards hovedverk. Vernet omfatter bygningens eksteriør, støttemurer og terrasse utenfor spisesal, og deler av interiøret. Anbefalt verneområde er vist på kart. Bakgrunn Halden sykehus stod ferdig i 1952, som et av de første nye sykehusene etter krigen, og erstattet da det såkalte Ebenezer sykehus på Porsnes, en trebygning fra slutten av 1700-tallet. Planene for et nytt sykehus på samme tomt forelå allerede i 1939, men måtte utsettes og ble først tatt opp igjen i Da bestemte man seg også for ny tomt, høyt og fritt beliggende på Stangeberget, og med utsikt mot Fredriksten festning. Arkitekt var Ole Øvergaard, datidens mest produktive sykehusarkitekt. Halden er et typisk lokalsykehus fra de første tiårene etter krigen, men det fremtrer i dag også som Ole Øvergaards hovedverk. Her er alle de trekkene til stede som preget hans verker både i eksteriør og interiør, men innenfor en funksjonalistisk hovedramme. Spesielt kan nevnes oppdelingen og forskyvingene av hovedkroppene; de djerve betongbaldakinene ved inngangene; de karakteristiske (kinesiskinspirerte?) tegnene i fasadene og de elliptiske trappehusene. I interiørene kan nevnes kapellene, kantinene (i dobbel etasjehøyde) og andre kunstnerisk utformede interiørelementer. Dagens kulturmiljø Halden sykehus fremtrer i dag som det best bevarte av Ole Øvergaards mange sykehus. Her finnes i konsentrat de fleste av de estetisk begrunnete elementer som arkitekten søkte å finne plass til innenfor en ramme av enkelhet og stram økonomistyring. Anlegget er i 2007 under ombygging til DPS, og er midlertidig fredet iht kultrminneloven. Eiendomshistorikk 1934: Formannsskapet nedsatte et utvalg for å utrede spørsmålet om nybygg. 1939: Et ferdig forslag med Ole Øvergaard som arkitekt forelå. 1947: Byggetillatelse ble gitt på ny tomt (Stangeberget), byggearbeidene begynte. 1952: Sykehuset innviet 11. november (ca): Bygging av boliger for leger og pleiere i Kjærlighetsstien. 1964: Sykehuset overtatt av Østfold fylkeskommune. 1982: Sykehjem bygd på nabotomta, legebolig revt. 1988: Halden sykehus foreslått nedlagt. 1993: Tilbygg for legevakt. 2002: Staten overtok sykehuset. 2007: Omfattende ombygginger. Side 1

8 KOMPLEKS Halden sykehus Verneverdige bygg Byggnr: GAB nr: Navn: Halden sykehus Byggeår: 1952 Fra nedsiden ved kapellet. Foto: Ingrid Djupedal, Riksantikvaren. Ole Øvergaards signatur i veggen. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. "Hatten" - et av arkitekt Øvergaards kjennetegn. Foto: Ingrid Djupedal, Riksantikvaren. Fra trappehuset midt i komplekset. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Side 2

9 KOMPLEKS Halden sykehus Flyfoto fra kort etter oppføringen. Tatt fra sørøst. Foto: K. Harstad. Flyfoto av sykehuset sett fra sørvest. Foto: Sykehuset Østfold. Side 3

10 BYGNING Halden sykehus Kompleks Halden sykehus Bygnings- og eiendomsdata Ansvarssted/etat: GAB nr: Gnr/bnr: 66/811 Oppført: Byggherre: Arkitekt: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Bygningsart: HØ Sykehuset Østfold HF Halden kommune Ole Øvergaard Helse/pleie Helse/pleie Sykehus Regulering: Regulert: Reguleringsplan for Stangeløkka datert 7/ Kommuneplanen av 19/ definerer området som "offentlig institusjon". Vernestatus: Sammendrag bygningsbeskrivelse Sykehuset er oppført i ni etasjer, med underetasje og kjeller inn i det sterkt skrånende terrenget. Terrengtilpasningen er følsomt gjennomført ved hjelp av avtrappende deler, både på den høye siden, med økonomifunksjonene i en utskytende fløy, og på den lave siden hvor et enetasjes inngangsparti opprinnelig med radiologiavdeling er plassert. Dessuten er nordfløyen én etasje høyere enn sydfløyen, i overensstemmelse med terrenget på inngangssiden. Oppdelingen av fasadene skjer med små planforskyvninger av volumene og variert fasadebehandling: murstein eller puss i hovedetasjene, og imitert liggende panel (i puss) eller bruddsteinsforblending som overgang til fjellgrunnen. Hovedvolumene er sydfløyen som er pusset og har fire hovedetasjer; denne er forbundet med det likeledes pussete trappehuset med fem hovedetasjer. Hovedtrappa fremtrer i fasaden mot vest som et vindu i nesten bygningens fulle høyde, og utført med glassbyggestein. Innvendig er trappehuset av svært høy estetisk kvalitet, men er i dag delvis endret. På nordsiden av trappehuset er nordfløyen med tre hovedetasjer og fasader i tegl. På inngangssiden er noen utskytende deler, bla den gamle ambulanseinngangen (hvor baldakintaket nå er fjernet) og et ovalt trappehus, av Øvergaard benevnt "silo-trapp". Kortsiden mot nord har en særpreget utskytende 1.etasje, som i dag har mistet noe av uttrykket ved tilbygget av legevakta. Sistnevnte er kledt med en type bølgeblikkplater og "silotrappa" har fasadebehandling som om bølgeblikkplater var blitt brukt til forskaling. Nordfløyen har i nyere tid fått et større takoppbygg (teknisk rom) som nesten gir inntrykk av en egen ekstraetasje. Resepsjon og vestibyle er et énetasjes utbygg, kalt østfløyen, som egentlig består av tre småfløyer opprinnelig gruppert om et lite atrium. Denne er i 2007 overbygd og ombygd innvendig. Inngangen til resepsjonen har fortsatt det djerve baldakintaket i behold, og mange andre av de særtrekk som knyttet seg til Øvergaards formspråk, bl.a de spesielle tegnene som var hans signatur, og de sprosseoppdelte vinduene som ble brukt der hvor det var fellesrom. Vinduene ellers i bygningen var énrams. Takene i østfløyen, som i komplekset ellers, var saltak med meget lav vinkel. I kjelleretasjen er det svært autentiske kapellet med dertil hørende rom. Inngangen til disse funksjonene skjer gjennom en hvelvet port som er innpasset i gråsteinssokkelen, noe som gir utformingen et lett arkaisk preg. Vestfløyen er et tilbygg i tre etasjer med økonomifunksjoner, hvorav bare én helt over bakken. De to sokkeletasjene er forblendet med naturstein, mens toppetasjen har samme fasadebehandling som hovedbygningens under- og kjelleretasje: malt betong som imiterer supanel. Bruken av naturstein som overgang til fjellet er benyttet på flere steder på vestfasaden, bl.a i oppbygde støttemurer, men også i forbindelse med kjelleretasjen på sydfløyen og terrassen utenfor. Denne er med sine svungne former både svært tidstypisk og særpreget for Ole Øvergaards estetikk. Terrassen er tilknyttet en spisesal som med sin autentisitet og svært rikt dekor kan vurderes som et av de interiørmessige høydepunktene i sykehuset. Særlig kan den forseggjorte himlingen, utført etter en konkurranse av maleren Anders R. Andersen, fremheves. Når det gjelder det sykehusteknisk nye ved Halden sykehus fremholdt Øvergaard selv at alle behandlings- og undersøkelsesavdelinger, kontor og administrasjon var samlet i 1. etasje. Sammendrag bygningshistorie Sykehusbygningene stod ferdig i De største endringene i eksteriøret er at komplekset er tilbygd på sydgavlen med et større sykehjem, legevakt mot nord bygget 1993 og at en teknisk etasje er blitt bygd på nordfløyens tak. Bygningens samspill med utearealene synes likevel relativt uendret. Av de så karakteristiske baldakinene er hovedinngangens bevart, mens ambulanseinngangens er revet. Andre dekorative elementer er bevart, selv om de fleste vinduene er utskiftet. Den helt enestående spisesalen med sin kunstneriske utsmykning er godt bevart, og det samme kan sies om kapellet. Ved en større ombygging i 2007 ble atriet overbygget og et særpreget buet vindusparti ble fjernet. I sammenligning med andre sykehus fra perioden kan Halden likevel betegnes som svært autentisk. Vern Formål: Begrunnelse: Omfang: Vernekategori: Formålet er å bevare Halden sykehus som et eksempel på de typiske lokalsykehusene fra de første tiårene etter krigen, men også som et byggverk med store arkitektoniske kvaliteter. Vernet skal sikre anleggets opprinnelige arkitektur, inkludert sammenhengen med utearealene, materialbruk og detaljering. Halden sykehus er et representativt eksempel på de tredelte lokalsykehus fra de første tiårene etter krigen, og har i kraft av sin relativt autentiske tilstand betydelig helsehistorisk verdi. Komplekset har også store estetiske kvaliteter, og kan vurderes som sykehusarkitekten Ole Øvergaards hovedverk. Halden utgjør det best bevarte av tilsvarende anlegg fra denne perioden. Vernet omfatter bygningens eksteriør, de deler av uteområdene som opprinnelig hang organisk sammen med anlegget, og deler av interiøret, bl.a. trappehus, vestibyle/resepsjon, kantine og kapell. Omfang vern er vist på plantegning. Verneklasse 1, fredning Side 1

11 BYGNING Halden sykehus Kompleks Halden sykehus Nordfløyen sett fra vest. Foto: Sykehuset Østfold HF. Nordfløyen sett fra øst. Foto: Sykehuset Østfold HF. Nordenden av bygningen, med legevakten til venstre. Foto: Ingrid Djupedal, Riksantikvaren. Fra resepsjonen før siste ombygging. Foto: Ingrid Djupedal, Riksantikvaren. Fra spisesalen. Foto: Ingrid Djupedal, Riksantikvaren. Kapellet. Foto: Ingrid Djupedal, Riksantikvaren. Side 2

12 BYGNING Halden sykehus Kompleks Halden sykehus Plantegning kjeller. Plantegning 1. etasje. Hovedbygningen med inngangspartiet. Foto: Ingrid Djupedal, Riksantikvaren. Side 3

13 KOMPLEKS Kolstad Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Totalt antall bygg: 6 Østfold 105/Sarpsborg Psykiatrisk pleiehjem DPS Verneklasse 1, fredning Bygningsoversikt, omfang vern Byggnr Byggnavn Oppført Verneklasse Omfang GAB nr Gnr/Bnr DPS, tidl. pasientbolig/hybelbygg 1966 Verneklasse 1, fredning Eksteriør /13 Verneverdi - kultur, område Formål: Begrunnelse: Omfang: Kulturmiljø Formålet med vernet er å bevare bygningen som representativt eksempel på små psykiatriske institusjoner fra etterkrigstiden. Vernet skal sikre bygningens arkitektur, materialbruk og detaljering. Kolstad er et sted med langvarige institusjonstradisjoner: fra fattiggård på 1880-talet til, pleiehjem for sinnssyke og åndssvake på 1920-tallet, til DPS i dag. Anlegget fra midten av 1960-tallet kan sees som arvtakeren til de tidligere virksomhetene og har både tidstypisk og representativ utforming. Bygningen har kulturhistorisk verdi som eksempel på en institusjonstype som har vært vanlig mange steder i landet. Eksteriør, og til dels interiør, er relativt autentisk. Vernet omfatter bygningens eksteriør. Anbefalt verneområde er vist på kart. Kolstad ligger relativt isolert i et landbruksområde i Øvre Tune i Sarpsborg, et område med langvarige tradisjoner for ulike former for institusjonsvirksomhet. Tune fattighjem ble opprettet her på gården Delin, like nedenfor dagens anlegg, i Fattiglemmene kunne da være både barn og eldre. Da det ble opprettet særskilte hjem for disse kategoriene trådte behovet for særskilte institusjoner for sinnssyke som ikke trengte asylpleie i forgrunnen og et slikt pleiehjem ble tatt i bruk i 1923, og Kolstad opphørte å være fattiggård. Den isolerte beliggenheten ble oppfattet som positiv for bruken, og virksomheten skulle mest mulig være selvforsynende. Tilknytningen til et gårdsbruk ble da oppfattet som naturlig. Det var i 1932 iallfall to avdelinger ved hjemmet, én for menn og én for kvinner (med 20 pasienter i hver), og det rommet også celler for "farlige" sinnslidende. I bygdeboken omtales ellers pasientene ved denne tiden som "åndssvake og sinnssyke". Kolstad DPS, som arvtaker til den eldre virksomheten, er idag en psykiatrisk døgninstitusjon med 27 sengeplasser. Byggetrinn 1, i dag omtalt som tidl. pasientbolig/hybelbygg, ble oppført i 1966 som psykiatrisk småinstitusjon, og en utvidelse ble fullført i perioden Virksomheten (som DPS) planlegges flyttet til gamle Halden sykehus. Eiendomshistorikk 1887: Tune fattighjem ble opprettet på gården Delin. 1923: Kolstad pleiehjem opprettet. 1966: Psykiatribygg 1 oppført like bortenfor pleiehjemmet og gårdsbruket. 1979: Psykiatribygg 2 oppført. 2007: Planlagt nedlegging. Verneverdige bygg Byggnr: GAB nr: Navn: DPS, tidl. pasientbolig/hybelbygg Byggeår: 1962 Side 1

14 KOMPLEKS Kolstad Utsikten mot sør. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Luftfoto av Kolstad DPS. Foto: Tilh. Sykehuset Østfold/A. Lier. Tune fattiggård (I skråningen bak og til høyre i bildet ligger dagens DPS). Foto: Tilveiebragt av Sarpsborg bibliotek. Side 2

15 BYGNING DPS, tidl. pasientbolig/hybelbygg Kompleks Kolstad Bygnings- og eiendomsdata Ansvarssted/etat: GAB nr: Gnr/bnr: 2057/13 Oppført: Byggherre: Arkitekt: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Bygningsart: Regulering: Vernestatus: HØ Sykehuset Østfold HF Øsfold fylkeskommune v/byggenemnda for helsebygg Fylkesarkitekten i Østfold Helse/pleie Helse/pleie Sykehus Sammendrag bygningsbeskrivelse Uregulert: Reguleringsplan er under arbeid. Pasientbygningen fra midten av 1960-tallet er et svært representativt eksempel på bygningene oppført for psykiatrien i etterkrigstiden. Det var ofte langstrakte huskropper med midtkorridor i én eller to etasjer, ofte slik som på Kolstad i én etasje og sokkeletasje. Bygningene var som regel tilnærmet sørvendt, med pasientrommene i 1. etasje og på solsiden, mens økonomiarealer, bad, etc, lå på nordsiden. Sokkeletasjen ble helst brukt til fellesfunksjoner, aktiviteter og tekniske formål. På Kolstad er fasadene i 1. etasje i tegl, mens sokkelen er pusset, dette var også en vanlig løsning. Rommene med fellesfunksjoner var gjerne markert med utskytende (risalittaktige) deler, slik at bygningens funksjoner til dels kan leses i eksteriøret. Formspråket er modernistisk og vinduene énrams og takene flate og ofte med en knapp gesims som på Kolstad. Smijernsrekkverk var ofte brukt dekorativt ved balkonger. På Kolstad er byggherrens, Østfold fylkeskommunes, våpen integrert i rekkverket. Sammendrag bygningshistorie Det har vært en viss psykiatrirelevant virksomhet på stedet i lenger tid. Første bygggetrinn av dagens bygninger er fra 1966, andre fra Vern Formål: Begrunnelse: Omfang: Vernekategori: Formålet med vernet er å bevare bygningen som representativt eksempel på små psykiatriske institusjoner fra etterkrigstiden. Vernet skal sikre bygningens arkitektur, materialbruk og detaljering. Kolstad er et sted med langvarige institusjonstradisjoner, og ikke minst for såkalte åndsvake og sinnssyke. Anlegget fra midten av 1960-tallet er arvtakeren til denne virksomheten og har både tidstypisk og representativ utforming. Bygningen har kulturhistorisk verdi som eksempel på en institusjonstype som har vært vanlig mange steder i landet. Eksteriør, og til dels interiør, er relativt autentisk. Vernet omfatter bygningens eksteriør. Verneklasse 1, fredning Sørfasaden. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Østveggen. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Side 1

16 BYGNING DPS, tidl. pasientbolig/hybelbygg Kompleks Kolstad Nordfasaden av bygningen. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Korridor i 1. etasje. Foto: Leif Maliks, Forsvarsbygg. Side 2