Kragerø tollbod Dokumentasjonsvedlegg Del I VEDLEGG TIL VEDTAK OM FREDNING ETTER KULTURMINNELOVEN 15 OG 19 Foto: Telemark fylkeskommune. 1
Innhold 1. Beliggenhet... 3 2. Historikk... 4 3. Beskrivelse av området... 5 4. Beskrivelse av bygningene... 7 4.1.Tollbod med bryggerhus... 7 4.2.Steinhuset... 9 4.3.Vestre pakkhus... 10 4.4.Østre pakkhus med utedotilbygg... 11 2
1. Beliggenhet Kragerø tollbod ligger sentralt i Kragerø sentrum. Tollbodanlegget ligger ved vannet innerst i Blindtarmen hvor det historisk sett var mange skipsanløp fra inn- og utland. Kragerø sentrum. Målestokk: 1: 5000 Steinhuset Hovedbygingen Pakkhusene Flyfoto over området. Bilde fra Kartverket, Geovekst og kommuner Geodata AS 3
2. Historikk Tollvesenets historie i Kragerø går tilbake til 1662. Da ble lokalisering av tollvesenet flyttet fra Kiil inn til Kragerø, og den første tollboden ble bygget mellom 1650-62. Dette må ses i sammenheng med den nye tolloven som kom i 1632, Ordinatze om Toldens Oppebørsel, som ga forordning om tolloppkreving og organisering av tollvesenet som egen etat. Som en følge av dette ble det på 1650-tallet utstedt ordre om å bygge tollboder i Norge. Den eldste tollbod i Kragerø lå sannsynligvis i nærheten av der hvor Victoria hotell ligger nå. Denne tollboden brant ned i brannen i Kragerø i 1711. I perioden frem til 1822 leide staten (tollvesenet) lokaler ulike steder i byen, blant annet på Barthebrygga i et hus som toller Bredesen hadde kjøpt til eget bruk. Blindtarmen tidlig 1900-tall, tollboden sees til venstre i bildet.. I Tollforordningen av 1691 og 1732 nevnes tollboden i Kragerø som ladested der det kan losses, lades og fortolles kornvarer fra Danmark, samt trelast til utskipning. Inntil 1739 lå tollbod i Kragerø under Skiens jurisdiksjon, men etter dette hadde Kragerø fortollingsfrihet på alle inn og utgående varer. Nåværende Kragerø tollbod knyttes til tolletatens utbyggingsfase på første del av 1800-tallet og statens overtakelse av tolloppkrevingen på slutten av 1700-tallet medførte en vesentlig utbygging av etaten. Det ble rundt 1800 kjøpt opp flere private eiendommer som ble gjort om til tollboder i hele landet. I henhold til tollkalenderen av 1823 var det da 11 tollboder i landet som var eid av staten. Tollboden i Kragerø var en av dem. Anlegget ble kjøpt opp for dette formål i 1822. Tollbodanlegget i Kragerø representerer ca. 150 år med tollvirksomhet. I 1971 ble Kragerø tollsted lagt ned, men tollbodanlegget forble i statens eie til 1994. I brev fra Riksantikvaren datert 20. juli 1993 går det fram at Riksantikvaren vurderte Kragerø tollbod som verneverdig helt fra 1920-årene. I samme brev beskrives anlegget som fredningsverdig. Tollboden ble midlertidig fredet 3.5.1994. 4
3. Beskrivelse av området Tollboden består av et hovedhus, to pakkhus og et uthus. Mot vannet kjennetegnes anlegget av hovedbygningens symmetriske fasade og en åpen plass som er flankert av et pakkhus på hver side. Den symmetriske oppbygningen videreføres i anleggets struktur, hvor den underbygges av bygningenes fasader og plassering, samt flaggstangen som er plassert midt på den åpne plassen, som avsluttes av en bryggefront med trapp mot vannet. På baksiden har tollboden sin gamle hage med uthus og frukttrær bevart. Mot gaten er plassen mellom pakkhusene avgrenset med et stakittgjerde med port. Gjerdet er av nyere dato. Eldre illustrasjoner viser at det har vært gjerde her opprinnelig, men ingen port. Opprinnelig skal det ha vært et lite hageanlegg på plassen. Flaggstanga og eksisterende trær inne på plassen mellom pakkhusene har sin rolle i innrammingen av hovedhuset. Over døren på hovedbygningen står et tydelig skilt som sier «Tollboden», som sammen med flaggstangen understreker dette anleggets historie som offentlig instans og tollsted. Dette skiller anlegget vesentlig ut fra lignende anlegg ved Blindtarmen. Det åpne rommet mellom pakkhusene er i dag brukt som uteservering for Tollboden restaurant i sommerhalvåret, og i forbindelse med driften er det bygd en mindre bevertningsbygning på plassen samt bygd opp terrasser. Anleggets struktur og oppbygning som tollbod med hovedbygning og tilhørende pakkhus er likevel svært godt lesbar. Hagen sett fra øst, på sørside av steinhuset. Østre pakkhus Hagen sett fra sør Vestre pakkhus 5
Mens den sørlige del av anlegget har en stram symmetrisk oppbygging, har bakhagen et mer organisk preg. Fra hovedbygningen hever terrenget seg mot bryggerhus og steinhus, og den øvre del av hageanlegget heller svakt nedover mot hovedbygningen. De vesentlige elementer i nordre del av anlegget er bakgårdsrommet og grøntanlegget med beplantning og gjerde. Opprinnelig skal det ha vært et lysthus i hagen. Eldre fortegnelser beskriver lysthuset som oppført av stakitter med bordtak, 4,5 alen langt og 4,5 alen bredt. Gjerdet beskrives som et plankeverk, 90 alen langt og 3 alen høyt. Tollbodanlegget med sjøboder, bolig og hage med uthus har i stor grad bevart en unik helhet og struktur som går tilbake til 1700- og 1800-tallet. Anlegget som opprinnelig ble bygd på 1700-tallet av en kjøpmann i Kragerø som hans residens, ble solgt til staten og tatt i bruk som tollsted. Dette er en sentral del av det gamle tollstedets historie. Deler av anleggets bebyggelse er forsvunnet, men dette forringer i liten grad lesbarhet og helhetlig inntrykk. Anleggets enkeltdeler med pakkhus, tollbod og ekspedisjon er bevart, likeledes deres innbyrdes sammenheng. Bruksfunksjonen til bakhagen er på grunn av frukttrær og uthusbebyggelse lesbar, mens funksjon som rekreasjonsområde har mistet en del av sin lesbarhet gjennom tapet av det tidligere omtalte lysthuset. I stedet er det nå bygd opp serveringsdisk i bakhagen og opparbeidet blomsterbed og steinheller, noe som gjør at hagen blir brukt. 6
4. Beskrivelse av bygningene 4.1. Tollbod med bryggerhus Hovedbygningen skal være bygget mellom 1783-85 for kjøpmann og trelasthandler Henrik Moss. På det tidspunkt ble to eiendommer slått sammen og deler av den da eksisterende bebyggelsen ble revet. Restene av gjenstående bebyggelse ble om- og påbygget, etter sigende i en klassisistisk stil med en lett utkraget 2. etasje. Fra 1795 skiftet bygningen eiere en rekke ganger. Staten kjøpte huset på auksjon 1822 for bruk som tollbod. I denne sammenheng ble det gjennomført en større istandsetting av bygningen, og det ble gjort arbeider på mur, inn- og utvendig panel, vinduer, renner uthus, trapper mv. Bygningen gjennomgikk en ny istandsetting utvendig i perioden 1907-08 med arbeider på panel og i den dekorative utsmykning, samt grunnmur. På 1970-80-tallet fikk bygningen nytt tak mot havna. Panel og vinduer på bygningen er av ulik alder. Det eldste panelet og de eldste vinduene er plassert på gavlveggene. Det kan her være snakk om opprinnelig panel og vindu. Tollboden, sett fra sør (Bilde fra 2009). Branntaksten fra 1809 beskriver tollboden som en toetasjes bygning med bord- og stentak, med 11 værelser, 11 kakkelovner, kjøkken med skorstein, bryggerhus med skorstein og bakerovn, og 28 fag vinduer. Branntaksten fra 1838 omtaler også en kjeller under hovedbygningens kjøkken. Hovedbygningen er en toetasjes tømret bygning med tømmermannspanel og et helvalmtak med svart glasert teglstein. Mot nord er taket delvis tekket med enkeltkrum rød teglstein. Hovedinngangen fra gaten er sentralt plassert på fasaden og har klassisistiske trekk som gresk tannsnitt. Mot gaten har bygningen to-fags vinduer med åtte glass i hver rute. Fasaden mot syd har smårutede vinduer og en noe smalere tømmermannskledning fra istandsettingen i 1907-8. 7
Plantegninger fra tiden etter at tollbodsfunksjonen var avsluttet, viser at de to rom sør for trapp ut mot gaten var kontorer. Dette støttes også av spor i gulvet som viser en form for ekspedisjonsdisk. Nordlige del av bygningen følger vanlig romdisponering, med stuer ut mot gate, og kjøkken og private rom i bakkant. Etter 1700-tallets skikk ligger stuene i første etasje disponert på rekke etter hverandre og dørene er plassert enfilade. Rom bak trapp mot bakgård er angitt som soveværelse. I interiøret har bygningen mange originale detaljer. Samtlige av rommene i første etasje har fyllingspanelt brystning opp til vindushøyde, brystningen er i empirestil. Mellom to av stuene i første etasje (rom 101 og 102, figur 13 og 14) er det to-fløyede dører, som også er utført i empirestil. I flere rom er det bevart halvsirkelformede ovnsnisjer. Rommene i andre etasje er soveværelser og andre private rom. Også her finner man dørene plassert enfilade. I både første og andre etasje er det bevart mye opprinnelig listverk mot gulv, tak, samt omkring dører, vinduer og ovnsnisjer. Tollboden har bevart flere gamle fyllingsdører med rokokko- og barokkpreg i både første og andre etasje. Hovedhuset har et tilbygd bryggerhus mot nord. Bryggerhuset kan være oppført samtidig med tollboden på slutten av 1700-tallet. Bryggerhuset er en enetasjes panelkledt tømmerbygning med saltak med enkeltkrum rød teglstein. I bryggerhuset er dørene i sveitserstil. Vinduet i rom 208 kan være blant de eldste i hele bygningen. Mot hovedhuset faller terrenget og bygningen utvides med en liten kjelleretasje med dør som kobler hovedbygningen til bakgården. Tollbod med bryggerhus, sett fra nord. Fasade ut mot gate og pakkhus Fasade ut mot gate. Tollboden og østre pakkhus 8
Dagens bygning har vært gjennom flere endringer som en følge av at bygningen har vært benyttet som tollbod fra 1822 til 1992. Fast inventar knyttet til selve kontor- og ekspedisjonsdelen i tollboddtiden i dag er borte. Imidlertid finnes det som sagt spor etter ekspedisjonsdel i den sørlige delen av bygningen. Bygningen fungerte også som bolig for ansatte i tollvesenet, og i boligdelen er fremdeles bevart opprinnelige interiør som panel, dører og noen ovner. Bygningen er et av de fremste eksemplene på 1700-talls arkitektur i Kragerø sentrum. Hovedbygningen representerer byboligene som ble kjøpt opp av staten og gjort om til tollboder på starten av 1800- tallet. Bygningen bærer derfor preg av å være et bolighus for borgerskapet bygd på slutten av 1700-tallet, noe som er en sentral del av bygningenes historie som tollsted og en vesentlig faktor for fredningen. Slik er bygningen en representant for en tollbodtype som eksisterte i Norge på tidlig 1800-tall. Dette var en tid hvor Norge som selvstendig nasjon var ung, og bygningen representerer et av våre eldste bevarte tollsteder. 4.2. Steinhuset Steinhuset ligger i bakhagen, nordøst for hovedbygningen. Det er grunn til å tro at bygningen stammer fra første halvdel av 1800-tallet. I branntakst av 1809 nevnes ikke steinbygningen, men i branntaksten av 1838 kan man lese at det til tollbodbebyggelsen har kommet et murt hus, med bod, heste- og kustall samt loft. På 1880-tallet skal det ha vært stall og pakkrom i bygningen. Sørfasaden Steinhuset sett fra vest Nordfasaden med låvebru og takopplett Steinhuset er et enetasjes bygg reist hovedsakelig i slaggstein murt i forband med kalkmørtel. Veggene er pusset med kalkpuss. Deler av konstruksjonen, mot øst og nord, er reist i naturstein. Det finnes også noe teglstein ved vindusåpninger og hjørner. Takkonstruksjon er utført i tre og krager ut over den sørvendte fasaden. Gavlen mot vest er fra 2012, den sto åpen uten kledning i flere år da en tidligere eier hadde satt i stand med arbeid som aldri ble fullført. I fasaden mot sør har bygningen fire dører i tre med tilhørende tretrapper og ett enkelt-rams vindu med 8 ruter. Dørene er originale fra 1800-tallet. Mot vest er det to to-rams vinduer med 8 ruter i hver ramme. I den nordlige fasade er det to vinduer, disse er to-rams med 6 ruter i hver ramme. I denne delen av fasaden var det også en større åpning uten dør inn i møkkakjelleren, her er nå bygd to publikumstoaletter. Taket har på denne siden et takopplett hvor det i 2015 ble bygd en låvebro slik at loftet kan tas i bruk. Eldre fotografier viser at bygningen lenge har stått upusset. I Kragerø bys historie fra 1916 er bygningen med upusset murverk og doble 2x6 rams vinduer med hvitmalte vinduskarmer. Disse har i senere tid blitt malt røde. 9
Den bevarte utedoen og møkkaluker og rominndeling i uthuset sikrer lesbarheten av bygningen. Endringer innvendig gjør at autentisiteten her er noe redusert. Bygningen har på fredningstidspunktet behov for en rekke utbedringer. Det ble på slutten av 1990- tallet igangsatt et istandsettingsarbeid som ikke ble ferdigstilt, i den sammenheng ble et teglsteinsgulv fjernet. Disse steinene ligger i dag lagret utenfor steinhuset. I 2013 ble veggene kalkpusset, og det er gjort omfattende arbeider på tak. Det ble i 2014 utført restaurering av vinduer. To av rommene mangler gulvkledning på fredningstidspunktet. 4.3. Nye toaletter Vestre pakkhus Nordfasaden og ny låvebru Vestre pakkhus ligger sørvest for hovedbygningen mellom bryggekant og vei, og danner sammen med østre pakkhus en innramming for tollboden. Pakkhuset er en en-etasjes bygning som delvis er oppført som tømre og delvis i reisverk. Bygningen er kledt med tømmermannspanel, og saltaket er tekket med rød enkeltkrum teglstein. Taket på vestre pakkhus har en noe slakere vinkel enn det østre pakkhuset, og antydes å være bygget om rundt 1850. Fasaden mot øst har en to-fløyet port og to dører, videre to to-fags vindu med fire glass i hvert vindusblad og to mindre vinduer med fire ruter. og ett enkelt-rams vindu med fire ruter og to to-rams vinduer med åtte ruter. Vestre pakkhus Fasade mot gate Kledningen på bodens sjøfront ble skiftet i 2000/2001. Den ble da tilbakeført til panel med over og underliggere med profilerte kanter basert på bilder fra 1890-tallet. Den rødmalte døren nærmest vannet ble byttet i 2001 og ble da laget som en kopi av en eldre dør fra 1940-50-tallet. Vinduene ble restaurert samtidig med at døren ble laget ny. De øvrige to dørene er opprinnelige pakkboddører, både beslag og form peker mot 1800-tallet. Bilder viser at kledning mot plassen ble tatt av i forbindelse med arbeider i 2000/2001, men denne er satt tilbake da kledningen her ikke er ny. Vinduer, takstein, og listverk omkring dører og vinduer 10
er av eldre dato. Nøyaktig datering er usikker, men ut ifra visuelle observasjoner kan de fleste elementene se ut til å være fra 1800-tallet. Opprinnelig har bygningen sannsynligvis hatt funksjon som vakthus, bod og materialbod. Bygningen har sannsynligvis opprinnelig hatt tre rom. Et av rommene har bevart fyllingspaneler likt de man finner i hovedbygningen og har sannsynligvis vært i bruk som boligrom for tollpersonalet, tollrorskarler eller tollvaktmannskaper. Det er gjort en rekke større forandringer i bygningens inventar, blant annet er det bygd et større restaurantkjøkken i rommet nærmest gata. Det er i dag kun enkelte spor av den opprinnelige rominndeling og interiør. Opplevelsesverdien av bygningens eksteriør er noe redusert av bevertningsbygningen som ligger i front. Fasade mot gårdsplass Fasade mot sjøen Vindu på fasade mot sørøst 4.4. Østre pakkhus med utedotilbygg Østre pakkhus ligger sørøst for hovedbygningen mellom bryggekant og vei, og danner sammen med vestre pakkhus en innramming for tollboden. Bygningen er en enetasjes tømret bygning med tømmermannskledning og tak tekket med enkeltkrum rød teglstein. Nederst mot vannet i sør er et tilbygg med pulttak. Dette tilbygget er tollvesenets gamle utedo, i dag er det modernisert innvendig med vannklosett. Østre pakkhus Fasade sett fra gate Bygningen har gjennomgått store endringer fra midten av 1990-tallet. Kledningen mot plassen ble skiftet i 2000/2001, mens kledning på gavlveggene er vesentlig eldre. Kledningen på baksiden mot øst er ikke mulig å komme til, men her finnes det ingen informasjon om at den er endret. Fundamentet har også gjennomgått større utbedringer. Tømmerkassens bunnsvill er fjernet grunnet råteskader, og har nå sokkel i lecablokkmur med ny svill lagt ovenpå. Innvendig er gulvbord, bjelker og grunnens bolverker med fyll fjernet ned til sjøvannsnivå og ny bærende grunnmur er betongsåle murt opp av lecablokker. 11
Fasaden mot åpen plass i vest har en firefløyet dør, denne ble i 2001 laget som en kopi av en eldre dør fra perioden 1950-60. Der er også fire enkeltstående vinduer med fire ruter og smijernsprosser innenfor de ytre rammene. Mot nord er det et tre-ramsvindu med fire ruter i hver ramme. Vinduene ble restaurert i 2000/2001, datering er usikker. Fasaden mot nord har også to-fløyet port, dette er den opprinnelige pakkboddøra, her er også eldre kledning bevart. Under kledning mot plassen skal det være spor etter eldre vinduer fra den tid boden hadde flere rom. Det er gjort en rekke større forandringer i bygningens inventar, og det er i dag kun enkelte spor av den opprinnelige rominndeling og interiør. Østre pakkhus Utedo 12