Richard Réti Del 1: Richard Réti (1889-1929) Réti ble født i Ungarn i 1889 og sammen med Nimzowitch, Breyer og Tartakower, utviklet han teorien om å sette for mange bønder i sentrum tidlig i partiet, var dårlig, fordi disse seinere i partiet ville bli svake og lettere kunne bli angrepet av motstanderen. Denne skolens våpen, fianchettoen, ble brukt for å holde kontroll over sentrum fra fløyene. Noen sier at Réti var en mann av tre land. Ungarn, som han ble født og oppvokst i og Tsjekkoslovakia, som ble hans nye land fordi grensene ble flytta etter andre verdenskrig. Han studerte i Wien helt fra han begynte college, så han følte seg alltid som en wiener. I sine tidlige år, 1907-1911, var han ikke så veldig god. Det var først i 1918 at han begynte å gjøre det godt i internasjonale turneringer. I 1918 gikk han til topps både i Rotterdam og Kaschau, og samme år delte han også førsteplassen i Budapest. Han vant også i Amsterdam i 1919 og i Wien og i Gøteborg i 1920. I noen år brukte Réti mye tid på å skrive Die neuen Ideen im Scachspiel. Engelsk oversettelse, Modern ideas in Chess, kom noen år seinere. I 1922 returnerte han til internasjonale turneringer og vant i Teplitz-Schonau. I 1923 ble han nummer 2 i to viktige turneringer Mahrisch-Ostrau og Wien. I 1924 skreiv han historie, eller rettere sagt, Capablanca skreiv historie ved ikke å tape et eneste parti på 10 år (!), men i turneringa i New York var Réti den første til å beseire Capablanca, som sagt, på 10 år. Etter dette reiste Réti til Sør-Amerika og satte en rekord i simultan blindsjakk på 29 partier. Han vant 20, tapte bare to og spilte syv remiser. Réti var veldig god til å spille blindsjakk. Så gikk det noen år uten at Réti bemerka seg så veldig, men han kom tilbake igjen i 1927. Da ble han nummer 2 i Bad Hamburg og scoret bra i ei internasjonal lagturnering på toppbordet for Tsjekkoslovakia. I 1928 ble han først i Wien og Giessen, delt først i Brno og nummer to i Dortmund. Det var helt klart at Réti hørte til i verdenstoppen.
Hans siste turnering var i januar 1929 i Stockholm. Her kom han foran både Lundin, Stoltz og Stahlberg. Han døde av skarlagensfeber den 6.juni 1929, i Praha, i en alder av 40 år. Del 2: Partier og studier av og med Réti Parti 1: Hvit: Richard Réti Svart: Akiba Rubinstein Karlsbad, 1923 1.Sf3 d5 2.g3 Sf6 3.Lg2 g6 4.c4 d4 4...c6 er trolig det beste, da; 4...dxc4 5.Sa3 og hvit vinner bonden tilbake; 4...Lg7 5.cxd5 Sxd5 6.Sc3 er bra for hvit, har byttet c-bonde mot d-bonde. 5.d3 Lg7 6.b4! For å forhindre svart i å forsvare d4-bonden sin med c5. 6...0 0 7.Sbd2 c5 8.Sb3! Oppfølginga til 6.b4, som tvinger svart til å gi hvit bedre sentrum. 8...cxb4 8...b6 kan ikke spilles på grunn av 9.Sfd2. 9.Lb2! Ikke 9.Sbxd4? da svart får initiativet etter 9...e5. 9...Sc6 10.Sbxd4 Sxd4 11.Lxd4 b6 12.a3! Lb7 truer med å vinne materiell etter 13...Lxf3 14.Lxf3 Dxd4 15.Lxa8 Sg4. 13.Lb2 bxa3 14.Txa3 Dc7 15.Da1! Dobler både i a-linja og i a1 h8-diagonalen. 15...Se8 16.Lxg7 Sxg7 17.0 0 Selvfølgelig ikke 17.Txa7?? Txa7 18.Dxa7 Ta8. 17...Se6 18.Tb1! Men nå trues Txa7 for alvor, da dronninga ikke blir stengt inne, da bonden på b6 henger. 18...Lc6 19.d4 Nå begynner Réti å spille med sentrumsbøndene. 19...Le4 20.Td1 a5? Svart kvitter seg med svakheten på a7, men får nå en ny og mer alvorlig svakhet på b6. 21.d5 Det ser ut til at svart får et sterkt felt til springeren på c5, men Réti trodde at den ikke kunne bli stående der så veldig lenge, fordi at svart trenger den til å dekke b6-bonden. I mellomtida kan hvit forresten også sette hesten på det enda sterkere feltet c6. 21...Sc5 22.Sd4 Lxg2 23.Kxg2 Tfd8 24.Sc6 Td6 25.Te3 Te8 26.De5 f6 27.Db2 e5 28.Db5 Kf7 29.Tb1 Sd7 30.f3 Tc8 Nå trues 31...Sb8, med utskifting av offiserer. 31.Td3! Dekker opp d-bonden, og hindrer Sb8. 31...e4 Svart prøver å få motspill, som ikke
lykkes, men på den annen side sett, så har ikke svart særlig med valg. 31...Sb8 blir nå fulgt av det elegante 32.c5!!; 31...Sc5 blir feil på grunn av 32.Dxb6!! og hvits sammenhengende fribønder ruller altfor fort.. 32.fxe4 Se5 33.Dxb6!! Sxc6 Fremdeles ruller hvits sammenhengende fribønder gruelig fort etter 33...Sxd3 34.exd3. 34.c5! Td7 35.dxc6 Txd3 36.Dxc7+ Txc7 37.exd3 Txc6 38.Tb7+ Ke8 Etter 38...Ke6 blir 39.d4 enda mer dødelig. 39.d4 Ta6 40.Tb6! Vinner enda en bonde. 40...Ta8 40...Txb6 går ikke på grunn av 41.cxb6 Kd7 42.e5 fxe5 43.dxe5 a4 44.e6+ og en av hvits bønder forvandles til dronning før svart rekker å komme til førsteraden. 41.Txf6 a4 42.Tf2 a3 43.Ta2 Kd7 44.d5 g5 45.Kf3 Ta4 46.Ke3 h5 47.h4 gxh4 48.gxh4 Ke7 49.Kf4 Kd7 50.Kf5 En glitrende seier mot en glitrende motstander. 1 0 Parti 2: Hvit: Richard Réti Svart: Peter Arsenievich Romanovsky Moskva, 1925 (1.Sf3 Sf6 2.c4 c5 3.g3 e6 4.Lg2 Le7 5.0-0 0-0 6.b3 Sc6 7.Lb2 d5 8.cxd5 Sxd5 9.Sc3 Lf6 10.Tc1 Sxc3 11.Lxc3 e5 12.Lb2 Dd6 13.Se1 Lf5 14.d3 Tad8 15.Sc2 b6 16.Se3 Le6 17.f4 Sd4 18.f5 Lg5 19.Sc4 Lxc4 20.Txc4 Le3+ 21.Kh1 Dh6 22.Lxd4 Txd4 23.Txd4 Lxd4 24.Le4 Td8 25.Kg2 b5 26.Dc1 Dxc1 27.Txc1 b4) 28.Tc4! Hvit planlegger Kf3 og e2-e3. Det er viktig at c5-bonden står i slag etter at løperen flyttes bort. Bonden må da forsvares av tårnet, og da vil den hvite løperen innta et aktivt felt på d5, og da også kongen et fremragende felt på e4. I tillegg kan tårnet angripe på kongefløyen langs fjerderaden. 28...Kf8 29.Kf3 Tc8 30.e3 Lc3 30...Lb2 er bedre.
31.a4! Dette trekket hører egentlig ikke med i hvits plan, men det er et nyttig trekk i seg sjøl. Bonden står klart bedre på a4 enn på a2. Må har ikke svart mulighet til å få motspill med å få tårnet til a6, og hvis hvit på noen måte klarer å spise a-bonden, får han en fribonde. Det er ikke viktig i hvilken grad det skjer eller ikke. Det handler om å forbedre stillinga. 31...Ke7 32.Ld5 Tc7 33.Th4! Den svarte kongen planlegger å dekke c5-bonden med kongen, og da er det ikke lenger noe poeng i å ha tårnet på c4. Tårnet flyttes over på kongefløya for støtte opp om en bondeoffensiv. 33...h6 34.Ke4 Kf6 35.Th5 Nå må svart gjøre noe mot trusselen g3-g4, h2-h4 og g4-g5+. 35...Td7?! Romanovsky prøver seg på noe taktisk, men det lykkes ikke. Svart burde ha spilt 35...g6! 36.fxg6 (Selvsagt ikke 36.Txh6 på grunn av 36...Kg5) 36...Kxg6 37.Tf5 a5 Hvit kan få initiativ med h2-h4-h5+ og Tf5-f1 h1 h4-g4, men hvordan partiet ender er ikke klart. 36.g4! Selvfølgelig ikke 36.h4 da tårnet fanges med 36...g6. 36...g6 37.Txh6! Kg5 38.Th7 Kxg4 39.Le6! Romanovsky hadde håpet at Réti skulle gjøre den taktiske bommerten 39.fxg6?? og bli matt med, men den gang ei. 39...f5-matt.. 39...fxe6 39...Te7 Eller, like ille: 40.Txf7 Txf7 41.fxg6+. 40.fxg6! 40.Txd7?? fører også til matt: 40...gxf5-matt.. 40...Td8 41.Txa7 Kg5 42.g7 Kh6 43.a5 Nå ser vi effekten av hvits 31.trekk a4! Med bonden på a2, ville stillinga vært remis. 43...Kh7 44.a6 Td6 Trusselen var 45.Tb7 og 46.a7. 45.h4 Le1 46.h5 Lh4 47.h6 1 0
Studier av Réti Nå over til et par sluttspillstudier gjort av Réti. Réti, 1921: Det ser ut som om svarts h-bonde bare skal masjere inn og bli til dronning... 1.Kg7!...men hvit klarer faktisk å holde dette til remis ved å kombinere truslene om å gå og spise h-bonden og drive sin egen bonde inn: 1...h4 1...Kb6 2.Kf6! h4 3.Ke5 h3 4.Kd6 h2 5.c7. 2.Kf6! h3 3.Ke6 h2 4.c7 ½ ½ Réti, 1928: Her er hvits plassering av tårnet VELDIG viktig, som vi skal se: 1.Td2!! Tempoet hvit får etter 2.Td1! er veldig viktig. For 1.Td1? blir feil, fordi svart får det nødvendige tempoet på tårnet, som vi skal se her: 1...d4 2.Kd7 Kd5 og det er HVIT som er i trekktvang. 3.Td2 (3.Ke7; 3.Kc7 gir begge trekkgjentakelse) 3...Ke4 4.Kc6 Ke3=. 1...d4 2.Td1! Kd5 3.Kd7! Og nå er det SVART som er i trekktvang i stedet for og hvit vinner! 3...Kc4 3...Ke4 4.Kc6 d3 5.Kc5 Ke3 6.Kc4 d2 7.Kc3. 4.Ke6 d3 5.Ke5 Kc3 6.Ke4 d2 7.Ke3 1 0 Kjent matt Denne kjente matten har han fått til i et turneringsparti: Hvit trekker og setter matt i 3 trekk.
1.Dd8+!! Kxd8 2.Lg5+ Kc7 2...Ke8 3.Td8-matt.. 1-0 Etterord Réti var en av grunnleggerne av fianchettoen, som fremdeles foretrekkes av en rekke gode og ikke fullt så gode sjakkspillere. Ikke nok med at han var med på å lage teorien om å angripe sentrum fra fløyene, han har også mange sluttspillstudier, to av dem kan du se til venstre her. Han har også laget en god del studier i springersluttspill. Réti var en habil sjakkspiller på høyt nivå lenge, men verdensmester ble han aldri. Det er i hvert fall ingen tvil om at han har satt spor etter seg for ettertida. Victor Hansen april 1999