Norges Miljøvernforbund, Postboks 593, 5806 BERGEN. Miljødirektoratet, Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim. Svaret: EFSA/GMO/NL/2016/134 Deres ref: 2017/1017 Vår ref: 2017/GMO/ZEA/MON 87427 x MON 87460 x 89034 x MIR162 x NK603 Dato: 09-03-2017 Norges Miljøvernforbund går imot omsetning av genmodifisert maishybrid MON 87427 x MON 87460 x MON 89034 x MIR162 x NK603 Europaparlamentets-Rådsforordning (EF) 1829/2003. MON 87427 x MON 87460 x MON 89034 x MIR162 x NK603 har ni sentrale innsatte sekvenser som tilsammen gir planten resistens mot larver fra enkelte nattfly i orden Lepidoptera, og gjør planten tolerant mot glyfosat ugressmidler, samt beskyttelse mot vannstress. Norges Miljøvernforbund går imot omsetning av MON 87427 x MON 87460 x MON 89034 x MIR162 x NK603. MON87427 cp4 epsps Det er innsatt det cp4 epsps gen som stammer fra en bakterium (Agrobacterium sp. strain CP4). Dette modifiserte genet kan gi denne maisplanten MON 87427 og denne maishybriden MON 87427 x MON 87460 x MON 89034 x MIR162 x NK603 toleranse mot plantevernmidler inneholdende glyfosat. Genet cp4 epsps vil føre til celleproduksjon av det CP4 EPSPS-enzymet med en struktur som mangler et sterk bindingssted for glyfosat. Dette hindrer glyfosat fra å kunne raskt hemme aktiviteten til CP4 EPSPS-enzymet. Fungerende EPSPS-enzym er nødvendig for en fungerende shikimate pathway som vil føre til syntase av tre essensielle aromatiske aminosyrer. CP EPSPS vil fungere på den samme måte som det vanlige EPSPS i planter, men det CP EPSPS enzym kan tåle mer glyfosat enn det EPSPS enzym. Denne genmodifikasjonen for glyfosat tolerant CP4 EPSPS-enzymet vil derfor føre til at denne maisplanten vil kunne tåle høye konsentrasjoner ugressmiddel med glyfosat. Derimot vil den ikke være i stand til å tåle de høye "burndown" konsentrasjonene med ugressmidlet som brukes mot slutten av vekstsesongen for å tørke ut alle maisplantene samtidlig før
innhøsting.
Det cp4 epsps genet i MON 87427 ble overført via plasmid i jordbakterie (Agrobakterium sp. stamme CP4) inn i kimcellen til den nye verten MON 87427 med den nye fenotypen glyfosattoleranse. Mais linjen MON 87427 (genmodifisert) har fått tilsatt et gen som gjør planten tolerant mot produsentens egne ugressmidler: Roundup med virkestoffet glyfosat. Verten for dette cp4 epsps genet er den genmodifiserte maislinjen MON 87427, og MON 87427 x MON 87460 x MON 89034 x MIR162 x NK603 som er dannet ved kryssning med mais (Zea mays) MON 87427. Det cp4 epsps genet tildeler glyfosattoleranse. MON 87427 er laget for å gi maisplanten en høyere toleranse mot ugressmiddelet glyfosat enn normalt. Glyfosat-toleranse er dannet ved hjelp av det innsatt modifisert cp4 epsps gen som stammer fra Agrobacterium sp. stamme CP4. Hensikten er å gi en glyfosattoleranse til mais (Zea mays) MON 87427 og til den genmodifiserte maisplanten MON 87427 x MON 87460 x MON 89034 x MIR162 x NK603. Glyfosat kan hemme det vanlige plante EPSPS enzymet. Det modifiserte cp4 epsps genet er endret på to punkter. Dette genet vil uttrykke det CP4 EPSPS enzymet som er uten bindingssted for glyfosat. Uten et sterk bindingssted vil den glyfosaten ikke hemmer den CP4 EPSPS-enzym aktiviteten. Det celle CP4 EPSPS enzymet vil derfor fungere selv ved høye konsentrasjoner med glyfosat som kan være opptil femti ganger mer enn det som er dødelig for andre planter. Denne kryssede maislinjen MON 87427 x MON 87460 x MON 89034 x MIR162 x NK603 har to stamplanter som er genmodifisert for å danne glyfosat toleranse. Både MON 87427 og NK603 og derved også MON 87427 x MON 87460 x MON 89034 x MIR162 x NK603 er endret for å gjøre planten mer tolerant overfor plantevernmidler inneholdende glyfosat. Cp4 epsps uttrykket er erklært som "vev-spesifikt" i maisen MON 87427 slik at det blir produsert i reproduktive vev av hunkjønn men ikke i reproduktive vev av hankjønn som pollen. NK603 cp4 epsps og cp4 epsps l214p Den genmodifiserte maisplanten NK603 som også er i denne maishybriden MON 87427 x MON 87460 x MON 89034 x MIR162 x NK603 har de to innsatte sekvenser cp4 epsps og cp4 epsps L214p. Disse gensekvensene koder for to forskjellige varianter av enzymet 5- enolpyruvylshikimate-3-phosphate synthase. Disse type EPSPS-enzymer, med de glyfosattoleranse egenskaper stammer fra bakteriumet Agrobacterium tumefaciens stamme CP4. Den genmodifiserte maisplanten NK603 som er også en del av denne genmodifiserte maishybriden MON 87427 x MON 87460 x MON 89034 x MIR162 x NK603 er tilsatt gener som gjør planten mye mer tolerant mot produsentens egne ugressmidler; Roundup med virkestoffet glyfosat. Denne glyfosat toleranse egenskapen er tilført for å kunne bruke større mengder og høyere konsentrasjoner av ugressmiddelet glyfosat. Dette er fordi glyfosat dreper ugress, men også fordi mye ugress tåle mer glyfosat enn før. 2
Glyfosat på mais NK603 og maishybriden MON 87427 x MON 87460 x MON 89034 x MIR162 x NK603 vil føre til absorpsjon av glyfosat gjennom bladene. Der det er glyfosat på bladene vil det skje transport av glyfosat gjennom blad og stengler til jordstengelrøttene. Glyfosat vil transportere fra jordstengelrøtter inn i jordstengel miljøet. Den bakterielle komposisjon og mengden av bakterier vil kunne endre seg over tid. Disse mikrobielle endringene kan være like de samme selv om de jordtypene er forskjellig. Dette innebærer at monokulturer med den genmodifiserte maishybriden MON 87427 x MON 87460 x MON 89034 x MIR162 x NK603 vil føre til et mer homogent jordmiljø med reduksjon i det naturlige mikrobielle mangfoldet. Dette kan øke de negative effektene som denne maistypen og dette maistypejordbruket ha på biodiversiteten til viktige mikroorganismer. Verten for disse to innsatte genene cp4 epsps og cp4 epsps L214p fra bakterien Agrobacterium tumefaciens stamme CP4 er NK603 og den genmodifiserte maishybriden MON 87427 x MON 87460 x MON 89034 x MIR162 x NK603. Denne genmodifiserte maishybriden er laget for å gi en mye høyere toleranse mot ugressmiddelet glyfosat enn normalt. Glyfosat er det virkestoff som er i produsentens obligatoriske Roundup produkter. Det er sannsynlig at de høyere konsentrasjonene med glyfosat som denne genmodifiserte maisplanten vil tåle, også vil føre til høyere bruk av glyfosat per hektar. Glyfosat vil inaktivere vanlige EPSPS ved å låse seg til det EPSPS aktive området. De syntetiske CP4 EPSPS og CP4 EPSPS L214P enzymer har endringer som gjør at de får en vesentlig lavere påvirkning fra glyfosat enn naturlige EPSPS. Dette betyr at disse to CP4 EPSPS enzymene (5-Enolpyruvylshikimate 3-Phosphate Synthase) kan fungere i shikimate pathway selv om glyfosat er tilstede. Planten vil derfor overleve den glyfosat behandlingen. Det shikimate pathway er en metabolisk vei som består av åtte forskjellige enzymer og som har chorismate som slutt produkt. Chorismate er startprodukten for syntese av aromatiske aminosyrer i planter og for mange sekundære metabolitter med forskjellige fysiologiske roller. Planter med glyfosat i visne og dø. Det kan være ekstra høye konsentrasjoner med glyfosat på slutten av vekst sesongen, som fører til at de genmodifiserte maisplanter med cp4 epsps vil alle tørke samtidig før innhøstning. Dette kan føre til spor av mer glyfosat i fôr og mat. Det verdensomspennende bruk av glyfosat har økt fra ca. 50 millioner kg i 1995 til ca. 747 millioner kg i 2014 og er forventet til å stige over ett millioner tonn i nær fremtid. Det blir brukt nok glyfosat årlig til å behandle så mye som en fjerdedel av det dyrket jord i verden. Med så mye av dette aktive stoffet over så mange områder over så lang tid, er det viktig å vite om de langtidseffekter av dette. Glyfosat er i stor grad solgt i formuleringer der det er i kombinasjoner med andre stoffer for å forbedre sine herbicide egenskaper. Det er godt kjent at de toksiske effekter av glyfosat ugressmiddel blir vesentlige verre enn det til glyfosat alene. 3
Glyfosat mangler EPSPS for å binde seg til i menneske så vel som pattedyr. De toksiske effekter av glyfosat på menneske og pattedyr blir gjennom helt andre veier enn det som er i planter. Glyfosat skader bla. de avgiftnings systemer i kroppen ved å hemme leverenzym for avgiftning av inntatte stoffer. Glyfosat kan også danne en skift mot et mer patogen bakterielle miljø i tarm til både dyr og mennesker. POEA (Polyethoxylated tallow amine) er en substans som brukes i ugressmiddel for å redusere overflatespenningen av glyfosat løsninger på blader. Dette betyr at en større andel av anvendt glyfosat oppnår målet i cellene når det anvendes med POE-tallow amine. Det er også mulig at denne substansen øker toksisiteten av ugressmidler med glyfosat mot mennesker også. POEA kan beskrives som en adjuvans der det er brukt for å øke den absorberte mengde av det aktive stoff glyfosat. Dette stoffet er meget giftig mot akvatiske organismer som f.eks ferskvann skalldyr (Thamnoephalus platyurus). POEA kan skade akvatiske organismer i de områdene der det blir brukt, dette er nesten overalt der glyfosat ugressmidler blir brukt. Det er dokumentert mange vesentlige og store tap av honningbie kolonier som viste seg å falle sammen med planting av mais frø behandlet med insekticider. Det brukes neonicotinoid insekticider på maiskorn før planting. Støvdrift med plantevernmiddel fra maisfrø dressing som neonicotinoid (f.eks imidacloprid) kan drepe honningbier. Søknaden dokumenterer bare bruk av plantevernmidler med glyfosat fordi planten er bare endret for å tåle ugressmiddel som har den aktive substansen glyfosat. Imidaclorpid er i stand til å forårsake Colony Collapse Disorder (CCD) hos bier og er produsert og utviklet av den fremste produsent for genmodifiserte planter i Europa. MON 89034 cry1a.105 Det cry1a.105 genet stammer fra bakterien Bacillus thuringiensis, og er en kodesekvens for Cry1A.105 proteinet som er høyst giftig mot Lepidoptera arter. Cry1A.105 proteinet er et hybridprotein som består av domener I og II av Cry1Ab proteinet (B. thuringiensis subsp. kurstaki) og Cry1Ac-proteinet (B. thuringiensis. subsp. kurstaki), og domen III av Cry1F proteinet fra bakterien B. thuringiensis subsp aizawai, og et C-terminal domene av Cry1Ac protein. Dette cry1a.105 genet kan uttrykke en unik syntetisk protein med nye biocide egenskaper. Det er utviklet for a drepe larver av Lepidoptera Helicoverpa som vil spise denne maisplanten, også de larvene som kan ha resistens som har utviklet seg mot Cry1Ab, Cry1Ac eller Cry1F biocider. 4
Cry1A.105-genet prosesserer Cry1A.105 delta-endotoksin produksjon, som er høyst giftig mot enkelte Lepidoptera arter som møll (Noctuidae). Cry1A.105-genet stammer fra bakterien Bacillus thuringiensis ssp. kumanmotoensis. Cry1A.105 genet er en videre modifisert versjon av Bt cry1a-genet. Proteinet er sammensatt av kodesekvenser fra cry1ab og cry1ac og cry1f gener som stammer fra bakterien (Bacillus thuringiensis) og som kan danne et protein som er høyst giftig for enkelte Lepidoptera arter. Cry1A.105 protein er høyst giftig mot fallarmyworm (Spodoptera spp.) og stort jordfly (Agroptis ipsilon). Kilden til det aktive virkestoffet Cry1A.105 er en bakterie (Bacillus thuringiensis). Denne jordbakterien produserer delta-endotoksin og er kilden til den modifiserte delta-endotoksinsekvensen i MON 89034 og MON 87427 x MON 87460 x MON 89034 x MIR162 x NK603. Denne endotoksintypen er giftig mot mange typer Lepidoptera-skadegjørere. Cry1A.105 kan muligens også påvirke immunsystemet til pattedyr som dokumentert for Cry1Ac. Proteinet Cry1Ac og derfor muligens Cry1A.105 er i stand til å indusere en sterk slimhinne og systemiske immunrespons hos mus dersom det er satt inn intraperitoneal eller intragastrisk. Verten i søknaden (EFSA-GMO-NL-2016-134) for disse bakteriesekvensene er mais MON 89034 som er en del av maishybriden MON 87427 x MON 87460 x MON 89034 x MIR162 x NK603. Pollenstøv fra disse cry-gen plantene kan sprees gjennom vind også uten for åkeren. Pollenstøv kan også falle ned på bladene til andre planter som silkeurt (Asclepias subulata) og være giftig for sommerfugl som den monarksommerfuglen (Danaus plexippus) som er helt avhengig av planten A. subulata for å kunne overleve. Pollen støv fra disse maisplantene vil kanskje likevel spre seg i vinden dersom den pollen er drept av glyfosat. Formålet med cry1.a.105-genet i MON 89034 og MON 87427 x MON 87460 x MON 89034 x MIR162 x NK603 er å være giftig mot Lepidoptera-skadegjørere som Lepidoptera: Crambidae Ostrinia nubilalis (ECB, European corn borer), og Lepidoptera: Noctuidae Spodoptera frugiperda (Fall armyworm), Lepidoptera: Crambidae Diatraea grandiosella (SWCB, Southwestern corn borer), Lepidoptera: Noctuidae Agrotis ipsilon (Langvingejordfly). Disse er alvorlige Lepidoptera-skadedyr som kan oppstå i plager på maisplanter. Funksjonen til cry1a.105-genet i MON 89034 i søknaden EFSA-GMO-NL-2016-134 kan bli; å være giftig hovedsaklig mot Europeiske Lepidoptera-skadegjørere: maisengmott (Ostrinia nubilalis), middelhavet mais borer (Sesamia nonagrioides) langvingejordfly (Agrotis ipsilon). Alle disse typer insektene og insektlarver er utbredt i Europa og vil komme i direkte kontakt med den genmodifisert maisplante MON 87427 x MON 87460 x MON 89034 x MIR162 x NK603 dersom denne maistypen introduseres og spres i Europa. Sammenlignet med andre former for Cry-proteinet utledet fra Bt-mais betegnes Cry1A.105 proteinet for å være mindre giftig mot sommerfugl. Det er også andre typer Cry-proteiner i denne genmodifiserte maisplanten som vil øke giftigheten mot de Lepidoptera larvene som prøver å spise denne. 5
MON 89034 cry2ab2 Cry2Ab2 genet er et modifisert bakterie-gen som fører til produksjon av stoffet deltaendotoksin som kan drepe forskjellige typer Lepidoptera-skadegjørere. MON 89034 inneholder det sentrale innsatt Cry2Ab2 genet fra Bacillus thuringiensis subsp. kumanmotoensis, som kan danne endotoksin i cyster (sporform). Dette fører til at mais med MON 89034-cry2Ab2 som i MON 87427 x MON 87460 x MON 89034 x MIR162 x NK603 også kan prosessere for Cry2Ab2 protein som er en insekticide. Verten i søknaden (EFSA-GMO-NL-2016-134) for disse bakteriesekvensene cry1a.105 og cry2ab2 er mais (Zea mays) krysset med MON 89034. MON 89034 kryssinger skal brukes for å beskytte maisplanter mot blad, stengel og mais øre skade forårsaket av stengel borere. MON 89034 og MON 87427 x MON 87460 x MON 89034 x MIR162 x NK603 med både cry1a.105-gen og cry2ab2-gen kan være for å kontrollere følgende skadedyr: European cornborer (Ostrinia nubilalis), Southwestern corn borer (Diatraea grandiosella), Southern cornstalk borer (Diataea crambidoides), Corn earworm (Helicoverpa zea), Fall armyworm (Spodoptera frugiperda), Corn stalk borer (Papaipema nebris), Sugarcane borer (Diatreae saccharalis). Av alle disse Lepidoptera-skadedyr arter forekommer hovedsaklig maisengmott (Ostrinia nubilalis) i mais i Europa. Funksjonen til det innsatte cry2ab2-gen i mais er å skape en gift mot larvene i Lepidoptera, som ellers vil kunne ødelegge planten. Cry2Ab2-proteinet er giftig mot Lepidoptera Noctuidae; corn earworm (Helicoverpa zea) og Black cutworm (Agrotis ipsilon). Cry1A.105 og Cry2Ab2 proteiner er også bevist å være giftig mot andre arter som ligger utenfor hovedmålet til produsentene som f.eks semi-tropical armyworm (Spodoptera eridania). Black cutworm (A. ipsilon) kan være tolerant mot lave konsentrasjoner med Cry2Ab2 (<100µg/mL og gram diet). Dersom MON 89034 blir introdusert et sted i Europa vil A. ipsilon trolig være relativt rask til å utvikle resistens fordi det kan allerede ha vist en vesentlig toleranse for disse biocidene. MIR162 Vip3Aa20 MIR162 er genmodifisert for å drepe Lepidoptera-skadegjørere arter. MIR162 har innsatt Vip3Aa20-genet som vil prosessere for et Vip3Aa20-protein som er giftig mot de lepidoptera larver som kan forårsake alvorlige skade på maisplanter: Corn earworm (Helicoverpa zea), Fall armyworm (Spodoptera frugiperda), Black cutworm (Agropis ipsilon), Western bean cutworm (Striacosta albicosta). 6
MIR162 vip3aa20-genet stammer fra en bakterie (Bacillus thuringiensis sp. stamme AB88). MIR162 vip3aa20 er sammen som MON 89034 cry1.a.105 og cry2ab2 i den kryssede genmodifiserte maislinjen MON 87427 x MON 87460 x MON 89034 x MIR162 x NK603. Dette gir denne kryssede maislinjen tilsammen flere forskjellige gener for flere forskjellige biocider mot flere forskjellige arter. Dette er for å hindre utviklingen av resistens i disse artene. Mange av disse insekt artene kan leve på andre måter enn av mais. Det kan derfor være mulig å utvikle resistens mot disse insekticider i genmodifiserte maisen også fra andre genmodifiserte avlinger. Det er også i noen tilfeller mulig i å utvikle resistens mot disse biocidene andre steder, f.eks for maisengmott (Helicoverpa zea) vil det være mulig å utvikle resistens mot disse biocidene på andre genmodifiserte planter enn mais som f.eks bomull (Gossypium hirsutum). Det er en risiko for at insektsresistens utviklet i en populasjon som lever i f.eks genmodifiserte bomullplanter, vil seinere kunne spres til genmodifiserte maisplanter med de samme typer innsatte Cry-gener. Vip3Aa20-genet er ønsket som i den kryssede maislinjen MON 87427 x MON 87460 x MON 89034 x MIR162 x NK603 i bruk mot den raskt spredende utvikling av genmodifiserte mais resistent fall army worm (Spodoptera frugiperda). Resistente S. frugiperda larver har blitt funnet i mais som kan uttrykke Vip3Aa20 proteinet. Det har blitt klart å generere normal og kjønnsmoden voksen i forsøk med Vip3Aa20 proteinet på dem i laboratorium. Stadig ny insektsutvikling av insektsresistens mot genmodifiserte maisplanter har presset utviklingen av nyere typer og kombinasjoner av Cry-proteiner, som kan fungere som effektive toksiner mot de resistente Lepidoptera-skadegjørere som kan skade genmodifisert mais. Potensialet for utvikling av resistens mot Vip3Aa20 protein i felten er vesentlig stor. Vip3Aa20-resistente S. frugiperda har blitt oppdaget i genmodifiserte maisplanter. Det er også store områder mange steder i verden der det ikke taes hensyn til forholdsreglene mot utvikling av insektsresistens. De mangler vekstskifte rutiner og tilflukt i områder for bevaring av mottakelige populasjoner mange steder der det dyrkes genmodifiserte maisplanter. Funksjonen ved å sette Vip3Aa20 genet inn i mais blir å danne en bredspektret lepidopteragift med effekt på bla. Helicoverpa spp. Spodoptera spp. og andre lepidoptera arter, der larvene spiser mais. Den skal bla. hindre borelarver og andre larver fra å skade mais som MON 87427 x MON 87460 x MON 89034 x MIR162 x NK603. Målet med Vip3Aa20- modifikasjon er å hindre at verten blir skadet av larvene fra ordenen Lepidoptera og å hindre utviklingen av Lepidoptera-skadedyr resistens. Risikoen for at larvene til Lepidoptera blir motstandsdyktige, eller at andre arter blir motstandsdyktige, er hele tiden tilstede. 7
MON 87460 cspb Det cspb-gen i MON87460 er et modifisert bakteriegen som vil føre til produksjon av CspB proteinet. Dette CspB proteinet kan fungere under normale felt temperaturer. Det genmodifiserte cspb gen er endret på et punkt sammenlignet med det opprinnelige naturlige gen. Dette fører til en enkelt aminosyreforandring i den andre posisjon fra leucin til valin aminosyre i den genmodifiserte MON 87460 CspB protein sammenlignet med den naturlige CspB protein fra vill type Bacillus subtilis. Verten til cspb genet er maisplanten MON 87460 og MON 87427 x MON 87460 x MON 89034 x MIR162 x NK603. Det cspb gen er for å kunne forlenge vekst perioden i områder der vann tilgang kan være begrenset i perioder. Vannbegrensning vil føre til redusert vekst og utvikling spesielt under reproduktive vekst stadier. Tørken lignende tilstander oppstår når feltet bærer mindre enn 50% av feltkapasiteten for vann. Den kommersielle nytte av denne cspb tørke resistente egenskapen kan være så mye som 10% til 20% bedre utbytte. Der det er tilsvarende forhold kan mais planter uten cspb få ca. 15% redusert vekst sammenlignet med maisplanter med cspb genet. Funksjonen til MON 87460 er trolig å gi økt vannforbruk effektivitet der vanntilgangen er begrenset. Dette kan øke spredningen av maistypen MON 87460 til et tørrere klima enn hva som er naturlig for å dyrke denne planten. Det kan derfor blir brukt for å øke kostnadseffektiviteten av å bruke vann vanning i tørrere områder. Dette vil kunne føre til enda mer intensiv jordbruk av maisplanter. Dyrkning av mais MON 87460 kan føre til større belastninger enn hva jorden kan tåle over lengre tid. Jordbruket burde være preget av vekslende eller variert vekstskifte. Denne intensive monokulturen er preget av massive forpliktelser og endelige kollaps der det blir umulig å gjenopprette et tradisjonelt balansert jordbruk. MON 87460 nptii NptII er en genotype som koder enzymet neomycin fosfotransferase som gjør bakterien Escherichia coli med plasmiden PV-ZMAP595 tolerant mot antibiotika som kanamycin og neomycin. Enzymet NptII fosforerle disse antibiotika NptII er et gen innsatt for å kunne selektere for Escherichia coli med PV-ZMAP595 ved bruk av antibiotika. PV-ZMAP595 bærer det cspb gen og aad gen i tillegg til det nptii gen. 8
MON 87460 er en signifikant kilde til nptii genet og er et signifikant kilde til enzymet neomycin fosfortransferase II som kan fosforirisere antibiotika kanamycin og neomycin. Kanamycin og neomycin er derivert fra Streptomyces spp. Kanamycin og neomycin er aminoglysider som blir brukt for å behandle alvorlige infeksjoner forårsaket av gram-negative bakterier. Det nptii gen er i MON87460 og MON 87427 x MON 87460 x MON 89034 x MIR162 x NK fordi EFSA har vurdert risikoen (f.eks spredning av antibiotika resistens) som veldig lavt. Ved å sette aktiv nptii gen i mais blir planten bærer av en gen som er motstandsdyktig mot antibiotika som kanamycin og neomycin. Streptomyces spp. er den naturlige kilde av de aktive midler neomycin og kanamycin. Det er en potent fungicide og protazoacide. Ved tap av røttene og bladverk ved deres innblandning i jorden kan jordorganismer forbundet med MON 87460 bli eksponert og påvirket av nptii sekvensene og enzymer. MIR162 pmi MIR162 pmi-genet kan prosessere for PMI enzymet (phosphomannose isomerase). PMI enzymet er også kalt MPI enzymet (mannose-6 phosphate isomerase) noen steder. Dette PMI enzymet katalyserer mannose-6-fosfat til fruktose-6-fosfat. Fruktose-6-fosfat kan inntre glykolyse. Glykolyse er for å bryte ned sukker for å danne ATP (Adenosine triphosphate) molekyler som har et høyt energipotensiale. Ved å bryte ned sukker gjennom glykolyse dannes det en energi potensiale i form av et overskudd av ATP molekyler som er essensielle for plantevekst og overlevelse. Energi potensiale i form av ATP kan maisplanter vanligvis lage videre gjennom fotosyntese. Solenergi trappes opp til ATP gjennom fotosyntese i de cellene der det er klorofyll som i blader og stengler. Derimot vil frø som er under jorden eller der det er mørkt bruke respirasjon for å danne ATP. Dette skjer ved å ta opp oksygen og vann og nedbrytelse av lagrer med maisstivelse til glukose. Dette er sukker molekyler som kan taes opp og videre metaboliseres til to glyceraldehyd-3-fosfat gjennom det første fase av glykolysen som krever 2ATP molekyler. Deretter blir de to glyceraldehyd-3-fosfat dannet om til to pyruvat; dette skaper 4ATP molekyler. Dette celle respirasjon skjer i de mitokondrie som gir av energi. Genmodifikasjon med pmi genet kan bety at planten kan ta opp mannose i en hydroponisk system med mannose-6-fosfat oppløsning og konverter dette til fruktose-6-fosfat i cellens cytoplasma der det vil gå videre gjennom den første og andre glykolyse faser til å bli to pyruvat molekyler. Deretter går de to pyruvat inn i Krebs syklus der det blir skapt to ATP (og andre høyenergi molekyler; ti NADH og to FADH2). Ved å innføre mannose-6-fosfat i vannet til disse genmodifiserte maisplantene med sentralt innsatt pmi genet får disse genmodifiserte maisplantene trolig bedre overlevelse enn maisplanter uten denne genmodifikasjon under de samme lys, vann og temperatur forholdene og i mannose kultur. Det vil trolig bare vokse frem de genmodifiserte plantene som kan danne PMI-enzymet. 9
MIR162-pmi genet stammer fra Escherichia coli og kan prosessere fosfomannose isomerase, enzymet i glykolyse, som er tilstede i de aller fleste respirerende organismer også planter. Funksjonen til pmi genet kan i tillegg være for å markere genmodifiserte maistyper, og for å danne et seleksjonsmiddel som maisfrøplanter uten innsatt funksjonell pmi gen, dø ut på. Det kan dannes farge i tester generelt bare når enzymet fosfomannose-isomerase er aktive. Også, det kan bli brukt slik at veksten til maistyper uten PMI enzymet ifra mannose kultur blir redusert, slik at de overlevende er alle med sentral innsatt pmi-genet. Det PMI enzym kan også fungere som et alternativ til antibiotika og ugressmiddel resistente gener for å identifisere og selektere bakterielle plakk med innsatte plasmid sekvenser for overføring til den genmodifiserte planten. MON 87427 x MON 87460 x MON 89034 x MIR162 x NK603 har ni sentrale innsatte sekvenser som tilsammen gir planten resistens mot larver fra enkelte nattfly i orden Lepidoptera, og gjør planten tolerant mot glyfosat ugressmidler, samt beskyttelse mot vannstress. Norges Miljøvernforbund går imot omsetning av MON 87427 x MON 87460 x MON 89034 x MIR162 x NK603 Med vennlig hilsen, Kurt Oddekalv Leder Gerard Ridgway Saksbehandler Lenker: http://www.ucsusa.org/sites/default/files/legacy/assets/documents/food_and_agriculture/highand-dry-report.pdf https://www.researchgate.net/figure/6871029_fig2_fig-2-three-dimensional-structure-of- CP4-EPSP-synthase-A-Left-Unliganded-CP4 10