Valgrådet vedtok 14.januar følgende spørsmål til kandidatene: 1. Hvorfor har du svart ja til å være med i bispedømmerådet og Kirkemøtet, og hva er dine hjertesaker? Jeg tror mennesker trenger et sted å komme med sin tro og tvil, men det er ikke alltid i de tradisjonelle møteplassene det skjer. Mine hjertesaker er å prøve å lytte til hva mennesker er opptatt av, for å se om der er noen måter kirken kan møte disse behovene på, forenlige med Guds ord. Oppgaven til kirken står fast, men utfordringene vi mennesker lever under, er foranderlige. 2. Forholdet mellom staten og kirken endres. Hvilke muligheter og utfordringer ser du som følge av dette? De økonomiske utfordringene kan bli kjennbare for kirken, og prioriteringer bli enda mer nødvendige. Samtidig øker samfunnets forventninger til lokalsamfunnets evne å ta vare på sine innbyggere, jf. Samhandlingsreformen, og kirken er en samfunnsaktør som i den forbindelse kan blir regnet med som en del av velferdsstaten. Når kirken må prioritere forutsettes det at det skjer på et verdigrunnlag som bygger opp under hva det er å være kirke. Reformene som kirken har gjennomført de siste ti-årene, har vist at kirken trenger å se over hvordan den organiserer og leder sin virksomhet for på en best mulig måte å virke ute blant folk. 3. Bør Den norske kirke tilby vigsel for to av samme kjønn? Jeg velger å vise til vedtak gjort i KM 2014, fordi dette alvorlige spørsmål trenger mere plass til uttalelse enn det er rom for her. 4. Hvilke samfunnsspørsmål bør kirken engasjere seg i, og hvordan? Kamp for den svake, rettferdighet og vern av skaperverket er universelle, nasjonale og lokale utfordringer som er avgjørende for menneskers levekår og muligheter til livsutfoldelse. Dette er noen av dimensjonene ved den diakonale tjenesten i følge plan for diakoni, som kirken kan kanalisere sitt engasjement igjennom. 5. Hvilke verdier er det spesielt viktig for kirken å formidle til mennesker i dag? Jeg tenker at verdier som nestekjærlighet og vern om det ømfintlige i livet er nødvendige dimensjoner ved det å være menneske, og kirke. Jeg tror vi mennesker trenger en himmel over våre liv, en trygghet og forvissning at der er noen som er større enn oss selv og som kan hjelpe oss, når vi trenger det. Særlig barn og unge trenger å få bygget en base av trygghet og bekreftelse på at de er sett og elsket.
Fint om du kan svare på disse spørsmålene også 6) Om strategi og prioriteringer a) Borg bispedømme har vedtatt fem strategier for de neste fem årene; kvalitet, kommunikasjon, engasjement, alliansebygging og samhandling mellom ansatte. Hvilke av disse strategiene mener du er viktigst? Samhandling mellom ansatte og råd tror jeg er det viktigste. Samhandling uten god kommunikasjon mellom ansatte, råd og øvrige i menighetene, tror jeg svekker kvaliteten på tjenestene den enkelte og fellesskapet «produserer». Bakkekontakten er nødvendig for å kunne svare på behovene i menigheten både på kort sikt og for å kunne peile ut veien videre. b) Hva betyr det at Den norske kirke er folkekirke, og hvilke elementer er viktige for å beholde og utvikle dette kjennetegnet? For meg betyr folkekirketanken at vi tar menneskers liv på alvor og bruker tilgjengelig kunnskap om hva som fungerer for å møte menneskers ulike behov, ut fra et kristent menneskesyn. c) Hvordan kan kirken satse for å nå barn/ungdom/unge voksne enda bedre? Vi må ha kontinuitet i vårt barne- og ungdomsarbeid. Vi kan ikke forvente at barna står på vent i forskjellige perioder av livet der vi ikke har noe å tilby dem. Alle trenger møtepunkter som skaper gjenklang i eget liv, steder man kan komme til der man ikke trenger å late som om man er noen annen enn man er. Det er ikke alltid i de tradisjonelle møteplassene dette skjer. d) Hva er kirkens viktigste diakonale utfordring i vår tid? Jeg tror det handler om hvordan vi som kirke klarer å identifisere og faktisk gjøre noe med de diakonale behovene som melder seg både nasjonalt og lokalt. Den norske kirke er i følge forskningen godt på vei å bli en kirke for middelklassen. Jesus sa at det er ikke de friske som trenger lege. Vi må bli bedre på både å se og vurdere hvem som er den syke og hva som er medisinen. Til det trenger vi flere øyner som ser, vi trenger fagkompetanse og vi må ta inn over oss at vi som kirke må ta folk såpass på alvor, at vi ikke synser en masse om slikt det faktisk finns kunnskap om. Vi må bruke de resurser vi har, stimulerer nye grupper av frivillige og anerkjenne den fagligheten og de nådegavene de har. Vi må våge å prioritere de diakonale sidene ved det å være kirke. 7) Om Gudstjensten /liturgi a. Ser du behov for endringer i den nye gudstjenesteordningen, i tilfelle hva? En gudstjenesteordning blir jo ikke bedre enn det vi fyller den med, så mitt svar er vel at vi får bruke den vi har og gjøre den til vår, ut fra den kontekst og stedegnethet den enkelte menighet har.
8) Om personalpolitikk a. Hva mener du kan gjøres for å rekruttere bedre til kirkelige stillinger? Jeg tror kirken må stimulere til økte utviklingsmuligheter for alle profesjoner og skape «karrieremuligheter» for flere tjenester enn prestetjenesten. Jeg tror også at holdningene til hvem som kan eller skal gjøre hva i kirken, trenger å bli tydeligere, og de formelle kompetansekravene må gjenspeile de reelle arbeidsoppgavene i menighetsarbeidet. I dag er de formelle kravene for ansatte vigslede / ordinerte stillinger temmelig like i nivå, f eks er utdanningskravet til diakoner, kateketer og kantorer mastereksamen. Tjenesteordningene inneholder både overlappende arbeidsoppgaver og overlappende lederansvar, noe som kan skape uklarheter om hvem som har ansvar for hva. 9) Om framtidig organisering av Den norske kirke Har du synspunkter på a. hvilke organer og hvor mange nivåer bør Den norske kirke ha? Jeg tenker at kirken må vurdere sin organisering jevnlig, fordi struktur og lederskap til enhver tid skal støtte opp rundt oppdraget kirken har fått. Når behovene og forholdene endrer seg, er det naturlig å vurdere hvordan man best organiserer seg for best mulig å klare å løse oppgaven. b. hva som bør være soknets/menighetens status i en framtidig organisering? Jeg er for så flat organisasjon som mulig, fordi jeg tror det stimulerer til eierskap, noe jeg tror er viktig. c. direkte eller indirekte valg til de ulike organene? Jeg tror det viktigste er å oppnå et så representativt organ som mulig, fordi der er mange sider ved det å være kirke. d. om de ansatte lokalt i Den norske kirke bør ha én arbeidsgiver? Det er viktig, fordi de ulike funksjonene bør ledes av en og samme leder. I dag fungerer ikke dette ideelt fordi strukturen med den todelte organiseringen ikke klarer å sikre et fungerende samarbeid og kan vanskeliggjøre samarbeid over profesjonsgrensene. Dette kan underbygge unødvendige profesjonskamper, og gjør også kirken ekstra utsatt for personer med egenskaper som vanskeliggjør samarbeid. e. hvem som bør ha ansvaret for gravferdsforvaltningen Det har jeg ikke nok kunnskap om. f. Hvordan bør kirken finansieres i fremtiden? Det har jeg ikke nok kunnskap om nå, men vi kommer nok til å trenge flere frivillige og økte gaver til kirkelig virksomhet.
10) Hva kan gjøres for å øke engasjementet i det økumeniske arbeidet og religionsdialog? Å ikke fokusere på ulikheter kan være en god start når det gjelder økumenisk samarbeid. Jeg har ikke noen egentlig erfaring av religionsdialog. I vårt barnearbeid i Sørum har vi flere deltagere med annen religion enn den kristne. Hvis mennesket får komme først og respekten for hverandres ståsted er en grunnleggende holdning, tenker jeg at vi kan møtes på forskjellige arenaer. 11) Har du erfaring fra styreverv eller lignende organisasjonsarbeid? Ja. Da jeg bodde i Sverige var jeg i flere år på 1990-tallet styremedlem med særskilt ansvar for HR-området for en kurs- og konferansegård som tilhørte bispedømmet for Göteborg og Bohuslän. I samme periode var jeg også leder for et menighetsråd, og vararepresentant til det svenske Kirkemøtet. I Norge har jeg hatt noen tillitsverv i de senere år, utover dem jeg naturlig har i min stilling som diakon i Den norske kirke. Jeg har f eks vært vara-medlem i LFN Akershus.