Project name / Contract number Classification Document Ref. Version. Updated Verified Approved

REPORT Project name / Contract number Classification Document Ref. Open Document Title Document Approval Updated Verified Approved Name Johann Mastin Ole Kjetil Handeland Hilde Ådland Date 09.03.2016 14.03.2016 15.03.2016 ENGIE E&P Norge AS Vestre Svanholmen 6, Sandnes P.O. Box 242, N-4066 Stavanger Telephone +47 52 03 10 00 Telefax +47 52 03 10 01 Enterprise No. NO 983 426 417 www.engie-ep.no This document is the property of ENGIE E&P Norge AS. It must not be stored, reproduced or disclosed without authorisation. Page 1 of 39

s Date Changes Updated by Verified by Approved by 1 Select date Click here to enter text. Click here to Click here to Click here to enter text. enter text enter text Page 2 of 39 1.0-2016

Årsrapport til Miljødirektoratet Gjøa-feltet 2015 Page 3 of 39 1.0-2016

Innholdsfortegnelse 1 Status... 6 1.1 Feltets status... 6 1.2 Status for kjemikalier prioritert for substitusjon... 7 1.3 Olje, gass og vannproduksjon... 7 1.4 Tillatelser for feltet... 9 1.5 Overskridelser av utslippstillatelser/avvik... 10 1.6 Status for nullutslippsarbeidet... 10 1.7 Status for beredskapsøvelser på Gjøa... 11 2 Utslipp fra boring... 11 3 Utslipp av oljeholdig vann... 11 3.1 Utslipp av olje... 14 3.2 Utslipp av organiske forbindelser og tungmetaller... 16 4 Bruk og utslipp av kjemikalier... 20 5 Evaluering av kjemikalier... 21 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige stoff... 24 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige stoff... 24 6.2 Stoff som står på Prioritetslisten som tilsetninger og forurensinger i produkter... 24 7 Utslipp til luft... 25 7.1 Forbrenningsprosesser... 26 7.2 Utslipp ved lagring og lasting av olje... 26 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering... 26 7.4 Bruk og utslipp av gassporstoff... 27 8 Utilsiktede utslipp... 27 8.1 Utilsiktede utslipp av olje... 27 8.2 Utilsiktede utslipp av kjemikalier... 27 8.3 Utilsiktede utslipp til luft... 28 9 Avfall... 29 10 Vedlegg... 31 10.1 Månedsoversikt av oljeinnhold for hver vanntype... 31 10.2 Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe... 33 10.3 Prøvetaking og analyse... 35 Page 4 of 39 1.0-2016

Innledning Rapporten omfatter produksjon, forbruk av kjemikalier, utslipp til sjø og luft og håndtering av avfall fra Gjøafeltet i 2015. Kontaktpersoner hos operatørselskapet: Hågen Soland (Myndighetskontakt), tlf: 52 03 15 23, e-post: myndighetskontakt@no-epi.engie.com Johann Mastin (Miljørådgiver), tlf: 52 03 15 22, e-post: johann.mastin@no-epi.engie.com Page 5 of 39 1.0-2016

1 Status 1.1 Feltets status Gjøa-feltet er et olje- og gassfelt som er lokalisert i nordlige del av Nordsjøen. Feltet omfattes av produksjonstillatelse PL 153 og strekker seg over blokkene 35/9 og 36/7. Utvinningstillatelse PL153 ble tildelt i 1988. Gjøa-feltet ble påvist i 1989. «Plan for utbygging og drift» (PUD) ble levert i desember 2006 og godkjent i juni 2007. Statoil var operatør for utbyggingen av feltet, mens ENGIE E&P Norge AS overtok som operatør for feltet den 25. november 2010. Rapporten omfatter følgende felt og innretninger: Gjøa-feltet er bygget ut med den halvt nedsenkbare plattformen Gjøa Semi og fem havbunnsrammer (B, C, D, E og F). Havbunnsrammene er koblet opp mot Gjøa Semi. All behandling av olje, gass og produsertvann skjer på Gjøa Semi. Det er ikke injeksjon av produsertvann på Gjøa. Oljen transporteres til Mongstad i Troll oljerørledning (TOR II). Gassen transporteres i rørledningen FLAGS til St. Fergus i Storbritannia. Produksjonen fra Gjøa-feltet startet den 7. november 2010. Vega-feltet, hvor Wintershall er operatør, består av havbunnsrammene Vega Sør, Vega Nord og Vega Sentral. Havbunnsrammene er koblet opp mot Gjøa Semi. All behandling av kondensat, gass og produsertvann skjer på Gjøa Semi. Kondensat transporteres til Mongstad sammen med olje fra Gjøafeltet og gassen til St. Fergus sammen med gassen fra Gjøa-feltet. Wintershall sender en egen årsrapport for Vega-feltet som omhandler det som ikke rapporteres for Gjøa-feltet. Produksjonen fra Vega-feltet startet den 2. desember 2010. Det har vært to planlagte stanser på feltet i 2015: Vannvask av turbin 08. 11.02 Vannvask av turbin 27. 29.08 Boringen på Gjøa-feltet ble avsluttet i 2012. Det er boret 11 brønner på feltet, 4 gassprodusenter og 7 oljeprodusenter. Oversikt over rettighetshavere i lisens PL 153 er vist i tabellen under. Rettighetshavere Eierskap ENGIE E&P Norge AS (Operatør) 30 % Petoro AS 30 % Wintershall Norge AS 20 % A/S Norske Shell 12 % RWE Dea Norge AS 8 % Page 6 of 39 1.0-2016

1.2 Status for kjemikalier prioritert for substitusjon Det er i 2015 i hovedsak benyttet gule og grønne kjemikalier på Gjøa, med unntak av brannskum Arctic Foam 201 AF AFFF 1% som er i kategori svart, Cleartron MRD208SW (flokkuleringsmiddel), som ble reklassifisert fra gul til rød miljøkategori i november 2015 og smøreoljen Mereta 32 som er i svart kategori. Pga høy andel svarte stoffer i Mereta 32 (90,2% svart, resten rødt), har ENGIE E&P besluttet at Mereta 32 skal substitueres med Shell Turbo T 32. Utskifting av smøreoljen er påbegynt og planlagt ferdig i løpet av våren 2016. Fordi Shell Turbo T 32 inneholder 0,3% svarte stoffer, er smøreoljen prioritert for substitusjon. Tabell 1.1 Oversikt over kjemikalier som i henhold til aktivitetsforskriften 64 skal prioriteres for substitusjon Kjemikalie for Kategorinummer Status Nytt kjemikalie Operatørens frist substitusjon Arctic Foam 201 AF AFFF 1% 4 I bruk i 2015; nytt fluorfritt Solberg RE-Healing RF1 Vurderes innfaset tidligst ved neste revisjonsstans (i 2017) brannskum er tilgjengelig fra Solberg. Cleartron MRD208SW 3 I bruk i 2015 og 2016 Under evaluering Planlegges for substitusjon i løpet av 2016 Mereta 32 4 I bruk i 2015 og Shell Turbo T32 Planlegges ferdig substituert i 2016. Shell Turbo T32 4 I bruk fra 2016 Skal vurderes i 2016 1.3 Olje, gass og vannproduksjon løpet av våren 2016 Skal substitueres når en HOCNF-godkjent rød eller gul smøreolje er tilgjengelig på markedet Tabellene 1.2 og 1.3 viser status forbruk og produserte mengder olje, gass og vann for Gjøa i 2015. Forbruksog produksjonsdata er opplyst av Oljedirektoratet. ENGIE E&P har vært i kontakt med Oljedirektoratet for å oppdatere tallene i EEH på grunn av reallokering av forbruks- og produksjonstallene i først semester 2015. Fordi tallene ble ikke oppdaterte innen fristen for levering av årsrapporten, finnes det små avvik mellom tallene presentert i Tabell 1.2 og 7.1. Page 7 of 39 1.0-2016

Tabell 1.2 Status forbruk Injisert gass Injisert vann Brutto faklet gass Brutto brenngass Måned [Sm3] [Sm3] [Sm3] [Sm3] Diesel [l] Januar 23 110,00 4 444 787,00 0,00 Februar 59 987,00 3 726 643,00 0,00 Mars 9 220,00 4 678 970,00 0,00 April 4 446,00 4 637 807,00 0,00 Mai 30 494,00 4 792 399,00 0,00 Juni 3 107,00 4 682 927,00 86 040,00 Juli 16 131,00 4 287 938,00 0,00 August 78 179,00 4 233 809,00 0,00 September 1 170,00 4 256 594,00 0,00 Oktober 59 140,00 4 694 891,00 0,00 November 6 592,00 4 600 926,00 0,00 Desember 11 933,00 4 836 569,00 59 230,00 Sum 303 509,00 53 874 260,00 145 270,00 Tabell 1.3 Status produksjon Måned Brutto olje [Sm3] Netto olje [m3] Brutto kondensat [Sm3] Netto kondensat [Sm3] Brutto gass [Sm3] Netto gass [Sm3] Januar 214 370 113 144 16 132 540 346 563 316 037 900 31 938 Februar 174 463 97 585 13 572 447 471 089 269 248 800 28 806 Mars 213 352 121 244 17 310 570 009 930 348 027 800 37 676 April 211 216 112 441 15 858 556 054 585 324 269 700 38 002 Mai 210 574 112 702 17 136 565 928 926 329 574 900 41 034 Juni 208 613 111 065 17 262 566 722 465 331 982 000 42 626 Juli 195 532 104 294 14 459 522 872 441 310 540 400 43 476 August 188 860 103 065 13 365 515 897 597 307 683 500 43 934 September 191 389 100 759 11 156 524 669 067 316 494 000 45 230 Oktober 194 755 111 293 18 011 570 235 253 358 183 900 49 131 November 197 843 108 203 17 230 564 209 913 334 700 200 49 313 Desember 203 067 118 495 17 620 591 228 204 348 983 600 53 221 Sum 2 404 034 1 314 290 189 111 6 535 646 033 3 895 726 700 504 387 Vann [m3] Netto NGL [Sm3] Page 8 of 39 1.0-2016

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 M Sm3 olje mrd Sm3 gass Document ref. Figur 1.1 viser historisk oversikt over produksjon av olje og gass fra Gjøa-feltet, samt prognoser fram til 2026. Forventet avslutningstidspunkt for Gjøa er 2026. 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Produksjon olje Produksjon gass Figur 1.1 Historisk oversikt over produksjon av olje og gass fra Gjøa-feltet, samt prognoser til 2026. 1.4 Tillatelser for feltet Gjeldende tillatelser i 2015 for feltet er beskrevet i tabellen under. Tillatelser fra Miljødirektoratet Dato Referanse Tillatelse etter forurensningsloven for produksjon på Gjøa ENGIE E&P Norge AS 04.02.2016 2016/1190 Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for Gjøa 05.02.2016 2013.0362.T Page 9 of 39 1.0-2016

1.5 Overskridelser av utslippstillatelser/avvik Det har vært tre overskridelser av utslippstillatelsen i 2015. Type overskridelse Høyt oljeinnhold i drenasjevann Utslipp av gult stoff Utslipp av rødt stoff Utslipp av svart stoff Avvik Overskridelse av 30 mg/l i februar Overskridelse av 110 tonn/år gult stoff Utslipp av rødt stoff uten tillatelse Utslipp av svart stoff uten tillatelse Kommentar Månedlig gjennomsnitt i februar var 39,5 mg/l. Overskridelsen skyldes emulsjonsdannelse og problemer med å separere olje og vann. Overskridelsen skyldes en oppdatering av utslippsfaktor for TEG fra 0,05 til 0,8. Den nye utslippsfaktoren til TEG medfører en økning i utslipp av 50 tonn per år av gult stoff. ENGIE E&P har sendt en søknad til Miljødirektoratet (vår ref. 507593, datert 19.02.2016) om økning av tillatt mengde gult stoff på 50 tonn per år for å ivareta denne endringen. 750 kg rød stoff fra Cleartron MRD 208SW ble sluppet ut til sjø i 2015. I november 2015, ble Cleartron MRD 208SW reklassifisert fra gul til rød i forbindelse med oppdatering av HOCNF. ENGIE E&P har sendt en søknad til Miljødirektoratet (vår ref. 507593, datert 19.02.2016) om oppdatering av utslippstillatelsen for Gjøa som inkluderer utslipp av rødt stoff i 2015 og 2016. Cleartron MRD208SW er på substitusjonslisten. 572 kg svart stoff fra smøreoljen Mereta 32 ble sluppet ut til sjø i 2015. Mereta 32 er en smøreolje brukt i de 9 nedsenkede pumpene på Gjøa. ENGIE E&P har sendt en søknad til Miljødirektoratet (vår ref. 507593, datert 19.02.2016) om oppdatering av utslippstillatelsen for Gjøa som inkluderer midlertidig tillatelse for bruk og utslipp av Mereta 32 i 2015 og 2016. Mereta 32 skal substitueres med Shell Turbo T 32 i løpet av våren 2016. 1.6 Status for nullutslippsarbeidet Feltet er bygget ut med tanke på å gi minst mulig påvirkning på miljøet. Strøm fra land sørger for hen stor del av kraften til drift av innretningen. For drift av gasseksportkompressoren er det installert en single fuel DLE 2500 lav-nox turbin. I tillegg er det installert en varmegjenvinningsenhet (WHRU) som forsyner prosessen med varme. Under normal drift er det slukket fakkel på feltet. Det er lagt vekt på å velge kjemikalier som gir minst mulig miljøskade, i kategori PLONOR (Pose Little Or No Risk to the Environment) og gul. Kjemikalier i svart og rød kategori og gul underkategori Y3, skal kun velges dersom de er nødvendige av tekniske eller sikkerhetsmessige grunner, eller det i spesielle tilfeller er dokumentert at bruk av disse gir lavest risiko for miljøskade. For å redusere utslipp av svarte og røde stoffer fra Gjøa, smøreoljen Mereta 32 og Cleartron MRD 208SW skal prioriteres for substitusjon i 2016. For å redusere volum av drenasjevann og utslipp av olje med drenasjevann, har ENGIE E&P hatt en gjennomgang av renseanlegget for drenasjevannet. Driftsrutiner for anlegget ble som følge av dette endret. Drenasjevannet Page 10 of 39 1.0-2016

blir sirkulert tilbake til renseanlegget og innholdet av olje i vann blir målt før utslipp til sjø. Utslippsmengder av drenasjevann og olje er betydelig redusert i 2015 (14 712 m3 / 303 kg olje) sammenlignet med utslippstallene fra 2014 (40 164 m3 / 718 kg olje). 1.7 Status for beredskapsøvelser på Gjøa 1. linje beredskapsorganisasjon har gjennomført 44 beredskapsøvelser på Gjøa Semi. Dette er i henhold til plan for trening- og øvelsesaktivitet offshore. 2 Utslipp fra boring Det har ikke vært produksjonsboring på Gjøa-feltet i 2015. 3 Utslipp av oljeholdig vann Utslipp av vann til sjø på Gjøa Semi kommer fra følgende kilder: Produsertvann Gjøa-feltet Produsertvann Vega-feltet Drenasjevann Oljeforurenset sjøvann i forbindelse med vasking av MEG regenereringsanlegget Oljeforurenset vann i forbindelse med sandspyling (jetting) Det er utarbeidet et måleprogram for prøvetaking og analyse av olje i produsertvann, drenasjevann og oljeforurenset sjøvann (vaskevann) for Gjøa Semi. Produsertvann Gjøa-feltet Figur 3.1 viser en oversikt over produsertvannsystemet på Gjøa Semi. Page 11 of 39 1.0-2016

Figur 3.1 Oversikt over produsertvannsystemet på Gjøa Semi. Figur Renseanlegget består av: VIEC (Vessel Internal Electrostatic Coalescer) i 2. trinnsseparator To parallelle hydrosykloner for vann fra 2. trinnsseparator En Epcon flotasjonsenhet for vann fra 3. trinn separator To parallelle to trinns Epcon flotasjonsenheter, med to tanker i serie for rensing av produsertvann fra avgassingstank. En vannutskiller er montert i 2. trinnsseparator for separasjon av produsertvann fra olje og gass. Hoveddelen av det produserte vannet går fra 2. trinnsseparator til hydrosyklonene. Produsertvann renses deretter i to trinns Epcon flotasjonsenheter med hjelp av flokkulant. Epconenhetene renser vann fra 2. og 3. trinnsseparatorene. Brenngass brukes som flotasjonsgass. Renset produsertvann slippes ut til sjø på 6 meters dyp. Separert olje føres tilbake til 2. trinnsseparator. Produsertvann Vega-feltet For å forhindre at det dannes hydrater i rørledningen fra Vega til Gjøa Semi injiseres MEG kontinuerlig på brønnhodene på havbunnsrammene på Vega-feltet. Injisert MEG blir regenerert på Gjøa Semi. Fra MEGregenereringsanlegget får man en saltholdig væskestrøm som inneholder noe olje og MEG. Den saltholdige væsken blir renset i eget rensesystem som består av: To partikkelfilter To high-flow filterenheter i serie Ett Crudesorb filter Sentrifuge Renset væske blir deretter sluppet ut til sjø i samme utslippspunkt som produsertvann fra Gjøa-feltet. Page 12 of 39 1.0-2016

Fortrengningsvann Ikke aktuelt på Gjøa-feltet. Drenasjevann Drenasjesystemet på Gjøa Semi skal samle og lede regn-, spill- og brannvann fra prosess-, hjelpesystem og stigerørsmodulen til sumptanker for rensing før utslipp til sjø. Det åpne drenasjesystemet er delt inn i hazardous og non-hazardous. Det er separate drenasjepunkter og - tanker for de to systemene. Væske fra non-hazardous tankene pumpes til hazardous tankene. Væsken i hazardous tankene pumpes til renseenheten for drenasjevann som består av to Epcon flotasjonsenheter i serie, før vannet slippes ut til sjø, se figur 3.2. Figur 3.2 Oversikt over drenasjevannsystemet med Epcon CFU enheter. Annet oljeholdig vann Gjøa plattformen er utstyrt med et MEG regenereringsanlegg. MEG benyttes for å forhindre hydratdannelse i produksjonsrørledningen fra Vega brønnrammer til Gjøa plattformen. MEG injiseres kontinuerlig i Vega brønnhoder. For å sikre opererbarheten og funksjonaliteten til MEG regenereringsanlegg er det nødvendig å vaske MEG anlegget regelmessig. I denne vaskesekvensen blir anlegget produsert ned til minimums tank nivå for å redusere mengde MEG til destruksjon. Resterende volum på ca. 15 m3 med kontaminert MEG blir drenert fra anlegget. Deretter blir Page 13 of 39 1.0-2016

anlegget spylt via innvendige dyser med ren MEG for å få med mest mulig hydrokarboner og rest kjemikalier. Dette går til lagertank for skitten MEG og blir senere fraktet til land for destruksjon. I vaskesekvensen, blir anlegget fylt 2 ganger med sjøvann for å ta ut rester av salter som er festet til innvendige rørvegger. Saltbelegget vil inneholde mindre rester av hydrokarboner. Sjøvann sirkuleres i 2 timer for å løse opp harde sedimenter og salter før det blir sluppet ut til sjø etter lab prøve for analyse av hydrokarbon innhold. For å verifisere oljekonsentrasjoner blir det tatt manuelle prøver av vannet fra 1. og 2. vaskesekvens. Prøvene analyseres på Gjøa laboratorium. Miljødirektoratet har fattet vedtak om tillatelse til utslipp til sjø av vaskevann med rester av olje i februar 2016 (Ref 2016/1190). Sandspyling (jetting) Ved jetting av separatorer og avgassingstank føres sanden til en sandvaske-enhet hvor den høytrykks spyles med rent vann for å fjerne mest mulig olje fra sanden. Vaskevannet og den utskilte oljen føres til avgassingstanken og videre til Epcon CFU enheten hvor vannet blir renset før det slippes ut til sjø. Oljen i jettevannet er inkludert i utslipp av produsertvann fra Gjøa. Sanden slippes ut til sjø. Det har ikke vært noe utslipp til sjø av sand fra jetting i 2015. 3.1 Utslipp av olje For analyse av olje i produsertvann som slippes ut til sjø, tas det manuelle prøver hver dag. Døgnprøven analyseres på gasskromatograf (GC) i henhold til OSPAR 2005-15 som er en modifisert ISO 9377-2 metode. Døgnprøven analyseres på laboratoriet på Gjøa. Årlig kalibrering/service på olje-i-vann GC ble utført i juli 2015. Oversikt over utslipp av olje og oljeholdig vann i 2015 er vist i tabell 3.1. Månedsoversikt er gitt i kapittel 10 Vedlegg, tabell 10.1.a 10.1.c Tabell 3.1 - Utslipp av olje og oljeholdig vann Totalt vannvolum [m3] Midlere oljeinnhold [mg/l] Eksportert prod vann [m3] Importert prod vann [m3] Olje til sjø Injisert Vann til sjø Vanntype [tonn] vann [m3] [m3] Produsert 501 514 8,92 4,47 0 501 514 0 0 Fortrengning Drenasje 14 708 20,59 0,30 0 14 708 0 0 Annet 450 6,15 0,00 0 450 0 0 Sum 516 672 9,25 4,78 0 516 672 0 0 Page 14 of 39 1.0-2016

Usikkerhet i utslipp av olje Den totale usikkerheten i utslippene av olje er gitt ved usikkerheten i vannmålingene og usikkerheten i analysen av oljeinnhold i vannprøvene: U(abs) X+Y+ +N = U X 2 + U Y 2 + + U N 2 og hvor U(rel) X Y N = U(rel) X Y N = ( U X X ) 2 + ( U Y Y ) 2 + + ( U N N ) 2 U(abs)X+Y+...+N = absolutt usikkerhet (total usikkerhet fra målte, adderte eller subtraherte mengder) U(rel)XxYx...xN = relativ usikkerhet (total usikkerhet fra målte, multipliserte eller dividerte mengder) UN = den absolutte usikkerheten i faktoren N N = den målte verdien N Usikkerheten i vannmålingene er gitt av produsent og vist i tabellen under: Felt Produsent Modell Usikkerhet Gjøa produsertvann Endress+Hauser Promag 53P ±0,2% Vega produsertvann Krohne UFC030 ±0,5% Drenasjevann Endress+Hauser Proline Promass 83 ±0,1% Usikkerheten i analyse av oljeinnhold i vannprøver er gitt av produsent av GC og er ±15%. Dette gir totale usikkerheter for utslipp av olje: Vanntype Olje til sjø (tonn) Produsert 4,47± 0,62 Drenasje 0,30 ± 0,05 På grunn av liten utslippsmengde, er usikkerhet i utslipp av olje fra "annet oljeholdig vann" ikke rapportert. Historisk utvikling i oljeinnhold og volum produsertvann på Gjøa er gitt i figur 3.1.1. Page 15 of 39 1.0-2016

mg/l m3 Document ref. Utslipp av produsertvann 40 35 30 25 20 15 10 5 0 2011 2012 2013 2014 2015 Utslipp av produsertvann (m3) Oljekonsentrasjon (mg/l) 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 0 Figur 3.1.1 Historisk utvikling i oljeinnhold og volum produsertvann fra Gjøa-feltet. 3.2 Utslipp av organiske forbindelser og tungmetaller Prøver av produsertvann ble analysert med hensyn på aromater, fenoler, organiske syrer og metaller to ganger i 2015 (februar og november). Gjennomsnittlig konsentrasjon er brukt for beregning av årlig utslipp. Oversikt over alle analyserte komponenter i produsertvann er vist i kapittel 10 Vedlegg, tabell 10.7.1 10.7.6. Tabell 3.2-3.3.d gir en oversikt over utslipp av olje, oljekomponenter og metaller med produsertvann. Tabell 3.2 Utslipp av tungmetaller med produsertvann Forbindelse Konsentrasjon [g/m3] Utslipp [kg] Arsen 0,00 0,56 Barium 39,78 19 950,19 Jern 1,85 929,41 Bly 0,00 0,07 Kadmium 0,00 0,04 Kobber 0,00 1,77 Krom 0,00 0,18 Kvikksølv 0,00 0,16 Nikkel 0,00 0,52 Zink 0,00 1,01 Sum 41,64 20 883,90 Page 16 of 39 1.0-2016

Tabell 3.3.a Utslipp av BTEX-forbindelser i produsert vann Forbindelse Konsentrasjon [g/m3] Utslipp [kg] Benzen 16,18 8 112,37 Toluen 10,84 5 438,65 Etylbenzen 0,60 299,62 Xylen 3,07 1 538,80 Sum 30,69 15 389,43 Tabell 3.3.b - Prøvetaking og analyse av PAH-forbindelser i produsertvann Forbindelse Konsentrasjon [g/m3] Utslipp [kg] NPD [kg] EPA-PAH 14 [kg] EPA-PAH 16 [kg] Naftalen 0,52 262,21 JA JA C1-naftalen 0,50 248,74 JA C2-naftalen 0,22 110,22 JA C3-naftalen 0,17 85,53 JA Fenantren 0,01 6,07 JA JA C1-Fenantren 0,01 6,95 JA C2-Fenantren 0,01 7,37 JA C3-Fenantren 0,00 2,09 JA Dibenzotiofen 0,00 0,58 JA C1-dibenzotiofen 0,00 0,90 JA C2-dibenzotiofen 0,00 1,20 JA C3-dibenzotiofen 0,00 0,03 JA Acenaftylen 0,00 0,40 JA JA Acenaften 0,00 0,91 JA JA Antrasen 0,00 0,03 JA JA Fluoren 0,01 6,21 JA JA Fluoranten 0,00 0,08 JA JA Pyren 0,00 0,10 JA JA Krysen 0,00 0,05 JA JA Benzo(a)antrasen 0,00 0,01 JA JA Benzo(a)pyren 0,00 0,01 JA JA Benzo(g,h,i)perylen 0,00 0,01 JA JA Benzo(b)fluoranten 0,00 0,02 JA JA Benzo(k)fluoranten 0,00 0,00 JA JA Indeno(1,2,3-c,d)pyren 0,00 0,01 JA JA Dibenz(a,h)antrasen 0,00 0,00 JA JA Sum 1,47 739,71 731,87 7,84 276,12 Tabell 3.3.c Utslipp av fenoler i produsertvann Page 17 of 39 1.0-2016

Forbindelse Konsentrasjon [g/m3] Utslipp [kg] Fenol 14,41 7 226,67 C1-Alkylfenoler 7,63 3 826,12 C2-Alkylfenoler 2,27 1 138,82 C3-Alkylfenoler 1,20 604,17 C4-Alkylfenoler 0,29 144,41 C5-Alkylfenoler 0,07 35,59 C6-Alkylfenoler 0,00 0,32 C7-Alkylfenoler 0,00 0,60 C8-Alkylfenoler 0,00 0,04 C9-Alkylfenoler 0,00 0,01 Sum 25,88 12 976,75 Tabell 3.3.d Utslipp av organiske syrer i produsertvann Forbindelse Konsentrasjon [g/m3] Utslipp [kg] Maursyre 1,93 970,22 Eddiksyre 599,46 300 638,40 Propionsyre 86,27 43 263,48 Butansyre 17,89 8 972,53 Pentansyre 4,10 2 058,70 Naftensyrer Sum 709,66 355 903,33 Figur 3.2.1 og 3.2.2 viser en historisk oversikt over utslipp av BTEX, PAH, alkylfenoler og tungmetaller. Page 18 of 39 1.0-2016

Kg kg Document ref. Utslipp av PAH, BTEX og Alkylfenoler 18000 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 2011 2012 2013 2014 2015 PAH BTEX Alkylfenoler C1-C9 Figur 3.2.1 Historisk oversikt over utslipp av BTEX, PAH og Alkylfenoler med produsertvann 20,0 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 Utslipp av tungmetaller 0,0 Arsen Barium x1000 Bly Jernx100 Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Zink 2011 2012 2013 2014 2015 Figur 3.2.2 Historisk oversikt over utslipp av tungmetaller fra produsertvann Page 19 of 39 1.0-2016

Utslipp av barium med produsertvann er mer enn doblet i 2015 sammenlignet med 2014. Bariuminnhold i utslippsvann kommer fra formasjonsvannproduksjon. Produksjonen av kondensert vann med gassen er forholdsvis konstant, mens produksjon av formasjonsvann fra Gjøa-feltet er økende. Det økte utslippet av barium er derfor et resultat av den økende mengde formasjonsvann i produsertvann. 4 Bruk og utslipp av kjemikalier Kapittel 4 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier som er benyttet på Gjøa-feltet. I vedlegg kapittel 10.2 er det vist massebalanse for kjemikaliene innen hvert aktuelle bruksområde etter funksjonsgruppe. Forbrukt mengde produksjonskjemikalier estimeres for perioden basert på inngående og utgående lager, samt påfylt mengde. Lager offshore måles kontinuerlig av nivåmålere med oppgitt nøyaktighet på ± 9mm. Dette tilsvarer ca. 0,5 % for de største kjemikalietankene og 1,3 % for de minste. I tillegg vil plattformbevegelser bidra til økt usikkerhet i beregningene. Påfylt mengde kjemikalier estimeres både på bakgrunn av leverandørens leveringsseddel og nivåendring i kjemikalietank. Usikkerheten i dette betraktes som lav. Utslipp av kjemikalier er en funksjon av forbrukt mengde, prosessbetingelser og informasjon om kjemikalienes olje-/vannløselighet gitt i HOCNF. Wintershall har i 2015 utført en syrevask på Vega-feltet i brønn 35/11 R-14BH. Wintershall har tillatelse til forbruk av kjemikalier brukt i operasjonen. Wintershall har informert Miljødirektoratet om at kjemikalier fra operasjonen blir tilbakeprodusert til Gjøa Semi med mulige utslipp via produsertvannssytemet. Det har likevel ikke vært utslipp av kjemikalier fra operasjonen da tilbakeproduserte kjemikalier er samlet opp og sendt til land sammen med MEG og salter fra MEG-regenereringsanlegget på Gjøa Semi. Tabell 4.1 gir en samlet oversikt over kjemikalier forbrukt og sluppet ut i 2015. Tabell 4. 1 - Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Gruppe Bruksområde Forbruk [tonn] Utslipp [tonn] Injisert [tonn] A Bore- og brønnkjemikalier B Produksjonskjemikalier 2 509,86 308,01 0,00 C Injeksjonsvannkjemikalier D Rørledningskjemikalier 1 176,01 1 176,01 0,00 E Gassbehandlingskjemikalier 69,98 55,88 0,00 F Hjelpekjemikalier 20,27 19,36 0,00 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 42,55 0,00 0,00 H Kjemikalier fra andre produksjonssteder K Reservoarstyring SUM 3 818,67 1 559,25 0,00 Page 20 of 39 1.0-2016

5 Evaluering av kjemikalier Kapittel 5 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier, fordelt på stoffkategori, i henhold til kjemikalienes miljøegenskaper. De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene grønne, gule, røde og svarte stoffgrupper (ref Aktivitetsforskriften 63). Datagrunnlag for beregninger er mengdene rapportert i kapittel 4. Tabell 5.1 viser en oversikt over stoffene med det totale forbruk og utslipp av kjemikalier på feltet, fordelt etter kjemikalienes miljøegenskaper. 91 % av stoffene som er sluppet til sjø er i kategoriene vann og PLONOR, se figur 5.1. Forbruk og utslipp av røde og svarte stoffer skyldes bruk og utslipp av brannskummet Arctic Foam 201 AF AFFF 1%, smøreolje Mereta 32 og flokkuleringsmiddel Cleartron MRD 208SW. Tabell 5.1 - Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Utslipp Kategori Miljødirektoratets fargekategori Mengde brukt [tonn] Mengde sluppet ut [tonn] Vann 200 Grønn 216,9086 196,1038 Stoff på PLONOR listen 201 Grønn 3 362,5278 1 221,1184 REACH Annex IV 204 Grønn REACH Annex V 205 Grønn Mangler testdata 0 Svart 0,0404 0,0166 Stoff som er antatt å være eller er arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige 1.1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart 1,3552 0,5555 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart 0,2216 0,2216 To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød 0,1414 0,0580 Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 1,5079 0,7576 Kjemikalier som er fritatt økotoksikologisk testing. Inkluderer REACH Annex IV og V 99 Gul 65,5886 62,6289 Andre Kjemikalier 100 Gul 137,1504 67,5908 Gul underkategori 1 Forventes å biodegradere fullstendig 101 Gul 30,1605 8,7861 Gul underkategori 2 Forventes å biodegradere til stoffer som ikke er miljøfarlige 102 Gul 3,0704 1,4176 Gul underkategori 3 Forventes å biodegradere til stoffer som kan være miljøfarlige 103 Gul Sum 3 818,6727 1 559,2549 Page 21 of 39 1.0-2016

2015 Stoffer på PLONOR listen 78 % Svarte stoffer 0,051 % Vann 13 % Røde stoffer 0,05232 % Gule stoffer 9 % Figur 5.1 Oversikt over fordeling av utslipp for de forskjellige fargekategoriene Historisk utvikling av det totale utslippet for de forskjellige kategoriene er vist i figur 5.2. Page 22 of 39 1.0-2016

Tonn Document ref. 4000 3500 3423 3000 2500 2000 2109 1985 1500 1157 1221 1000 868 500 0 277 118 134 168 163 207 196 77 101 95 108 140,4 0,0003 0,0004 0,002 0,07 0,81560,79 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Stoffer på PLONOR listen Vann Gule stoffer Røde stoffer Svarte stoffer Figur 5.2 Historisk utvikling av det totale utslippet for de forskjellige fargekategoriene Økte utslipp av PLONOR stoffer i 2015 skyldes gjennomføring av krevende operasjoner (pigging, R12-syrevask). Økte utslipp av gule stoffer skyldes revidert utslippsfaktor av TEG fra 0,05 til 0,8. Økte utslipp av røde stoffer skyldes utslipp av Cleartron MRD 208SW (reklassifisert fra gult til rødt i november 2015) og utslipp av smøreolje Mereta 32 (godkjent HOCNF registrert i november 2015 med 90,8% svart og 9,2% rødt). Økte utslipp av svarte stoffer skyldes utslipp av smøreoljen Mereta 32 og brannskummet Arctic Foam 201 AF AFFF 1% i forbindelse med fullskala deluge test. Page 23 of 39 1.0-2016

6 Bruk og utslipp av miljøfarlige stoff 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige stoff Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige stoff som kommer inn under kategori 1-8 i Tabell 5.1. Datagrunnlaget etableres i EEH på stoffnivå og er unndratt offentligheten grunnet konfidensiell informasjon. 6.2 Stoff som står på Prioritetslisten som tilsetninger og forurensinger i produkter Tabell 6.2 viser en samlet oversikt over utslipp av prioriterte miljøfarlige stoff som tilsetninger i produkter. Det forekommer ingen utslipp av prioriterte miljøfarlige stoff som forurensninger i produkter benyttet ved produksjon på feltet. Tabell 6.2 : Stoff som står på Prioritetslisten som tilsetning i produkter [kg] Stoff/komponent A B C D E F G H K Sum Kvikksølv Kadmium Bly Krom Arsen Tributyltinnforbindelser Organohalogener 221,6028 221,6028 Alkylfenolforbindelser PAH Sum 221,6028 221,6028 Page 24 of 39 1.0-2016

7 Utslipp til luft For utslipp fra gassturbinen er det benyttet feltspesifikk utslippsfaktor for CO2, basert på online GC analyser av brenngassen og feltspesifikk utslippsfaktor for NOx beregnet ved hjelp av PEMS (Predicted Emission Measuring System). For utslipp fra fakling er CMR-modellen brukt for beregning av utslippsfaktor for CO2. For NOX er utslippsfaktor 1,4 g/sm3 brukt, en faktor anbefalt av OD og Miljødirektoratet. For utslipp fra diesel er Norsk Olje og Gass sine anbefalte faktorer brukt. En samlet oversikt over utslippsfaktorene som er brukt for Gjøa i 2015 er gitt i tabellen under. Kilde CO2 NOX nmvoc CH4 SOX Fakkel 2,8214 * 0,0014 0,00006 0,00024 0,0000054 * (kg/sm3) Turbin 2,3158 * 0,001186 * 0,00024 0,00091 0,0000054 * (kg/sm3) Motor (kg/kg) 3,168 0,06 0,005-0,001 * *feltspesifikk faktor Page 25 of 39 1.0-2016

7.1 Forbrenningsprosesser Strøm fra land sørger for hoveddelen av kraften til drift av innretningen. For drift av gasseksportkompressoren er det installert en single fuel DLE 2500 lav-nox turbin. I tillegg er det installert en varmegjenvinningsenhet (WHRU) som forsyner prosessen med varme. Dieselmotorer brukes for drift av brannvannspumper, essensiellgenerator og nødgenerator. Tabellene 7.1 viser utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på Gjøa Semi. Usikkerheten i utslippene av CO2 er gitt Miljødirektoratet i rapport om kvotepliktige utslipp. Usikkerheten i utslipp av NOx er som gitt i kravet om PEMS <15 %. Tabell 7.1 Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger Mengde Kilde flytende brennstoff [tonn] Mengde brenngass [Sm3] CO2 [tonn] NOx [tonn] nmvoc [tonn] CH4 [tonn] SOx [tonn] PCB [kg] PAH [kg] Dioksiner [kg] Fallout olje ved brønntest [tonn] Fakkel 0 306 050 864 0,43 0,02 0,07 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Turbiner (DLE) 0 53 764 235 124 508 63,79 12,90 48,93 0,29 0,00 0,00 0,00 0,00 Turbiner (SAC) Motorer 121 0 383 5,32 0,62 0,00 0,12 0,00 0,00 0,00 0,00 Fyrte kjeler Brønntest/ opprenskning Andre kilder Sum alle kilder 121 54 070 285 125 756 69,54 13,53 49,00 0,41 0,00 0,00 0,00000 0,00 * Mengde fakkelgass er rapportert uten fratrekk av nitrogen 7.2 Utslipp ved lagring og lasting av olje Ikke relevant. 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering Tabell 7.3 viser diffuse utslipp av nmvoc og CH4. Utslippene er beregnet på bakgrunn av Norsk Olje og Gass sine standard utslippsfaktorer. Tabell 7.3 - Diffuse utslipp og kaldventilering Innretning Utslipp CH4 [tonn] Utslipp nmvoc [tonn] GJØA 412,10 269,36 SUM 412,10 269,36 Page 26 of 39 1.0-2016

7.4 Bruk og utslipp av gassporstoff Ikke relevant. 8 Utilsiktede utslipp Ethvert utilsiktet utslipp til sjø rapporteres internt og behandles som en uønsket hendelse. En kort beskrivelse av utilsiktede utslipp i 2015 er vist i tabellen under. Det har vært totalt to utilsiktede utslipp til sjø i rapporteringsåret. Innretning Dato Synergi nr. Kategori Gjøa 17.7.2015 2709 Kjemikalie - Kjemikalier Gjøa 16.7.2015 2707 Kjemikalie - Kjemikalier Volum Beskrivelse/Årsak (m 3 ) 0,002 Drypplekkasje fra innløpsrør saltsentrifuge A. Innløpsrøret på sentrifuge A løsnet i flens. Det medførte at ca 2 liter MEG over tid dryppet ned på dekk og i åpent avløp 6 Innløpsventil (38HV4154) til karbonatfilter 38VD005A hang seg opp i sekvensen. Og MEG fra flashseparatoren gikk rett til 38VD005 (overbord tank). Nivåmålingen på flash-separatoren virket tregt, så 38VD005 ble overfylt. Noe gikk i overløp og havnet på dekk, resten gikk videre til sjø. Ca 6 m3 Tiltak Stoppe sentrifuge og trekke til innløpsflens. Stengt av og tatt karbonatfilterne ut av drift 8.1 Utilsiktede utslipp av olje Det var ingen utilsiktede utslipp av olje i 2015. 8.2 Utilsiktede utslipp av kjemikalier Det er rapportert ett utilsiktet utslipp av kjemikalier på feltet i 2015. Tabell 8.2 viser en oversikt over utilsiktede utslipp av kjemikalier og tabell 8.3 viser utilsiktet utslipp av stoff fordelt etter deres miljøegenskaper. Tabell 8.2 - Oversikt over utilsiktede utslipp av kjemikalier og borevæske i løpet av rapporteringsåret Kategori Antall < 0,05 Antall 0,05-1 Antall > 1 (m3) Totalt antall Volum < 0,05 (m3) Volum 0,05-1 Volum > 1 (m3) Totalt volum (m3) (m3) (m3) (m3) Kjemikalier 1 1 2 0,0020 0,0 6 6,0020 SUM 1 1 2 0,0020 0 6 6,0020 Page 27 of 39 1.0-2016

Tabell 8.3 Utilsiktede utslipp av stoff fordelt etter deres miljøegenskaper Utslipp Kategori Miljødirektoratets fargekategori Mengde sluppet ut (tonn) Stoff på PLONOR listen 201 Grønn 0,011 8.3 Utilsiktede utslipp til luft Det var ingen utilsiktede utslipp til luft i 2015. Page 28 of 39 1.0-2016

9 Avfall Alt næringsavfall og farlig avfall som sendes til land fra Gjøa Semi håndteres av avfallskontraktøren SAR. Avfallskontraktøren sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til inngåtte kontrakter. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av ENGIE E&P. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til Norsk Olje og Gass sine anbefalte retningslinjer for avfallsstyring. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene, blir avvikshåndtert og ettersortert. Avfallskontraktøren benyttes også som rådgiver i tilrettelegging av avfallshåndteringen ute på installasjonen. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdisponering skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. Tabell 9.1 gir en oversikt over mengde farlig avfall og tabell 9.2 gir en oversikt over kildesortert vanlig avfall i rapporteringsåret. Den store økningen i mengde farlig avfall som er sent til land skyldes i hovedsak økte mengder avfall fra MEG-regenereringsanlegget gjennom hele 2015 og spesielt i forbindelse med Wintershalls gjennomførte syrevask på Vega-feltet. Tabell 9.1 Farlig avfall EALkode Tatt til land [tonn] Avfallstype Beskrivelse Avfallstoffnr. Annet Baser, uorganiske 06 02 04 7132 1,50 Annet Oljeemulsjoner, sloppvann 16 50 74 7030 2,20 Annet Oljeforurenset masse 05 01 03 7022 1,17 Annet Oljeforurenset masse 16 07 08 7022 22,72 Annet Organisk avfall uten halogen 07 01 04 7152 2 520,81 Batterier Blyakkumulatorer 16 06 01 7092 1,39 Slagg, støv, flygeaske, katalysatorer, blåsesand Blåsesand mm 12 01 16 7096 0,43 Kjemikalier Organisk avfall med halogen 16 05 08 7151 0,28 Kjemikalier Organisk avfall uten halogen 15 01 10 7152 463,23 Kjemikalier Organisk avfall uten halogen 16 05 08 7152 86,80 Lysstoffrør Lysstoffrør 20 01 21 7086 0,62 Løsemidler Organiske løsemidler uten halogen 14 06 03 7042 0,05 Løsemidler Organiske løsemidler uten halogen 16 05 08 7042 0,40 Maling, alle typer Maling, lim, lakk som er farlig avfall 08 01 11 7051 1,27 Maling, alle typer Maling, lim, lakk som er farlig avfall 08 01 17 7051 0,14 Oljeholdig avfall Olje- og fettavfall 12 01 12 7021 0,19 Oljeholdig avfall Oljefiltre 15 02 02 7024 0,84 Page 29 of 39 1.0-2016

Oljeholdig avfall Oljeforurenset masse 15 02 02 7022 5,03 Oljeholdig avfall Spillolje, ikke refusjonsberettiget 13 08 99 7012 1,66 Spraybokser Spraybokser 16 05 04 7055 0,13 Sum 3 110,85 Tabell 9.2 Kildesortert vanlig avfall Type Mengde [tonn] Matbefengt avfall 22,51 Papir 2,26 Papp (brunt papir) 7,46 Treverk 13,09 Glass 1,66 Plast 7,16 EE-avfall 1,71 Restavfall 3,61 Metall 21,49 Annet 2,57 Sum 83,52 Page 30 of 39 1.0-2016

10 Vedlegg 10.1 Månedsoversikt av oljeinnhold for hver vanntype Tabell 10.1.a Månedsoversikt av oljeinnhold for produsertvann Gjøa Måned Mengde vann [m3] Mengde reinjisert vann [m3] Mengde vann sluppet til sjø [m3] Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø [mg/l] Oljemengde til sjø [tonn] Januar 32 318,51 0,00 32 318,51 13,15 0,42 Februar 28 506,34 0,00 28 506,34 11,55 0,33 Mars 37 473,90 0,00 37 473,90 9,79 0,37 April 37 638,80 0,00 37 638,80 7,68 0,29 Mai 40 551,42 0,00 40 551,42 8,85 0,36 Juni 42 130,80 0,00 42 130,80 6,47 0,27 Juli 43 680,10 0,00 43 680,10 8,32 0,36 August 43 570,63 0,00 43 570,63 7,06 0,31 September 44 757,21 0,00 44 757,21 14,55 0,65 Oktober 48 535,77 0,00 48 535,77 8,47 0,41 November 49 237,31 0,00 49 237,31 7,84 0,39 Desember 53 113,31 0,00 53 113,31 5,91 0,31 Sum 501 514,09 0,00 501 514,09 8,92 4,47

Tabell 10.1.b Månedsoversikt av oljeinnhold for drenasjevann Gjøa Måned Mengde vann [m3] Mengde reinjisert vann [m3] Mengde vann sluppet til sjø [m3] Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø [mg/l] Oljemengde til sjø [tonn] Januar 2 618,78 0,00 2 618,78 29,59 0,08 Februar 1 414,96 0,00 1 414,96 39,52 0,06 Mars 2 198,60 0,00 2 198,60 20,86 0,05 April 1 182,01 0,00 1 182,01 6,44 0,01 Mai 1 061,80 0,00 1 061,80 14,44 0,02 Juni 1 372,82 0,00 1 372,82 13,30 0,02 Juli 494,83 0,00 494,83 10,01 0,00 August 1 303,53 0,00 1 303,53 11,11 0,01 September 597,36 0,00 597,36 19,49 0,01 Oktober 697,37 0,00 697,37 27,90 0,02 November 866,58 0,00 866,58 29,23 0,03 Desember 899,37 0,00 899,37 7,19 0,01 Sum 14 708,02 0,00 14 708,02 20,59 0,30

Tabell 10.1.c Månedsoversikt av oljeinnhold for annet oljeholdig vann (sirkulert sjøvann fra vaskesekvens MEG anlegget) Måned Mengde vann [m3] Mengde reinjisert vann [m3] Mengde vann sluppet til sjø [m3] Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø [mg/l] Oljemengde til sjø [tonn] September 40,00 0,00 40,00 14,00 0,00 Oktober 100,00 0,00 100,00 3,65 0,00 November 150,00 0,00 150,00 6,61 0,00 Desember 160,00 0,00 160,00 5,33 0,00 Sum 450,00 0,00 450,00 6,15 0,00 10.2 Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe Tabell 10.2a - Massebalanse for produksjonskjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Gjøa Handelsnavn Funksjon Forbruk [tonn] Utslipp [tonn] Injisert [tonn] Miljødirektoratets kategori KI-3993 02 - Korrosjonshemmer 24,75 0,02 0,00 Gul Gyptron SA3880 03 - Avleiringshemmer 69,86 61,65 0,00 Gul SCW85649 03 - Avleiringshemmer 21,32 0,01 0,00 Gul Defoamer AF451 04 - Skumdemper 0,34 0,01 0,00 Gul Cleartron MRD208SW 06 - Flokkulant 6,38 5,63 0,00 Rød Ethylene Glycol, MEG 07 - Hydrathemmer 2 145,34 21,45 0,00 Grønn Sodium hydroxide 30% 11 - ph-regulerende kjemikalier 208,76 208,76 0,00 Gul Flexoil WM2200 13 - Voksinhibitor 1,74 0,74 0,00 Gul FX2886 13 - Voksinhibitor 18,88 0,81 0,00 Gul Emulsotron X-8067 15 - Emulsjonsbryter 12,50 8,93 0,00 Gul Sum 2 509,86 308,01 0,00

Tabell 10.2b Massebalanse for rørledningskjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Gjøa Handelsnavn Funksjon Forbruk [tonn] Utslipp [tonn] Injisert [tonn] Miljødirektoratets kategori Ethylene Glycol, MEG 07 - Hydrathemmer 1 176,01 1 176,01 0,00 Grønn Sum 1 176,01 1 176,01 0,00 Tabell 10.2c Massebalanse for gassbehandlingskjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Gjøa Handelsnavn Funksjon Forbruk [tonn] Utslipp [tonn] Injisert [tonn] Miljødirektoratets kategori Triethylene glycol (TEG) 08 - Gasstørkekjemikalier 69,37 55,50 0,00 Gul Gastreat K157 33 - H2S-fjerner 0,61 0,38 0,00 Gul Sum 69,98 55,88 0,00 Tabell 10.2d Massebalanse for hjelpekjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Gjøa Handelsnavn Funksjon Forbruk [tonn] Utslipp [tonn] Injisert [tonn] Miljødirektoratets kategori Bactron B1125 01 - Biosid 1,24 1,24 0,00 Gul Castrol Transaqua HT2-N 10 - Hydraulikkvæske (inkl. BOP-væske) 8,90 8,90 0,00 Gul Mereta 32 10 - Hydraulikkvæske (inkl. BOP-væske) 1,54 0,63 0,00 Svart Citric Acid 50% 11 - ph-regulerende kjemikalier 0,87 0,87 0,00 Grønn Super Rig Wash OK 2650 27 - Vaske-og rensemidler 1,08 1,08 0,00 Gul Arctic Foam 201 AF AFFF 1% 28 - Brannslukkekjemikalier(AFFF) 6,36 6,36 0,00 Svart Butylglycol 37 - Andre 0,27 0,27 0,00 Gul Sum 20,27 19,36 0,00 Tabell 10.2e Massebalanse for kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen etter funksjonsgruppe Gjøa Handelsnavn Funksjon Forbruk [tonn] Utslipp [tonn] Injisert [tonn] Miljødirektoratets kategori Cortron RN-467 02 - Korrosjonshemmer 42,55 0,00 0,00 Gul Sum 42,55 0,00 0,00

10.3 Prøvetaking og analyse Tabell 10.3a- Prøvetaking og analyse av produsertvann (BTEX) for Gjøa Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense [g/m3] Konsentrasjon i prøve [g/m3] Analyse laboratorium Dato for prøvetaking Utslipp [kg] Benzen M-047 HS/GC/MS 0,01 16,18 Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 8 112,37 Etylbenzen M-047 HS/GC/MS 0,02 0,60 Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 299,62 Toluen M-047 HS/GC/MS 0,02 10,84 Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 5 438,65 Xylen M-047 HS/GC/MS 0,02 3,07 Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 1 538,80

Tabell 10.3b: Gjøa / Fenoler. Prøvetaking og analyse for de enkelte stoffene i produsert vann Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense [g/m3] Konsentrasjon i prøve [g/m3] Analyse laboratorium Dato for prøvetaking C1- Alkylfenoler M-038 GC/MS 0,00 7,63 Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 3 826,12 C2- Alkylfenoler M-038 GC/MS 0,00 2,27 Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 1 138,82 C3- Alkylfenoler M-038 GC/MS 0,00 1,20 Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 604,17 C4- Alkylfenoler M-038 GC/MS 0,00 0,29 Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 144,41 C5- Alkylfenoler M-038 GC/MS 0,00 0,07 Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 35,59 C6- Alkylfenoler M-038 GC/MS 0,00 0,00 Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 0,32 C7- Alkylfenoler M-038 GC/MS 0,00 0,00 Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 0,60 C8- Alkylfenoler M-038 GC/MS 0,00 0,00 Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 0,04 C9- Alkylfenoler M-038 GC/MS 0,00 0,00 Intertek West Lab 2013-07-01 0,01 Fenol M-038 GC/MS 0,00 14,41 Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 7 226,67 Utslipp [kg] Tabell 10.3c: Gjøa / Olje i vann. Prøvetaking og analyse for de enkelte stoffene i produsert vann Deteksjonsgrense Konsentrasjon Analyse Forbindelse Metode Teknikk [g/m3] i prøve [g/m3] laboratorium Olje i vann NS-EN ISO 9377-2 / OSPAR (Installasjon) 2005-15 GC/FID 0,40 14,91 Utslipp [kg] Dato for prøvetaking Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 7 478,93

Tabell 10.3d: Gjøa / Organiske syrer. Prøvetaking og analyse for de enkelte stoffene i produsert vann Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense [g/m3] Konsentrasjon i prøve [g/m3] Analyse laboratorium Dato for prøvetaking Utslipp [kg] Butansyre M-047 HS/GC/MS 2,00 17,89 Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 8 972,53 Eddiksyre M-047 HS/GC/MS 2,00 599,46 Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 300 638,40 Maursyre K-160 IC 2,00 1,93 Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 970,22 Pentansyre M-047 HS/GC/MS 2,00 4,10 Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 2 058,70 Propionsyre M-047 HS/GC/MS 2,00 86,27 Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 43 263,48 Tabell 10.3e: Gjøa / PAH-forbindelser. Prøvetaking og analyse for de enkelte stoffene i produsert vann Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense [g/m3] Konsentrasjon i prøve [g/m3] Analyse laboratorium Dato for prøvetaking Acenaften ISO 28540:2011 GC/MS 0,00 0,00 Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 0,91 Acenaftylen ISO 28540:2011 GC/MS 0,00 0,00 Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 0,40 Antrasen ISO 28540:2011 GC/MS 0,00 0,00 Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 0,03 Benzo(a)antrasen ISO 28540:2011 GC/MS 0,00 0,00 Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 0,01 Benzo(a)pyren ISO 28540:2011 GC/MS 0,00 0,00 Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 0,01 Benzo(b)fluoranten ISO 28540:2011 GC/MS 0,00 0,00 Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 0,02 Benzo(g,h,i)perylen ISO 28540:2011 GC/MS 0,00 0,00 Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 0,01 Benzo(k)fluoranten ISO 28540:2011 GC/MS 0,00 0,00 Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 0,00 C1-Fenantren ISO 28540:2011 GC/MS 0,00 0,01 Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 6,95 C1-dibenzotiofen ISO 28540:2011 GC/MS 0,00 0,00 Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 0,90 C1-naftalen ISO 28540:2011 GC/MS 0,00 0,50 Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 248,74 C2-Fenantren ISO 28540:2011 GC/MS 0,00 0,01 Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 7,37 Utslipp [kg]

C2-dibenzotiofen ISO 28540:2011 GC/MS 0,00 0,00 Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 1,20 C2-naftalen ISO 28540:2011 GC/MS 0,00 0,22 Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 110,22 C3-Fenantren ISO 28540:2011 GC/MS 0,00 0,00 Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 2,09 C3-dibenzotiofen ISO 28540:2011 GC/MS 0,00 0,00 Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 0,03 C3-naftalen ISO 28540:2011 GC/MS 0,00 0,17 Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 85,53 Dibenz(a,h)antrasen ISO 28540:2011 GC/MS 0,00 0,00 Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 0,00 Dibenzotiofen ISO 28540:2011 GC/MS 0,00 0,00 Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 0,58 Fenantren ISO 28540:2011 GC/MS 0,00 0,01 Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 6,07 Fluoranten ISO 28540:2011 GC/MS 0,00 0,00 Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 0,08 Fluoren ISO 28540:2011 GC/MS 0,00 0,01 Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 6,21 Indeno(1,2,3- c,d)pyren ISO 28540:2011 GC/MS 0,00 0,00 Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 0,01 Krysen ISO 28540:2011 GC/MS 0,00 0,00 Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 0,05 Naftalen ISO 28540:2011 GC/MS 0,00 0,52 Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 262,21 Pyren ISO 28540:2011 GC/MS 0,00 0,00 Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 0,10

Tabell 10.3f: Gjøa / PAH-forbindelser. Prøvetaking og analyse for de enkelte stoffene i produsert vann Deteksjonsgrense Konsentrasjon i Analyse Forbindelse Metode Teknikk [g/m3] prøve [g/m3] laboratorium Dato for prøvetaking Utslipp [kg] Arsen EPA 200.7/200.8 ICP-MS 0,00 0,00 Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 0,56 Barium EPA 200.7/200.8 ICP-MS 0,00 39,78 Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 19 950,19 Bly EPA 200.7/200.8 ICP-MS 0,00 0,00 Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 0,07 Jern EPA 200.7/200.8 ICP-MS 0,02 1,85 Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 929,41 Kadmium EPA 200.7/200.8 ICP-MS 0,00 0,00 Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 0,04 Kobber EPA 200.7/200.8 ICP-MS 0,00 0,00 Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 1,77 Krom EPA 200.7/200.8 ICP-MS 0,00 0,00 Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 0,18 Kvikksølv Mod. NS-EN 1483 FIMS 0,00 0,00 Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 0,16 Nikkel EPA 200.7/200.8 ICP-MS 0,00 0,00 Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 0,52 Zink EPA 200.7/200.8 ICP-MS 0,00 0,00 Intertek West Lab 2013-07-01, 2015-01-25, 2015-01-26, 2015-10-28 1,01