STUDIEPLAN. Bachelor i geomatikk (06/07)

Like dokumenter
STUDIEPLAN. Bachelor i geomatikk (07/08)

Bachelor i Ingeniørfag. Bygg/ Landmåling (07/08) Fagplan

STUDIEPLAN. Deltid anbefalt over 3 år

Universitetet for miljø- og biovitenskap

STUDIEPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG, GEOMATIKK

Bachelor i byggeledelse

Eksamensplan vårsem IIA og IMT (1(28.desember 2006) Eks.dato: Del Evalueringsform Emnekode Emnenavn

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

Utdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav.

Studieplan 2007/2008

Fagplan-/Studieplan Studieår Data. Oppstart H2010, 1. kl.

2015 Studieplan for bachelorprogram i fiskeri- og havbruksvitenskap

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Utdanning i takt med arbeidsmarkedet

Geodesi- og hydrografidagene 8. og 9. november 2001 Sundvolden hotel, Sundvollen Ny treårig geomatikkutdanning ved HiG

Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år

Geografiske informasjonssystemer

Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektroingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Offshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

STUDIEPLAN. Årsstudium i landmåling (07/08)

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

BACHELOR I INGENIØRFAG SIKKERHET OG MILJØ

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige

STUDIEPLAN. Bioteknologi, bachelor. 180 studiepoeng. Tromsø

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Internasjonale relasjoner

STUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø - gjelder f.o.m kull 2013

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

Offshoreteknologi - offshore systemer - Master i teknologi/siv.ing.

Studieplan 2019/2020

Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag

Bachelorstudium i revisjon 3 årig 180 studiepoeng Grunnutdanning

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Studieplan: Matematikk og statistikk - bachelor

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for Bachelor i IT og informasjonssystemer Bø. Studieår

Henger dagens studier med i den teknologiske utviklingen? Sverre Stikbakke, NTNU i Gjøvik

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Studieplan bachelor i biologi, klima og miljø gjelder for kull 2011/2012

Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Hotelledelse - bachelorstudium

STUDIEPLAN. 0 studiepoeng. Narvik, Alta, Bodø Studieår

Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i spesialpedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

Oppstart H2011, 1. kl.

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing.

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014

Master i bevegelsesvitenskap

biovitenskap og akvakultur Søknadsfrist

Digital økonomi og organisasjon

Oppstart H2010, 1. kl.

Søknadsfrist

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing.

Studieplan /1. Academic level and organisation of the study programme

Reiselivsledelse - bachelorstudium

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Studieplan masterprogram Fagdidaktikk for lærere

Studieplan 2014/2015

STUDIEPLAN. Årsstudium i tysk. 60 studiepoeng. Tromsø

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Institutt for miljøvitenskap. Eksempelplaner for. Ettårig grunnstudium

Kull 2015 Bachelorgrad i medie- og dokumentasjonsvitenskap

Nye studieplaner ved UMB - Hvilken type kandidater trenger vi?

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Y-veien ved HiT. av Svein Thore Hagen Professor, dr.ing. Fakultet for teknologiske fag

Studieplan 2008/2009

Studieplan Tromsø Bachelor i samfunnsøkonomi. Handelshøgskolen

Studieplan Bachelor i samfunnsøkonomi

Transkript:

STUDIEPLAN Bachelor i geomatikk (06/07) (Study Programme Geomatics Bachelor) 60 studiepoeng (ECTS) Fulltid over 3 år Dato: 23. mai 2006

Studieplan for Bachelor i geomatikk (06/07) Studieretninger: Landmåling og Geografiske InformasjonsSystemer Innledning Samfunnet og hver enkelt av oss har behov for informasjon om hvor ting er, raskeste veien til et bestemt sted, hvor store er ulike areal (eiendommer, naturressurser mm). Ved bygg- og anleggsprosjekter må ulike utbyggingsalternativer visualiseres i 3- dimensjonale modeller. Hvilken plassering blir best? Hva blir billigst, og hvor mye skal graves ut og hvor mye fjell må sprenges bort? Som grunnlag for planleggingsprosessen må terrenget kartlegges ved hjelp av landmåling, flyfotografering og skanning fra helikopter. Ved kartleggingen etableres det vi kaller stedfestet informasjon eller geodata : Alle detaljer i terrenget blir bestemt i et koordinatsystem (X, Y, og høyde), og denne informasjonen er organisert i en database. Fra databasen kan man hente ut ønsket informasjon. Det kan være eiendomsgrenser, hvor ledninger og kabler ligger, skolekretser mv. Avanserte kommunikasjons- og posisjoneringssystemer brukes i økende grad i det daglige liv (GPS, det russiske GLONASS og det framtidige europeiske systemet Galileo). Disse systemene har allerede stor betydning ved ulike former for navigasjon (fly, båt, bil, mm.) Geografisk informasjon på land og til sjøs skaffes og samles i informasjonsdatabaser som kan brukes til ulike analyser og forvaltning. Et eksempel kan være hvordan skal postmannen kjøre for komme innom alle hus på kortest mulig tid eller 3- dimensjonale modeller. Alt dette inngår i det som kalles Geomatikk. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning med normert studietid på 3 år 180 studiepoeng og tilbys som en heltidsutdanning. Studiet har to studieretninger som er nærmere beskrevet senere i dokumentet. Fullført utdanning gir rett til å bruke graden Bachelor i geomatikk. Mål for studiet Ved sluttført studium forventes studenten å: Ha solid kunnskap innen innsamling, systematisering/ lagring, forvaltning, analyse og presentasjon av geodata (stedfestet informasjon). Dette innebærer at kandidaten har en god plattform innen både landmåling og geografiske informasjonssystemer (GIS). 2

Kunne skaffe til veie og tilrettelegge geografisk informasjon som grunnlag for planlegging, prosjektering (3D), drift og vedlikehold både offentlig og privat. Studenter med valgt fordypning i landmåling forventes å beherske mer avanserte sider innen satellittlandmåling, stikking på bygg og anlegg, håndtering av ulike koordinatsystemer/ datum. I tillegg skal kandidatene ha gode kunnskaper knyttet til nøyaktighetsvurdering og kvalitetssikring av ulike landmålingsarbeider. Studenter med valgt fordypning i GIS skal ha bred kunnskap innen bruk, analyse og forvaltning av geografiske data. Dette innebærer kunnskap knyttet til bruk av teknologi (Internett, databaser, navigasjon/ veivalg, konsekvensanalyser). Kandidatene skal kunne ta vare på økonomiske og organisasjonsmessige konsekvenser av bruk av geografiske data i en organisasjon og bidra med geomatikkompetanse i tverrfaglige aktiviteter. Kunne vise gode ferdigheter i bruk av faglige kilder, faglige metoder, aktuelle lover og regelverk, samt standarder for planlegging, prosjektering, bygging, forvaltning, drift, vedlikehold. Ha god evne til selvstendighet, og kunne overføre kunnskaper og ferdigheter til nye beslektede problemstillinger. Ha god evne til å presentere og føre dialog innen fagfeltets sentrale emner. Fullført studium vil kvalifisere til arbeid innen bl.a.: Offentlig virksomhet og forvaltning (Statens kartverk, Statens vegvesen, kommuner, fylket, Jordskifteverket, forsvaret) Private kart- og oppmålingsfirmaer Konsulentfirmaer, utstyrs- og programvareleverandører Oljeselskaper (navigasjon, ressurskartlegging) Elverk (kartlegging, landmåling, GIS) Andelen ansatte i privat sektor er økende, blant annet på grunn av endringer i lovverket i forhold til oppmåling av grunneiendommer. Studiet kvalifiserer for et Masterstudium i geomatikk ved Lund/HiG, og ved valg av full fordypning i matematikk også til masterstudium ved NTNU og UMB. Målgruppe Elever fra videregående skole med allmennfaglig studieretning og personer fra arbeidslivet med tilsvarende realkompetanse. Personer med utdannelse fra teknisk fagskole og de som har gjennomført forkurs for ingeniørutdanning kan også søke under forutsetning av generell studiekompetanse. Opptakskrav og rangering Avsluttet videregående skole med allmennfaglig studieretning + 2MX eller 2MY eller 3MZ eller tilsvarende realkompetanse. Søkere som er 25 år eller eldre kan også bli tatt opp på grunnlag av realkompetanse som er beskrevet i egne regler. 3

Studiets innhold, oppbygging og sammensetning Studiet baseres på at HiG er landets ledende fagmiljø innen anvendt geomatikk. Dette innebærer at undervisningens innhold tar utgangspunkt i samfunnets ønsker og behov og at opplegget kjøres med forpliktende samarbeid med offentlig og private fagmiljøer. Studentene trekkes gjennom undervisningen i stor grad trekkes mot pågående og spennende forskningsaktiviteter innen geomatikk. Pedagogikken er i stor grad tilpasset moderne undervisningsmetoder (oppgaver, prosjekter, mappeoppgaver) og vektlegger selvstendig arbeid med mulighet for god faglig veiledning. Studiet bruker i stor grad markedsledende programvare. Studiet starter raskt med geomatikkrelaterte emner, hvor realfagene er inkludert. Matematikk, statistikk og fysikk er således innbakt i flere av emnene og undervises direkte i tilknytning til behovet underveis I studiet. Første studieår har kun obligatoriske emner, mens graden av valgfrihet øker fra midten av studiet, jfr. tabellene nedenfor. Emnene kjøres for en stor del parallelt med de ettårige studietilbudene innen landmåling og GIS. Det pedagogiske opplegget er variert: Selvstendige mappeoppgaver/ prosjekter med skriftlig eller muntlig presentasjon, gruppearbeid, forelesninger, oppgaveregning, laboratoriearbeid, ekskursjoner, firmabesøk, markarbeid m.m. I studiet er det lagt vekt på å bruke relevant utstyr og dataverktøy. Studiet avsluttes ved at studentene gjennomfører et selvstendig hovedprosjekt på 20 studiepoeng i samarbeid med en oppdragsgiver. Geomatikkstudiet har to studieretninger. Disse er helt like de tre første semestrene (halve studiet). De to studieløpene er vist nedenfor: 1. studieår (felles) NY0071 5 Geomatikk introduksjon X GEO1082 10 Landmåling, grunnleggende X NY0086 5 Arealplanlegging introduksjon X GEO1091 5 Juss, grunnleggende X NY0060 10 Programmering for geomatikk X X GEO2131 5 Kartlegging X 4

NY0073 10 Satellittgeodesi, grunnleggende X NY0076 10 Landmåling, videregående X Sum 60 2. studieår, høst (felles) NY0081 15 Geografisk informasjonsbehandling X GEO3042 5 Stikking, grunnleggende X IMT2261 10 Informasjonsstrukturer og databaser X 2. studieår, vår (Landmåling) GEO2151 10 Landmålingsanalyse X GEO2121 10 Terrengmodeller X NY0077 10 Geodatastrukturering X 2. studieår, vår (GIS) GEO2151 10 GI-infrastrukturer X NY0077 10 Geodatastrukturering X Valgemner GEO3101 10 Geografisk analyse X GEO2121 10 Terrengmodeller X 5

3. studieår, høst (Landmåling) GEO3061 10 Stikking videregående X GEO3071 10 Satellittgeodesi videregående X 3. studieår, høst (GIS) BYG3111 10 GIS i arealforvaltning X 3. studieår, vår (Landmåling og GIS) GEO3901 20 Hovedprosjekt X Anbefalte valgfag: 3. studieår, vår (Landmåling og GIS) GEO3082 5 Geomatikk prosjektoppgave 1 X X GEO3092 10 Geomatikk prosjektoppgave 2 X X NY0088 10 Byggingeniør introduksjon X BYG3081 10 Byggesaksprosessen X BYG1101 10 Universell utforming X 6

GEO3101 10 Geografisk analyse X GEO2121 10 Terrengmodeller (gjelder kun GIS) X NY0091 5 DAK for bygg (3D) X Andre valgbare emner: SMF1042 10 Økonomistyring X REA1042 5 Matematikk 10 X REA2032 10 Matematikk 20 X REA3002 10 Matematikk 30 X BYG1091 10 Byggeskikk, estetikk og stedsforming X X MAS1151 5 Kvalitetsledelse X Uteksaminerte kandidater er svært populære og etterspurt i arbeidsmarkedet. Studenten har således en trygg framtidig med mange ulike og spennende jobbmuligheter. Internasjonalisering Det er lagt til rette for utveksling med utenlandske studiesteder høstsemesteret i 3. klasse. Hovedprosjektet i vårsemesteret i 3. klasse kan også utføres i utlandet. Det er inngått avtale om utveksling av studenter for et semester med "The School of Construction and the Environment of British Columbia" i Canada og University of Otago, Dunedin i New Zealand. Utveksling til andre utenlandske studiesteder er også mulig. Godkjenning Studiet er godkjent i studienemnda våren 2006. Emnebeskrivelse For hvert av emnene som står i tabellen under studiets innhold, oppbygning og sammensetning, er det laget en egen emnebeskrivelse. På nettet er disse linket opp til tilhørende emnebeskrivelse. Alle emnebeskrivelser ligger også som en egen meny på vår hjemmeside http://www.hig.no/fagplaner/fagliste.php 7