Hefte nr. 4/2009. Overenskomster med fremmede stater

Hefte nr. 4/2009 Overenskomster med fremmede stater

Hefte nr. 4/2009 Overenskomster med fremmede stater

Innhold Side Schengen-rettakter 2001 Mai 28. Rådsdirektiv 2001/40/EF... 461 Juni 28. Rådsdirektiv 2001/51/EF... 464 2002 Feb. 18. Rådsforordning (EF) nr. 333/2002... 466 Juni 13. Rådsforordning (EF) nr. 1030/2002... 469 Nov. 28. Rådsdirektiv 2002/90/EF... 475 Nov. 28. Rådets rammebeslutning 2002/946/JIS... 477 2003 Feb. 27. Rådsbeslutning 2003/170/JIS... 481 Apr. 14. Rådsforordning (EF) nr. 693/2003... 486 Apr. 14. Rådsforordning (EF) nr. 694/2003... 490 Juli 28. Rådsvedtak 2003/585/EF... 494 Juli 28. Rådsvedtak 2003/586/EF... 496 Okt. 2. Rådsbeslutning 2003/725/JIS... 498 Nov. 25. Rådsdirektiv 2003/110/EF... 500 Des. 22. Rådsvedtak 2004/14/EF... 505 Des. 22. Rådsvedtak 2004/15/EF... 507 Des. 22. Rådsvedtak 2004/17/EF... 509 2004 Feb. 23. Rådsvedtak 2004/191/EF... 511 2005 Feb. 24. Rådsbeslutning 2005/211/JIS... 514 Sep. 29. Kommisjonsvedtak 2005/687/EF... 519 2006 Juni 1. Rådsvedtak 2006/440/EF... 525 Juli 24. Rådsbeslutning 2006/560/JIS... 528 Okt. 5. Rådsvedtak 2006/684/EF... 530 2007 Juli 11. Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 863/2007... 532 2008 Juni 17. Europaparlaments- og rådsvedtak nr. 586/2008/EF... 542 Nov. 27. Rådets rammebeslutning 2008/977/JIS... 544 2009 Jan. 14. Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 81/2009... 557

28. mai 2001 nr. 43 461 Schengen-rettsakter 28. mai 2001 nr. 43 Rådsdirektiv 2001/40/EF Rettsakten ble godtatt ved vedtak fattet i Utenriksdepartementet. Rettsakten trådte i kraft 27. juni 2001. Rådsdirektiv 2001/40/EF om gjensidig anerkjennelse av beslutninger om utsendelse av tredjelandsborgere RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske felleskap, særlig artikkel 63 nr. 3, under henvisning til initiativ fra Republikken Frankrike, 1 under henvisning til uttalelse fra Europaparlamentet 2 og ut fra følgende betraktninger: 1) I henhold til traktaten skal Rådet vedta tiltak i forbindelse med innvandringspolitikken som gjelder vilkår for innreise og opphold samt ulovlig innvandring og ulovlig opphold. 2) Det europeiske råd i Tammerfors 15. og 16. oktober stadfestet sin vilje til å opprette et område med frihet, sikkerhet og rettferdighet. Med henblikk på dette må en felles europeisk asyl- og innvandringspolitikk både ta sikte på en rettferdig behandling av tredjelandsborgere og en bedre håndtering av innvandringsstrømmene. 3) Behovet for å sikre større effektivitet ved håndheving av beslutninger om utsendelse samt et bedre samarbeid mellom medlemsstatene innebærer gjensidig anerkjennelse av beslutninger om utsendelse. 4) Beslutninger om utsendelse av tredjelandsborgere må treffes i samsvar med de grunnleggende rettigheter som er garantert ved Den europeiske konvensjonen om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, særlig artikkel 3 og 8, og Genèvekonvensjonen av 28. juli 1951 om flyktningers stilling, samt dem som følger av medlemsstatenes felles forfatningsmessige prinsipper. 5) I henhold til nærhetsprinsippet kan målet for det planlagt tiltaket, nemlig samarbeid mellom medlemsstatene om utsendelse av tredjelandsborgere, ikke i tilstrekkelig grad nås av medlemsstatene og derfor på grunn av virkningene av det planlagte tiltaket bedre nås av Fellesskapet. Dette direktiv går ikke ut over det som er nødvendig for å nå dette målet. 6) I samsvar med artikkel 3 i protokollen om Det forente kongeriket og Irlands standpunkt vedlagt traktaten om Den europeiske union og traktaten om opprettese av det europeiske fellesskap, har Det forente kongeriket i brev av 18. oktober 2000 meddelt sitt ønske om å delta i vedtakelsen og gjennomføringen av dette direktiv. 7) I samsvar med artikkel 1 og 2 i protokollen om Danmarks holdning vedlagt traktaten om Den europeiske union og traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, deltar Danmark ikke i vedtakelsen av dette direktiv, og direktivet er derfor ikke bindende for og får ikke anvendelse i Danmark. Ettersom dette direktiv har som mål å utvikle på Schengen-regelverket i henhold til bestemmelsene i avdeling IV i traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, vil Danmark, i samsvar med artikkel 5 i ovennevnte protokoll innen seks måneder etter at Rådet har vedtatt dette direktiv, treffe en beslutning om hvorvidt det vil innarbeide dette direktiv i nasjonal lovgivning. 8) Når det gjelder Republikken Island og Kongeriket Norge utgjør dette direktiv en utvikling av Schengen-regelverket i henhold til avtalen som ble inngått mellom Rådet for Den europeisk union og disse to statene 18. mai 1999. Når prosedyrene fastsatt i avtalen er avsluttet, vil rettighetene og forpliktelsene som følger av dette direktiv, også få anvendelse for disse to stater og for forbindelsene mellom disse to stater og de medlemsstater i Det europeiske fellesskap som dette direktiv er rettet til 1 EFT C 243 av 24.8.2000, s. 1. 2 Uttalelse av 13. mars 2001 (ennå ikke offentliggjort i EFT). 3 EFT L 281 av 23.11.1995, s. 31. VEDTATT DETTE DIREKTIV:

28. mai 2001 nr. 43 462 Artikkel 1 1. Uten at det berører forpliktelsene som følger av artikkel 23 eller gjennomføringen av artikkel 96 i konvensjonen om gjennomføring av Schengen-avtalen av 14. juni 1985, undertegnet i Schengen 19. juni 1990, heretter kalt «Schengen-konvensjonen», er målet med dette direktiv å muliggjøre anerkjennelse av en beslutning om utsendelse truffet av vedkommende myndighet i en medlemsstat, heretter kalt «beslutningsmedlemsstat», overfor en tredjelandsborger som befinner seg på territoriet til en annen medlemsstat, heretter kalt «håndhevingsmedlemsstaten». 2. Enhver beslutning som treffes i henhold til nr. 1, skal gjennomføres i henhold til gjeldende lovgivning i håndhevingsmedlemsstaten. 3. Dette direktiv gjelder ikke familiemedlemmer til unionens borgere, som har utøvet sin rett til fri bevegelighet. Artikkel 2 I dette direktiv menes med: a) «tredjelandsborger», enhver person som ikke er statsborger i en medlemsstat, b) «beslutning om utsendelse», enhver beslutning som pålegger en utsendelse, truffet av vedkommende forvaltningsmyndighet i en beslutningsmedlemsstat, c) «fullbyrdelsestiltak», ethvert tiltak som treffes av håndhevingsmedlemsstaten for å gjennomføre en beslutning om utsendelse. Artikkel 3 1. Utsendelsen nevnt i artikkel 1 får anvendelse i følgende tilfeller: a) en tredjelandsborger er omfattet av en beslutning om utsendelse basert på en alvorlig og aktuell trussel mot offentlig orden eller nasjonale sikkerhet og truffet i følgende tilfeller: når tredjelandsborgeren av beslutningsmedlemsstaten er blitt dømt for en overtredelse som straffes med frihetsberøvelse i minst ett år, når det foreligger alvorlige grunner til å anta at tredjelandsborgeren har begått alvorlige straffbare handlinger, eller det foreligger konkrete beviser på at vedkommende har til hensikt å begå slike handlinger på en medlemsstats territorium. Uten at artikkel 25 nr. 2 i Schengen-konvensjonen berøres, skal håndhevingsmedlemsstaten, dersom den berørte person har en oppholdstillatelse som er utstedt av håndhevingsmedlemsstaten eller av en annen medlemsstat, rådføre seg med beslutningsmedlemsstaten og eventuelt med staten som har utstedt oppholdstillatelsen. En beslutning om utsendelse truffet i henhold til dette punkt gjør det mulig å tilbakekalle en oppholdstillatelse dersom dette er tillatt i henhold til nasjonal lovgivning i staten som har utstedt tillatelsen. b) en tredjelandsborger er omfattet av en beslutning om utsendelse basert på en manglende overholdelse av nasjonale forskrifter om utlendingers innreise eller opphold. I de to tilfellene nevnt i bokstav a) og b), må beslutningen om utsendelse ikke være utsatt eller opphevet av beslutningsmedlemsstaten. 2. Medlemsstatene skal gjennomføre dette direktiv samtidig som de tar hensyn til beskyttelsen av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter. 3. Dette direktiv får anvendelse med forbehold for bestemmelsene i konvensjonen om fastsettelse av staten som skal har ansvar for behandlingen av asylsøknader som framsettes i en av medlemsstatene i De europeiske fellesskap og i avtaler om tilbakebetaling inngått mellom medlemsstatene. Artikkel 4 Medlemsstatene skal sikre at den berørte tredjelandsborgeren i henhold til lovgivningen i håndhevingsmedlemsstaten kan få overprøvd ethvert tiltak som nevnt i artikkel 1 nr. 2. Artikkel 5 Vern av personopplysninger og datavern skal sikres i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 95/46/EF av 24. oktober 1995 om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger. 3 Uten at artikkel 101 og 102 i Schengen-konvensjonen berøres, skal registre med personopplysninger brukes innenfor rammen av dette direktiv bare for de formål som er angitt i direktivet.

28. mai 2001 nr. 43 463 Artikkel 6 Myndighetene i beslutningsmedlemsstaten og håndhevingsmedlemsstaten skal samarbeide og utveksle informasjon på alle hensiktsmessige måter for å gjennomføre dette direktiv. Beslutningsmedlemsstaten skal på en hensiktsmessig måte hurtigst mulig framlegge for håndhevingsmedlemsstaten alle de dokumentere som er nødvendige for å bekrefte at beslutningen fortsatt ha virkning, eventuelt i samsvar med de aktuelle bestemmelser i SIRENE-håndboken. Håndhevingsmedlemsstaten skal først undersøke den berørte persons situasjon for å sikre at verken relevante internasjonale rettsakter eller gjeldende nasjonale regler strider mot fullbyrdingen av beslutningen om utsendelse. Når fullbyrdelsestiltaket er gjennomført, skal håndhevingsmedlemsstaten underrette beslutningsmedlemsstaten om dette. Artikkel 7 Medlemsstatene skal utjevne seg imellom de finansielle ubalanser som kan oppstå ved gjennomføring av dette direktiv, når den utsendelse ikke kan gjennomføres på den berørte tredjelandsborgers bekostning. Med henblikk på gjennomføringen av denne artikkel, skal Rådet etter forslag fra Kommisjonen vedta hensiktsmessige kriterier og praktiske ordninger innen 2. desember 2002. Disse kriterier og praktiske ordninger får også anvendelse for gjennomføringen av artikkel 24 i Schengen-konvensjonen. Artikkel 8 1. Medlemsstatene skal sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv innen 2. desember 2002. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette. Disse bestemmelsene skal, nå de vedtas av medlemsstatene, inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene. 2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar å det området dette direktiv omhandler. Artikkel 9 Dette direktiv trer i kraft det dagen det kunngjøres i Det Europeiske Fellesskaps Tidende. Artikkel 10 Dette direktiv er rettet til medlemsstatene i samsvar med traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap. Utferdiget i Brussel, 28. mai 2001.

28. juni 2001 nr. 44 464 28. juni 2001 nr. 44 Rådsdirektiv 2001/51/EF Rettsakten ble godtatt ved vedtak fattet i Utenriksdepartementet. Rettsakten trådte i kraft 19. juli 2001. Rådsdirektiv 2001/51/EF om fastsettelse av supplerende bestemmelser til artikkel 26 i konvensjonen om gjennomføring av Schengen-avtalen av 14. juni 1985 RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 61 bokstav a) og artikkel 63 nr. 3 bokstav b), under henvisning til initiativ fra Republikken Frankrike, 1 under henvisning til uttalelse fra Europaparlamentet, 2 og ut fra følgende betraktninger: 1) For effektivt å bekjempe ulovlig innvandring er det av avgjørende betydning at alle medlemsstatene innfører en ordning som fastsetter forpliktelser for transportører som frakter utenlandske statsborgere inn på medlemsstatenes område. For å sikre at dette målet nås effektivt, bør de økonomiske sanksjonene som på nåværende tidspunkt gjelder i medlemsstatene ved brudd på kontrollplikten, likeledes i størst mulig grad harmoniseres, idet det tas hensyn til at medlemsstatene har forskjellige rettssystemer og rettspraksis. 2) Dette tiltaket inngår i et bredere opplegg for å få kontroll over migrasjonsstrømmene og bekjempe ulovlig innvandring. 3) Gjennomføringen av dette direktivet berører ikke de forpliktelser som følger av Genèvekonvensjonen av 28. juli 1951 om flyktningers stilling endret ved New York-protokollen av 31. januar 1967. 4) Medlemsstatenes frihet til å opprettholde eller innføre ytterligere tiltak eller sanksjoner for transportørene bør ikke berøres, enten disse omfattes av dette direktiv eller ikke. 5) Dersom det er reist sak mot transportører som kan medføre sanksjoner, skal medlemsstatene sikre at adgangen til å forsvare seg og å klage på slike vedtak effektivt kan utøves. 6) Dette direktiv er en videreutvikling av Schengen-regelverket i henhold til protokollen om integrering av Schengen-regelverket i Den europeiske union fastsatt i vedlegg A til rådsbeslutning 1999/435/EF av 20. mai 1999 om definering av Schengen-regelverket for å fastslå, i samsvar med de relevante bestemmelser i traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap og traktaten om Den europeiske union, rettsgrunnlaget for de bestemmelser og beslutninger som utgjør Schengenregelverket. 3 7) Det forente kongerike har i samsvar med artikkel 3 i protokollen om Det forente kongerikes og Irlands stilling, som følger som vedlegg til traktaten om Den europeiske union og til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, i brev av 25. oktober 2000 meddelt at det ønsker å delta i vedtakelsen og anvendelsen av dette direktiv. 8) I samsvar med artikkel 1 i ovennevnte protokoll deltar Irland ikke i vedtakelsen av dette direktiv. Følgelig, og med forbehold for artikkel 4 i nevnte protokoll, gjelder bestemmelsene i dette direktiv ikke for Irland. 9) I samsvar med artikkel 1 og 2 i protokollen om Danmarks stilling, som følger som vedlegg til traktaten om Den europeiske union og til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, deltar Danmark ikke i vedtakelsen av dette direktiv, og det er derfor ikke bindende for Danmark og får ikke anvendelse der. Ettersom dette direktiv tar sikte på å videreutvikle Schengen-regelverket i samsvar med bestemmelsene i avdeling IV i traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, skal Danmark, i samsvar med artikkel 5 i nevnte protokoll, innen seks måneder etter at Rådet har vedtatt dette direktiv, beslutte om landet vil gjennomføre det i sin nasjonale lovgivning. 10) Med hensyn til Republikken Island og Kongeriket Norge utgjør dette direktiv en videreutvikling av bestemmelsene i Schengen-regelverket i henhold til avtalen som Rådet for Den europeiske union inngikk 18. mai 1999 med Republikken Island og Kongeriket Norge om de sistnevnte statenes tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket 4 1 EFT C 269 av 20.9.2000, s. 8. 2 Uttalelse av 13.3.2001 (ennå ikke offentliggjort i EFT). 3 EFT L 176 av 10.7.1999, s. 1. 4 EFT L 176 av 10.7.1999, s. 3. VEDTATT FØLGENDE DIREKTIV:

28. juni 2001 nr. 44 465 Artikkel 1 Dette direktiv har til formål å supplere bestemmelsene i artikkel 26 i konvensjonen om gjennomføring av Schengen-avtalen av 14. juni 1985, undertegnet i Schengen 19. juni 1990 5 (heretter kalt «Schengenkonvensjonen») og å definere visse vilkår for deres gjennomføring. 5 EFT L 239 av 22.9.2000, s. 1. Artikkel 2 Medlemsstatene skal treffe de nødvendige tiltak for å sikre at transportørenes plikt til å frakte tredjelandsborgere tilbake i henhold til artikkel 26 nr. 1 bokstav a) i Schengen-konvensjonen også får anvendelse når en tredjelandsborger i transitt nektes innreise dersom: a) transportøren som skulle frakte ham til hans bestemmelsesland, nekter å ta ham med, eller b) myndighetene i bestemmelsesstaten har nektet ham innreise og har sendt ham tilbake til den medlemsstaten som han har reist igjennom. Artikkel 3 Medlemsstatene skal treffe de nødvendige tiltak for å pålegge transportører som ikke er i stand til å bringe tilbake en tredjelandsborger som nektes innreise, å finne en løsning omgående for videre transport samt dekke kostnader forbundet med dette eller, hvis omgående videre transport ikke er mulig, påta seg ansvaret for å dekke kostnadene for vedkommende tredjelandsborgers opphold og hjemreise. Artikkel 4 1. Medlemsstatene skal treffe de nødvendige tiltak for å sikre at sanksjoner som iverksettes mot transportører i samsvar med artikkel 26 nr. 2 og 3 i Schengen-konvensjonen, har en avskrekkende virkning, er effektive og står i rimelig forhold til overtredelsen og at: a) maksimumsbeløpet for slike sanksjoner i form av bøter ikke er under 5000 EUR eller tilsvarende i nasjonal valuta etter kursen kunngjort i EF-tidende 10. august 2001, per person som transporteres, eller b) minimumsbeløpet for slike bøter ikke er under 3000 EUR eller tilsvarende i nasjonal valuta etter kursen kunngjort i EF-tidende 10. august 2001, per person som transporteres, eller c) maksimumsbeløpet for en bot ilagt som et fast beløp for hver enkelt overtredelse, ikke er under 500000 EUR eller tilsvarende i nasjonal valuta etter kursen kunngjort i EF-tidende 10. august 2001, uavhengig av antall personer som transporteres. 2. Nr. 1 berører ikke medlemsstatenes forpliktelser i tilfeller der tredjelandsborgere søker internasjonal beskyttelse. Artikkel 5 Dette direktiv forhindrer ikke at medlemsstatene vedtar eller fastholder overfor transportører som ikke overholder forpliktelsene i artikkel 26 nr. 2 og 3 i Schengen-konvensjonen og artikkel 2 i dette direktiv, andre tiltak som innebærer sanksjoner av annen art, som f.eks. tilbakeholdelse, beslagleggelse og inndragelse av transportmiddelet eller midlertidig suspensjon eller inndragelse av driftstillatelsen. Artikkel 6 Medlemsstatene skal sørge for at deres lover, forskrifter og administrative bestemmelser gir transportører som det reises sak mot med henblikk på sanksjoner, effektiv adgang til å forsvare seg og til å klage. Artikkel 7 1. Medlemsstatene skal treffe de nødvendige tiltak for å etterkomme dette direktiv senest 11. februar 2003. De skal straks underrette Kommisjonen. 2. Når medlemsstatene vedtar disse bestemmelser, skal de inneholde en henvisning til dette direktiv eller en slik henvisning skal følge med ved kunngjøring. Nærmere regler for slik henvisning fastsettes av medlemsstatene. 3. Medlemsstatene skal meddele Kommisjonen viktige bestemmelser de vedtar i sin nasjonale rett på området som omfattes av dette direktiv. Artikkel 8 Dette direktiv trer i kraft 30 dager etter kunngjøringen i De europeiske fellesskaps tidende. Artikkel 9 Dette direktiv er rettet til medlemsstatene, i samsvar med traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap. Utferdiget i Luxembourg, 28. juni 2001.

18. feb. 2002 nr. 49 466 18. feb. 2002 nr. 49 Rådsforordning (EF) nr. 333/2002 Rettsakten ble godtatt ved vedtak fattet i Utenriksdepartementet. Rettsakten trådte i kraft 27. august 2003. Rådsforordning (EF) nr. 333/2002 om et standard utformet ark for påføring av visum utstedt av medlemsstater til personer hvis reisedokument ikke anerkjennes av den medlemsstaten som utarbeider det aktuelle ark RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 62 nr. 2 bokstav b) iii), under henvisning til forslag fra Kommisjonen, 1 under henvisning til uttalelse fra Europaparlamentet, 2 og ut fra følgende betraktninger: 1) Harmonisering av visumpolitikken er et avgjørende tiltak for gradvis å skape et område med frihet, sikkerhet og rettferdighet, særlig når det gjelder grensepassering. 2) I henhold til tiltak nr. 38 i handlingsplanen fra Wien vedtatt 3. desember 1998 av Rådet i justis- og innenrikssaker, må ny teknisk utvikling følges nøye for å sikre, når det er behov for det, økt sikkerhet for de standard utformede visa. 3) I henhold til konklusjon 22 fra Det europeiske råd i Tampere 15. 16. oktober 1999 bør den felles aktive politikk med hensyn til visum og falske dokumenter videreutvikles. 4) Når visum i dag utstedes til personer hvis reisedokumenter ikke anerkjennes av den utstedende medlemsstat, påfører medlemsstaten visumet på et ark som ikke oppfyller de nødvendige sikkerhetskrav. Det er derfor nødvendig å harmonisere utformingen av slike ark for å gi økt sikkerhet. 5) Det standardiserte arket må inneholde alle de opplysninger som er nødvendige og oppfylle særdeles høye tekniske krav, særlig med hensyn til sikring mot etterligning og forfalskning. Det må dessuten tilpasses slik at det kan anvendes i alle medlemsstater og være forsynt med universelt gjenkjennelige og harmoniserte sikkerhetskjennetegn som tydelig kan ses med det blotte øye. 6) Denne forordning gir bare en beskrivelsen av en standard utforming. Beskrivelsen må suppleres med ytterligere tekniske spesifikasjoner som holdes hemmelig for å forhindre etterligning og forfalskning, og som ikke kan inneholde personopplysninger eller henvisninger til slike data. Fullmakt til å vedta slike tekniske spesifikasjoner bør tillegges Kommisjonen, som bistås av komiteen nedsatt i henhold til artikkel 6 i rådsforordning (EF) nr. 1683/95 av 29. mai 1995 om en standard utforming av visa. 3 7) For å hindre at flere personer enn nødvendig får tilgang til de aktuelle opplysningene bør hver medlemsstat utpeke kun ett organ som får ansvaret for å trykke de standard utformede arkene for påføring av visum, samtidig som den står fritt til å erstatte dette med et annet organ om nødvendig. Hver medlemsstat bør meddele Kommisjonen og de andre medlemsstatene navnet på vedkommende organ. 8) Medlemsstatene bør i samråd med Kommisjonen iverksette de nødvendige tiltak for å sikre at behandlingen av personopplysninger skjer i samsvar med kravene om vern gitt i europaparlamentsog rådsdirektiv 95/46/EF av 24. oktober 1995 om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger. 4 9) Vilkårene for innreise på medlemsstatenes område eller utstedelse av visum berører ikke de gjeldende regler for anerkjennelse av reisedokumenters gyldighet. 10) I forhold til gjennomføringen av avtalen om Norges og Islands tilknytning til Schengenregelverket, utgjør denne forordning en videreutvikling av Schengen-regelverket i henhold til protokollen om integrering av Schengen-regelverket i Den europeiske union. 11) I henhold til artikkel 3 i protokollen om Det forente kongerikes og Irlands stilling, som følger som vedlegg til traktaten om Den europeiske union og traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, meddelte Det forente kongerike i brev av 3. juli 2001 at det ønsker å delta i vedtakelsen og anvendelsen av denne forordning. 1 EFT C 180 E av 26.6.2001, s. 301. 2 Uttalelse av 12.12.2001 (ennå ikke offentliggjort i EFT). 3 EFT L 164 av 14.7.1995, s. 1. 4 EFT L 281 av 23.11.1995, s. 31.

18. feb. 2002 nr. 49 467 12) I samsvar med artikkel 1 i protokollen om Det forente kongerikes og Irlands stilling, som følger som vedlegg til traktaten om Den europeiske union og traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, deltar Irland ikke i vedtakelsen av denne forordning. Følgelig får bestemmelsene i denne forordning, med forbehold for artikkel 4 i nevnte protokoll, ikke anvendelse i Irland. 13) De tiltak som er nødvendige for å gjennomføre denne forordning bør treffes i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av de nærmere vilkår for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som tillegges Kommisjonen 5 5 EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23. VEDTATT FØLGENDE FORORDNING: Artikkel 1 1. Med uttrykket «ark for påføring av visum» i denne forordning menes det dokumentet som utstedes av en medlemsstats myndigheter til en person hvis reisedokument ikke anerkjennes av denne medlemsstaten, og der denne medlemsstatens kompetente myndigheter påfører et visum. 2. Arket for påføring av visum skal være i samsvar med modellen angitt i vedlegget. 3. Dersom innehaveren av et slikt ark for påføring av visum reiser sammen med en eller flere personer som vedkommende forsørger, er det opp til hver enkelt medlemsstat å bestemme om det skal utstedes separate visumark til hovedpersonen og til hver enkelt person vedkommende forsørger. Artikkel 2 De tekniske spesifikasjonene for det standard utformede ark for påføring av visum skal utarbeides i samsvar med framgangsmåten angitt i artikkel 5 nr. 2; det samme gjelder spesifikasjonene for: a) sikkerhetselementer og sikkerhetskrav, herunder bedre standarder for å bekjempe etterligning og forfalskning, b) tekniske framgangsmåter og regler for utfylling av det standard utformede ark for påføring av visum. Artikkel 3 Spesifikasjonene nevnt i artikkel 2 er hemmelige. De meddeles kun til organene som medlemsstatene har utpekt for trykking av det standard utformede ark, og til personer som er behørig bemyndiget av en medlemsstat eller av Kommisjonen. Hver medlemsstat utpeker kun ett organ som får ansvaret for trykking av standard utformede ark. Medlemsstaten meddeler Kommisjonen og de andre medlemsstatene navnet på dette organet. Ett og samme organ kan utpekes av to eller flere medlemsstater. Hver medlemsstat har rett til å erstatte dette med et annet organ. Den underretter i så fall Kommisjonen og de andre medlemsstatene om dette. Artikkel 4 Med mindre annet følger av reglene om datavern, har den personen som det standard utformede arket er utstedt til, rett til å kontrollere personopplysningene registrert på arket og eventuelt be om rettelser eller sletting. Det standard utformede arket skal ikke inneholde maskinlesbare opplysninger, unntatt i tilfellene nevnt i vedlegget eller med mindre disse opplysningene finnes i tilsvarende reisedokument. Artikkel 5 Denne forordning berører ikke medlemsstatenes myndighet til å anerkjenne stater og territoriale enheter samt pass, reise- og identitetsdokumenter som utstedes av deres myndigheter. Artikkel 6 1. Kommisjonen bistås av komiteen nedsatt i henhold til artikkel 6 i forordning (EF) nr. 1683/95. 2. Når der henvises til bestemmelsene i dette nummer, anvendes artikkel 5 og 7 i beslutning 1999/468/EF. Perioden nevnt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF fastsettes til to måneder. 3. Komiteen vedtar selv sin forretningsorden. Artikkel 7 Dersom medlemsstatene benytter det standard utformede ark til andre formål enn det som omfattes av artikkel 1, må det treffes hensiktsmessige tiltak for å utelukke enhver forveksling med arket definert i artikkel 1.

18. feb. 2002 nr. 49 468 Artikkel 8 Medlemsstatene skal ta i bruk det standard utformede arket for påføring av visum senest to år etter at tiltakene nevnt i artikkel 2 bokstav a) er vedtatt. Gyldigheten for visa som allerede er utstedt på andre ark, berøres imidlertid ikke av innføringen av det standard utformede ark for påføring av visum, med mindre den aktuelle medlemsstat bestemmer noe annet. Artikkel 9 Denne forordning trer i kraft på dagen den kunngjøres i De europeiske fellesskaps tidende. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater, i samsvar med traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap. Utferdiget i Brussel, 18. februar 2002. Figur utelatt, se originaltekst. VEDLEGG

13. juni 2002 nr. 43 469 13. juni 2002 nr. 43 Rådsforordning (EF) nr. 1030/2002 Rettsakten ble godtatt ved vedtak fattet i Utenriksdepartementet. Rettsakten trådte i kraft 27. august 2003. Rådsforordning (EF) nr. 1030/2002 om en standard utforming av oppholdstillatelser til tredjelandsborgere RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 63 nr. 3, under henvisning til forslag fra Kommisjonen, 1 under henvisning til uttalelse fra Europaparlamentet, 2 og ut fra følgende betraktninger: 1) Amsterdam-traktaten tar sikte på gradvis å skape et område med frihet, sikkerhet og rettferdighet og tillegger Kommisjonen delt initiativrett for å treffe de nødvendige tiltak med henblikk på en harmonisert innvandringspolitikk. 2) I henhold til tiltak 38 bokstav c) ii) i Rådets og Kommisjonens handlingsplan for hvordan Amsterdam-traktatens bestemmelser om innføring av et område med frihet, sikkerhet og rettferdighet best kan gjennomføres, 3 skal det utarbeides regler for hvordan medlemsstatene skal gå fram ved utstedelse av langtidsvisa og -oppholdstillatelser. 3) Det europeiske råd i Tampere 15. 16. oktober 1999 understreket behovet for en slik harmonisert innvandringspolitikk særlig tatt i betraktning traktatens bestemmelser om tredjelandsborgeres rett til innreise og opphold. 4) Rådets felles handling 97/11/JIS 4 om en standard utforming av oppholdstillatelser bekrefter nødvendigheten av å harmonisere utformingen av oppholdstillatelser som medlemsstatene utsteder til tredjelandsborgere. Felles handling 97/11/JIS bør derfor fra nå av erstattes av en fellesskapsrettsakt. 5) Det er viktig at de standard utformede oppholdstillatelsene inneholder alle de nødvendige opplysninger og oppfyller særdeles høye tekniske krav, særlig når det gjelder sikring mot etterligning og forfalskning. Det vil bidra til å forebygge og bekjempe ulovlig innvandring og opphold. De bør dessuten tilpasses slik at de kan anvendes i alle medlemsstatene og være forsynt med universelt gjenkjennelige og harmoniserte sikkerhetskjennetegn som tydelig kan ses med det blotte øye. 6) For å gi oppholdstillatelser bedre beskyttelse mot etterligning og forfalskning bør medlemsstatene og Kommisjonen regelmessig og i tråd med den teknologiske utvikling vurdere hvilke endringer som bør foretas i tillatelsenes sikkerhetselementer, særlig innføring og bruk av nye biometriske elementer. 7) Denne forordning fastsetter bare spesifikasjoner som ikke er hemmelige. Disse spesifikasjonene bør suppleres med andre spesifikasjoner som skal holdes hemmelig for å forebygge etterligning og forfalskning, og som ikke må inneholde persondata eller henvisning til slike data. Myndighet til å vedta slike supplerende spesifikasjoner bør tillegges Kommisjonen, som bistås av komiteen nedsatt i henhold til artikkel 6 i rådsforordning (EF) nr. 1683/95 av 29. mai 1995 om en standard utforming av visa. 5 I den forbindelse er det viktig å sikre kontinuitet i forhold til oppholdstillatelsene utferdiget i henhold til rådsbeslutningene av 17. desember 1997 og 8. juni 2001. 8) For å hindre at flere personer enn nødvendig får tilgang til de aktuelle opplysningene, er det likeledes viktig at hver medlemsstat utpeker kun ett organ som får ansvaret for å trykke de standard utformede oppholdstillatelsene, samtidig som det står fritt til å erstatte dette med et annet organ om nødvendig. Av sikkerhetshensyn bør hver medlemsstat meddele Kommisjonen og de andre medlemsstatene navnet på vedkommende organ. 1 EFT C 180 E av 26.6.2001, s. 304. 2 Uttalelse av 12.12.2001 (ennå ikke offentliggjort i EFT). 3 EFT C 19 av 23.1.1999, s. 1. 4 EFT L 7 av 10.1.1997, s. 1. 5 EFT L 164 av 14.7.1995, s. 1. Senest endret ved forordning (EF) nr. 334/2002 (EFT L 53 av 23.2.2002, s. 7).

13. juni 2002 nr. 43 470 9) Medlemsstatene bør i samråd med Kommisjonen iverksette de tiltak som er nødvendige for å sikre at behandlingen av personopplysninger skjer i samsvar med kravene om vern gitt i europaparlaments- og rådsdirektiv 95/46/EF av 24. oktober 1995 om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger. 6 10) De nødvendige tiltak for å gjennomføre denne forordning bør treffes i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av de nærmere vilkår for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som tillegges Kommisjonen. 7 11) Denne forordning berører ikke medlemsstatenes myndighet til å anerkjenne stater og territoriale enheter samt pass, reise- og identitetsdokumenter som utstedes av deres myndigheter. 12) I samsvar med artikkel 1 og 2 i protokollen om Danmarks stilling, som følger som vedlegg til traktaten om Den europeiske union og til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, deltar Danmark ikke i vedtakelsen av denne forordning, og den er derfor ikke bindende for Danmark og får ikke anvendelse der. Ettersom denne beslutning tar sikte på å videreutvikle Schengen-regelverket i samsvar med bestemmelsene i del tre avdeling IV i traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, skal Danmark, i samsvar med artikkel 5 i nevnte protokoll, innen seks måneder etter at Rådet har vedtatt denne forordning, beslutte om landet vil gjennomføre den i sin nasjonale lovgivning. 13) Med hensyn til Republikken Island og Kongeriket Norge utgjør denne forordning en videreutvikling av bestemmelsene i Schengen-regelverket som faller inn under artikkel 1 bokstav B i rådsbeslutning 1999/437/EF av 17. mai 1999 om visse gjennomføringsbestemmelser til avtalen som Rådet for Den europeiske union har inngått med Republikken Island og Kongeriket Norge om de sistnevnte statenes tilknytning til gjennomføringen, anvendelsen og videreutviklingen av Schengen-regelverket. 8 14) I henhold til artikkel 3 i protokollen om Det forente kongerikes og Irlands stilling, som følger som vedlegg til traktaten om Den europeiske union og traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, meddelte Det forente kongerike i brev av 3. juli 2001 at det ønsker å delta i vedtakelsen og anvendelsen av denne forordning. 15) I samsvar med artikkel 1 i nevnte protokoll deltar Irland ikke i vedtakelsen av denne forordning. Følgelig er bestemmelsene i denne forordning, med forbehold for artikkel 4 i nevnte protokoll, ikke bindende for og får ikke anvendelse i Irland 6 EFT L 281 av 23.11.1995, s. 31. 7 EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23. 8 EFT L 176 av 10.7.1999, s. 31. VEDTATT FØLGENDE FORORDNING: Artikkel 1 1. Oppholdstillatelsene som medlemsstatene utsteder til tredjelandsborgere, skal ha en standard utforming og ha plass til opplysningene oppgitt i vedlegget til denne forordning. De kan utferdiges som klistremerker eller som egne dokumenter. Hver medlemsstat kan i det aktuelle feltet på den standard utformede oppholdstillatelsen tilføye alle viktige opplysninger om type tillatelse og vedkommende persons rettslige stilling, herunder også om vedkommende har arbeidstillatelse eller ikke. 2. I denne forordning betyr: a) «oppholdstillatelse»: enhver tillatelse utstedt av myndighetene i en medlemsstat til en tredjelandsborger som gir vedkommende lovlig opphold i landet, med unntak av: i) visa ii) tillatelser utstedt mens en søknad om oppholdstillatelse eller asyl behandles iii) tillatelser til opphold for inntil seks måneder utstedt av medlemsstater som ikke anvender bestemmelsene i artikkel 21 i Konvensjonen om gjennomføring av Schengenavtalen av 14. juni 1985 mellom regjeringene i statene i Den økonomiske union Benelux, Forbundsrepublikken Tyskland og Republikken Frankrike om gradvis avskaffelse av kontrollen på de felles grenser. 9 b) «tredjelandsborger»: enhver person som ikke er EU-borger i henhold til traktatens artikkel 17 nr. 1. 9 EFT L 239 av 22.9.2000, s. 19.

13. juni 2002 nr. 43 471 Artikkel 2 1. Supplerende tekniske spesifikasjoner for standard utformede oppholdstillatelser skal utarbeides i samsvar med framgangsmåten i artikkel 7 nr. 2 når det gjelder: a) sikkerhetselementer og sikkerhetskrav, herunder bedre standarder for å bekjempe etterligning og forfalskning, b) tekniske framgangsmåter og regler for utfylling av den standard utformede oppholdstillatelsen, c) andre regler for utfylling av den standard utformede oppholdstillatelsen. 2. Fargene på den standard utformede oppholdstillatelsen kan endres i samsvar med framgangsmåten i artikkel 7 nr. 2. Artikkel 3 Spesifikasjonene nevnt i artikkel 2 skal være hemmelige og skal ikke offentliggjøres. De meddeles kun organene som medlemsstatene har utpekt som ansvarlige for trykkingen, og til personer som er behørig bemyndiget av en medlemsstat eller av Kommisjonen. Hver medlemsstat utpeker kun ett organ som får ansvaret for trykking av standard utformede oppholdstillatelser. Medlemsstaten skal meddele Kommisjonen og de andre medlemsstatene navnet på dette organet. Ett og samme organ kan utpekes av to eller flere medlemsstater. Hver medlemsstat har rett til å erstatte dette med et annet organ. Den skal i så fall underrette Kommisjonen og de andre medlemsstatene om dette. Artikkel 4 Med mindre annet følger av reglene om datavern, har den personen som oppholdstillatelsen er utstedt til, rett til å kontrollere personopplysningene i oppholdstillatelsen og eventuelt be om rettelser eller sletting. Oppholdstillatelser skal ikke inneholde maskinlesbare opplysninger, med mindre dette er foreskrevet i vedlegget til denne forordning eller med mindre slike opplysninger fremgår i det relevante reisedokument. Artikkel 5 Denne forordning får ikke anvendelse for tredjelandsborgere som er: familiemedlemmer av EU-borgere og som utøver sin rett til fri bevegelighet, statsborgere av medlemsstater i Den europeiske frihandelsorganisasjon som er parter i avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, og deres familiemedlemmer som utøver retten til fri bevegelighet i henhold til nevnte avtale, statsborgere i tredjeland som er unntatt fra visumplikt og som har tillatelse til å oppholde seg i en medlemsstat i inntil tre måneder. Artikkel 6 De tiltak som er nødvendige for å gjennomføre denne forordning, skal treffes i samsvar med den forskriftsmessige framgangsmåten nevnt i artikkel 7 nr. 2. Artikkel 7 1. Kommisjonen bistås av komiteen nedsatt i henhold til artikkel 6 nr. 2 i forordning (EF) nr. 1683/95. 2. Når der henvises til dette nummer, anvendes artikkel 5 og 7 i beslutning 1999/468/EF. Perioden nevnt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF fastsettes til to måneder. 3. Komiteen vedtar selv sin forretningsorden. Artikkel 8 Denne forordning berører ikke medlemsstatenes myndighet til å anerkjenne stater og territoriale enheter samt pass, reise- og identitetsdokumenter som utstedes av deres myndigheter. Artikkel 9 Medlemsstatene skal utstede den standard utformede oppholdstillatelsen definert i artikkel 1 senest ett år etter at ytterligere sikkerhetselementer og sikkerhetskrav nevnt i artikkel 2 nr. 1 bokstav a) er vedtatt. Fra denne dato skal denne forordning erstatte felles handling 97/11/JIS i de berørte medlemsstater. Bestemmelsen i punkt 14 i vedlegget om å integrere et foto på tredjelandsborgeres oppholdstillatelse utferdiget i form av et klistremerke, skal gjennomføres senest fem år etter at de tekniske spesifikasjonene nevnt i artikkel 2 er vedtatt.

13. juni 2002 nr. 43 472 Gyldigheten for oppholdstillatelser som allerede er utstedt i annen form, berøres imidlertid ikke av innføringen av den standard utformede oppholdstillatelsen, med mindre den aktuelle medlemsstat bestemmer noe annet. Artikkel 10 Denne forordning trer i kraft på dagen den kunngjøres i De europeiske fellesskaps tidende. Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater, i samsvar med traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap. Utferdiget i Luxembourg, 13. juni 2002. VEDLEGG a) Beskrivelse Oppholdstillatelsen utferdiges enten som et klistremerke, om mulig i ID 2 format, eller som et eget dokument i ID 1 eller ID 2 format. Den vil være basert på spesifikasjonene gitt i ICAOs dokumenter om maskinlesbare visa (dokument 9303, del 2) eller om maskinlesbare reisedokumenter (kort) (dokument 9303, del 3). Den vil inneholde følgende felt: 1. Her framgår tittelen på dokumentet (oppholdstillatelse) på den utstedende medlemsstats offisielle språk i. 1 2. Dokumentnummer (med spesielle sikkerhetselementer og med en kodebokstav foran). 3.1. Navn: etternavn og fornavn i nevnte rekkefølge. 2 4.2. Gyldig til: Her skrives tillatelsens utløpsdato eller eventuelt et ord som viser at tillatelsen har ubegrenset gyldighet. 5.3. Utstedelsessted og gyldig fra: Her angis stedet der oppholdstillatelsen er utstedt og den datoen gyldighetsperioden begynner å løpe. 3 6.4. Type tillatelse: Her angis type oppholdstillatelse utstedt av medlemsstaten til tredjelandsborgeren(4). For familiemedlemmer av en EU-borger som ikke har benyttet retten til fri bevegelighet, skal det oppgis «familiemedlem». 7.5. 9. Merknader: Medlemsstatene kan gi nærmere opplysninger som er nødvendige til nasjonalt bruk i forhold til nasjonale regler om tredjelandsborgere, herunder opplysninger om eventuell arbeidstillatelse. 5 8. Dato/underskrift/tillatelse: Her påføres eventuelt den utstedende myndighets og/eller innehaverens underskrift og stempel. 9. Dette trykte feltet inneholder medlemsstatens nasjonale logo for å kunne skille oppholdstillatelsene fra hverandre og for å garantere nasjonal opprinnelse. 10. Maskinlesbart felt. Det skal være i samsvar med ICAOs retningslinjer. 11. Det maskinlesbare feltet skal inneholde en trykt tekst som er en egen identifikasjon for den aktuelle medlemsstat. Teksten må ikke forstyrre de tekniske kjennetegnene i det maskinlesbare feltet. 12. Metallisert latent bildeeffekt med medlemsstatens landkode hvis det anvendes et klistremerke. 13. OVD (optisk variabelt element) (kinegram eller tilsvarende) som med hensyn til identifikasjons- og sikkerhetsnivå minst tilsvarer sikkerhetselementet som anvendes i den nåværende standard utforming av visum. 14. Dersom oppholdstillatelsen foreligger i form av et eget dokument, inneholder dette feltet et identitetsfoto beskyttet av kortets struktur eller varmlaminat der det optisk variable elementet (OVD) i begge tilfelle er integrert. Dersom oppholdstillatelsen gis i form som et klistremerke, inneholder dette feltet et fotografi fremstilt etter høye sikkerhetsstandarder. 1 Når opplysningene foreligger på et offisielt språk som ikke anvender det latinske alfabet, skal det foretas en transkribering til latinske bokstaver. 2 Når opplysningene foreligger på et offisielt språk som ikke anvender det latinske alfabet, skal det foretas en transkribering til latinske bokstaver. 3 Når opplysningene foreligger på et offisielt språk som ikke anvender det latinske alfabet, skal det foretas en transkribering til latinske bokstaver. 4 Når opplysningene foreligger på et offisielt språk som ikke anvender det latinske alfabet, skal det foretas en transkribering til latinske bokstaver. 5 Når opplysningene foreligger på et offisielt språk som ikke anvender det latinske alfabet, skal det foretas en transkribering til latinske bokstaver.

13. juni 2002 nr. 43 473 15. Baksiden av en oppholdstillatelse i form av et eget dokument inneholder følgende felt for tilleggsopplysninger: fødselsdato og fødested 6 nasjonalitet 7 kjønn 8 merknader. 9 Adressen til innehaveren av oppholdstillatelsen kan også oppgis. 10 6 Når opplysningene foreligger på et offisielt språk som ikke anvender det latinske alfabet, skal det foretas en transkribering til latinske bokstaver. 7 Når opplysningene foreligger på et offisielt språk som ikke anvender det latinske alfabet, skal det foretas en transkribering til latinske bokstaver. 8 Når opplysningene foreligger på et offisielt språk som ikke anvender det latinske alfabet, skal det foretas en transkribering til latinske bokstaver. 9 Når opplysningene foreligger på et offisielt språk som ikke anvender det latinske alfabet, skal det foretas en transkribering til latinske bokstaver. 10 Når opplysningene foreligger på et offisielt språk som ikke anvender det latinske alfabet, skal det foretas en transkribering til latinske bokstaver. b) Farge, trykking Medlemsstatene bestemmer farge og trykkemetode i samsvar med den standard utformingen beskrevet i dette vedlegg og de tekniske spesifikasjonene som fastlegges i samsvar med artikkel 2 i denne forordning. c) Materiale Papiret som benyttes til oppholdstillatelser som inneholder personopplysninger eller andre opplysninger, skal oppfylle følgende minstekrav: ingen optiske blekemidler, totonede vannmerker, sikkerhetsreagenser som sikrer mot forsøk på kjemisk radering, fargede fibrer (delvis synlige, delvis fluorescerende i UV-lys), UV-fluorescerende plansjetter. Dersom oppholdstillatelsen er i form av et merke, er vannmerke ikke nødvendig. Derom et kort med persondata utelukkende er fremstilt av plast, er det normalt ikke mulig å integrere ekthetskjennetegnene som brukes i papir. Det skal kompenseres for manglende kjennetegn i materialet ved å anvende sikkerhetstrykketeknikker, OVD (Optically Variable Device = optisk variabelt merke) eller en utferdigelsesteknikk som minst oppfyller minstestandardene angitt nedenfor. Materialets viktigste sikkerhetselementer skal tilsvare en standard utforming. d) Trykketeknikker Følgende trykketeknikker skal anvendes: Bunntrykk: tofarget guillochetrykk fluorescerende iristrykk UV-fluorescerende overtrykk motiver for effektiv sikring mot etterligning og forfalskning på kort i papir og merker skal det anvendes reagensfarger. Forsiden på kort skal ha en layout som gjør det mulig å skjelne den fra baksiden. Formulartrykk: med integrert mikroskrift (hvis det ikke allerede finnes i bunntrykket). Nummerering: trykt (helst med spesielle tall- eller skrifttyper og med UV-fluorescerende farge) eller, på kort med persondata, trykt ved hjelp av samme teknikk som den som brukes for persondata. Dersom det anvendes merker, skal det brukes nummerering trykt med fluorescerende farge og spesielle talltyper. Dersom det anvendes klistremerker, skal det også anvendes dyptrykk med latent bildeeffekt, mikroskrift og optisk variabel trykkfarge. For kort som utelukkende består av plast, skal det i tillegg anvendes andre optiske variable sikkerhetselementer, i det minste trykkfarge med optisk variable egenskaper eller tilsvarende. Materialets viktigste sikkerhetselementer skal tilsvare en standard utforming.

13. juni 2002 nr. 43 474 e) Sikring mot fotokopiering Et optisk variabelt element (OVD) som gir samme identifikasjons- og sikkerhetsnivå som det sikkerhetselementet som på nåværende tidspunkt benyttes i det standard utformede visum, skal benyttes på oppholdstillatelsesmerket eller på forsiden av oppholdstillatelseskortet. Dette OVD vil være integrert i kortets struktur, i varmlaminatet eller påført som OVD-film, eller, for klistremerker, som metallisert OVD (overtrykt med dyptrykk). f) Teknikker i forbindelse med utstedelse For å sikre at opplysningene på oppholdstillatelsen er forsvarlig beskyttet mot forsøk på etterligning og forfalskning, bør personopplysningene, herunder bildet av innehaveren, innehaverens underskrift og de viktigste opplysningene i forbindelse med utstedelsen, i framtiden integreres i selve dokumentmaterialet. Det må ikke lenger benyttes konvensjonelle metoder til å feste fotografiet. Følgende teknikker kan benyttes: lasertrykk termotrykk blekkstrålestrykk fotografisk trykk lasergravering. For å sikre at personopplysninger er tilstrekkelig beskyttet mot forsøk på forfalskning, må varmlaminering med OVD-beskyttelsesfilm være obligatorisk ved anvendelse av lasertrykk, termotrykk eller fotografisk trykk. Denne filmen skal likeledes anvendes på oppholdstillatelser i form av kort der det er benyttet blekkstråletrykk. Da det ikke er mulig å dekke reisedokumentet med flere varmlaminater når oppholdstillatelsen har form av et klistremerke, kan kun blekkstråletrykk benyttes i forbindelse med disse klistremerkene. Lasergravering anvendes på plastkort (som helt eller delvis består av plastmateriale). g) Medlemsstatene har mulighet til å innføre ytterligere sikkerhetstiltak med hensyn til bokstav c), d) og e), forutsatt at de er i samsvar med allerede vedtatte beslutninger på disse områdene. De tekniske krav og sikkerhetselementer skal oppfylle de krav og spesifikasjoner som er fastsatt i forordning (EF) nr. 1683/95 om en standard utforming av visa. Oppholdstillatelse for tredjelandsborgere i form av et kort Figur utelatt, se originaltekst. Oppholdstillatelse for tredjelandsborgere i form av et klistremerke Figur utelatt, se originaltekst.

28. nov. 2002 nr. 45 475 28. nov. 2002 nr. 45 Rådsdirektiv 2002/90/EF Rettsakten ble godtatt ved kgl.res. av 24. juni 2005. Rettsakten trådte i kraft 1. juli 2005. Det vises til St.prp.nr.62 (2004 2005), Innst.S.nr.256 (2004 2005) og til vedtak i Stortinget 16. juni 2005. Rådsdirektiv 2002/90/EF om definisjon av hjelp til ulovlig innreise, transitt og opphold RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 61 bokstav a) og artikkel 63 nr. 3 bokstav b), under henvisning til initiativ fra Republikken Frankrike, 1 under henvisning til uttalelse fra Europapalamentet 2 og ut fra følgende betraktninger: 1) Et av målene med Den europeiske union er en gradvis innføring av et område med frihet, sikkerhet og rettferdighet, noe som blant annet innebærer bekjempelse av ulovlig innvandring. 2) Det bør derfor treffes tiltak for å bekjempe hjelp til ulovlig innvandring, både i forbindelse med ulovlig grensepassering i egentlig forstand og når hjelpen har som mål å opprettholde nettverk som utnytter mennesker. 3) Med henblikk på dette er det viktig med en tilnærming av gjeldende lovbestemmelser, særlig med hensyn til den nøyaktige definisjonen av den aktuelle overtredelsen og unntakene på den ene side, som er omhandlet i dette direktiv, og minstereglene for sanksjoner, juridiske personers ansvar og jurisdiksjon på den annen side, som er omhandlet i Rådets rammebeslutning 2002/946/JIS av 28. november 2002 om styrking av strafferammen for å hindre hjelp til ulovlig innreise, transitt og opphold. 3 4) Målet med dette direktiv er å definere hjelp til ulovlig innvandring og på den måten sikre en mer effektiv gjennomføring av rammebeslutning 2002/946/JIS med henblikk på å hindre slike forhold. 5) Dette direktiv supplerer andre virkemidler som er vedtatt for å bekjempe ulovlig innvandring, ulovlig arbeid, menneskehandel og seksuell utnytting av barn. 6) Når det gjelder Island og Norge, utgjør dette direktiv en utvikling i bestemmelsene i Schengenregelverket i henhold til avtalen som ble inngått mellom Rådet for Den europeiske union og Republikken Island og Kongeriket Norge om disse to staters assosiering til iverksettingen, gjennomføringen og utviklingen av Schengen-regelverket, 4 som hører under området nevnt i artikkel 1 bokstav E i rådsbeslutning 1999/437/EF av 17. mai 1999 om visse gjennomføringsregler til nevnte avtale. 5 7) Storbritannia og Irland deltar i vedtakelsen og gjennomføringen av dette direktiv i samsvar med de aktuelle bestemmelser i traktatene. 8) I henhold til artikkel 1 og 2 i protokollen om Danmarks holdning vedlagt traktaten om Den europeiske union og traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, deltar Danmark ikke i vedtakelsen av dette direktiv, som derfor ikke er bindende for og ikke får anvendelse i Danmark. Dette direktiv utvikler Schengen-regelverket i henhold til bestemmelsene i tredje del avdeling IV i traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, og Danmark skal derfor i samsvar med artikkel 5 i ovennevnte protokoll, innen seks måneder etter at Rådet har vedtatt dette direktiv, treffe en beslutning om det vil innarbeide dette direktiv i sin nasjonale lovgivning eller ikke 1 EFT C 253 av 4.9.2000, s. 1. 2 EFT C 276 av 1.10.2001, s. 244. 3 Se EFT L 328 av 5.12.2002, s. 1. 4 EFT L 176 av 10.7.1999, s. 36. 5 EFT L 176 av 10.7.1999, s. 31. VEDTATT DETTE DIREKTIV: Artikkel 1 Alminnelig overtredelse 1. Hver medlemsstat skal vedta egnede sanksjoner overfor: a) enhver som med forsett hjelper en person som ikke er borger i en medlemsstat, til innreise i eller transitt gjennom en medlemsstats territorium, i strid med den berørte medlemsstats lovgivning om innreise og transitt for utlendinger, b) enhver som med forsett og i vinnings hensikt hjelper en person som ikke er borger i en medlemsstat, til opphold på en medlemsstats territorium, i strid med den berørte medlemsstats lovgivning om opphold for utlendinger.