Rapport SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2014
Data- og definisjonsgrunnlag for somatiske pasient- og aktivitetsdata 2014 I likhet med tidligere år beskriver rapporten SAMDATA Spesialisthelsetjenesten den samlede aktiviteten ved somatiske sykehus i Norge. Data er hentet fra Norsk Pasientregister (NPR). Tabell 1. Datagrunnlaget for somatisk spesialisthelsetjeneste 2014. Forskjeller mellom datagrunnlag publisert i SAMDATA og hos Norsk pasientregister (NPR). 2014 Døgnopphold Dagbehandling Politiske konsultasjoner SAMDATAs tall 1 810 075 351 809 5 553 384 Herav opphold for personer bosatt i Norge 805 785 350 888 5 543 410 NPRs tall 897 361 431 686 5 386 221 1 I tabell 1 er tallene for SAMDATA 2014 korrigert for endringer som er gjort i behandlingsnivå i årets rapport. Se mer om dette i avsnitt om Definisjoner (under). For 2014 har SAMDATA tatt i bruk en ny definisjon for inndeling av aktivitet i grupper. NPR vil ta i bruk den nye definisjonen fra og med 2015 data. Inndelingen i døgnbehandling, dagopphold og polikliniske konsultasjoner for 2014 vil derfor avvike en del mellom SAMDATA og NPR. De viktigste årsakene til dette er: Dialysebehandling, kjemoterapi og stråleterapi med 0 liggedøgn defineres som poliklinisk kontakt (dialyse var tidligere definert som innleggelser for dagbehandling). All behandling som er klassifisert i en kirurgisk DRG med 0 liggedøgn inngår i dagkirurgi, uavhengig av om pasienten er registrert på poliklinikk eller som innlagt. Andre innleggelser med 0 liggedøgn inngår i kategorien «Innlagt med 0 liggedøgn». Alle døgnopphold har minst 1 liggedøgn. Døgnopphold med 0 liggedøgn inngår i overnevnte kategori «Innlagt med 0 liggedøgn», og klassifiseres dermed som dagbehandling. Tall for aktiviteten hos private avtalespesialister inngår foreløpig ikke i de samlede aktivitetsdataene på grunn av manglende kompletthet. Unntaket er aktivitet som inngår i innsatsstyrt finansiering (ISF). For 2013 er dekningsgraden på antall avtalespesialister som leverer komplette data om lag 84 prosent. NPR har estimert antall polikliniske konsultasjoner hos private avtalespesialister til å være i overkant av to millioner kontakter i 2014. Bruken av private avtalespesialister er større for pasienter bosatt i Helse Sør-Øst og Helse Vest sine opptaksområder enn for Helse Midt-Norge og Helse Nord. Definisjoner: Døgnopphold, dagbehandling og polikliniske konsultasjoner Definisjonen av døgnopphold, dagbehandling og polikliniske konsultasjoner ble endret i årets SAMDATA-rapport. Skillet mellom døgnopphold og dagbehandling er nå knyttet til om det foreligger en overnatting eller ikke, dvs om dato for utskrivning er lik innleggelsesdato eller ikke. Dette betyr at opphold hvor pasienten legges inn på kvelden og utskrives tidlig neste morgen vil bli definert som et døgnopphold, mens en pasient som legges inn på morgenen og utskrives på kvelden samme dag vil
bli kategorisert som en dagbehandling. All aktivitet er nå kategorisert i følgende kategorier: Tabell 2. Aktivitetskategorier benyttet i SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2014. Døgnopphold rehabilitering Døgnopphold 2 liggedager eller mer Innleggelser gruppert i DRG 462x eller DRG 862x Innleggelser med 2 eller flere liggedager Døgnopphold 1 liggedag Innleggelser med 1 liggedag (overnatting) Opphold 0 liggedager Innleggelser ved offentlig sykehus med 0 liggedager og ikke kategorisert som kirurgi Dagkirurgi Episoder (innleggelser eller konsultasjoner) som er gruppert i kirurgisk DRG Konsultasjoner, samt innleggelser ved private sykehus som Polikliniske konsultasjoner ikke er gruppert i kirurgisk DRG, som ikke er definert som rehabilitering, kjemoterapi, stråleterapi eller dialyse Poliklinisk rehabilitering Konsultasjoner grupper i DRG 462x eller DRG 862x. Poliklinisk kjemoterapi Episoder gruppert til DRG 410x eller DRG 856x Poliklinisk stråleterapi Episoder gruppert til DRG 409x eller DRG 851x Dialyse Episoder gruppert til DRG 371x. Utfordringene i klassifiseringen av behandlingsnivå/omsorgsnivå har særlig vært knyttet til opphold med 0 liggedøgn. I 2014 ble DD-DRGene fjernet og det ble opprettet 10 nye DRG-er for kortvarige innleggelser uten overnatting. I den nye kategorien «Opphold med 0 liggedager» inngår opphold for innlagte pasienter som skrives ut samme dag og som ikke grupperes som polikliniske konsultasjoner. Nesten halvparten er pasientene i denne gruppen var innlagt ved døgnavdeling som øyeblikkelig hjelp og skrevet ut samme dag. Resten er elektive pasienter som legges inn og utskrives samme dag. I tillegg standardiseres kodingen av: Dialysebehandling, kjemoterapi og stråleterapi med 0 liggedøgn defineres som poliklinisk kontakt (dialyse var tidligere definert som innleggelser for dagbehandling). All behandling som er klassifisert i en kirurgisk DRG med 0 liggedøgn inngår i dagkirurgi, uavhengig av om pasienten er registrert på poliklinikk eller som innlagt. Dagrehabilitering (rehabilitering i DRG 462A-C eller DRG 862 med 0 liggedager) defineres som polikliniske rehabilitering Episoder ved private sykehus med 0 liggedøgn og ikke klassifisert som kirurgi defineres som polikliniske konsultasjoner. Den nye standardiseringen i årets rapport medfører et brudd med det som tidligere er publisert i SAMDATA-rapportene, men data for årene 2010-2014 i årets rapport er gjort sammenlignbar og tilpasset den nye kategoriseringen. Døgnopphold (innleggelser): Fra og med årets SAMDATA-rapport defineres døgnopphold som avsluttede sykehusopphold 1 (utskrivinger) hvor overnatting finner sted på sykehuset, dvs pasienten skrives ut en senere dato enn innleggelsesdatoen. Dette betyr at opphold hvor overnatting ved døgnavdeling var planlagt ved innleggelse men hvor pasienten likevel ble utskrevet samme dag nå ikke lenger defineres som døgnopphold. Et døgnopphold vil med den nye definisjonen ikke kunne ha 0 liggedager. Hvert døgnopphold knyttes til det avdelingsopphold med den høyeste kostnadsvekten ut fra DRGsystemet. I de tilfeller hvor kostnadsvektene ved flere avdelingsopphold innenfor samme sykehusopphold er like, eller det mangler DRG-opplysninger, legges innleggelsen til den avdelingen 1 Ved de fleste helseforetak vil sykehusopphold være identisk med foretaksopphold.
som har lengst liggetid. Sykehusopphold som inkluderer sekundær rehabilitering har fra 2007 blitt knyttet til det avdelingsoppholdet med høyest vekt, mens tilstandskoder og DRG hentes fra det akutte avdelingsoppholdet. Dagbehandling: Behandling av pasient enten poliklinisk eller ved innleggelse for dagbehandling. I SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2013 er begrepet dagbehandling/opphold benyttet som summen av: Opphold med 0 liggedager: Innleggelser med liggetid lik 0 og gruppert til en ikke-kirurgisk DRG. Alle dialysebehandlinger (DRG 317x) og dagrehabilitering er ekskludert. Dagkirurgi: Innleggelser med liggetid lik 0 eller konsultasjon gruppert til en kirurgisk DRG. Polikliniske konsultasjoner: Konsultasjoner, samt innleggelser ved private sykehus som ikke er gruppert i kirurgisk DRG, som ikke er definert som rehabilitering, kjemoterapi, stråleterapi eller dialyse. Uttak fra tallgrunnlaget: I SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2014 presenteres tall for regionale helseforetak (RHF), bostedsregioner og helseforetaksområder. Det er et mål at tallene som presenteres skal være mest mulig sammenlignbare på tvers av analyseenhetene og over tid. Med bakgrunn i dette tas noen registrerte avdelingsopphold ut fra datamaterialet for somatisk spesialisthelsetjeneste. Dette er: opphold ved psykiatriske avdelinger ledsagere pasienter som er døde ved ankomst De polikliniske konsultasjonene er eksklusive psykiatriske poliklinikker, lab- og radiologikonsultasjoner og skal innebære en direkte pasientkontakt. Interne konsultasjoner for innlagte pasienter er også ekskludert. I SAMDATA inngår alle konsultasjoner uavhengig av hvilket helsepersonell som har utført konsultasjonen. Se for øvrig informasjon fra Norsk pasientregister for nærmere opplysninger om data. Konsultasjoner hos private avtalespesialister (utenom ISF): Data fra private avtalespesialister som ikke inngår i ISF inngår kun i oversikten for Nøkkeltall i rapporten (tabell 1.1) og inngår ikke i kapitlene for bruk av somatiske spesialisthelsetjenester. Dette skyldes manglende rapportering av aktivitetsdata fra en del avtalespesialister. Bostedsområde/Helseforetaksområde: Bostedsområdet er det geografiske området (samling av kommuner) hvor helseforetaket har et sørge for -ansvar for akuttbehandling. For å kunne dele inn befolkningen relatert til sykehusenes opptaksområder i Oslo-regionen er det fra 2009 nødvendig å kjenne til pasientens bydelstilhørighet i Oslo. I pasientdata fra NPR for 2010-2014 mangler det informasjon om bydelskode for et visst antall opphold. Dette medfører at bydelskode er estimert for deler av pasientene fra Oslo. Rapporten inkludert data tilgjengelig på nett inneholder derfor informasjon om både sykehustilhørighet innen Oslo, samt for hovedstadsområdet samlet.
DRG-poeng: Antall DRG-poeng eller korrigerte poeng er beregnet med utgangspunkt i vektene i innsatsstyrt finansiering (ISF), jf. Regelverk for Innsatsstyrt finansiering 2014, Helsedirektoratet. Datamaterialet i SAMDATA baserer seg på årsdata rapportert til NPR, og tar i motsetning til ISF ikke utgangspunkt i tertialvis lukking av filer. I ISF er det derfor ingen etterregistrering av medisinske koder, men i årsdata vil slik etterregistrering kunne forekomme. DRG vektene er i utgangspunktet empirisk beregnet basert på kostnadsdata fra mange helseforetak og sykehus. Kostnadsvektene til DRG systemet oppdateres årlig. Vi gjør imidlertid oppmerksom på at det har blitt gjort en del endringer i vektene som benyttes i ISF de senere årene. Det å sammenligne vekter på tvers av år kan derfor ikke gjøres uten videre. I SAMDATA legges det stor vekt på å tilby sammenlignbar og standardisert informasjon, og det er derfor også justert for systemendringer som påvirker sammenligninger av DRG-poengene fra 2014 med tidligere år. Ved hjelp av en årlig regruppering av data i ISF er det beregnet en prosentvis effekt av systemendring på DRG-poengene. Fra 2010 til 2011 var effekten av systemendring beregnet til å være 0,077 prosent på nasjonalt nivå. Den totale effekten på nasjonalt nivå var lav, men effekten av systemendringer i 2011 varierte betydelig for ulike typer behandlingsaktivitet. Den relative vekten ved kirurgisk behandling ble betydelig redusert (-4,84 prosent) mens opphold i medisinske DRG fikk økt vekt. Nedgangen i DRGpoeng for kirurgisk behandling skyldes både at færre sykehusopphold ble gruppert i kirurgiske DRG i 2011 og at vektene ble endret. Effekten for de regionale helseforetakene (bostedsregioner) ble beregnet til å være 0,1 prosent for Helse Sør-Øst, 0,7 prosent for Helse Vest, -0,8 prosent for Helse Midt-Norge og -0,1 prosent for Helse Nord. Fra 2011 til 2012 medførte effektene av logikkendringene i DRG-systemet en omfordeling fra medisinske DRG til kirurgiske DRG, og en omfordeling fra opphold uten overnatting til opphold med overnatting. Den relative vekten for kirurgiske opphold økte, mens vekten for opphold i medisinske DRG ble redusert. Endringene kan ha påvirket ikke bare vektene, men også antallet sykehusopphold som kategoriseres i medisinske og kirurgiske DRG-er, og dermed også omfanget av dagkirurgi. 2012- reglene medfører at antallet DRG-poeng i ISF 2011 reduseres med -0,1 prosent. Fordi det er flere opphold for polikliniske konsultasjoner i SAMDATA enn i ISF (SAMDATA benytter nasjonal fil fra Norsk pasientregister, ikke ISF-filen), ble den prosentvise korreksjonen for Norge totalt lik -0,086 prosent. For Helse Sør-Øst medførte regruppering av 2011-data en endring i vektene på -0,118 prosent, i Helse Vest var effekten 0,074 prosent, mens Helse Midt-Norge hadde en effekt på -0,08 og Helse Nord en effekt på -0,234 prosent. Fra 2012 til 2013 medførte korreksjonen knyttet til systemendringer en økning av antall DRG-poeng i 2012 på 0,22 prosent totalt i det nasjonale datasettet. Endringen er i hovedsak forårsaket av endret relativ kostnadsfordeling i ISF (Innsatsstyrt finansiering) mellom aktivitet som foregår i sykehusene og hjemmeadministrert legemiddelbehandling (betalt av sykehusene) på grunn av prisendringer. Dette medførte totalt sett en økning av vektene for aktiviteten på sykehusene. Regruppering av datamaterialet i henhold til 2013-logikk medførte en prosentvis korreksjon av 2012 data på 0,10 for Helse Sør-Øst, 0,42 for Helse Vest, 0,27 for Helse Midt-Norge og 0,47 for Helse Nord. Fra 2013 til 2014, eksklusive private, Oslo legevakt, Bergen legevakt, Rusakutten ved Bergen legevakt og Stiftelsen Betanien Bergen, var systemendringen -0,30 prosent for døgnopphold, -0,71 prosent for dagbehandling og 3,53 prosent for poliklinikk. Samlet for aktivitetskategoriene var systemendringen 0,30 prosent. Dette betyr at DRG-poengene i 2013 nedjusteres noe for døgnopphold og dagbehandlinger og oppjusteres noe for polikliniske konsultasjoner. På regionalt nivå er
systemendringen fra 2013 til 2014 beregnet til 0,23 prosent for Helse Sør-Øst, 0,41 prosent for Helse Vest, 0,27 prosent for Helse Midt-Norge og 0,54 prosent for Helse Nord. I alle analyser i denne rapporten og i beskrivelser av utviklingen i DRG-poeng er det tatt høyde for disse registreringsendringene, men det er også klart at estimeringen tilbake til 2010 medfører betydelig usikkerhet. Tallene bør derfor tolkes med forsiktighet. Liggedager og liggetider: I kapittel 4 om produktivitetsberegninger har opphold med 0 liggedager blitt regnet som en halv dag (0,5), mens i kapittel 7 om aktivitet i sykehus er disse oppholdene gitt 0 liggedager. I kapittel 4 er all døgn- og dagaktivitet inkludert i beregningene, mens i kapittel 7 er gjennomsnittlig liggetid beregnet av alle døgnopphold eksklusiv rehabilitering, samt at døgnopphold med 0 liggedager og pasienter som er innlagt for dagbehandling ikke inngår i tallgrunnlaget. Det er satt en maksimal grense for liggetid på 366 dager for å måle aktiviteten i inneværende år. Liggetid beregnes bare for døgnopphold. Gjennomsnittlig liggetid: Gjennomsnittlig liggetid beregnes både for alle opphold og når det korrigeres for overføringer mellom sykehus. Gjennomsnittlig liggetid defineres som sum liggedøgn totalt for alle opphold dividert med sum opphold. En overføring er definert ved at pasienten skrives ut og inn samme dag, og begge opphold (før og etter overføring) er fjernet ved beregning av gjennomsnittlig liggetid korrigert for overføringer. Planlagt/Elektiv behandling (Hastegrad): Sykehusopphold som i pasientdata er registrert med hastegrad planlagt eller venting over 24 timer. Øyeblikkelig hjelp/akutt behandling (Hastegrad): Sykehusopphold som i pasientdata er registrert med hastegradskoder for øyeblikkelig hjelp, dvs akutt eller innen 24 timer. I tillegg er alle fødsler og friske nyfødte (DRG 370, 371, 372, 373, 374, 375, 382, 390, 391) definert som øyeblikkelig hjelp i SAMDATA. Registreringspraksisen av fødsler og friske nyfødte varierer mellom helseforetakene, og omkodes i SAMDATA for å sikres at informasjonen er sammenlignbar på tvers av enheter. Kirurgisk DRG/ ikke-kirurgisk DRG (Type behandling) Sykehusopphold eller konsultasjoner som er gruppert i en kirurgisk DRG kategoriseres som kirurgi. For å bli gruppert i en kirurgisk DRG må det være registrert minst en operasjonsstuekrevende prosedyre på oppholdet/konsultasjonen. Det er DRG-systemet NordDRG som definerer hvilke prosedyrekoder som er operasjonsstuekrevende. Alle andre opphold med M eller blank DRG-type er definert som ikke-kirurgi. I tillegg er det gjort korrigeringer for opphold der prosedyrekodene CKD05 (injeksjon av medikament - øye) og CJB10 (laserbehandling) er registrert. Tidligere var disse kodene definert som kirurgi i DRGsystemet, men er nå definert som ikke-kirurgisk, jmf endring i regelverket for ISF.
Folketall og kjønns- og aldersstandardisering I beskrivelsene av befolkningens bruk av sykehustjenester relateres innleggelsene til befolkningens størrelse og sammensetning ved å benytte rater (oftest per 1 000 innbyggere). Raten er antall innleggelser dividert med det korresponderende antall innbyggere i den populasjon pasientene kommer fra (bostedsregion eller foretaksområde). Tabell 3. Folketallet i Norge per 31.12.2014. Helseregion Folketall Helse Sør-Øst 2 888 729 Helse Vest 1 086 829 Helse Midt-Norge 709 504 Helse Nord 480 740 Totalt 5 165 802 Bruken av sykehustjenestene varierer med kjønn og alder. Når en for eksempel studerer antallet innleggelser i et område er det vanlig å ta hensyn til befolkningssammensetningen. En slik kjønns- og aldersstandardisering blir her foretatt ved en femdeling av aldersgruppene for begge kjønn. Vi beregner først rater for hver kjønns- og aldersgruppe (i) i hvert område (K). Denne raten blir deretter vektet med den andel av befolkningen denne gruppen utgjør i landet som helhet. Til slutt summeres alle kjønns- og aldersgrupper. Kjønns- og aldersstandardiseringen av ratene beregnes gjennom: S ik = Antall sykehusinnleggelser (evt. dagopphold eller polikl. konsultasjoner) i kjønns- og aldersgruppe i; i=1,2...10, for område K N ik = Antall innbyggere i kjønns- og aldersgruppe i; i=1,2...10, for område K N i = Antall innbyggere i kjønns- og aldersgruppe i for hele Norge, i; i=1,2 10 N = Antall innbyggere i Norge totalt SR K = Kjønns- og aldersstandardisert rate i for område K Da er den standardiserte raten per 1 000 innbyggere for område K lik SR K 10 SiK Ni 1000 i 1 N ik N For både menn og kvinner skilles det mellom aldersgruppene 0-15 år, 16-49 år, 50-66 år, 67-79 år og 80 år eller eldre.
Tabell 4. Døgnopphold, dagbehandling, og polikliniske konsultasjoner per 1 000 innbyggere etter kjønn og alder, 2014. Aldersgruppe Gruppenes prosent-andel av befolkningen Rate døgnopphold 1 Rate dagbehandling 2 Rate polikliniske konsultasjoner 3 Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner 0-15 år 9,9 9,4 116 105 39 30 630 538 16-49 år 23,9 22,5 61 133 46 73 599 1 083 50-66 år 10,3 10,0 172 149 79 92 1 279 1 429 67-79 år 4,7 5,1 372 296 117 115 2 388 1 971 80 år og over 1,6 2,7 683 526 145 109 2 551 1 738 Totalt 50,3 49,7 1 Antall døgnopphold per 1 000 innbyggere i aldersgruppene for hvert kjønn. Eksklusive opphold for utlendinger og personer uten gyldig bostedsregistrering. 2 Antall dagbehandlinger (medisinske opphold med 0 liggedager og dagkirurgi) per 1 000 innbyggere i aldersgruppene for hvert kjønn. Eksklusive opphold for utlendinger og personer uten gyldig bostedsregistrering. 3 Antall polikliniske konsultasjoner per 1 000 innbyggere i aldersgruppene for hvert kjønn. Eksklusive opphold for utlendinger og personer uten gyldig bostedsregistrering. Bruk av bostedsområder ved analyser av "sørge for"-ansvaret Tabell 5 viser de ulike foretakenes opptaksområder. Oversikten i tabellen viser norske kommuner gruppert sammen i HF-områder. Tabellen gir også en oversikt over hvilke somatiske sykehus/enheter og helseforetak som befinner seg innenfor de enkelte områdene. Befolkningstallet er angitt i parentes under hvert bostedsområde/helseforetaksområde. Videre er oversikten basert på institusjoner som inngår i pasientdata fra somatiske institusjoner i spesialisthelsetjenesten i 2014. For Hovedstadsområdet ble det gjort noen endringer i opptaksområder i 2011. Pasienter bosatt i bydelene Grorud, Alna og Stovner samt Follo-kommunene inngår i Akershus universitetssykehus sitt opptaksområde. Bydelene Sentrum, St. Hanshaugen, Gamle Oslo og Grünerløkka inngår i Lovisenberg bostedsområdet, bydelene Frogner, Ullern og Vestre Aker er opptaksområde for Diakonhjemmet. Bydelene Bjerke, Sagene, Nordre Aker, Østensjø, Nordstrand, Søndre Nordstrand inngår i OUS sitt opptaksområde. For pasienter fra andre områder (Marka) eller med uoppgitt bydel har bydelstilhørighet blitt estimert med utgangspunkt i befolkningsandeler. Tallene for de ulike bostedsområdene i Oslo bør derfor tolkes med forsiktighet. Øvrige institusjoner som inngår i pasientdata for somatikksektoren men som ikke har egne foretaksområder - er vist i påfølgende tabeller.
Tabell 5. Oversikt over bostedsområder og kommunene som inngår i HF-områdene etter bostedsregion/område i 2014. Befolkningstall i parentes. Region Bostedsområde Befolkning Kommune Helseforetak og enheter Helse Sør- Østfold (286 526) 0101 Halden Sykehuset Østfold HF Øst 0104 Moss (2 854 217) 0105 Sarpsborg 0106 Fredrikstad 0111 Hvaler 0118 Aremark 0119 Marker 0122 Trøgstad 0123 Spydeberg 0124 Askim 0125 Eidsberg 0127 Skiptvet 0128 Rakkestad 0135 Råde 0136 Rygge 0137 Våler 0138 Hobøl Hovedstadsområdet: 0121 Rømskog Akershus universitetssykehus HF Ahus-området (493 756) 0211 Vestby 0213 Ski 0214 Ås 0215 Frogn 0216 Nesodden 0217 Oppegård 0221 Aurskog-Høland 0226 Sørum 0227 Fet 0228 Rælingen 0229 Enebakk 0230 Lørenskog 0231 Skedsmo 0233 Nittedal 0234 Gjerdrum 0235 Ullensaker 0237 Eidsvoll 0238 Nannestad 0239 Hurdal 030110 Grorud 030111 Stovner 030112 Alna Hovedstadsområdet: 030108 Nordre Aker Oslo Universitetssykehus HF OUS-området (218 574) 030109 Bjerke 030113 Østensjø 030114 Nordstrand 030115 Søndre Nordstrand Hovedstadsområdet: 030101 Gamle Oslo Lovisenberg sykehus Lovisenberg- (183 703) 030102 Grünerløkka området 030103 Sagene* 030104 St. Hanshaugen 030116 Sentrum
Region Bostedsområde Befolkning Kommune Helseforetak og enheter Hovedstadsområdet: 030105 Frogner Diakonhjemmet sykehus Diakonhjemmets (136 548) 030106 Ullern område 030107 Vestre Aker Hovedstad uoppgitt (1 598) 030117 Marka Fordeles på de ulike bostedsområdene etter andel av befolkningen (5 176) 030199 Uoppgitt NB: Er inkludert i de enkelte bydel bostedsområder. Hovedstadsområdet samlet (1 032 581) Innlandets område (397 771) 0236 Nes Sykehuset Innlandet HF 0402 Kongsvinger 0403 Hamar 0412 Ringsaker 0415 Løten 0417 Stange 0418 Nord-Odal 0419 Sør-Odal 0420 Eidskog 0423 Grue 0425 Åsnes 0426 Våler 0427 Elverum 0428 Trysil 0429 Åmot 0430 Stor-Elvdal 0432 Rendalen 0434 Engerdal 0436 Tolga 0437 Tynset 0438 Alvdal 0439 Folldal 0441 Os 0501 Lillehammer 0502 Gjøvik 0511 Dovre 0512 Lesja 0513 Skjåk 0514 Lom 0515 Vågå 0516 Nord-Fron 0517 Sel 0519 Sør-Fron 0520 Ringebu 0521 Øyer 0522 Gausdal 0528 Østre Toten 0529 Vestre Toten 0533 Lunner 0534 Gran 0536 Søndre Land 0538 Nordre Land 0540 Sør-Aurdal 0541 Etnedal 0542 Nord-Aurdal
Region Bostedsområde Befolkning Kommune Helseforetak og enheter Innlandets område 0543 Vestre Slidre (forts.) 0544 Øystre Slidre 0545 Vang Vestre Viken- (477 342) 0219 Bærum Vestre Viken HF området 0220 Asker 0532 Jevnaker 0602 Drammen 0604 Kongsberg 0605 Ringerike 0612 Hole 0615 Flå 0616 Nes 0617 Gol 0618 Hemsedal 0619 Ål 0620 Hol 0621 Sigdal 0622 Krødsherad 0623 Modum 0624 Øvre Eiker 0625 Nedre Eiker 0626 Lier 0627 Røyken 0628 Hurum 0631 Flesberg 0632 Rollag 0633 Nore og Ulvdal 0711 Svelvik 0713 Sande Vestfold (226 912) 0701 Horten Sykehuset i Vestfold HF 0702 Holmestrand 0704 Tønsberg 0706 Sandefjord 0709 Larvik 0714 Hof 0716 Re 0719 Andebu 0720 Stokke 0722 Nøtterøy 0723 Tjøme 0728 Lardal Telemark (171 953) 0805 Porsgrunn Sykehuset Telemark HF 0806 Skien 0807 Notodden 0811 Siljan 0814 Bamble 0815 Kragerø 0817 Drangedal 0819 Nome 0821 Bø 0822 Sauherad 0826 Tinn 0827 Hjartdal 0828 Seljord 0829 Kviteseid
Region Bostedsområde Befolkning Kommune Helseforetak og enheter Telemark 0830 Nissedal (forts.) 0831 Fyresdal 0833 Tokke 0834 Vinje Sørlandet (292 644) 0901 Risør Sørlandet sykehus HF 0904 Grimstad 0906 Arendal 0911 Gjerstad 0912 Vegårdhei 0914 Tvedestrand 0919 Froland 0926 Lillesand 0928 Birkenes 0929 Åmli 0935 Iveland 0937 Evje og Hornnes 0938 Bygland 0940 Valle 0941 Bykle 1001 Kristiansand 1002 Mandal 1003 Farsund 1004 Flekkefjord 1014 Vennesla 1017 Sogndalen 1018 Søgne 1021 Marnardal 1026 Åseral 1027 Audnedal 1029 Lindesnes 1032 Lyngdal 1034 Hægebostad 1037 Kvinesdal 1046 Sirdal Helse Vest Helse Stavanger- (358 361) 1101 Eigersund Helse Stavanger HF (1 073 836) området 1102 Sandnes 1103 Stavanger 1111 Sokndal 1112 Lund 1114 Bjerkreim 1119 Hå 1120 Klepp 1121 Time 1122 Gjesdal 1124 Sola 1127 Randaberg 1129 Forsand 1130 Strand 1133 Hjelmeland 1141 Finnøy 1142 Rennesøy 1144 Kvitsøy
Region Bostedsområde Befolkning Kommune Helseforetak og enheter Fonna-området (179 521) 1106 Haugesund Helse Fonna HF 1134 Suldal 1135 Sauda 1145 Bokn 1146 Tysvær 1149 Karmøy 1151 Utsira 1160 Vindafjord 1211 Etne 1216 Sveio 1219 Bømlo 1221 Stord 1222 Fitjar 1223 Tysnes 1224 Kvinnherad 1227 Jondal 1228 Odda 1231 Ullensvang 1232 Eidfjord Helse Bergen- (439 777) 1201 Bergen Helse Bergen HF området 1233 Ulvik 1234 Granvin 1235 Voss 1238 Kvam 1241 Fusa 1242 Samnanger 1243 Os 1244 Austevoll 1245 Sund 1246 Fjell 1247 Askøy 1251 Vaksdal 1252 Modalen 1253 Osterøy 1256 Meland 1259 Øygarden 1260 Radøy 1263 Lindås 1264 Austrheim 1265 Fedje 1266 Masfjorden Sogn og Fjordane (109 170) 1401 Flora Helse Førde HF 1411 Gulen 1412 Solund 1413 Hyllestad 1416 Høyanger 1417 Vik 1418 Balestrand 1419 Leikanger 1420 Sogndal 1421 Aurland 1422 Lærdal 1424 Årdal 1426 Luster 1428 Askvoll 1429 Fjaler
Region Bostedsområde Befolkning Kommune Helseforetak og enheter Sogn og Fjordane 1430 Gaular (forts.) 1431 Jølster 1432 Førde 1433 Naustdal 1438 Bremanger 1439 Vågsøy 1441 Selje 1443 Eid 1444 Hornindal 1445 Gloppen 1449 Stryn Helse Midt- Møre og Romsdal (261 681) 1504 Ålesund Helse Møre og Romsdal HF Norge 1511 Vanylven (702 869) 1514 Sande 1515 Herøy 1516 Ulstein 1517 Hareid 1519 Volda 1520 Ørsta 1523 Ørskog 1524 Norddal 1525 Stranda 1526 Stordal 1528 Sykkylven 1529 Skodje 1531 Sula 1532 Giske 1534 Haram 1502 Molde 1505 Kristiansund 1535 Vestnes 1539 Rauma 1543 Nesset 1545 Midsund 1546 Sandøy 1547 Aukra 1548 Fræna 1551 Eide 1554 Averøy 1557 Gjemnes 1560 Tingvoll 1563 Sunndal 1566 Surnadal 1571 Halsa 1573 Smøla 1576 Aure St. Olavs-området (310 098) 1567 Rindal St. Olavs Hospital HF 1601 Trondheim 1612 Hemne 1613 Snillfjord 1617 Hitra 1620 Frøya 1621 Ørland 1622 Agdenes 1624 Rissa 1627 Bjugn
Region Bostedsområde Befolkning Kommune Helseforetak og enheter St. Olavs-området 1630 Åfjord (forts.) 1634 Oppdal 1635 Rennebu 1636 Meldal 1638 Orkdal 1640 Røros 1644 Holtålen 1648 Midtre Gauldal 1653 Melhus 1657 Skaun 1662 Klæbu 1663 Malvik 1664 Selbu 1665 Tydal Nord-Trøndelag (137 725) 1632 Roan Helse Nord-Trøndelag HF 1633 Osen 1702 Steinkjer 1703 Namsos 1711 Meråker 1714 Stjørdal 1717 Frosta 1718 Leksvik 1719 Levanger 1721 Verdal 1723 Mosvik 1724 Verran 1725 Namdalseid 1729 Inderøy 1736 Snåsa 1738 Lierne 1739 Røyrvik 1740 Namsskogan 1742 Grong 1743 Høylandet 1744 Overhalla 1748 Fosnes 1749 Flatanger 1750 Vikna 1751 Nærøy 1755 Leka 1756 Inderøy Helse Nord Helgeland (78 492) 1811 Bindal Helgelandssykehuset HF (478 134) 1812 Sømna 1813 Brønnøy 1815 Vega 1816 Vevelstad 1818 Herøy 1820 Alstahaug 1822 Leirfjord 1824 Vefsn 1825 Grane 1826 Hattfjelldal 1827 Dønna 1828 Nesna 1832 Hemnes 1833 Rana
Region Bostedsområde Befolkning Kommune Helseforetak og enheter Helgeland 1834 Lurøy (forts.) 1835 Træna 1836 Rødøy Nordland-området (136 914) 1804 Bodø Nordlandssykehuset HF 1837 Meløy 1838 Gildeskål 1839 Beiarn 1840 Saltdal 1841 Fauske 1845 Sørfold 1848 Steigen 1849 Hamarøy 1850 Tysfjord 1856 Røst 1857 Værøy 1859 Flakstad 1860 Vestvågøy 1865 Vågan 1866 Hadsel 1867 Bø 1868 Øksnes 1870 Sortland 1871 Andøy 1874 Moskenes UNN-området (189 712) 1805 Narvik Universitetssykehuset i Nord-Norge 1851 Lødingen (UNN) HF 1852 Tjeldsund 1853 Evenes 1854 Ballangen 1902 Tromsø 1903 Harstad 1911 Kvæfjord 1913 Skånland 1917 Ibestad 1919 Gratangen 1920 Lavangen 1922 Bardu 1923 Salangen 1924 Målselv 1925 Sørreisa 1926 Dyrøy 1927 Tranøy 1928 Torsken 1929 Berg 1931 Lenvik 1933 Balsfjord 1936 Karlsøy 1938 Lyngen 1939 Storfjord 1940 Kåfjord 1941 Skjervøy 1942 Nordreisa 1943 Kvænangen
Region Bostedsområde Befolkning Kommune Helseforetak og enheter Finnmark (75 605) 2002 Vardø Helse Finnmark HF 2003 Vadsø 2004 Hammerfest 2011 Kautokeino 2012 Alta 2014 Loppa 2015 Hasvik 2017 Kvalsund 2018 Måsøy 2019 Nordkapp 2020 Porsanger 2021 Karasjok 2022 Lebesby 2023 Gamvik 2024 Berlevåg 2025 Tana 2027 Nesseby 2028 Båtsfjord 2030 Sør-Varanger
Kostnader, finansiering og kostnadsindikatorer Dette definisjonsvedlegget beskriver begreper og definisjoner benyttet i kapitlene 3 og 4 i rapporten Samdata Spesialisthelsetjenesten 2014, og for kostnadsutviklingen og kostnadsindikatorer presentert på web http://www.helsedirektoratet.no/tall-analyse.samdata. Datagrunnlag Regnskapsdata for spesialisthelsetjenesten samles årlig inn av Statistisk sentralbyrå (SSB), med hjemmel i Lov om spesialisthelsetjenesten av 2. juli 1999. Helseforetak (HF og RHF) rapporterer resultatregnskap i skjema 0X hvor kostnader og inntekter spesifiseres i henhold til kontoplan for offentlige helseforetak 1 og fordeles mellom de ulike tjenesteområdene 2. Helseforetakene leverer utover dette også en oversikt over: a) inntekter fra intern handel i regionen, b) kostnader og inntekter som gjelder tilskudd og kjøp og salg av helsetjenester, og c) kostnader som gjelder virksomhet ut over registrert pasientbehandling. Private sykehus og andre private institusjoner tilknyttet spesialisthelsetjenesten rapporterer regnskapsdata på skjema 39. Skjemaet er basert på Norsk Standard (NS) 4102. Regnskapsdata fra private konverteres, ved tilrettelegging av data for bruk i Samdata, til kontoplan for offentlige helseforetak. Konverteringen utføres av Helsedirektoratet. For private tilbydere med kjøpsavtaler med RHF-ene inkluderes bare den delen av virksomheten som er finansiert av helseforetakene ved beregning av kostnader i spesialisthelsetjenesten, jf. kapittel 3. Det antas at denne andelen tilsvarer institusjonenes inntekter fra HF og RHF. For private institusjoner med langsiktige avtaler, (avtaleinstitusjoner), inkluderes de rapporterte regnskapsdataene likt som for HF og RHF. Helsedirektoratet samarbeider med SSB om kvalitetskontroll av rapporterte regnskapstall. Dette gjøres i dialog med RHF-ene, HF-ene og de private institusjonene. Kostnadsanalyser og kostnadsbegrep som benyttes i Samdata forutsetter enhetlig bruk av kontoplanen. Dersom kvalitetskontroll av regnskapsdata avdekker ulik praksis med hensyn til bruk av artskontoplanen, er aktuelle størrelser overført til de kontonummer som definisjonene forutsetter. Enkelte mindre beløp vil fortsatt kunne ligge under andre arter enn de artene Samdatas definisjoner forutsetter. Årsaken til dette kan være at kontrollene ikke har kunnet avdekke avvikende praksis eller at beløpets størrelse ikke har ført til at korreksjoner er prioritert. Ved beregning av endringstall korrigeres grunnlaget med utgangspunkt i vektet prisindeks for arbeidskraft og produktinnsats for statlige helsetjenester. Det er hovedsakelig spesialisthelsetjenester som inngår i de statlige helsetjenestene. Prisindeksen leveres av SSB, og var på 3,5 prosent fra 2013 til 2014. Denne prisindeksen inkluderer i prinsippet pensjonskostnadene sin del av lønnskostnadene, med unntak for planendringene i 2010 og 2014. Pensjonskostnader for regnskapsåret 2010 er korrigert grunnet implementering av pensjonsreformen samme år. Reformen førte til en korreksjon med lavere regnskapsmessig 1 Håndbok for rapportering av regnskapsdata for helseforetak og regionale helseforetak 2014, SSB https://www.ssb.no/innrapportering/naeringsliv/_attachment/122425?_ts=14a58a8c070 2 Se håndbok for rapportering av regnskapsdata for helseforetak og regionale helseforetak, jf fotnote 1.
avsetning til pensjonskostnader i 2010. For å ivareta sammenlignbarhet i nivå på kostnader fra 2009 til 2010 og fra 2010 til 2011 er pensjonskostnader for 2010 estimert ved gjennomsnittet av pensjonskostnaden for 2009 og 2011. I 2014 kom det også en korreksjon av helseforetakenes pensjonskostnader på grunn av endrede forutsetninger for avsetninger til pensjon. I Samdata har pensjonskostnadene for 2014 blitt estimert ved å legge den resultatførte planendringen, hvor planendringen er engangskorreksjonen på grunn av nye forutsetninger, til de regnskapsførte pensjonskostnadene. Helseforetakene har selv fordelt planendringen mellom de ulike tjenesteområdene. Kostnader og kostnadsdefinisjoner Totale driftskostnader: Totale driftskostnader tar utgangspunkt i alle kostnader ført under kontogruppe 4-7 i helseforetakenes kontoplan og de private institusjonenes konverterte kontoplan. Kostnader til pensjon, samt av- og nedskrivinger 3 inngår i totale driftskostnadene med mindre annet er spesifisert spesielt. Finansregnskap, ekstraordinære inntekter og kostnader, årsresultat, samt overføringer og disponeringer ført under kontogruppe 8, er ikke inkludert i begrepet totale driftskostnader. På nasjonalt nivå beregnes totale driftskostnader som summen av driftskostnader for alle helseforetak og private tilbydere av spesialisthelsetjenester. Samdata konsoliderer helseforetakenes regnskaper ved å ekskludere følgende: a) Kostnader som gjelder kjøp av pasientbehandling i andre helseforetak i eller utenfor egen region. b) Kostnader som gjelder driftstilskudd eller kjøp av helsetjenester hos avtaleinstitusjoner. c) Kostnader som gjelder kjøp av pasientbehandling hos andre private institusjoner som rapporterer regnskap på skjema 39. d) Intern handel mellom helseforetak som blåser opp brutto kostnader. Størrelsen identifiseres ved hjelp av inntektene. Kostnadene i punkt a), b) og c) identifiseres ved gjennomgang av kontogruppene 45 og 46 i rapporterte regnskapsdata, sammen med opplysningene foretakene gir i rapporterte tilleggsskjema. Kostnaden i punkt d) identifiseres ved hjelp av opplysninger i rapporterte tilleggsskjema. Ved beregning av regionenes gjestepasientkorrigerte kostnader til henholdsvis somatikk, psykisk helsevern og TSB summeres driftskostnader for helseforetak og avtaleinstitusjoner per region (konsolidert som beskrevet over). Deretter korrigeres det for netto gjestepasientoppgjør mellom regioner (kostnader minus inntekter), samt at kostnader som gjelder regionenes kjøp fra private institusjoner som rapporterer på skjema 39 legges til. Dette gir et bilde på kostnader knyttet til å gi befolkningen i regionene et offentlig spesialisthelsetjenestetilbud. På nasjonalt nivå skal summen av regionenes gjestepasientinntekter balansere mot summen av regionenes gjestepasientkostnader. Videre skal den inntekten private tilbyderes oppgir å ha mottatt fra de offentlige foretakene balansere med det foretakene spesifiserer av kjøp hos private institusjoner. Avvik fra dette vil fremkomme som et avvik mellom nasjonale kostnader og summen av regionale gjestepasientkorrigerte kostnader. 3 Avskrivinger ført under kontoklasse 60, samt tap og nedskrivinger ført under konto 78, inngår i begrepet av- og nedskrivinger.
Avvik i gjestepasientoppgjøret forekommer og kan i hovedsak forklares ved tre forhold: - Kjøp og salg av helsetjenester mellom helseforetak og mellom helseforetak og private institusjoner kostnads- og inntektsføres under ulike funksjoner. - Ulik periodisering knyttet til forventede kostnader og inntekter mellom regioner i regnskapsåret. - Alle kostnader og inntekter knyttet til kjøp og salg av helsetjenester er ikke identifisert ved gjennomgang av regnskapsdata. Lønnskostnader: Lønnskostnader defineres som summen av alle kostnader ført på underkontoer til kontogruppe 5, lønnskostnad, inkludert alle lønnsrefusjoner. Varekostnader: Kostnader til varer og tjenester defineres som sum av alle kostnader ført på underkontoer av kontogruppe 4, varekostnad, med fradrag for kjøp av spesialisthelsetjenester og tilskudd til avtaleinstitusjoner (jf. punkt a, b og c over). Fradragene gjelder helseforetak, avtaleinstitusjoner og private institusjoner som rapporterer regnskap og inngår i kostnadsgrunnlaget. Andre driftskostnader: Andre driftskostnader defineres som summen av alle kostnader ført på underkontoer til kontogruppene 6 og 7. Kostnader knyttet til intern handel i regionen reduserer andre driftskostnader. Finansiering og definisjon av inntektsbegreper Innsatsstyrt finansiering (ISF): ISF- utbetalinger fra staten til RHF-ene baserer seg på innrapportert behandlingsaktivitet for pasienter tilhørende egen helseregion. Opplysninger om utbetaling til ISF er hentet fra Helsedirektoratet. Finansiering via ISF gjelder kun somatiske spesialisthelsetjenester. ISF presentert i Samdata 2014 inkluderer kommunal medfinansiering (KMF). Utskrivningsklare pasienter (UKP): Informasjon om inntekter knyttet til kommunal innbetaling i forbindelse med utskrivningsklare pasienter er hentet fra foretakenes regnskapsrapportering (konto 326). Polikliniske refusjoner utenfor ISF: Polikliniske refusjoner er definert ved summen av refusjoner fra Helfo ført som; poliklinikkinntekter (konto 322), laboratorieinntekter fra Helfo (konto 323) og refusjoner fra Helfo knyttet til egenandeler (konto 328). Disse er inntektsført hos helseforetak og avtaleinstitusjoner. Tilskudd til forskning og nasjonale kompetansesentra: Tilskudd gis alle helseregioner for å ivareta sitt ansvar til forskning og nasjonale medisinske kompetansesentra. Ved beregning av finansiering er informasjon om dette tilskuddet hentet fra oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene, samt de regionale helseforetakenes informasjon i tilleggsskjema til SSB-rapportering. Pasientbetaling: Pasientbetaling er definert ved egenandelsinntekter innbetalt av pasienter, inntektsført på kontoene 324 og 325.
Andre inntekter: Andre inntekter omfatter inntekter ført under salgsinntekter (konto 30 og 31), andre pasient- og behandlingsrelaterte inntekter (konto 329), andre pasient-/behandlingsrelaterte offentlige tilskudd (konto 338), andre pasient-/behandlingsrelaterte tilskudd (konto 339), offentlig avgift vedrørende omsetning (konto 34), andre tilskudd/refusjoner (konto 35), leieinntekter (konto 36), gevinst ved avgang av anleggsmidler (konto 38) og andre inntekter (konto 39). RHF-enes egenfinansiering: Denne størrelsen fremkommer som totale driftskostnader minus driftskostnader finansiert av ISF, polikliniske refusjoner, tilskudd til forskning og nasjonale medisinske kompetansesentra, pasientbetaling og salgsinntekter mv. Det vil si at denne størrelsen residualbestemmes som totale driftskostnader minus de finansieringskomponentene som er angitt. Eventuelle overskudd/underskudd inngår dermed ikke i dette begrepet. Justering for prisvekst Monetære størrelser tilbake i tid er justert med SSB sin prisindeks for arbeids- og produktinnsats i statlige helsetjenester. Fra 2013 til 2014 var denne prisindeksen på 3,5 prosent, og fra 2010 til 2014 var den på 17,9 prosent. Prisindeks for arbeids- og produktinnsats i statlige helsetjenester 2004 2006 2008 2010 2011 2012 2013 2014 Pst prisvekst fra året før 4,2 6,0 2,5 5,5 4,0 3,9 3,5 Akkumlert deflator 1,522 1,420 1,240 1,179 1,117 1,075 1,035 1,000 Sektorspesifikke kostnader og inntekter Ved rapportering til SSB fordeler HF-ene og RHF-ene kostnader og inntekter til ulike tjenesteområder i henhold til KOSTRA-funksjoner for spesialisthelsetjenesten. Felleskostnader/ inntekter for helseforetakene skal fordeles til tjenesteområdene før innrapportering til SSB. HF-ene definerer hvilke fordelingsnøkler som vil være mest hensiktsmessig å bruke for fordeling. Somatiske spesialisthelsetjenester: For somatiske spesialisthelsetjenester er kostnader ført under følgende KOSTRA-funksjoner inkludert ved beregning av totale driftskostnader: - Funksjon 620, somatiske tjenester - behandling - Funksjon 630, somatiske tjenester - rehabilitering og habilitering. - Funksjon 635, laboratorie- og radiologivirksomhet. I tråd med tidligere år har SAMDATA valgt å inkludere funksjon 635 under somatisk virksomhet. Psykisk helsevern: For psykisk helsevern er kostnader ført under følgende KOSTRA-funksjoner inkludert ved beregning av totale driftskostnader: - Funksjon 641, VOP, psykisk helsevern for voksne; Sykehus og annen behandling - Funksjon 642, VOP, psykisk helsevern for voksne; Distriktspsykiatriske sentra og annen behandling - Funksjon 651, BUP, psykisk helsevern for barn og unge.
Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB): For tverrfaglig spesialisert rusbehandling er kostnader ført under følgende KOSTRA-funksjon grunnlaget for beregning av totale driftskostnader: - Funksjon 681, rus tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk. Produktivitetsberegninger Forholdet mellom aktivitet og kostnader er vist ved gjennomsnittlige kostnader per DRG-poeng og liggedøgn for somatisk sektor og ved gjennomsnittlig kostnad per oppholdsdøgn, utskrivning, polikliniske konsultasjon og polikliniske pasient for psykisk helsevern. Dette er beregnet på nasjonalt, regionalt og foretaksnivå for begge disse tjenesteområdene. For psykisk helsevern for barn og unge presenteres bare kostnadsindikatorer for poliklinikkene. Kostnadsgrunnlag Det tas utgangspunkt i totale driftskostnader definert under punktet om kostnader og kostnadsdefinisjoner. Kostnadsgrunnlaget for produktivitets-beregninger er avgrenset til kun å omfatte kostnader relatert til pasientbehandling, med aktivitet rapportert i Norsk Pasientregister (NPR). Dette er gjort ved å ekskludere følgende kostnader: Kostnader som gjelder tilskudd eller kjøp av ekstern pasientbehandling fra private eller hos andre foretak. Kostnader til forskning og utvikling, estimert ved hjelp av NIFU step eller spesifisert i henhold til informasjon i tilleggsskjema for rapportering av regnskapsdata. Pasientskadeerstatning (konto 751). Kostnader som gjelder legemidler for pasienter som ikke er registrert ved Helseforetaket/institusjonen (H-resepter). Kostnader for medikamenter og administrasjon av LAR (legemiddelassistert rehabilitering). Tilskudd til kommunalt samarbeid og kommunale ø-hjelpsplasser. Administrasjon av behandlingshjelpemidler. Drift av kompetansesenter. Andre kostnader som ikke knyttes til pasientbehandling (estimert ved inntekter på konto 30, 31, 34 og 36). Eksempelvis leieinntekter og salgsinntekter. For somatisk sektor er kostnader til den polikliniske lab/røntgen virksomheten estimert ved to ganger regnskapsførte refusjoner og egenandeler. Dette antas å være ført under funksjon 635 på konto 322, 323, 324 og 328 i helseforetakenes driftsregnskaper, samt eventuelt også under konto 323 på funksjon 620 og 630. Dette er trukket ut av grunnlaget. I tillegg er egenandeler ført på konto 324 og 328 for funksjon 620 og 630 trukket ut som et estimat på polikliniske kostnader som ikke dekkes av ISF. Ved beregning av kostnad per liggedøgn i somatisk sektor korrigeres kostnadsgrunnlaget for polikliniske episoder som ikke gir liggedøgn. Dette gjøres ved å trekke ut en andel av kostnadene tilsvarende andelen DRG-poeng fra polikliniske episoder. Kostnader til poliklinisk virksomhet innenfor psykisk helsevern er estimert ved andel polikliniske årsverk 4. 4 Årsverksoppgaver for institusjonene er hentet fra registerbasert personellstatistikk, levert av SSB. Informasjon om polikliniske årsverk er innhentet og tilrettelagt av Helsedirektoratet.
Aktivitetsdata Alle aktivitetsdata i produktivitets-beregningene er hentet fra Norsk Pasientregister (NPR) og bearbeidet til dette formålet av Samdata. For somatisk sektor benyttes DRG-poeng og liggedøgn som aktivitetsmål. DRG-poeng fra både døgn-, dag- og poliklinisk behandling inngår i grunnlaget. For at DRG-poeng over tid skal være mest mulig sammenlignbare korrigeres det for ny grupperingslogikk og endrede vekter. Liggedøgn beregnes som aktivitetsmål knyttet til dag- og døgnepisoder. Episoder hvor pasienten er skrevet inn og ut samme dag er gitt liggetid lik 0,5 døgn. Liggedøgn for rehabilitering inngår i produktivitetsberegningene. Beregning av kostnadsindikatorer for psykisk helsevern og TSB er avgrenset til å gjelde offentlige foretak og private med definerte opptaksområder. Utskrivninger er definert som sammenhengende og avsluttede opphold innenfor samme institusjon 5. Institusjonsinndelingen følger inndelingen som legges til grunn i institusjonsstatistikken for øvrig. Nye postopphold og avdelingsoverføringer innenfor samme institusjon defineres altså ikke som nye opphold i beregningene. Dagbehandling inngår ikke i grunnlaget. Polikliniske konsultasjoner er avgrenset til å omfatte refusjonsberettigede konsultasjoner, mens polikliniske pasienter omfatter alle pasienter som har vært i kontakt med poliklinikker i det psykiske helsevernet, også pasienter der det ikke er registrert refusjonsberettiget aktivitet. 5 I tidligere års Samdatapublikasjoner ble opphold definert ved sammenhengende opphold innenfor helseforetaket. Definisjonen er i årets publikasjon endret i henhold til definisjonen som legges til grunn i aktivitetsstatistikken for psykisk helsevern i kapittel 16.
Definisjonsvedlegg for pasientdata fra institusjoner i det psykiske helsevernet for voksne Opplysninger om antall pasienter, utskrivninger, oppholdsdøgn for døgnpasienter, antall oppholdsdager for dagpasienter og antall polikliniske konsultasjoner er hentet fra oppgaver innsamlet av Norsk pasientregister (NPR). For en mindre institusjon mangler vi pasientdata for døgnvirksomheten 1. Data for avtalespesialistene er ikke komplette. NPR har estimert at data omfatter omlag 94 prosent av virksomheten. For 2013 var den tilsvarende andelen 95 prosent. For å beregne antall behandlede pasienter benyttes et felles kryptert personnummer på tvers av tjenester og institusjoner. For de data som foreligger er registreringen av kryptert nummer nær komplett, over 99 prosent for alle datasett. En utskrivning er definert som et avsluttet døgnopphold ved en institusjon. Dette gjelder også selv om pasienten overføres direkte til en annen institusjon. Enkelte pasienter kan ha flere utskrivninger i løpet av et år (ved samme eller forskjellige institusjoner). Ved beregning av antall døgnpasienter regner vi også med pasienters som ved utgangen av året ennå ikke er utskrevet. Samme pasient kan i løpet av et år motta flere behandlingsformer (eksempelvis både døgnbehandling og poliklinisk behandling). Antall pasienter totalt vil derfor være lavere enn hvis man summerer pasienter etter behandlingsform. Varigheten av et opphold er definert som utskrivningsdato minus innskrivningsdato. Ved beregning av antall oppholdsdøgn i løpet av året benyttes 31.12.2013 som innleggelsesdato for pasienter innlagt tidligere år, mens 31.12.2014 benyttes som utskrivningsdato for pasienter som fortsatt var innlagt ved utgangen av året. Opplysninger om antall oppholdsdager er hentet fra NPR. I følge veilederen for registrering av aktivitetsdata i psykisk helsevern (NPR 2010), skal hver oppholdsdag registreres separat. Enkelte foretak registrerer imidlertid hele perioden under ett. Svært få dagpasienter møter til behandling syv dager per uke. Ut fra vanlig beregningsmåte (utskrivningsdato minus innskrivningsdato) blir dermed antall oppholdsdager alt for høyt. Vi har derfor satt antall oppholdsdager lik antall registrerte opphold. Dette gir noe lavere tall på oppholdsdager. Antall polikliniske konsultasjoner er satt lik antall konsultasjoner som genererer refusjon fra HELFO. SAMDATA mottar en felles fil med pasientdata for TSB og psykisk helsevern for voksne. Vi viser til Definisjonsvedlegg for pasientdata TSB for hvilke enheter som er trukket ut. Tallene som benyttes i SAMDATA avviker på enkelte punkter fra andre datakilder. 1 Fekjær psykiatriske senter. Pasientene er tilordnet bostedsområdet Innlandet/Helse Sør-Øst..
Tabell 1. Rapportering for psykisk helsevern for voksne fra ulike datakilder. SAMDATA NPR SSB Utskrivninger 53 613 53 296 53 519 Oppholdsdøgn 1 118 007 1 111 849 1 111 120 Konsultasjoner/kontakter off. poliklinikker 1 425 917 1 648 113 1 466 209 Registrerte konsultasjoner hos avtalespesialister (inklusive pasienter under 18 år) 628 341 605 080 Utskrivninger SAMDATA rapporterer noen flere utskrivninger enn NPR. Dette skyldes at SAMDATA benytter en litt annen inndeling i institusjoner. Noen avdelingsoverføringer hos NPR vil dermed bli registrert som utskrivninger i SAMDATA. I tillegg har vi lagt inn en mindre institusjon manuelt. Avviket til SSB kan også føres tilbake til disse forholdene Det kan også være uklarheter knyttet til avgrensingen mellom PHV og TSB. NPR publiserer data tidligere enn SAMDATA. I SAMDATA blir pasientdata i ettertid sammenhold med regnskapsdata, for å sikre at pasientdataene føres på «riktig» sektor. Oppholdsdøgn Også for oppholdsdøgnene er det enkelte avvik mellom SAMDATA og NPR. Disse er sannsynligvis knyttet til periodiseringen i forbindelse med årsskiftet. Vi har i tillegg lagt inn en institusjon manuelt. Polikliniske konsultasjoner Avviket mellom SAMDATA og NPR skyldes at NPR rapporterer alle kontakter. I SAMDATA benyttes bare konsultasjoner som utløser refusjon fra HELFO. Foretakene har ulik praksis for rapportering av kontakter ut over refusjonsberettigede konsultasjoner. For å få sammenlignbare tall benyttes derfor bare de refusjonsberettigede konsultasjonene i SAMDATA. Også SSB har høyere konsultasjonstall enn SAMDATA. Dette skyldes at SSB rapporterer antall takster, ikke antall konsultasjoner (med en eller flere takster). Konsultasjoner hos avtalespesialister NPR tar utgangspunkt i rene spesialistkonsultasjoner. I SAMDATA benyttes alle refusjonsberettigede konsultasjoner. Korrigert for dette er tallene identiske.
Datagrunnlag og definisjoner personellindikatorer i psykisk helsevern for voksne Tallene som presenteres i dette kapitlet bygger på regnskapsdata innsamlet av SSB, pasientdata fra NPR og personelloppgaver for poliklinisk og ambulant virksomhet innhentet av Helsedirektoratet. Årsverksoppgaver for institusjonene totalt er hentet fra registerbasert personellstatistikk levert av SSB. Analysen av personellindikatorer er avgrenset til helseforetak og private tilbydere med områdeansvar. Produktivitetsindikatorer- poliklinikker for barn og unge For psykisk helsevern for barn og unge presenteres produktivitetsindikatorene polikliniske pasienter per fagårsverk, polikliniske konsultasjoner per fagårsverk og polikliniske konsultasjoner per pasient. I tidligere års rapporter ble det presentert tall for polikliniske tiltak per fagårsverk og per pasient. Disse innbefattet både direkte og indirekte tiltak. I forbindelse med sektorens konvertering til nytt pasientdatasystem 1 og reduksjon av registrerte polikliniske konsultasjoner, tok vi i 2013-rapporten i bruk konsultasjoner med takst i produktivitetsberegningene, da denne størrelsen ikke skal være berørt på samme måte av konverteringen. Nedgangen gjaldt spesielt aktivitetstypen utredning, men også i noen grad kontakter knyttet til behandling. Vi kan imidlertid ikke utelukke at også disse tallene er noe berørt, da vurderingssamtaler, ettervern og telefonsamtaler i noen grad ikke fanges opp i nytt pasientdatasystem. Tall på konsultasjoner og pasienter er hentet fra NPR. Beregninger av produktivitet for poliklinisk virksomhet i psykisk helsevern for barn og unge de siste årene er basert på et komplett datamateriale for poliklinikker. Et mindre antall behandlingsenheter er imidlertid årlig holdt utenfor analysen på grunn av ikke sammenliknbare data mellom år. Med fagårsverk menes antall polikliniske/ambulante årsverk utført av universitets- eller høgskoleutdannet personell. For 2013 er for eks antall fagårsverk beregnet ved å ta gjennomsnittet for registrerte årsverk 2012 og 2013, og for 2014 er gjennomsnittet for registrerte årsverk 2013 og 2014. Indikatoren pasienter per fagårsverk og konsultasjoner per fagårsverk er sensitiv for relativt små endringer i personellinnsats mellom år. Tolkning og sammenlikning av indikatoren bør derfor gjøres med forsiktighet. 1 Enheter/helseforetak som har endret pasientadministrativt system fra BUP-data til DIPS er for 2014-data Oslo Universitetssykehus og Sørlandet sykehus. Tidligere har andre enheter tatt i bruk DIPS som pasientadministrativt system, Helse Stavanger i 2010 og Vestre Viken HF, Helse Fonna og Helse Førde og to private institusjoner i Helse Sør-Øst i 2011, Helse Nord samt Helse Bergen i 2012 og Sykehuset Østfold HF og Telemark HF i 2013.