Norsk brannvernforening Brannvernkonferansen 2014 Fornebu 12. 13. mai Har myndighetene gjort nok for å sikre verneverdig bebyggelse? Sjefingeniør Terje Olav Austerheim, DSB 1
Uerstattelig nasjonal kulturverdi Begrepet innført i St.meld. nr. 41 (2000-2001) Inngår i nasjonal målsetting (St. meld. Nr. 35 (2008-2009)) Omfatter alle fredede bygninger samt verneverdige tette trehusmiljøer 2
Hva har myndighetene gjort? Tett samarbeid mellom DSB og Riksantikvaren Dialog med andre sentrale aktører som for eksempel Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) 3
Fokus på verneverdige tette trehusmiljøer Særskilt for Norge Kartlegging/ registrering gjennomført i 2005 Kompetanseutviklingsprosjekt Byen brenner Veileder bybrannsikring Seminarer (sentralt, regionalt, lokalt) Sikringsprosjektet Bergen 2011 Statuskartlegging 2013-14 4
Virkemidler i det brannforebyggende arbeidet Regelverk Informasjon Tilsyn 5
Kulturverdi i brann- og eksplosjonsvernloven Brann- og eksplosjonsvernloven Loven har som formål å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot brann og eksplosjon, mot ulykker med farlig stoff og farlig gods og andre akutte ulykker, samt uønskede tilsiktede hendelser. Forebyggingsforskriften Særskilt brannobjekt: c. viktige kulturhistoriske bygninger og anlegg. 6
Bybrannsikring Kompetanseutviklingsprosjekt Byen brenner 2003 Veileder bybrannsikring 2007 Seminarer (sentralt, regionalt, lokalt) 7
Helhetlig brannsikringsplan Tekniske og organisatoriske krav Omfatte både forebygging og innsats Barrieretenkning Involvere beboerne 8
Helhetlig brannsikringsplan Hvem skal lage denne planen? Vi peker på kommunen En viktig del av kommunens identitet Uheldig dersom brannvesenet sitter i førersetet, men kan delta i prosessen 9
Tilsyn i verneverdig tett trehusbebyggelse? Hvem er pliktsubjekt? Hvem skal evt. pålegg rettes mot?? Er tilsyn et egnet virkemiddel? Brannvesenet bør engasjere seg gjennom objektsyn og innsatsplan 10
Kartlegging 2013-2014 Basert på svar fra brannvesen som har registrerte tette trehusmiljøer i sitt ansvarsområde Har fått opplysninger om 156 miljøer 11
Brannsikringsplan Fra veilederen: Brannsikring krever organisering, og derfor må det utarbeides en plan for hvordan bebyggelsen skal sikres. Brannsikringsplanen for et område med tett verneverdig trehusbebyggelse vil inkludere flere ulike tiltak, både av teknisk og av organisatorisk art. 12
Kartlegging 2013-2014 60 50 53 Brannsikringsplaner 40 30 20 10 14 11 16 3 3 0 Det er ikke utarbeidet en plan for brannsikring av dette området Dette området inngår i en plan utarbeidet av brannvesenet Området inngår i en helhetlig brannsikringsplan utarbeidet av brannvesenet, eller av konsulent på vegne av brannvesenet Området inngår i en helhetlig brannsikringsplan utarbeidet av kommunen, eller på vegne av kommunen Annet, beskriv: Ikke sikker 13
Kartlegging 2013-2014 40 35 30 25 26 Organisering av arbeidet 35 30 20 15 10 5 5 2 2 0 Brannvesenet har ansvaret Brannvesenet har Det er ikke startet noe ansvaret, men jobber arbeid for å få kommunen til å ta ansvaret for dette arbeidet Kommunen har tatt ansvaret for dette arbeidet selv Annet, beskriv: Ikke sikker 14
Deteksjon Fra veilederen: Det er viktig at en brann i tett verneverdig trehusbebyggelse detekteres tidlig, og at brannvesenet alarmeres så raskt som mulig. Tidlig deteksjon og varsling øker brannvesenets muligheter til å slokke brannen før den får gjort for stor skade. 15
Kartlegging 2013-2014 35 30 Deteksjon av hele området 30 25 20 21 20 15 10 12 13 5 5 0 Utført Planlagt, ikke utført Ikke vurdert Ikke aktuelt Ikke sikker Ikke besvart 16
Kartlegging 2013-2014 Deteksjon av enkelte bygg 30 25 26 26 25 20 15 12 10 5 6 6 0 Utført Planlagt, ikke utført Ikke vurdert Ikke aktuelt Ikke sikker Ikke besvart 17
Beboerinnvolvering Fra veilederen: Beboerne har et medansvar for den totale brannsikkerheten i trehusbebyggelsen. Beboerne er en svært viktig ressurs, og kan bidra med både brannforebyggende arbeid, og med aktiv brannbegrensende innsats. Beboermedvirkning er spesielt viktig i mindre, avsidesliggende trehusmiljøer. Engasjementet må organiseres for at det skal være et effektivt og langsiktig tiltak. 18
Kartlegging 2013-2014 30 Beboerinvolvering 26 25 22 20 19 17 15 10 7 9 5 0 Utført Planlagt, ikke utført Ikke vurdert Ikke aktuelt Ikke sikker Ikke besvart 19
Fyrverkeri Fra veilederen: De enkelte kommunene kan vedta reguleringstiltak som sikrer mer fornuftig bruk av fyrverkeri. Man kan for eksempel forby oppskyting av fyrverkeri i bestemte områder, og man kan henvise til egnete oppskytingsplasser. 20
Kartlegging 2013-2014 50 Forbud mot fyrverkeri 45 44 40 35 30 25 20 15 22 21 10 5 6 3 5 0 Utført Planlagt, ikke utført Ikke vurdert Ikke aktuelt Ikke sikker Ikke besvart 21
Avfallshåndtering Fra veilederen: Brennbart avfall og rask bør ikke lagres på lett tilgjengelige steder, som for eksempel i åpne containere inntil husvegger, eller i gårdsrom og boder som ikke er avlåst. Mer brannsikre løsninger kan være søppelspann i metall, gjerne låsbare, og offentlige søppelbeholdere kan være gravd ned i bakken. 22
Kartlegging 2013-2014 30 Mindre brannfarlig søppelhåndtering 26 25 20 22 20 15 15 15 10 5 1 0 Utført Planlagt, ikke utført Ikke vurdert Ikke aktuelt Ikke sikker Ikke besvart 23
Samarbeid med nabobrannvesen Dimensjoneringsforskriften 4-1 Kommunen skal søke samarbeid med andre kommuner og beredskapsorganisasjoner for best mulig å utnytte ressursene i regionen. 24
Kartlegging 2013-2014 70 Avtale med nabobrannvesen 60 59 50 40 30 24 20 10 11 6 0 Utført Ikke aktuelt Ikke vurdert Ikke besvart 25
Har sentrale myndigheter gjort nok? Kartleggingen viser at også sentrale myndigheter har en jobb å gjøre DSB mener at kulturminnemyndighetene eier utfordringen Brannsikring blir ikke prioritert tilstrekkelig etter vår oppfatning 26
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN 27