A 128 Ringebu stavkirke, maleri Tempelskatten. Behandling av et lerretsmaleri skadet av flaggermusekskrement

Like dokumenter
A 128 RINGEBU STAVKIRKE

Hammerfest rådhus. Tilstandsvurdering av maleriet i bystyresalen.

A 288 UNDREDAL STAVKIRKE

A 206 HOLUM KIRKE BEHANDLING AV PREKESTOL

Sofienberg skole, Oslo

Mur og Mer. Prosjekt/ Rapport nr. 12/2014. Domus Medica, UiO. Behandling av S. Westbøs «Veggmaleri»

INKOGNITOGATEN 1, 0258 OSLO

A 285 Urnes stavkirke. Konsolidering av limfargedekoren i koret.

NIKU OPPDRAGSRAPPORT 70/2013 A 253 ØLVE KIRKE. Konservering og restaurering av altermaleri datert Matheson, Ingrid Grytdal

NIKU OPPDRAGSRAPPORT 81/2015 A206 HOLUM KIRKE. Rensing og retusjering av panelmaleri på galleribrystning. Anne Apalnes Ørnhøi

Konserveringsarbeidet ble utført i uke 32, 2005 av konservator Brit Heggenhougen.

Vestfoldkonservatorene/ I. Korvald og H. V. Berntsen. Rapport 1/ Holmestrand kirke. Behandling av draperimaleri

NIKU OPPDRAGSRAPPORT 157/2017 A 6 RØDENES KIRKE. Konservering av kirkens døpefont fra 1700-tallet. Nina Kjølsen Jernæs

NIKU OPPDRAGSRAPPORT 167/2015 A43 NANNESTAD KIRKE. Restaurering av lerretsmaleri Kristus på korset datert Ingrid Grytdal Matheson

ALTERSKAPET I HADSEL KIRKE, STOKMARKNES

RESTAURERING AV ET 1600-TALLS GAVLFELT

A 144 Hedalen stavkirke, Sør-Aurdal kommune, Oppland. Behandling av Jesus i Getsemane, et maleri fra 1691

A 128 Ringebu stavkirke

Bodø Kunstforening. Storgata Bodø. Vedr. Konservering/restaurering av et maleri og en smukkramme. Bodø,

PREKESTOLEN I RINGEBU STAVKIRKE

Grip stavkirke. Alterskap, alterduk, antependium og andre interiørdetaljer. Tilstand 2009

A 288 UNDREDAL STAVKIRKE

Rapport Kunst og inventar nr. 72/2008. A 373 Alstadhaug kirke. Konservering av kalkmalerier. Brit Heggenhougen. Fig 1 Kalkmalerier i korbuen I1KU

Fargeundersøkelser av eksteriøret

Grip stavkirke. Behandling av hvit himling vest i kirkerommet. Dokumentasjon av interiøret

Kvinneportrett fra Kvikne kirke

HANSSON-EPITAFIET FRA VALLE KIRKE

Hopperstad stavkirke, begravelseskjold

A 189 Tromøy kirke, Arendal kommune, Aust-Agder Tilstandsregistrering av kunst og inventar

Røros. Kjerkgata 54 Matr. 263/264 Fargeundersøkelse av fasaden mot Kjerkgata

B f 248 Bryggen i Bergen

A 186 Froland kirke, Froland kommune, Aust-Agder Tilstandsregistrering av kunst og inventar

Konservering av maleriet «Jesu oppstandelse»

A206 HOLUM KIRKE, MANDAL KOMMUNE, VEST-AGDER

Skrik og Madonna konserveringen

A 380 VOSS KIRKE. BEHANDLING AV PREDELLA OG FORPROSJEKT PÅ BEHANDLING AV RAMMEN PÅ ALTERTAVLEN

Mur og Mer. Prosjekt/ Rapport nr. 9/2014. Bestum skole. Rensing av sementbaserte byster

A 291 Hopperstad stavkirke

NIKU OPPDRAGSRAPPORT 208/2016 A 309 LOEN KIRKE. Konservering av maleriet «David salvet til konge» (1642) Anne Apalnes Ørnhøi

OPPSPENNING AV LERRET. tekst og foto An Doan Nguyen. Kunstnernes Eget Materialutsalg Brenneriveien 9 B 0182 Oslo tel

B.f Rosendal Baroniet Rapport fra arbeid i 2011 og befaring for å vurdere og diskutere tiltakene som skal utføres i rom 206, Biblioteket i 2012

Bilder gjør seg best på print.

PASJONSVISERE I NORSKE KIRKER

Notat. 2. Puss- og overflatebehandling utført av murhåndverker 1

A 128 Ringebu stavkirke

Du finner meg på Facebook her:

Fargeundersøkelse av eksteriøret på hovedbygningen

Rensevalgets kvaler. Av Hilde Smedstad Moore

NIKU Oppdragsrapport nr. 56/2010. "Helvete", Røst kommune. Fjerning av tagging i Terje Norsted 11K

NIKU Oppdragsrapport 1/2012 A 189 Tromøy kirke. Konservering av altertavle, prekestol og skriftestol. Nina Kjølsen Jernæs

Mur og Mer. Prosjekt/ Rapport nr. 10/2015. Vestre Aker kirke. Behandling av døpefont

To betingelser på vei til maleriet

B.f Kvinnherad. Rosendal Baroniet Vannskader januar Vurdering av tilstanden etter istandsettingen. Oktober 2011

B.f.369. Røros. Mørkstugata 14 Matr. Nr. 49. Per Tørresgården. Fargeundersøkelser av fasaden på den fredete stallen/fjøset

NIKU OPPDRAGSRAPPORT 9/2015 A210 VALLE KIRKE. Konservering av lerretsmaleriet «Christian IVs syn» Hanne Moltubakk Kempton og Elisabeth Andersen

A 68 FLESBERG STAVKIRKE

A291 HOPPERSTAD STAVKIRKE. KONSERVERING AV ALTERTAVLEN

A 328 Rødven stavkirke, Rauma kommune, Møre og Romsdal. Tilstandsregistrering av kunst og inventar

Konserveringsrapport Norsk Vasskraft- og Industristadsmuseum Silkefane, Tysso elektrikerforening

FDV dokumentasjon GDL takaltan

A 193 Fjære kirke, Grimstad kommune, Aust-Agder

B1 Kommunenes Hus i Oslo Restaurering av mosaikkene på fasaden

B.f Røros. Sleggveien 8. Hus Nr. 191

Stavkirker. Reinli, Hegge, Lomen, Torpo.

DRIVHUS PLATINA CLIK SYSTEM 8,5 M2

Fotooverføring av laserprint

B.F RØROS. NIKU OPPDRAGSRAPPORT 172/2015

A335 Kvernes stavkirke Konservering av epitafiet i koret. Forprosjekt

Vedlikehold av Remp gummigulv. For spørsmål kontakt: ProsjektGulv AS

Tegne in krysset og ovalen rundt.

Behandling av maleriene på Ledaal Anne Ytterdal. Malerikonservator Arkeologisk museum i Stavanger

Konservering av samlingen etter brannen - avveiinger. Vera de Bruyn - Ouboter Konservator NKF-N Det relevante museum 2016

BEHANDLING AV MURALMALERIENE I OSLO RÅDHUS

Håndholdt XRF for detektering av pigmenter i maling

Kvalitet fremfor kvantitet!

La de små barn komme til meg av Lucas Cranach

VALLENTUNA sofaserie KJØPEHJELP. DESIGN Andreas Fredriksson Eva Lilja Löwenhielm Lisa Hilland

3 typer tapet. Viktig med god teknikk

KJØPEHJELP VALLENTUNA. sofaserie. DESIGN Andreas Fredriksson Eva Lilja Löwenhielm Lisa Hilland

B.359. RØROS. KJERKGATA 51 Fargeundersøkelser av fasaden

B.359. RØROS. SKANSVEIEN 14. Fargeundersøkelser av panelbord og rådgiving om farger og materialbruk

ALTERSKAPET I A 425 RØST KIRKE

Rekonstruksjon av maleriet Frugte og Bær av Nikolaes van Gelder

EIDSFOS HOVEDGÅRD - RESTAURERING AV HOVEDDØR RAPPORT OG ANVISNINGER Bente Bjerknes og Ragnar Kristensen, februar 2010

Epoksymaling er svært slitesterk og blir ofte brukt i lagermiljøer, garasjer, vaskerom og liknende. Den brukes fortrinnsvis på betongflater, men kan

Konserveringsrapport. Sør-Hålogaland bispedømme Bispekåpe. Løpenr. ved BEV: K

Rengjøringsinstruksjoner

Dette bør du tenke gjennom før du begynner

Hopperstad stavkirke. Behandling av kunst og inventar. Forprosjekt

TILSTANDSREGISTRERING AV KUNST OG INVENTAR I GOL STAVKIRKE

FDV dokumentasjon GEL takterrasse

Veileder i DKS-produksjonen Spor i sand

Unity 6 fix / fastmontert himling

Bf. 1 Akershus festning Fargeundersøkelsen av hovedporten

Minnetavle fra Hopperstad stavkirke

Ridebanespeil for innendørs og utendørs bruk

Montering og Bruksanvisning Verandaseksjoner

B RØROS. BERGMANNSGATA 1

GRAVSTEIN OG TILBEHØR

Fargeundersøkelse av bygningselementer

Transkript:

NIKU Oppdragsrapport 164/2010 A 128 Ringebu stavkirke, maleri Tempelskatten. Behandling av et lerretsmaleri skadet av flaggermusekskrement Christina Spaarschuh

Innholdsfortegnelse Bakgrunn...3 Maleriet...3 Ikonografi...3 Beskrivelse...3 Maleteknikk...4 Tilstand...4 Bunnmateriale... 4 Maling... 4 Pynteramme... 4 Behandling...5 Rensing... 5 Planering... 5 Konsolidering... 5 Kitting... 5 Justering av glansen... 5 Pynterammen... 6 Montering av maleriet... 6 Anbefalinger...6 Foto...6 Litteratur...6 Materialliste...7 Fotodokumentasjon...8 2 Tempelskatten fra Ringebu stavkirke

Bakgrunn Inventaret i Ringebu stavkirke ble tilstandsregistrert i 2001. 1 Lerretsmaleriet Tempelskatten var skadet og skjemmet av ekskrementer fra flaggermus i kirken. Tilstandsrapport og behandlingsforslag utført i april/mai 2010 kartla hva som burde gjøres for å konservere maleriet og forbedre dets optiske virkning. Konserveringsprosjektet ble utført i perioden mai - august 2010. Prosjektet omfattet behandling av maleriet, konserveringsrelevante spørsmål knyttet til skader oppstått pga (flaggermus)ekskrement, arkiv- og litteraturarbeid om maleriets opprinnelse og historie i kirken, samt rapport og fotodokumentasjon av behandlingsprosessen. I rapporten om anbefalinger om preventive tiltak for fremtidig vedlikehold av maleriet i Ringebu stavkirke. Maleriet Maleriet er en kopi av maleriet Tempelskatten av Tizian, datert 1516, som befinner seg i Galerie der alten Meister, Dresden. Kopien ble utført i 1923 i Dresden av den tyske kunstneren Richard Weckbrod. I kirken befinner seg ytterligere 3 kopier etter gamle mestrer utført i samme perioden av sannsynligvis samme kunstner. Det ble ikke funnet opplysninger om når kopiene kommet til kirken og i hvilken forbindelse. Maleriet Tempelskatten henger normalt under vinduet i vest på kirkens nordvegg. På baksiden av maleriet er det stemplet: Kopie nach No 169 Gemaelde Galerie zu Dresden 1923 455 cop. R. Weckbrod. Dresden. Ikonografi Historien om Tempelskatten er beskrevet i bibelen (Mt. 22,21): Da gikk fariseerne bort, og de ble enige om at de ville fange ham i ord. De sendte disiplene sine til ham sammen med noen herodianere, og lot dem si: «Mester, vi vet at du sier det som er sant, og virkelig og lærer hva som er Guds vei. Du bryr deg ikke om hva andre mener, for du tar ikke hensyn til person eller rang. Si oss hva du mener om dette: Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke?» Men Jesus merket deres ondskap og sa: «Dere hyklere, hvorfor setter dere meg på prøve? Vis meg mynten som skatten betales med.» De rakte ham en denar, og han spurte: «Hvem er det som har sitt bilde og sitt navn her?» «Keiseren,» svarte de. Da sa han til dem: «Så gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er.» Beskrivelse Maleriet måler 74,5cm i høyden x 56,5cm i bredden x 2,4cm i dybden og er oppspent på blindramme. Maleriet har en enkel pynteramme i gråmalt tre. Pynterammen måler 95,0cm i 1 Stein 2001. 3 Tempelskatten fra Ringebu stavkirke

høyden x 77,8cm bredden x 3cm i dybden. Fremstillingen av Tempelskatten er beskrevet i litteraturen (Marx 2006, s. 222): Tizian framstilte denne historien ved å sette to mennesketyper imot hverandre. Til venstre Kristus, støt og vakker, som vender seg med suverenitet og medlidenhet mot fariseeren som har kommet Kristus truende nærme. Med kontrasten mellom de to mennesketypene uttrykket Tizian ondskapen ved spørsmålet, den psykologiske spenningen i episoden og Kristi overlegenheten 2 Maleteknikk Linjer brukt til overførsel av motivet på det grunderte lerretet var synlig i det skadete området i nedre, høyre hjørnet. Det ble trolig brukt oljebasert maling. Malingens sårbarhet kan tyde på innblandet harpiks og/eller bruk av tubemaling. På Tizians original er kragen på Kristi kjortel og kjortelen til Peter Simon hvitmalt, men på kopien ser det ut til å være malt i gult. Kristi kåpe er malt i blått på originalen, men er malt i grønn farge på kopien. Dette kan forklares med at kopisten har imitert det aldrete maleriet med gulnet ferniss som han så det hengende i Galerie der alten Meister i Dresden. Tilstand Maleriets for- og bakside va støvete. Det var omfattende spor etter ekskrementer på baksiden, på forsiden og mellom blindrammens lister og lerretet. Bunnmateriale Lerret var generelt i god stand. På blindrammens nedre list hadde det samlet seg et tykt lag med flaggermusekskrementer. 3 Væsken fra ekskrementene hadde trukket gjennom lerret og malinglag. Lerretet var deformert i dette området. Maling Maleriets forside har også spor etter flaggermusekskrement og urin. Langs maleriets nedre kant, der ekskrementene har trukket gjennom fra baksiden, er malinglaget sterkt skadet, til dels smuldret. Det ligger ubundet pigment på overflaten, malingen er svulmet og et lag av varierende tykkelse med fine hvite krystaller ligger i disse partiene. Fordelt jevnt over hele maleriets forside er lysebrune rennemerker, sannsynligvis flaggermusurin. Der det er rennemerker har malinglaget blitt matt og/eller lysebrunt. I noen tilfelle ligger det også hvite krystaller på overflaten. Maleriets forside er ujevn i glans. Det ser ut som om det ligger en tynt påført ferniss i områder med hudfarge, gul, oransje-rød og grønn farge. Disse områdene fremstår blanke, såfremt de ikke er skadet av flaggermusurin. I svarte, brune, mørkerøde og delvis mørkegrønne områder har malingen generelt et matt utseende. Det virker som om malingen her, har hatt for lite bindemiddel og fernissen har derfor trukket inn i malingsstrukturen. Pynteramme Pynterammens forside er skjemmet av mange lysebrune rennemerker, sannsynligvis forårsaket av flaggermusurin. 2 Sitert og fri oversatt fra tysk. Originalteksten er: Tizian konzentriert die ganze Geschichte auf die Gegenüberstellung zweier Menschentypen. Links Christus, ebenmässig und schön an Gestalt, der sich souverän und mitleidsvoll an den ihm bedrohlich nah gerückten Phaerisäer wendet. In dem Kontrast mit der Verschrobenheit des Pharisäers bringt Tizian die Heimtücke der Frage, die psychologische Spannung der Szene und die Überlegenheit Christi sinnfällig zum Ausdruck. 3 Det ble sendt en prøve av ekskrementet til analyse på Folkehelseinstituttet (FH). FH bekreftet at ekskrementene var fra flaggermus i et brev fra 26.4.2010. 4 Tempelskatten fra Ringebu stavkirke

Behandling Rensing Støvrensing med støvsuger og pensel ble utført på maleriets forside og bakside. Før rensing måtte den nedre kanten til maleriet løsnes fra blindrammen. Lerretsområdet langs nedre kanten ble renset for ekskrementrester og hvite krystaller med en stiv flatpensel og støvsuger. Våt rensing av blindrammens nedre list (forside og bakside) ble utført med en rensesvamp og vann. Rensing av forsiden på maleriet: Det viste seg at maleriets maling er svært følsom mot både vann, etanol, og løsemidler med høy andel av aromater. Forsøk på forsiktig rensing med alle de nevnte løsemidlene førte til at malingen ble matt. Også rensing med lavaromatisk white spirit (Exxsol D60) forårsaket blanching i mørke røde og mørke brune områder. Rensing med vann forårsaket blanching i mørke områder. Siden fjerning av krystaller oppstått pga flaggermusurin og ekskrement mest effektivt kunne fjernes med vann, ble det likevel valgt å rense lokalt med vann der det var nødvendig, og i disse tilfeller medførte dette noe blanching. Det var spesielt viktig å rense i områder med de største skadene langs nedre kant av maleriet. Områder med saltkrystaller ble renset for å oppnå en renere og jevnere overflate. Der det så ut å gi tilstrekkelig effekt ble det kun tørrenset med myke rensesvamper. Dette gjelder deler av områdene der fernissen hadde trukket inn og dannet en matt overflate. Ulike metoder for å fjerne urinmerkene på pynterammen ble testet, men det ble ikke funnet noen metode som ikke skadet pynterammens maling. Ulike tilnærminger ble diskutert i et møte med Riksantikvaren: 1) Kun støvrensing av pynterammen, 2) støvrensing av pynterammen og retusjering av urinmerkene og 3) ny oppmaling av rammen. Siden pynterammen er skjemmet i betydelig grad ville retusjering av merkene være et meget tidkrevende tiltak. Det ville derfor være kostbart i forhold til rammens verdi. Derfor ble det bestemt å rense rammen for støv, fargekode malingsfargen og male rammen opp igjen med samme gråfarge. Planering I første omgang ble det forsøkt å planere deformasjoner i lerretet med fukt fra baksiden og vekter på forsiden, men denne metoden viste seg å ikke virke der lerretet var blitt hardt og stivt pga gjennomtrenging av ekskrement. Derfor ble det ekstrahert så mye ekskrement fra lerretet som mulig ved bruk av et lavtrekksbord og fukt. For planering på lavtrykksbord var det nødvendig å demontere den nedre listen på blindrammen, slik at lavtrykkselementet kunne plasseres under det skadete området. Konsolidering Løs maling i skadete områder ble festet ved bruk av syntetisk konsolideringsmiddel. Stedvis ble malingen lagt ned med varmeskje. Kitting Dype avskallinger i malinglaget ble kittet med et kitt basert på kritt og polyvinylalkohol. Kittingene ble slipt med skalpell og fuktig bomullspinne. Deretter ble kittingene isolert med dammarferniss 20%. Justering av glansen For å oppnå jevnest mulig glans på maleriets overflate ble det som første tiltalk valgt å påføre dammarferniss lokalt i de områdene som var matt pga skader i malinglaget. I området langs nedre kanten, der ekskrement hadde ført til skader var malingen såpass matt at det ikke var tilstrekkelig med lokal fernissering med dammarferniss (20%). Her ble påført Paraloid B72 15% i Xylen i flere omganger, til overflaten var mettet av ferniss. Paraloid B72 har 5 Tempelskatten fra Ringebu stavkirke

bedre filmdanningsevne. Andre steder der malingen var skadet, men mindre matt, ble det brukt dammerferniss 15% i White Spirit og Xylen for å mette malingen. Etter de mest skadete områdene var justert lokalt, ble en heldekkende ferniss bestående av 20% dammar i White Spirit og Shellsol A påført med pensel. På denne fernissen ble retusjene utført med Maimeri Restauro fernissfarger. I svarte, brune, mørkerøde og delvis mørkegrønne områder var malingen i partier fortsatt matt. Derfor ble det til slutt sprayfernissert med dammarferniss 14% i lavaromatisk white spirit og Shellsol A i flere tynne lag for å oppnå helt jevn glans over hele maleriet. Pynterammen Etter samtale med Riksantikvaren ble det bestemt å sette inn glass i pynterammen og feste en bakplate på maleriet for å beskytte maleriet for videre skader av flaggermusekskrement og -urin. Pynterammen ble gjort om til dette formålet. Denne jobben ble utført av Møbelverkstedet ans: Det ble satt opp lister på baksiden av rammen for å gi tilstrekkelig avstand mellom glass og maleri. Falsen ble dekket med svart filt av NIKU etter glasset hadde blitt satt inn. Møbelverkstedet foretok også oppmaling av rammen. Montering av maleriet Maleriet ble festet i pynterammen med stålbeslag. På baksiden av pynterammen ble de skrudd en bakplate av polykarbonat. Det ble hengt opp på sin gamle plass i kirken 12.9.2010. Anbefalinger Det anbefales å rense yttersiden av glasset i maleriets pynteramme dersom det er nødvendig med vanlig glassrens. Bakplaten kan også rengjøres med fuktig klut dersom det er behov. Det er imidlertid viktig å unngå at vann og rensemidler trenger inn til maleriet. Rensing av maleriet må kun utføres av malerikonservator. I forbindelse med behandling av veggdekor var NIKU i Ringebu stavkirke 5.-12.9.2010 (se egen rapport). Det ble ikke vurdert noen flaggermus men mange skader på dekor og kunstgjenstander provosert av flaggermusurin og ekskrement. Det bør vurderes å beskytte flere malerier og kunstgjenstander for flaggermusurin og ekskrement ved f. e. å montere glass og bakplater. Foto Alle bilder er tatt av malerikonservator Christina Spaarschuh, unntatt bildene 11-13 som er tatt av malerikonservator Anne Ørnhøi. Litteratur Bibelen 2002 Marx 2006 Stein 2001 BIBELEN Den hellige skrift det gamle og det nye testamentet, Det Norske Bibelselskap, 15. opplag 2002. Harald Marx (Hrsg.): Gemäldegalerie Alte Meister Dresden - Die ausgestellten Werke, Band I, Köln 2006, s.221-222. Mille Stein, Tone Olstad: Befaring 14.-16.februar 2001 for å registrere kirkekunst i dårlig tilstand, NIKU Notat, datert 22.04.2001. 6 Tempelskatten fra Ringebu stavkirke

Materialliste Tiltak Produkt Beskrivelse Produsent/Forhandler Rensing våt Rensing tørr Konsolidering Scotch Easy Erasering Pad Deionisert vann Polyurethane Sponge block Lascaux medium for konsolidering Polyuretan svamper akrylharpiksdipersjon 3M Norge A/S Eget anlegg: Seradest S600 Arkivprodukter as, Norge Lascaux Colours and Restauro, Sveits Kitting Modostuc Kitt basert på CaCO 2 og Polyvinylalkohol (PVAl) Fernissering Dammarharpiks Naturlig harpiks, beste kvalitet, fra Sumatra Plasveroi S.r.l., Italia Kremer Pigmente, Tyskland Paraloid B72 White Spirit, lavaromatisk Co-polymer av etylmetakrylat og metylakrylat, akryl harpiks Ca. C 9 H 2 0, petroleumsdestillat Room & Haas, USA Kall-Nor A/S Pb 48, N-1346 Gjettum Kemetyl Norge AS Siedegrenzbenzin 100-140 C Lavaromatisk hydrokarbonprodukt (0,1% aromater) Kremer Pigmente, Tyskland Xylen C 6 H 4 (CH 3 ) 2 VWR Norge Shellsol A Høyaromatisk hydrokarbonprodukt Kremer Pigmente, Tyskland Etanol C 2 H 5 OH Kemetyl Norge AS Retusjering Tinuvin 292 UV absorber Kremer Pigmente, Tyskland Mussini Titan- Titanhvit bundet i linolje Schmincke, Tyskland Deckweiss og dammarharpiks Colore a vernice per restauro Pigmenter bundet i mastikharpiks (Kadmiungul, Kadmiumrød, Koboltblå, Kromoksidgrønn, Umra natur, Gul oker, Bensort) Maimeri, Italia Montering Refleksfritt glass Møbelverkstedet ans, Norge Temart beslag stålbeslag Arkivprodukter, Norge Bakplate Kanalplate Polykarbonat Plastkompaniet Oslo, Norge 7 Tempelskatten fra Ringebu stavkirke

Fotodokumentasjon 8 Tempelskatten fra Ringebu stavkirke

Fig. 01 Kopie av Tempelskatten av Tizian utført i 1923. 9 Tempelskatten fra Ringebu stavkirke

Fig. 02 Kopie av Tempelskatten uten pynterammen. 10 Tempelskatten fra Ringebu stavkirke

Fig. 03 Bakside av kopi av Tempelskatten. Fig. 04 Bakside av kopi av Tempelskatten uten pynteramme. 11 Tempelskatten fra Ringebu stavkirke

Fig. 05 Detalj kopi av Tempelskatten før behandling. Det er ujevn glans på overflaten. Fig. 06 Detalj kopi av Tempelskatten før behandling. Skade forårsaket av flaggermusekskrement. 12 Tempelskatten fra Ringebu stavkirke

Fig. 07 Detalj bakside kopi av Tempelskatten før behandling. Det har samlet seg flaggermusekskrement på blindrammens nedre list. Fig. 08 Detalj kopi av Tempelskatten etter rensing, planering og delvis nyoppspenning. Skade forårsaket av akkumulert flaggermusekskrement på baksiden. 13 Tempelskatten fra Ringebu stavkirke

Fig. 09 Kopi av Tempelskatten etter rensing, planering og delvis nyoppspenning. Fig. 10 Detalj kopi av Tempelskatten etter rensing, planering og delvis nyoppspenning. 14 Tempelskatten fra Ringebu stavkirke

Fig. 11 Kopie av Tempelskatten uten pynterammen etter restaurering. Foto NIKU AØr 15 Tempelskatten fra Ringebu stavkirke

Fig. 12 Kopie av Tempelskatten av Tizian etter restaurering montert i ramme med glass. Grønne skygger i maleriet skyldes refelksjoner i glasset. Foto: NIKU - AØr 16 Tempelskatten fra Ringebu stavkirke

Fig. 13 Kopie av Tempelskatten av Tizian etter restaurering montert i ramme med bakplate. Foto NIKU - AØr 17 Tempelskatten fra Ringebu stavkirke