L A N D S K A P Kulturlandskapet Tradisjonelt småbruk på Frøya i Sør-Trøndelag i forfall. Mange mindre plasser langs kysten kombinerte fiske med jordbruk. gror igjen Det har særlig det siste tiåret vært mye fokus på gjengroing i kulturlandskapet. Det har vært en jevn strøm av leserinnlegg mot gjengroing i dagspressen, og denne våren kjørte NRK en egen pro gramserie om kulturlandskapet i Norge. De fleste er ikke helt klar over hvor mye gjengroing vi kan få, dersom enda flere gårdsbruk legges ned og utmarksbeitinga opphører. Tekst og foto anders Bryn, forsker ved norsk institutt for skog og landskap Gjennom resultater fra forskningsprosjektet «Reiseliv og kulturlandskap - kjennetegn, forvalting og opplevelser» skal vi se litt nærmere på noen av konsekvensene. det er etter HVeRT liten tvil om at gjengroing med kratt og skog etter nedlagt eller redusert ressursutnytting er en arealmessig omfattende prosess i Norge. Særlig viktig er gjengroinga etter redusert utmarksbruk, men også innmark gror igjen i regioner hvor landbruket er på hell. I dag er det særlig kyst-, dal- og fjellregionene som har mye gjengroing, men tidligere var det også mye utmarksbeiting og fôrsanking i de sentrale kornregio nene. I utgangspunktet er gjengroing med kratt og skog en nøytral prosess som kan ha både positive og negative effekter. For eksempel vil gjengroende skog bi - dra i viktige økosystemtjenester, binde CO 2 og bygge opp biomasse til bruk som bioenergi. På den annen side vil gjengroende skog hindre utsikten for turister, skygge ut truede arter i kulturlandskapet og bidra til nedbryt- 52 Skog 4/12
L A N D S K A P Både kystlyngheier og mange av bygningene preges i dag av gjengroing og forfall. Geiter som rydder skog i hyttefelt på Beitostølen. ning av kulturminner. Når en diskuterer gjengroing bør altså fortegnet framgå av sammenhengen begrepet bru - kes i og relateres til de verdiene som diskuteres. MANGe er urolige for den omfattende gjengroinga. Dagspressens oppslag viser at svært mange er bekymret for de negative konsekvensene av gjengroing, enten det gjelder for reiselivet eller evnen til å produsere mat. Samlet sett er det den kollektive uroen for negative bieffekter av gjengroing som utgjør legitimiteten for at vi hvert år kan bruke store ressurser på kulturlandskapsskjøtsel i kampen mot busker og kratt. Stat og kommune, private bønder og skogeiere, driver i dag utallige ryddings- og skjøtselsprosjekter for å stoppe eller i det minste redusere tempoet i gjengroinga av kulturlandskapet, uten at det tilsynelatende rokker ved det store bildet; kulturlandskapet gror igjen. likevel VISeR VÅRe FuNN at den gjengroinga som har skjedd fram til nå, ikke på langt nær er ferdig. Omfattende gjengroing gjenstår. Store arealer langs kysten Gjengroende skog vil hindre utsikten for turister, skygge ut truede arter i kulturlandskapet og bidra til nedbrytning av kulturminner. og i fjellregionene vil gro igjen i årene som kommer, med mindre utmarksbruken blir langt mer omfattende enn i dag. Våre forskningsfunn viser at nesten 16 % av landarealet vårt kan gro igjen med skog, uten at klimaet end - rer seg. Stedvis vil dette ta svært lang tid, mens det andre steder kan gå meget raskt. Noen steder vil skogen utgjøre småvokste fjellbjørkeskoger, andre steder glissen kyst - furu skog, på Vestlandet gjerne tett orekratt, mens atter andre steder kan det bli storvokst barskog. HVORdAN PÅVIRKeS ulike SeKTOReR av gjen - groinga? Gjennom forskningsprosjektet har vi koblet kart modeller over gjengroing med ulike temakart. Resultatene viser at vi kan få mange oppslag i dagspressen om gjengroing også de kommende tiåra. Av våre om - kring 400.000 fritidsboliger og hytter, havner 60.000 (15 %) innenfor områder som kan komme til å gro igjen med skog. Tilsvarende tall for freda landbruksbygninger er 1560 av 2774, det vil si nærmere 56 % av bygningstyp - ene. Hyttene til Den Norske Turistforeningen ligger ikke bedre an, selv om mange forbinder dem med fjell og 4/12 53
KL AL NI MD AS MK AE PL D I N G E N Gjengroing med tett bjørkeskog langs pilegrimsleden over Dovrefjell. Forskningsoppgaver i Cultour Full tittel på forskningsprosjektet er Cultural Landscapes of Tourism and Hospitality: Character, Management and Perceptions of the Tourism-related Cultural Landscapes. Hovedmålet er å øke den forskningsbaserte kunnskapen om relasjonene mellom jordbrukets kulturlandskap og reiselivets bruk av og behov for dette landskapet, deriblant kulturminner. Prosjektet er virksomt fra 2009 til 2012. Forskningspartnere i Cultour Cultour involverer forskere fra Norsk institutt for skog og landskap, Senter for bygdeforskning, Transportøkonomisk Institutt, The James Hutton Institute (Skottland) og Swiss Federal Institute for Forest, Snow and Landscape Research. Prosjektpartnere i Cultour Cultour har fem prosjektpartnere som bidrar både med egeninnsats og finan - vidde. Av DNTs 482 hytter, ligger 217 (45 %) av dem i områder som kan gro igjen. Lokalt kan det selvsagt ha enda større effekter. På Høvringen i Rondane vil nær sagt alle hyttene og overnattingsbedriftene etter hvert havne i skogen. Og det er svært mange tilsvarende seter- og hytteområder langs dalførene i Norge som vil oppleve det samme. siering: NHO Reiseliv, Norges Bondelag, Riksantikvaren, Norges Skogeierforbund og Innovasjon Norge. Finansiering av Cultour Cultour er et kompetanseprosjekt med brukerfinansiering (KMB) og budsjettet er på 12 millioner. Norges Forskningsråd finansierer 80 % av prosjektet via program - met Natur og næring. Våre prosjektpart - nere finansierer de resterende 20 %. De tre studieområdene I Cultour ønsket vi å fange opp variasjon i kulturlandskap og reiseliv gjennom tre studieområder fordelt på Vestlandet, Nord- Norge og fjellregionen på Østlandet. Dybdestudier av landskapsutvikling og reiseliv blir derfor gjennomført i følgende områder: Vik i Sogn og Fjordane, Beitostølen i Oppland og Hadsel i Nordland. Mer informasjon om prosjektet: www.bygdeforskning.no (søk på Cultour) www.skogoglandskap.no (søk på Cultour) E-post: anders.bryn@skogoglandskap.no OPPSuMMeRT KAN VI SI at konsekvensene av gjen - groing vil avhenge av hvilken samfunnssektor man representerer, samt hvilket utgangspunkt man har for verdisetting. Gjengroing vil antakelig virke negativt bl.a. for matvaresikkerhet, bosetning i distriktene, biologisk mangfold, kulturminner og bygdebasert reiseliv. Sam - tidig kan gjengroing ha positive ringvirkninger ved f. eks. oppbygging av biomasse til bioenergi, binding av CO 2, og for bedrifter som satser på villmarksturisme. qs Takk til DNT for koordinater på hyttene deres. Takk også til alle prosjektpartnere og NFR for finansiering. Kart over DNT-hytter og arealer som er utsatt for gjengroing. Bakgrunnskartet viser utmarksarealer som er utsatt for gjengroing. Kartet til venstre viser alle DNT-hytter i Norge (svarte prikker). Kartet til høyre viser DNT-hytter der omkringliggende landskap er utsatt for gjengroing (blå prikker). 54 Skog 4/12