LYS OVER LAND LYS OVER LAND NR. 3 AUGUST 2015 75. ÅRGANG Misjonsglimt fra Senegal Se side 4-5 Med evangeliet til muslimene
Rådsmøte på Valderøy Av Hans-Henrik Brix Valderøy bedehus, i Møre og Romsdal, var en perfekt ramme rundt et vellykket rådsmøte i Kristen Muslimmisjon 7.-9. august. Flotte omgivelser minnet oss om Guds storslåtte skaperverk og om å løfte våre øyne til Herren (Salme 121,1-2). KMMs formann, Rasmus Pollestad, åpnet rådsmøtet med ordene fra 2 Tim 3,14-17, og understreket at hele Bibelen er inspirert av Gud. Derfor skal vi holde fast på Guds Ord. Eivind Flå talte på kveldsmøtet fredag og kombinerte på forbilledlig måte forkynnelsen av Guds Ord med omtalen av KMMs 75-årsjubileum. Temaet for hans preken var Et godt budskap. Han pekte på Jesus som livets brød, den som tilfredsstiller menneskets dypeste behov. I Kristus er vi rike på alt, og evangeliet skaper misjonssinn. Misjon er at en tigger forteller en annen tigger hvor maten er, jfr. beretningen i 2 Kong 7. Islam representerer et antikristelig evangelium. Derfor skal det drives muslimmisjon. Eivind Flå nevnte også Otto Torvik og ordet i Sak. 4,10 om den lille begynnelses dag som opphavet til KMMs arbeid. Torvik kunne ikke være ulydig mot Gud, misjonsbefalingen og det himmelske kall. Og det nytter å drive misjon blant muslimer: I nyeste tid har det vært en stor vekst i antall frelste muslimer. Lørdag formiddag gav Bulos Odeh oss en lærerik innføring i emnet I møte med Jesus. Det blir stadig flere muslimer i Norge, misjonsmarken er kommet til oss! Odeh fremhevet noen avgjørende forskjeller mellom islam og kristendom og understreket at det er viktig å skjelne mellom islam som religion og muslimer. Allah er ikke Gud. Muslimer er skapt i Guds bilde, men er fanget av sin religion. Det er fantastisk å kunne gi muslimene evangeliet, sa Odeh. Han gav en rekke gode råd i møte med muslimer. Ikke minst er det viktig å bygge vennskap med våre muslimske naboer. Et enkelt vitnesbyrd om Jesus kan være nok til å vinne en muslim for Kristus. Generalsekretær Tore Arnegard holdt et inspirerende foredrag der han kom inn på mange aspekter ved misjonsarbeidet. Løsningen i møtet med islam er ifølge generalsekretæren å se på vår tjeneste som et sjelevinneroppdrag. Evangelisering er vårt første mål. For KMMs medarbeidere er det derfor viktig å møte muslimene med Kristi sinnelag. Vi må drive vårt arbeid i tillit til Gud, han som alene kan gi vekst. Navnespørsmålet som har tatt mye tid de siste årene ble drøftet. Og det var full enighet om ikke å gå videre med saken. Det ble også gitt en orientering om økonomien, og det ble nevnt at hvis KMM fortsetter å drive med underskudd, kan egenkapitalen være brukt opp i løpet av to år. Derfor overveier landsstyret å forenkle strukturen i arbeidet. KMM har bare 70 faste givere og trenger flere. Siden 2012 har KMM fått 270 nye støttespillere. I et innlegg under forhandlingene ble det sagt at vårt gudsforhold har avgjørende betydning for givertjenesten. Når vekkelsen kommer, sitter pengene løst. Etter drøftelsen av KMMs arbeid gav Senegal-misjonærene Jorunn og Hillebrand Dijkstra oss noen spennende glimt fra sitt krevende arbeid med språk og bibeloversettelse. På misjonsfesten lørdag kveld forkynte Kristoffer Ueland evangeliet om Jesus som vår stedfortreder ut fra 2 Kor 5,11-21. Budskapet om synd og nåde og kallet til tjeneste lød klart og sterkt. Anne Margrethe Eidesvik orienterte levende om sitt arbeid som misjonær i India, og Dagfinn Røsvik fikk gave og blomster som takk for sin innsats som kretssekretær i Møre og Romsdal gjennom mer enn 7 år. På søndagsmøtet talte Bulos Odeh over teksten i Luk 13,10-17 om den krumbøyde kvinnen som ble løst av Jesus. Han kan også hjelpe og helbrede oss, og han kaller den enkelte til tjeneste. Vil vi gå til Jesus med alt? spurte Odeh i sin preken. KMM-medarbeider og tidligere Senegal-misjonær, Herdis Heimdal, orienterte deretter om samarbeidet med Digni og KY ( Håpets hus ) og la særlig vekt på de gode resultatene en kan vise til i alfabetiseringsarbeidet. Det var 50-55 faste deltakere på rådsmøtet, og mange fra nærmiljøet sluttet opp om møtene. Givergleden var stor, og gjennom rause kollekter fikk KMM et viktig økonomisk bidrag til sitt arbeid. Vi kunne dessuten glede oss over mye god sang og musikk, som forsterket evangelieforkynnelsen og misjonskallet. Kretsen i Møre og Romsdal fikk velfortjent ros for tjenersinn og godt stell. Noen av deltakerne ble innkvartert privat, og jeg var selv en av dem som nøt godt av vertsfolkenes gjestfrihet og hjelpsomhet. Hjertelig takk! På vegne av Bergen krets inviterte Herdis Heimdal til generalforsamling på Nordhordland Folkehøgskole på Frekhaug 5.-7. august 2016. Da blir islamkonsulent Jan Opsal med som gjestetaler. 2 Indiamisjonær, Anne Margrethe Eidesvik
Kristen Muslimmisjon Postboks 212 3571 Ål Tlf: 911 50 344 Bankgiro: 8220.02.19720 Redaktør for Lys over Land Generalsekretær: Tore Arnegard E-mail: tore@kmmisjon.no Internett: www.kmmisjon.no Forkynner og informasjonssekretær Eivind Flå Hegglia 10B 4622 Kristiansand S Mobiltelefon: 93 85 25 67 E-mail: eoflaa@online.no Formann: Rasmus Pollestad Høyland 143 4365 Nærbø Tlf: 51 43 50 87 Mobiltelefon: 95 29 50 92 E-mail: rapolles@online.no KRETSENE Agder og Stavanger krets Administrasjonssekretær: Herdis Heimdal Veamyr 106, 4276 Vedavågen E-mail: h-heimda@online.no Mobiltelefon: 970 68 627 Bankgiro: 8220.02.19720 Bergen krets Kretssekretær: Herdis Heimdal Veamyr 106, 4276 Vedavågen E-mail: h-heimda@online.no Mobiltelefon: 970 68 627 Bankgiro: 8220.02.19720 Møre og Romsdal krets Kretssekretær: Øivind Fonn Solbakken 7, 7805 Namsos E-mail: s-fonn@online.no Tlf: 70 18 36 08 Mobiltelefon: 97 75 58 05 Bankgiro: 8220.02.19720 Østlandet krets Formann: Charles Stålerød Hallenstvedt, 3240 Andebu Tlf: 33 44 00 59 Trøndelag krets Kontakt: Andres Kyte Tlf: 72 42 18 34 MISJONSMARKENE Senegal Mission Evangélique Norvégienne B.P. 30. Nioro du Rip, SENEGAL Telefon/fax: 00 221 44 31 32 ELS: Pasteur Mamadou Thomas Diouf (President) Tlf: +2219491171, Mobil: 5465437, E-mail: elsfk@sentoo.sn Anette Nordhelle B.P 30, Nioro du Rip, Senegal Vi gir finansiell støtte til: Jorunn og Hillebrand Dijkstra SIL, B.P. 2075, Dakar, SENEGAL India Anne Margrethe Eidesvik Sajinipara Mission P.O. Aurungabad 742201 Dist. Murshidabad West Bengal, INDIA Tlf: 0091 89 06 96 22 83 (Kun SMS) Tlf Shikha: 0091 87 68 10 73 55 Indonesia Israel Misjonsblad for KMM som kjem ut med 4 nummer i året. Annonser Kontakt redaksjonen Opplag: 2800 Nåde for trua i hans faderfavn LEDER Sæle er dei som har fått sine brot tilgjevne og sine synder tildekte. Sælt er det mennesket som Herren ikkje tilreknar synd. (Rom 4,7-8). Det ligg i menneske sin natur at det vil verta løna etter forteneste. Me synest det er greitt at det vert stilt krav til oss, og vil gjerne gjera vårt beste. Men då ventar me óg at det me gjer, vert sett pris på. I Bibelen sin tankeverd er arbeid eit gode. Det er noko som gjev meining til livet. Det er eit uttrykk for menneske sin skaparoppdrag å underleggje seg jorda, forvalte ressursane og foredle materien. Gjennom vårt arbeid tenar me vår neste i nære og fjerne forhold, og vi gjev Gud ære. Men djupt i menneske sin natur ligg forventninga om at me vil ha noko att for strevet. For ein arbeidar er verd si løn.» Det er Bibelen, og ikkje Marx, som har forma denne setninga (Luk 10,7). Ærleg arbeid fortenar ærleg løn! «Den som ikkje vil arbeida, skal heller ikkje eta.» Dette er atter eit ord i vår Bibel (2 Tess 3,10). Det er eit rimeleg prinsipp at me skal få løn etter forteneste, etter innsats og arbeid. Haustar løn etter strevet. Men så er me alt på veg dit at menneskeverd vert målt i funksjonsdugleik, og livet vert målt i nytteverdi og prestasjonsevne. Kva med den som gjerne vil arbeide, men ikkje kan? Kva med den som nok kan glede seg over å få gjera eit arbeid med sine avgrensa evner og dugleik, men som ikkje gjev lønnsemd til verksemda? Den som arbeidar får løn etter forteneste, ikkje av nåde, skriv Paulus om sin samtids yrkeskodeks. Det er godt at me har høve til å syne litt nåde også i arbeidslivet når evner og krefter ikkje strekk til. Men Paulus skriv ikkje dette for å belære oss om yrkesetikk og tariffavtaler. Han brukar eit sjølvsagt døme frå dagleglivet for å få fram kontrasten mellom det som skjer mellom menneske, og det som skjer i forholdet mellom Gud og menneska. Den berettiga samanhengen mellom arbeid og løn i menneske sine jordiske relasjonar, skjer i skaparen sin plan. Men i den åndelege dimensjonen, i mennesket sitt forhold til Gud som Frelsar, gjeld ikkje prinsippet om arbeid og forteneste, innsats og løn. I trua si verd er det nåden som rår. Der er det ikkje tale om løn for strevet, men nåde for tru. Nåden er Guds ufortente godleik, hans venlege vilje til å vise oss nåde slik som me er, hans opne faderfavn mot den fortapte sonen. Det er dette som opptek Paulus når han skriv om Abraham, som trudde Gud og vart rekna som rettferdig. I frelsa sitt reknskap er det ikkje summen av våre gjerningar som tel, men summen av Jesu Kristi gjerningar. Det Gud har gjort for å frelse oss, står ikkje i forhold til våre prestasjonar. Det er ikkje løn som fortent som er nåden sitt reknestykke, men ufortent gåve og ettergjeven gjeld. Og det er sant som ein av kyrkja sine store lærarar har sagt: Dersom nåden ikkje er gjeve gratis, er den ikkje lenger nåde.» Det er ikkje lett å forstå at Gud handlar slik. Men det er to forhold som kan forklare noko av saka for oss. 1. Gud ventar så uendeleg mykje av oss at me med alt vårt strev kjem til kort. Det er ikkje fordi Gud slakkar av på krava at han tilgjev syndene. Nei, det er tvert imot fordi han sett store forventningar til oss. Han kastar ikkje vrak på vår vilje og våre liv. Han ser at Hans verd vert betre å leva i når menneske er gode mot kvarandre. Gud har skapt oss i sitt bilete, og han ventar å finne sine eigenskapar att hjå oss. Han leitar etter mildskap og rettferd, sanning og kjærleik hjå oss. Men det Han leitar etter hjå oss, har han berre funne fullt og heilt hjå eit menneske, hjå sin eigen son, Jesus Kristus. 2. Når Gud søkjer å nå oss med sin frelse, står ordet tru sentralt. Abraham trudde Gud, og difor rekna Gud han som rettferdig (Rom 4,3). Det som på Guds side vert kalla nåde, svarar på menneske sin side til det som heiter tru. Å tru vil seie at vi tek Gud på ordet, at vi mottek hans gave med takk, at vi overgir oss og vår vilje til Han, og let Han vera god. Vi merkar at forstanden strittar imot. Det er lett å seie at dette er meiningslaust. Det stemmer så lite med vårt heiderskronte system av arbeid og løn, innsats og forteneste. Ja, det er irriterande for mange at Gud ser rett forbi våre prestasjonar og leitar etter eit punkt i våre liv der Han kan koma til med sin nåde. Det punktet heiter tru. Der finn frelsa fotfeste hjå oss. Der ausar Han ut sin rettferd og forankrar våre liv til det evige! Det er eit gamalt bilete som prøver å illustrere det som skjer når vi tek imot frelsa i tru. Ein person vandrar på vegen i ein sliten og lortete kappe. Forgjeves har han prøvd å vaske bort flekkane i sølepyttane langs vegen. Så møter Han ein framand i ein skinnande kvit kappe. Den framande ser at vandraren prøver å skjule flekkane og skamfull trekkjer kappa om seg. Då tek den framande sin eigen kappe av og rekker den fram mot vandraren. Vandraren ser brydd på Han og protesterar: Eg har ikkje fortent dette, seier Han. Det er min eigen skuld at min gamle kappe er skitten og fillet. Men den framande legg armen om hans skuldre og seier: La meg få lov å syne deg litt godleik. Det du ikkje har fortent, vil eg gjerne gje deg. Gje meg din gamle kappe og la oss gjera eit bytte: Ta du min kappe og bær den til minne om meg. Og vandraren gav etter, tok imot tilbodet og gjekk vidare på vegen, kledd i den skinnande kappa han hadde fått. Dette er det salige bytte, slik Martin Luther uttrykker seg. Det er trua som tek imot nåden sitt tilbod. Det er rettferda frå Gud som vert gjeve og teke imot som ei rein gåve. Slik handlar Gud også i dag! Gje difor trua rom. For trua bær meir enn sin eigen byrde. I Kristus Tore Arnegard 3
Nytt fra SENEGAL Av Anette Nordhelle Det er spennende å være misjonær, og det er fantastisk å få være i Herrens tjeneste! Jeg er så takknemlig for å være med i dette arbeidet å få spre Guds kjærlighet og budskap om nåde og frelse. Enten vi bor i Norge, Senegal, India eller andre steder, har vi som kristne fått dette oppdraget forlikelsens tjeneste. Vi leser om dette i 2 Korinterbrev 5. Der 4 står det faktisk at Kristi kjærlighet tvinger oss. Derfor har vi egentlig ikke noe valg. Når Kristus har gitt sitt liv for oss, skal vi ikke lenger leve for oss selv, men vi skal leve for Ham og gå inn i forlikelsens tjeneste som sendebud i Kristi sted. Det er her jeg har funnet mitt misjonskall og her ønsker jeg å legge grunnlaget for kristenlivet mitt. Jeg tror at når vi først virkelig får sett dette, kan vi legge alt det gamle bak oss og starte på nytt som Hans sendebud. Da gjør vi det uten å bekymre oss for fortiden vår, men i visshet om at det ikke er på grunn av oss selv, men på grunn av Ham. Er det ikke flott? Vi er virkelig privilegerte. Vi må legge alt det er vi er og har i Hans hender og la ham lede oss. Jeg har nå vært i KMM sin misjonstjeneste siden 2010, og har hatt noen utrolige år i Senegal. Det har vært enorm lærerikt, og jeg har vokst mye på disse fem årene. Både motgang og medgang har gitt meg erfaringer jeg ikke ville vært foruten. Nå skal jeg ta fatt på mine siste måneder som misjonær for KMM. Det er jo litt vemodig, samtidig som jeg tenker at dette er riktig for meg nå. Det betyr ikke at jeg kommer til å kutte all kontakt med KMM og slutte å være misjonær, men jeg har noen tanker om at jeg må jobbe med litt nye ting. Jeg har både ønsker og planer om å fortsette misjonstjenesten i Vest-Afrika, som omfatter litt andre ting enn det jeg har jobbet med nå. Arbeidet med den Lutherske Kirken i Senegal (ELS) som jeg har vært en del av, er svært viktig. Jeg håper og ber om at menigheten kan vokse både i antall medlemmer og rent åndelig sett. Det trengs bibelundervisning og fokus på evangelisk arbeid både i ELS og ellers
xx Barneforening Anette sammen med senegalesiske venner blant de kristne i Senegal. Det står i Hosea at Guds folk går til grunne fordi de ikke har kunnskap, og dette gjelder vel ikke bare folk i Vest-Afrika, men oss alle. Vi ser hvordan mangel på bibelkunnskap og personlig forhold til Gud, fører folk ut i synd og vanskeligheter. Salme 127 sier at dersom det ikke er Herren som bygger huset, arbeides det forgjeves. Dette gjelder også i menighetene og i våre liv. Dersom vi ikke lar Herren stå som «byggherre» i livene våre, vil det vi gjør være forgjeves. Derfor er det viktig å gå for det en kjenner i sitt hjerte at Herren kaller oss til. Så nå er altså tiden for min del inne til å gå videre inn i de gjerningene jeg tenker at Herren har lagt foran meg. Å få være med både i evangeliseringsarbeidet og ungdomsarbeidet, er veldig spennende og givende. Jeg har vært med i menighetens evangeliseringskomité siden jeg kom til Senegal og ser med glede hvordan komitéen utvikler seg og er i ferd med å få en viktig plass i menigheten. I forbindelse med at menigheten fikk kjøpt inn utstyr til filmfremvisning, har vi kunnet nå ut til nye landsbyer. Vi var blant annet i en landsby ikke så langt fra Nioro, der vi har blitt godt tatt imot. Her viste vi filmen om Abraham og jeg delte ut Nye Testamenter på Wolof. Jeg hadde fått forespeilet meg at det var heller laber interesse for bibler, og tenkte at jeg optimistisk nok kunne finne et par stykker som var interessert. Så viste det seg at dette var veldig populært, og jeg delte ut til kartongen var tom og det var enda flere som kunne hatt lyst på bibler. Når jeg ikke er med på kampanjer eller ulike møter og sammenkomster, har hverdagen i Nioro bestått av å være med på menighetens aktiviteter. Vi har hatt et par samlinger hjemme hos folk, og vi har også hatt gudstjeneste ute på landsbygda. Dette var forresten svært givende, da det også dukket opp et eldre ektepar som ble omvendt og døpt av de norske misjonærene som var i Senegal for 20 år siden. De var veldig takknemlig for at vi kunne ha gudstjeneste der. Ellers har jeg pratet med folk som kom innom hjemme og jeg har vært på noen besøk. Det er ofte en del som kommer innom for å få hjelp av ulik art. Da har jeg prøvd å hjelpe dem så godt jeg kan. I slike situasjoner har jeg benyttet meg av muligheten til å snakke om Guds kjærlighet og nåde. Vi har også fått bedt sammen, og de fleste går hjem glade for å ha blitt hørt og sett. Veldig ofte får de også gjerne med seg litt ris, grønnsaker og litt fisk hvis jeg har det i fryseren. I noen situasjoner har jeg også gitt dem litt penger, når jeg ser at det har vært veldig nødvendig. Ellers fortsetter alfabetiseringsklassen vi startet i Nioro, på sitt andre år. For tiden har de sommerferie, men de fortset- xx ter i oktober og avslutter andre året i februar. Her har jeg fått besøkt klassen noen ganger og har blant annet delt ut bibler, som ble godt tatt imot. Målet med denne klassen var å gi de kristne en mulighet til å lære å lese Bibelen, men vi har også muslimske kvinner og tre menn i klassen. Så dette er et populært tilbud! Det er alt mange av dere som følger med på nyhetsbrevene jeg sender ut. Disse vil fortsatt bli sendt ut i ny og ne (fortsatt fra misjonsnytt@gmail.com). Der vil jeg etter hvert også sende ut litt mer informasjon om hva jeg kommer til å ta meg til framover. Selv om jeg skal inn i nye spennende ting, håper jeg og ber om at KMM kan fortsette arbeidet i Senegal og spesielt i Nioro, og at vi alle kan fortsette å støtte KMMs arbeid - både i forbønn, omtanke og økonomisk. Det er et spennende og viktig arbeid! Må Herren tenne våre hjerter i brann for dette viktige arbeidet. Når vi driver misjonsarbeid, trenger vi faste støttespillere som kan være med på dette. Dersom vi kan ha mange givere som kan gi litt hver måned over lang tid, er det bedre enn hvis noen få betaler mye. Jo flere vi er, dess bedre og dess enklere blir det å drive misjon! Send gjerne inn skjema for fast givertjeneste til KMM i dag! 5
26 nyfrelste i vår på Java i Indonesia! Hovudkontoret i KMM har motteke eit oppmuntrande brev frå SMF v/ Oli Fanggidae (Indonesia) den 6. juli. Han ber oss om å vera i forbøn for arbeidet deira: - Ver venleg å be om at mange menneske må bli vunnen for Herren gjennom pastor Adrianus og evangelistane. Blant anna gjeld dette evangelist Theresia. - Ver venleg å be for dei som har vorte frelst (og at dei vil vekse åndeleg). - Ver venleg å be for helsa mi og at min Frelsar og Herre, Jesus Kristus alltid vil gje meg ei god helse for hans teneste. - Ver med å be spesielt for mi teneste som omreisande evangelist, og at mange vil bli åndeleg velsigna gjennom meg og mitt vitnesbyrd. Vidare skriv Fanggidae: «Eg har gode nyhende å sende til Noreg. 12 nye har teke imot Jesus på Java i Indonesia! 14 tok imot Jesus i mai og juni månadar. Svært gledeleg! Takkar Jesus for desse under!» Oli helsar vidare frå Johannes 15,5: «Eg er vintreet, de er greinene. Om de blir i meg og eg i dykk, då ber de mykje frukt, men skilde frå meg kan de ingen ting gjera.» - Ingen av Bibelen sine forfattarar omtalar fellesskapet i Kristus så nært og inderleg som Johannes. Jesus er treet og me er greiner på vintreet sendt av Gud og Kristen Muslimmisjon i Noreg, skriv Oli Fanggidae. Han minner vidare misjonsvenene i Noreg om at Ordet om Jesus som vintreet er henta frå er Jesu avskjedstale til disiplane. - Jesus sjølv reiste frå vår jord. Men vintreet har slått rot her, og det bærer rik frukt. Han sjølv er treet sin kraft, som han no gjev oss ved sin Ande. Då ser me det store under skje. Jesus dreg herfrå, men likevel har han aldri vore så nærverande på jorda, for vintreet sine greiner veks og veks. Stadig nye tek til seg av frukta, og nye greiner vert danna, skriv Fanggidae. - Slik kan du også sjå deg sjølv, du som høyrer Jesus til i Noreg. Han lever i deg, og du bærer hans frukt, minner leiaren for Smyrna Mission Fellowship oss om. Fanggidae peikar på at Jesus samstundes har eit alvorsord til dei greinene som ikkje er i Han. Dei vert kasta, og dei visnar. Så vert dei turre greinene samla, ikkje for å verta til ingenting, men for ein dag å verta kasta på elden. - Du må verta i Jesus. Då visnar du ikkje. Og då bærer du god frukt, skriv Oli Fanggidae i helsinga til misjonsvenene i Noreg. Han takkar på vegner av organisasjonen så mykje for støtte gjennom forbøn, oppmuntringar og økonomi. - Utan dykk hadde me ikkje greidd å halde eit så rikt arbeid oppe her i Indonesia. Trass i ein god del kristendomsforfølgjing lit me fullt og heilt på Herren og er under Hans vern, uttalar Oli. Oversett av Tore Arnegard xx xx xx 6
Intervju med Jan Opsal Av Hans-Henrik Brix Kan du si litt om seg selv og din bakgrunn? Gjennom kristenrussprosjekt for Den norske muhammerdanermisjon i Pakistan i 1972 ble jeg engasjert av denne oppgaven og har arbeidet med forholdet mellom kristendom og islam og utfordringen med å dele evangeliet med muslimer hele tiden siden da. Jeg var daglig leder i Muhammedanermisjonen i 1974-75, seinere var jeg styreleder i Norsk Kristen Muslimmisjon i 1980-85 og islamkonsulent i NMS i 1986-1995 før jeg ble lærer i religionsvitenskap ved Misjonhsøgskolen 1996-2015. Nå arbeider jeg som selvstendig konsulent og foredragsholder. Gjennom disse årene har jeg møtt muslimer og observert islam i praksis gjennom besøk i 50-60 land og også møtt kristne som lever med muslimer som naboer i de forskjelligste situasjoner. Du har hatt en sentral rolle som underviser på Misjonshøgskolens nettkurs om islam. Fortell litt om dine erfaringer fra de første nettkurs. Gjennom mange år hadde vi hatt mange studenter på kveldskurs i Stavanger om ulike emner knyttet til islam. For tre år siden bestemte vi oss for å forsøke å nå ut til flere gjennom å lage nettkurs. På det første nettkurset haddde vi studenter fra Alta til Addis Abeba, så den geografiske rekkevidden ble kraftig utvidet. I diskusjoner på nettet brakte studentene med seg sine erfaringer og kunnskaper, det ble en verdifull del av kursene. Selv om mange med meg sikkert savnet møtene ansikt til ansikt, satte jeg stor pris på studentenes aktivitet og engasjement. Likesom i kristenheten er det mange retninger og variasjoner innen islam. Hvordan kan en da vite hva som er (sann) islam? Først og fremst må vi erkjenne at islam er mangfoldig. Det er over 1,5 milliard muslimer i på verden, og de fortolker og praktiserer islam på ulike måter. Noen muslimske grupper ligger også i strid med hverandre. Men alle muslimer har til felles at de bekjenner troen på én Gud og på at Muhammed er Guds sendebud. Du har vært i mange muslimske land og har muslimske venner. Hva har kontakten med muslimer betydd for ditt syn på islam? Jeg har fått respekt for mine muslimske venners oppriktighet og den måten de praktiserer troen på i hverdagen. Muslimer har ofte et mer naturlig forhold til sin tro og religionsutøvelse enn mange kristne har. Det kan henge sammen med at religiøs tro er blitt tabubelagt i tradisjonelle kristne samfunn, mens det samme ikke er tilfelle i muslimske samfunn. I boken Mellom kors og halvmåne (1994) skriver du at kristendom og islam er to forskjellige religioner, og at kristne og muslimer må ha gjensidig respekt for hverandre. Hvordan bør denne respekten komme til uttrykk? Vi bør arbeide for reell religionsfrihet for alle, inkludert for muslimske minoriteter i kristne land og for kristne minoriteter i muslimske xx land. Vi bør omtale hverandre på en redelig og sannferdig måte, også når vi er uenige. Vi bør arbeide for kontakt og forståelse mellom kristne og muslimske naboer. Si litt om hvordan vi som kristne bør formidle evangeliet til muslimene. Det beste er å fortelle et sentralt og ekte vitnesbyrd om hjem Jesus er og hva han betyr i våre liv. Vitnesbyrdet er mest troverdig i en ramme av ekte vennskap. Jeg anbefaler å snakke positivt og personlig om Jesus og forholdet til ham, en polemisk tilnærming vil ofte føre til skarpe diskusjoner og lite lydhørhet for den andres vitnesbyrd. Hvordan vurderer du utviklingen innen islam i vår tid er den en trussel mot Norge og verden? Utviklingen av radikal islamisme i ulike områder er skremmende, og tilhengere av disse gruppene kan begå terroraksjoner over hele verden, selv om de fleste ofre for radikale islamisters vold er andre muslimer. Samtidig ønsker de fleste muslimer fred og mener at religionene kan gi viktige bidrag til fred og mellommenneskelig forståelse. xx 7
Hva bøyer du deg for? BIBEL- OG MISJONSGLIMT «Om dere elsker Allah, så følg meg [Muhammed].» - Koranen, sure 3,31 «Islams mål er å herske over hele verden og få hele menneskeheten til å underlegge seg islams tro.» - Mawlana Sayid Ala Mawdudi «Den som vil tjene meg, han må følge meg. Der jeg er, der skal også min tjener være. Om noen tjener meg, ham skal Faderen ære.» - Joh 12,26 Et stort og viktig spørsmål for alle mennesker er dette: Hva bøyer du deg for? Hvert menneske må nemlig ha noe å bøye seg for. Ingen av oss lever i et vakuum. Vi må forholde oss til noe, eller noen, for at livet skal gi mål og mening. Spørsmålet er så om det vi tror på, og holder fast på, er noe som holder eller om det er noe som svikter. Er det sant det vi bygger på? Vil det berge oss? Har vi fast grunn under våre føtter? Den store russiske forfatter, Fjodor Dostojevskij, har formulert det slik: «Et menneske kan umulig eksistere uten å bøye seg for noe. Hvis han forkaster Gud, så bøyer han seg for en avgud enten den nå er av tre eller gull, eller også bare noe tenkt.» Han sier videre: «Selv en gudløs bøyer seg for det han mener er sannheten.» Den kristne tro handler om at det var en som bøyde seg ned til oss fra den himmelske verden. Jesus bøyde seg ned og kom inn i våre kår. Order ble kjød og tok bolig iblant oss. Jesus steg ned for å dra oss opp fra det dype dynn og fordervelsens grav. På korset døde han for alle våre synder. Han tok den straff som du og jeg fortjente. Straffen ble lagt på ham for at vi skulle få fred. Salmedikteren Brorson skriver det slik: «Da steg du i vår jammer ned så dypt som ingen vet.» I Salme 69,3 står det profetisk om hva Jesus opplevde på korset: «Jeg er sunket ned i bunnløs gjørme, hvor det ikke er fotfeste. Jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over meg.» Det var en slik frelser vi måtte ha. Dette budskapet finner du ikke i religionene. Det er noe Herren har åpenbaret i sitt ord, i Bibelen. Den kristne tro handler ikke om hva vi skal gjøre, men hva Jesus har gjort for at vi skal bli frelst og komme til sannhetserkjennelse. Islam betyr underkastelse. Det er enhver muslims plikt å underkaste seg Allah og bøye seg i retning Mekka når en ber. For en tid tilbake leste jeg et vitnesbyrd fra en tidligere muslim fra Iran. Før han ble frelst kjempet han i fanatisme for Mujahedin. Men denne krigeren møtte en dag en annerledes Gud enn han kjente fra Koranen. Han sier det slik: «Jeg lengtet etter den Gud som hadde blitt menneske.» Det var nettopp dette han fant da han leste i Bibelen. Han møtte den Gud som ble menneske. Nå ble det slutt med å underkaste seg islam, bøye seg til jorden i bønn 5 ganger om dagen og vende seg mot Mekka. Han møtte Jesus som mellommann. Nå kunne han for første gang rette blikket med frimodighet mot himmelen, og takke Jesus for at han døde for ham. Han fikk et levende møte med Jesus, og bøyde seg for evangeliets sannhet. Han bøyde seg for ham som sier i Joh 8,36: «Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.» Så er spørsmålet også for oss, om vi vil bøye oss for Jesus og for hans Ord. Spørsmålet er om vi vil bøye oss for han som bøyde seg ned til oss for å frelse oss. Fil 2,9-11 sier det slik om Jesus: «Derfor har òg Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navnet som er over alle navn, for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.» Du gjør derfor klokt i å bøye deg i dag, mens det enda er nådens tid. «Enhver som påkaller Herrens navn skal bli frelst.» Dette gjelder enten du er hindu, buddhist, muslim eller ateist. Hvorfor bøye seg for en avgud, et idol, noe som er falskt, når du kan bøye deg for den levende Gud. Et menneske må ha noe å bøye seg for. Det er ikke uten betydning hva, eller enda viktigere hvem, du bøyer deg for. Jesus alene er verdig vår tilbedelse. Han har all makt i himmel og på jord! Med ønske om Herrens rike velsignelse! Eivind Flå Forkynner og informasjonssekretær Alle foto: Eivind Flå. 8
Kretsårsmøte i Bergen krets, på Sætervika Av Herdis Heimdal, kretssekretær i Bergen krets Bergen krets hadde sitt kretsårsmøte på Sætervika 6.-7. juni. Me vart 25 personer påmelde, fleire enn på lenge, noko som var særs oppmuntrande. Formannen Roger Hosøy ønska varmt velkomen! Folk gledde seg over å sjå kvarandre att. Praten gjekk livleg i alle pausar og under måltida. Nokre nye ansikt var der og, vonar dei følte seg velkomen i «familien». Eivind Flå var med som talar heile helga, og me fekk ei sterk og tankevekkjande forkynning. På bibeltimen tala Eivind Flå over emnet «Herrens kall», eit kall til frelse, eit kall til samfunn og et kall til teneste. Om kvelden på festen tala Eivind Flå over spørsmålet «Kjenner vi Jesus?» Herdis Heimdal fortalde frå misjonen sitt arbeid i Senegal, og Kjersti Brennsæter gledde oss med vakker song. Det var oppmuntrande å gå gjennom årsmeldinga. Året 2014 synte fin auke i antal møte i kretsen, totalt 111 møte. Rekneskapen synte og stor auke (28%) i inntektene samanlikna med 2013. Fleire frivillige reiser i kretsen og har møte i tillegg til dei tilsette. Det nye styret i Bergen krets av KMM ser no slik ut: Formann: Arne Jørgensen. Styremedlemar: Roger Hosøy, Aksel-Ingvard Johannessen, Mette Brix Dyrhovden, Magne Ekanger, Irene Skjervheim og Karstein Furuskjeg. Vara medlemar: Cecilie Dyrkolbotn, Johannes Nesse, Reidun Heradstveit, Ingrid T. Mosaker og Bernt Rolf Røksund. Sundag formiddag hadde me òg møte Arne Jørgensen og Roger Hosøy med Eivind som talar. Både på festen på laurdags kvelden og på møtet på sundag formiddag kom det mange frå lokalmiljøet. Oppmuntrande for ein liten misjon med eit stort kall! Ny formann, Arne Jørgensen avslutta kretsårsmøtet ved middagsbordet. Han gledde seg over arbeidet i kretsen, og såg fram til å leia misjonen framover i Bergen krets. 9
KRETSNYTT Glimt fra Agder og Stavanger Krets AV administrasjonssekretær herdis heimdal No har eg hatt ein fin ferie og me startar atter ein gong på møteverksemda for haustsemesteret. Mange møte er planlagde, men det hadde vore fint om me kunne fått til ennå nokre møte. Du må gjerne ta kontakt med meg på tlf. 97068627 dersom du ønskjer at me skal kome til ditt bedehus. Eivind Flå, Gudleik Himle, Kristoffer Ueland, Sigbjørn Gabrielsen, Lars Reinlund, Odd M. Svendsen og eg skal ha møte i kretsen denne hausten. I tillegg kjem eg til å spørje ennå nokre andre frivillige til å ta enkle møte. Takk for tenarsinnet! Kretslotteriet er i full gang. Kretsstyret hadde som mål å nå kr. 50.000,- dette året, men no har me passert kr. 56 000! Utruleg flott! Takk til kvar og ein! Eg har no berre nokre få loddbøker att. Inntektene syner ei svak auke. Kollektane er som i fjor, men gåveinntektene har auka. Eg kan berre takka og ønskje dykk Guds rike signing! Gåvene til misjonen gjev oss høve til å forkynne evangeliet til muslimane. Helsar dykk med 1 Pet 5,7: «Kast all dykkar uro på han, for han har omsorg for dykk». Glimt fra Bergen Krets Av kretssekretær Herdis heimdal Kretsårsmøtet på Sætervika den 6. og 7. juni vart ei stor oppmuntring for oss alle! Sjå eige artikkel. Kretslotteriet er i full gang. Eg har levert ut eller seld lodder for kr. 17.200,-. Det hadde vore fint om me klarte å selje noko meir. Me har gevinstar nok til å selje for kr. 30.000,-. Kan du tenkje deg å kjøpe eller prøve å selje nokre lodd, ville det vore flott. Kvar loddbok kostar kr. 400,-. Ta kontakt på tlf. 97068627. Møteverksemda for hausten er for det meste i boks. Kurt Olsen, Eivind Flå, Gudleik Himle og eg skal ha ein del møte. Anne Margrethe Eidesvik vil nok òg ta nokre møte medan ho er heime. Nokre fleire frivillige vert nok også spurt om å ha nokre enkle møte for misjonen. Ta kontakt dersom du ønskjer å ha møte for misjonen på ditt bedehus. Gåveinntektene for våren 2015 syner ei stor auke frå året før. Det er me utruleg takksame for! Takk til kvar og ein som har gjeve gåver til misjonen! Må Herren velsigne dykk rikt attende! Helsar dykk med Salme 143,8: «Lat meg høyra om di miskunn om morgonen, eg set mi lit til deg! Lær meg den vegen eg skal gå, for eg lyfter mi sjel til deg». Glimt fra Møre og Romsdal Krets Av kretssekretær ØYVIND FONN Eit viktig hausthalvår: Årstida vi no er inne i minner oss om ei viktig sak i Guds rikes arbeid, innhaustinga. Vi synest det er ein god ting med eit lager av grønsaker og frukt i bingene våre når vinteren tek til. Kor mykje viktigare med menneske som er vunne for Jesus, frelst inn i hans evige rike! Menneska vi er kalla til å vitne for, finn vi både på misjonsfelta, men også i våre eigne byar og tettstadar. Vil du vere med denne hausten i arbeidet for KMM? Oppgåvene er mange. Noko av det viktigaste er det å vere med i møteverksemda. Er det lenge sidan det sist var møte på ditt bedehus i regi av KMM? Ta kontakt med kretsleiinga og vi vil sende ein av våre forkynnarar. Kretslotteriet: Eit anna viktig arbeid denne hausten er gjennomføringa av kretslotteriet. Også i år har vi mange fine 10 gevinstar, og nettoinntekten ser ut til å bli 80.000 kr. Vi håpar også i år at mange vil ta del i loddsalet. Lotteriet handlar ikkje berre om penge-innsamling, men også om det å gjere misjonen kjend. Som loddselgjar vil du difor få utdelt den fine brosjyren vi har, som du kan gje vidare til dei som vil vite meir om kva Kristen Muslimmisjon står for. KMM 75 år blikk bakover og framover: I skrivande stund held vi på med dei siste førebuingane til rådsmøtet som skal vere på Valderøya i byrjinga av august. Eg gler meg til å høyre jubileumsprologen første kvelden. Eg bur i Namsos, men ferierer mykje i Solemdalen i Molde. Ein kveld i sommar, vitja eg KMM sin kontaktperson her i bygda, Inger Talsethagen. Ho har vore med i Muhammedanermisjonen heilt frå unge år. Ho minnest med glede jentelaget Muhammedanerforeininga som vart driven like etter krigen, før Otto og Helene med familie reiste ut til India for første gong. Det var Torvik sine døtre, Katharina og Mimmi (saman med Ruth Talset) som dreiv foreininga. Inger kunne fortelje at særs mange ungdommar var med og at det var eit godt fellesskap og ei god ånd over desse samværa. Ja, tenk at i KMM har det også vore drive arbeid for ungdom! Er denne tida forbi? Bør vi tenkje nytt her, at vi reknar med borna og inviterer dei unge på våre samlingar? Eller i det minste ser dei og pratar med dei? Mykje kan seiast her, måtte de kvar enkelt lokalt finne måtar og gjere dette på. Med ynskje om ein signerik haust helsar eg dykk med Salme 110,3: Ditt folk møter villig fram på ditt veldes dag. I hellig skrud kommer din ungdom til deg, som dugg ut av morgenrødens skjød. (NB88/bm)
Dersom noen av våre lesere har noen bønne begjær de ønsker å dele med andre er dere hjertelig velkommen til å sende dem til KMMs hovedkontor på adressen som står på side 3 i bladet. Vi håper dere kan bruke denne spalten i deres daglige bønn til Herren. Be for: - Våre misjonærer Anne Margrethe Eidesvik i India og Anette Nordhelle, samt Jorunn og Hillebrand Dijkstra i Senegal - Våre nasjonale medarbeidere i India, Indonesia, Israel og Senegal. Vi vil spesielt nevne Adnan, Daed, Ghassan og Lorét i Israel og våre kontaktpersoner for arbeidet i Israel, Bulos Odeh i Norge, pastor og våre evangelister i Senegal (Moussa Faye, Michel Ngom, Jean Baptise Birane Diouf), presten i Sajinipara (Joseph Sankata) og evangelistene, medarbeidere, samt leder i Smyrna Mission Fellowship (SMF), Oli Fanggidae i Indonesia - Våre medarbeidere i Norge: Tore Arnegard, Kristoffer Ueland, Øyvind Fonn, Hans-Henrik Brix, Herdis Heimdal og Eivind Flå - Evangelisten Morsalim i India og hans familie. Be om at de må få oppleve ny kraft fra himmelen og ny omsorg - Våre frivillige forkynnere - Nye misjonærer til Senegal og India - At Gud må gi misjonens ledelse visdom til å drive KMM etter Guds Ord og Guds vilje - Kretsstyre- og Landsstyremedlemmer - Innvandrerarbeidet blant muslimene i Norge Husk å takke Gud for: - Gode medarbeidere ute og hjemme - Åpenhet for Ordet i India og Senegal Be spesielt for: - Menigheten i Nioro og samarbeidet med Den Najonale Lutherske kirken i Senegal - Prosjektet «Håpets hus» i Nioro med leder Dialla Touré - Språkarbeidet til Jorunn og Hillebrand Dijkstra - Anne Margrethe Eidesvik og hennes viktige tjeneste i Sajinipara og NELC - Forfulgte kristne i Indonesia - Arbeidet med bladet Misbah Ul-Haqq i Israel Forbønn Takkebrev til KMM-gjevarar vert sendt ut ein gong i året Sidan forrige blad av LOL 2-2015 kom ut har det kome inn kr. 379.324,- i gåver til misjonen. Me takkar kvar enkelt av dykk for alle desse gåvene som gjer det mogeleg for oss å drive arbeidet i India, Israel, Indonesia, Senegal og her heime i Noreg. Pr. 31.7.2015 er det eit underskot på 426.477,-. 80 % av gjevarane til KMM har sagt ifrå om at dei ikkje ynskjer takkebrev for gåver som dei gjev til misjonen. Mange av gjevarane synest det er hyggeleg, men unødvendig og syner til portoutgifter og arbeid som hovudkontoret har med dette. Meir av gåvene kan heller gå direkte til misjonsarbeidet, ringer og skriv mange misjonsvener i KMM om. KMM har bestemt seg for at takkebrev vert sendt ut ein gong i året til privatpersonar. Sei heller ifrå til oss dersom du ynskjer takkebrev tilsendt oftare enn dette, så gjer me sjølvsagt det. Minnegåver og gåver frå foreiningane vert sendt ut slik som tidlegare. Me vil understreke at me er svært takksame for alle økonomiske gåver som vert gjeve til misjonen, og vil nok ein gong sende ein varm takk til dykk alle! Vil du vera med oss også denne gongen? Vedlagt denne utgåva har me lagt ved ein giro, der det er mogeleg å gje ei gåve til arbeidet. Bankkontoen til KMM er som tidlegare: 8220.02.19720. Tore Arnegard Ja, jeg vil gjerne få informasjon/engasjere meg i Kristen Muslimmisjon. Send talongen til Kristen Muslimmisjon, Postboks 212, 3571 Ål. Abonnere på bladet Lys over Land (frivillig kontingent) Støtte misjonen økonomisk. Få tilsendt giro. Bankgiro: 8220.02.19720 Fast givertjeneste. Få tilsendt skjema fra Kristen Muslimmisjon Godt sagt «Kristne og kameler mottar sine byrder knelende.» Ambrose Bierce avn Adresse E-post/tlf «Be om fred for Jerusalem!» Salme 122,6 11
Brønnen er dyp... Ny brønn med godt drikkevann til glede for hele folket! Landsbybefolkningen i Keur Omar Sohkna i Senegal har lagt en tung tid bak seg. Da jeg besøkte landsbyen i desember, hadde de ett stort problem. Brønnen var i dårlig stand og landsbysjefen var redd for at brønnen skulle kollapse helt. Landsbysjefen hadde da en inderlig bønn om å få reparert brønnen slik at befolkningen kunne fortsette å bo der i landsbyen. På vårparten startet «Håpets hus» arbeid med å lage en helt ny brønn på landsbysjefens eiendom. Det tok sin tid å grave brønnen da jorda bestod av ulike lag av sand og stein. Heldigvis fant de vann på 26 meters dyp, ofte er brønnene i Senegal både 40 og 50 meter dype. Og i juni kunne de feire! Nå hadde de fått en helt ny brønn med mye og godt drikkevann! Landsbysjefen ble så glad og takknemlig for brønnen at han gav jorda rundt brønnen til kvinnene og ungdommene i landsbyen, slik at de nå kan dyrke jorda hele året. Det handler om en grønnsakhage som vil gi mat til hele landsbyen! Og han håper også at det vil bidra til at ungdommene vil bli værende i landsbyen, istedenfor å dra til storbyene og prøve «lykken», noe som ofte ender i håpløshet. Derfor kan denne brønnen bli til glede for hele folket på flere måter! Måtte det senegalesiske folk også få høre om Ham som kom med «Livets vann»! Måtte de få høre budskapet som var og er til glede for hele folket: En frelser er oss født, det er Kristus Herren! Takk for at du står med oss i dette viktige arbeidet! Herdis Heimdal, ansatt i KMM, tidligere misjonær i Senegal www.kmmisjon.no