1. Bakgrunn Vi viser til møte 12.08.11 (referat i notat PRL-35) vedrørende materialvalg for kobbertekkingen på slottstaket. Entreprenøren ble der anmodet om å komme med en skriftlig begrunnelse for sine anbefalinger om platetykkelse, platehardhet, tetting av falser og dimensjonering av forankringer. Statsbygg har dessuten ønsket en uttalelse om patinering av kobberplatene. Den 30.08.11 mottok vi svar fra K201 med et kort notat datert 15.08.2011 fra Frank Larsen, Storo Blikkenslagerverksted as som kommenterte disse forholdene. Foreliggende notat RIB-24 er en oppsummering av de viktigste anbefalingene fra PG som berører disse forholdene. 2. Kontraktens tekst for skivetekning (utdrag fra post K202.26.1) 112797-G /ea 28. september 2011 Side 2 av 5
3. Platetykkelse: Tykkelse 0,8 mm er kontraktens hovedalternativ. Det er gitt prisfradrag for 0,7 mm skivetekking. K201 anbefaler 0,7 mm plater. For skive- og båndtekking av tak benyttes tykkelser fra 0,6 til 0,8 mm, men 0,7 mm er dominerende. Ut fra manualer for kobbertekking og uttalelser fra en rekke blikkenslagere synes 0,7 mm å være en riktig tykkelse som gir høy kvalitet og lang levetid. Det oppnås beskjeden kvalitetsøkning med 0,8 mm tykkelse, som også er mer arbeidskrevende, spesielt med halvharde plater. K201 har ikke foreslått at deler av taket, f. eks. beslag eller renner etc bør utføres i 0,8 mm plater. For rand- og hjørnesoner på takene blir vindkreftene betydelig større enn på takflatene generelt. Skivetekkingen er prosjektert med stor bredde, og rand- og hjørnesoner må dimensjoneres særskilt, se pkt 5. PG anbefaler at rådet fra K201 om 0,7 mm platetykkelse følges. Dette medfører en prisreduksjon på 2,5 % som angitt i kontrakten. For spesielle detaljer og partier kan entreprenøren foreslå andre tykkelser og hardheter på grunnlag av påkjenningene og etter faglig skjønn. 4. Platehardhet (halvharde / glødde plater) Det er i kontrakten beskrevet kobber av halvhard kvalitet (R 240) generelt for skivetekking på slottstaket (se utdraget i pkt 2). Dette er gjort på grunnlag av anvisninger for tekking på plant underlag fra Deutsches Kupferinstitut, tyske lærebøker og kobberleverandører, og anbefaling fra rådgiver for metalltekkinger. Dette er normal kvalitet i Europa for taktekking på plane flater, og er også benyttet på en rekke bånd- og skivetekkede tak i Norge de siste årene. Ved omtekking av Slottets nordre sidefløy for noen år siden ble det iflg. Statsbygg benyttet halvharde plater. K201 har løsnet en plate av tekkingen fra 1950-tallet som nå skal skiftes ut og iflg. Storo Blikk ved Frank Larsen er denne platen av halvhard kvalitet. (kfr byggemøte nr 12). Storo Blikkenslagerverksted har ikke tatt forbehold om bruk av halvharde plater i sitt tilbud, men K 201 v/ Frank Larsen i Storo Blikkenslagerverksted anbefalte i møte om materialvalg 12.08.11 glødde plater (R 220) som vanligvis benyttes for skivetekking i Oslo, og som også er benyttet på Oslo Domkirke. Noen svenske og danske anvisninger angir også glødde plater for skivetekking. Detaljer som skal bearbeides mye skal være glødde. Plater kan eventuelt glødes i verksted, men det skal ikke utføres gløding på taket av branntekniske hensyn. K 201 oppgir følgende fordeler med glødde plater: Lettere å false og bearbeide Ligger mer stabilt og dødt på taket PG har på grunnlag av studier av faglitteratur og samtaler med rådgiver i metalltekking notert følgende fordeler ved bruk av halvharde plater: 112797-G /ea 28. september 2011 Side 3 av 5
Betydelig høyere bruddfasthet (+15 %) og 0,2 % flytegrense (ca +30 %) Høyere kapasitet og stivhet ved høy vindlast, og tøyes lite ved gjentatte laster Tåler mer bearbeiding enn glødde plater uten å måtte glødes på nytt Gir et jevnere utseende Det spesifiseres og leveres nesten utelukkende halvharde plater til plan bånd- og skivetekking av tak fra kobberverkene i Europa. Konklusjon Prosjekteringsgruppen anbefaler at kontraktens forutsetning om halvharde plater (R240) for slottstaket opprettholdes. Dette er basert på en helhetsvurdering av mekaniske egenskaper, holdbarhet, utseende og tekketekniske forhold. 5. Forankring av tekking Dimensjonering og utførelse. Entreprenøren skal dimensjonere forankring av tekking og beslag på grunnlag av NS_EN 1991-1-4 (vindlaster på tak). I følge kontrakten gir dette hastighetstrykk lik q= 0,94 kn/m2 som skal multipliseres med formfaktorer for ulike steder på taket. Særlig rand- og hjørnesoner får store vindlaster. K 201 v/ Frank Larsen har i notat/ e-post 15.08.2011 angitt at klammeravstand bør være mindre enn 450 mm og tekkingen sikres ytterligere i randsoner. PG anser ikke dette for et tilstrekkelig svar, og forutsetter at entreprenøren dimensjonerer forankringene og klammeravstand mer presist i forhold til vindkreftene på ulike deler av taket. PG v/ Multiconsult har foretatt beregninger av vindlastene på ulike deler av slottstaket. Disse beregningene kan stilles til disposisjon for K201 som grunnlag for deres dimensjonering av forankringene for kobbertekkingen. PG anser ikke svaret fra K201 per 15.8.11 for tilstrekkelig. Forankring av tekkingen og kontroll av klammeravstander skal baseres på kontraktens hastighetstrykk for slottstaket og de aktuelle vindkreftene for ulike deler av takflatene. Multiconsult har foretatt slike beregninger, og kan stille disse til disposisjon for K201 som grunnlag for dimensjonering av forankringene for kobbertekkingen. 6. Tetting av falser I K201 er det beskrevet tetting av falser.. med tettemiddel av værbestandig skumgummi med dimensjon 2x5 mm eller likeverdig (skal dokumenteres). K201 v. Frank Larsen anbefaler bruk av en type falsolje til tetting av falser i stedet for beskrevet bånd fordi de anser det som vanskelig å få et tett sammenhengende limbånd ved tverrfalser osv. PG tar dette til etterretning, men ønsker referanser og erfaringer mht varig tetthet ved bruk av falsolje. PG anbefaler at K201 innhenter referanser og erfaringer mht varig tetthet ved bruk av falsolje. 112797-G /ea 28. september 2011 Side 4 av 5
7. Patinering (skrevet av 4B Arkitekter AS) Ny kobberkledning korroderer ganske raskt etter at den er montert, korrosjonen danner da en beskyttende hinne, og kledningen kan stå mot vær og vind i lang tid. I tidligere tider var kobberet urent, og dette medførte at fargen på korrosjonen etter hvert gikk over fra mørk brun til grønn (irrgrønn). Kobberet i dagens kledninger er så rent at korrosjonshinnen som regel forblir mørk brun over lang tid. Etter hvert kan det også bli et innslag av grønt, avhengig av om kledningen er horisontal eller vertikal, og av hvor mye den er utsatt for regn, vær og vind. Det er gjennom tidene utviklet flere metoder for å få påvirke korrosjonen slik at den blir grønn, dette ble brukt på de nye kobberplatene ved reparasjoner av gamle tak. I våre dager gjøres patineringen med påføring av kjemiske midler, og ofte patineres platene da på verket som del av produksjonsprosessen, idet patinering utført på stedet ofte fører til et skjoldete resultat. Noen bygninger og tak er i vår tid blitt tekket eller kledd med forpatinerte kobberplater, som regel for å gi dem et irrgrønt utseende. Etter vårt syn har dette som regel ikke gitt noe spesielt vellykket resultat, fargen får ofte et kunstig, litt dødt preg, og valøren er avhengig av atmosfæren bygningene står i, og kan lett bli en annen enn forventet. Taket på nordre sidefløy på Slottet er et eksempel på bruk av forpatinert kobberkledning. Forpatinering av kobber benyttes for å oppnå en visuell effekt. Den nye kobbertekkingen på Slottet er for en stor del bare synlig ovenfra, det eneste som blir synlig nedenfra er de smale gesimsbåndene samt enkelte innkledde deler hvor kobberet blir synlig, som sideinnkledningen på parapeter og taktekkingen på taket over slottsbalkongen. Etter vårt syn oppnår vi det beste visuelle inntrykket ved at slottstaket tekkes med ubehandlet kobber som så får en naturlig, dyp brun patina, og som også er en løsning med et forutsigbart resultat. Dette er forøvrig samme løsning som ble valgt da gesimsbåndene på fasadene på Slottet ble kobbertekket for noen år tilbake. Ovennevnte vurderinger er lagt til grunn ved utarbeidelsen av prosjektmaterialet, og vi har følgelig ikke medtatt noe tillegg for forpatinering av kobberkledningen i budsjettet. 112797-G /ea 28. september 2011 Side 5 av 5