DEN ETIOPISKE HOFFMANNEN Misjonssalen Oslo 21. 04. 2013. Arne Helge Teigen Apostlenes gjerninger 8. 26-39. Men en Herrens engel talte til Filip og sa: Bryt opp og dra mot sør på den veien som går ned fra Jerusalem til Gasa. Denne veien er øde. Filip brøt opp og dro av sted. Og se, en etiopisk hoffmann, en mektig embetsmann som hadde tilsyn med skattkammeret hos den etiopiske dronning Kandake, var kommet til Jerusalem for å tilbe. Han var på hjemvei, og satt i vognen sin og leste profeten Jesaja. Da sa Ånden til Filip: Gå dit bort og hold deg nær ved den vognen! Filip løp da bortil, og hørte at han leste profeten Jesaja, og sa: Skjønner du det du leser? Han svarte: Hvordan skulle jeg vel kunne det når ingen rettleder meg? Og han ba Filip stige opp og sette seg sammen med ham. Men det avsnittet i Skriften som han leste var dette: Som et får ble han ført bort for å slaktes, og lik et lam som er stumt for den som klipper det, slik åpnet han ikke sin munn. I hans fornedrelse ble dommen over ham tatt bort. Hvem kan fortelle om hans ætt? For hans liv blir tatt bort fra jorden. Hoffmannen sa da til Filip: Jeg ber deg: Hvem er det profeten sier dette om? Er det om seg selv eller om en annen? Da tok Filip til orde, og i det han gikk ut fra dette skriftstedet, forkynte han evangeliet om Jesus for ham. Mens de nå kjørte fram langs veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa. Se, her er vann, hva er til hinder for at jeg blir døpt? Filip sa: Tror du av hele ditt hjerte, så kan det skje. Men han svarte og sa: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn! Så bød han å stanse vognen. Og de steg begge ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og han døpte ham. Men da de steg opp av vannet, rykket Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger for han dro sin vei med glede». Teksten vi har lest er en av mange fortellinger som gir oss glimt inn i den situasjonen som utviklet seg i Israel etter Jesu oppstandelse. Det var en merkelig tid, og vi skal se litt på den for å få en rett forståelse av det vi har lest.
Jesu motstandere trodde de hadde vunnet den endelige seier. Jesus var død. Disiplene var redde og holdt seg skjult bak lukkede dører. Det så ut til at Jesus bevegelsen var knust. Så skjedde det noe. Jesus stod opp fra de døde, og så sendte han Den Hellige Ånd til verden. Vi leser om det i Apostlenes gjerninger kap. 2. 1ff. Her fortelles om pinsedag, og følgene av det som skjedde den dagen. Da gjorde Gud det slik at disiplene forkynte på forskjellige språk. Det som skjedde var et språkunder. Et tegn på at en ny tid var begynt da evangeliet skulle forkynnes for alle folkeslag. Nå forstod Jesu disipler endelig hvorfor Jesus måtte lide og dø. Ånden gav dem ord som forklarte det hele. Og så fikk disiplene frimodighet til å vitne og forkynne det gode budskapet om Jesus. Nå begynte den tiden da Ånden skulle bli utgytt over folkeslagene, det vi kaller misjonens tid. Denne tiden varer ved ennå. Ånden skulle utgytes. Jeg har alltid stusset ved det uttrykket. Hva betyr det? Selve ordet gir jo assosiasjon til vann eller væske som renner ut over. Etter hvert har det blitt klart for meg at nettopp dette ordet viser hvordan evangeliet virker der det forkynnes. Evangeliets budskap er som livgivende vann. Det kan komme i store mengder som en flom. Det kan også komme i små mengder som drypp. Det har alltid den samme virkning. Det gir frelse og liv. Kan du tenke deg en bedre beskrivelse av det som skjedde på pinsedag og i kirkens første tid? Pinsedag På pinsedag forkynte Peter om Jesus Kristus. Da fikk mennesker for første gang se hvordan Ånden utgytes. Budskapet om Jesus fant sin vei inn i lukkede menneskehjerter. Tre tusen mennesker kom til tro og ble frelst på en dag leser vi i Apg 2. 41. Så gikk budskapet om Jesus videre gjennom disse menneskene. Tenk deg hvordan det måtte være når tretusen mennesker plutselig begynte å vitne om Jesus Kristus. Det var som en demning brast. Ingen kunne stanse det som skjedde. Budskapet om Jesu oppstandelse og frelse brøt frem som en flom - alle ble berørt av det - motstand og forfølgelse kunne ikke stanse det. Grunnen til at bevegelsen ikke lot seg stoppe var kraften i det budskapet som ble forkynt. I dette er oldkirkens hemmelighet. Forklaringen på den raske utbredelsen, og på kirkens eksistens til denne tid. Det alt står og faller med er at budskapet om Jesus forkynnes. For, i dette budskapet er kraften som overbeviser og skaper tro i menneskers hjerter. Eier vi den kraften som førte til alt dette i dag?
Svaret er ja. Vi har fått overlevert evangeliets budskap om Jesus. Det er skrevet ned i de hellige Skrifter, i Bibelen. Det er bare å ta det i bruk. Gud vil at alle de som tror på ham skal bli brukt for at mennesker kan nås med budskapet om Jesus. Men her blir vi ofte så usikre. Hvordan gjør jeg det, spør du. Hvordan kan jeg vitne om Jesus? Jeg kan nok ikke gi deg alle de svar du trenger på dette spørsmålet. Jeg nøyer meg med å peke på at den teksten vi har lest lærer oss noe om det. Den viser oss nemlig at det i dagene som fulgte pinsen ikke bare var en stor og omfattende vekkelse. Den viser oss også hvordan Gud brukte et enkelt menneske til å føre et annet menneske til tro på Jesus. Har du ført et annet menneske til tro på Jesus noen gang? Jeg tror de fleste av oss må si at om vi har opplevd det, så er det temmelig sjelden. Har du fått være med på det, glemmer du det ikke. Det er noe av det største et menneske kan være med på. Teksten vi har lest viser oss hvordan Filip ble brukt i så henseende. Den gir oss derved også en påminnelse om hvordan vi kan gå frem for å bli brukt nettopp til dette. La oss se nærmere på det. Hvem var Filip? Filip var ikke apostel. Han var ikke blant dem som stod frem slik som Peter og talte Guds ord for de store massene. Den Filip vi møter her var diakon. Han var en av dem som skulle gjøre praktiske oppgaver i menigheten for at apostlene skulle få frigitt tid til å ta seg av ordets tjeneste Apg 6. 3. Men - også han ble brukt av Gud til å føre mennesker til Jesus. Dette viser oss noe viktig. Du som tar på deg praktiske oppgaver og tjener menigheten med det kan kanskje få sagt noe om Jesus i sammenhenger der andre ikke når inn. Du som er i et såkalt vanlig yrke, du som hverken er prest misjonær eller predikant, når inn i sammenhenger der misjonærer, predikanter, ungdomsarbeidere og andre ikke når frem. Du får forstand på hvordan ikke kristne mennesker tenker og lever. Du kan? i de sammenhenger der du er, og hvor Gud legger til rette for det - si noe om Jesus. Du kan - når anledningen byr seg - kanskje også føre noen til Jesus. Men- hvordan bli brukt på denne måten? La oss se nærmere på fortellingen om Filip og etiopieren, for å lære av den. Filip fikk direkte melding fra Ånden om hva han skulle foreta seg. Det tror jeg ikke du og jeg skal forvente. Det som skjedde var temmelig spesielt. Ånden måtte gripe inn for at Filip skulle forstå at han nå
skulle forkynne for et menneske som stod utenfor det jødiske fellesskapet. Han skulle tale om Jesus til en person som mange ville si stod utenfor frelsens rekkevidde. Til ham ble Filip sendt. Har du tenkt på hvor underlig denne situasjonen egentlig var? Filip skulle gå til en øde vei. Til et sted det ikke var folk. Hva tenkte han? Det vet vi ikke, men det ville ikke være rart om han tenkte: Her kan jeg da ikke gjøre noe for Jesus. Hele situasjonen som ble skapt, viser oss noe viktig: Jesus kan bruke deg på steder der du tror du ikke kan gjøre nytte for deg. Og selv om du kanskje ikke kan forvente at Gud leder deg slik han ledet Filip, så kan også du regne med Guds ledelse i slike situasjoner. Lever du med Gud i bønn vil du erfare at Gud fører deg i møte med mennesker som du kan være til hjelp for. Ja - han kan føre deg i møte med mennesker som synes å være langt borte fra å kunne bli frelst. Det kan vise seg at noen er mer åpne for evangeliets budskap enn du tror. Jeg synes at det som ble utgangspunktet for samtalen mellom Filip og etiopieren viser det. Og - det som ble utgangspunktet for samtalen her, kan bli utgangspunktet for en samtale du kan ha med et menneske som ikke tror. Samtalens utgangspunkt Hva var det så som var utgangspunktet for den samtalen som førte etiopieren til tro på Jesus - Jo - etiopieren satt i sin vogn og leste fra Skriften. Dermed ble Skriften utgangspunktet. Jeg våger å påstå følgende: Selv i vår tid finnes ikke kristne mennesker som har en viss kunnskap om Bibelen. Det sitter mer igjen av gammel kristendomsundervisning hos mange enn vi kanskje tror. Selv hos de som bare har hatt en utvannet RLE undervisning kan det finnes en viss kunnskap om Bibelen. Ikke få har spørsmål. Noen er kritiske, andre søkende. Jeg vil si? vær særlig oppmerksom på de som er søkende. Hva betyr det Bibelen sier, spør folk. Det var et slikt menneske Gud sendte diakonen Filip til. Filip fikk beskjed om å holde seg nær til vognen. Han skulle gå ved siden av den, og der skulle han få en oppdagelse. Han oppdaget at etiopieren satt og leste fra Jesajas. Tenk litt på dette. Dersom du holder deg nær et menneske vil du kanskje oppdage at det har spørsmål og tanker som overrasker deg. Ikke få har spørsmål som nettopp har med Bibelens budskap å gjøre. Problemet deres er at de ikke forstår dens budskap. Da kan du lære av Filip og gjøre som ham.
Etiopieren var ikke i stand til å forstå det han leste. Så kommer altså Filip. Med utgangspunktet i denne teksten forkynte han det gledelige budskapet om Jesus slik at etiopieren forstod og kom til tro. Det var ikke Filip som gav ham troen, eller gjorde ham til en kristen. Det var evangeliets budskap som gjorde det. Glem ikke det. Får du sagt noe om Jesus kan det få en virkning som fører til at mennesker blir frelst. Det er ikke du, men evangeliets budskap som overbeviser mennesker og gjør dem til kristne. I Filips tilfelle gikk det raskt. I løpet av samtalen kom etiopieren til tro. Dersom du skulle møte noen som du får anledning til å vitne for vil det kanskje gå lengre tid. Du får kanskje ikke anledning til å gi mer enn noe drypp av og til. Man må finne balansen slik at en ikke blir for påtrengende. Ta utgangspunkt i den kunnskap de kanskje har om Bibelen, om den er aldri så fragmentarisk. Til deg som kanskje er søkende, har jeg også noe å si. Det er ikke mennesker som kan frelse deg. Men du blir frelst ved å høre budskapet om Jesus og ta i mot det. Også dette lærer teksten vi har lest oss. Finn noen å snakke med om det som står i Bibelen. Så kan de hjelpe deg til tro ved å forklare budskapet for deg. Du kan bli et frelst menneske slik denne etiopieren ble det så sant du får høre det samme budskapet som han fikk høre. Hør så skal din sjel leve sier Bibelen, og nå vil jeg benytte anledningen til å vitne om Jesus for deg, ut fra den teksten Filip benyttet. La oss se nærmere på den: Evangeliet I teksten som etiopieren leste, tales det om en som føres bort for å slaktes som et lam. I følge forskriftene i Det gamle testamentet ble lam slaktet som offer for synd. Denne personen skal ofres samme måte. Det er voldsomt det som står her. Det presiseres at han ikke gjorde motstand. Han gjør det frivillig. Hvem er dette, spør etiopieren. Filip forklarte det hele. Med utgangspunkt i denne teksten forkynte han det gode budskapet om Jesus Kristus. Han som tok på seg ansvaret for alle våre synder. Han som tok straffen og døde i vårt sted. Han som sonet og betalte for alt vi mennesker skylder Gud. Det er han teksten handler om forklarer Filip. Så må han ha sagt noe mer enn dette. Han må også ha gitt et svar på den etiopiske hoffmannens spørsmål og forklart hvem Jesus er. Det forstår vi av det som står mot slutten av denne teksten. Etiopieren ønsket å bli døpt. Det kan skje dersom du tror, svarte Filip. Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn svarte den etiopiske embetsmannen.
Det er underlig å tenke på at etiopieren forstod at han som døde for våre synder er Guds Sønn. Han er Med andre ord den evige Gud som ble menneske. Det er viktig å holde klart for seg i vår tid. Jesus er Guds Sønn, og det betyr at han er en av personene i den treenige Gud. Jesus, Guds Sønn, er Gud selv, og med hensyn til frelsen betyr det at Gud selv gav seg selv som offer for våre synder. Han gjorde det i Jesus Kristus. Jesus Kristus, Guds Sønn, har løst det som er det store livs og evighets problem for oss mennesker. Det å forstå Bibelens budskap er å fatte dette. Det er å innse at vi har syndet, og det er å innrømme at vi overfor Gud ikke kan gjøre opp for våre synder. Det er å forstå og tro at Jesus, han som er Gud, har gjort opp for meg. Å fatte evangeliets budskap er derfor også å forstå at jeg ikke lenger behøver å gjøre noe for å bli et frelst menneske. Jesus har gjort alt som er nødvendig. Jeg skal bare ta i mot og leve i det. Etiopieren forstod det, og han tok i mot det. I det øyeblikket da dette skjedde var han en kristen. Slik kan det også gå for deg. Ta til deg evangeliets budskap, og du er et frelst menneske.