Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapportnr InternJournalnr Interntaddvnr Rapportlokalisering Gradering BV 126 495/82 Trondheim APen Kommerfra..arkiv Eksternrapponnr Oversendtfra Fortroligpga Forkoligfradato: Trondheimske NGU 1875 Tittel Tyngdemålinger ved Løkken Forfatter Sindre, Atle Dato Bedrift 01 06 1962 NGIJ Orkla Industrier A/S Kommune Fylke Bergdistrikt 1:50 000 kartblad 1:250 000 kartblad Meldal Sør-Trøndelag Trondheimske 15212 Orkdal 15213 Fagområde Dokument type Forekomster Geofysikk Geologi Råstofftype Emneord Malm/metall Sammendrag Et større regionalt tyngdeanomalidrag krysser hele området. Lokale anomalier ved Løkken og vest for Orkdalen er også påvist.
62-06921 /7/ -, 4/ ' r 5 C EU. OG!,'E NGU Rapport nr. 1875 Tyngdemålingerved Løkken Verk MELDAL OG OREDAL, SøR-TRØNDELAG 1982
Norges geologiske undersøkelse Leiv Eiriksons vei 39 Postboks 3006 Postgironr. 5 16 82 32 Ilf. (075) 15860 7001 Trondheim Bankgironr. 0633.05.70014 Rapport nr. 1875 Tittel: ApenasStjt Tyngdemålinger ved Løkken 1 Orkla IndustrierA/S Atle Sindre Løkken 3 2V NR 35 5 015 Meldal og Orkdal Sør-Trøndelag 1521 II Hølonda 1521 III Løkken Sidetall:6 Tekstbilag:1 Oppdragsgiver: Forfatter: Forekomstens navn og koordinater: Kommune: Fylke: Kartbladnr. og -navn (1:50000): Kar Utført Feltarbeid: 1975 og 1 981 Rapport : Juni 1982 Prosjektnummer og -navn: 1875 Tyngdemål inger ved Løkken Prosjektleder: Atle Sindre Sammendrag: Tyngdemålingerutført i 1975 som et samarbeidsprosjektmellom NGU og Orkla IndustrierA/S og i 1981 som oppdrag for-orkla IndustrierA/S er i denne rapportenbehandlet og tegnet sammen til ett Bougueranomalikart. Et større regionalt tyngdeanomalidragkrysser hele området. Lokale anomalierved Løkken og vest for Orkdalen er også påvist. Geofysikk Malm Nokkelord Gravimetri Geolog Ved reteranse til rapporten oppgis forfatter, tittel og rapportnr.
!:CFC ES GLOLOSISKE Ukt7iLf<9;AKL. -3- INNHOLD Side INNLEDNING 4 UTFØRELSE 4 RESULTATER 5 TEKSTBILAG Kort beskrivelseav gravimetri KARTBILAG 1875-01 Bougueranomalikart,Løkken
Nukcrs, Gr.OLOGISKE UNDEkEC' CLSE -4- INNLEDNING NGU utførte en del tyngdemålingerlangs veiene i Sør-Trøndelag i tiden 1968-75. Orkla IndustrierA/S var interesserti en utvidelse av målingene mot vest, slik at de dekket deres interesseområdefor malmletingrundt Løkken. Selskapet betalte feltutgiftenefor NGUs arbeid i dette området i 1975. GravimetriskBougueranomalikartble overlevertorkla Industriers geolog i 1976. I 1981 fikk NGU i oppdrag av samme selskap å ta flere tyngdeobservasjonerved Løkken og vest for Orkdalen hvor de holdt på med diamantboringog seismiskerefleksjonsmålinger. Her var flere profil ferdig nivellert. I denne rapporten er målingene i 1975 og 1981 stilt sammen til ett Bougueranomalikart. UTFØRELSE Målingene i 1975 ble utført med Worden gravimeter,master nr. 780. Observasjoneneble tatt på punkt hvor en kunne finne høyden på økonomiskekart i målestokk 1:5 000. Mesteparten av målingene foregikk langs veiene i distriktet. Det ble tatt 166 observasjoner. I 1981 ble Lacoste & Ramberg gravimeter,modell G nr. 569, brukt. De fleste punktene lå langs profil som var utstukket og nivellert for seismisk profilering. Et punkt ved Damlivatnet hvor en i 1975 hadde fått en helt unormal tyngdeanomali ble målt om igjen. To andre punkt som var målt i 1975 ble også målt på nytt for å være sikker på at en fikk samme nivå på de to settene med målinger. I alt ble det i 1981 tatt 27 observasjoner.
NORGLr GEOLOWSKE UNDERSØKELEL -5- Det viste seg at det var en nivåforskjell. Vi har gått ut fra at de siste målingene er mest nøyaktigeog har flyttet de gamle målingene til dette nivå. Vi har nå et bedre dataprogramfor topografiskekorreksjoner, og alt korreksjonsarbeider gjort om igjen for å få lik behandling på hele materialet. Observasjoneneer påført korreksjonerfor drift, høyde, breddegradog terreng. Det endelige resultateter Bougueranomaliverdier.I høydekorreksjonene er brukt egenvekten 2,67 g/cm3. Målingene er knyttet til NGOs tyngdenettved gravimeterpunktetpå NGU. Feltarbeidetble utført av Atle Sindre og bearbeidingenav Atle Sindre, Jomar Gellein og Torleif Lauritsen. RESULTATER Bougueranomalikartet,Tegn. nr. 1875-01,viser resultatet av målingene. Koteavstandener 1 mgal og observasjonspunktene er angitt med svarte rundinger. Punkttettheteni et område er viktig å merke seg når en skal vurdere de enkelte anomalidragene. Et større regionalt anomalidragkrysser hele kartbladet,men flere lokale anomalier kommer også klart fram. De to kraftigste anomalieneligger ett på hver side av Orkdalen vest for Løkken. En negativ anomali med verdi -8 mgal i dette området er observert bare i ett punkt og kan være en feilmåling. Til en detaljert tolkning av gravimetrientrengs egenvektsbestemmelserav alle bergartene i området. NGU kan-utføre
NORGES GEOLOG:SKE UNDERSØKELSE -6- beregning av geologiskemodeller senere i samarbeidmed Orkla Industriersgeologer. Trondheim, 1. juni 1982 NORGES GEOLOGISKEUNDERSØKELSE Geofysisk avdeling Atle Sindre førstegeofysiker
NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE BILAG KORT BESKRIVELSEAV GRAVIMETRI Tyngdekraftener et naturfenomensom alle menneskerer fortroligmed, men tyngdelovenble ikke formulertfør i M.m 1687 av Isaac Newton. Newtons lov er enkel, K-G eller R` med ord: To legemer trekker på hverandremed en kraft (K) som er proporsjonalmed legemenesmasser (M og m) og omvendt proporsjonalmed kvadratetpå avstandenmellom dem (1k2).G i formelen er en konstant. Størstedelenav den tyngdekraften merker på jordoverflaten skyldes jordens enorme masse som kan tenkes konsentrerti jordensmidtpunkt. Denne masse virker på mindre masser (gjenstander,mennesker osv.). Hvis jorden ikke roterte og var fullstendigkuleformetog homogen, ville en ha samme tyngdekraftover alt på jordoverflaten. Dette er ikke tilfelle,flattrykkingenved polene gjør at en der er 21 km nærmere jordenstyngdepunkt enn ved ekvator, og sammen med sentrifugalkraftengjør dette at en har større tyngdekraftpå polene enn ved ekvator. Hvis en måler tyngdekraftenover en lett bergart,vil en få mindre tyngde enn normalt for breddegradenfordi en da har mindre masse like under observasjonspunktet.over en malmforekomsteller bergart med stor egenvekt vil en observere større tyngde enn normalt. I første omgang fikk gravimetrienstor betydningfor utrekning av jordens form og jordskorpenssammensetningi grove trekk. Til nøyaktigmåling av tyngdekraften,eller det en egentlig er ute etter, tyngdens akselerasjong, bruker en pendelmålinger. Dette er tidkrevendeog innvikletemålinger,hvor svingetidenfor en pendel brukes til å bestemme absoluttverdien av g.
Crr:LOGIsKr UNDERSØKELSE Beskrivelseav gravimetri- side 2 Det var først da en utviklet de moderne instrumentenesom hurtig måler relative verdier eller tyngdeforskjeller,at gravimetrlenogså fikk stor anvendelseinnen malmletingog for berekningav mindre geologiskestrukturer. NGU har et Worden gravimeterog et LaCoste & Romberggravimeter. I grove trekk er slike instrumenterfjærvekter. På et sted med stor g blir massen i fjæra dratt lenger ned enn på et sted med mindre g. Forlengelsenav fjæra er da et mål for g på stedet. For at temperatursvigningerikke skal influere på målingene,er instrumentenebygget inne i termos- "flasker". De nyeste instrumentenehar dessuten batteri og termostat for å oppnå konstant temperatur. Enheten Gal (cm/sek2)blir brukt når det gjelder tyngde, men i gravimetrienbenyttes mest milligal. På våre breddegrader er g normalt ca. 9.81 m/sek2 = 981 Gal = 981 000 milligal. På Worden gravimetretkan en lese av tyngdevariasjonerpå 0.01 milligal,på LaCoste & Romberg gravimetret0.001 milligal. Instrumenteneer små og lette, og en mann kan utføre målingene alene, hver observasjontar bare et par minutter. På grunn av drift i instrumenteneog daglige variasjoneri tyngden forårsaketav sol og måne, må en flere ganger om dagen tilbake til et fast punkt og ta ny observasjonfor å få en "driftskurve". Når de innsamledetyngdemålingeneskal bearbeides,må en innføre en hel del korreksjoner,slik at de anomalieneen får fram kun skyldes forhold nede i grunnen.
- :ORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE Beskrivelseav gravimetri- side 3 Fordi avstandentil jordensmassemidtpunktspiller så stor rolle, (en høydeforskjellpå 5 cm vil utgjøre 0.01 milligal), må en ha høyden på alle målepunktene,og alle observasjonene må reduserestil ett nivå. Ved undersøkelserav mindre strukturereller malmforekomstermå punktene nivelleres, mens en ved større regionaleundersøkelserikke trenger den samme nøyaktighetog kan velge målepunktermed kjent høyde direkte fra kart. Breddegradskorreksjon,driftskorreksjonog høydekorreksjon er enkelt og raskt å gjøre, men i et land som Norge vil også topografienha stor innflytelsepå målingene. Hvis det er et fjell eller en knaus i nærheten av et observasjonspunkt,vil fjelletsmasse virke på instrumentene. Massen som ligger høyere enn instrumentenevil virke med en kraft oppover, og en får for lav verdi. En dal vil ha samme virkningda der mangler en masse som skulle ha virket nedover. Korreksjonenfor terrengoverflatenvar før svært arbeidskrevende å berekne, men etter at datateknikkener tatt bruk går det greit. Det er nødvendigat en har gode kart over området rundt målepunktene. Etter at reduksjonsarbeideter gjort, og en trekker fra den tyngde en teoretiskskulle ha på stedet, vil en få et Bouguer-anomalikart. (Bouguervar en fransk geodet). De anomalieneen da har, skyldes bare forhold (egenvektsfordelinger)nede i grunnen. En tyngdeanomalikan skyldes et uendelig antall kombinasjoner av egenvektskontrastog dimensjonpå den kroppen en har nede i grunnen. Men som regel vet en hva slags egenvekteren har med å gjøre, og en har også andre opplysningerom geologien som begrenser antall muligheter.
NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE Beskrivelseav gravimetri- side 4 Det en ofte gjør når en skal tolke en tyngdeanomali,er at en tenker seg visse modeller som er sannsynligeog berekner hvilke anomalierdisse ville forårsake. En sammenliknerså med de observerteanomalieneog varierer dimensjonenepå modellene til en får samme anomalier som de observerte. Til dette arbeidet bruker vi nå vårt EDB-anlegg,Hewlett- Packard 3000. Maskinen rekner ut og tegner opp anomalikurver over en modell på få sekunder. På den måten kan et stort antall modeller bli prøvd på kort tid.
2 5 30 540 s50 70 10 k. 7010 Hostovatnet -10,s Svorks sen 7000-10 -15-20 69 90 6990 BOUGUERANOMAL1KART KONTIJRINTERVALL 1mGal MÅLEPUNKTER s30 540 5 20 MÅLESTOKK CjeS A ORKLA INDUSTRIER TYNGDEMÅLINGER VED LØKKEN Septiokt-81 TEGN J.& Mai - 82 1:50000 ' TRAC G G Mai- B2 MELDAL, SØR TRØNDELAG KFR C Mal- 82.33) TEGNING NR, KARTBLAD NR. NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TRONDHEIM 1875 01 1521 11,111