Statens vegvesen. Høring - forslag til nye regler for maksimalt tillatt antall pigger i piggdekk

Like dokumenter
Vedlegg 1 Høringsnotat

Statens vegvesen. Høringsinstansene. Vegdirektoratet sender med dette på høring forslag til endringer i:

Statens vegvesen. Implementering av direktiv 2007/38/EF - ettermontering av speil på tunge kjøretøy - høring

Statens vegvesen. Informasjon om høring - etablering av hjemmel for å kunne ilegge gebyr for manglende fremstilling av kjøretøy til hallkontroll

Statens vegvesen. Høring - Forslag til gebyrendringer i 7 forskrifter knyttet til kjøretøy og førerkort m.m.

Statens vegvesen. Presiserende notat om kontroll av vinterdekk etter utvidet påbud om vinterdekk fra 1. januar 2015

Vedlegg 1 Høringsnotat

Vedlegg 2 Forslag til forskriftsendringer

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Alexandra Agersborg /

Statens vegvesen. Revisjon av forskrift om bruk av kjøretøy kapittel 5. Rettelser i forskriftstekst

Forslag om unntak fra krav til montering av avanserte kjøresystemer (AEBS og LDWS) for visse typer kjøretøy (biler) som enkeltgodkjennes

~vr~ Statens vegvesen

Statens vegvesen. Forslag til gebyrendringer i forskrifter om førerkort, bruk av kjøretøy og kjøretøykontroll

Vedlegg 1 Høringsnotat. Forslag til endring i regelen om tillatt lengde for buss innrettet for kombinert transport uten ruteløyve.

Høring - forslag om regulering av innholdet i mellomværende med statskassen og regnskapsmessig håndtering mellom statlige virksomheter

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Gjelder forslag om endring av diverse godkjenningsforskrifter for å kunne kreve gebyr ved manglende oppmøte til bestilt time for hallkontroll

Høringsoppsummering om forskrift om endring i forskrift av 19. januar 2004 nr. 298 om førerkort m.m. (førerkortforskriften) 1-2

Endring av trafikkreglene bruk av selvbalanserende kjøretøy

Direktiv 2007/46/EF er også gjort valgfritt for de enkelte landene for godkjenning av prototyper, se direktivet artikkel 2 nr. 4 bokstav b.

Utvidelse av definisjonen av sykkel slik at den omfatter sykkel med elektrisk hjelpemotor

Statens vegvesen. Høringsnotat om forslag til midlertidig endring av aldersgrense for lærlinger til bussfaget

Statens vegvesen. Høring av diverse rettsakter vedtatt av Kommisjonen eller Europaparlamentet og Rådet

Statens vegvesen. 2. Krav til kjørbarhet Høringsnotatets punkt 6.5 og foreslått 7-3 andre og tredje ledd.

Endring av diverse forskrifter små elektriske kjøretøy

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Deres ref Vår ref Dato

Eventuelle henvendelser vedrørende behandlingen kan rettes til eller i vårt kontaktskjema.

Statens vegvesen. NA-Rundskriv 2016/7 - Reviderte kriterier for å tillate sykling mot kjøreretningen i envegsregulerte gater

Statens vegvesen. Høring - forslag til endring av skiltforskriften - opplysning om vegmyndighet på skilt 560 (Opplysningstavle)

Høringsnotat forslag til endringer i kjøretøyforskriften når det gjelder reglene om tillatt totalvekt.

Høringsoppsummering. Høyde på slepvogn i tømmervogntog med lengde over 19,50 meter

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Statens vegvesen. Notat. Postmottak øst, Postmottak nord, Postmottak sør, Postmottak vest, Postmottak midt Trafikksikkerhetsseksjonen

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Vedlegg 2 Forslag til ny forskrift

Forslag til forskriftstekst 5-7 til 5-9

Statens vegvesen. Notat

Forslag til endringer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om varsling - Høring Vi viser til brev av 20. juni 2016 med vedlegg om ovennevnte.

Implementering av to Kommisjonsforordninger knyttet til lette kjøretøy, mindre endringer i korrelasjonsmetoden.

Svar - Høring - forslag om sentral forskrift om lavutslippssone for biler

Statens vegvesen - organisering. Norske krav til vinterdekk. Reidar Henry Svendsen

Asfaltslitasje og svevestøv i Norge Karakterisering av støvpartiklers fysiske og kjemiske egenskaper

Direktiv 2007/46/EF Som senest endret ved forordning EF/678/2011. Ny norsk forskrift for bil og tilhenger til bil

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Statens vegvesen. Rundskriv N A /1 3 Endringer i håndbok N1 01 for motorveg med fartsgrense 110 km/t

Endring av gebyrer i forskrifter som knytter seg til kjøretøy og førerkort m.m.

Sikkerhetskontroll kl: B96 og BE.

Direktiv 2007/46/EF Forordning EF/1060/2008

Vedlegg 1 - Høringsnotat

Notat. Tilstandsundersøkelse kap. 3 Bruk av piggdekk 2017

Politiets Fellestjenester. Att: Andre Laskerud

Høring om endringer i kjøre- og

Forskriftsendringer tre- og firehjuls moped over 150 kg (mopedbil)

Høringsnotat. Forslag til endring av Finansdepartementets forskrift om engangsavgift på motorvogner og forskrift om omregistreringsavgift

Regelrådets uttalelse. Om: Forslag om endring av reaksjonshjemlene i produktkontrolloven Ansvarlig: Miljødirektoratet

Vedlegg 1 Høringsnotat. Høring om endring av utformingen av veglistene

Høringsnotat. Forslag til endring av forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy 2-25 og 2-9 nr. 2. MIME-referanse 18/

I forskrift 19. januar 2004 nr. 298 om førerkort m.m. gjøres følgende endringer (endringer i. Gebyrsatsene er som følger: 1. Teoretisk prøve Kr 620,-

Vedlegg 1 Høringsnotat

Vedlegg 1 Høringsnotat

Statens vegvesen. Høring - forslag til endringer i plandelen av plan- og bygningsloven, mv. - høringsuttalelse

Forskrift om endringer i førerkortforskriften og trafikkopplæringsforskriften

Høring forslag til endringer i forskrifter til konkurranseloven, og forslag til forskrift om ikrafttredelse og overgangsregler

Samferdselsdepartementet. Ref.nr. / T i l r å d i n g

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Vedlegg 1 Høringsnotat. Høring om endring av utformingen av veglistene

2. Kommentarer til de forslagene hvor dere særskilt ber om innspill

Forskrift om endring av førerkortforskriften (gebyrsatser for 2019)

Statens vegvesen. Dispensasjon fra byggegrense og avkjørselstillatelse - Fv gnr. 8 bnr. 5 i Meland kommune

Forslag til endringsforskrift til trafikkopplæringsforskriften og førerkortforskriften overgangsordning for kjøretøy med automatgir

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Post- og teletilsynet Norwegian Post and Telecommurkations Authority

Piggdekkgebyret funker bra, men kan likevel forbedres

Miljøvennlige vegdekker. Seminar Rica Hell 14. September 2006 Nils Sigurd Uthus Statens Vegvesen, Vegdirektoratet

Statens vegvesen. Endringer i matrikkelloven og tinglysingsloven - Vegdirektoratets høringsuttalelse

0030 OSLO. av høringen Den 12. Vegdirektoratet. (inndelt vedlegg. Flere av. sykkel) får. (MC og. dessuten. Kjersti Bakken

Statens vegvesen. Høring - Endringer i forskrift om bruk av kjøretøy - bruk av utenlandske kjøretøy ved re-registrering (bruktimport)

Høring - forslag til regulering av innholdet i mellomværendet med statskassen og regnskapsmessig håndtering av refusjoner mellom statlige virksomheter

Statens vegvesen. Utprøving av virksomhetsregnskap ført etter periodiseringsprinsippet - HØRING. Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO

Høringsbrev - forslag til lov- og forskriftsendringer som følge av a- opplysningsloven

Vtrl 37 Fjerning og forvaring av kjøretøy Nærmere om vegvesenets myndighet

Sikkerhetskontroll BE

Statens vegvesen. Saksbehandler/innvalgsnr: Harald Gjeisvik

Vedlegg 1 - Høringsnotat

HØRING - FORSLAG TIL NY LOV OM UTPRØVING AV SELVKJØRENDE KJØRETØY PÅ VEG POLITIDIREKTORATETS MERKNADER

Høringsfrist: 30. september

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM UNIVERSELL UTFORMING AV MOTORVOGN I LØYVEPLIKTIG TRANSPORT MV.

Forskrift om endringer i forskrift 19. januar 2004 nr. 298 om førerkort m.m.

~vr. Statens vegvesen

Høring - forslag til forskrift om krav til bruk av elektronisk betalingsenhet i motorvogner

Regelrådets uttalelse. Om: Høring for NOU 2018:7 Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå Ansvarlig: Finansdepartementet

Vedlegg 1 Høringsnotat Høring om forslag til endringsforskrift til forskrift om krav til førerprøvesensorer m.m. (sensorforskriften)

Vedlegg 1 Høringsnotat

Statens vegvesen. Høringsnotat, forslag til endring av forskriften, liste over høringsinstanser

Høring - Nytt felles parkeringsregelverk for offentlig og privat parkering. Vi viser til brev av vedrørende ovennevnte sak.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Transkript:

Statens vegvesen Bergen kommune Postboks 7700 5020 BERGEN Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Kurt Ottesen / 22073334 16/178496-1 16.12.2016 Høring - forslag til nye regler for maksimalt tillatt antall pigger i piggdekk Vegdirektoratet sender med dette ut forslag til nye regler for tillatt antall pigger i piggdekk. Forslaget innebærer endringer av flere bestemmelser i kjøretøyforskriften kapittel 13. Forslaget har sin bakgrunn i ønske om å harmonisere reglene med Sverige og Finland. Dette er ønskelig både ut fra hensynet til at dekkbransjen skal kunne utvikle dekk etter et harmonisert regelverk, og for at bilistene skal kunne ha tilgang til de dekkene som utvikles. Følgende dokumenter er tilgjengelig på våre nettsider www.vegvesen.no/hoeringer: Vedlegg 1: Høringsnotat Vedlegg 2: Forslag til endring av kjøretøyforskriften 13-3, 13-5 og 13-7 Høringsfrist: Vi ber om at høringsinstansenes eventuelle kommentarer og forslag til endringer gis innen 17. mars 2017. Høringssvarene kan sendes pr. post eller elektronisk til firmapost@vegvesen.no. Vennligst oppgi vår referanse 16/178496. Seksjon for kjøretøy Med hilsen Espen Andersson avdelingsdirektør Kurt Ottesen Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer. Likelydende brev sendt til Postadresse Telefon: 02030 Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Brynsengfaret 6A Statens vegvesen Vegdirektoratet firmapost@vegvesen.no 0667 OSLO Landsdekkende regnskap Postboks 8142 Dep 0033 OSLO Org.nr: 971032081 9815 Vadsø

Statens vegvesen Vedlegg 1 Høringsnotat Endring i reglene for tillatt antall pigger i piggdekk Høring om forslag til endring av forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) 13-3, 13-5 og 13-7 Vegdirektoratet Trafikant- og kjøretøyavdelingen 16. desember 2016 Postadresse Telefon: 02030 Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Telefaks: 22 07 37 68 Brynsengfaret 6A Statens vegvesen Vegdirektoratet firmapost@vegvesen.no 0667 OSLO Regnskap Postboks 8142 Dep Båtsfjordveien 18 0033 Oslo Org.nr: 971032081 9815 VADSØ Telefon: 78 94 15 50 Telefaks: 78 95 33 52

Innhold 1. Innledning... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Gjeldende regelverk... 5 3.1. Gjeldende regler i Norge... 5 3.2. Gjeldende regler i Sverige og Finland... 6 3.2.1. Hovedregel... 6 3.2.2. Unntaksregel... 6 3.2.3. Særlige regler for enkelte typer kjøretøy... 7 4. Forklaring av dekkdimensjon, hjuldimensjon og rulleomkrets... 7 4.1. Hva som menes med tallene... 7 4.2. Dekkdimensjonens betydning for tillatt antall pigger... 7 5. Forskningsprosjekt vedrørende miljøkonsekvenser... 8 5.1. Forskningsprosjekter første fase... 8 5.2. Forskningsprosjekter andre fase... 9 6. Nærmere om forslaget... 10 6.1. Bil og tilhenger til bil - hovedregel og unntaksregel... 10 6.2. To- og trehjulede motorvogner som benytter personbildekk... 10 6.3. Spesialregler for enkelte kjøretøytyper... 11 6.3.1. Buss... 11 6.3.2. Utrykningskjøretøy... 11 6.3.3. Biler for bevegelseshemmede... 12 6.3.4. ADR-transporter, bergings-, brøyte- og strøbiler... 12 6.4. Fordeler og ulemper med forslaget... 13 6.4.1. Fordeler for produsentene... 13 6.4.2. Fordeler for trafikantene... 13 6.4.3. Ulemper... 13 7. Økonomiske og administrative konsekvenser... 14 2

1. Innledning Dette høringsnotatet omhandler forslag til nye regler for piggdekk til bil (gruppe M og N), tilhenger (gruppe O) samt moped og motorsykkel (gruppe L). Med andre ord gjelder dette for personbil, buss, varebil, lastebil, tilhengere til disse kjøretøyene samt moped og motorsykkel, herunder også små biler som er klassifiseres som moped eller motorsykkel. Temaet er kravene til piggdekkets utforming og da i hovedsak reglene for tillatt antall pigger. Vi bemerker at høringsnotatet ikke omhandler regler som går på bruk av piggdekk, f.eks. sesongens lengde, piggdekkgebyr o.l. Vi gjør oppmerksom på at endringene som nå foreslås i praksis vil være mest relevant for bil, herunder alle undergruppene av bil. Når det gjelder moped og motorsykkel, vil endringene kun omhandle de kjøretøyene som er klassifisert som moped eller motorsykkel, men som benytter personbildekk. Dette er typisk små bil-lignende kjøretøy med fire hjul. Da piggdekk til bil er mest relevant, vil høringsnotatet derfor i størst grad omhandle dette. Det stilles flere krav til utformingen av et piggdekk. Ett av kravene omhandler hvor mange pigger et dekk maksimalt kan ha. Andre krav er knyttet til piggens egenskaper, herunder maksimalt tillatt vekt, overheng (utstikk fra gummien) og piggkraft (hvor mye kraft som skal til for at piggen går inn i gummien). Formålet med disse kravene er at et piggdekk ikke skal generere for stor slitasje på vegbanen. Norge har i dag andre forskriftsbestemmelser enn det Sverige og Finland har på dette området og det har fra både dekkbransjen og myndighetenes side vært et ønske om å harmonisere reglene. I utgangspunktet er forskjellene mellom landene knyttet til antall pigger, mens de øvrige kravene er like. Imidlertid kan en spesiell unntaksregel som Sverige og Finland har også få betydning i alle fall i teorien - for de øvrige kravene. Som følge av at antall pigger er det viktigste momentet, vil høringsnotatet i hovedsak omhandle dette. Vi vil likevel under pkt. 4.2 forklare nærmere hvilken betydning forslaget kan ha for de øvrige kravene til piggdekk. For å sikre norske bilister tilgang til de samme dekkene som i Sverige og Finland i påvente av mer kunnskap om miljøkonsekvensene, ga Vegdirektoratet høsten 2013 en tidsavgrenset dispensasjon som innebar aksept av piggdekk som er godkjent etter den svensk/finske unntaksregelen. Dette fikk dermed betydning for de dekkene som har mer enn 130 pigger. Dispensasjonen gjelder piggdekk som er produsert til og med september 2017. 2. Bakgrunn Frem til juli 2013 hadde Norge, Sverige og Finland like regler for maksimalt tillatt antall pigger i piggdekk til bil og tilhenger til bil. Antallet var differensiert i forhold til hjuldimensjon og fremkom slik: hjuldimensjon t.o.m. 13 : 90 stk. hjuldimensjon 14 og 15 : 110 stk. hjuldimensjon f.o.m. 16 : 130 stk. 3

Dette er fortsatt gjeldende regler i Norge. I Sverige og Finland ble disse reglene i juli 2013 erstattet med en generell hovedregel som tillater inntil 50 pigger pr. meter rulleomkrets. Vegdirektoratet var kjent med at denne endringen skulle skje i Sverige og Finland og vi sendte derfor i juni 2011 ut et høringsforslag der vi foreslo samme endring som Sverige og Finland. Vårt forslag var imidlertid en del av en «pakke» der det også ble foreslått å øke tillatt piggvekt på visse tyngre kjøretøy og tilhengere, samt øke gebyret for bruk av piggdekk for busser med tillatt totalvekt over 5000 kg (klasse M3) og lastebiler over 12 000 kg (klasse N3). Som følge av at Samferdselsdepartementet mente at de miljømessige konsekvensene av økt piggvekt ikke var tilstrekkelig utredet, ble vedtakelsen av alle de foreslåtte endringene satt på vent. I tillegg ble Vegdirektoratet sent i 2012 kjent med at Finland og Sverige siden 2009 hadde hatt unntaksregel i sine regelverk som innebærer at et piggdekk kan ha flere pigger enn det antall som er fastsatt i hovedregelen. Vilkåret er at produsenten kan dokumentere at piggdekket ikke påfører større slitasje på vegdekket (asfalten) enn et piggdekk som oppfyller hovedregelen. Vegdirektoratet mente det var grunn til å stille spørsmål om hvorvidt piggdekk med betydelig flere pigger enn det som tillates etter hovedregelen, produserer mer svevestøv (PM10 og PM2,5) og således har en uheldig innvirkning på luftkvaliteten. Dette var ikke vurdert i Finland og Sverige. Vegdirektoratet ønsket derfor å utrede dette forholdet nærmere i forkant av en endring i regelverket. Dette er nå gjort, og som vi skal se senere i høringsnotatet, har vi nå et grunnlag for å vurdere sammenheng mellom antall pigger i et dekk og produksjon av svevestøv. I dialogen Vegdirektoratet hadde med dekkbransjen (Scandinavian Tire & Rim Organization og Dekkimportørenes Forening) ble det klart at det ikke var ønskelig å kun innføre den svenske og finske hovedregelen om 50 pigger pr. meter rulleomkrets, altså uten å innføre også unntaksregelen. Dette fordi en rulleomkretsregel for mange dekkdimensjoner innebærer en reduksjon i tillatt antall pigger i forhold til de norske reglene, f.eks. vil en av de vanligste dekkdimensjonene få en reduksjon på 34 pigger, se nærmere omtale i pkt. 4.2. Noen dekk som er lovlige etter norske regler (130 pigger i et 16 dekk) er i Sverige og Finland godkjent etter unntaksregelen. For å sikre norske bilister tilgang til de samme dekkene som i Sverige og Finland i påvente av mer kunnskap om miljøkonsekvensene, ga Vegdirektoratet høsten 2013 en tidsavgrenset dispensasjon som innebar aksept av piggdekk som er godkjent etter den svensk/finske unntaksregelen. Dette fikk dermed betydning for de dekkene som har mer enn 130 pigger. Dispensasjonen gjelder piggdekk som er produsert til og med september 2017. Det er de siste årene gjennomført en flere forskjellige forskningsprosjekter for å skaffe mer kunnskap om de miljømessige konsekvensene av ulike piggdekk. Dette har gitt Vegdirektoratet tilstrekkelig grunnlag til nå å kunne foreslå endringer i vårt regelverk. 4

Vegdirektoratet presiserer at den delen av «pakken» som gjelder økning av tillatt piggvekt og økning i piggdekkgebyr, ikke er den del av dette høringsnotatet. Disse forholdene er imidlertid ikke lagt helt bort, men det har vært vanskelig å finne egnede metoder for å skaffe pålitelig kunnskap om hva en økning i piggvekten i dekk for tyngre kjøretøy vil ha å si for miljøet. Vegdirektoratet har dialog med dekkbransjen for å innhente mer kunnskap om dette temaet. En eventuell endring i disse reglene vil da bli foreslått i en egen høring. Vi kan pr. i dag ikke si noe om tidsperspektivet i forhold til dette. 3. Gjeldende regelverk 3.1. Gjeldende regler i Norge Bil og tilhenger til bil Reglene for piggdekkets utforming er å finne i kjøretøyforskriften kapittel 13. Kjøretøyforskriften gjelder for bil og tilhenger til bil som er godkjent eller registrert første gang i Norge før 15. september 2012. Denne datoen trådte bilforskriften i kraft og gir regler for biler og tilhengere til biler som er godkjent eller registrert første gang i Norge fra og med denne datoen. Vedrørende regler for piggdekk, så viser bilforskriften 19 til kjøretøyforskriften 13-3 nr. 3 6 for bil og 13-7 nr. 2 4 for tilhenger. Mopeder og motorsykler Reglene for piggdekkets utforming er å finne i kjøretøyforskriften kapittel 13. Kjøretøyforskriften gjelder for moped og motorsykkel som er godkjent eller registrert første gang i Norge før 1. september 2016. Denne datoen trådte motorsykkelforskriften i kraft og gir regler for moped og motorsykkel som er godkjent eller registrert første gang i Norge fra og med denne datoen. Vedrørende regler for piggdekk, så viser motorsykkelforskriften 18 til kjøretøyforskriftens 13-5 nr. 2. Vi bemerker at kjøretøyforskriften omtaler denne gruppen som «to- og trehjulede motorvogner». Her er det viktig å være oppmerksom på at også firehjuls moped/motorsykkel faller inn under begrepet «to- og trehjulede motorvogner», det vises her til kjøretøyforskriften 2-3 nr. 1. De enkelte forskriftsbestemmelsene I det følgende vil vi gjengi de bestemmelsene som regulerer tillatt antall pigger for de ulike kjøretøygruppene. Vi bemerker at med «hjuldimensjon» forstås diameteren på felgen. Vi vil for enkelhets skyld ikke gjengi øvrige krav til piggdekk (piggvekt, overheng og piggkraft) da disse tilsvarer de kravene som Sverige og Finland har. Kjøretøyforskriften 13-3 Hjul, dekk på bil 3. For pigging av dekk til bil med tillatt totalvekt ikke over 3.500 kg gjelder følgende: b) Største antall pigger: - hjuldimensjon t.o.m. 13 : 90 stk. - hjuldimensjon 14 og 15 : 110 stk. - hjuldimensjon f.o.m. 16 : 130 stk. 4. For pigging av dekk til bil med totalvekt over 3.500 kg gjelder følgende: c) Største tillatte antall pigger er 130 stk. Dersom piggene med hensyn til utførelse og montering tilfredsstiller kravene for bil med tillatt totalvekt mindre enn 3 500 kg, jf. nr. 3, er største tillatte 5

antall pigger 250 stk. 6. På utrykningskjøretøy kan det benyttes inntil 100 stk. flere pigger enn det som fremgår av bestemmelsene foran. På busser kan det tilsvarende benyttes inntil 70 stk. flere pigger. På biler for bevegelseshemmede som har parkeringstillatelse i henhold til Samferdselsdepartementets forskrift 15. mars 1994 nr. 222 om parkering for forflytningshemmede kan det benyttes inntil 150 pigger pr. hjul, uansett hjuldimensjon. Kjøretøyforskriften 13-5 Hjul, dekk på to- og trehjulede motorvogner 2. For pigging av dekk til to- og trehjulede motorvogner gjelder følgende: c) Største tillatte antall pigger: - hjuldimensjon t.o.m. 15 : 110 stk. - hjuldimensjon f.o.m. 16 : 150 stk. Kjøretøyforskriften 13-7 Hjul, dekk på tilhenger og tilhengerredskap 2. For pigging av dekk til tilhenger eller tilhengerredskap som trekkes av bil med tillatt totalvekt ikke over 3.500 kg gjelder følgende b) Største antall pigger: - hjuldimensjon t.o.m. 13 : 90 stk. - hjuldimensjon 14 og 15 : 110 stk. - hjuldimensjon f.o.m. 16 : 130 stk. 3. For pigging av dekk til tilhenger og tilhengerredskap som trekkes av bil med tillatt totalvekt over 3.500 kg gjelder følgende: c) Største tillatte antall pigger er 130 stk. d) Dersom piggene med hensyn til utførelse og montering tilfredsstiller kravene for bil med tillatt totalvekt ikke over 3.500 kg, jf. 13-3 nr. 3, er største tillatte antall pigger 250 stk. 3.2. Gjeldende regler i Sverige og Finland 3.2.1. Hovedregel For kjøretøy i gruppe M og N, samt tilhengere til disse, tillater Sverige og Finland inntil 50 pigger per meter rulleomkrets. Dette betyr da at det er det enkelte dekks rulleomkrets som avgjør det maksimalt tillatte antall pigger. F.eks. vil et dekk med 2 meter rulleomkrets kunne ha maksimalt 100 pigger, mens et dekk med 2,5 meter rulleomkrets vil kunne ha maksimalt 125 pigger. Sverige og Finland har på samme måte som Norge, også krav til piggens vekt, piggens utstikk og piggens statiske piggkraft. Disse er som nevnt like i de tre landene. Når det gjelder to- og trehjulede motorvogner, så følger de i Finland samme regler som personbiler. I Sverige er det ikke noen begrensning på antall pigger i dekk til denne gruppen kjøretøy. 3.2.2. Unntaksregel Unntaksregelen i Sverige og Finland innebærer at et piggdekk kan avvike fra ett eller flere av kravene i hovedregelen (antall pigger, piggvekt, overheng og piggkraft). Vilkåret for godkjenning er at det kan dokumenteres at piggdekket ikke påfører større slitasje på 6

vegbanen (asfalten) enn et piggdekk som oppfyller hovedregelen. Måten å dokumentere vegslitasjen er gjennom finsk typegodkjenning, også kjent som en «overrun-test», se neste avsnitt. «Overrun-testen» foregår ved at en personbil foretar 200 passeringer i 100 km/t over våte, rillede steinplater som er lagt ned i bakken. Steinplatene blir overkjørt av fram- og bakhjulet på den ene siden av bilen (høyre eller venstre), slik at det totalt blir 400 dekkpasseringer. Slitasjen forårsaket av piggdekkene registreres som et vekttap (steinplatene veies før og etter testing). Man sammenligner da resultatene med et dekk som oppfyller aller kravene i hovedregelen. Dersom slitasjen er mindre enn dekket som oppfyller hovedregelen, er dekket godkjent. Alternativt kan piggdekk godkjennes dersom det totale massetapet er mindre enn en gitt verdi. I praksis er unntaksregelen benyttet for å utvikle dekk med flere pigger enn det antall som er fastsatt i hovedregelen, men i teorien åpner regelen for å godkjenne dekk som overskrider ett eller flere av de andre kravene (piggvekt, overheng og piggkraft). F.eks. kan det tenkes at det utvikles et dekk som har et lavt antall pigger, men der piggene er tyngre enn det som tillates etter hovedregelen og eventuelt at de også har større piggkraft. Vi ser også at industrien prioriterer å utvikle piggdekk som er tilpasset unntaksregelen, og at dette regelverket derfor vil føre til at det blir flere pigger på veiene. 3.2.3. Særlige regler for enkelte typer kjøretøy I Sverige er det kun utrykningskjøretøy som tillates å benytte flere pigger enn det som følger av ovennevnte. For disse er det ingen begrensninger i antall pigger. Finland har ingen regler som tillater at bestemte typer kjøretøy kan benytte flere pigger. 4. Forklaring av dekkdimensjon, hjuldimensjon og rulleomkrets 4.1. Hva som menes med tallene En dekkdimensjon oppgis som et sett av tall, f.eks. 195/65-15. Det første tallet (195) angir dekkbredden i mm, altså den delen av dekket man ser dersom man står bak en bil og ser mot bakdekket. Det midterste tallet (65) viser dekkets profil og angis som prosent av dekkbredden. Med profil menes høyden på dekket, regnet fra felgen og ut. Med andre ord hvis man står ved siden av en bil og ser mot dekket/felgen, så er profilen den mengde gummi som er fra felgkanten og ut. I dette eksemplet vil profilen være 126,75 mm (65% av 195 mm). Det siste tallet (15) angir hjuldimensjonen i tommer, altså diameteren på felgen. Rulleomkrets står ikke oppgitt på selve dekket. Rulleomkretsen er den lengden et dekk tilbakelegger på én omdreining. Alternativt kan man også tenke seg at dekket brettes ut slik at det ligger vannrett på bakken, rulleomkretsen blir da lengden på dekket. 4.2. Dekkdimensjonens betydning for tillatt antall pigger Som vi har sett relaterer gjeldende regler i Norge seg kun til hjuldimensjon, mens Sverige og Finlands regel knyter seg til rulleomkretsen. 7

Innenfor den enkelte hjuldimensjon, vil det kunne være stor variasjon i rulleomkretsen. Dette skyldes at dekkets bredde og profil har stor betydning for omkretsen. Dette kan illustreres ved å sammenligne to forskjellige dekk som begge er i hjuldimensjon 15. Dekkdimensjon 165/60-15 har en rulleomkrets på 1766 mm, mens 235/75-15 har en rulleomkrets på 2236 mm. Her ser vi at det er en forskjell på ca. 50 cm. Etter den nye regelen vil dette bety at dekket med størst rulleomkrets kan ha 24 flere pigger enn dekket med minst rulleomkrets. Forskjellen i rulleomkrets blir imidlertid betydelig større når man sammenligner ulike dimensjoner innenfor eksempelvis 16 og 18. Etter gjeldende regler vil disse ha rett til å bruke like mange pigger (130 stk.), mens etter den nye regelen vil dette variere etter rulleomkretsen. En regel som knytter seg til rulleomkretsen vil dermed sørge for at alle dekk, uansett rulleomkrets, til enhver tid vil kunne ha samme antall pigger i kontakt med underlaget. Dette fremstår som en riktig løsning. Dimensjonene 195/65-15 og 205/55-16 er de to mest vanlige dimensjonene for piggdekk til personbiler. Dersom man sammenligner hva som er tillatt antall pigger etter gjeldende regler og den foreslåtte nye hovedregelen, vil vi se at den nye regelen tillater færre pigger. For førstnevnte dimensjon er det i dag tillatt med 110 pigger, mens det etter den nye regelen tillates kun 97 pigger. For den andre dimensjonen, er tallene henholdsvis 130 og 96, altså en betydelig reduksjon. 5. Forskningsprosjekt vedrørende miljøkonsekvenser 5.1. Forskningsprosjekter første fase Trafikverket i Sverige hadde på samme måte som Vegdirektoratet et ønske om å få mer informasjon om hvilken betydning unntaksregelen kunne ha for luftkvaliteten. Vegdirektoratet og Trafikverket gikk derfor sammen om å engasjere Statens väg- och transportforskningsinstitut (VTI) i Sverige til å gjennomføre et forskningsprosjekt på hvor mye svevestøv som produseres fra piggdekk som er godkjent etter ulike regelverk. Formålet med testingen var å få bedre kunnskap om hva et endret regelverk for piggdekk vil ha å si for lokal luftkvalitet. Resultatene fra VTI 1 viste tydelig at antall pigger i seg selv er en viktig parameter for produksjon av svevestøv. Testmetoden som er brukt for å måle slitasje på vegdekket (overrun-metoden) viser at piggdekk som er godkjent etter unntaksregelen (i dette tilfelle ca. 100 pigger per meter rulleomkrets) ikke gir mer slitasje enn et piggdekk som er godkjent etter fast antall pigger (50 pigger per meter rulleomkrets). Men funnene fra VTIs forskning viser at produksjonen av svevestøv likevel er ca. dobbelt så høy. Dette indikerer dermed at det ikke er noen absolutt sammenheng mellom slitasjetesten (overrun) og produksjon av svevestøv. Svakheten med denne studien var at det på dette 1 http://www.vti.se/en/publications/emission-of-inhalable-particles-from-studded-tyrewear-of-road-pavements--a-comparative-study-of-studded-tyres 8

tidspunkt kun var ett piggdekk på markedet som var godkjent i henhold til unntaksregelen, og dette g a derfor et lite statistisk grunnlag. Figur 1 : Utslipp av PM1 0 for ulike regelverk. 5.2. Forskningsprosjekter andre fase Etter rapporten fra VTI ønsket dekkindustrien selv å bidra med mer kunnskap om forhold mellom ulike piggdekk, vegslitasje og produksjo n av svevestøv. Dette arbeidet har vært todelt. Første del var en studie som sammenlignet slitasje på vegdekket og produksjon av svevestøv fra VTIs laboratoriefasiliteter ( dekkindustrien valgte å benytte samme laboratorium som var benyttet i første fase ). Deretter ble denne studien videreført med å teste de samme individuelle piggdekkene i en utvidet test med over run - metoden der det også ble testet ulike hastigheter. Dekkindustrien har rapportert funnene i egen rapport. 2 Med denne studien har kunnskapsgrunnlaget blitt utvidet. Det første vi ser er at denne studien nyanserer konklusjonene fra den første fasen, uten at rapportene motsier hverandre av den grunn. Studien viser blant annet at det kan være en betydelig variasjon i både støvproduksjon og vegslitasje fra piggdekk som ellers er godkjent etter samme regelverk (unntaksregel eller gjeldende nor sk regelverk) som vist i Figur 2. Videre ser vi at i denne studien var det et rimelig samsvar mellom vegslitasje og svevestøvpro duksjon i laboratorie t på VTI. En konklusjon fra dette studiet er at piggkraft i kombinasjon med antall pigger er de viktigste parameterne for PM1 0 - produksjon, samme konklusjon som ble funnet i første fase. 2 ETRMA Studded Tyre Report Correlation between road wear & PM emission at the VTI laboratory & Correlation an alysis between Over - Run test and VTI PM study (31 /5/201 6) 9

Figur 2: Sammenheng mellom slitasje og PM10 for ulike antall pigger. Siste del av studien tok for seg korrelasjoner mellom overrun-metoden og tester fra laboratoriet på VTI. Denne delen bekrefter konklusjonen fra første fase om at det ikke er noen god sammenheng mellom overrun-metoden slik den utføres i dag og produksjon av svevestøv. Den statistiske samvariasjonen 3 var på om lag 0,3, hvilket er svært dårlig. Derimot ble det funnet en rimelig bra samvariasjon mellom overrun-metoden og støvproduksjon da kjørehastigheten i overrun-metoden ble utført i 50 km/t i stedet for 100 km/t som er protokollkrav til overrun-metoden. Da var samvariasjonen om lag 0,9, hvilket er tilfredsstillende godt. 6. Nærmere om forslaget 6.1. Bil og tilhenger til bil - hovedregel og unntaksregel Vegdirektoratet foreslår å innta samme hovedregel og unntaksregel som det Sverige og Finland har, se pkt. 3.2. Disse vil følgelig erstatte gjeldende regler om henholdsvis maksimalt 90, 110 og 130 pigger. 6.2. To- og trehjulede motorvogner som benytter personbildekk Gjeldende regler for to- og trehjulede motorvogner maks. 110 pigger i dekk til og med 15 og maks. 150 pigger i dekk fra og med 16 - er tilstrekkelig for de aller fleste kjøretøy i denne gruppen. Vi viser her til at våre undersøkelser opp mot dekkbransjen har bekreftet at det ikke produseres moped-/motorsykkeldekk etter unntaksregelen (med mange pigger). 3 Samvariasjon, eller korrelasjon, er i statistikk et mål på styrke og retning på den lineære avhengigheten mellom to variabler. Samvariasjon måles med en dimensjonsløs verdi mellom -1 og 1. Dersom samvariasjonen er 0 er det ingen samvariasjon, dersom samvariasjonen er 1 så er det fullkommen samvariasjon. 10

Imidlertid er det en del mindre kjøretøy som benytter personbildekk, f.eks. firehjuls motorsykler som ser ut som en liten bil. For å unngå at disse kommer i konflikt med disse reglene når de benytter dekk som er godkjent etter unntaksregelen (og da har flere pigger enn henholdsvis 110 eller 150), foreslår vi at det tas inn en bestemmelse som innebærer at disse kjøretøyene kan benytte slike unntaksdekk. Dette foreslås løst ved å ta inn en ny bokstav g i kjøretøyforskriften 13-5 nr. 2. 6.3. Spesialregler for enkelte kjøretøytyper 6.3.1. Buss I dag har buss i henhold til kjøretøyforskriften 13-3 nr. 6 anledning til å bruke inntil 200 pigger per dekk (130+70). Da et vanlig bussdekk har en rulleomkrets på litt over 3 meter, vil den nye hovedregelen isolert sett (uten at vi regner med de 70 ekstra piggene) tillate drøyt 150 pigger. Direktoratet ønsker fortsatt at busser grunnet persontransport - skal kunne ha flere pigger enn det den alminnelige foreslåtte bestemmelsen tillater. Det foreslås derfor at busser i tillegg til det foreslåtte grunnkravet om 50 stk. pigger per meter rulleomkrets, skal kunne ha inntil 50 pigger ekstra pr. dekk. Vi vil da ligge på ca. samme nivå som i dag hva gjelder tillatt antall pigger i bussdekk. Vegdirektoratet gjør oppmerksom på at denne ekstraregelen skal forstås som et tillegg til det antall pigger et dekk har i original utgave. Dersom man f.eks. har et dekk som i original form har 220 pigger og som er godkjent etter overrun-testen, tillates det at dekket har totalt 270 pigger når det benyttes på buss. Vegdirektoratet bemerker at med «buss» forstås kjøretøy i gruppe M2 (bil for persontransport med over 8 sitteplasser i tillegg til førersetet og tillatt totalvekt ikke over 5000 kg) og M3 (bil for persontransport med over 8 sitteplasser i tillegg til førersetet og tillatt totalvekt over 5000 kg). 6.3.2. Utrykningskjøretøy I dag har utrykningskjøretøy i henhold til kjøretøyforskriften 13-3 nr. 6 anledning til å bruke inntil 230 pigger per dekk (130+100). Vegdirektoratet legger her til grunn at alle utrykningskjøretøy har minimum 16 hjuldimensjon og følgelig at de i utgangspunktet har rett til 130 pigger før de ekstra 100 telles med. Vegdirektoratet er ikke kjent med i hvilken grad muligheten til å ha ekstra pigger utnyttes av de ulike etatene i dag. Vi mener likevel det er viktig å ha en regel som legger til rette for at utrykningskjøretøy skal kunne være ekstra godt sikret på ethvert føre. Den nye hovedregelen innebærer en reduksjon i tillatt antall pigger for de aller fleste dekk opp til 20 hjuldimensjon, i noen tilfeller på så mye som over 30 pigger, se pkt. 4.2. Tilsvarende vil et dekk på større kjøretøy, f.eks. en brannbil, kunne ha flere pigger etter den nye regelen, se her omtalen av rulleomkrets for et bussdekk under pkt. 6.2.1, dette er tilsvarende for en brannbil. Utfordringen ligger følgelig i hvordan en «ekstra»-regel skal utformes slik at den i størst mulig grad viderefører gjeldende situasjon. 11

Om man viderefører regelen om at utrykningskjøretøy kan benytte inntil 100 ekstra pigger vil dette innebære en reduksjon i totalantallet for de fleste dekk i opptil 20 hjuldimensjon, se forrige avsnitt. Dette vil dog bare gjelde for dekk som følger hovedregelen, ikke dekk som er godkjent etter unntaksregelen (disse har jo flere pigger i utgangspunktet). Et annet alternativ å er å tillate at utrykningskjøretøy kan ha inntil 230 pigger totalt i et dekk uavhengig av hvilken dekkdimensjon som brukes. Ulempen med dette er at man da ikke hensyntar rulleomkretsen. Vegdirektoratet foreslår å videreføre gjeldende regel om at utrykningskjøretøy skal kunne ha inntil 100 ekstra pigger. Dette skal, som for buss, komme i tillegg til det antall pigger dekket har i original form, uavhengig av om det er godkjent etter hovedregelen eller unntaksregelen. Dette vil innebære at et dekk i 16 som er godkjent etter hovedregelen dermed vil kunne ha ca. 200 pigger totalt når det brukes av utrykningskjøretøy, mens dekk som er godkjent etter unntaksregelen vil kunne ha betydelig flere pigger. Vegdirektoratet er usikker på om denne reduksjonen medfører noen problemer for utrykningskjøretøy, særlig politibiler og ambulanser som er de utrykningskjøretøyene som benytter dekk med hjuldimensjon 20 og mindre. Vi ber derfor særlig om høringsinstansenes syn på dette. 6.3.3. Biler for bevegelseshemmede I dag kan biler for bevegelseshemmede som har fått tildelt nærmere angitt parkeringstillatelse, se kjøretøyforskriften 13-3 nr. 6 tredje punktum, benytte inntil 150 pigger pr. hjul, uansett hjuldimensjon. Vegdirektoratet er ikke kjent med i hvilken grad denne muligheten benyttes i dag. Vi vil likevel videreføre muligheten for at denne trafikantgruppen skal kunne benytte ekstra pigger. Vegdirektoratet foreslår derfor at disse bilene skal kunne benytte inntil 50 pigger ekstra i tillegg til det antall pigger det aktuelle dekket har i original utgave. For en del biler med en relativt standard dekkdimensjon og som følger hovedregelen, vil man dermed havne på ca. 150 pigger, kanskje litt i underkant. Vi viser for øvrig til den redegjørelse som er gitt ovenfor under pkt. 6.2.2 da de samme problemstillingene også gjør seg gjeldende her. 6.3.4. ADR-transporter, bergings-, brøyte- og strøbiler Da forslaget til nye bestemmelser var på høring i 2011, kom det innspill fra et par høringsinstanser som ønsket at kjøretøy som utfører denne typen transport/oppgaver bør ha samme rett som utrykningskjøretøy til å benytte flere pigger (inntil 100 stk. ekstra). Vegdirektoratet uttalte da at vi var positiv til dette. Vegdirektoratet mener at ADR-transporter på grunn av den type gods som fraktes, har en særskilt grunn til å være ekstra godt skodd på vinterføre. En ulykke med et ADR-kjøretøy vil kunne få alvorlige følger, det vises her til fare for brann, eksplosjon og miljøforurensning. Når det gjelder de andre kjøretøyene - bergings-, brøyte- og strøbiler utfører disse viktige samfunnsfunksjoner, ofte når kjøreforholdene er spesielt krevende. Vi bemerker at med «bergingsbil» forstås kjøretøy som benyttes til å bistå forulykkede kjøretøy. Med «strøbil» 12

forstås bil som legger ut sand, salt eller annet materiale for å opprettholde eller øke friksjonen i kjørebanen. De spesielle reglene for disse kjøretøyene foreslås inntatt i kjøretøyforskriften 13-3 nytt nr. 7. 6.4. Fordeler og ulemper med forslaget 6.4.1. Fordeler for produsentene Markedet for piggdekk er betydelig mindre enn for piggfrie dekk, og naturligvis i særdeleshet om man sammenligner med sommerdekk. Utvikling av nye piggdekk er en kompleks oppgave der flere forhold som til dels er motstridende (best mulig grep, men minst mulig asfaltslitasje) søkes løst. Det er derfor en kostbar prosess å utvikle nye piggdekk. For produsentene er det derfor av stor betydning å kunne forholde seg til et harmonisert regelverk slik at man unngår å utvikle dekk etter flere ulike regelverk. Unntaksregelen legger til rette for at utviklingen av nye dekk kan skje uten at man er låst til faste parameter hva angår antall pigger, piggvekt, piggutstikk m.m. Det er dekkets slitasje på underlaget som ene og alene er den avgjørende faktoren. På den måten står produsenten friere i sin forskning og utvikling av nye dekk. 6.4.2. Fordeler for trafikantene De senere årene har flere og flere produsenter lagd dekk mer enn 130 pigger. Dette er dekk som er godkjent etter unntaksregelen og som scorer høyt i den årlige forbrukerdekktesten som gjennomføres av Test World i Finland på vegne av norske, svenske, finske og russiske medier. I denne testen er det dekkets bruksegenskaper som er avgjørende, her er det ikke fokus på slitasje på underlaget. Vegdirektoratet mener det er viktig at norske trafikanter har tilgang til alle piggdekkene som utvikles slik at de kan velge det dekket som passer en selv best. Dette gjøres kun ved å likestille våre regler med Sverige og Finland. Det er en også en fordel for forbrukere at de kan kjøpe piggdekk i alle land og bruke de på tvers av landegrensene. 6.4.3. Ulemper Det er avdekket svakheter dagens prosedyre for typegodkjenning; overrun-testen. Vegdirektoratet ser behov for videre samarbeid med finske og svenske myndigheter for å videreutvikle denne prosedyre for typegodkjenning slik at den fungerer bedre etter hensikten. Dette er et langsiktig arbeid med tidshorisont på flere år. Det er også avdekket at innføring av dette regelverket gir en usikkerhet ved at det, på kort sikt, kan føre til enkelte produkter som har høyere utslipp av svevestøv enn dagens produkter. Disse ulempene er likevel ikke av en slik karakter at de veier tyngre enn de positive effektene, herunder blant annet at et harmonisert nordisk regelverket legger til rette for innovasjon som på lang sikt kan gjøre piggdekk mer skånsomme med tanke på utslipp av svevestøv. 13

7. Økonomiske og administrative konsekvenser Forslaget vil ikke medføre noen nye oppgaver eller kostnader for myndighetene. Det foretas i dag ikke noen myndighetsgodkjenning av piggdekk og det er følgelig opp til produsentene å sørge for at de dekkene som settes på markedet er i henhold til de kravene gjelder. Myndighetene har likevel adgang til å reagere om det avdekkes bruk av dekk som ikke oppfyller kravene. Ved en utekontrollsituasjon vil det kanskje bli noe mer utfordrende å kontrollere om antall pigger i det aktuelle dekket er lovlig, det vises her til at unntaksregelen medfører at flere dekk har et større antall pigger. Man må derfor sjekke ut om det konkrete dekket er godkjent etter unntaksregelen, og deretter se hvor mange pigger som faktisk er i dette dekket. En oversikt over dekk som er godkjent etter unntaksregelen finnes på Finnish Transport Safety Agency (TRAFI) sin nettside, se link til Excel-ark til høyre på deres nettside. Vegdirektoratet mener likevel at kontroll av antall pigger ikke skal intensiveres som følge av de nye reglene. 14

Vedlegg 2 Forslag til forskriftsendringer vedrørende antall pigger i piggdekk «Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet dd.mm.åååå med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) 13, 14, 15 og 16, jf. Samferdselsdepartementets delegeringsvedtak av 24. november 1980 nr. 1. I I forskrift 4. oktober 1994 nr. 918 om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) gjøres følgende endringer: 13-3 nr. 3 bokstav b skal lyde: Største antall pigger er 50 stk. per meter rulleomkrets. 13-3 nr. 4 bokstav c skal lyde: Største antall pigger er 50 stk. per meter rulleomkrets. Dersom piggene med hensyn til utførelse og montering tilfredsstiller kravene for bil med tillatt totalvekt mindre enn 3 500 kg, jf. nr. 3, er største tillatte antall pigger 250 stk. 13-3 nr. 6 skal lyde: Kravene i nr. 3 og 4 er ikke til hinder for at annet piggdekk kan benyttes dersom det kan dokumenteres, for eksempel gjennom finsk typegodkjenning, at dekket ikke forårsaker større slitasje på vegbanen sammenlignet med et piggdekk som oppfyller kravene ovenfor. 13-3 nytt nr. 7 skal lyde: Kjøretøy som angitt nedenfor kan i tillegg til det antall pigger som dekket er godkjent med etter nr. 3, 4 eller 6, benytte følgende: a) utrykningskjøretøy: Inntil 100 stk. flere pigger, b) busser: Inntil 50 stk. flere pigger, c) ADR-transporter: Inntil 100 stk. flere pigger, d) bergings-, brøyte- og strøbiler: Inntil 100 stk. flere pigger, e) biler for bevegelseshemmede som har parkeringstillatelse i henhold til Samferdselsdepartementets forskrift 15. mars 1994 nr. 222 om parkering for forflytningshemmede: Inntil 50 stk. flere pigger. 13-5 nr. 2 ny bokstav g skal lyde: To- og trehjulede motorvogner som benytter bildekk følger reglene i 13-3. 13-7 nr. 2 bokstav b skal lyde: Største antall pigger er 50 stk. per meter rulleomkrets.

13-7 nr. 3 bokstav c skal lyde: Største antall pigger er 50 stk. per meter rulleomkrets. 13-7 nytt nr. 5 skal lyde: Kravene i nr. 2 og 3 er ikke til hinder for at annet piggdekk kan benyttes dersom det kan dokumenteres, for eksempel gjennom finsk typegodkjenning, at dekket ikke forårsaker større slitasje på vegbanen sammenlignet med et piggdekk som oppfyller kravene ovenfor. II Endringene trer i kraft 1. juli 2017.»