Møteinnkalling TYDAL KOMMUNE. Utvalg for helse, oppvekst og kultur. Dato: 04.12.2015. Utvalg for helse, oppvekst og kulturs medlemmer og varamedlemmer

TYDAL KOMMUNE Dato: 04.12.2015 Utvalg for helse, oppvekst og kulturs medlemmer og varamedlemmer Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for helse, oppvekst og kultur Møtested: Møterom Øyfjellet, Rådhus 2 Dato: 11.02.2015 Tidspunkt: 19:00 Eventuelt forfall meldes snarest til utvalgets leder. Vararepresentanter møter kun etter nærmere innkalling. Per Horven utvalgets leder

Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Unntatt offentlighet Arkivsaksnr PS 1/15 RS 1/15 RS 2/15 RS 3/15 RS 4/15 RS 5/15 REFERATER DEN KULTURELLE SPASERSTOKKEN - SØKNAD 2014 SVAR PÅ SØKNAD, DEN KULTURELLE SPASERSTOKKEN 2014 RESULTAT AV KARTLEGGING AV KOMMUNENES HELSE-OG OMSORGSTJENESTER - AVSLUTNING AV TILSYNSSAK ENDRINGER I PASIENT- OG BRUKERRETTIGHETSLOVEN FRA 1.JANUAR 2015 UNDERSKREVET AVTALE MELLOM TYDAL KOMMUNE OG SENTER MOT INCEST OG SEKSUELLE OVERGREP SØR-TRØNDELAG (SMISO) RS 6/15 HØRING - NOU 2014:12 ÅPENT OG RETTFERDIG - PRIORITERINGER I HELSETJENESTEN RS 7/15 RS 8/15 NYTT BEHANDLINGSTILBUD TIL TORTUR- ELLER OVERGREPSUTSATTE OG PERSONER MED STERK ANGST FOR TANNBEHANDLING NOU 2014:12 ÅPENT OG RETTFERDIG- PRIORITERINGER I HELSETJENESTEN - NOTAT FRA KS RS 9/15 KVARTALSRAPPORTERING 4/2014 - VÆRNESREGIONEN BARNEVERNTJENESTE SELBU OG TYDAL RS 10/15 NYHETSBREV OM NØDNETT I HELSETJENESTEN, DESEMBER 2014 2014/285 2014/285 2014/617 2013/229 2010/504 2014/1061 2015/16 2014/1061 X 2010/465 2014/1179 RS 11/15 KOMMUNALT UTDANNINGSSTIPEND 2015/17 RS 12/15 SKJØNNSMIDLER TIL FOLKEHELSEARBEID I KOMMUNENE I SØR-TRØNDELAG I 2015 PS 2/15 PS 3/15 SAKER TIL BEHANDLING VIRKSOMHETSPLAN FOR HELSESTASJON OG SKOLEHELSETJENESTE. GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL 2015/76 2012/12

Sakertilbehandling

PS1/15Referater

Innledning Søknadsskjema for Den kulturelle spaserstokken. Kolonnen til venstre angir feltnavn; de forskjellige feltene skal fylles inn for alle tiltak. Tiltakene skilles fra hverandre ved at de beskrives i hver sin kolonne. Søknadsskjema for Den kulturelle spaserstokken Søknadsskjemaet må fylles inn og leveres elektronisk, dette for at departementet skal kunne bearbeide skjemaene elektronisk. Skjemaet skal ikke konverteres til pdf-format. Spørsmål kan rettes til (e-postadresse) Skjemaet inneholder veiledninger til flere av postene som skal fylles ut. En rød trekant i øvre høyre hjørne i feltene viser at veiledende tekst dukker opp når pekeren føres over feltet. Samtlige veiledningstekster er også gjengitt på bunnen av skjemaet. Det er anledning til å sende tilleggsmateriale i vedlegg pr. e-post eller pr. post, men vi vil be om at behovet for dette vurderes nøye, og at det i tilfelle presiseres klart hvilke tiltak i søknaden informasjonen er knyttet til. Utfylt skjema sendes (fylkeskommunen) pr. e-post til (epostadresse) Emnefeltet i meldingen fylles ut med overskriften Den kulturelle spaserstokken 2014 søknadsskjema kommune(r). Søknadsfristen er (dato). Om søkeren 1 Søkerkommune Tydal Tydal Tydal 2 Kommunenummer 1665 1665 1665 3 Postadresse Rådhus 1 vf Rådhus 1 4 Postnummer 7590 7590 7590 5 Poststed Tydal Tydal Tydal 6 Evt. samarbeidende kommune(r) med kommunenummer 0 0 7 Kontaktperson Jo V. Hilmo Jo V. Hilmo Jo V. Hilmo 8 Telefonnummer 73815916 73815916 73815916 9 E-post jo.vegard.hilmo@tydal.kommune.no jo.vegard.hilmo@tydal.kommune.no jo.vegard.hilmo@tydal.kommune.no 10 Kontonummer for evt. utbetaling 4285.07.04443 4285.07.04443 4285.07.04443 11 Målform 0 0

Tiltak i prioritert rekkefølge 12 Navn på tiltaket 13 Beskrivelse (maks 1000 tegn) Tiltak 1 Tiltak 2 Tiltak 3 Trivselskveld på Tydal sykehjem Teatertur, Elden på Røros Kulturkveld Song og musikkveld for bebuarane. Dette er noko som blir sett står pris på, særleg blant den delen av bebuarane som ikkje kjem seg ut på arrangement på eiga hand. Busstur til Røros for å sjå førestillinga "Elden" som omhandlar karolinertragedien i 1718/19. Mange av dei eldre kjenner historia godt og dette vil vera eit godt tilbod for å oppleva kvalitetsteater. Festkveld med middag og underhaldning + føredrag med lokalhistorisk tema. Aktivitetar for eldre i samarbeid med pensjonistforeininga. 14 Målgruppe(r) Bebuarar på Tydal sjukeheim eldre med intetersse for teater og historie. Alle pensjonister i kommunen 15 Kulturgenre/tema Musikk - visesong Musikal Musikk, lokalhistorie 16 Arena Tydal sjukeheim Slegghaugan Røros Patrusli Gaard 17 Antall arrangementer/tiltak 1 1 1 18 Forventet antall deltakere 40 20 70 19 Forventet starttidspunkt 20 Forventet sluttidspunkt 21 Søknadssum 5 000 15 000 15 000 22 Annen finansiering/støtte til tiltaket. 2000 (servering) 5000 (deltakarane for gratis transport og mat, men betalar teaterbilletten sjølve) 2000 Pensjonistforeninga Diverse 23 Evt. vedlegg 24 Annet/anmerkninger (maks 1000 tegn) Mai 2015 juli/august 2015 okt.15

Veiledning til skjema (kommer også frem når pekeren føres over de aktuelle feltene i skjemaet) 1 Søkerkommune Dersom søknaden gjelder et samarbeidsprosjekt mellom flere kommuner sendes søknad fra kun en kommune på vegne av alle. Her oppgis søkerkommunen, samarbeidskommunen(e) oppgis nedenfor. 17 Antall arrangementer/tiltak Både antall "oppsetninger" og antall forestillinger e.l., f.eks. to turneer á 4 konserter, ett foredrag ved 6 institusjoner. 6 Evt. samarbeidende kommune(r) med kommunenummer Dersom søknaden gjelder et samarbeidsprosjekt mellom flere kommuner sendes søknad fra kun én kommune på vegne av samtlige. I dette feltet oppgis samarbeidskommunene. Søkerkommunen oppgis i felt 1. 18 Forventet antall deltakere forventet D.v.s. fra målgruppen(e). Ca. hvor mange personer i målgruppen forventer man at nås pr. tiltak. Ved turneer/serier, samlet antall for hele serien. 7 Kontaktperson Navn på person som kan nås ved spørsmål under søknadsbehandlingen. 8 Telefonnummer Telefonnummer til kommunens kontaktperson for søknaden. 9 E-post E-postadresse til kommunens kontaktperson for søknaden. 13 Beskrivelse Kortfattet informasjon om tiltakene det søkes om støtte til. Se søknadsinvitasjonen for informasjon om departementets vurderingstemaer. Tiltakene skal presenteres i prioritert rekkefølge, én kolonne i skjema pr. tiltak. Søknaden kan kun omfatte tre prosjekter. Bruk maksimalt 1000 tegn. Det er anledning til å sende tilleggsmateriale i vedlegg, men vi vil be om at behovet for dette vurderes nøye, og at det presiseres klart hvilket tiltak i søknaden informasjonen er knyttet til. Oppgi evt. vedleggsnummer her. 21 Søknadssum Søknadssum pr. tiltak. Beløp skal angis i hele kroner. Det er kun anledning til å fylle inn heltall i dette feltet. 22 Annen finansiering/støtte til tiltaket. Oppgi evt. andre bidragsytere enn kommunen og hvilke beløp eller hvilke bidrag (kort beskrivelse av bidragets art). Evt. bidrag fra samarbeidskommuner man søker sammen med oppgis her. Beløp i hele kroner. 23 Evt. vedlegg Det er anledning til å sende tilleggsmateriale i vedlegg pr. e-post eller post, men vi vil be om at behovet for dette vurderes nøye, og at det presiseres klart hvilket tiltak i søknaden informasjonen er knyttet til. Oppgi evt. vedleggsnummer og referanse her. 24 Annet/anmerkninger Evt. anmerkninger vedr. utfyllingen av poster i skjemaet. Her er det kun mulig å fylle inn opp til 1000 tegn. Feltene 11, 19 og 20 er rullegardinmenyer. NB! Dersom kommunen ønsker å lime inn tekst fra andre dokumenter rett i feltene i skjema, bør teksten limes inn som utvalg ("lim inn utvalg" fra "rediger"-menyen) av type "tekst" for at innlimt informasjon og feltet skal være redigerbart. 14 Målgruppe(r) F.eks. pasienter/beboere på helse-/eldreinstitusjoner, brukere av eldresentere o.l., alle eldre, åpent arrangement. 15 Kulturgenre/tema F. eks. musikk, scenekunst/dans, billedkunst, lokalhistorie, kulturminner... 16 Arena F.eks. helseinstitusjon, eldreinstitusjon, kulturarena eller annet.

* _ V' BENT. LG fy/;.<é <J^«`«L`.i Tydalkommune 7590TYDAL Vàr referanse Deres referanse Dato 201412094-2 Jo Vegar Hilmo 26.11 2014 Svar pâ søknad, Den kulturelle spaserstokken - Tydal kommune Den kulturellespaserstokkenfordelingav spillemidlerm.m. for 2014/2015 SonTrcandelagf) lkeskommunehar fan tildelt kr 1.725 000.- fra Den kulturellespaserstokken20h. A\ dette Far'l'_\dalkommunctildelt kr.l0.000.- Beløpetoverføresumiddelbartdersom tilfredsstillendesøknader mottattav f) lkeskommunen. Kontonummer 4285.07.04443 Organisasjonsnummer 864 983 472 Sørírøndclag fylkeskommunefølger Det KongeligKulturdepartcmcntsineanbefalingerom brukav midlertil Denkulturellespaserstokken. BrevfraKulturdepartementet refereresi kursiv. Generell: Vedkongeligresolusjonav6.juni 2014 bleltvcrxkttddetfra NorskTippingAS Ii] kullurf0rrmii_/urclalr. Avdetteoverskuddet gikk15.4 mill. kronertil Denkulturelle.spaserstokken Videreer det bevilget15,4 mill. k-rnnerpa budsjette til Helte- og ontsorgsdepartementet til Den kulturellexpaxerstokken. Til.mmmen.skal30.8 mill kronerutbetalestilj-lkexkonrnrunene ogfordeles videretil krmtntttrtetrefraden kulturellespaserstokken20! J. Sør-Trøndelagf) lkeskommunchar viderefordcltmidleneetterantall personermer 67 år. l. Ådalogprinsipperfor Den kulturelle.spaserstokken Måletfor Denkulturellespaserstokken er a leggetil relteforøkt.samarbeid rnellrtmkultursek/oren og omsorgssektoren,.slikat detkanutviklesgodekurtstsogkuilurprosjek/erfor eldrelokaltinnen/oret mangfaldav.tjangreog uttrykk. Midlene.rkalhovedmkeligbenyttestilprofesjonell kunst;ugkulturformidling avheykvalitet,gjernei samarbeidmedkunxt-og kulturinxtilrujrtner.kunstnereog andre kttlturaktarerpa lokalt eller regionaltniva. 2. Tildeling Tiltakene.sotnfar.rtotle.skalwereg/'ennonjurttnncttSI. desember20l5. J. Um brukenav midlene.midleneskalbrukesi tradmedrnaleneogprinsippenefrør ordningin,ognyskapingogutviklingav tilbud skalprioriterer. Saksbehandler Aase Kari Skaugen. aase.kari.skaugen@sm<.no, Postadresse: Besoksadresse: Telefon:.477:assoco Epostadresse: Poslboks 2350 Fylkeshuset Bankkonto.- ssor2121211 F'ostmoIlak@sflk no sluppen Erling Skakkesgl ra Drg.nr.: sus534555 Intemett; 1004TRONDHEIM 7004TRONDHEIM wwwstlkno

SEQ-TRBNDELAGFYLKESKOMMUNE H "E (_ Tilskudd.vkalikke kamnie lil erslalriingfur kommunale tilskudd lil eksixlerende eller plan/ugle xalxingereller tiltak.rumallerede er sikre/finansiering. Del skal ikkegi.\ tilskuddtil invexieringer. utiryr, adminiitraxjnnslillak,planleggingx/illakeller kompetanseutvikling. 4. Forvallning av midlene Fur kommuner som mit/lar ui-er I 00 0111)kroner av spilleinidlene, er dei el krav al rerileinnleklene av de lildelle niidlene lil/ullerfnririalel. Del kan enten gjures red at niidleiie plassere: pa egen rentebærende knnla, eller vedal renleiiinlirhen beregnes ug gis som el liltkudd iilfririiialel. Fnr kommuner som mottar under I 00 000 kr ut' xpilleiiiiilleiie er del ønskelig, men ikke el krav am at renleinnlekiene lilfzillerformalei. Kiilturdepariementei kan iverksette kunlroll med al midlene blir brukt i henhold lil foruiselningene. Rapportering Fylkeskommunen har ansvar for rapporteringen om bruken av tildelte midler fra Den kulturelle spaserstokken 2014/2015. Kommunene sender en kortfattet sluttrapport og regnskap over kommunenes bruk av midlene innen 1. april 2016 til Sør-Trøndelag fylkckommune, postmottakíistfkno Det forutsettes at ubrukte tilskudd fra tidligere àr er merfort pà en rentebærende konto Dette må komme fram i regnskapet. Vilkår kn_\1tcttil bruken a\ midlene samt kra\ til dokumentasjon for midlene kan utbetales - Rapport for DKSS I2/I3 må være innlevert til Kulturdepartementet m/kopi til Sur-Trøndelag fylkeskommune. - Det må foreligge søknad med tilskuddssum, formål og hva slags tiltak midlene kan brukes til. (Gjenbruk av søknadsskjema fra Kulturdepartementet). 1Sørifrondclag har alle kommuner levert rapport og søknad. Kalender for Den kulturelle spaserstokken: lnnlflering a\ rapport DKSS 12/1] til KUD 1,juni2014 lnnlexering a\ søknad DKSS 14/15 til STFK 1.juni 2014 Utbetaling av tilskudd 14/15 ca. 1. november STFK - innlevering av oversikt DKSS 14/15 lil KUD J I. desember 2014 Gjennomføring host2014/2015 Innleveringav rapport DKSS 14/15til Sør-Trøndelagfylkeskommune I, april 2016 STFK -innlevering av rapport DKSS 14/15 til KUD l.juni 2016 Det ble orientert om Den kulturelle spaserstokken på møte med kommunene 24. september i år. Viser til eget miatereferai.per 26/1I ser det ut som om Den kulturelle spaserstokkener prioritert tilbake i Statsbudsjettet for Z015, Med hilsen Fagleder, kultur Rådgiver Dokumentnr 201412094-2 side 2 av 2

Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7458 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler lrinvalgsrelefon vårdata vårref.(nesoppgir: vedsvoi-l seinehustad n 19s: z: 31.10.2014 2014/5479-723.0 Sosial-oghelseavdeling Deresdata Deresref. Tydal kommune Tydalsvegen 125 7590 TYDAL Resultat av kartlegging av kommunenes helse- og omsorgstjenester - avslutning av tilsynssak Bakgrunn Fylkesmannen i Sør- Trøndelag mottok den 23. 06.2014 en bekymringsmelding fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) vedrørende sykepleierdekningen i kommunenes helse- og omsorgstjenester. Bakgrunnen for bekymringsmeldingen var en kartlegging av den planlagte vs. den faktiske sykepleierbemanningen foretatt av NSF og hovedtillitsvalgt i 15 kommuner. Kort gjenfortalt viste tallene at 24 % av sykepleiervaktene i den kartlagte perioden på ett eller annet tidspunkt var ledige og at kun 37 % av de ledige vaktene ble dekket av sykepleier. De resterende vaktene ble dekket av hjelpepleier/helsefagarbeider eller ufaglært. Videre viste kartleggingen av 15 % av alle de planlagte vaktene gikk uten sykepleier, og NSF uttrykket en bekymring i forhold til pasientene. Fylkesmannen innledet med hjemmel i lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten 2 tilsyn i saken, og ba om at alle kommunene foretok en kartlegging av bemanningen innen helse- og omsorgstjenesten. I tillegg ba Fylkesmannen om en vurdering av sommerferieavviklingen og om kopi av avviksmeldinger som har sin årsak i mangelfull kompetanse på vakt. Fylkesmannen benytter anledningen til å takke kommunene for godt gjennomførte kartlegginger og informative utredninger. Forsvarlig helsehjelp - krav om faglig forsvarlighet. I henhold til 3-1 l helse- og omsorgstjenesteloven har kommunen det overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester, kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendig helse- og omsorgstjenester. Det er opptil den enkelte kommunen å forestå den nærmere organisering av tjenestene, og slik sikrer bestemmelsen at kommunene kan utforme og organisere tjenestene ut fra lokale forhold. Det påhviler eier av tjenestetilbudet, det vil si den enkelte kommune, å sørge for at det tilbud som ytes er i samsvar med lovens krav til forsvarlighet jf. 4-1 i helse- og omsorgstjenesteloven som stiller krav om at helse- og Errioersleoelse og kornninrielog Justis, og Landbruk og Milioverri-opovelrstog sosiale og earninistrosionsszeo sonioroningssteb nereoskopsevoeling bygdeutvikling evoelirigiiroariningsevueling nelseavaeling Telefaks 7319s: ul E~posrVmslposlmotlaK@MkEsmannen no Internett:wwwrylkesrnonnerino/st Organisasjonsnummer. 974754350

2 omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige. Kommunen har i tillegg en plikt til å utforme egne kvalitetskrav til tjenesten og til a sikre gode internkontrollrutiner, jf. kvalitetsforskriften og _ ionterkontrollforskriften. Videre har kommunen etter 3-1 tredje ledoden plikt til a planlegge, gjennomføre, evaluere og koorigere virksomheten for a sikre at innholdet er i samsvar med de krav som er fastsatt i lov eller forskrift. Dette legger føringer for hvordan tilbudet skal utføres og stiller krav til både å følge (rjnedo evlaluerekdet tjenefietilbudet som ytes. Ã vite vil ikke være tilstrekkelig, et ma i ti le g s je en vur ering av informasjonen og igangsetting av tilta for kontinuerlig a forbedre kvaliteten på tjenestetilbudet. Kravet innebærer at den kommunale sykepleierdekningen hele tiden må vurderes opp i mot pasient/brukergruppens behov, sykdomsbilde og kompleksitet, og tilpasses deretter. I tillegg vil bygningsutforming og avstander være en del av vurderingen. Dersom en sykepleier skal ha ansvar for flere avdelinger, eventuelt både sykehjem og hjemmesykepleie, må avstanden og fremkommelighet mellom de ulike avdelingene tas inn som en del av forsvarlighetsvurderingen. Det er en kontinuerlig prosess å sørge for en forsvarlig tjeneste, som fordrer at kommunene arbeider systematisk. Pasientgruppen er i stor grad eldre, hjelpetrengende mennesker som har et komplekst sykdomsbilde. Dette innebærer at det regelmessig vil kunne oppstå endringer i brukernes tjenestebehov som får konsekvenser for bemanningsbehovet, og som kommunen må ta høyde for i sitt arbeid med å sikre forsvarlige tjenester. Videre bemerkes det at pasientene ofte står på en rekke ulike medikamenter som skal administreres og håndteres av både sykepleier og andre fagarbeidere. Det vil være viktig med gode rutinebeskrivelser, gode rutiner for opplæring samt en klar ansvarsavklarlng. Dette ansvaret påhviler virksomheten, som i henhold til 16 i helsepersonelloven skal sørge for tilstrekkelig med personalressurser med nødvendige kvalifikasjoner, tilstrekkelig og riktig utstyr, en tydelig fordeling av ansvar samt nødvendige rutiner og prosedyrer. Funnene i Tydal kommune Generelt viser kartleggingen at kommunene opplever vansker med å erstatte sykepleier med sykepleier ved sykdom og/eller vakans. Dette kan skyldes flere årsaker, men det rapporteres om knapp tilgang på sykepleier og derav sårbarhet ved sykdom. I praksis kan dette medføre en lavere og muligens dårligere fagdekning. Samtidig viser kartleggingen at det arbeides med å finne løsninger for å sikre et forsvarlig tilbud til pasientene. Bakvaktsordninger, samordning av sykepleierkompetansen mellom sykehjem og hjemmesykepleie samt organisering av sykepleier i en pool forå kunne betjene et større område, er noen eksempler på løsninger som benyttes av de forskjellige kommunene. Flertallet av kommunene gir tilbakemelding om rekrutteringsutfordringer og viser til at det arbeides aktivt med å øke sykepleierdekningen. Utgangspunktet i grunnturnus og ønsketurnus ítydal kommune er at det skal være sykepleier pa alle dag- og kveldsvakter. Ved fravær av sykepleier i aktiv vakt skal det være sykepleier bakvakt. Sykehjem og hjemmetjenesten har en felles turnus. Kompetansen fordeles daglig og justeres etter behovet.

3 Fylkesmannen bemerker at antallet sykepleier på vakt må vurderes opp imot det samlede antallet pasienter, pasientenes problematikk og sykdomsbildet. Det vil ikke være tilstrekkelig bare å se på antallet pasienter sammenlignet med antallet sykepleier. Omfattende prosedyrer, administrering av medikamenter og uforutsette hendelser tar tid og kan øke behovet for sykepleiekompetanse. Den samlede kompetansen på vakt må ikke være for lavt til at det kan ytes faglig forsvarlig helsehjelp. Derfor må behovet for sykepleiere vurderes kontinuerlig og spesielt i de tilfeller hvor bemanning er sårbar fra før. Det er svært viktig at tidspress ikke går utover kvaliteten på den hjelpen som ytes. Tidspress, samt svært mange oppgaver og prosedyrer kan øke risikoen for avvik, som blant annet feilmedisinering. Ved bruk av samme sykepleierressurs på både sykehjem og i hjemmetjeneste må kravet til forsvarlighet vurderes opp imot blant annet tilgjengelighet, responstid og risikoen for samtidighetskonflikt. For enkelte pasientgrupper vil det kunne være av avgjørende betydning å få hjelp raskt. De samme vurderingene vil være av betydning ved bruk av bakvakt, og da spesielt pa natt. Pasientgruppen som mottar hjelp er i stadig endring og utfordringen blir som en naturlig konsekvens større og mer omfattende. I tillegg stiller samhandlingsreformen større krav til behandlingstilbudet. Dette medfører et behov for klare rutiner og en klar ansvarsfordeling. Komplekse sykdomsbilder, nye medikamenter og nye administrasjonsmetoder stiller store krav til opplæring. For å sikre at kravet til faglig forsvarlighet ivaretas bør det bak enhver opplæring foreligge en individuell vurdering av egnethet, ikke alle kan utføre de samme oppgavene. Kompetanse, erfaring og egnethet må vurderes og bemanningen på vakt må deretter vurderes opp i mot kravet om forsvarlighelsehjelp. Noen er godt egnet og innehar den kompetanse og erfaring som er nødvendig for å kunne ta hånd om kreftpasienter, andre ikke. Hvem som kan læres opp og hva som kan delegeres vil være sentrale spørsmål i utformingen av et helhetlig og forsvarlig helsetilbud, og momenter som det må tas høyde fori utforming av bemanningsplaner. Rekruttering vil være en viktig del av å kunne sikre dagens og morgensdagensbehov for sykepleiekompetanse i kommunehelsetjenesten. Det opplyses fra flere kommuner at det er vansekelig å rekruttere etterspurt kompetanse. Relevante rekrutteringsvirkemidler kan være lønn, tilbud om fast og helstilling, godt fagmiljø og godt arbeidsmiljø. En vurdering av hvilke virkemiddeler og tiltak som skal igangsettet vil være en viktig del av plikten til interkontroll. Konklusjon Resultatet av kartleggingen er av en slik art at det ikke anses som nødvendig med videre tilsyn i saken, og saken anses som avsluttet.

4 Med hilsen Inger Williams (e.f.) ass. fylkeslege Bente Hustad juridisk rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kopo: Norsk sykepleierforbund v/fylkesleder Beddingen 8 7014 TRONDHEIM

file://varncores01/pdftemp/ephortetyd/80144_fix.html Side 1 av 2 14.11.2014 Fra: Postmottak HOD[postmottak@hod.dep.no] Dato: 14.11.2014 14:18:47 Til: Røst kommune (postkasse@rost.kommune.no); Røyken kommune (postmottak@royken.kommune.no); Røyrvik kommune (postmottak@royrvik.kommune.no); Råde kommune (postmottak@rade.kommune.no); Salangen kommune (postmottak@salangen.kommune.no); Saltdal kommune (postmottak@saltdal.kommune.no); Samnanger kommune (adm@samnanger.kommune.no); Sande kommune (1) (sande.kommune@sande-mr.kommune.no); Sande kommune (postmottak@sandeve.kommune.no); Sandefjord kommune (sentraladm@sandefjord.kommune.no); Sandnes kommune (postmottak.sentrala@sandnes.kommune.no); Sandøy kommune (post@sandoy.kommune.no); Sarpsborg kommune (postmottak@sarpsborg.com); Sauda kommune (post@sauda.kommune.no); Sauherad kommune (postmottak@sauherad.kommune.no); Sel kommune (postmottak@sel.kommune.no); Postmottak Selbu kommune; Selje kommune (post@selje.kommune.no); Seljord kommune (post@seljord.kommune.no); Sigdal kommune (post@sigdal.kommune.no); Siljan kommune (postmottak@siljan.kommune.no); Sirdal kommune (post@sirdal.kommune.no); Skaun kommune (postmottak@skaun.kommune.no); Skedsmo kommune (skedsmo.kommune@skedsmo.kommune.no); Ski kommune (postmottak@ski.kommune.no); Skien kommune (skien.postmottak@skien.kommune.no); Skiptvet kommune (postmottak@skiptvet.kommune.no); Skjervøy kommune (post@skjervoy.kommune.no); Skjåk kommune (post@skjaak.kommune.no); Skodje kommune (postmottak@skodje.kommune.no); Skånland kommune (post@skanland.kommune.no); Smøla kommune (postmottak@smola.kommune.no); Snillfjord kommune (postmottak@snillfjord.kommune.no); Snåsa kommune (postmottak@snasa.kommune.no); Sogndal kommune (postmottak@sogndal.kommune.no); Sokndal kommune (postmottak@sokndal.kommune.no); Sola kommune (epost@sola.kommune.no); Solund kommune (post@solund.kommune.no); Songdalen kommune (postmottak@songdalen.kommune.no); Sortland kommune (postmottak@sortland.kommune.no); Spydeberg kommune (post@spydeberg.kommune.no); Stange kommune (post@stange.kommune.no); Stavanger kommune (postmottak@stavanger.kommune.no); Steigen kommune (postmottak@steigen.kommune.no); Steinkjer kommune (postmottak@steinkjer.kommune.no); STJ.Postmottak.Stjørdal.kommune; Stokke kommune (postmottak@stokke.kommune.no); Stord kommune (post@stord.kommune.no); Stordal kommune (postmottak@stordal.kommune.no); Stor-Elvdal kommune (postmottak@stor-elvdal.kommune.no); Storfjord kommune (post@storfjord.kommune.no); Strand kommune (postmottak@strand.kommune.no); Stranda kommune (post@stranda.kommune.no); Stryn kommune (postmottak@stryn.kommune.no); Sula kommune (post@sula.kommune.no); Suldal kommune (postmottak@suldal.kommune.no); Sund kommune (postmottak@sund.kommune.no); Sunndal kommune (post@sunndal.kommune.no); Surnadal kommune (post@surnadal.kommune.no); Sveio kommune (postmottak@sveio.kommune.no); Svelvik kommune (postmottak@svelvik.kommune.no); Sykkulven kommune (postmottak@sykkylven.kommune.no); Søgne kommune (postmottak@sogne.kommune.no); Sømna kommune (post@somna.kommune.no); Søndre Land kommune (epost@sondre-land.kommune.no); Sør-Aurdal kommune (postmottak@sor-aurdal.kommune.no); Sørfold kommune (post@sorfold.kommune.no); Sør-Fron kommune (postmottak@sor-fron.kommune.no); Sør-Odal kommune (postmottak@sor-odal.kommune.no); Sørreisa kommune (postmottak@sorreisa.kommune.no); Sørum kommune (postmottak@sorum.kommune.no); Sør-Varanger kommune (postmottak@sor-varanger.kommune.no); Tana kommune (postmottak@tana.kommune.no); Time kommune (postmottak@time.kommune.no); Tingvoll kommune (postmottak@tingvoll.kommune.no); Tinn kommune (postmottak@tinn.kommune.no); Tjeldsund kommune (post@tjeldsund.kommune.no); Tjøme kommune (post@tjome.kommune.no); Tokke kommune (postmottak@tokke.kommune.no); Tolga kommune (postmottak@tolga.kommune.no); Torsken kommune (postmottak@torsken.kommune.no); Tranøy kommune (postmottak@tranoy.kommune.no); Tromsø kommune (postmottak@tromso.kommune.no); Trondheim kommune (postmottak@trondheim.kommune.no); Trysil kommune (postmottak@trysil.kommune.no); Træna kommune (post@trana.kommune.no); Trøgstad kommune (postmottak@trogstad.kommune.no); Tvedestrand kommune (postmottak@tvedestrand.kommune.no); Tyd.Postmottak Tydal kommune; Tynset kommune (postmottak@tynset.kommune.no); Tysfjord kommune (postmottak@tysfjord.kommune.no); Tysnes kommune (fsk@tysnes.kommune.no); Tysvær kommune (post@tysver.kommune.no); Tønsberg kommune (postmottak@tonsberg.kommune.no); Ullensaker kommune (postmottak@ullensaker.kommune.no); Ullensvang herad (postmottak@ullensvang.herad.no); Ulstein kommune (postmottak@ulstein.kommune.no); Ulvik herad (ulvik@ulvik.kommune.no); Utsira kommune (post@utsira.kommune.no); Vadsø kommune (postmottak@vadso.kommune.no); Vaksdal kommune (post@vaksdal.kommune.no); Valle kommune (post@valle.kommune.no); Vang kommune (post@vang.kommune.no); Vanylven kommune (postmottak@vanylven.kommune.no); Vardø kommune (postmottak@vardo.kommune.no); Vefsn kommune (vkop@vefsn.kommune.no); Vega kommune (postkasse@vega.kommune.no); Vegårdshei kommune (post@vegarshei.kommune.no); Vennesla kommune (epost@vennesla.kommune.no); Verdal kommune (postmottak@verdal.kommune.no); Verran kommune (postkasse@verran.kommune.no); Vestby kommune (post@vestby.kommune.no); Vestfold kommune (firmapost@vfk.no); Vestnes kommune (postmottak@vestnes.kommune.no); Vestre Slidre kommune (post@vestre-slidre.kommune.no); Vestre Toten kommune (post@vestre-toten.kommune.no); Vestvågøy kommune (postmottak@vestvagoy.kommune.no); Vevelstad kommune (post@vevelstad.kommune.no); Vik kommune (post@vik.kommune.no); Vikna kommune (post@vikna.kommune.no); Vindafjord kommune (postmottak@vindafjord.kommune.no); Vinje kommune (postmottak@vinje.kommune.no); Volda kommune; Voss kommune (postmottak@voss.kommune.no); Værøy

file://varncores01/pdftemp/ephortetyd/80144_fix.html Side 2 av 2 14.11.2014 kommune (postmottak@varoy.kommune.no); Vågan kommune (postmottak@vagan.kommune.no); Vågsøy kommune (post@vagsoy.kommune.no); Vågå kommune (postmottak@vaga.kommune.no); Våler kommune (postmottak@vaaler-he.kommune.no); Våler kommune (postmottak@valer-of.kommune.no); Øksnes kommune (postmottak@oksnes.kommune.no); Ørland kommune (postmottak@orland.kommune.no); Ørskog kommune (post@orskog.kommune.no); Ørsta kommune (postmottak@orsta.kommune.no); Østre Toten kommune (postmottak@ostre-toten.kommune.no); Øvre Eiker kommune (post@ovre-eiker.kommune.no); Øyer kommune (postmottak@oyer.kommune.no); Øygarden kommune (postmottak@oygarden.kommune.no); Øystre Slidre kommune (post@oystre-slidre.kommune.no); Åfjord kommune (postmottak@afjord.kommune.no); Ål kommune (postmottak@aal.kommune.no); Ålesund kommune (postmottak@alesund.kommune.no); Åmli kommune (postmottak@amli.kommune.no); Åmot kommune (postmottak@amot.kommune.no); Årdal kommune (postmottak@ardal.kommune.no); Ås kommune (post@as.kommune.no); Åseral kommune (info@aseral.kommune.no); Åsnes kommune (post@asnes.kommune.no); Namsos kommune (postmottak@namsos.kommune.no); Namsskogan kommune (postmottak@namsskogan.kommune.no); Nannestad kommune (postmottak@nannestad.kommune.no); Narvik kommune (postmottak@narvik.kommune.no); Naustdal kommune (postmottak@naustdal.kommune.no); Nedre Eiker kommune (post@nedre-eiker.kommune.no); Nes kommune (Akershus) (postmottak@nes-ak.kommune.no); Nes kommune (Buskerud) (postmottak@nesbu.kommune.no); Nesna kommune (postmottak@nesna.kommune.no); Nesodden kommune (postmottak@nesodden.kommune.no); Nesseby kommune (postmottak@nesseby.kommune.no); Nesset kommune (postmottak@nesset.kommune.no); Nissedal kommune (info@nissedal.kommune.no); Nittedal kommune (postmottak@nittedal.kommune.no); Nome kommune (postmottak@nome.kommune.no); Nord- Aurdal kommune (nak@nord-aurdal.kommune.no); Norddal kommune (post@norddal.kommune.no); Nord- Fron kommune (postmottak@nord-fron.kommune.no); Nordkapp kommune (postmottak@nordkapp.kommune.no); Nord-Odal kommune (postmottak@nord-odal.kommune.no); Nordre Land kommune (postmottak@nordre-land.kommune.no); Nordreisa kommune (postmottak@nordreisa.kommune.no); Nore og Uvdal kommune (postmottak@nore-og-uvdal.kommune.no); Notodden kommune (postmottak@notodden.kommune.no); Nærøy kommune (postmottak@naroy.kommune.no); Nøtterøy kommune (postmottak@notteroy.kommune.no); Odda kommune (epost@odda.kommune.no); Oppdal kommune (post@oppdal.kommune.no); Oppegård kommune (postmottak@oppegard.kommune.no); Orkdal kommune (postmottak@orkdal.kommune.no); Os kommune (1) (postmottak@os-ho.kommune.no); Os kommune (postmottak@os.kommune.no); Osen kommune (postmottak@fosen.net); Oslo kommune (postmottak@oslo.kommune.no); Osterøy kommune (post@osteroy.kommune.no); Overhalla kommune (postmottak@overhalla.kommune.no); Porsanger kommune (postmottak@porsanger.kommune.no); Porsgrunn kommune (postmottak@porsgrunn.kommune.no); Radøy kommune (postmottak@radoy.kommune.no); Rakkestad kommune (postmottak@rakkestad.kommune.no); Rana kommune (postmottak@rana.kommune.no); Randaberg kommune (post@randaberg.kommune.no); Rauma kommune (post@rauma.kommune.no); Re kommune (postmottak@re.kommune.no); Rendalen kommune (postmottak@rendalen.kommune.no); Rennebu kommune (postmottak@rennebu.kommune.no); Rennesøy kommune (post@rennesoy.kommune.no); Rindal kommune (post@rindal.kommune.no); Ringebu kommune (post@ringebu.kommune.no); Ringerike kommune (postmottak@ringerike.kommune.no); Ringsaker kommune (postmottak@ringsaker.kommune.no); Rissa kommune (postmottak@rissa.kommune.no); Risør kommune (postmottak@risor.kommune.no); Roan kommune (post@roan.kommune.no); Rollag kommune (postmottak@rollag.kommune.no); Rygge kommune (postmottak@rygge.kommune.no); Rælingen kommune (postmottak@ralingen.kommune.no); Rødøy kommune (postmottak@rodoy.kommune.no); Rømskog kommune (postmottak@romskog.kommune.no); Røros kommune (postmottak@roros.kommune.no) Tittel: Informasjon Denne meldingen er sendt til: - Se egen liste Med vennlig hilsen Helse- og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no

AVTALE mellom Tydal kommune og Senter mot incest og seksuelle overgrep Sør-Trøndelag (SMISO) om økonomisk tilskudd til drift i perioden 01.01.2015 31.12.2018 I GENERELT 1. Senter mot incest og seksuelle overgrep Sør-Trøndelag drives som en privat stiftelse, jfr. 1i Vedtekter for Senter mot incest og seksuelle overgrep Sør-Trøndelag. 2. I vedtektenes 2 fremgår stiftelsens fonnål som flg.: a. d. Gi hjelp til selvhjelp for mennesker utsatt for incest/seksuelle overgrep, og deres familier. Være et tilbud til kvinner og menn utsatt for incest og andre seksuelle overgrep. Bekjempe seksuelle overgrep ved å synliggjøre og motarbeide forhold i samfunnet som legitimerer, underbygger og opprettholder overgrepene. Arbeide for å spre kunnskap om incest/seksuelle overgrep og situasjonen til de som er utsatt. SMISO forplikter seg til å gi ovennevnte tjenester til kommunens innbyggere og bistand til kommunens ansatte. Senteret er et selvhjelpssenter som gir gratis bistand i kontortiden på senterets kontoradresse. Arbeid ute i kommunen kan avtales, men avpasses i forhold til senterets ressurssituasjon og en rettferdig fordeling mellom bidragsyterne. 3. Undertegnede kommune forplikter seg til å delta i finansieringen av driften ved senteret i den avtalefestede perioden, jfr. pkt. III i avtalen. 4. Trondheim kommune er vertskommune for senteret. II - ORGANISERING AV ARBEIDET 1. Senterets styre består av 5 personer: 1 representant for Trondheim kommune (vertskommune) m/vararepresentant 1 representant for andre kommuner oppnevnt av KS m/vararepresentant 1 representant for brukerne m/vararepresentant t representant for ansatte m/vararepresentant 1 uavhengig representant med kompetanse av særlig betydning for stiftelsen m/vararepresentant gti

2. Kommunesektorens interesse-ogarbeidsgiverorganisasjon (KS) er representerti styret,ogpådenmåtenivaretaskommunenesinteressermedhensyntil den økonomiskedriftenavsenteret. 3. Styretfor SentermotincestogseksuelleovergrepSør-Trøndelagutarbeiderogvedtar driftsbudsjettfor senteret,somendeliggodkjennesavvertskommunen, jfr. rundsla-iv Q22 årligutgitt av Bame-,likestíllings-oginkluderingsdepartementet. III f ØKONOMI OG UTGII-TSFORDELING l. 2. 3. Kommunal,fylkeskommunalogregionaltilskuddutør 20% av detotaleoffentlige tilskuddene.det gisstatligtilskuddtilsvarende80% avde totaleoffentligetilskudd. Utgiftsfordelingenmellomde enkeltekommunerbaserespå innbyggertallet i kommunenepr. 1.januaråretfør fordelingen.detberegneskr 3.53 pr innbygger. Tilskuddsbeløpet indeksreguleres i henholdtil eldendekommunaldeflator. Vertskommunenhar ansvarfor at søknadom statstilskuddsendesinnenfastsattfrist. Regnskapetfor senteretrevideresavoffentliggodkjentrevisor. Iv AVTALEVILKÅR 1. 2. 3. \v-\ Denneavtaleom drift avsentermot incestogseksuelleovergrepsør-trøndelag gjelderfortidsrommet01.01.2015til 31.12.2018. Vedvesentlig endringeri de forutsetningersomliggertil grunnfor denneavtalen, tasspørsmåletom eventuelleendringeroppmedstyretfor SMISOetterinitiativfra kommunen. Ønskerkommunenå tre ut av avtalen,må dettemeddele senestett år før avtalenskal fornyes- senest31.desember2017. Sted/Datoz7ljíflál..og i Sted/Dato:Trondheim21.11.2014 Tydal kommune Sentermot incestogseksuelle overgrepsør-trøndelag

file://varncores01/pdftemp/ephortetyd/80084_fix.html Side 1 av 3 14.11.2014 Fra: Postmottak HOD[postmottak@hod.dep.no] Dato: 13.11.2014 16:17:22 Til: Røst kommune (postkasse@rost.kommune.no); Røyken kommune (postmottak@royken.kommune.no); Røyrvik kommune (postmottak@royrvik.kommune.no); Råde kommune (postmottak@rade.kommune.no); Salangen kommune (postmottak@salangen.kommune.no); Saltdal kommune (postmottak@saltdal.kommune.no); Samnanger kommune (adm@samnanger.kommune.no); Sande kommune (1) (sande.kommune@sande-mr.kommune.no); Sande kommune (postmottak@sandeve.kommune.no); Sandefjord kommune (sentraladm@sandefjord.kommune.no); Sandnes kommune (postmottak.sentrala@sandnes.kommune.no); Sandøy kommune (post@sandoy.kommune.no); Sarpsborg kommune (postmottak@sarpsborg.com); Sauda kommune (post@sauda.kommune.no); Sauherad kommune (postmottak@sauherad.kommune.no); Sel kommune (postmottak@sel.kommune.no); Postmottak Selbu kommune; Selje kommune (post@selje.kommune.no); Seljord kommune (post@seljord.kommune.no); Sigdal kommune (post@sigdal.kommune.no); Siljan kommune (postmottak@siljan.kommune.no); Sirdal kommune (post@sirdal.kommune.no); Skaun kommune (postmottak@skaun.kommune.no); Skedsmo kommune (skedsmo.kommune@skedsmo.kommune.no); Ski kommune (postmottak@ski.kommune.no); Skien kommune (skien.postmottak@skien.kommune.no); Skiptvet kommune (postmottak@skiptvet.kommune.no); Skjervøy kommune (post@skjervoy.kommune.no); Skjåk kommune (post@skjaak.kommune.no); Skodje kommune (postmottak@skodje.kommune.no); Skånland kommune (post@skanland.kommune.no); Smøla kommune (postmottak@smola.kommune.no); Snillfjord kommune (postmottak@snillfjord.kommune.no); Snåsa kommune (postmottak@snasa.kommune.no); Sogndal kommune (postmottak@sogndal.kommune.no); Sokndal kommune (postmottak@sokndal.kommune.no); Sola kommune (epost@sola.kommune.no); Solund kommune (post@solund.kommune.no); Songdalen kommune (postmottak@songdalen.kommune.no); Sortland kommune (postmottak@sortland.kommune.no); Spydeberg kommune (post@spydeberg.kommune.no); Stange kommune (post@stange.kommune.no); Stavanger kommune (postmottak@stavanger.kommune.no); Steigen kommune (postmottak@steigen.kommune.no); Steinkjer kommune (postmottak@steinkjer.kommune.no); STJ.Postmottak.Stjørdal.kommune; Stokke kommune (postmottak@stokke.kommune.no); Stord kommune (post@stord.kommune.no); Stordal kommune (postmottak@stordal.kommune.no); Stor-Elvdal kommune (postmottak@stor-elvdal.kommune.no); Storfjord kommune (post@storfjord.kommune.no); Strand kommune (postmottak@strand.kommune.no); Stranda kommune (post@stranda.kommune.no); Stryn kommune (postmottak@stryn.kommune.no); Sula kommune (post@sula.kommune.no); Suldal kommune (postmottak@suldal.kommune.no); Sund kommune (postmottak@sund.kommune.no); Sunndal kommune (post@sunndal.kommune.no); Surnadal kommune (post@surnadal.kommune.no); Sveio kommune (postmottak@sveio.kommune.no); Svelvik kommune (postmottak@svelvik.kommune.no); Sykkulven kommune (postmottak@sykkylven.kommune.no); Søgne kommune (postmottak@sogne.kommune.no); Sømna kommune (post@somna.kommune.no); Søndre Land kommune (epost@sondre-land.kommune.no); Sør-Aurdal kommune (postmottak@sor-aurdal.kommune.no); Sørfold kommune (post@sorfold.kommune.no); Sør-Fron kommune (postmottak@sor-fron.kommune.no); Sør-Odal kommune (postmottak@sor-odal.kommune.no); Sørreisa kommune (postmottak@sorreisa.kommune.no); Sørum kommune (postmottak@sorum.kommune.no); Sør-Varanger kommune (postmottak@sor-varanger.kommune.no); Tana kommune (postmottak@tana.kommune.no); Time kommune (postmottak@time.kommune.no); Tingvoll kommune (postmottak@tingvoll.kommune.no); Tinn kommune (postmottak@tinn.kommune.no); Tjeldsund kommune (post@tjeldsund.kommune.no); Tjøme kommune (post@tjome.kommune.no); Tokke kommune (postmottak@tokke.kommune.no); Tolga kommune (postmottak@tolga.kommune.no); Torsken kommune (postmottak@torsken.kommune.no); Tranøy kommune (postmottak@tranoy.kommune.no); Tromsø kommune (postmottak@tromso.kommune.no); Trondheim kommune (postmottak@trondheim.kommune.no); Trysil kommune (postmottak@trysil.kommune.no); Træna kommune (post@trana.kommune.no); Trøgstad kommune (postmottak@trogstad.kommune.no); Tvedestrand kommune (postmottak@tvedestrand.kommune.no); Tyd.Postmottak Tydal kommune; Tynset kommune (postmottak@tynset.kommune.no); Tysfjord kommune (postmottak@tysfjord.kommune.no); Tysnes kommune (fsk@tysnes.kommune.no); Tysvær kommune (post@tysver.kommune.no); Tønsberg kommune (postmottak@tonsberg.kommune.no); Ullensaker kommune (postmottak@ullensaker.kommune.no); Ullensvang herad (postmottak@ullensvang.herad.no); Ulstein kommune (postmottak@ulstein.kommune.no); Ulvik herad (ulvik@ulvik.kommune.no); Utsira kommune (post@utsira.kommune.no); Vadsø kommune (postmottak@vadso.kommune.no); Vaksdal kommune (post@vaksdal.kommune.no); Valle kommune (post@valle.kommune.no); Vang kommune (post@vang.kommune.no); Vanylven kommune (postmottak@vanylven.kommune.no); Vardø kommune (postmottak@vardo.kommune.no); Vefsn kommune (vkop@vefsn.kommune.no); Vega kommune (postkasse@vega.kommune.no); Vegårdshei kommune (post@vegarshei.kommune.no); Vennesla kommune (epost@vennesla.kommune.no); Verdal kommune (postmottak@verdal.kommune.no); Verran kommune (postkasse@verran.kommune.no); Vestby kommune (post@vestby.kommune.no); Vestfold kommune (firmapost@vfk.no); Vestnes kommune (postmottak@vestnes.kommune.no); Vestre Slidre kommune (post@vestre-slidre.kommune.no); Vestre Toten kommune (post@vestre-toten.kommune.no); Vestvågøy kommune (postmottak@vestvagoy.kommune.no); Vevelstad kommune (post@vevelstad.kommune.no); Vik kommune (post@vik.kommune.no); Vikna kommune (post@vikna.kommune.no); Vindafjord kommune (postmottak@vindafjord.kommune.no); Vinje kommune (postmottak@vinje.kommune.no); Volda kommune; Voss kommune (postmottak@voss.kommune.no); Værøy

file://varncores01/pdftemp/ephortetyd/80084_fix.html Side 2 av 3 14.11.2014 kommune (postmottak@varoy.kommune.no); Vågan kommune (postmottak@vagan.kommune.no); Vågsøy kommune (post@vagsoy.kommune.no); Vågå kommune (postmottak@vaga.kommune.no); Våler kommune (postmottak@vaaler-he.kommune.no); Våler kommune (postmottak@valer-of.kommune.no); Øksnes kommune (postmottak@oksnes.kommune.no); Ørland kommune (postmottak@orland.kommune.no); Ørskog kommune (post@orskog.kommune.no); Ørsta kommune (postmottak@orsta.kommune.no); Østre Toten kommune (postmottak@ostre-toten.kommune.no); Øvre Eiker kommune (post@ovre-eiker.kommune.no); Øyer kommune (postmottak@oyer.kommune.no); Øygarden kommune (postmottak@oygarden.kommune.no); Øystre Slidre kommune (post@oystre-slidre.kommune.no); Åfjord kommune (postmottak@afjord.kommune.no); Ål kommune (postmottak@aal.kommune.no); Ålesund kommune (postmottak@alesund.kommune.no); Åmli kommune (postmottak@amli.kommune.no); Åmot kommune (postmottak@amot.kommune.no); Årdal kommune (postmottak@ardal.kommune.no); Ås kommune (post@as.kommune.no); Åseral kommune (info@aseral.kommune.no); Åsnes kommune (post@asnes.kommune.no); Namsos kommune (postmottak@namsos.kommune.no); Namsskogan kommune (postmottak@namsskogan.kommune.no); Nannestad kommune (postmottak@nannestad.kommune.no); Narvik kommune (postmottak@narvik.kommune.no); Naustdal kommune (postmottak@naustdal.kommune.no); Nedre Eiker kommune (post@nedre-eiker.kommune.no); Nes kommune (Akershus) (postmottak@nes-ak.kommune.no); Nes kommune (Buskerud) (postmottak@nesbu.kommune.no); Nesna kommune (postmottak@nesna.kommune.no); Nesodden kommune (postmottak@nesodden.kommune.no); Nesseby kommune (postmottak@nesseby.kommune.no); Nesset kommune (postmottak@nesset.kommune.no); Nissedal kommune (info@nissedal.kommune.no); Nittedal kommune (postmottak@nittedal.kommune.no); Nome kommune (postmottak@nome.kommune.no); Nord- Aurdal kommune (nak@nord-aurdal.kommune.no); Norddal kommune (post@norddal.kommune.no); Nord- Fron kommune (postmottak@nord-fron.kommune.no); Nordkapp kommune (postmottak@nordkapp.kommune.no); Nord-Odal kommune (postmottak@nord-odal.kommune.no); Nordre Land kommune (postmottak@nordre-land.kommune.no); Nordreisa kommune (postmottak@nordreisa.kommune.no); Nore og Uvdal kommune (postmottak@nore-og-uvdal.kommune.no); Notodden kommune (postmottak@notodden.kommune.no); Nærøy kommune (postmottak@naroy.kommune.no); Nøtterøy kommune (postmottak@notteroy.kommune.no); Odda kommune (epost@odda.kommune.no); Oppdal kommune (post@oppdal.kommune.no); Oppegård kommune (postmottak@oppegard.kommune.no); Orkdal kommune (postmottak@orkdal.kommune.no); Os kommune (1) (postmottak@os-ho.kommune.no); Os kommune (postmottak@os.kommune.no); Osen kommune (postmottak@fosen.net); Oslo kommune (postmottak@oslo.kommune.no); Osterøy kommune (post@osteroy.kommune.no); Overhalla kommune (postmottak@overhalla.kommune.no); Porsanger kommune (postmottak@porsanger.kommune.no); Porsgrunn kommune (postmottak@porsgrunn.kommune.no); Radøy kommune (postmottak@radoy.kommune.no); Rakkestad kommune (postmottak@rakkestad.kommune.no); Rana kommune (postmottak@rana.kommune.no); Randaberg kommune (post@randaberg.kommune.no); Rauma kommune (post@rauma.kommune.no); Re kommune (postmottak@re.kommune.no); Rendalen kommune (postmottak@rendalen.kommune.no); Rennebu kommune (postmottak@rennebu.kommune.no); Rennesøy kommune (post@rennesoy.kommune.no); Rindal kommune (post@rindal.kommune.no); Ringebu kommune (post@ringebu.kommune.no); Ringerike kommune (postmottak@ringerike.kommune.no); Ringsaker kommune (postmottak@ringsaker.kommune.no); Rissa kommune (postmottak@rissa.kommune.no); Risør kommune (postmottak@risor.kommune.no); Roan kommune (post@roan.kommune.no); Rollag kommune (postmottak@rollag.kommune.no); Rygge kommune (postmottak@rygge.kommune.no); Rælingen kommune (postmottak@ralingen.kommune.no); Rødøy kommune (postmottak@rodoy.kommune.no); Rømskog kommune (postmottak@romskog.kommune.no); Røros kommune (postmottak@roros.kommune.no) Tittel: Høring - NOU 2014:12 Åpent og rettferdig - prioriteringer i helsetjenesten Høringsbrev og høringsnotat finner du på http://www.regjeringen.no/hod under Dokumenter - Høringer. Rapporten finner du http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/2014/nou-2014-12.html? id=774491 Høringsfrist 20. februar 2015. Denne meldingen er sendt til: - Se egen liste Adressatene bes videresende til underliggende etater, avdelinger el underforeninger iflg liste over høringsinstanser.

file://varncores01/pdftemp/ephortetyd/80084_fix.html Side 3 av 3 14.11.2014 Med vennlig hilsen Helse- og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no

Akademikerne Apotekforeningen Apotekgruppen Bioteknologirådet Datatilsynet DELTA Den norske jordmorforening Den norske Legeforening Departementene De nasjonale forskningsetiske komiteene De regionale kompetansesentre for rusmiddelspørsmål Diabetesforbundet Fagrådet innen Rusfeltet i Norge Fagforbundet Farmasiforbundet Fellesorganisasjonen FO Forbrukerombudet Forbundet mot rusgift Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Helsedirektoratet Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) Helse- og sosialombudet i Oslo Helsetjenestens Lederforbund HERO/Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Hørselhemmedes landsforbund Innovasjon Norge Kommunenes Sentralforbund (KS) Kreftforeningen Kreftregisteret Landets regionale helseforetak Landets fylkesmenn / Sysselmannen på Svalbard Landets fylkeskommuner Landets helseforetak Landets kommuner Landets høyskoler (m/helse fagl. utdannelse) Landets pasientombud Landets private sykehus Landets universiteter Landsforbundet Mot Stoffmisbruk Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse Landsforeningen for hjerte og lungesyke Landsorganisasjonen i Norge (LO) LAR Nett Norge Legemiddelgrossistforeningen Legemiddelindustrien (LMI) Legemiddelinnkjøpssamarbeidet (LIS) Legemiddelparallellimportørforeningen LFH Bransjeorganisasjo nen for helse - og velferdsteknologi Mental helse MS-forbundet Nasjonalt folkehelseinstitutt Nasjonalt kompetansesenter for minoritetshelse (NAKMI) Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Norges Farmaceutiske Forening Norges forskningsråd Norges handikapforbund Norges ingeniør - og teknologiorganisasjon (NI TO) Norges teknisk - naturvitenskapelige universitet (NTNU) Norsk Cøliakiforening Norsk Epilepsiforbund Norsk Forening for Psykisk Helsearbeid Norsk Fysio terapiforbund Norsk Industriforening for Generiske Legemidler (NI GeL) Norsk Pasientforening Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) Norsk Psykologforening Norsk Presseforbund

Norsk Medisinaldepot AS Norsk Radiografforbund Norsk Revmatikerforbund Norsk Sykehus - og helsetjenesteforening (N SH) Norsk Sykepleierforbund Norsk Tjenestemannslag (NTL) Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Norsk industri PARAT PARAT Helse Pasientskadenemnda Personvernnemnda Program for helseøkonomi i Bergen PRO-LAR Nasjonalt forbund for folk i LAR PRO- Sentret Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Sør- Øst Norge Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Vest - Norge Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Nord - Norge Regional komité for medisinsk og helsefagli g forskningsetikk, Midt - Norge Regionsentrene for barn og unges psykiske helse Ressurssenteret for omstilling i kommunene (RO) Riksrevisjonen Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RI O) Rådet for psykisk helse Sametinget Senter for medisinsk etikk Senter for sjeldne sykdommer og diagnosegrupper SI NTEF Helse SPEKTER Statens autorisasjonskontor for helsepersonell Statens Helsepersonellnemnd Sjukehusapoteka Vest HF Statens helsetilsyn Statens råd for likestilling av funksjonshemmede Statens strålevern Statistisk sentralbyrå Stiftelsen Organdonasjon Sykehusapotekene HF Sykehusapotekene i Midt - Norge HF Sykehusapoteket Nord HF Statens institutt for rusmiddelsforskning (SIRUS) Statens legemiddelverk Stortingets ombudsmann for forvaltningen Stiftelsen Psykia trisk Opplysning Teknologirådet Unio Veiledningssenteret for pårørende til stoffmisbrukere og innsatte Virke Voksne for barn Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

file://varncores01/pdftemp/ephortetyd/82532_fix.html Side 1 av 2 08.01.2015 Fra: Gullborg Vårhus[gullborg@tkm-n.no] Dato: 07.01.2015 13:22:02 Til: epost@holtalen.kommue.no; post@roan.kommune.no; postmottak@afjord.kommune.no; postmottak@agdenes.kommune.no; postmottak@bjugn.kommune.no; postmottak@froya.kommune.no; postmottak@hemne.kommune.no; postmottak@hitra.kommune.no; postmottak@klabu.kommune.no; postmottak@malvik.kommune.no; postmottak@meldal.kommune.no; postmottak@melhus.kommune.no; postmottak@midtre-gauldal.kommune.no; postmottak@oppdal.kommune.no; postmottak@orkdal.kommune.no; postmottak@orland.kommune.no; postmottak@osen.kommune.no; postmottak@rennebu.kommune.no; postmottak@rissa.kommune.no; postmottak@roros.kommune.no; Postmottak Selbu kommune; postmottak@skaun.kommune.no; postmottak@snillfjord.kommune.no; postmottak@trondheim.kommune.no; Tyd.Postmottak Tydal kommune; post@leka.kommune.no; post@leksvik.kommune.no; postmottak@flatanger.kommune.no; postmottak@fosnes.kommune.no; FRO.Postmottak.Frosta.kommune; postmottak@grong.kommune.no; postmottak@hoylandet.kommune.no; postmottak@inderoy.kommune.no; postmottak@levanger.kommune.no; postmottak@lierne.kommune.no; Postmottak Meråker kommune; postmottak@namdalseid.kommune.no; postmottak@namsos.kommune.no; postmottak@namsskogan.kommune.no; postmottak@naroy.kommune.no; postmottak@royrvik.kommune.no; postmottak@snasa.kommune.no; postmottak@steinkjer.kommune.no; STJ.Postmottak.Stjørdal.kommune; postmottak@verdal.kommune.no; postmottak@verran.kommune.no; vikna@vikna.kommune.no Tittel: VS: Nytt behandlingstilbud Nytt behandlingstilbud initiert av Helsedirektoratet. Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Midt Norge IKS (TkMN IKS) er en institusjon eid av fylkeskommunene Møre og Romsdal, Nor-Trøndelag og Sør- Trøndelag. Vi har fått i oppdrag av Helsedirektoratet å gi et behandlingstilbud til pasienter i Midt Norge som har vært utsatt for tortur, seksuelle overgrep, vold i nære relasjoner eller har grov tannbehandlingsangst. Behandlingsteam bestående av psykolog, tannlege og tannhelsesekretær er etablert i hvert fylke. Vedlagte brev beskriver tilbudet og hvor pasienter kan henvises. Vennligst distribuer vedlagte brev til: Rådmann Kommunelege Fastleger Sosialtjenesten

file://varncores01/pdftemp/ephortetyd/82532_fix.html Side 2 av 2 08.01.2015 Psykologer og psykiatriske behandlingssteder. Slik at alle som kan nyttiggjøre seg av dette tilbudet blir informert. Takk for hjelpen! Med vennlig hilsen Anne-Brit Skjetne, Adm.dir. TkMN IKS Klæbuveien 70 7030 Trondheim Tlf 941 33 180 www.tkm-n.no

Tilrettelagte tannhelsetjenester Nytt tannhelsetilbud til tortur- eller overgrepsutsatte og personer med odontofobi (sterk angst for tannbehandling). Helsedirektoratet har siden 2012 gitt tilskudd til oppbygging av tilrettelagt tannhelsetilbud til personer som har vært utsatt for Tortur, seksuelle Overgrep, vold i nære relasjoner eller personer som har Odontofobi/sterk tannbehandlingsangst (TOO). Det er nødvendig med tilrettelagte tjenester fordi majoriteten av personene ikke kan nyttiggjøre seg vanlig tannbehandling. Tannhesetjenestens kompetansesenter Midt Norge (TkMN) har ansvar for å organisere og finansiere denne tjenesten I sin region. Regionen består av fylkene Møre og Romsdal, Sør-og Nord Trøndelag.Kompetansesentret har også en sentral rolle med å utvikle kunnskap om bl.a.behandlingsmetoder. Aktuelle samarbeidspartnere er universitetene, Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), Sentre mot Incest og andre. Behandler-team (TOO-team) med spesialkompetanse er etablert I Møre og Romsdal, Sør-og Nord Trøndelag. Teamene består av psykolog, tannlege og tannhelsesekretær. Behandlingen i TOO-teamene er gratis. Teamene tilbyr angstbehandling med det formålet at pasienten skal kunne motta tannbehandling på vanlig måte. Pasienter skal videre tilbys behandling slik at de oppnår en akeptabel tannhelse (Jf. IS-1589 God klinisk praksis i tannhelsetjenesten). TkMN rår over narkoseressurser og det kan være aktuelt å tilby dette I første omgang. Det legges vekt på å utvikle samarbeid med helsetjenesten/ pasientforløp slik at pasientene får nødvendig oppfølging underveis og i etterkant av behandlingen i TOO-teamene. Hvem omfattes av tilbudet? Det vises her til Helsedirektoratets rapport IS-1855 som utgjør det faglige grunnlaget for tilbudet Personer som har vært utsatt for grov tortur Personer som har vært utsatt for overgrep av seksuell karakter eller vold i nære relasjoner. Voksne personer som lider av odontofobi eller annen psykisk lidelse med innslag av odontofobi (DSM-IV, 300.29). Aktuelle lidelser er intraoral injeksjonsfobi, blodskade-injeksjonsfobi, posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og situasjonsbundne angstanfall der de spesifikke symptomene hindrer mestring av tannbehandling. Etter samtale med psykolog med påfølgende diagnostisk intervju/screening, vil det fremgå hvorvidt pasienten fyller kriteriene for å omfattes av tilbudet. Postadressse: Web: Organisasjonsnummer: Klæbuvn.70, www.tkm-n.no 995 442 345 7030 Trondheim Tlf: 941 33 180

Noen få vil ikke ha behov for tilrettelagte tjenester og kan motta behandling hos ordinær tannlege. Tannbehandlingen vil ikke være gratis men de fleste vil ha rett til betydelig trygderefusjon. Egenbetalingen avhenger av tannlegens pris. Det er fri prisfastsetting i tannhelsetjenesten. Hvordan få adgang til TOO-teamene? Personer over 18 år kan selv ta kontakt med behandlerteamene I de enkelte fylkeskommunene. Leger, tannleger, psykologer (og annet helsepersonell) som kommer i kontakt med disse personene kan henvise dem til TOO-teamene I de aktuelle fylkene. Kontaktinfo for de fylkesvise teamene: I Sør Trøndelag består TOO-teamet av: Psykologspesialist Lena Myran. Tannlege Geir Haukeland. Tannhelsesekretær Gullborg Vårhus. E-mail adr.:gullborg@tkm-n.no Mobil: 97062354 Henvisningsadresse: Tannhelsetjenestens kompetansesenter Midt Norge, Klæbuvn. 70, 7030 Trondheim. I Nord-Trøndelag består TOO-teamet av: Psykolog Jostein Å. Lein Tannlege Sandra Panandou Tannhelsesekretær Torill Melhus. E-mail adr.:torill.melhus@ntfk.no Mobil:91641658 Henvisningsadresse: Verdal Tannklinikk, Johannes Bruns gt. 9, 7650 Verdal. I Møre og Romsdal består TOO-teamet av: Psykolog Yngvill Ane Stokke Westad Tannlege Anthony Normann Valen Tannlege Trine B. Monsen. Tannhelsesekretær Liv Gussiås. Kontaktperson Eva Refsnas E-mail adr.: eva.refsnas@mrfylke.no Mobil: 90240650 Henvisningsadresse: Møre og Romsdal Fylkeskommune, Fylkestannlegens kontor, v/eva Refsnæs, 6404 Molde. Postadressse: Web: Organisasjonsnummer: Klæbuvn.70, www.tkm-n.no 995 442 345 7030 Trondheim Tlf: 941 33 180

KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Rådmann/kommunalsjef helse- og omsorgstjenesten 14.01.2015 NOU 2014:12 Åpent og rettferdig- prioriteringer i helsetjenesten KS har fått en del henvendelser fra kommuner med ønske om råd til kommunens arbeid med høringsuttalelsen. Utredningen henvender seg til helse- og omsorgssektoren. KS har utarbeidet et notat til hjelp for kommuner og fylkeskommuner i deres arbeid med høringsuttalelsen. Notatet omfatter; kort historikk for arbeidet med prioritering i helsetjenesten kortversjon, sammendrag av selve utredningen synliggjøring av noen viktige områder KS sin høringsuttalelse vil bli behandlet i Hovedstyret onsdag 18.februar 2015. KS har valgt ut og synliggjør noen viktige områder i utredningen. Det er også andre områder som KS vil komme tilbake til i sin høringsuttalelse, som det av tidsmessige grunner må arbeides mer med. Det tas forbehold om at arbeidet med KS sin høringsuttalelse vil kunne ta opp nye områder og eventuelt endre noe ved behandling i Hovedstyret. KS ønsker med dette lykke til i arbeidet med høringsuttalelsen. Med vennlig hilsen Tone Marie Nybø Solheim Avdelingsdirektør Avdeling helse og velferd, KS Haakon VIIs gate 9 T: +47 24 13 26 00 ks@ks.no Bankgiro 8200.01.65189 Postboks 1378, Vika, 0114 Oslo F: +47 22 83 22 22 www.ks.no Org. nr. 971 032 146 Iban: NO63 82000165189

Kort historikk for arbeidet med prioritering i helsetjenesten I Norge ble det tidlig, sett i internasjonal sammenheng, nedsatt et offentlig utvalg (Lønning I) for å utrede prioritering i helsetjenesten (NOU 1987:23). I 1990 kom forskrift om ventelisteregister i spesialisthelsetjenesten. Et nytt utvalg (Lønning II) leverte sin utredning Prioritering på ny: Gjennomgang av retningslinjer for prioriteringer innen norsk helsetjeneste i 1997 (NOU 1997: 18). En del av mandatet var å utarbeide retningslinjer for prioriteringer i helsetjenesten som en videreføring av det tidligere arbeidet. Retningslinjen skulle danne grunnlag for ordningen med ventetidsgaranti og nye lovfestede pasientrettigheter, for eksempel rett til nødvendig spesialisthelsehjelp og rett til fritt sykehusvalg. Det har siden vært et vedvarende fokus på prioritering i helsetjenesten. Nasjonalt råd for prioritering i helsetjenesten ble etablert i år 2000. Den første lov om pasientrettigheter trådte i kraft i 1999 med endringer som styrket pasientrettighetene ytterligere fra 2001. Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) skal bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på helsehjelp av god kvalitet ved å gi pasienter rettigheter overfor helsetjenesten ( 1-1). Loven fastslår at pasienten har rett til øyeblikkelig hjelp og rett til nødvendig helsehjelp fra kommunehelsetjenesten ( 2-1). Bestemmelsene i pasientrettighetsloven er presisert i prioriteringsforskriften som sist ble endret i 2004, men den gjelder kun for spesialisthelsetjenesten. Kommunehelsetjenesten er ikke omfattet av prioriteringsforskriften og er foreløpig stort sett lite fokusert i prioriteringssammenheng. Dette til tross for at kommunehelsetjenesten og pleie- og omsorgssektoren i kommunene til sammen er omtrent like stor som spesialisthelsetjenesten, og til tross for at beslutninger foretatt i ett nivå av helsetjenesten påvirker ressursbruken i det andre nivået. «NOU 2014:12 Åpent og rettferdig- prioriteringer i helsetjenesten» handler om et komplisert og vanskelig tema som bare i begrenset grad lar seg operasjonalisere i tydelige og omforente retningslinjer. Utredningen er likevel viktig fordi samfunnet til enhver tid bør holde diskusjonen om prioritering i helsetjenesten levende fordi den vil endre seg over tid og fordi prioritering i helsetjenesten må ses som en del av samfunnets totale prioritering og fordeling av ressurser mellom samfunnsektorer. Prioritering er slik sett en politisk prosess som krever oppslutning og legitimitet i befolkningen. 2

NOU 2014:12 Åpent og rettferdig- prioriteringer i helsetjenesten Kortversjon, sammendrag av selve utredningen Hver eneste dag tas det tusenvis av prioriteringsbeslutninger i norsk helsetjeneste. Selv i vårt rike land må vi av og til si nei til tilbud med liten helsegevinst og stor ressursbruk til fordel for tilbud til andre pasienter som trenger det mer. I andre tilfeller kan lav prioritet innebære at pasienter må vente lenger eller betale noe eller alt selv. Prioritering har store konsekvenser og angår mange ulike interesser. Prioritering handler om liv og død, sykdom og lindring, enkeltmenneskers historier og befolkningens helse. Prioritering handler også om kompliserte, medisinske beslutninger, faglig prestisje, sterke økonomiske interesser og politisk styring. Prioritering vekker derfor følelser og debatt. Med så mye på spill er riktig prioritering helt avgjørende. Vi prioriterer aktivt fordi vi ønsker en god og rettferdig fordeling av helse og helsetjenester. For å oppnå dette er åpen og rettferdig prioritering grunnleggende. Idealet om åpenhet tilsier at prioritering bør skje i åpne prosesser hvor all, kjent kunnskap blir vurdert, alle argumenter blir lagt fram, alle parter blir hørt, brukerne har innflytelse og relevante hensyn blir veid mot hverandre. Idealet om rettferdighet tilsier at prioritering må bygge på likebehandling og vektlegge dem vi kan hjelpe mest og som er dårligst stilt. God prioritering krever også forutsigbarhet. Vanskelige valg bør følge prinsipper, kriterier og prosedyrer vi på forhånd har kommet frem til i felleskap. Disse er mer enn veiledende. De binder beslutningstakeren til masten og bør følges, nettopp når det stormer som verst. Vi prioriterer fordi vi ønsker en bedre helsetjeneste og en rettferdig fordeling av helse og helsetjenester. Prioriteringsarbeidet i Norge står i dag foran fem utfordringer: 1. et gap mellom ressurser og behov 2. et gap mellom mål og resultater 3. underliggende drivere som motvirker god prioritering 4. mangler i dagens rammeverk for prioritering 5. uavklarte spørsmål om riktig prioritering En uttalt målsetning for den norske helsetjenesten er god befolkningshelse. Et samlemål for befolkningens helse er forventet levealder ved fødsel. Norge faller på rangeringer av verdens land etter høyest forventet levealder. Samtidig bruker Norge betydelig ressurser på helsetjenesten. Norge har for eksempel den nest største legetettheten og den femte største sykepleiertettheten per innbygger i OECD-sammenlikninger av land. Selv om det ikke er noe åpenbart svar, gir en slik sammenstilling av mål, resultater og ressursbruk grunn til å spørre om Norge får nok ut av sine helseressurser. Kriteriene som det i dag prioriteres etter, ble utformet for snart 20 år siden og er modne for revisjon. I løpet av disse årene har kriteriene vært forsøkt anvendt på flere områder. Mest systematisk er de brukt ved vurdering av om nye legemidler skal tas opp i blåreseptordningen og ved sykehusenes vurdering av om en pasient har rett til nødvendig helsehjelp eller ikke. Det underliggende hensyn bak alvorlighetskriteriet, at rettferdighet tilsier høyere vektlegging av helsegevinster som tilfaller de dårligst stilte, har derfor i for liten grad blitt vektlagt. Ved sykehusenes vurdering av om en pasient har rett til nødvendig helsehjelp eller ikke, har alvorlighetsgrad ofte blitt forstått som hastegrad, og kunnskapsgrunnlaget for vurderinger av nytte og kostnadseffektivitet har vært mangelfullt. Det finnes mange uavklarte spørsmål om hvordan man bør prioritere, og disse utgjør en utfordring for prioriteringsarbeidet. Dette gjelder generelle spørsmål som hvorvidt vi bruker for lite ressurser på forebyggende tiltak eller for mye på kostbare legemidler for langtkommet kreft. Ifølge nyere studier er 3

det forventet flere hundre nye legemidler og nye behandlingsformer. Det vil si ny og kostbar teknologi som kan gi relativt små, men viktige helsegevinster for enkeltpersoner. Norge kan ikke fortsette å behandle slike saker enkeltvis uten økt bevissthet om konsekvensene for hele helsesektoren. Manglende eller feil prioritering kan gi mange «tause tapere». Fire prinsipper for god prioritering Utfordringene for prioriteringsarbeidet er mange, men det er også mulighetene. Den norske helsetjenesten har en unik mulighet til å møte disse utfordringene og til å ta grep som vil gi bedre prioritering. Utvalget mener prioriteringsarbeidet i Norge bør bygge på fire hovedprinsipper for god prioritering: 1. Prioriteringer bør søke målet «flest mulig gode leveår for alle, rettferdig fordelt» 2. Prioriteringer bør følge av klare kriterier 3. Prioriteringer bør gjøres systematisk, åpent og med brukermedvirkning 4. Prioriteringer bør gjennomføres med et helhetlig sett med effektive virkemidler «Flest mulig gode leveår for alle, rettferdig fordelt» Klare mål er viktig for god prioritering. Målene bør være godt forankret i den norske velferdsstatens verdier. Sentralt blant disse er menneskeverd, solidaritet, rettferdighet, likebehandling, selvbestemmelse, valgfrihet, rettssikkerhet, forutsigbarhet og åpenhet. En rettferdig fordeling av gode leveår krever at fordelingen av helsegevinster og helsetjenester bygger på likebehandling og vektlegger gode leveår som tilfaller de dårligst stilte. Prioriteringer bør følge av klare kriterier God prioritering krever klare og velfunderte prioriteringskriterier, og at de brukes. Slike kriterier skal kunne hjelpe beslutningstakere i ulike situasjoner med å rangere tiltak. Utvalget mener dagens prioriteringskriterier i hovedsak er gode. Utvalget mener samtidig at prioriteringsarbeidet i norsk helsetjeneste kan styrkes av ny terminologi og inndeling, noe endret innhold og større grad av konkretisering av hva kriteriene betyr i praksis. Utvalget foreslår følgende overordnede kriterier: Helsegevinstkriteriet: Et tiltaks prioritet øker med forventet helsegevinst (og annen relevant velferdsgevinst fra tiltaket) Ressurskriteriet: Et tiltaks prioritet øker desto mindre ressurser det legger beslag på Helsetapskriteriet: Et tiltaks prioritet øker med forventet helsetap over livsløpet hos den eller de som får helsegevinst Kriteriene bør alltid ses i sammenheng med hverandre og bør gjelde i hele helsetjenesten. Det betyr at de er ment å danne utgangspunktet for prioritering i svært ulike beslutningssituasjoner. Blant annet er de ment å veilede beslutningstakere på nasjonalt ledelsesnivå og helsepersonell i deres kliniske arbeid, også i de tilfeller hvor det ikke foreligger fullstendige, økonomiske analyser. I prioritering og i bruken av kriteriene er like fullt god dokumentasjon helt sentralt. Helsegevinstkriteriet erstatter både det tidligere nyttekriteriet og deler av kostnadseffektivitetskriteriet. Helsegevinst fremstår som mindre teknisk enn nytte og som mer direkte relevant på klinisk nivå og for befolkningen. Helsegevinstkriteriet framhever helsegevinster i form av gode leveår, men åpner samtidig for at andre relevante velferdsgevinster kan ha betydning for prioritering. Slike gevinster kan være knyttet til redusert belastning for pårørende og bedret arbeidsevne for pasienten. Ressurskriteriet erstatter deler av kostnadseffektivitetskriteriet. Dette bidrar også til at kriteriene fremstår som mindre tekniske og fremhever at mange prioriteringsbeslutninger, særlig på klinisk nivå, handler om mye mer enn det som kan måles i kroner og ører. Helsepersonell fatter hver dag beslutninger hvor de vurderer ressursbruken i form av sengeplasser, teknisk utstyr, transportmiddel til nærmeste sykehus og ikke minst egen tid og oppmerksomhet. 4

Helsetapskriteriet erstatter alvorlighetskriteriet. Helsetapskriteriet er ment å fange opp det viktigste fordelingshensynet: at helsegevinster som tilfaller de dårligst stilte, skal gis ekstra vekt. De dårligst stilte er i denne sammenheng definert som de som har størst helsetap målt fra en norm om minst 80 gode leveår for alle. Denne referanseverdien er satt relativt høyt. Selv om forventet levealder i Norge ved fødsel er litt over 80 år, er antallet forventede gode leveår om lag 67 år. Normen er satt høyere ut fra en målsetting om flere gode leveår over livsløpet. Definisjonen av helsetap gjør det mulig å beregne og sammenlikne diagnosegrupper med ulik prognose for livsløpet med dagens behandling. For eksempel har pasienter med en alvorlig form for multippel sklerose i gjennomsnitt et helsetap over livsløpet på om lag 40 gode leveår. Pasienter med diagnosen atrieflimmer (hjerteflimmer) har i gjennomsnitt et helsetap på om lag ti gode leveår (for ytterligere detaljer, se kapittel 10). Fordelingshensyn, basert på størrelsen av helsetapet, tilsier at helsegevinster for pasienter med multippel sklerose bør gis en noe høyere verdi enn helsegevinster fra tiltak mot atrieflimmer. Et helsetap på ti gode leveår er like fullt av stor betydning. Tiltak rettet mot atrieflimmer kan derfor i mange tilfeller bli prioritert, men like effektive tiltak for MS-pasienter bør bli prioritert enda høyere. Prioriteringer bør gjøres systematisk, åpent og med brukermedvirkning Prioritering vekker følelser og debatt, og det oppstår ofte legitim uenighet om prioriteringsbeslutninger. Vårt demokratiske system er tuftet på en forståelse av at vi kan ha ulike oppfatninger om fordelingsspørsmål. Vi håndterer manglende konsensus ved å organisere politiske beslutningsprosesser som det er lettere å enes om. Et sentralt krav i åpne demokratier er at politiske spørsmål må underkastes åpen, offentlig debatt for å sikre at saken blir tilstrekkelig opplyst. Denne ideen er også grunnleggende for prioriteringsspørsmål. Åpne og legitime prosesser er avgjørende for rettferdige prioriteringer. Utvalget anbefaler at prioriteringsprosesser på overordnet nivå i større grad enn i dag aktivt utformes i tråd med det etiske rammeverket «Ansvar for rimelige beslutninger». Rammeverket løfter fram fire betingelser som sammen kan sikre en legitim prioriteringsprosess: åpenhet, relevante begrunnelser, klageadgang og mulighet for revisjon, regulering og institusjonalisering(utvalgets anbefalinger, se kp.11). Brukermedvirkning er en demokratisk rettighet og er i tråd med verdigrunnlaget i helsetjenesten. Opplæring av pasienter, andre brukere og pårørende til å mestre livet med sykdom og til å delta i utviklingen av helsetjenesten er viktig. Utvalget anbefaler at brukerne inkluderes i prioriteringsprosesser på alle nivåer. Samtidig som pasienter og andre brukere får innflytelse, bør det stilles krav om deltakelse og oppmøte. Utvalget mener at politikere og andre beslutningstakere har et særlig ansvar for ikke bare å lytte til de gruppene som har størst innflytelse eller roper høyest, men også nøye vurdere hvem som er eller kan bli de tause taperne. Prioriteringer bør gjennomføres med et helhetlig sett med effektive virkemidler Klare mål og kriterier og åpne prosesser er ikke tilstrekkelig for å sikre god prioritering. Det er også nødvendig med mange ulike virkemidler. Virkemidlene må være effektive og bidra til at de som helhet understøtter god prioritering. Det betyr at virkemidlene samlet bør bidra til at prioriteringer samsvarer med de foreslåtte mål og kriterier, og at de er del av en åpen prosess. Lov og forskrift Utvalget mener at dagens lov og forskriftsverk på prioriteringsområdet er fragmentert. Det er viktig at lovverket understøtter bruk av et gitt sett med overordnede prioriteringskriterier for hele helsetjenesten. Bare på den måten kan prioritering gjøres konsistent. På bakgrunn av forslaget om tre hovedkriterier for prioritering mener utvalget at kriteriene knyttet til helsegevinst, ressursbruk og helsetap alle bør framkomme tydelig i all relevant lov- og forskriftstekst. Det betyr blant annet at den vedtatte pasient og brukerrettighetsloven bør bringes i samsvar med de forslåtte hovedkriteriene, og at de tre hovedkriteriene tydelig bør framgå av både lov og prioriteringsforskrift. 5

Ledelse Utvalget mener bevisst og systematisk prioritering er en helt sentral del av lederes oppgaver og ansvar. De har en nøkkelrolle i å sette rammer for utredning og behandling på klinisk nivå, og stor innflytelse på hvilke tiltak som blir gjennomført. Alle ledere i helsetjenesten bør ha inngående kunnskap om prioriteringskriterier, prosesser og beslutningsverktøy. Prioriteringstematikken bør framover ha en sentral plass i de ulike lederutdanninger og kurs som tilbys. Organer med særlig ansvar for prioritering Utvalget mener at det på nasjonalt nivå bør finnes ett robust rådgivende organ innenfor prioriteringsområdet. Dette organet bør primært ha et overordnet rådgivningsansvar overfor sentrale helsemyndigheter, men bør også kunne rådgi øvrige deler av helsetjenesten. Et slikt rådgivende organ må ha et faglig sterkt sekretariat med relevant prioriteringskompetanse. Utvalget mener at dette best kan sikres ved å videreføre Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, samtidig som dagens ansvar for kvalitet overføres til andre organer. Det bør derfor gjøres tydelige endringer i rådets formål, mandat, arbeidsform, størrelse og sammensetning. Innhenting og bruk av bakgrunnsinformasjon Økt tilgjengelighet av prioriteringsrelevant informasjon er avgjørende for gode prioriteringer. For å sikre god informasjon bør det utarbeides en nasjonal informasjonsstrategi for prioriteringsområdet. Utvalget mener at en slik strategi bør forankres i eksisterende strategier innenfor IKT og ehelseområdet. Prioriteringsfeltets særskilte utfordringer og behov bør komme tydeligere fram enn det som er tilfelle i dag. Lokale praksisvariasjoner hører naturlig inn her. Det bør derfor etableres et nasjonalt fagmiljø med ansvar for informasjon på prioriteringsområdet. Primæroppgavene bør være rutinemessig å samle inn prioriteringsrelevante data, analysere dem og gjøre dem tilgjengelige for beslutningstakere i helsetjenesten, pasienter og befolkningen generelt. Utdanning og opplæring Det er viktig at helsepersonell og andre beslutningstakere i helsetjenesten har god kjennskap til prioriteringsarbeidet i Norge. Utvalget mener at opplæringen knyttet til prioritering i helsetjenesten i dag er begrenset og fragmentert. Utvalget anbefaler derfor at prioritering blir en del av pensum for helserelaterte utdanninger på alle nivåer. Retningslinjer og veiledere Gode prioriteringer krever god beslutningsstøtte. Utvalget mener det store potensialet for prioritering med støtte av faglige retningslinjer og prioriteringsveiledere ikke har vært tilstrekkelig erkjent og utnyttet. Nasjonale retningslinjer og veiledere er blant de viktigste virkemidlene vi har for systematisk å integrere verdier og mål for prioritering med oppdatert kunnskap og klare faglige anbefalinger. De kan også bidra til å redusere uønsket variasjon i behandlingspraksis mellom ulike behandlere og institusjoner. Utvalget har også merket seg at helsepersonell etterspør støtte fra ledelsesnivået for å kunne ta gode prioriteringsavgjørelser. Implementering er helt avgjørende for verdien av retningslinjer og veiledere. Retningslinjene må være enkle å ta i bruk og helst være en integrert del av journalsystemet eller andre beslutningsverktøy. Det bør settes av tilstrekkelige ressurser til implementering av retningslinjer. Faglige retningslinjer og prioriteringsveiledere bør utformes for både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det er også behov for veiledere i kommunehelsetjenesten og for aktører som fastleger, helsesøstre og fysioterapeuter. En overflod av ukoordinerte retningslinjer og veiledere vil virke mot sin hensikt. Det er viktig at antallet retningslinjer og veiledere holdes på et håndterbart nivå. Valg av hvilke nasjonale retningslinjer som utvikles bør være basert på gjennomtenkte kriterier Det formelle ansvaret for utvikling av retningslinjer ligger hos Helsedirektoratet, men utvalget understreker at implementering og monitorering også er et generelt ledelsesansvar både i helseforetak og kommunehelsetjenesten. 6

Finansieringsordninger Utvikling og bruk av finansieringsordninger er et av flere virkemidler for å bidra til bedre prioritering innenfor helsetjenenesten. Ordningene bør utformes slik at de leder til beslutninger som samsvarer med de overordnede prioriteringskriteriene. Det er behov for mer kunnskap om hvordan innsatsstyrt finansiering (ISF) virker på prioriteringsbeslutninger i sykehusene, og det bør settes i gang et kontrollert forsøk for å få mer kunnskap om dette. Utvalget vil tilrå at Helse- og omsorgsdepartementet nøye vurderer og evaluerer hvordan den økte ISF-andelen påvirker behandlingstilbudet for de pasientgrupper som ikke omfattes av ISF. Det er også behov for mer kunnskap om hvordan finansieringsordningene påvirker allmennleger og spesialisters henvisningspraksis og prioriteringer. Henvisningspraksisen har stor betydning for spesialisthelsetjenestens ressursbruk og folketrygdens utgifter. Utvalget anbefaler at mer systematisk informasjon blir innhentet og gjort tilgjengelig for legene både omkring henvisningers kostnader og gevinster. For å redusere praksisvariasjon som ikke er medisinsk begrunnet, bør ansvarlige myndigheter utvikle ordninger for å følge med på, vurdere og om nødvendig følge opp uheldig variasjon i henvisningspraksis. En bør videre vurdere hvordan takstene i finansieringen av allmennleger og spesialister kan utformes slik at de kan påvirke prioritering i ønsket retning. Det er behov for mer åpenhet og mer inkluderende prosesser når takster og andre deler av finansieringen av allmennlegetjenesten og private avtalespesialister justeres. Utvalget foreslår endringer i egenbetalingsordningene. For å begrense bruk av lavt prioriterte tjenester kan det være riktig å øke bruken av egenbetaling. For høyt prioriterte tjenester bør egenbetaling reduseres eller fjernes. Hensikten med tilrådingene er ikke å øke omfanget av egenbetaling, men å innrette egenbetalingsordningene slik at de bidrar til riktigere prioriteringer. Utvalget har vurdert to typer tiltak hvor endret egenbetaling gradert etter prioritet kan være aktuelt. Det første er tiltak som gir store forventede helsegevinster i forhold til ressursbruken, og som er rettet mot tilstander med store helsetap. Her vil det være grunnlag for å redusere eller fjerne all egenbetaling. Det andre er tiltak som gir små eller usikre helsegevinster i forhold til ressursbruken, og som er rettet mot tilstander med små helsetap. Her vil det være grunnlag for å innføre gradert eller full egenbetaling. Utvalget gir i kapittel 12 eksempler på tilstandsgrupper og tiltak hvor egenbetaling kan vurderes fjernet, og eksempler på tilstandsgrupper og tiltak hvor gradert egenbetaling på grunn av lav prioritet kan vurderes. 7

NOU 2014:12 Åpent og rettferdig- prioriteringer i helsetjenesten Utvalgte områder KS peker på som tema for høringsuttalelse fra KS/ kommunene. Innledning Prioritering er en politisk og faglig prosess og prioritering innen helsetjenesten er og må være en del av en større samfunnsmessig prosess bygd på verdier som har oppslutning i befolkningen. Selvsagt må det prioriteres; en krone brukt på et tiltak, kan alternativt brukes på et annet tiltak der det kan gjøre mer nytte og bidra mer til måloppnåelse. Prioriteringene må hvile på verdier og mål som det er enighet om i samfunnet. Ressurser er begrenset og må brukes effektivt. Erfaring viser at prioriteringer i helse- og omsorgstjenesten oppleves som særlig vanskelige både fordi trygghet for liv og helse oppleves som et helt vesentlig velferdsgode, men like mye fordi forholdet mellom befolkningens forventninger, teknologiske muligheter og økonomiens rammer utfordres nettopp i helsetjenesten. Regjeringen legger fram Norges tredje nasjonale utredning om prioritering i helsetjenesten, dette er et krevende område som til enhver tid krever oppmerksomhet og debatt. Forskjellen i målsettinger og oppgaver i helsetjenesten Målsettinger og oppgaver i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten er forskjellige. Det innebærer at grunnlaget for å foreta prioriteringer også blir ulikt. Mens spesialisthelsetjenesten som regel har hovedfokus på diagnose og behandling for én diagnose om gangen, ivaretar kommunehelsetjenesten helheten. Det betyr ivaretakelse av pasientenes funksjonsevne og mulighetene til å greie seg selv som får stor betydning for livskvalitet først og fremst, men også overlevelse. Dette blir spesielt tydelig når utredningen gjør rede for krav til dokumentasjon som grunnlag for prioriteringer (se kap.10.4). Utredningen tar utgangpunkt i dokumentasjon i faglige retningslinjer som gjelder for enkeltdiagnoser. Pasienter som mottar pleie- og omsorgstjenester i kommunene har i gjennomsnitt 4-5 behandlingstrengende kroniske sykdommer. KS ser at utredningen i svært stor grad har fokus på prioriteringer innenfor spesialisthelsetjenesten. KS savner tydeligere drøftinger av prioriteringsdilemmaene kommunale helse- og omsorgstjenester. Kommunene får flere yngre brukere med omfattende behov, flere eldre og kompliserte oppgaver overføres fra sykehusene. Mange av disse har svært kompetanse- og ressurskrevende behov. Demografiske endringer med flere eldre, rask utvikling i medisinsk teknologi og folks økende forventninger til hva helsevesenet skal tilby, vil sette helsesektoren under konstant press i årene fremover. Prioritering i kommunehelsetjenesten Kommunehelsetjenesten og pleie- og omsorgssektoren i kommunene er omtrent like stor som spesialisthelsetjenesten. Utvalget skiller mellom kommunehelsetjenesten og omsorgssektoren. Utvalget har i hovedsak konsentrert seg om det som oppfattes å være helsetjenesten, men har likevel i noen tilfeller valgt å berøre omsorg. Utvalget sier at helsetjenester og omsorgstjenester ofte er knyttet sammen. Et eksempel er temaet omsorg ved livets slutt. Utvalget har lagt til grunn at disse spørsmålene ligger utenfor mandatet, men ønsker samtidig å peke på at prioritering i omsorgssektoren bør være tema for framtidig utredning. 19. mars 2012 ble det presentert en orienteringssak i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering om temaet prioritering i kommunal helse- og omsorgstjeneste. I diskusjonen ble det påpekt at det bør utredes om dagens prioriteringskriterier for spesialisthelsetjenesten bør suppleres med andre kriterier i kommunehelsetjenesten. Kommunal sektor står i små og store prioriteringsvalg hver dag, og valg handler om ofte uløselige dilemma. Valgene består ikke nødvendigvis av å sette grenser på et visst nivå, men å velge mellom 8

likeverdige og helt forskjellige formål. Det kan være nødvendig å kartlegge og å belyse prioriteringsutfordringene i kommunal sektor. Dette kan være et godt utgangspunkt for nasjonale diskusjoner om fremtidens utfordringer, om muligheter og begrensninger i ressurser, om etiske dilemma og om rettigheter og plikter. Det kan også være et utgangspunkt til å diskutere hva den enkelte ansatte har behov for som hjelp til de daglige prioriteringene. Samhandling og prioritering God samhandling mellom nivåer, linjer og aktører i helsetjenesten er en viktig forutsetning for et godt tjenestetilbud, god ressursutnyttelse og effektiv prioritering i helsetjenesten. Beslutninger i ett nivå av tjenesten kan påvirke ressursbruken i det andre nivået. Dette gjelder begge veier. Ett eksempel er hjemmerespiratorbehandling. Et annet eksempel er utskrivningspraksis fra sykehusene (pasientene er sykere og mer omsorgstrengende ved utskrivelse enn før). KS ønsker drøfting av i hvilken grad samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten er nødvendig for å kunne foreta riktige prioriteringer for de pasienter som skal tilbake til kommunale tiltak. Det var og er bred politisk enighet om utfordringsbildet som ligger til grunn for samhandlingsreformen: 1. Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok fragmenterte tjenester 2. Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forbygge sykdom 3. Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne Samhandlingsreformen ble innledet med at regjeringen ville, gjennom samhandlingsreformen, søke å sikre en fremtidig helse- og omsorgstjeneste som både svarer på pasientens behov for koordinerte tjenester, og som også svarer på de store samfunnsøkonomiske utfordringene. Lik tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av personlig økonomi og bosted, skal fortsatt være den viktigste bærebjelken i den norske velferdsmodellen. Lokaldemokrati og prioritering Lokaldemokrati bygger på prinsippet om at avgjørelser skal tas nær dem det gjelder. Demokratiet er avhengig av deltakelse fra borgerne. Muligheten for å bli hørt og for innflytelse er en viktig forutsetning for engasjement. Kommunene skal derfor i størst mulig grad ta avgjørelser i saker som angår innbyggerne. Lokale beslutninger, prioriteringer og preferanser kan føre til variasjoner i praksis mellom kommunene, noe som kan utfordre prinsippet om lik tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester uavhengig av bosted. På den annen side kan variasjon gjenspeile fleksible tjenester, ulike demografiske forhold og lokale prioriteringer og dermed hensiktsmessig tilpasning til lokale forhold. Kommunens hovedansvar er å arbeide for innbyggernes behov og interesser. Kommunestyret er den overordnede instans og har ansvaret for «sørge-for-ansvaret» og det handlingsrommet som til enhver tid finnes. Prioritering er en samfunnsmessig, politisk prosess der mange aktører deltar, men hvor det til syvende og sist er det politiske system, politikere valgt av borgerne som står ansvarlig. KS savner en nærmere drøfting av forholdet mellom lokale og nasjonale prioriteringer og hvordan lokaldemokrati og lokal myndighet kan være en del av nasjonale prioriteringsspørsmål. Det kan eksempelvis være vanskelige prioritering mellom helsefaglige og ledelsesfaglige prioriteringer og kommunenes begrensede faglige og økonomiske ressurser. KS er opptatt av at beslutninger tas nær innbyggerne, at innbyggerne kan få gode pasientforløp basert på fleksible og tilpassede tjenester og at statlige satsinger og lovverk understøtter likeverdige tjenester gjennom kommunens helsetjeneste 9

Retningslinjer og veiledere Selv om forskningen som kan legge et grunnlag for prioritering i kommunehelsetjenesten er sparsom, finnes det elementer som kan bidra i prioritering. Populasjonen i kommunehelsetjenesten er annerledes enn i sykehuset. I kommunehelsetjenesten er det sannsynlig at funksjonsforbedrende tiltak (hjelpemidler og rehabilitering) og forebygging av risikofaktorer (legemiddelinteraksjoner, depresjoner, underernæring, fall, brann, mm.) blant multisyke vil komme høyt generelt, men i kommunehelsetjenesten spesielt, hvis utredningens overordnede kriterier for prioriteringer legges til grunn. Det er derfor en vesentlig mangel ved utredningen når den bare ett sted gir en kort omtale om multisyke som en utfordring ved prioritering (vedlegg 4). Pasienter med multisykdom står for 2/3 av utgiftene til helsetjenestene, hvor hovedtyngden faller på kommunehelsetjenesten. Hvordan denne gruppen blir prioritert kan derfor få stor innvirkning på hele helsetjenesten. Det er denne gruppen som vil vokse mest i årene som kommer. Allmennleger i kommunehelsetjenesten har en sentral oppgave når det gjelder tilgangen til nødvendige spesialisthelsetjenester både i rollen som fastlege, legevaktslege, tilsynslege og flere andre roller. Utredningen kaller det for en portvaktfunksjon fordi reglene krever at det normalt skal foreligge en henvisning som begrunner behovet. Utredningen påpeker en stor variasjon mellom allmennlegene i antall henvisninger og antyder at det kan være et utrykk for mangelfull prioritering av pasienter som har behov for spesialisthelsetjenester. Årsakene til den store variasjonen er imidlertid mer sammensatt enn det som blir fremstilt, se vedlegg. Mandatet sier at utvalget skal vurdere behovet for prioriteringsveiledere for helsehjelp også utenfor spesialisthelsetjenesten, samt fastlegens rolle som portvakt for å sikre en rettferdig og rasjonell utnyttelse av ressursene. KS etterlyser en grundigere gjennomgang av årsaksforholdene for variasjoner i henvisningspraksis, slik det fremgår over. KS ønsker en diskusjon om det å definere 80 år som grense for «gode leveår» samtidig bidrar til ubevisste/indirekte nedprioriteringer av behov til pasienter/ brukere over 80 år? QUALY Utvalgets har ensidig valgt QALY som definator for «gode leveår». Det er ingen balansert beskrivelse av begrensningene ved QALY-verktøyet. Det nevnes kun at det ikke er ferdig utviklet og at det har noen mangler, men dette konkretiseres ikke. KS etterlyser at begrensningene med verktøyet belyses. Tilgjengelighet Tilgjengelighet til helsetjenester er et meget etterspurt gode som må veies opp mot andre goder. Kommunene prioriterer tilgangen til pleie- og omsorgstjenester innen stramme budsjettrammer og med knapphet på plasser, fagpersoner og kompetanse. Tilgangen varierer mellom kommunene. Fastlegene synes å være særlig utsatt for tilgjengelighetskrav. Det er hensiktsmessig å øke oppmerksomheten og ressurstilgangen, inkludert årsverk, til kommune- fremfor spesialisthelsetjenesten. Tilgjengelighet er et viktig redskap for prioritering og må brukes med forsiktighet og på grunnlag av konsekvensanalyser. Beslutningsgrunnlaget for prioritering I tillegg til analyser av helseøkonomi, statistikk og epidemiologi kan bedre innsikt vinnes ved å se på finansieringsordningene i helsesektoren, og de vridningseffekter disse kan ha i forhold til overordnede mål for helsesektoren. KS etterlyser et godt beslutningsgrunnlag- for de prioriteringsvalgene som gjøres både på faglig nivå og på det politisk- administrative nivå. Nasjonale råd og nasjonale strategier KS ønsker å diskutere hva som skal til for å styrke ansvarlige beslutningstakere i prioriteringsspørsmål, både sentrale og lokale beslutningstaker. 10

Vedlegg Det er to hovedveier inn i spesialisthelsetjenesten, enten som henvising fra allmennlegen om direkte øyeblikkelig innleggelse eller til poliklinikk konsultasjon. Det siste handler om elektiv behandling, hvorav halvparten blir ferdigbehandlet ved poliklinikken. Den andre halvparten henviser poliklinikklegen videre til innleggelse til dag- eller døgnbehandling. Grovt sett står allmennlegene slik for halvparten av innleggelsene i sykehus. For den andre halvparten er det spesialistene selv som har vurdert at innleggelse er nødvendig. Økningen i innleggelser for øyeblikkelig hjelp fra allmennleger har de siste 10 årene vært langt mindre (om lag 2% per år) enn økningen i innleggelse for døgn og dagbehandling effektuert av spesialisthelsetjenesten selv. Om lag 80 % av innleggelsene for øyeblikkelig hjelp kommer fra legevakten. I mindre kommuner er det i all hovedsak fastlegene som bemanner legevakten. I byer er det ofte andre og yngre leger på legevakt. Stabile og lett tilgjengelige fastleger på dagtid reduserer bruken av spesialisthelsetjenester. Det er funnet en 3-5 ganger variasjon i henvisninger mellom allmennleger. Variasjonen er minst når det gjelder øyeblikkelig hjelp. Den største variasjonen gjelder henvisning til elektiv behandling (poliklinikk). Internasjonale studier viser at bruken av spesialisthelsetjenesten i stor grad er en refleksjon av spesialisthelsetjenestens egen aktivitet. Variasjonen mellom sykehus er her like stor som mellom allmennlegene. Når det har vært en sterk økning i f.eks. henvisninger til operasjon for muskelsene betennelser i skulder de siste 10 årene, er ikke det noe som allmennlegene har funnet på, men en respons på praksis i spesialisthelsetjenesten. En av de viktigste grunnene til å henvise til spesialisthelsetjenesten er å få fastslått diagnose og vurdert om den er behandlingstrengende. Spesialisthelsetjenestens praksis har derfor også stor innflytelse på problemet med overdiagnostikk som utredningen nevner i samband med fastlegene. Det er her også viktig å peke på at pasienter informerer hverandre om hvilke undersøkelser og behandlinger som de har fått i spesialisthelsetjenesten og slik oppstår det et press på allmennleger om å henvise. Når man vurderer allmennlegenes henvisningspraksis, er det også helt sentralt at det skjer ut i fra karakteristika ved befolkningen som allmennlegene betjener enten som fastlege eller legevaktslege. Det gjelder spesielt kjønns- og aldersfordeling, yrke og inntekt. Det er i undersøkelser blitt hevdet at bare 10 % av variasjonen mellom allmennleger kan tilskrives personlige forhold ved legen, og for legene ser det ut til at den viktigste faktoren er villigheten til å tåle usikkerhet. 11

file://varncores01/pdftemp/ephortetyd/82893_fix.html Side 1 av 3 16.01.2015 Fra: Sigrid Askum[Sigrid.Askum@ks.no] Dato: 15.01.2015 19:11:59 Til: postmottak@agdenes.kommune.no; post@alstahaug.kommune.no; postmottak@alta.kommune.no; postmottak@alvdal.kommune.no; e.postkasse@andebu.kommune.no; postmottak@andoy.kommune.no; post@aremark.kommune.no; postmottak@arendal.kommune.no; post@asker.kommune.no; postmottak@askim.kommune.no; postmottak@askvoll.kommune.no; postmottak@askoy.kommune.no; info@audnedal.kommune.no; post@aukra.kommune.no; postmottak@aure.kommune.no; post@aurland.kommune.no; postmottak@ahk.no; postmottak@austevoll.kommune.no; post@austrheim.kommune.no; post@averoy.kommune.no; postmottak@balestrand.kommune.no; post@ballangen.kommune.no; postmottak@balsfjord.kommune.no; postmottak@bamble.kommune.no; postmottak@bardu.kommune.no; post@beiarn.kommune.no; postmottak@berg.kommune.no; info.avd@bergen.kommune.no; postmottak@berlevag.kommune.no; postmottak@bindal.kommune.no; postmottak@birkenes.kommune.no; postmottak@bjerkreim.kommune.no; postmottak@bjugn.kommune.no; postmottak@bodo.kommune.no; postmottak@bokn.kommune.no; post@bremanger.kommune.no; postkasse@bronnoy.kommune.no; post@bygland.kommune.no; postmottak@bykle.kommune.no; post@baerum.kommune.no; post@boe.kommune.no; postmottak@bo.kommune.no; postmottak@bomlo.kommune.no; postmottak@batsfjord.kommune.no; postmottak@dovre.kommune.no; kommunepost@drammen.kommune.no; postmottak@drangedal.kommune.no; postmottak@dyroy.kommune.no; post@donna.kommune.no; post@eid.kommune.no; postmottak@eide.kommune.no; postmottak@eidfjord.kommune.no; postmottak@eidsberg.kommune.no; postmottak@eidskog.kommune.no; post@eidsvoll.kommune.no; post@eigersund.kommune.no; postmottak@elverum.kommune.no; postmottak@enebakk.kommune.no; postmottak@engerdal.kommune.no; firmapost@etne.kommune.no; postmottak@etnedal.kommune.no; postmottak@evenes.kommune.no; post@e-h.kommune.no; post@farsund.kommune.no; postmottak@fauske.kommune.no; postmottak@fedje.kommune.no; firmapost@fet.kommune.no; post@finnoy.kommune.no; fitjar@fitjar.kommune.no; postmottak.fjaler@fjaler.kommune.no; postmottak@fjell.kommune.no; postmottak@flakstad.kommune.no; postmottak@flatanger.kommune.no; post@flekkefjord.kommune.no; postmottak@flesberg.kommune.no; postmottak@flora.kommune.no; postmottak@flaa.kommune.no; postmottak@folldal.kommune.no; post@forsand.kommune.no; postmottak@fosnes.kommune.no; postmottak@fredrikstad.kommune.no; postmottak@frogn.kommune.no; post@froland.kommune.no; FRO.Postmottak.Frosta.kommune; postmottak@frana.kommune.no; postmottak@froya.kommune.no; postkasse@fusa.kommune.no; postmottak@fyresdal.kommune.no; postmottak@forde.kommune.no; postmottak@gamvik.kommune.no; postmottak@gaular.kommune.no; postmottak@gausdal.kommune.no; postmottak@gildeskal.kommune.no; post@giske.kommune.no; post@gjemnes.kommune.no; postmottak@gjerdrum.kommune.no; postmottak@gjerstad.kommune.no; postmottak@gjesdal.kommune.no; postmottak@gjovik.kommune.no; post@gloppen.kommune.no; postmottak@gol.kommune.no; postmottak@gran.kommune.no; post@grane.kommune.no; postmottak@granvin.kommune.no; postmottak@gratangen.kommune.no; oss@grimstad.kommune.no; postmottak@grong.kommune.no; post@grue.kommune.no; postmottak@gulen.kommune.no; postmottak@hadsel.kommune.no; postmottak@halden.kommune.no; post@halsa.kommune.no; postmottak@hamar.kommune.no; postmottak@hamaroy.kommune.no; postmottak@hammerfest.kommune.no; postmottak@haram.kommune.no; postmottak@hareid.kommune.no; postmottak@harstad.kommune.no; postmottak@hasvik.kommune.no; post@hattfjelldal-kommune.no; postmottak@haugesund.kommune.no; postmottak@hemne.kommune.no; postmottak@hemnes.kommune.no; postmottak@hemsedal.kommune.no; post@heroy-no.kommune.no; postmottak@heroy.kommune.no; postmottak@hitra.kommune.no; postmottak@hjartdal.kommune.no; postmottak@hjelmeland.kommune.no; post@hobol.kommune.no; postmottak@hof.kommune.no; postmottak@hol.kommune.no; postmottak@hole.kommune.no; postmottak@holmestrand.kommune.no; epost@holtalen.kommune.no; post@hornindal.kommune.no; postmottak@horten.kommune.no; postmottak@hurdal.kommune.no; postmottak@hurum.kommune.no; postmottak@hvaler.kommune.no; postmottak.hyllestad@hyllestad.kommune.no; postmottak@haegebostad.kommune.no; postmottak@hoyanger.kommune.no; postmottak@hoylandet.kommune.no; post@ha.kommune.no; postmottak@ibestad.kommune.no; postmottak@inderoy.kommune.no; postmottak@iveland.kommune.no; postmottak@jevnaker.kommune.no; post@jondal.kommune.no; postmottak@jolster.kommune.no; postmottak@karasjok.kommune.no; postmottak@karlsoy.kommune.no; postmottak.sentral@karmoy.kommune.no; e- post@kautokeino.kommune.no; postmottak@klepp.kommune.no; postmottak@klabu.kommune.no; postmottak@kongsberg.kommune.no; postmottak@kongsvinger.kommune.no; post@kragero.kommune.no; postmottak@kristiansand.kommune.no; postmottak@kristiansund.kommune.no; krodsherad.kommune@krodsherad.kommune.no; Servicekontoret@kvalsund.kommune.no; postmottak@kvam.kommune.no; post@kvinesdal.kommune.no; post@kvinnherad.kommune.no; post@kviteseid.kommune.no; post@kvitsoy.kommune.no; postmottak@kvafjord.kommune.no; postmottak@kvanangen.kommune.no; postmottak@kafjord.kommune.no; postmottak@lardal.kommune.no; post@larvik.kommune.no; post@lavangen.kommune.no; postmottak@lebesby.kommune.no; postmottak@leikanger.kommune.no; postmottak@leirfjord.kommune.no; post@leka.kommune.no; post@leksvik.kommune.no; postmottak@lenvik.kommune.no; postmottak@lesja.kommune.no;

file://varncores01/pdftemp/ephortetyd/82893_fix.html Side 2 av 3 16.01.2015 postmottak@levanger.kommune.no; postmottak@lier.kommune.no; postmottak@lierne.kommune.no; postmottak@lillehammer.kommune.no; postmottak@lillesand.kommune.no; postmottak@lindesnes.kommune.no; postmottak@lindas.kommune.no; post@lom.kommune.no; postmottak@lokalstyre.no; postmottak@loppa.kommune.no; postmottak@lund.kommune.no; post@lunner.kommune.no; postmottak@luroy.kommune.no; postmottak@luster.kommune.no; post@lyngdal.kommune.no; post@lyngen.kommune.no; post@laerdal.kommune.no; postmottak@lodingen.kommune.no; postmottak@lorenskog.kommune.no; post@loten.kommune.no; postmottak@malvik.kommune.no; fellespost@mandal.kommune.no; post@marker.kommune.no; service@marnardal.kommune.no; post@masfjorden.kommune.no; postmottak@meland.kommune.no; postmottak@meldal.kommune.no; postmottak@melhus.kommune.no; postmottak@meloy.kommune.no; Postmottak Meråker kommune; postmottak@midsund.kommune.no; postmottak@midtregauldal.kommune.no; postmottak@modalen.kommune.no; postmottak@modum.kommune.no; postmottak@molde.kommune.no; postmottak@moskenes.kommune.no; post@moss.kommune.no; postmottak@malselv.kommune.no; postmottak@masoy.kommune.no; postmottak@namdalseid.kommune.no; postmottak@namsos.kommune.no; postmottak@namsskogan.kommune.no; postmottak@nannestad.kommune.no; postmottak@narvik.kommune.no; postmottak@naustdal.kommune.no; post@nedre-eiker.kommune.no; postmottak@nes-ak.kommune.no; postmottak@nes-bu.kommune.no; postmottak@nesna.kommune.no; postmottak@nesodden.kommune.no; postmottak@nesseby.kommune.no; postmottak@nesset.kommune.no; info@nissedal.kommune.no; postmottak@nittedal.kommune.no; postmottak@nome.kommune.no; nak@nordaurdal.kommune.no; post@norddal.kommune.no; postmottak@nord-fron.kommune.no; postmottak@nordkapp.kommune.no; postmottak@nord-odal.kommune.no; postmottak@nordreland.kommune.no; postmottak@nordreisa.kommune.no; postmottak@nore-og-uvdal.kommune.no; postmottak@notodden.kommune.no; postmottak@naroy.kommune.no; postmottak@notteroy.kommune.no; epost@odda.kommune.no; post@oppdal.kommune.no; postkasse@oppegard.kommune.no; postmottak@orkdal.kommune.no; postmottak@os.kommune.no; postmottak@os-ho.kommune.no; postmottak@osen.kommune.no; postmottak@oslo.kommune.no; post@osteroy.kommune.no; postmottak@overhalla.kommune.no; postmottak@porsanger.kommune.no; postmottak@porsgrunn.kommune.no; postmottak@radoy.kommune.no; postmottak@rakkestad.kommune.no; postmottak@rana.kommune.no; post@randaberg.kommune.no; postmottak@rauma.kommune.no; postmottak@re.kommune.no; postmottak@rendalen.kommune.no; postmottak@rennebu.kommune.no; post@rennesoy.kommune.no; post@rindal.kommune.no; post@ringebu.kommune.no; postmottak@ringerike.kommune.no; postmottak@ringsaker.kommune.no; postmottak@rissa.kommune.no; postmottak@risor.kommune.no; post@roan.kommune.no; postmottak@rollag.kommune.no; postmottak@rygge.kommune.no; postmottak@ralingen.kommune.no; postmottak@rodoy.kommune.no; postmottak@romskog.kommune.no; postmottak@roros.kommune.no; postkasse@rost.kommune.no; postmottak@royken.kommune.no; postmottak@royrvik.kommune.no; post@rade.kommune.no; postmottak@salangen.kommune.no; postmottak@saltdal.kommune.no; adm@samnanger.kommune.no; sande.kommune@sande-mr.kommune.no; postmottak@sande-ve.kommune.no; sentraladm@sandefjord.kommune.no; postmottak.sentrala@sandnes.kommune.no; post@sandoy.kommune.no; postmottak@sarpsborg.com; post@sauda.kommune.no; postmottak@sauherad.kommune.no; postmottak@sel.kommune.no; Postmottak Selbu kommune; post@selje.kommune.no; post@seljord.kommune.no; post@sigdal.kommune.no; post@siljan.kommune.no; post@sirdal.kommune.no; postmottak@skaun.kommune.no; skedsmo.kommune@skedsmo.kommune.no; postmottak@ski.kommune.no; skien.postmottak@skien.kommune.no; postmottak@skiptvet.kommune.no; post@skjervoy.kommune.no; post@skjaak.kommune.no; postmottak@skodje.kommune.no; post@skanland.kommune.no; postmottak@smola.kommune.no; postmottak@snillfjord.kommune.no; postmottak@snasa.kommune.no; postmottak@sogndal.kommune.no; postmottak@sokndal.kommune.no; epost@sola.kommune.no; post@solund.kommune.no; postmottak@songdalen.kommune.no; postmottak@sortland.kommune.no; post@spydeberg.kommune.no; post@stange.kommune.no; postmottak@stavanger.kommune.no; postmottak@steigen.kommune.no; postmottak@steinkjer.kommune.no; STJ.Postmottak.Stjørdal.kommune; postmottak@stokke.kommune.no; post@stord.kommune.no; postmottak@stordal.kommune.no; postmottak@stor-elvdal.kommune.no; post@storfjord.kommune.no; postmottak@strand.kommune.no; post@stranda.kommune.no; postmottak@stryn.kommune.no; postmottak@sula.kommune.no; postmottak@suldal.kommune.no; postmottak@sund.kommune.no; post@sunndal.kommune.no; post@surnadal.kommune.no; postmottak@sveio.kommune.no; postmottak@svelvik.kommune.no; postmottak@sykkylven.kommune.no; postmottak@sogne.kommune.no; post@somna.kommune.no; epost@sondre-land.kommune.no; postmottak@sor-aurdal.kommune.no; post@sorfold.kommune.no; postmottak@sor-fron.kommune.no; postmottak@sor-odal.kommune.no; postmottak@sorreisa.kommune.no; postmottak@sorum.kommune.no; postmottak@sorvaranger.kommune.no; postmottak@tana.kommune.no; postmottak@time.kommune.no; postmottak@tingvoll.kommune.no; post@tinn.kommune.no; post@tjeldsund.kommune.no; post@tjome.kommune.no; postmottak@tokke.kommune.no; postmottak@tolga.kommune.no; postmottak@torsken.kommune.no; postmottak@tranoy.kommune.no; postmottak@tromso.kommune.no; postmottak@trondheim.kommune.no; postmottak@trysil.kommune.no; post@trana.kommune.no;

file://varncores01/pdftemp/ephortetyd/82893_fix.html Side 3 av 3 16.01.2015 postmottak@trogstad.kommune.no; postmottak@tvedestrand.kommune.no; Tyd.Postmottak Tydal kommune; postmottak@tynset.kommune.no; postmottak@tysfjord.kommune.no; post@tysnes.kommune.no; post@tysver.kommune.no; postmottak@tonsberg.kommune.no; postmottak@ullensaker.kommune.no; postmottak@ullensvang.herad.no; postmottak@ulstein.kommune.no; postmottak@ulvik.kommune.no; post@utsira.kommune.no; postmottak@vadso.kommune.no; post@vaksdal.kommune.no; post@valle.kommune.no; post@vang.kommune.no; postmottak@vanylven.kommune.no; postmottak@vardo.kommune.no; post@vefsn.kommune.no; postkasse@vega.kommune.no; post@vegarshei.kommune.no; epost@vennesla.kommune.no; postmottak@verdal.kommune.no; postkasse@verran.kommune.no; post@vestby.kommune.no; postmottak@vestnes.kommune.no; post@vestre-slidre.kommune.no; post@vestre-toten.kommune.no; postmottak@vestvagoy.kommune.no; post@vevelstad.kommune.no; post@vik.kommune.no; post@vikna.kommune.no; postmottak@vindafjord.kommune.no; postmottak@vinje.kommune.no; postmottak@volda.kommune.no; postmottak@voss.kommune.no; postmottak@varoy.kommune.no; postmottak@vagan.kommune.no; post@vagsoy.kommune.no; postmottak@vaga.kommune.no; postmottak@vaaler-he.kommune.no; postmottak@valer-of.kommune.no; postmottak@oksnes.kommune.no; postmottak@orland.kommune.no; post@orskog.kommune.no; postmottak@orsta.kommune.no; postmottak@ostre-toten.kommune.no; post@ovre-eiker.kommune.no; postmottak@oyer.kommune.no; postmottak@oygarden.kommune.no; post@oystre-slidre.kommune.no; postmottak@afjord.kommune.no; postmottak@aal.kommune.no; postmottak@alesund.kommune.no; postmottak@amli.kommune.no; postmottak@amot.kommune.no; postmottak@ardal.kommune.no; post@as.kommune.no; info@aseral.kommune.no; post@asnes.kommune.no Kopi: Regiondirektører og daglige ledere Tittel: NOU 2014:12 Åpent og rettferdig- prioriteringer i helsetjenesten - notat fra KS På vegne av Tone Marie Nybø Solheim Avdelingsdirektør Helse og velferd KS Med vennlig hilsen Sigrid J.Askum Prosjektleder KS Helse Epost Email: sigrid.askum@ks.no Telefon Phone: (+47) 24 13 26 00 Mobil Cellular: (+47) 95 07 95 02 KOMMUNESEKTORENS INTERESSE- OG ARBEIDSGIVERORGANISASJON The Norwegian Assosiation of Local and Regional Authorities

file://varncores01/pdftemp/ephortetyd/59/81855.html Side 1 av 1 04.02.2015 Fra: Trykk-Tjenester[Trykk-Tjenester@helsedir.no] Dato: 17.12.2014 11:26:04 Til: Kopi: Grete Simensen Tittel: Nyhetsbrev om nødnett i helsetjenesten, desember 2014 Vedlagt nyhetsbrev om nødnett i helsetjenesten fra Helsedirektoratet som vi ber om videresendes til relevante personer i deres organisasjon. Vi gjør oppmerksom på at nyhetsbrevet kun sendes elektronisk. Status i innføringsprosjektet Legevaktoverlege om forventninger vs erfaringer med bruk av nødnett i Valdres Kartlegging av legevaktsentraler ga mer samarbeid Oversikt over når Nødnett tas i bruk hvor. Informasjon fra HDO om drift og vedlikehold av Nødnettutstyr Lierprosjektet pilotprosjekt med full skala bruk av nødnett i Lier kommune Nyhetsbrevet finner dere også på www.helsedirektoratet.no/nodnett Ved spørsmål- ta kontakt. Vennlig hilsen Grete Simensen kommunikasjonsrådgiver tlf. 24 16 36 36, mobil 970 44 509 avdeling medisinsk nødmeldetjeneste Helsedirektoratet Pb 7000 St Olavs plass, 0130 Oslo, Besøksadresse Pilestredet 28, 5 etg. Mot lysere tider 2015 _banner epost

2YHUVNULIW IRUKRYHGDUWL NNHO 'HVHPEHU 1 \K HWVEUHY RP 1 GQHWWLKHOVHWMH QHVWHQ Ikke hel t som planl agt i fase 2 På grunn av tekniske problemer er det besluttet at AMK-sentralene i fase 2 venter med å ta i bruk Nødnettet til problemene er løst. Øvrige forberedelser i resten av landet går som planlagt. $0. 6 UODQGHW RJ $0. 9HVWIROG -7HOHPDUN VNXOOH WDWW LEUXN1 GQHWWLRNWREHU 2014. På grunn av feil som ble avdekket under testing ble det besluttet at de YHQWHU PHGn WDLEUXN1 GQHWWLO RYHUQ\WWnU /9 -VHQWUDOHQH L1RUGUH%XVNH UXGWRNLEUXNWHOHIRQLGHOHQ DYGHQQ\H1 GQHWW -O VQLQJHQ LEHJ\QQHOVHQ DY GHVHPEHU Jobber med l øsni ng Lesmer om Oversiktover når Nødne i bruk hvor. Kartleggingav legevaktsentraler gamer samarbeid Informasjonfra HDOom og vedlikeholdav Nød- +HOVHWMHQHVWHQV GULIWVRUJDQLVDVMRQ IRU1 GQHWW +'2 RJ 'LUHNWRUDWHW IRUQ G ne utstyr NRPPXQLNDVMRQ 'QN MREEHU WHWW VDPPHQPHGOHYHUDQG UHQ IRUn ILQQHQ O VQLQJ ± 2SSVWDUWHQ XWVHWWHV IRUn PLQLPHUHULVLNR IRUIHLOLHQGULIWVVLWXDVMRQ Lierprosjektet- full skalabruk VLHU%M UQ-DUOH :LJHU VRP HUSURVMHNWOHGHU IRULQQI ULQJHQ DY1 GQHWWLKHOVH WMHQHVWHQ /HV PHUVLGH av nødne i Lierkommune dri tas Lege va kto ve r l egen had de sto re fo rve ntn i nge r t i l det nye Nød nette t når v i sn akke t m ed han fo r hal va nnet år si den. Ette r et sn aut års bru k sp urte vi om fo rve ntn i nge ne er i nnfr i d d - l es m er si de 3 Helsedirektoratet, Tlf. 810 20 050 www.helsedirektoratet.no/nodnett 5HGDNVMRQ

2YHUVNULIW IRUDUWLNNHO Side2 Tittel på nyhetsbrev..fortsettelse forside ar- PHOORPHWDWHQH KnQGWHUHV LPHO 5HVWHQDYODQGHW VRP SODQ ODJW WLNNHO ORPWLGHQ 6DPWLGLJ VRP GHWMREEHV IRUIXOOW 'HWKDUY UWODJWQHGP\H DUEHLG'HWDOMHUW LQIRUPDVMRQ RP VWDWXV PHGn O VHSUREOHPHQH LIDVH ORNDOW LIRUEHUHGHOVHQH RJ GHWHU RJ NRQVHNYHQVHU IRUGHEHU UWH IRUWVHWWHU IRUEHUHGHOVHQ WLO n WDL EHNODJHOLJ DWWMHQHVWHQ QnInUGHQ JLVIRUWO SHQGH WLO ORNDOH SURVMHNW EUXN1 GQHWWLUHVWHQ DYODQGHW HNVWUDEHODVWQLQJHQ VRP GHQQH OHGHUH LKHOVHWMHQHVWHQ 1HVWHXWE\JJLQJVRPUnGH HUIDVH XWVHWWHOVHQ PHGI UHU±7MHQHVWHQ 2SSO ULQJRJ RSSIULVNQLQJ 3 hvor AMK-sentralene i Stav- YLVHUVWRU YLOMH WLO n VNXOOH WDLEUXN DQJHURJ +DXJHVXQGHUI UVWXW 1 GQHWWRJ YLKDUVWRU IRUVWnHOVH2SSO ULQJHQDY$0. -RSHUDW UHU IRUDWGHWWH HUVNXIIHQGH IRUGH HUDOOHUHGH JMHQQRPI UW IRUGH 2015 blir et travelt år med mange VRP HUEHU UW PHQYLKDUWHWW RJ DQVDWWH YHG$0. 6 UODQGHW RJ VPn RJ VWRUH NRPPXQLNDVMRQV JRGGLDORJRJ HUJRGWLJDQJPHG $0. 9HVWIROG -7HOHPDUN 1nUQ\ VHQWUDOHU VRP VNDOIRUEHUHGH RJ n ILQQHQO VQLQJ GDWR IRUn WDLEUXN1 GQHWWHU WDLEUXN1 GQHWWSDUDOOHOW, VWRUH NODUYLOGHWEOLYXUGHUW RP GHWHU GHOHU DY YLOGHWY UH DNWLYL +HOVHEUDQQRJ SROLWL KDUOLWW XOLNH EHKRYIRUn JMHQQRPI UH RSS WHWYHGVDPWOLJH VPn RJ VWRUH WHNQLVNH O VQLQJHU 3ROLWLHW RJ IULVNQLQJVNXUV 2SSO ULQJHQDY NRPPXQLNDVMRQVVHQWUDOHU LKHOVH EUDQQYHVHQHW WRNLEUXN1 GQHWW RSHUDW UHU YHGOHJHYDNWVHQWUDOHU WMHQHVWHQ IUDV UWLO QRUG,QQHQ VRP SODQODJW PHQVKHOVHWMHQHV OHJHULYDNWRJ DNXWWPRWWDN L9HVW VRPPHUHQ VNDODOOH WHQIRUWVHWWHU n EUXNH+HOVHUDGLR IROG7HOHPDUN RJ $JGHUJnUVRP VPn RJ VWRUH NRPPXQLNDVMRQV QHWWHW LQQWLO YLGHUH 'HWHUDYWDOW SODQODJW VHQWUDOHU LKHOVHWMHQHVWHQ KDWDWW L ORNDOW KYRUGDQ VDPKDQGOLQJHQ EUXN1 GQHWW, VWIROG $NHUVKXV 2VOR+HG PDUN2SSODQGRJ GHOHU DY%XV NHUXGHU1 GQHWWLGDJOLJ EUXNL KHOVHWMHQHVWHQ RJ LSROLWL RJ EUDQQ - RJ UHGQLQJVWMHQHVWHQ $PEXODQ VHWMHQHVWHQ LKHOH%XVNHUXG KDU EUXNW1 GQHWWVLGHQVRPPHUHQ 2014. Utstyr ti l l egevaktsentral er og aku ttmottak (WWHU I UVWHE\JJHWULQQ EOHGHWL JMRUW HQHYDOXHULQJ DYGHWHNQLVNH O VQLQJHQH VRP EOHOHYHUW WLO $0. -VHQWUDOHU DNXWWPRWWDN RJ OHJHYDNWVHQWUDOHQH NRQWUROOURP 3n EDNJUXQQDYGHWWH EOHGHW JMRUW MXVWHULQJHU Sn NRQWUROOURPVOHYHUDQVHQ WLO OHJHYDNWVHQWUDOHU RJ DNXWWPRWWDN 'HQ MXVWHUWH O VQLQJHQ VNDOJLEHGUHIXQNVMRQDOLWHW RJ HQNOHUH GULIW - RJ YHGOLNHKROG 6DPWLGLJ I UHU MXVWHULQJHQ WLO DWGHWYLOEOLQRHVW UUH DYVWDQG LWLGPHOORPQnU$0. -VHQWUDOHQH RJ OHJHYDNWHQH RJ DNXWWPRWWDNHQH LHQNHOWH RPUnGHUWDULEUXN1 GQHWW 'HQ MXVWHUWH O VQLQJHQ WDVLEUXNIUDRJ PHG IDVH RJ OHJHYDNWHQH RJ DNXWWPRWWDNHW L1RUGUH%XVNHUXG HUGHI UVWHWLO n WDGHQLEUXN

3 Legevaktoverl ege hadde store forventni nger ti l det nye Nødnettet når vi snakket med han for hal vannet år si den. Dere har brukt Nødnett i et 1 GQHWWVOLSSHU YLRJVnn E\WWH ND Sist vi snakket sammen fortalte snaut år. Ble forventningene QDOKYHUJDQJYLNU\VVHU JUHQVHQWLOdu at dårlig dekning i både mobilnett innfridd - er du fornøyd? HQDYGHVHNVNRPPXQHQH 'HWHU og Helseradionettet gjor- de at dere vurderte å kjøpe inn --D HUGHWHQNOH VYDUHW Sn GHW VOXWW Sn URSLQJ RJ EUXNDYPRELOWH satellitt -telefon. Er det fortsatt VS UVPnOHW IRUWHOOHU 2OH7YHLWHQ OHIRQ 9LNRPPXQLVHUHU RJVnPHG like aktuelt? OHJHYDNWRYHUOHJH YHG9DOGUHV OHJH OXIWDPEXODQVH RYHU1 GQHWWRJ GHW YDNWLHWOHGLJ \HEOLNNPHOORPSD IXQJHUHU EUDPHQGHWEOLU QRNHQ -9LKDULNNHVOnWW GHWKHOW IUDRVV VLHQWEHKDQGOLQJ RJ VLVWH NRU YHOVHGDHQNOHUH QnUKHOHODQGHW HUXW ULNWLJ HQGD9LDYYHQWHU RJ VHUKYD I U MXOHNRQVHUW $NXWWEHUHGVNDSHQ L E\JG RJ KHOLNRSWUHQH NDQNYLWWH VODJVHUIDULQJHU YLJM URVVIUHP 9DOGUHV YLOMHJVLKDUInWWHWO IWHWWHU VHJPHGGHJDPOHUDGLRV\VWHPHQH RYHU0HG 1 GQHWWHW KDUYLLGDJ DWYLWRNLEUXN1 GQHWWHW VRPGHIRUWVDWW Pn KDRP ERUG P\H EHGUHGHNQLQJ VnEHKRYHW HU Hvem er det som bruker Nødnett hos dere? Så alt har blitt akkurat slik du håpet det skulle bli? Sn ODQJWQ U OLNHVWRUW -1 GQHWWUDGLRHQ EUXNHVGDJOLJ DY -1HL QRHYLOGHWDOOWLG Y UH n VHWWH Valdres er dalføret lengst YDNWOHJHQH LGLVWULNWHW RJ OHJHRJ ILQJHUHQ Sn QnUPDQVWDUWHU PHG vest i Oppland fylke, og inkluderer deler av Jotunheimen V\NHSOHLHU Sn OHJHYDNWVHQWUDOHQ QRHQ\WW og store fjellområder mot Har det gått greit å ta i bruk nytt, YnUWGLVWULNW HU YDNWOHJHU IUD Hemsedal i vest. Regionen utstyr? VHNVNRPPXQHUVRPE\WWHU Sn n KD omfatter totalt seks kommuner og strekker seg omtrent YDNW 1nU$0. -VHQWUDOHQ LGDJVHQ -5DGLRHQHUJUHLn EUXNHQnUGXEOLU GHUXWDODUPHULQJ RP DNXWWRSSGUDJ YDQWLO GHQ)RUSULP UOHJHU NDQ 180 km fra tettstedet Nes i JnUGHQUHWW WLO OHJHQHV UDGLRHU GHWQRNY UH HQWHUVNHO n VNXOOH Ådal i sør -øst til Filefjell i PHQNXQOHJHQHLNRPPXQHQSDVL EHJ\QQHn EUXNHUDGLRPHQGHDO HQWHQ EHILQQHU VHJ 'HWVWHPPHU nord -vest. OHU IOHVWH V\QVMHJHUIOLQNH 9LKDU LNNHDOOWLG RYHUHQV PHGYDNWOHJHQ JRGHUIDULQJ PHGn KDUHJHOPHVVLJ VRPJRGWNDQNRPPHIUDHQDQQHQ JMHQQRPJDQJ DYGHYLNWLJVWH IXQN NRPPXQHVLGHQGHWWH HUHQLQWHU VMRQHQH PHGYDNWOHJHU RJ WXUQXVOH Kundeansvarlig for Nødnett i NRPPXQDOHJHYDNW 9L QVNHURVV JHU, GLVWULNWV -1RUJHHUSULP UOH VHF Communication/Sepura, HQPHUVSLVVDYDUVOLQJ GHUGHQ Gjermund Torp, JHQHODQJW RIWHUH LQYROYHUW LGH DNWXHOOH YDNWOHJHQ YDUVOHV RJ YL kommenterer: DNXWWH KHQGHOVHQH RJ KDURIWHUH KnSHUGHQNRPPHUHWWHU KYHUW, -1nU1 GQHWWHUIHUGLJXWE\JJHW EHKRYIRUUDVNW RJ SnOLWHOLJ NRPPX GDJO VHUYLGHWWH YHGDWOHJHYDNW YLOGHWKDEHGUHGHNQLQJ HQQQRH QLNDVMRQ PHG$0. -VHQWUDO DPEX VHQWUDOHQ YDUVOHU OHJHQVRPKDU PRELOQHWW WLGOLJHUH KDUKDWW L ODQVHWMHQHVWHQ RJ GHDQGUHQ G YDNW 1RUJH$OOLNHYHO YLOGHNQLQJHQ HWDWHQH YDULHUH PHGDYVWDQG IUDEDVH 9LEUXNHU KnQGKROGWH UDGLRHU IUD PY 'HWHUYHUGW n PHUNHVHJ -9LKDUPDQJHNRPSOLVHUWH UHG GHWRYHUOHJHQ SnSHNHU%nGH 6HSXUDRJ RSSOHYHU DWGHWDWGHWHU QLQJVRSSGUDJ KYRUDOOH Q GHWDWHQH ELOHQRJ NURSSHQYLOEHJUHQVH HQEHW\GHOLJ GnUOLJHUH VLJQDOVW\UNH UDGLRHQV UHNNHYLGGH 'HUIRU VDPDUEHLGHU VLHUOHJHYDNWRYHUOH QnUYLKDUUDGLRHQ SODVVHUW LEHOWH E UHUPDQJHUDGLRHQ K \WSn JHQ ± 6DPDUEHLGHW PHGEUDQQRJ HQQRP YLKDUUDGLRHQ SODVVHUW Sn EU\VWHW 'HWWHUI\VLVNHIDNWRUHU SROLWL IRUHJnULIHOOHV WDOHJUXSSHU RJ VRP JMHOGHU DOOH VNXOGHUHQ 1nUYLHUXWHRJ NM UHU IXQJHUHU EUD 6 UOLJSn WXUXWWLO HQ UDGLRSURGXVHQWHU 9LDQEHIDOHU n ELO± PHGUDGLRHQ LEHOWHW KHQGHU LQVWDOOHUH HQELOKROGHU KHQGHOVH HUGHWJRGWn In RSSGDWH GHWDWYLRSSOHYHU G GVRQHU LNRUWH UDGLRHQ VWnUXQGHUNM ULQJ 6OLNH ULQJHU XQGHUYHLV Sn VWDWXV 9LKDU SHULRGHU 9LKDULNNHKDWW QRHQ OHYHUHV PHGRJ XWHQODGHU RJ P\H NRQWDNW PHGEnGH$0. - NDQOHYHUHV PHGLQWHJUHUW VWRUH SUREOHPHU PHGGHWWH IRUHO VHQWUDO RJ DPEXODQVH Sn YHLWLO VND IRUELQGHOVH WLO HNVWHUQ DQWHQQH SLJ PHQGHWEHN\PUHUPHJ DWIRU GHVWHG RJ KDUJRGQ\WWH DYHWHQN VNMHOOHQ HUVnSDV VWRU OHUHRJ PHUSnOLWHOLJ VDPEDQG0HG

2YHUVNULIW IRUDUWLNNHO Side4 Kartl egging av legevaktsentral er ga mer sam- Tittel på nyhetsbrev Som en del av innføringen av IRQQXPPHUHW UXWHW WLO HQLQWHU RP GHQQHWMHQHVWHQ EnGHQnU Nødnett i helsetjenesten har NRPPXQDOHJHYDNWVHQWUDO PHG GHWJMHOGHU IDJOLJHDUJXPHQWHU Helsedirektoratet kartlagt hvor IRUVNULIWVPHVVLJ NRPPXQLND PHGPHUUREXVWH VHQWUDOHU RJ mye Nødnett utstyr som skal VMRQVXWVW\U 0HG QRHQIn XQQWDNNRVWQDGHU PHGLQQI ULQJ RJ GULIW leveres til AMK- sentralene, KDUGLVVHNRPPXQHQHQnHWDE -0HG EHVWLOOLQJHQ DYXWVW\U WLO akuttmottakene og legevaktsentralene. DYWDOHU RP G JQNRQWLQXHUOLJ VDP OHUW HOOHULIHUGPHGn LQQJn )LQQPDUNVRP EOHRYHUOHYHUW OH YHUDQG UHQ IRUSURGXNVMRQ LPDL DUEHLG PHGHQLQWHUNRPPXQDO 5HVXOWDWHW HUDWIOHUHNRPPXQHU 2014 er det nå bestilt Nødnett OHJHYDNWVHQWUDO KDUYDOJW n VDPDUEHLGH RP GULIW XWVW\U WLO OHJHYDNWVHQWUDOH DYOHJHYDNWVHQWUDOHU )DJOLJHRJ NRQRPLVNJHYLQV WHU DYVOXWWHU $UQHVHQ -8QGHUYHLV LGHQQHNDUWOHJJLQJHQ 8QGHUSODQOHJJLQJ DY1 GQHWW EOHGHWUHJLVWUHUW DWIOHUHNRPPX YDUGHWL UHJLVWUHUW OHJH QHUKDGGHVYDUVWHG Sn HWOHJH YDNWVHQWUDOHU NRQWRU Sn GDJWLG XWHQWLOIUHGVVWLO Til sammen102 OHQGHNRPPXQLNDVMRQVXWVW\U VOLN -, NM OHYDQQHW DYNDUWOHJJLQJHQ legevaktsentraler,56 VRP DNXWWIRUVNULIWHQ NUHYHU IRUWHO RJ LQIRUPDVMRQVP WHU RP 1 G aku mo ak og17!mk OHU5XQH$UQHVHQ VHQLRUUnGJLYHU QHWW KDUIOHUHNRPPXQHUPHG sentralerfår Nødne utstyr L+HOVHGLUHNWRUDWHW - 3n NYHOG QDWW RJ KHOJEOHVRP RIWHVW WHOH HJHQOHJHYDNWVHQWUDO VHWW PXOLJ KHWHQH VRP OLJJHU Ln VDPDUEHLGH Dri ft og vedl i kehol d av Nødnettu tstyr Helsetjenestens driftsorganisasjon drifter og vedlikeholder WLQJ PHQKHUNDQYLNRUWQHYQH QHVWHQ +'2V WMHQHVWHU EHVWnU DYIOHUH ULQJQ\E\JJ HWF IRUQ GPHOGHWMH brukerutstyr knyttet til Nødnett for kommune og spesialisthelsetjenesten. DOOH KHQYHQGHOVHU NQ\WWHW WLO Q G - +'2 6HUYLFHGHVN - OLQMH IRU - +'2V ZHE-WMHQHVWHU QHWW RJ Q GQHWWXWVW\U PHQRJVn - +'2V VHUYLFH GHVN -8WUXOOLQJ DYQ GQHWW JnUVLQJDQJ DQGUHWLQJ VRP YnUHNXQGHU QV RJ YLL+'2 JOHGHU RVVRYHUn WDL - 6YDUWLGVUDSSRUWHU RJ 6/$ - NHUDWYLVNDOY UH OLQMH IRU PRWQ\HNXQGHUHWWHU KYHUWVRP UDSSRUWHU VWDGLJ IOHUHWDULEUXNGHWQ\H - 'ULIWYHGOLNHKROG RJ EUXNHUVW W - 2YHUVLNW RYHUWHOHIRQL RJ UHVHU Q GQHWWHW IRUWHOOHU $QLWD VWOXQG WHDYNRPPXQLNDVMRQVVHQWUDOXW YHO VQLQJHU NXQGHDQVYDUOLJ L+'2 9L QVNHU VW\UNQ\WWHW WLO Q GQHWW n VLNUHDWYnUHQ\HNXQGHUEOLU - )HOWDSSDUDW +'2V IRUOHQJHQGH JRGWLYDUHWDWW RJ LGHQIRUELQGHOVH - 'ULIWRJ EUXNHUVW WWH DYUDGLR DUP ORNDO VHUYLFH RJ IHLOUHWWLQJ Vn KDUYLXWDUEHLGHW HW WHUPLQDOHU 9HONRPPHQVRP NXQGHL+'2ª - 7D NRQWDNW KYLVGHUHOXUHU Sn QRH - 'ULIWDYVHQWUDOLVHUW O VQLQJ IRU GRNXPHQW +HUSUHVHQWHUHV HQ IHOOHV OHJHYDNWQXPPHU.XQGHNRQVXOHQW.ULVWLDQ )URJQHU RYHUVLNW RYHUGHYLNWLJVWH WLQJHQH 'HWWHUHQWMHQHVWH VRP YLOLQQJn NULVWLDQ#KGRQR WOI YnUHNXQGHUPn Y UH NMHQW PHG KRVVDPWOLJH OHJHYDNWHU HWWHU RJ IRUKROGH VHJWLO 'RNXPHQWHW KYHUWVRP WUnU LNUDIW $YGOHGHU.XQGHIRUYDOWQLQJ $QLWD VHQGHVXWWLO KYHUHQNHOWNXQGH L UXQGW RP L1RUJH VWOXQG DQLWD#KGRQR IRUELQGHOVH PHGRSSVWDUW DYQ\WW WOI Q GQHWW - 7HNQLVNUnGJLYQLQJ RJ ELVWDQG L IRUELQGHOVH PHGIO\WWLQJ RPJM

Li erprosjektet stor skal a bru k av Nødnett i kommu nen 5 1. desember startet Lier kommune LQYROYHUW LXWDUEHLGLQJHQ DYORNDOH 'HNQLQJ GHUPRELOHQVYLNWHU formelt opp et pilotprosjekt SURVHG\UHU RJ RSSO ULQJVPDWHULHOO -, /LHUHUGHWIOHUHRPUnGHUKYRU for å prøve ut bruk av Nødnett i,qvwuxnw UHQH L/LHUNRPPXQHILNN GHWLNNHUPRELOGHNQLQJ 0HG stor skala i kommunen. Legevaktsentralen og vaktleger bru- GHWWH KDUGHILUHLQVWUXNW UHQH KROGWOHIRQHQ LNNHYLUNHU 'D VNDSHUGHW RSSO ULQJ LRNWREHU RJ HWWHU 1 GQHWWKDUYLGHNQLQJ QnUPRELOWH ker allerede Nødnett. NXUVIRUDOOH GHPHGDUEHLGHUH VRP EnGHWU\JJKHW RJ HUHWJRGWYHUNW \ )RUHO SLJ VNDOUDGLRHQH EUXNHVDY VNDOEUXNH1 GQHWW ±'H KDUJMRUW n NXQQHVQDNNHVDPPHQRYHU KMHPPHWMHQHVWHQ SV\NLVNKHOVH HQNMHPSHMREE RJ VNDOKDVLQGHO 1 GQHWWHW VLHUNRPPXQHRYHUOHJH UXVNRQVXOHQWHU RJ IO\NWQLQJNRQVX DY UHQIRUDWYLHULJDQJPHGn.ULVWLDQ 6DQGEXNW OHQWHU L1DYRJ NULVHOHGHOVHQ LNRP EUXNH1 GQHWW.RPPXQHQ WRNLQLWLDWLY PXQHQPHQEODQW DQQHWEDUQHYHU NW VLNNHUKHWRJ EHGUH - /LHUNRPPXQHLQYLWHUWH +HOVHGL QHWKDURJVn QVNHRP n WDLEUXN NRPPXQLNDVMRQ UHNWRUDWHW WLO HWP WHK VWHQ 1 GQHWW 0nOVHWWLQJHQ PHGn WDLEUXN1 G IRUn GLVNXWHUH EUXNDY1 GQHWW L 3URVMHNWOHGHU HU.ULVWLDQ 6DQGEXNW QHWW L/LHUNRPPXQHHUn NRPPXQHQIRUWHOOHU $OH[DQGUD LQLWLDWLYWDNHU RJ NRPPXQHRYHUOHJH L Øke sikkerheten til medarbeide- 5HNVWHQ IUD.R.RP UnGJLYHU RJ NRPPXQHQ--HJ HUVWUnOHQGH IRU SURVMHNWVW WWH Sn YHJQHDY+HOVH UHYHGDWGHKDUWLOJDQJ WLO VLNNHU Q \G RJ DOWKDUVnODQJW JnWWVRP GLUHNWRUDWHW KHWVDODUP RJ WLO HWNRPPXQLND SODQODJW VMRQVYHUNW \ VRP KDUGHNQLQJ L 9nUHQ NRPPDQIRUDOYRU L 'HWHUIOHUH JUXQQHU WLO DW/LHUNRP PXQHKDUWDWW LQLWLDWLY WLO GHWWH SUR KHOHNRPPXQHQ/LHUKDUIOHUH RPUnGHUXWHQPRELOGHNQLQJ JDQJPHGIRUEHUHGHOVHQH - 3UR VMHNWHW L/LHUHUSUHJHWDYVY UW VMHNWHW ± 9LKDUWURSn DWGHWYLOJL JRGIRUDQNULQJ LRUJDQLVDVMRQHQ RJ Lette kommunikasjonen internt i NWVLNNHUKHW IRUEnGHEHIRONQLQJHQ PHGVDPDUEHLGVSDUWQHUH 9HG L/LHURJ YnUHDQVDWWH 'HWEOLU HQ NRPPXQHQYHGEUXNDYIHOOHV VDPWDOHU PHGXOLNH SHUVRQHOOJUXS SLORWSHULRGH VRPYDUHU XW GHU WDOHJUXSSHU 'HWWHJMHOGHU VSHVL SHULNRPPXQHQHUGH W\GHOLJ DW GHWVNDOJM UHVHYDOXHULQJHU RJ HI HOWKMHPPHWMHQHVWHQ KHQVLNWHQ PHGSURVMHNWHW HUJRGW IHNWPnOLQJHU XQGHUYHLV VOLNDWNRP Lette kommunikasjonen med NRPPXQLVHUW DYVOXWWHU 5HNVWHQ PXQHQInUHWJRGWJUXQQODJ IRUn WD HNVWHUQH VDPDUEHLGVSDUWQHUH HQEHVOXWQLQJ Sn RP 1 GQHWW VNDO VRP $0. /96 EUDQQRJ SROLWL VHWWHV LRUGLQ UGULIW HOOHU LNNHWWHU Fakta om Lier kommune SURVMHNWSHULRGHQ Øke informasjonssikkerheten /LHUNRPPXQHOLJJHU PHOORP YHGDWGHWNRPPXQLVHUHV Sn HW /RNDOHLQVWUXNW UHU $VNHURJ 'UDPPHQ L DYO\WWLQJVVLNNHUW RJ NU\SWHUW VDP +DQKDUPHGVHJILUHORNDOH LQ %XVNHUXG I\ONHKDU EDQG VWUXNW UHU VRPRJVnKDUY UWWXQJW LQQE\JJHUHRJ YRNVHUUDVNW.RPPXQHQHUGHOW LQQL YLUNVRPKHWHU Kommunalsjef Bente Gravdal (t.v.) Arnhild Oma, Trine - Lise Gurandsrud og Gunn Ek Andreassen er fornøyde med å ta i bruk nødnett i kommunen. Foto: Lier kommune /HJHYDNWIXQNVMRQHQ LYDUHWDV DYGHQG JQnSQH/HJHYDNWD IRU'UDPPHQVUHJLRQHQ,.6 VRPHUORNDOLVHUW L'UDPPHQ /HJHYDNWD KXVHUNRPPXQHV WLOEXG RP \HEOLNNHOLJ KMHOS PHGG JQRSSKROG.RPPXQHQKDU IDVWOHJHU IRUGHOW Sn VMXOHJHVHQWUD

Innføri ng av nødnett i hel setjenesten Side6 8WE\JJLQJHQDY1 GQHWWHUGHOW LQQLJHRJUDILVNH XWE\JJLQJVIDVHU EDVHUW Sn SROLWLGLVWULNWHU, KYHUW$0. -RPUnG HUGHWHWDEOHUW HQSURVMHNWRUJDQLVDVMRQ PHGHQRPUnGHOHGHU IUD+HOVHGLUHN WRUDWHWV VHQWUDOH LQQI ULQJVSURVMHNW 'LVVHNRRUGLQHUHU RJ VW WWHU ORNDOH SURVMHNWOHGHUH LIRUEHUH GHOVHQH PHGn LQQI UHQ GQHWW LNRPPXQHRJ VSHVLDOLVWKHOVHWMHQHVWHQ

1 GQHWWHW HUVWDWWHU KHOVHWMHQHVWHQV DQDORJH +HOVHUDGLRQHWW RJ EOLU GHQQ\H QDVMRQDOH NRPPXQLNDVMRQVO VQLQJHQ IRUSHUVRQHOO IUDEUDQQ - RJ UHGQLQJVHWDWHQ SROLWL RJ KHOVHWMHQHVWHQ RJ DQGUH EHUHGVNDSVEUXNHUH 'LUHNWRUDWHW IRUQ GNRPPXQLNDVMRQ '1. KDUDQVYDUHW IRUn VW\UH XWE\JJLQJHQDYQ GQHWWHW L1RUJHVDPWGULIW RJ YLGHUHXWYLNOLQJ QnU GHWHUIHUGLJ+HOVHWMHQHVWHQV GULIWVRUJDQLVDVMRQ IRUQ GQHWW +) Sn KnQGWHUHU GULIW RJ EUXNHUVW WWH IRUQ GQHWW LKHOVHWMHQHVWHQ 8WE\JJLQJHQDYHWODQGVGHNNHQGH Q GQHWW JMHQQRPI UHV VRP HW VDPDUEHLG PHOORP IOHUHRIIHQWOLJH P\QGLJKHWHU RJ KDUJMHQQRP +HOVHGLUHNWRUDWHW 3ROLWLGLUHNWRUDWHW RJ 'LUHNWRUDWHW IRU VDPIXQQVVLNNHUKHW RJ EHUHGVNDS HWDEOHUW HJQHSURVMHNWHU IRUn LYDUHWD XWE\JJLQJLKHOVHWMHQHVWHQ SROLWL RJ EUDQQ +HOVHGLUHNWRUDWHW KDUDQVYDUHW IRUn NRRUGLQHUH RJ VLNUHDW Q GYHQGLJH IRUEHUHGHOVHU JM UHVLEnGHKHOVHIRUHWDNHQH RJ L NRPPXQHQH 'HWWHXWI UHVLWHWW VDPDUEHLG PHGGHUHJLRQDOH KHOVHIRUHWDN RJ NRPPXQHQH.RQWDNWLQIRUPDVMRQ 3URVMHNWOHGHOVH IRUKHOVHWMHQHVWHQ %M UQ-DUOH :LJHU SURVMHNWOHGHU,QQI ULQJ+HOVHGLUHNWRUDWHW %MRUQ-DUOH:LJHU#KHOVHGLUQR Fakta om nødnett 'HWQ\H Q GQHWWHW JLUHQ VLNNHU RJ JRG VDPKDQGOLQJVSODWWIRUP LQQDGL KHOVHWMHQHVWHQ RJ PHOORP Q GHWDWHQH (WOXNNHW QHWW VRPHU VNMHUPHW IRUDYO\WWLQJ VLNUHU IRUVYDUOLJ IRUPLGOLQJ DY VHQVLWLY SDVLHQW -LQIRUPDVMRQ L WUnGPHGIRUVNULIW IUD P\QGLJKHWHQH 9LNWLJ WUDILNN NDQSULRULWHUHV YHGVW UUH KHQGHOVHU 6LNNHUKHWVDODUP PHGSULRULWHW LQHWWHW RJ *36 -SRVLVMRQHULQJ JLUVW UUH VLNNHUKHW QnUKHOVH - SHUVRQHOO VHOYEOLUWUXHW *RG WDOHNYDOLWHW RJVnL VLWXDVMRQHU PHG EDNJUXQQVVW \ JLUEHGUH NRPPXQLNDVMRQ RJ NW VLNNHUKHW 6YHLQ0DJQH.DUOVHQ DQVYDUOLJ IRUWHNQLVN,QQI ULQJ +HOVHWMHQHVWHQV GULIWVRUJDQLVDVMRQ IRUQ GQHWW +) VPN#KGRQR Helsedirektoratet, Tlf. 810 20 050 www.helsedirektoratet.no/nodnett 5HGDNVMRQ

TYDAL KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksnr: 2015/17-3 Saksbehandler: Jo Vegard Hilmo Notat Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse, oppvekst og kultur 11/15 11.02.2015 Kommunalt utdanningsstipend Vedlegg: Kommunalt utdanningsstipend Svar på spørsmål om kommunalt utdanningsstipend Reviderte retningslinjer for tildeling av kommunalt stipend til ungdom under utdanning Særutskrift - Retningslinjer for tildeling av kommunalt stipend til ungdom under utdanning Tydal kommune har mottatt eit spørsmål kring den kommunale stipendordninga til ungdom som tar høgare utdanning. I 2014 delte Tydal kommune til saman ut kr 85 000,- til tydalsungdom som tar høgare utdanning. Til saman var det 15 som mottok stipend i 2014. HOK-utvalet reviderte retningslinene for dette stipendet i april 2011. Det fremjast ingen sak på dette i denne omgang. Det leggjast i staden fram som ein referatsak, slik at HOK kan ta ei drøfting på om dette er noko dei ønskjer ein meir grundig gjennomgang av.

file://varncores01/pdftemp/ephortetyd/82534_fix.html Side 1 av 1 08.01.2015 Fra: Maiken Græsli[maiken.gresli@hotmail.com] Dato: 07.01.2015 17:13:35 Til: Hilmo Jo Vegard Kopi: Moxness Lars-Erik Tittel: Kommunalt utdanningsstipend Hei Jo Vegard. Jeg synes det er supert at Tydal Kommune gir stipend til ungdom i utdanning, men er litt skeptisk til dens retningslinjer mtp folkehøgskole: Retningslinjer for tildeling av kommunalt utdanningsstipend Disse retningslinjene trådte i kraft fra 01.05.2011. Vedtatt 12.04.2011 (HOK, sak 14/11) 1. Kommunalt utdanningsstipend tilstås ungdom i høyere utdanning. Med høyere utdanning menes her høyskole, universitet, folkehøgskole, fagskole eller tilsvarende utdanningsform etter videregående opplæring. Det gis ikke stipend til videregående opplæring. Lærlinger og andre, som i løpet av skoleåret har en arbeidsinntekt på mer enn en halv G (grunnbeløp i folketrygden), kan ikke få stipend. Pr. 01.05.10 utgjør en ½ G kr 37.500,-. Dette beløpet oppjusteres årlig pr 1. mai. Det elevene/studentene tjener i sommerferien, regnes ikke med. Skoleåret regnes her som 10 måneder. Jeg tolker det som at det er et stipend for ungdom i høyere utdanning, og at det er utdanning etter videregående opplæring. De fleste er av den oppfatning at høyere utdanning er utdanning ved universiteter og høyskoleer. Og det ser man også hvis man «googler» litt rundt på internett. Samordna Opptak skriver på deres nettside «søk opptak til høyere utdanning i Norge» og der søker man på diverse norske universiteter og høyskoler. Så er egentlig folkehøgskole høyere utdanning? "utdanning etter videregående opplæring." Etter videregående opplæring, det vil vel si at man må ha fullført videregående skole? Man trenger ikke å ha fullført videregående opplæring for å få gå på folkehøgskole i allefall. På http://www.folkehogskole.no/om-folkehogskole står følgende: "Folkehøgskolen er i utgangspunktet for alle og krever ikke mer enn at du er motivert for et år på folkehøgskole og sender inn en søknad. På de aller fleste folkehøgskolene er det 18-årsgrense. En del skoler tar likevel opp enkelte elever under 18 år avhengig av kapasitet, elevens motivasjon eller andre faktorer.» Jeg kjenner ei som begynte på folkehøgskole da hun var 17 år, og har heller ikke fullført videregående opplæring dersom man regner det som 3 år studiespesialisering eller 2 år yrkesfag+2 år lærling. Hva mener Tydal Kommune er fullført videregående opplæring? Hadde denne jenta fått stipend gjennom Tydal Kommune dersom hun hadde søkt? Retningslinjene hadde ikke spilt noen rolle for meg dersom det var en fast sum man kunne søke om, men siden potten deles på alle kvalifiserte søkere, synes jeg det er urettferdig. Jeg, som studerer på universitet, får mindre penger av kommunen fordi retningslinjene har mangler, og ifølge meg: smutthull. Jeg mener at de som skal bruke et år på «å lære om seg selv» (http://www.folkehogskole.no/hvorforfolkehogskole#avsnitt-1) ikke burde kunne få kommunalt stipend, og dermed ikke kunne ta i fra oss som faktisk studerer høyere utdanning «på ordentlig» verdifulle midler. Håper du tar dette til ettertanke, og starter en drøfting av retningslinjene for tildeling av stipendet. Takk for svar og avklaring. Maiken Kleiven Græsli Økonomi og administrasjon, Universitetet i Agder

file://varncores01/pdftemp/ephortetyd/83049_fix.html Side 1 av 2 22.01.2015 Fra: Hilmo Jo Vegard[Jo.Vegard.Hilmo@tydal.kommune.no] Dato: 20.01.2015 10:46:00 Til: 'Maiken Græsli' Kopi: Moxness Lars-Erik Tittel: SV: Kommunalt utdanningsstipend Hei. Fint at nokon stiller dei kritiske spørsmåla kring slike ordningar. Som du peikar på så er retningslinene uklare når det gjeld definisjon av «høgare utdanning». I dei fleste samanhengar er ikkje folkehøgskule definert som høgare utdanning. Det same gjeld fagskuler. Dersom ein legg høgare utdanning til grunn som vilkår for utdanningsstipendet vil ein dermed utelukke både elevar på folkehøgskule og fagskuler frå ordninga. Det er vel heller ikkje alle høgskulefag som er definert som høgare utdanning. MEN, retningslinene presiserer likevel at elevar både på folkehøgskuler og fagskuler har rett til å søke om utdanningsstipend frå Tydal kommune. Om dette er rett er nok diskutabelt, men eg tykkjer det er problematisk å fastslå at ein type utdanning er betre enn noko anna. Dette vil vera veldig individuelt. Sjølv har eg aldri følt behov for å gå folkehøgskule, men utelukkar likevel ikkje at dette kan vera nyttig for mange. Om ein ser på dei som søkte om tilskott i 2014, så var ingen av desse elevar ved folkehøgskule. Så i praksis er denne problemstillinga ikkje veldig utslagsgivande. MEN det kan uansett vera nyttig å drøfte prinsippa kring denne ordninga. Eg vil difor legge denne korrespondansen fram som ein referatsak for HOK-utvalet, som er dei som vedtar retningslinene for utdanningstilskottet. Dei kan dermed ta stilling til om det er ønskeleg med endringar i retningslinene. Hovudprinsippet i det norske utdanningssystemet er at all utdanning skal vera gratis. Det skulle slik sett ikkje vera nødvendig med kommunale tilskott til dette. Når Tydal kommune likevel har ei slik ordning meiner eg dette bør nyttast som eit virkemiddel for å stimulere tydalsungdom til å velje ei utdanning som Tydal som lokalsamfunn har bruk for i framtida. I ein slik samanheng blir eigentleg omgrepet «høgare utdanning» ikkje så relevant. Det bør med andre ord ikkje vera studiepoeng og gradar som styrer tilskottsordninga, men det reelle behovet for kompetanse i kommunen og bygda elles. Beste helsing Jo V. Hilmo Konst. nærings- og kultursjef Tydal kommune Tlf. 73 81 59 58 Mob. 952 72 735 Fra: Maiken Græsli [mailto:maiken.gresli@hotmail.com] Sendt: 7. januar 2015 17:13 Til: Hilmo Jo Vegard Kopi: Moxness Lars-Erik Emne: Kommunalt utdanningsstipend Hei Jo Vegard. Jeg synes det er supert at Tydal Kommune gir stipend til ungdom i utdanning, men er litt skeptisk til dens

file://varncores01/pdftemp/ephortetyd/83049_fix.html Side 2 av 2 22.01.2015 retningslinjer mtp folkehøgskole: Retningslinjer for tildeling av kommunalt utdanningsstipend Disse retningslinjene trådte i kraft fra 01.05.2011. Vedtatt 12.04.2011 (HOK, sak 14/11) 1. Jeg tolker det som at det er et stipend for ungdom i høyere utdanning, og at det er utdanning etter videregående opplæring. De fleste er av den oppfatning at høyere utdanning er utdanning ved universiteter og høyskoleer. Og det ser man også hvis man «googler» litt rundt på internett. Samordna Opptak skriver på deres nettside «søk opptak til høyere utdanning i Norge» og der søker man på diverse norske universiteter og høyskoler. Så er egentlig folkehøgskole høyere utdanning? "utdanning etter videregående opplæring." Etter videregående opplæring, det vil vel si at man må ha fullført videregående skole? Man trenger ikke å ha fullført videregående opplæring for å få gå på folkehøgskole i allefall. På http://www.folkehogskole.no/om-folkehogskole står følgende: "Folkehøgskolen er i utgangspunktet for alle og krever ikke mer enn at du er motivert for et år på folkehøgskole og sender inn en søknad. På de aller fleste folkehøgskolene er det 18-årsgrense. En del skoler tar likevel opp enkelte elever under 18 år avhengig av kapasitet, elevens motivasjon eller andre faktorer.» Jeg kjenner ei som begynte på folkehøgskole da hun var 17 år, og har heller ikke fullført videregående opplæring dersom man regner det som 3 år studiespesialisering eller 2 år yrkesfag+2 år lærling. Hva mener Tydal Kommune er fullført videregående opplæring? Hadde denne jenta fått stipend gjennom Tydal Kommune dersom hun hadde søkt? Retningslinjene hadde ikke spilt noen rolle for meg dersom det var en fast sum man kunne søke om, men siden potten deles på alle kvalifiserte søkere, synes jeg det er urettferdig. Jeg, som studerer på universitet, får mindre penger av kommunen fordi retningslinjene har mangler, og ifølge meg: smutthull. Jeg mener at de som skal bruke et år på «å lære om seg selv» (http://www.folkehogskole.no/hvorforfolkehogskole#avsnitt-1) ikke burde kunne få kommunalt stipend, og dermed ikke kunne ta i fra oss som faktisk studerer høyere utdanning «på ordentlig» verdifulle midler. Håper du tar dette til ettertanke, og starter en drøfting av retningslinjene for tildeling av stipendet. Takk for svar og avklaring. Maiken Kleiven Græsli Økonomi og administrasjon, Universitetet i Agder Kommunalt utdanningsstipend tilstås ungdom i høyere utdanning. Med høyere utdanning menes her høyskole, universitet, folkehøgskole, fagskole eller tilsvarende utdanningsform etter videregående opplæring. Det gis ikke stipend til videregående opplæring. Lærlinger og andre, som i løpet av skoleåret har en arbeidsinntekt på mer enn en halv G (grunnbeløp i folketrygden), kan ikke få stipend. Pr. 01.05.10 utgjør en ½ G kr 37.500,-. Dette beløpet oppjusteres årlig pr 1. mai. Det elevene/studentene tjener i sommerferien, regnes ikke med. Skoleåret regnes her som 10 måneder.

Retningslinjer for tildeling av kommunalt stipend til ungdom under utdanning Disse retningslinjene trådte i kraft fra 01.xx.2011. Vedtatt xx.xx.xxxx 1. Kommunalt utdanningsstipend tilstås ungdom i høyere utdanning. Med høyere utdanning menes her høgskole, universitet, folkehøgskole, fagskole eller tilsvarende utdanningsform etter videregående opplæring. Det gis ikke stipend til videregående opplæring. Lærlinger og andre, som i løpet av skoleåret har en arbeidsinntekt på mer enn en halv G (grunnbeløp i folketrygden, oppjusteres årlig pr 1.5.), kan ikke få stipend. Det elevene/studentene tjener i sommerferien, regnes ikke med. Skoleåret regnes her som 10 måneder. 2. Det er satt en øvre aldersgrense på 26 år. Søkeren kan ikke ha fylt 27 år før 1. januar i skoleåret. 3. Søkeren må ha folkeregistrert bostedsadresse i Tydal kommune. 4. Samme person kan få stipend maksimalt 7 år. 5. Beløpet, som kommunestyret bevilger vedkommende år, fordeles likt mellom søkerne som er berettiget til tilskudd. Dersom det er få søkere gis det en maksimalt tilskudd på 5.000 pr søker pr år. 6. Stipendet utbetales i 2 terminer med 50 % i hver termin. Utbetaling skjer i oktober/november og i februar etter søknadsfrister henholdsvis 1. oktober og 1. februar. Elever/studenter som går på helårsstudium, kan søke for hele skoleåret 1. oktober. 7. Rådmannen tildeler stipendene. Kommunens klageutvalg fungerer som ankeinstans. 8. Søknaden sendes Tydal kommune på eget søknadsskjema. Søknadsskjema får en ved henvendelse til Tydal kommune, servicekontoret eller du finner det på kommunens hjemmeside: www.tydal.kommune.no Søknaden skal attesteres fra studentens studiested eller en bekreftelse fra skolen i et eget vedlegg. Stipendordningen vil hver gang bli kunngjort i lokalpressen og ved oppslag i god tid før søknadsfristen. 9. Det skal gis skriftlig melding til Tydal kommune hvis studiet avbrytes. 10. Dersom studiet avbrytes, så vil ikke utbetalt stipend bli krevd tilbakebetalt.

TYDAL KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksnr: 2011/296-1 Saksbehandler: Marthe Rønning Græsli Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse, oppvekst og kultur 14/11 12.04.2011 Retningslinjer for tildeling av kommunalt stipend til ungdom under utdanning Vedlegg: Reviderte retningslinjer for tildeling av kommunalt stipend til ungdom under utdanning Retningslinjer for tildeling av kommunalt stipend til ungdom under utdanning (1995) Saksopplysninger Det er behov for å justere retningslinjene for tildeling av kommunalt stipend til ungdom under utdanning. Kommunalt utdanningsstipend er tiltenkt utdanning etter videregående skole, og fordeles til berettigede søkere etter en årlig bevilgning fra kommunestyret. Retningslinjene har ikke vært justert siden 1995. Rådmannens innstilling Retningslinjer for tildeling av kommunalt stipend til ungdom under utdanning godkjennes. Behandling i Utvalg for helse, oppvekst og kultur - 12.04.2011 Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Utvalg for helse, oppvekst og kultur - 12.04.2011 Retningslinjer for tildeling av kommunalt stipend til ungdom under utdanning godkjennes.

Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler lnnvalgsrelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Slrl Ramberg saw 73 19 93 ll 19.12.2014 2010/B989-732.0 Sosial- og Helseavdeling Deres dam Deres ref. Kommunene i Sør-Trøndelag v/ rådmann Adresseliste Sasning på folkehelsearbeid i kommunene i Sør-Trøndelag i 2015 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag bevilger skjønnsmidler til folkehelsearbeid i kommunene i 2015. Midlene fordeles slik: 300 000 kr til Trondheim kommune 200 000 kr til Malvik, Melhus og Orkdal kommune 100 000 kr til de minste kommunene Kommunene får overført midlene uten søknad. Målgruppen er natur, barn og unge: Skjønnsmidlene for 2015 skal brukes forå fremme helsen blant barn og unge. Viktigmåler godtkosthold, fysiskaktivitet,et rentmiljøognaturglede. I tråd med Trondheimserklaeringen fra Nordisk folkehelsekonferanse er det også viktig å ha et fokuspå psykiskhelseogtrivselfor barnog unge.detskalstimulerestil sosiale nettverk, deltakelse og sosial støtte i hverdagslivet. Innenfor de rammene som Fylkesmannen skisserer, står kommunene fritt til å jobbe med tiltak og prosjekter som beskrevet overfor. Folkehelsearbeid kan gjøres på forskjellige måter med forskjellige virkemidler. Derfor er det viktig at kommuneneselv definerer utfordringeneinnenfor satsningen mot barn og unge. Det er også med denne bak runn at Fylkesmannen velger å gi kommunene muligheten til selv a planlegge og iverksette tiltak som fremmer gode oppvekstmiljø for barn og unge. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag og Sør- Trøndelag Fylkeskommune samarbeider om folkehelsesatsingen i kommunene. Fylkeskommunen kan i dialog med kommuner bidra til ytterlig finansiering av utviklingsprosjekter/arbeid, som vil komme de øvrige kommunene til gode. Erfaringsdeling- konferansevåren 2016: For å gi kommunene en mulighettil å dele erfaringer fra sin satsningfor barn og unge, arrangerer Fylkesmannen en erfaringskonferanse for kommunene våren 2016. Det er også satt av midler til å opprette et folkehelsenettverk som kan bidra til erfaringsdeling og framdrifl i arbeidet. Nettverket vil få en rolle i planlegging og gjennomføring av konferansen. Embetsleoelse og Kommunal» og mms'og Landbruk og Hiljøvern- Oppvekstog sosialfog administrasjonsstao sainordninusstaooereoskapsavdelin; bygdeutviklingavdeling uzuanningsavdeling rieiseavdeilng Yeiefaks 7] 199301 E-post: I'm.postrnott3kOfylkesmarmen.no internett,mm Vylkesmannen.no/st organisasjonsnummer 974164350

2 Rapportering Kommunene må innen 1. desember 2015 sende inn til Fylkesmannen et revisorattestert regnskap på bruken av skjønnsmidlene. Det skal også utarbeides en rapport der det fremkommer hvilke tiltak som ble planlagt og hva som skulle oppnås. I rapporten må det også fremkomme hvilke erfaringer kommunen flkk gjennom de tiltak som ble iverksatt, kritiske faktorer og suksessfaktorer. Rapporten skal sendes Fylkesmannen innen 1. desember 2015. Med hilsen Jan Vaage (e.f.) Siri Ramberg Stav fylkeslege seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.

Sakertilbehandling

Sakertilbehandling

TYDAL KOMMUNE Arkiv: G13 Arkivsaksnr: 2012/12-6 Saksbehandler: Ragnhild Wesche Kvål Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse, oppvekst og kultur 2/15 11.02.2015 Virksomhetsplan for helsestasjon og skolehelsetjeneste. Vedlegg: Virksomhetsplan for helsestasjon og skolehelsetjeneste. Sjekkliste ved hjemmebesøk Samarbeidsavtale amming Samarbeidsavtale avvik Samarbeidsavtale kvinnens psykiske helse Samarbeidsavtale melding om utreise Samarbeidsavtale nyfødtscreening Samarbeidsavtale risikoutsatte grupper Samarbeidsavtale tuberkulose Samarbeidsavtale vaksinasjon nyfødte hep B Samarbeidsavtale ved dødfødsel Saksopplysninger Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en lovpålagt helsetjeneste i kommunene. Den skal ses i sammenheng med kommunens arbeid med folkehelse. Tjenesten er en viktig helsefremmende og forebyggende helsetjeneste for gravide, barn og unge. Helsestasjons og skolehelsetjenesten skal ivareta det helhetlige forebyggende og helsefremmende arbeidet rettet mot gravide, barn og unge 0-20 år, ved å forebygge sykdom og skade og fremme god fysisk og psykisk helse. Tjenesten skal være et lavterskeltilbud. Kommunen skal dekke alle utgifter og sørge for nødvendig personell. Grunnbemanningen er helsesøster, lege og fysioterapeut. Tydal kommune har i tillegg jordmor i 10 % stilling. Denne kjøpes fra Selbu kommune.

Det har de siste årene vært et økende fokus på helsestasjon og skolehelsetjeneste. Nasjonale føringer vektlegger en styrking av disse tjenestene bl.a. som et ledd i folkehelsearbeidet. I 2013 og 2014 ble det gitt ekstra midler til tjenesten, og i statsbudsjettet for 2015 ligger en styrking med 200 millioner til helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Dette gis innenfor kommunenes frie inntekter. Midlene er blant annet tenkt til å opprette nye stillinger i de kommunene som ikke greier å oppfylle krav til innhold i tjenestene gitt i lov og forskrift. Kartlegginger viser at mange kommuner ikke har prioritert ressurser tilsvarende de mange nye oppgavene som har kommet innenfor dette området de siste årene. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag foretok i 2009 en kartlegging av helsetjenestetilbudet i helsestasjons og skolehelsetjenesten i Sør-Trøndelag. Funn fra denne rapporten viste at det i mange kommuner ikke etterspørres eller rapporteres til øverste leder i kommunen fra virksomhetsområdet. Det går på blant annet oversikt over barn og unges helsetilstand, iverksatte tiltak, tjenesteproduksjon og sårbarhetsområder. Kartleggingen viste videre at kommunene organiserer og drifter helsestasjons- og skolehelsetjenesten ulikt med hensyn til ressursbruk, antall årsverk, sammensetning av faggrupper, tilbud og tiltak til målgruppen, og at ikke alle kommunene ivaretar «skal oppgavene» gitt i forskrift og anbefalt program i veileder for tjenesten. Kartleggingen viste også at det var en klar dreining bort fra det helsefremmende og tidlig forebyggende arbeidet mot store sammensatte saker og barnevern. Med blant annet bakgrunn i denne rapporten utførte Helsedirektoratet i 2010 et utredningsoppdrag gitt av Helse- og omsorgsdepartementet, der man skulle utrede alternative tiltak for å styrke kapasiteten i skolehelsetjenesten. Resultatet er av dette er rapport IS-1798 Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Den konkluderte med at styrket rapportering om tjenestetilbudet ansees viktig for å evaluere om etterlevelsen av eksisterende og presiserte krav er god nok. Det ble også laget et forslag til system for antallsmessig normering av personellressursene i tjenesten, men anbefalingen i rapporten ble en videreføring og presisering av pliktbestemmelser i lovverk og forskrifter om innhold og anbefalt program i tjenesten. Normeringen, som altså ikke er en vedtatt norm, angir for helsestasjon: 0,015 årsverk helsesøster, 0,002 årsverk lege, 0,00005 årsverk fysioterapeut pr. fødsel. I tillegg foreslås det 20 % merkantil ressurs pr. årsverk helsesøster. For barneskolen angis 0,0035 årsverk helsesøster, 0,0005 årsverk lege og 0,0007 årsverk fysioterapeut pr. elev. For ungdomsskolen angis 0,0018 årsverk helsesøster, 0,00036 årsverk lege og 0,0007 årsverk fysioterapeut pr. elev. For helstasjon for ungdom er det i rapporten ikke utarbeidet normtall, men det anbefales at alle kommuner enten alene eller i interkommunalt samarbeid har et tilbud om HFU på 2 timer pr. uke. Tydal kommune har 0,75 % stilling som helsesøster. Denne stillingen dekker helsestasjon og skolehelsetjeneste, og deltakelse i helsestasjon for ungdom sammen med Selbu kommune. Det er utarbeidet rutiner for samarbeid med lege og fysioterapeut. I 2013 gjennomførte fylkesmennene et landsomfattende tilsyn med tjenesten. Dette viste i stor grad de samme funnene med hensyn til styring, kontroll og planlegging av tjenesten. Videre viste tilsynet mangler i gjennomføring av helsestasjonens undersøkelsesprogram og mangelfullt

samarbeid om barn med spesielle behov, som uklare ansvarsforhold, manglende avtaler og samarbeidsrutiner i noen kommuner. Svikt i journalføring, personvern og mangel på kvalifiserte tolketjenester ble også avdekket. Vurdering Ut i fra forslag til norm i IS-1798 har helsestasjon og skolehelsetjeneste i Tydal god bemanning på helsesøster. Det må imidlertid legges inn i regnestykket at vi ikke har merkantil ressurs, og at det uansett er en del oppgaver som tar omtrent samme tid uavhengig av kommunestørrelse. Tydal kommune har kommunalt ansatt både lege og fysioterapeut. Dette betyr at for Tydal er ikke det å sikre nok ressurser med hensyn til disse faggruppene på helsestasjon og i skolehelsetjenesten avhengig av avtaler, men hvordan ressursene styres og dimensjoneres. I tråd med konklusjonen i rapport IS-1798 er det viktigere å se på hvordan oppgavene løses og om tjenesten tilfredsstiller kravene som er gitt i forskrift og veileder. Helsestasjon og skolehelsetjeneste i Tydal følger alle anbefalinger i program for helsestasjons og skolehelsetjenesten 0-20 år. Det er god oppslutning om barnevaksinasjonsprogrammet i Tydal, ca. 98 % vaksinasjonsdekning. Landsgjennomsnittet er 90-95 %. En ser også i Tydal det at noen flere velger å reservere seg for de nye vaksinene som tilbys, dette er en landstrend. Det er etablert rutiner for hvordan lege og fysioterapeut skal delta i helsestasjon og skolehelsetjeneste. De faste kontrollene hvor disse deltar framgår av virksomhetsplanen. I tillegg samarbeides det om barn når en ser behov for ekstra vurdering eller tiltak. Her har vi i Tydal en fordel fordi det er en liten organisasjon med korte «avstander» mellom fagfolkene. Det er likevel nødvendig med skriftlige rutiner og dokumentasjon, for å sikre kvalitet og sikkerhet for at saker følges opp. Tjenesten har, sammen med de andre tjenesteområdene innen helse i Tydal, hatt ekstra fokus på å få på plass skriftlige prosedyrer og sjekklister de siste årene, men dette arbeidet må fortsatt prioriteres. Helsesøster har i tillegg til de faste kontrollene en rekke oppfølgingssamtaler med foreldre og barn. Dette kan være i forhold til amming, vekt, atferdsproblemer etc. Målet for dette er helsefremming og tidlig innsats. Helsesøster har også tett samarbeid med skole, barnehage, barnevern og BUP. Gjennom Værnesregionen barneverntjeneste har Tydal fått tilgang til psykolog for barn og unge. Helsesøster og barnehagelærer har i 2014 tatt opplæring som PMTO rådgivere og er nå godkjent som dette. PMTO er et lavterskeltilbud som kan tilbys familier der det er problem med samhandling mellom barn og foreldre. Dette er en metode som anbefales fra sentrale myndigheter og som forskning viser har gode resultater. Helsestasjonene i Værnesregionen har etablert et godt faglig samarbeid. De har jevnlige møter hvor det blant annet er utarbeidet flere felles prosedyrer og maler. De har arbeidet sammen om å ta i bruk det felles journalsystemet HsPro på best mulig måte. Her har det vært brukt prosjektmidler fra VARIT til at systemansvarlig/ merkantil ressurs fra Stjørdal har kunnet både utarbeide maler og vært rundt i kommunene for opplæring og støtte. Dette har vært svært nyttig og har bidratt til at helsesøster har kunnet ha fokus på de brukerrettede oppgavene. Videre har Værnesregionen organisert seg opp i mot helseforetakene. Det er utarbeidet 10 samarbeidsavtaler knyttet til fordeling av oppgaver og ansvar mellom helsestasjoner og sykehus. Disse er med på å sikre pasientsikkerhet og kvalitet og bidrar til gode pasientforløp.

I Tydal er helsesøster leder for helsestasjonen. Helsesøster rapporterer til tjenesteleder helse. De siste årene har sektorsjef ivaretatt funksjonen som tjenesteleder helse. I tillegg til månedlige sektormøter, der alle ansvarsområdene er representert, har en sett behov for månedlige styringsog dialogmøter med hver tjeneste innen tjenesteområde helse. Dette har fungert svært godt for helsestasjon/ skolehelsetjeneste. Sektorsjef har fått godt innblikk i tjenesten, hvordan den drives, utfordringer, fokus og utvikling, og har på denne måten kunnet bidra tilbake gjennom råd og drøfting. Den tette kontakten har også gitt godt grunnlag for prioriteringer og rapportering videre, både administrativt og politisk og i det interkommunale samarbeidet. Virksomhetsplanen som nå legges fram vil ikke bare være et verktøy for tjenesten i det daglige arbeidet, men vil også være et redskap for rapportering og styring. Gjennom denne vil det være lettere å følge om tjenesten følger anbefalt program og andre krav gitt i lov og forskrift. I tillegg til at det vil være lettere å etterspørre, vil en rapportering i henhold til planen og det programmet som er lagt i den gi mer presis informasjon til politisk nivå. I tillegg til selve planen er det lagt ved sjekkliste ved hjemmebesøk etter fødsel og samarbeidsavtaler som er inngått med sykehusene. Rådmannens innstilling Virksomhetsplan for helsestasjon og skolehelsetjeneste i Tydal godkjennes som framlagt.

Virksomhetsplan for Helsestasjon og Skolehelsetjenesten Tydal kommune 1

Innhold Virksomhetsplan for Helsestasjon og Skolehelsetjenesten... 1 Tydal kommune... 1 1.Innledning... 4 2. Virksomheten blir regulert av... 5 3. Faggrupper i Helsestasjonsvirksomheten... 5 4. Helsestasjonsvirksomheten... 6 4.1. Barn fra 0-5 år:... 6 4.1.1. Mål for Helsestasjonstjenesten:... 6 4.1.2. Hjemmebesøk... 6 4.1.3. Konsultasjon ved 6 ukers alder til helsesøster og lege... 7 4.1.4. Konsultasjon ved 3 mnd.... 7 4.1.5. Konsultasjon ved 4 mnd.... 7 4.1.6. Konsultasjon ved 5mnd.... 8 4.1.7. Konsultasjon ved 6 mnd.... 8 4.1.8. Konsultasjon ved 8 mnd.... 8 4.1.9. Konsultasjon ved 10 mnd... 8 4.1.10 Konsultasjon ved 12 mnd... 9 4.1.11. Konsultasjon ved 15mnd.... 9 4.1.12. Konsultasjon ved 18 mnd... 9 4.1.13. Konsultasjon ved 2år... 10 4.1.14. Konsultasjon ved 4år... 10 5. Skolehelsetjenesten:... 11 5.1. Mål for Skolehelsetjenesten.... 11 5.1.1. Skolestartundersøkelsen... 11 5.1.2. 7år/2.trinn... 11 5.1.3. 8år/3. trinn... 11 2

5.1.4. 10 år/ 5. trinn... 12 5.1.5. 11 år/6. trinn... 12 5.1.6. 12 år/ 7 trinn... 12 5.1.7. 13 år/ 8. trinn... 12 5.1.8. 14 år/9. trinn... 12 5.1.9. 15 år/10. trinn... 12 6. Barnevaksinasjonsprogrammet... 13 7. Tverrfaglig samarbeid... 14 10.Avvikshåndtering... 14 3

1.Innledning Denne planen er utarbeidet av helsestasjonene i Selbu og Tydal. Målet er at våre brukere skal tilbys like tjenester med lokale tilpasninger. Virksomhetsplan for helsestasjon og skolehelsetjenesten er et arbeidsredskap i det daglige arbeidet. Tjenesten er en lovpålagt helsetjeneste i kommunene, og skal ses i sammenheng med kommunens arbeid med folkehelse. Tjenesten er en viktig helsefremmende og forebyggende helsetjeneste for gravide, barn og unge i Samhandlingsreformen. Helsestasjons og skolehelsetjenesten skal ivareta det helhetlige forebyggende og helsefremmende arbeidet rettet mot gravide, barn og unge 0-20 år, ved å forebygge sykdom og skade og fremme god fysisk og psykisk helse. Tjenesten skal være et lavterskeltilbud. Tjenesten skal ha et friskfokus og skal vektlegge ressurser som fremmer helse og positiv utvikling hos barn, unge og familier. Tjenesten følger barn og deres familier med helseopplysning, veiledning, standardiserte undersøkelser, vaksiner og annen målrettet oppfølging på faste tidspunkter. Oppfølgingen skal omfatte barnets fysiske og psykososiale utvikling og bidra til gode oppvekstsvilkår. I tillegg skal tjenestene fange opp risikofaktorer, problemer og skjevutvikling, samt sette inn nødvendige forebyggende tiltak. Tjenesten skal være tverrfaglig og ha et helhetlig perspektiv på barn og unges helse og utvikling i det individ- og grupperettede arbeidet. Tjenesten skal også bidra til å fremme gode sosiale og miljømessige forhold, og bidra til kommunens oversikt over helsetilstanden og de faktorer som kan virke inn på helsen til målgruppen. Gravide blir fulgt opp av jordmor og lege. Jfr Plan for svangerskaps- og barselsomsorgen i Tydal kommune 2013-2016. De siste årene med få gravide har de fått tilbud om foreldreforberedende kurs i Selbu. I 2014 har gravide fått tilbud i Selbu og på høsten fikk nye gravide tilbud i Tydal. 4

2. Virksomheten blir regulert av Lov om kommunale helse og omsorgstjenester LOV-2011-06-24-30 ( 3-2) Lov om helsepersonell LOV-2013-06-21-82 (Krav om forsvarlighet m.m.) Lov om pasient- og brukerrettigheter LOV-1999-07-02-63 ( Barns særlige rettigheter m.m) Forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjeneste FOR-2003-04-03-450 Veileder til forskrift om kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjeneste IS- 1154 Veileder for journalføring (dokumentasjon) i helsestasjons- og skolehelsetjenesten IS- 2700 Nasjonal faglig retningslinjer for barselomsorgen, IS-2057 Nasjonal faglig retningslinje for oppfølging av for tidlig fødte barn IS- 1419 Nasjonal faglig retningslinje for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten IS 1154 Nasjonal faglig retningslinje for forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge IS-1734 Nasjonal faglig retningslinje for undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn IS- 1235 Forebyggende innsats for barn og unge Rundskriv Q- 16/2013 I tillegg kommer bl.a. St.meld. 47 Samhandlingsreformen. Samarbeidsavtaler mellom sykehusene og helsestasjonene- se vedlegg 3. Faggrupper i Helsestasjonsvirksomheten Tjenesten består av 75% helsesøster,10% jordmor,(kjøper tjenesten fra Selbu) lege og fysioterapeut. Hver faggruppe innehar sin unike kompetanse, og bidrar til helhetlig og tverrfaglig forebygging og helsefremming overfor barn og unge. Helsesøster har videreutdanning i helsefremmende og forebyggende arbeid, samt forebyggende psykososialt arbeid for barn og unge. Helsesøster møter alle brukerne, og trekker inn andre i helsestasjons- og skolehelsetjenesteteamet med kompetanse på aktuelle fagområder. Fysioterapeut har kompetanse på vurderinger knyttet til bevegelsesapparatet, motorisk utvikling og kroppslige uttrykk for psykiske problemer. Legens rolle vil være å utføre spesifikke somatiske helseundersøkelser og vurdere medisinske tilstander. Legen har en viktig rolle i tjenestens samfunnsmedisinske oppgaver som for eksempel å gi bidrag til kommunenes oversikt over brukergruppenes helsetilstand og foreslå tiltak i forhold til dette. 5

Jordmors kompetanse er selvskreven i svangerskapsomsorgen og nyfødtperioden. Kompetansen kan også nyttes i undervisning, rådgivning og veiledning i skole og ungdomshelsetjenesten. 4. Helsestasjonsvirksomheten Helsestasjonstjenesten skal fremme god helse blant barn og unge fra 0-20 år og skal bidra til at barn og unge med spesielle behov får den hjelpen de trenger. 4.1. Barn fra 0-5 år: 4.1.1. Mål for Helsestasjonstjenesten: Tilby en god faglig tjeneste til foreldre og barn, ved å gi støtte og veiledning ut i fra individuelle behov. Tidlig innsats er en prioritering. Helsestasjonen jobber for å bli ammekyndig helsestasjon. Dette i samarbeid med helsestasjonen i Selbu. Godkjenningen gis av Nasjonal kompetansetjeneste for amming (Oslo universitetssykehus) 4.1.2. Hjemmebesøk Sykehuset sender melding til helsestasjonen ved utreise. Pr i dag skjer dette ved fax. Venter på at elektronisk meldingssystem skal komme på plass Helsestasjonen tar kontakt med den nye familien via telefon innen 48timer.(Dette gjelder virkedager) Hjemmebesøk ved jordmor 1-2 døgn etter hjemkomst. Ved ukomplisert forløp innen 3 døgn. I Tydal blir det oftest helsesøster som tar dette hjemmebesøket, da vi har 10 % jordmorstilling. Hjemmebesøk ved helsesøster innen 7-10 levedøgn for barnet. Hjemmebesøk/ konsultasjon ved helsesøster mellom 14-21 dager ved behov. Veileder for helsestasjon og skolehelsetjeneste *Samarbeidsavtale: Melding om utreise *Se faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlige fødte barn s 11,14 Se faglige retn.linjer for veiing og måling. Se s 9 Hjemmebesøk: Viser til sjekkliste for hjemmebesøk Gå igjennom Fødsel og fødselsopplevelser 6

Veiing og måling av hodeomkrets 7.-10 levedøgn. 4.1.3. Konsultasjon ved 6 ukers alder til helsesøster og lege Foreldreveiledning/helseopplysning Amming, annen ernæring, vitaminer Mors fysiske og psykiske helse Samspill, Jfr. Foreldreveiledningsprogrammet Sammen foreldre og barn Søvn Barnestell, barneulykker/skader «Røykfrie barn», inneklima Informere om vaksinasjonsprogrammet Vaksinering Somatisk helseundersøkelse hos lege. 4.1.4. Konsultasjon ved 3 mnd. Amming, annen ernæring Språk, kommunikasjon Søvn Barneulykker/skader, inneklima, «Røykfrie barn» Vanlige infeksjonssykdommer, vaksineinformasjon Spør foreldre om syn og hørsel, samt observasjon Hofter/ekstremiteter Lengde/vekt på indikasjon *Hodeomkrets Utvikling og kontaktevne Vaksinering 4.1.5. Konsultasjon ved 4 mnd. Lengde og vekt på indikasjon Amming/morsmelk, ernæring *Hodeomkrets *Individuell veiledning etter behov *Fysioterapeut vurderer barnet og gir råd og veiledning. 7

4.1.6. Konsultasjon ved 5mnd. Amming/morsmelk, annen ernæring Samspill, Jfr. Foreldreveiledningsprogrammet Sammen foreldre og barn Barnets behov og praktisk omsorg Tannhelse Språk, kommunikasjon Søvn Sosialt nettverk Vaksinering Lengde/vekt på indikasjon Hodeomkrets Motorisk- og psykososial utvikling 4.1.7. Konsultasjon ved 6 mnd. Amming/morsmelk, annen ernæring Samspill, Jfr. Foreldreveiledningsprogrammet Sammen foreldre og barn Kosthold Familieforhold Språk, lek Barneulykker/skader Lengde/vekt på indikasjon Somatisk helseundersøkelse hos lege. 4.1.8. Konsultasjon ved 8 mnd. Amming Kosthold Tenner Tilknytning/løsrivelse Språk, lek Barneulykker Sosialt nettverk Forberedelse til arbeidsliv Spørsmål om syn og hørsel Hodeomkrets Vekt og lengde på indikasjon Utvikling og kontaktevne 4.1.9. Konsultasjon ved 10 mnd. Amming/evt avvenning Tilknytning/løsrivelse, empatiutvikling 8

Kosthold Søvn Språk Lengde og vekt på indikasjon Hodeomkrets Utvikling og kontaktevne Rus 4.1.10 Konsultasjon ved 12 mnd Søvn hodeomkrets Språk Barneulykker/skader Tannhelse; kosthold, tannstell Selvstendighetstrening Vanlige sykdommer Vaksinering Barns reaksjoner på foreldres bruk av rusmidler Samspill Lengde og vekt på indikasjon Somatisk helseundersøkelse hos lege 4.1.11. Konsultasjon ved 15mnd. Lekesituasjon/aktivitet Søvn Språk Barneoppdragelse, barns selvhevdelse Kosthold Vaksinering Spørsmål om syn og hørsel 4.1.12. Konsultasjon ved 18 mnd. Barneoppdragelse, barns selvoppfatning Lekesituasjon /aktivitet Kosthold Utvikling og kontaktevne Lengde rutinemessig og vekt på indikasjon 9

4.1.13. Konsultasjon ved 2år Aktivitet og lek Selvbilde, selvstendighet, interessekonflikt og grensesetting Språkutvikling, SATS 2 Søskensjalusi Kosthold, spisevaner og tannhelse, inspisering av tenner Søvnvaner Smokk/fingersuging Renslighet/pottebruk Ulykker og skader TV og skjermbruk Sosialt nettverk Samspill Psykisk helse Somatisk helseundersøkelse ved lege 4.1.14. Konsultasjon ved 4år Utvikling, lekemiljø Kosthold, spisevaner Renslighet Søvnvaner Språkutvikling, Språk 4 Selvstendighetslæring og mestring Ulykker/skader Rusmidler Sosialt nettverk Samspill Psykisk helse Synsundersøkelse, LEA-tavle Målrettet undersøkelse tilpasset behov og risiko 10

5. Skolehelsetjenesten: 5.1. Mål for Skolehelsetjenesten. Tilby barn og unge en skolehelsetjeneste som virker helsefremmende og har tiltak mot å redusere sykdom. Tjenesten skal være lett tilgjengelig. 5.1.1. Skolestartundersøkelsen Familieforhold Samspill Grensesetting og oppdragelse Kosthold Leggetid og søvn Skolevei, ulykker/skader TV, skjermbruk, sosiale medier Sosialt nettverk Utvikling/motorikk Foreldreinformasjon om myopiutvikling Hørsel, audiometri Lengde rutinemessig og vekt på indikasjon Målrettet helseundersøkelse på bakgrunn av individuelle behov Somatisk helseundersøkelse hos lege Denne undersøkelsen blir utført på våren før skolestart. 5.1.2. 7år/2.trinn Brev til foresatte om TETRAVAK vaksine, vaksinedato og samtykke. Utføres i løpet av høsthalvåret. 5.1.3. 8år/3. trinn Rutinemessig vekt og lengde. Helsestund i klassen med tema: Hygiene, egenomsorg, kosthold, matpakke, ulykker /skader/ skolemiljø, sosialt nettverk/skolemiljø, fysisk aktivitet. Målrettet helseundersøkelse av enkelte elever på bakgrunn av meldte/observerte behov. Målrettet undersøkelse ved fysioterapeut. Skriftlig tilbakemelding til foreldre. Tiltak: Tilbud om aktivitetsgruppe ved behov, tilbud om helsesamtale til foreldre. Tilbud om Bra Mat kurs til foreldre. 8. kl.: Eget opplegg av ernæringsfysiolog inn i Mat og Helse i skolen. 11

5.1.4. 10 år/ 5. trinn Helsestund i grupper med tema: pubertetsutvikling, helse og livsstil, tobakk/rus, kosthold/spiseforstyrrelse, psykisk helse. 5.1.5. 11 år/6. trinn Brev til foresatte om MMR vaksine, vaksinedato og samtykkeskjema. 5.1.6. 12 år/ 7 trinn Brev til foresatte om HPV vaksine av jenter, vaksinedato og samtykkeskjema. 1. dose oktober 2. dose desember 3. dose mai 5.1.7. 13 år/ 8. trinn Brev til elev og foresatte om helsesamtale med fokus på kartlegging, Rutinemessig vekt og lengde, kosthold, Tobakk/rus Smittsomme sykdommer og beskyttelse mot disse Seksuell helse og legning, psykisk helse Egen individuell undersøkelse hos fysioterapeut. 5.1.8. 14 år/9. trinn *Seksuell helse og legning, SOI, prevensjon *Psykisk helse; «Alle har en psykisk helse» 5.1.9. 15 år/10. trinn *Vaksinering og vaksineinformasjon. Vaksinasjonskort. Alle har en psykisk helse. 12

6. Barnevaksinasjonsprogrammet Barnets alder Vaksinasjon mot Preparatnavn Antall stikk 6 uker Rotavirussykdom (gis i munnen) Rotarix «GSK» (slv.no) - Rotarix «GSK» (slv.no) 3 mnd Rotavirussykdom (gis i munnen) Difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt og Hib-infeksjon (DTP-IPV-Hib) Infanrix-Polio+Hib «GSK» (slv.no) Pneumokokksykdom Prevenar 13 «Pfizer» (slv.no) Infanrix-Polio+Hib GSK Difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt (slv.no) og Hib-infeksjon (DTP-IPV-Hib) 5 mnd 2 Pneumokokksykdom Prevenar 13 «Pfizer» (slv.no) Infanrix-Polio+Hib GSK Difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt (slv.no) og Hib-infeksjon (DTP-IPV-Hib) 12 mnd 2 Pneumokokksykdom Prevenar 13 «Pfizer» (slv.no) 15 mnd Meslinger, kusma, røde hunder (MMR) Priorix «GSK» (slv.no) 1 2.klasse Difteri, stivkrampe, kikhoste og Tetravac «SPMSD» (7-8 år) poliomyelitt (DTP-IPV) (slv.no) 1 6.klasse (11-12 år) Meslinger, kusma, røde hunder (MMR) Priorix «GSK» (slv.no) 1 7.klasse, jenter Humant papillomavirus (HPV), 3 doser Gardasil «SPMSD» (12-13 år) (Vaksine mot livmorhalskreft) (slv.no) 1 10.klasse Difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt Boostrix polio GSK (15-16 år) (dtp-ipv) (slv.no) 1 Tuberkulose (BCG), 1 dose* BCG-vaksine, frysetørret «SSI» (slv.no) - 2 Hepatitt B, 3 eller 4 doser* Engerix B «GSK» (slv.no) 13

7. Tverrfaglig samarbeid Personellet i helsestasjonen deltar i ulike samarbeidsfora. Helsesøster er leder av samordningsteamet for barn og unge, lege og fysioterapeut er også medlemmer. Lege og helsesøster sitter sammen med PPT og barnevern i konsultasjonsmøte med BUP. Helsesøster sitter i ressursteam på skolen og i ressursteam i barnehagen. Deltar og kan lede ansvarsgrupper der det er et ønske om dette. Gjennom tverrfaglig samarbeid skal barn med spesielle behov ivaretas. Helsesøster sitter i kommunens kriseteam, her skal også barn som har spesielle behov følges opp. Fra høst en2014 har Værnesregionen fått psykolog ressurs som skal jobbe inn i mot helsestasjonene. Dette er et lavterskeltilbud. ICDP er et foreldreveiledningsprogram som tilbys foreldre med barn i alderen 1-10 år. Ansvarlig er helsesøster og Psykiatrisk sykepleier. PMTO rådgivning som er et foreldreveiledningsprogram for barn med lettere adferdsproblem 3-12år. Dette er et lavterskel tilbud. I Tydal er det helsesøster og en barnehagelærer som har rådgiverkompetanse og kan gi dette tilbudet direkte til den enkelte familie. Dersom det er større utfordringer kan familien henvises til PMTO terapeut og få oppføling der. 8. Samarbeid med spesialisthelsetjenesten Helsestasjonene i Værnesregionen har 2 samarbeidsmøter pr år med fødeavdelingene ved Sykehuset Levanger og St.Olav. Dette på bakgrunn av de 9 samarbeidsavtalene vi har laget. 9. Brukermedvirkning Det skal foretas brukerundersøkelse hvert 4 år. Det er planlagt å kjøre en brukerundersøkelse av helsestasjonen 0-5 år i mars/april 2015. Brukerne av helsetjenester har klagerett. Det er utarbeidet prosedyre for tilbakemelding/klage. Det blir informert om klagerett ved første møte med familiene. Dette blir innført fra jan. 2015 10.Avvikshåndtering Avvik skal meldes gjennom avvikssystemet på intranett KVALITETSIDA. Avvik som skjer mellom helsestasjonene og sykehusene skal meldes til forvaltningskontoret. Vedlegg: Samarbeidsavtaler Sjekkliste hjemmebesøk 14

Sjekkliste ved hjemmebesøk arkiveres i barnets mappe på helsestasjonen Navn på barnet Tilstede ved hj.besøk Info om helsekortet-innsyn, Overflytting, vaksinereg. Mor: Navn, persnr, adr, tlf, yrke Far: Navn, persnr, adr, tlf, yrke Andre omsorgspersoner, tlf Fastlege Søsken, f.dato,persnr. Familiære sykdommer eller tilstander Svangerskap og fødselsopplevelser Spørsmål fra foreldrene Amming/ ernæring Hørsel Syn Samspill / kontakt Foreldrerolle Familiesituasjon Sosialt nettverk Rusmidler Inneklima Etterkontroll mor/ prevensjon Utdeling av brosjyrer Time 6-ukers kontroll Info om rett til å klage Foreldreansvar Mor Far Begge Barseltreff Ja Nei Vet ikke Dato / helsesøster Pr: 31.10.14