Fiber Sunn mat og fellesskap Lederpermen: Mål: FIBER handler om viktige ting i livet som kristen: sunn vekst med riktig næring sunt fellesskap med Jesus og med hverandre Side 40 Mer om målsettingen og innledningen Dette er kapitlet som tittelen er bygd rundt. Symbolet FIBER er todelt: Fiber er langsomme karbohydrater, som trenger tid på å brytes ned. Rene, naturlige råvarer som er bra for næringsbalansen og prosessene i kroppen din. Hveteboller og ferdigpizza ok av og til. Men raske karbohydrater og halvfabrikata gjør deg bare sulten på mer av det som er usunt. Bibelen sier noe om dette: Joh 6,35 Jesus svarte: Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste. Vi trenger å komme videre fra melk til fast føde i åndelig forstand. Dette opplegget er laget for unge som vil ha mer å tygge på, lære mer om Jesus og bruke Bibelen for å styrke troen. Guds ord er mat for sjelen. Hebr 5,11-14: Dere må ha melk, og ikke fast føde. For den som får melk, mangler innsikt i budskapet om rettferdighet, han er umoden. Men den faste føde er for de modne, for dem som ved å bruke sine sanser har øvd dem opp til å skille mellom godt og vondt. Veksten kommer når vi bruker Guds ord, nattverden, bønnen og fellesskapet. Fiber kan også være en tråd. En enkelt trådfiber er tynn og kan enkelt slites over. Garn er mange fibre som er tvunnet (spunnet) sammen til en sterk tråd eller et tau. Garn som blir vevd, strikket eller tovet til et stoff, blir sterkt. Fibrene holder sammen. Hva sier Bibelen om dette? Kol 2,2 Jeg ønsker at de skal få nytt mot i hjertet, bli knyttet sammen i kjærlighet og få hele rikdommen av overbevisning og innsikt, så de kan fatte Guds mysterium, som er Kristus. For i ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede. Jesus la vekt på verdien av fellesskapet: Jesu fellesskap med Faderen Jesu fellesskap med oss. Vårt fellesskap med hverandre. Tovings-aktiviteten som vi foreslår i dette kapitlet, gir en sterk opplevelse av prosessen og kan bli et godt utgangspunkt for samtale.
Den lille huskelappen Her åpner vi for ulike tolkninger. Momenter: Tapebiten er rett og slett et blikkfang, et lyspunkt i en grå og kjedelig taukveil. Noen ganger går fellesskapet i stykker. Bånd slites over, mennesker skuffer hverandre. Da er det er ikke nok å dekke over med en tapebit. Bruddet må spleises sammen så det blir solid igjen. Tapen markerer skjøten. Helingsprosessen kan gjøre fellesskapet sterkere. Tapebiten skal hindre tauenden i å flises opp. Hvordan kan et fellesskap mellom mennesker rakne og flises opp? Idé: Skaff det tykkeste tauet du kan finne. La det være et blikkfang i lokalet dere bruker og minne dere om det sterke fellesskapet av skjøre tråder. Bildet med tauet kan brukes som illustrasjon i en andakt eller gudstjeneste om fellesskap. En kropp av hender og føtter Tegningen er hentet direkte fra 1 Kor 12,12-22. Her bør det være lett å se poenget i bibelteksten og forstå hvorfor det er fint at vi er forskjellige. Bibelavsnittet blir også gjennomgått under Bibelarbeid. Side 41 Aktiviteter A. Den lille mannen spiser fiber Sketsjen er muligens velkjent, men alltid like virkningsfull: En person A sitter ved et bord med armene tredd gjennom et par bukseben og hendene inne i et par sko som hviler på bordet. Bak står person B og utgjør den lille mannens armer og hender. En stor skjorte el.l. bak fram kan være lurt for å kamuflere at det er to personer med. Person A forsøker å holde et foredrag om fiberrik mat og sunt kosthold mens hendene (person B) lever sitt eget liv, skreller epler, smører knekkebrød og mater person A under foredraget. En annen variant er å holde foredrag om utviklingen i menneskets kosthold begynner med melk fra tåteflaske (pupp er uegnet her) og gradvis endrer kosten seg via grøt, barnemat på glass til brød og knekkebrød. Bare fantasien setter grenser. Foredraget kan også ha andre innfallsvinkler. Framgangsmåte ved toving, knutekurs med tau. Morsom innledning til et viktig tema. Kan også brukes som innledning til andakt over Ef 4,15-16 eller 1 Kor 12,12-22 Oppfølging: Samarbeid er viktig fordi vi er gode på ulike ting. Noen ganger går vi i utakt. Vi må øve oss i samhandling. Problematisering: Hva gjør vi dersom to som skal jobbe mot et felles mål, drar i hver sin retning? For ikke å snakke om hvis de motarbeider hverandre bevisst. B. Fest med fibervri Dekk bordet med fiberrik mat grønnsaker, grovt brød, kornblanding m m
Pynt med gjenstander som får deg til å tenke på fiber (tau, bast, bambus, tau, garn, bruk fantasien) Oppfølging: Jesus hadde omsorg for kroppen. Han sørget for at disiplene fikk mat når de var sultne. Gode bibelavsnitt å lese under måltidet: Markus 2,23-28 Disiplene plukker aks på sabbaten Joh 6,33-35 Jeg er livets brød Matt 4,4 Mennesket lever ikke av brød alene C. Tove sitteunderlag Toving er verdens eldste tekstile teknikk. I tovingsprosessen blir de tynne, skjøre ullfibrene filtret sammen til et stoff det er nesten umulig å rive i stykker. Vikingene tovet kofter og kapper vern mot sverd vanntett holdt på varmen selv om de ble våte Bruksanvisning TOVING av sitteunderlag: Du trenger : - ferdig karda ull, gjerne i ulike farger, ulltråd(ren ull) til dekor (hobbybutikk) -grønnsåpe (ren, flytende), bland kraftig grønnsåpevann i en bøtte (2 dl til en vaskebøtte med lunkent vann 45 grader) -Sunlight-såpe -plastbrett som underlag (for eksempel serveringsbrett) -mal, f.eks. linoleumsfliser 30x30 cm NB Vær obs på hvilken vei fibrene ligger. For hvert nytt lag skal fibrene legges motsatt vei. Legg tre lag ull på hver side av malen. Lag 1: Riv forsiktig ut en firkant ferdig karda ull og legg den oppå malen. Ulla skal stikke utenfor kanten slik at du kan brette inn senere. Bruk et litermål og tøm lunkent grønnsåpevann i en tynn stråle midt på ulla. Klapp forsiktig i begynnelsen slik at ulla begynner å feste seg til malen. Vent med å fukte kantene. Snu malen, brett inn ulla som stikker utenfor og legg et ullflak på denne siden også. Gjenta fukting og klapping hver gang du legger på et nytt lag. Pass på at kantene og hjørnene blir jevne. Etter hvert som hele ulla blir gjennomvåt, kan du arbeide med håndflaten i jevne sirkelbevegelser. Du merker når fibrene henger sammen, da kan du gni kraftigere. Lag 2: Legg et nytt lag ull med fibrene motsatt vei. Brett inn kantene, snu og gjenta prosessen 3 ganger på hver side. Lag 3: Før du legger siste laget, kan du legge inn farget ull eller ullgarn for å lage mønster. Hvis du vil, kan du vikle farget ullgarn rundt hele ull-pakka. Da er du sikker på at fibrene fester seg sammen mens du gnir. Hold på til du merker at hele arbeidet henger sammen og sitter fast rundt malen.
Til slutt klipper du opp i den ene siden og drar ut malen. Bytt over til Sunlight-såpe (som har en annen PH-verdi) og jobb videre med stoffet til du ser at kantene er filtet sammen. Hold på til du er fornøyd og har fått et solid sitteunderlag. Deretter skyller du sitteunderlaget under springen, vekselvis med varmt og kaldt vann. Avslutt med å henge produktet opp til tørk. Lykke til! Det er en kjemisk prosess som skjer mellom fettet i den nye ulla og såpevannet, sammen med bevegelsen, som gjør at fibrene hekter seg i hverandre og danner et fast stoff som det er omtrent umulig å slite i stykker. Oppfølging: 1. Kjenn på en dott med karda ull, hvor svakt dette er hvis du drar i det. Sammenligne med styrken i de tovede sitteunderlagene. Hva skjedde i prosessen? Hva forteller dette oss om verdien av fellesskap? 2. Hva skal til for å bli så sterkt bundet sammen som i toving? Del erfaringer fra lagsport, gruppearbeid, traumatiske opplevelser, krig? 3. Tro er en privatsak mellom Gud og meg. Jeg trenger ingen menighet. Er det mulig å være en kristen uten å ha fellesskap med andre som også tror på Jesus? 4. Vi la inn farger og mønster i ulla. Sammenlign resultatene og snakk sammen om enhet og forskjellighet. 5. Må man like hverandre kjempegodt for å stå sterkt sammen? Hvordan kan dere som unge ledere være med på å bidra til at en gruppe blir sammensveisa? Ikke alene, men likevel ensom (det lilla krysset) Du kan være deltaker i gruppa uten å føle deg som en del av fellesskapet. Hvorfor blir det sånn? Hvordan føles det? Hva kan vi gjøre for at alle skal bli med i et VI? Det er ekstra vondt å føle at du er utenfor i en gruppe som er så tett og har et definert mål. I et tidligere kapittelringer og holdninger presenterer vi en aktivitet som du like gjerne kan bruke her. Du finner den beskrevet under. Her tvinges deltakerne til å tenke positivt om hverandre. Vi foreslår å vinkle oppgaven slik at hver enkelt får oppleve å bli sett med sine gaver i fellesskapet. Nå skal vi øve oss på det. NB Denne aktiviteten er også beskrevet i et tidligere kapittel. Du er verdifull! 1. Tenk. Sitt på gulvet i en stor ring. Vær stille. Prøv å ha blikkontakt med alle i tur og orden. Når du ser på en person, konsentrerer du deg om hva denne personen positivt betyr i fellesskapet. Ta god tid til denne sekvensen. 2. Del Nå skal vi dele det vi har tenkt, på følgende måte. Kast en ertepose eller en noe annet mykt som lar seg kaste (kosedyr?) fra person til person, bruk navnet og si noe om den du kaster til (eks: Jeg setter pris på Stian fordi han alltid dukker opp når han har lovt, eller: Jeg respekterer Elise
fordi hun aldri setter ut rykter om andre.) NB Alle får posen flere ganger slik at hver person får sjansen til å si noe til alle. Min oppgave Her er det mange muligheter for å delta. Lede/delta i aktivitetene, sørge for en passende ting å kaste. Alle evaluerer øvelsen til slutt. Hvordan føltes det å si noe godt om de andre? Var det vanskelig? Hvordan føltes det å høre det de andre sa om deg? Bruk gjerne notatsidene. Tung tids tale Dette diktet står ikke i deltakerboka, men vi tar det med fordi det er godt å dvele ved, hvile i og bli inspirert av. Noen ganger skal vi ikke måtte GJØRE noe, kanskje bare lytte og være stille. Tung tids tale Det heiter ikkje: eg - no lenger. Heretter heiter det: vi. Eig du lykka så er ho ikkje lenger berre di. Alt det som bror din kan ta imot av lykka di, må du gi. Alt du kan løfte av børa til bror din, må du ta på deg. Det er mange ikring deg som frys, ver du eit bål, strål varme ifrå deg! Hender finn hender, herd stør herd, barm slår varmt imot barm. Det hjelper da litt, nokre få forfrosne, at du er varm! Halldis Moren Vesaas 1945 Går det an å være kristen helt alene? Hva jeg tror, er min privatsak. Jeg behøver ikke gå i en menighet eller være sammen med andre kristne. Dette er en myte som hindrer mange i å oppleve positivt engasjement og varmt fellesskap som oppstår når en menighet eller forsamling fungerer på sitt beste. Det kan være mange grunner til en slik privat-tro. De kan ha opplevd skuffelser og nederlag i møte med kristne forsamlinger eller enkeltpersoner. Det kan skyldes frykt for forpliktelser, vegring for oppgjør eller frykt for å måtte gjøre endringer i livsstilen. I gruppa vil vi oppmuntre deltakerne til å komme ut av privat-bobla, bruke seg selv og gi Jesus en sjanse til å prege livet i fellesskap med andre. Unge har sans for konkrete utfordringer, og det er kanskje lettere å gå i kirken eller på møte
dersom flere har avtalt å gå sammen. Det kan bli en god og ny erfaring å linke dette opp mot Fibergruppa. Derfor tar vi med ide-bobla.
Side 42 Bibelarbeid 1. Joh 15,1-5 Tilhøre Jesus Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingenting gjøre. Dette er kanskje en ny måte å bruke uttrykket tilhøre Jesus, nemlig høre sammen med eller henge sammen med Jesus. Hva gjør et tre? Hvordan greier treet å lage frukt? Hvorfor brukte Jesus dette bildet? 2. 1 Kor 12,12-22 Alle er viktige Slik kroppen er én selv om den har mange lemmer, og alle lemmene utgjør én kropp enda de er mange, slik er det også med Kristus. ( ) Men nå har Gud gitt hvert enkelt lem sin plass på kroppen slik han ville det. Hvis det hele var en kroppsdel, hvor ble det da av kroppen? ( ) Øyet kan ikke si til hånden: Jeg trenger deg ikke, eller hodet til føttene: Jeg har ikke bruk for dere. Se på illustrasjonen på forrige side. Sammenlign den med teksten vi leste og snakk om hvordan det ville bli om alle gjorde det samme. Hvilken legemsdel/oppgave mener du er viktigst i en menighet? Er det noen vi like gjerne kunne unnvære? Hvis dere velger å bruke aktiviteten Du er verdifull, vil det være naturlig å knytte den til dette bibelavsnittet. 3. Ef 4,15-16 Bygge hverandre opp i kjærlighet Men vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet og i ett og alt vokse opp til ham som er hodet, Kristus. Ut fra ham blir hele kroppen sammenføyd og holdt sammen av hvert bånd og ledd, alt etter den oppgave hver enkelt har fått tilmålt, så kroppen vokser og bygges opp i kjærlighet. Her er det Paulus som forklarer hva Jesus mente med å være ett legeme/en kropp. Menigheten, forsamlingen, det kristne fellesskapet vårt blir sammenlignet med en kropp. Hvem er hodet? Hvilke funksjoner har de andre kroppsdelene? Hva har dette med vår menighet å gjøre? Du har tilfeldigvis fått vite noe pinlig om en person i gruppa som ingen andre vet. Hvis du forteller det til andre, kan det få alvorlige følger for den det gjelder. I denne situasjonen, hva betyr setningen i vers 15 men vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet?
4. Apg 2,42-47 Sammen om alt De holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene. Hver og en ble grepet av ærefrykt, og mange under og tegn ble gjort av apostlene. Alle de troende holdt sammen og hadde alt felles. De solgte eiendommene sine og det de ellers eide, og delte ut til alle etter som hver enkelt trengte det. Hver dag holdt de trofast sammen på tempelplassen, og i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede. De sang og lovpriste Gud og var godt likt i hele folket. Og hver dag la Herren til nye som lot seg frelse. Finn andre ord for de fire tingene som er nevnt i Apg 2,42 Ville et slikt fellesskap fungert hos oss? Hvorfor levde de slik? Hvordan virket det på dem som sto utenfor? Dette er nesten som å være på leir hele tiden, og ikke ha lyst til å reise hjem. Idé: Hva med å la teksten være tema for en utflukt (hjemme hos lederen?) på et sted der de 4 B-ene danner hovedprogrammet, alle tar med seg noe som dere deler, bibellesing, bønn og nattverd er med. Hva annet kan dere dele? 5. Joh 6,33-35 Jesus er livets brød Guds brød er det brødet som kommer ned fra himmelen og gir verden liv. Da sa de til ham: Herre, gi oss alltid dette brødet. Jesus svarte: Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal ikke tørste. Hva er det med brød og annen fiberrik mat som er godt for kroppen vår? Jesus snakker med disiplene etter at han har gjort et under. Se tilbake på begynnelsen av kap 6 og finn ut hva det gikk ut på. Jesus viser til noe som hendte for lenge siden. Les 2 Mos 16,1-4 om israelsfolket som fikk manna i ørkenen. Hvem er det Jesus mener når han snakker om Guds brød? Hva er det med brød som minner om Jesus? 6. Matt 26,26-30 Nattverden livets viktigste måltid Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket, brøt det og sa: Ta dette og et det! Dette er mitt legeme. Og han tok en kalk, takket, gav dem og sa: Drikk alle av den! For dette er mitt blod, paktens blod, som utøses for mange til syndenes forlatelse. Og det sier jeg dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt før den dag jeg drikker den ny med dere i min Fars rike. Her der det enkelte ord som må forklares: Kalk, paktens blod, vintreets frukt. Samtalen om dette emnet bør gi rom for undring over mysteriet og de ulike aspektene ved nattverden. Hvor foregår dette, hvem er til stede, hvorfor? Teksten må settes inn i en ramme. Vi siterer kirkens egen forklaring av nattverden:
Nattverden Livet som kristen blir styrket og fornyet gjennom forkynnelsen og nattverden i gudstjenesten. Her næres og utvikles forholdet til Kristus. Nattverden er et tilbud om å ta imot Kristus som Guds Sønn og verdens frelser og bli ett med Ham. I nattverden er Kristus selv til stede og gir sitt legeme og blod i brød og vin. Den som deltar, mottar Kristus, og de som mottar i tro, får ved ham tilgivelse for syndene og oppreisning til nytt liv. Nattverden er en hoveddel i høymessen og kan også være det i andre gudstjenester. Når brød og vin deles sier presten: "Dette er Jesu legeme" - "Dette er Jesu blod". Nattverden er et tilbud om å ta imot Kristus som Guds Sønn og verdens Frelser og bli ett med Ham. Barn er velkommen Barn som er døpt og har fått veiledning om nattverden, kan delta ved nattverden sammen med sine foreldre, faddere eller andre som har medansvar for barnets kristne oppdragelse. (KM 12/93) Unge spør: Hva er nattverd? Kvelden før Jesus ble korsfestet, var han sammen med sine disipler. De spiste et godt måltid og snakket sammen. Under dette måltidet startet Jesus tradisjonen med nattverd: Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket og brøt det, ga disiplene og sa: "Ta imot og spis! Dette er min kropp." Og han tok et beger, takket, ga dem og sa: "Drikk alle av det! For dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange så syndene blir tilgitt. (Matt 26, 26-28) Hver gang vi feirer nattverd, blir disse ordene sagt! Kirka har tatt på alvor de løftene og den beskjeden Jesus gav. Derfor har det å feire nattverd sammen vært viktig for kristne gjennom to tusen år. Vi gjentar de ordene Jesus sa, og tror at når vi feirer nattverd sammen, gjelder Jesu ord fortsatt. Derfor er det ikke bare brød og vin vi får i nattverden, men Jesu egen kropp og eget blod. Kanskje har du hørt noen snakke om nettopp det - "å ta imot Jesus". Eller kanskje de snakker om å "slippe Jesus inn i hjertet ditt". Det er ikke alltid så lett å vite hvordan man skal gjøre slikt. Da er det fint å kunne gå til nattverd og få brød og vin, Jesu kropp og blod. Når du spiser og drikker det, tar du imot han. Da slipper du Jesus inn. Du tar også imot tilgivelse for syndene, slik Jesus sa i ordene overfor. Kilde: www.kirken.no