Samenes Venn Organ for Norges Samemisjon nr. 3 2009 Årgang 84 DSF solgt Hva nå i Karasjok? Se mer side 6 og 7
2 Samenes Venn nr 3 09 Egen sørsamisk menighet Tekst: Jon Amundal har sakset fra infoblad om samisk menighet. Foto: Anne-Grethe Leine Bientie Fra 1.januar 2009 er en sørsamisk menighet et faktum. Utvalget for sørsamisk kirkeliv / Åarjelsaemien Gærhkoejielemen Moenehtse (ÅGM) har arbeidet med saken i snart 10 år, og nå er en kommet så langt at en slik menighet kan etableres. Menigheten har fått navnet samisk menighet i sørsamisk område Egen menighet knytter oss sammen Sigfred Jåma som er leder i ÅGM sier det slik om denne menighetsetableringen: Vi har lenge sett at vi Medlemmene i utvalg for sørsamisk kirkeliv / Åajelsaemien Gærhkoejielemen Moenehtse ÅGM Fra venstre: Aina Toven Malum, Lisa Marie Renfjell, Unni Dalåmo, Sigfred Jåma og Bierna Leine Bientie. (Aasta Granefjell er også medlem) trenger et forum, et nettverk som kan knytte oss sammen. Vi er et lite folk som er spredt over et stort geografisk område, og en sørsamisk menighet vil ta på alvor den særskilte bosetting sørsamene har. Ved å etablere en egen sørsamisk menighet vil kirken gå foran ved å bidra til at sørsamene kan få en enhet som knytter området sammen slik at fellesskapsfølelsen styrkes. Forholdet til lokalmenighetene Den som blir medlem i denne samiske menighet fortsetter å være medlem i lokalmenigheten der hun / han bor. Forholdet til lokalmenigheten blir uforandret. Det betyr at en vil stå fritt om en tar kontakt med stedets prest eller prest i samisk menighet når det for eksempel gjelder begravelse. Mange spørsmål ved etableringen Prest i sørsamisk område, Bierna Leine Bientie, forteller at han har fått mange spørsmål i forbindelse med denne etableringen. Det er jo noe som er naturlig ettersom det er noe helt nytt, og jeg prøver jo å svare etter Leder i ÅGM, Sigfred Jåma (til venstre), sammen med biskop Tor Singsås beste evne, sier han. Noen lurer på om de kan bli medlemmer selv om de bor utenfor sørsamisk språkområde, mens andre forteller at de ikke står i samemanntallet og lurer på om de da kan bli medlemmer. Jeg prøver å svare på de forskjellige spørsmål ut fra de regler og retningslinjer som er laget for etableringen, og i utgangspunktet vil vi jo at flest mulig med noe samisk tilknytning skal få være med. avslutter Bientie. En del av Nidaros bispedømme Nidaros biskop vil føre tilsyn med virksomheten i samisk menighet i sørsamisk område. Det gjelder menighetsråd, prester og øvrige tilsatte. Der det sørsamiske språkområdet ligger i et annet bispedømme, skal tilsynet utøves i samråd med biskopen i det aktuelle bispedømme. Inntil det første menighetsråd er valgt, fungererer ÅGM (utvalget for sørsamisk kirkeliv) som menighetsråd. Vårsol Å sol, som strør tusen stjerner over snøen! Gode sol, som kaser eldglans over sjøen! - Sol, - som endå varmer opp vår gamle jord. Kor må din Skapar vera veldig, - mektig, - stor! Du sol, som smelter is, og bråner snøen vekk. Du, - som lager tørre åa om til livleg bekk! - Kle skog og mark og eng i sommarskrud -. Du vitnar om ein evig, - og allmektig Gud! Din varme, sol, kan vekkja liv i turre knopp. Du kan få spiren til å gro av molda opp -. - Og slik du livet fram frå vintersøvnen driv vil Herren vekkja oss or grav, - til evig liv -. - - Mørke skyer ofte vil ditt andlet gjømme -. Likevel vi veit, - du vil oss aldri glømme. Om vi ei alltid ser deg, veit vi du er der. - Slik og med Gud. Om vi ei ser, vi veit han ER! Å sol! Om vi som du Guds attglans kunne senda! All mørke tvilen om til lys og glede venda -. Gi oss, vår løynde Gud, ei sterk og dugleg tru! Lær oss alt vondt i verda om med kjærleik snu -. Gunvor Norum (frå diktsamlinga Doggdråpeblom og tankefrø)
I dette nr kan du LESE OM: Sørsamisk menighet 2 Vårsol, dikt 2 Salg av DSF 6 7 Julefest i Revda 8 9 Lyset fra Julestjernen 9 Vinterstevne i Kautokeino 10 Kanoleir i Pasvik 11 Mitt bønnesvar 11 Basar på Varhaug 12 13 Vær derfor Gud undergitt 13 Nytt fra Sapmi 14 Vervekampanje 15 Forsidebildet er av DSF-anlegget. På lederplass Ordet lyser i kulde og mørke Også denne vinteren har jeg hatt den glede å være med på vinterstevnene i Karasjok og Kautokeino. Det er faktisk 29 år siden jeg var på Kautokeinostevnet for første gang, og det betyr nok at jeg holder på å bli en aldrende mann. Jeg kan imidlertid meddele følgende: Helt fra første stund ble jeg glad i den menneskelige og åndelige varme jeg møtte i de kristne samiske miljø. Også i år var folk glade over å kunne samles for å synge sine dyrebare og kjære salmer. Og framfor alt var det kjært å kunne sette seg ned for å lytte til Herrens levende ord. Mens vi var i Karasjok holdt sola på å krype over åskammen, og mørketida holdt på å gå mot slutten denne vinteren. Gradestokken viste bare noen få behagelige kuldegrader de fleste dagene. Da vi kom til Kautokeino, holdt sola på å stige noe høyere oppå himmelen, men der hadde vi til gjengjeld 20-30 kuldegrader flere dager. Midt i alt dette opplevde vi Gudsordet som den store lyskilde og varmekilde på møtene. Troens folk i Finnmark hegner om Ordet som en dyrebar skatt, og de kjenner at Ordet gir lys, håp og trøst i en vanskelig tid. Mens vi er samlet på møtene, kommer vi ofte i samtale med flere av møtedeltakerne. Og noen av dem kan ha tungt å bære i hjem og familie. Da er det godt å få høre om den gode Gud og Far som har omsorg for oss i stort og smått. Og det er velgjørende å få høre om Ham som ikke har tenkt ulykkestanker med oss. Han har derimot tenkt fredstanker med oss. Han vil gi oss framtid og håp. Jer. 29.11. På Karasjok-stevnet hadde vi bønnesending gjennom Radio DSF en av kveldene. Det kom inn 12 anmodninger om forbønn, og det var en sterk opplevelse å sitte i studio og be for de mange personer, saker og forhold som var inne i bildet. Mange ba om hjelp til sine og andres legemlige plager, og flere ba om frelse for barn og andre familiemedlemmer. Vi kunne kjenne at Herren var nær med sin velsignelse, Samenes Venn nr 3 09 3 nåde og kraft, og i forbindelse med bønnetimen fikk vi også gode hilsener fra mennesker som hadde blitt godt hjulpet av de bønner som ble bedt i forrige bønnesending. Ved avslutningen av tidligere bønnetimer har jeg flere ganger sagt følgende: Vi er kalt til å fortsette med apostlenes gjerninger, nemlig dette: Å forkynne Guds ord og be for syke. Like før jeg brøt opp fra Kautokeinostevnet var jeg på helsesenteret for å holde andakt for noen av beboerne. En eldre kvinne i rullestol ble trillet inn, og med en gang begynte hun å takke og prise Gud fordi det også i dag kom noen for å dele Guds ord med dem. Og da andakten var slutt, var hun fremdeles fylt av glede og takk. Min sjel, lov Herren! Ja, alt som i meg er, skal love hans hellige navn. Min sjel, lov Herren, glem ikke alle hans velgjerninger! Salme 103,1-2. En av våre medarbeidere i Finnmark har sagt følgende: Dersom du er ute etter takknemlighet, skal du reise inn på Finnmarksvidda og dele Guds ord med folket der. Da vil du møte mange mennesker som takker Gud for det budskapet du har delt med dem. Personlig har jeg opplevd at dette er sant. Og samtidig tennes det en bønn om at Herren må gi oss flere arbeidere som kan gå ut i marken med Herrens dyrebare ord. For Kongens ærende har hast! Det knappes av på nådetiden. Snart kommer han som komme skal, og han skal ikke dryge. Derfor gjelder det om å bringe så mange som mulig inn i Guds rikes fold før døren lukkes til. Kjære venn. Vil du være med å be om at gjerningen må lykkes, til sjelers frelse og bevarelse, og til ære for kirkens Herre. Magne Gamlemshaug
4 Samenes Venn nr 3 09 Rohkos Mária Lohpádusbeaivi Lukas 1, 26 38. Čálli: Carl Johan Johnsen Ill.: Frode Kalleland Sámás: Rávdná Turi Henriksen Biibbal muitala má gga sajes oavdudaguid birra, muhto dán teavsttas gullat várra dan stuorámusa birra. Eatnasat darvánit dan oassái teavsttas go nieida ªaddá máná vuostái almmá ahte diehtá ovttage dievddus maidege, muhto dat ii leat stuorámus imaª. Ovddola amus lea go Ipmila agálaª Bárdni ªaddá olmmoωin. Ja Sátni ªattai olmmoωin ja ássagoπii min luhtte, cealká Johannes. Son guhte lei Ipmil ja lei álggus Ipmila luhtte, son ªattai olmmoωin (Johs.1,1-14). Dán erenoam᪠oavddu lea váttis jirpmiin fáhtet. Dat ahte Ipmila Bárdni divttii ieωas riegáduvvot buhtis nieiddas, lea duªªe oas᪠dán stuora oavdudagus. Áiggiid aπa leat boahtán gaωaldagat ja vuosteoaivilat dasa movt sáhttá buhtis nieiddas riegádeapmi dáhpáhuvvat. Ja stuorámus gaωaldat lei Márias alddis: Movt dat sáhttá dáhpáhuvvat go in leat...? Midjiide addojuvvo dat seamma vástádus maid son oa ui: Ii mihkkege leat veadjemeahttun Ipmilii. Nu lea gal, ii mihkkege leat veadjemeahttun Ipmilii. GaΩaldagat mat addet dutnje eahpádusa, vulget das makkárin don anát Ipmila. Son guhte ii oskko buotveagalaª Ipmilii gii lea almmustahttán ieωas midjiide profehtaid ja apoasttaliid bokte, son ii jáhke dán ge duohtan mii muitaluvvo Matteus ja Lukas evangeliumiin. Muhto son guhte osku Ipmilii, gii osku Biibbala leat Ipmila sátnin, son vuolida ieωas ja osku dasa mii Sánis muitaluvvo. Jus Ipmil lea buotveagalaª, de lea maiddái Jesusa ovddolaª riegádeapmi buhtis nieidda bokte duªªefal okta daid olu ja ovddolaª daguid gaskkas maid Ipmil lea dahkan. Dasgo ii mihkkege leat veadjemeahttun Ipmilii. Áicilis biibballohkki dovdá dáid sániid Boares testameanttas. Sánit leat váldon 1. Mosesgirjjis 18. kapihttalis mas mii gullat Ipmila lohpádusa Abrahamii. Ipmil lei Abrahamii lohpidan bártni. Dat lei daddjon má gga gearddi. Muhto ii mihkkege dáhpáhuvvan. Velá oktii boπii Ipmil Abrahama lusa, ja muitalii ahte Abraham galgá oaωωut bártni dan jagi. Muhto Sara boagustii go gulai dan sága. Soai han leigga ilá boarrásat máná oaωωut! Dasto Ipmil attii nana dáhkádusa: Ii mihkkege leat veadjemeahttun Ipmilii. Olu lohpádusat uvvo dán máná. Ipmila lohpádus Abrahamii lei ahte su sohka galggai ªaddat lohkameahttun dego almmi násttit. Su soga bokte galge máilmmi sohkagottit buressivdniduvvot. Dat lei Ipmila lohpádus. Muhto leago vejolaª dákkár lohpádusaid ollaªuhttit go eará guvlui orru buot manname? Ii mihkkege leat veadjemeahttun Ipmilii. Mii vuohttit oktiigullevaªvuoπa Ipmila lohpádusas Abrahamii ja Ipmila lohpádusas Máriai. Dál galggai ma emus ja stuorámus lohpádus ollaªuvvat: Lohpádus ahte buot máilmmi sohkagottit galge buressivdniduvvot Abraham sogas; Suttuid ándagassii addojupmi ja agálaª eallin buohkaide geat váldet vuostái Jesusa ja bidjet dorvvu sutnje. Sátni Ipmila buotveagalaªvuoπa birra ja lohpádusat leat ain rabas. Ii mihkkege leat veadjemeahttun Ipmilii, vaikko velá leage eanemus veadjemeahttun; Beastit suttolaª olbmuid dego mu. Geah a, don ªattat máná vuostái ja riegádahtát bártni ja bijat sutnje nama Jesus. Son ªaddá leat stuoris ja goh oduvvo Alimusa Bárdnin. Hearrá Ipmil addá sutnje su áh i Dávveda truvnno, ja son ráππe agála at Jahkoba soga, ja su gonagasriika ii noga goassege.
Andakt Maria Budskapsdag Samenes Venn nr 3 09 5 Lukas 1, 26 38. Ved Carl Johan Johnsen Ill. Frode Kalleland Bibelen har mange undere å fortelle oss om, men her står vi vel ovenfor det største av dem. Det merkeligste er ikke det som mange henger seg fast ved, nemlig at en jomfru skal bli med barn uten å ha vært sammen med en mann. Det virkelig store under er at Guds evige Sønn ble menneske. Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss, sier Johannes. Han som var Gud og som var hos Gud fra begynnelsen, han ble et menneske (Johs. 1,1-14). Det hele er så stort at det er vanskelig å fatte for tanken. At Guds Sønn lot seg føde av en jomfru, er bare en del av det store underet. Fødselen av jomfruen har opp gjennom historien reist mange spørsmål og innvendinger, ikke minst det spørsmålet som Maria kom med: Hvordan skal dette gå til? Og vi får det samme svaret som hun fikk: Ingen ting er umulig for Gud. Nei, ingenting er umulig for Gud. Svaret på alle dine tvilende spørsmål avhenger av hvilke tanker du gjør deg om Gud. Den som ikke tror på en allmektig Gud, som har åpenbart seg for oss gjennom profeter og apostler, tror selvsagt heller ikke at det er sant, det som Matteus og Lukas forteller. Men den som er kommet til tro på Gud, og som har tillit til Guds Ord i Bibelen, han bøyer seg for det som Ordet sier. Er Gud allmektig, så er jomfrufødselens under bare en av de mange og store underfulle gjerninger Gud har gjort. For ingenting er umulig for Gud. Den oppmerksomme bibelleser vil kjenne igjen disse ordene fra det Gamle Testamentet. De er hentet fra 1. Mosebok 18, hvor vi hører om Guds løfte til Abraham. Gud hadde lovet Abraham en sønn. Flere ganger var det sagt. Men ingenting skjedde. Så kom Gud enda en gang til Abraham, og denne gangen sa han at barnet skulle komme innen et år. Men Sara lo da hun hørte det. De var jo blitt for gamle til å få barn! Da kom den sterke forsikringen fra Gud: Ingenting er umulig for Gud. Det var så mye som var knyttet til dette barnet. Guds løfte til Abraham var at hans slekt skulle bli tallrik som stjernene på himmelen, og at i hans slekt skulle alle jordens slekter velsignes. Det hadde Gud lovet. Men er det da mulig at slike løfter kan oppfylles når så mye ser ut til å tale imot? Ingenting er umulig for Gud. Vi aner en sammenheng mellom Guds løfte til Abraham og Guds løfte til Maria. Nå skulle det siste og aller største i løftet bli oppfylt; Løftet om velsignelse for alle jordens slekter gjennom Abrahams slekt; Syndenes forlatelse og evig liv for alle som tar imot Jesus og stoler på ham. Ordet om Guds allmakt og løfter lyser ennå. Ingenting er umulig for Gud, selv det umuligste av alt; Å frelse en synder som meg. Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.
6 Samenes Venn nr 3 09 DSF SOLGT HVA NÅ? Ved landsstyreformann Sven Sunnset og gen.sekr Magne Gamlemshaug Foto: Leif Petter Grønmo og Samemisjonens arkiv Vedtaket om at DSF skulle selges ble fattet av landstyret før landsmøtet siste sommer. På landsmøtet ble det fremmet forslag om å etablere et A/S som skulle omfatte alle NSM sine eiendommer. Dette forslaget fikk ikke tilslutning av landsmøtet. Høsten 2008 ble da DSF lagt ut til salgs gjennom en eiendomsmegler. Det kom et titalls forespørsler om eiendommen, men de fleste trakk seg underveis, eller de hadde ikke finansieringen i orden. En totalvurdering av megler tilsa at det ville være fornuftig å slå til nå. Det var kommet informasjon om at en gruppe venner av NSM kunne være interessert i å danne et A/S for å drive DSF videre. Gjennom årene etter at folkehøgskolen ble nedlagt, har underskuddet ved driften av DSF påført NSM en årlig kostnad på opp til en million kroner. Når dette sees i forhold til misjonens begrensede bruk av anlegget, fant landsstyret at løsningen måtte bli å selge. Det har tidligere vært gjort forsøk på å selge deler av anlegget, men ettersom det viste seg meget vanskelig å få godkjent en reguleringsplan for anlegget, var delesalg en løsning som ikke lot seg realisere. Nå vet vi at det er ulike meninger om salgsvedtaket, og sterke følelser har skapt et sterkt engasjement rundt dette. Dette er helt forståelig. Mange, både i nord og sør, har vist stort engasjement for NSM, og opplevd det å være på DSF som glede og velsignelse. Likevel var det etter hvert flere og flere som innså at kostnadene ved fortsatt drift var økonomisk uforsvarlig. Landstyret (LS) mener at det vil være mer tjenlig og mindre ressurskrevende å legge fremtidig virksomhet til mindre lokaler som er tilpasset de behov som NSM vil ha i fremtiden. LS- formannen har selv bodd på DSF i 13 år av sin barndom og ett år som voksen, og har mange gode opplevelser der. Vi må være takknemmelig for alt det positive som har vært gjort både på skolen og de mange institusjonene som etter hvert ble overtatt av stat og kommune. Vi må, i likhet med folket i nord, være glade for at velstandsutviklingen i samfunnet har gjort det unødvendig for NSM å drive institusjonene. Det var beklagelig at folkehøgskolen ikke lot seg drive videre, men vi må innse at bygningsmassen på DSF ikke er tjenlig i fremtiden. Vi må minnes det som står i Forkynneren om at alt har sin tid. Nå må vi se fremover. Det som var drivkraften ved starten av NSM i 1888 var å bringe evangeliet til samene på deres eget språk, og å drive diakonalt arbeid blant de mange nødlidende. Fremtidens arbeid blant samene vil være som indremisjonsarbeid i sør, men med den forskjell at arbeidet i samiske områder må være i samarbeid med samene med de forskjellene som samisk språk og kultur innebærer. Uavhengig av materiell standard, vil mennesket ha behov for å høre evangeliet til frelse. Om arbeidsformene må legges om og hvordan NSM sitt arbeid må forandres for å nå ut til flere med Guds ord, er noe vi nå må planlegge i samarbeid med våre ansatte i nord, med finnmarksrådet og andre som deler vår målsetting. Denne utfordringen gjelder alt kristent arbeid både i nord og sør, gjelder alle or-
Samenes Venn nr 3 09 7 ganisasjoner og kirkesamfunn, ja det gjelder hele den kristne kirke over hele verden. De som stagnerer og er fornøyde med det som har vært, vil få problemer med å nå ut med evangeliet til nye grupper og generasjoner. Misjonsarbeidet er så viktig at vi må se framover og stå sammen om å fullføre oppdraget om å vinne mennesker for Guds rike. Landsstyret ber om forståelse for avgjørelser som er tatt, og ser fram til konstruktivt samarbeid om arbeidet både i Norge og på Kola. Gud velsigne oss alle til å lykkes i denne gjerningen. Sven Sunnset Vi tar med noen ord fra biskop Thor With (tidligere rektor på DSU/DSF) i forbindelse med at Den Samiske Folkehøgskole ble nedlagt og samtidig feiret 50 år i 1986 og tror det er viktige ord for oss alle: Litt historikk om DSF-anlegget 1936: Den samiske ungdomsskole åpnet men ikke i egne lokaler 1938: Det ble vedtatt å bygge egne lokaler, men krigen satte en stopper for arbeidet: 1951: Den samiske ungdomskoles nye lokaler innviet Flere branner på anlegget: 1964: Sløydbygningen brant ned til grunnen 1972: Hovedbygget brant ned 1973: Brann i kjøkkenbygget 1986: Skolen nedlagt 1988: Hovedbygget minus kjøkken og peisestue brant ned 1990: Bygningene gjenreist og innviet 1991: Igjen folkehøgskoledrift 2000/2001: Skolen nedlagt igjen 2009: DSF-anlegget solgt for 3,8 mill. kr. Selv om hjertet kan gråte ved det som ikke lengere er, så skal også hjertet glede seg over det som DSU/DSF har sådd av kunnskap, holdninger og opplevelser og av Livets Ord. Vi vet noe om hva dette arbeidsredskap har betydd for skarer av samisk ungdom. Vi vet også at Guds velsignelse er en arv som kan bæres i nye generasjoner. Så får takken for tjenesten bli den sterkeste tonen selv om hjertet kjenner vemod. Og takken fører til ny forbønn og ny giverglede for oppgaver som er like aktuelle i dag: Kristus til våre samiske brødre og søstre.
8 Samenes Venn nr 3 09 Vi nærmer oss påske, men likevel tar vi med litt om julefeiringen i menigheten i Revda. Denne menigheten er en frukt av Samemisjonens arbeid på Kola. Så er det viktig for oss alle å se julens gave og påskens seierherre. Diakon Natalia Djuzjilova tar oss med til julefeiring i Revda i tekst og bilder. Julefest i Den evangelisk-lutherske kirke Hellige Maria i Revda Kristi fødsel denne begivenhet utspant seg for 2009 år siden det kan vi lese om i Bibelen. I Det gamle testamentets bøker fortelles det om at Frelseren skal komme til jorden. I Det nye testamentet får vi vite om hvordan Jesus ble født, om Guds Frelsesplan, om Frelserens liv, Hans død og oppstandelse. Den 24. desember 2008 var vi, menigheten i kirken Hellige Maria på tettstedet Revda, samlet til ære for den vidunderlige begivenhet i livet til hvert troende menneske Jesu Kristi fødsel, og for å presentere julespillet som både barn og voksne deltok i. Gutten (Sasja Jakusjov) og bestemor (T.N. Sjumakova) kommer ut på scenen. Gutten gleder seg over festen og gavene. Bestemor sier henvendt til sitt barnebarn - Men vet du hva som var den første og aller viktigste gaven? I julespillet fortelles det om begivenhetene som fant sted den dagen Jesus ble født i Betlehem. Hovedrollene som Josef og Maria spilles av ekteparet Jakusjov. Keiser Herodes spilles av Lubov Stepanovna Babina, en stor familie som var en av de første som tok imot dåpen i vår menighet. Engelen ble spilt av Aleksander Mu-
Samenes Venn nr 3 09 9 ravetsjenkov, Herodes tjener spilles av S.A. Gridnjeva, verten i herberget ble spilt av Nikolaj Majdanovitsj, vismennene av V.V. Gromova og T.N. Sjumakova, oppleser var Z.I. Makarova. Julespillet sluttet med barnebarnets ord: - Å! Nå forstår jeg hvem som er den aller viktigste gaven! Det er Jesus! Ja, for så høyt elsket Gud oss at han ikke ville at vi skulle gå fortapt. Så ble Guds sønn sendt til jorden som et lite barn for å bli verdens Frelser. Ludmilla Rosinova tar oss også med på julefeiring og tanker omkring den - her litt fra festen i Lovozero Lyset fra Julestjernen Alle mennesker møter julen forskjellig. De fleste, både troende og ikketroende, setter opp gran og pynter den. Kanskje det er fordi at dette treet året rundt forblir grønt og avgir en fin barnålsduft. Den forandrer verken sitt utseende eller sin indre struktur. Den kan stå som en legemliggjøring av Guds uforanderlige og endeløse kjærlighet til menneskene. Guds kjærlighet er den samme gjennom alle årstider, gjennom hele dagen og natten og til all tid. På toppen av juletreet skinner stjernen, slik som også Julestjernen ble tent for lang tid siden, og gir bud om vår Frelsers fødsel. Den er en av de underfulle tegn som Gud sendte akkurat den natten. Den 22. desember 2008 er Samemisjonens aktivitetssal pyntet med tente lys, girlander og alle dekorasjonene forteller om den forestående festen. Barn og voksne kom og gledet seg over lyset fra Julestjernen. Sammen med gruppen av barn og voksne som hadde forberedt julespillet, begav de seg av gårde på den underfulle reisen straks etter den fjerde vismann - på leting etter den Store Kongen. Helten i denne fortellingen begav seg i vei på en kamel, han solgte alle sine eiendeler og for pengene kjøpte han tre juveler safir, rubin og perle, som han skulle gi til Kongen. Gjennom hele reisen hastet Vasja videre slik at han ikke skulle komme for sent til Kongen, men hele tiden traff han på forskjellige vanskeligheter. Han traff syke, krøplinger, tiggere, slaver, soldater og de som sørget for småbarn. Og for å redde disse trengende menneskene, ble han nødt til å bruke opp alle sine juveler som var bestemt for Kongen. Med bedrøvet hjerte ropte vismannen til Gud, og Gud svarte han: Sannelig sier jeg deg: Alt du gjorde mot en av disse mine minste brødre, det gjorde du mot meg. Slik sluttet denne historien, men i hvert hjerte har den sin fortsettelse. Guds kjærlighet fortsetter å leve og virke inn på denne syndige verden, endre og forvandle den. Og vi, barn av Den Himmelske Far har alt i Kristus og dette lyset fra Julestjernen forblir lyset i våre liv.
10 Samenes Venn nr 3 09 Vinterstevnet i Kautokeino Tekst: Jon Amundal Foto: Samemisjonens arkiv I det dette nr av Samenes Venn går til trykkeriet er årets vinterstevne i Kautokeino akkurat avsluttet. Fungerende Finnmarksekretær, Alf Kristian Tellefsen, som har hatt ansvar for opplegget, sier at årets stevne i Kautokeino talte ca 50 møter (i løpet av 3 uker). Det betyr at det hver dag var 2 og 3 møter. Det er vel ikke mange steder som kan vise til maken, sier Tellefsen, og også dette året ble det flere møter enn de som sto på programmet. Og ikke minst har vi opplevd at vi kommer nær mennesker, de vil samtale om livets sorger og gleder, og de kommer på flere møter, avslutter han Inge Augestad, mangeårig driftsleder på DSF-anlegget, hadde også tatt turen til Finnmark for å være med på stevnet i Kautokeino. Han var med de første 10 dagene på stevnet her. Når vi ringer han på telefon, har han kommet tilbake til hjemplassen i Hardanger. Det var godt å være i Finnmark igjen, sier han, jeg var jo der i mange år, og har fått mange gode venner blant det samiske folk. Og så var det godt å få forkynne Guds ord. Jeg har jo vært med på Mange møter var husmøter i grendene mange stevner her før, og det er jo godt både å være litt kjent geografisk og det å kjenne en del av de som kommer på møtene. Tror også det betyr en del for de som kommer til møtene at predikanten ikke er helt ukjent. Enda mer enn her sør betyr det mye å være trygg på predikanten. Ellers kan Inge fortelle at det var mest husmøter han var med på. Og det synes han er en fin måte å samles på. Og som i de fleste sammenhenger ellers har også møtene her sin liturgi. Vi starter (som oftest ledet av tolken) med den gamle inngangsbønnen, og fortsetter med å framsi forsakelsen før vi synger en salme, sier Inge, og så er det predikantens tur. Og på de fleste møtene var han alene som predikant. Og det meste foregår på samisk under disse møtene, det er jo språket for de aller, aller fleste. Jeg kan jo lite samisk, sier Inge, men det går jo an å synge på samisk, selv og jeg forstår lite av det jeg synger. Jeg prøver jo å se litt på den norske teksten på forhånd slik at jeg vet hva jeg synger. Tolk for Inge det meste av tiden av Anders M. Sokki, ellers tolket også Ellen Sara Sandvik Moen noen av møtene. Og for å ta med siste del av liturgien, så er det slik at tolken ofte har en liten hilsen i avslutningen Inge Augestad og tolk Anders M Sokki av møtet. Og så må du ikke glemme at det synges mye, sier Inge, og når en kommer til den mer uformelle delen (kaffepausen) så synger en mer sanger og ikke så mye salmer. Ellers er det også slik at alle møter blir tatt opp av Radio DSF, og blir sendt både en og to ganger de påfølgende dager. Og det er ikke bare i skolesammenheng det er bra med repetisjon. Mange har sagt meg at når de har fått høre talen min et par ganger også på radioen, da først skjønner de den skikkelig, forteller Inge. Ellers kan han berette at Samemisjonens salg av DSF var et samtaleemne som gikk igjen på den uformelle delen av møtene. Mange syntes dette var trist, og Inge er redd det kan ha negative følger for misjonen. Men det som sitter aller mest igjen etter vinterstevnet i Kautokeino er takknemligheten hos folket over å få samles om Guds ord. Det var mange som ga gode håndtrykk og sa oss takk for at vi kom og forkynte Guds ord, avslutter Inge, - og jeg tror de mente det! NB! Vi håper å kommer tilbake med mer stoff fra Vinterstevnet i Kautokeino i neste nr av Samenes Venn.
Samenes Venn nr 3 09 11 Kanoleir i Pasviks villmark! Sommaren 2009 ligg det an til kanoleir i Pasvik nasjonalpark for ungdom i alderen 15-20år. Kanoleiren som er i si tidlige planlegging, er eit samarbeidsprosjekt mellom Normisjon, Samemisjonen og Indremisjonsforbundet i Finnmark og Øytun folkehøgskole i Alta. Leiren vil være eit kortkurs knytta til Øytun, og er primært mynta på ungdom frå Finnmark. Men unge frå heile landet er velkomne Å få komma nær dei verkeleg ville element i Pasvik nasjonalpark, padle på stille vatn ein seinsommarkveld, kjenne gjedde og abbor bite på kroken, høyre vinden suse, tiuren som tek av mellom trærne og kanskje sjå bjørnespor er noko av det Pasvik kan by på. På leiren vil vi ha kano(n)bra ord for dagen, sjølvsagt i kanoen på vatn. Vatnet er vår kjelda til liv og det levande vatnet er Den Heilage Ande som veller fram og gjev evig liv. Bibeltimar i lavvo og ute i det fri, felleskap med ungdommar på din eigen alder og mange utrulege ting du enno ikkje har sett. For ein kan ikkje sjå Jesus, men føle Han! Dette blir heilt KANO(n)!! skal vi tru ungdommane Karsten Kristiansen, Eirin Sem Henriksen og Hans-Øivind S. Granerud i Alta (bildet). Dei vil gjerne vera med på leir i ei av Noregs siste villmarker og oppleve ein av våre storslåtte nasjonalparkar på nært hald. Dei gledar seg slik at dei knapt kunne vente med å setje seg i kanoen og tok dermed ein prøvetur på plenen i Alta. Let Jesus lead you er namnet på ein song som treff målet med det å lage kanoleir seier initiativtaker Magnar Hellesøy. Jesus er seierherren i våre liv og Han åleine er grunnen til at vi no ynskjer å arrangere kanoleir for ungdom i Aust-Finnmark. Mitt bønnesvar: Mor Teresa har et dikt (eller en bønn) som er slik: Å, Herre, jeg takker deg for sangen og for deg som er musikken i den. Å synge for deg får meg til å lytte til deg i min egen sang. Halleluja. Amen. Noen ganger svarer Gud på mine bønner ved at jeg blir bevisst på hva jeg synger i en sang eller en salme, og så er svaret i det. Men oftere kommer svaret ved et ord fra Bibelen. Hilsen Annie Sørensen, Tromsø Slik var det engang jeg gråt og ba for mine nærmeste. I bønnen formulerte jeg meg slik at blir ikke mine nærmeste bevart hos Deg, da er hele mitt livsverk mislykket. Med det samme falt blikket på et ord i Bibelen som lå åpen. Der sto det: Overlat hele ditt verk til Herren, så skal dine planer lykkes (Ordspr. 16, 3) Gud svarer svært direkte noen ganger
12 Samenes Venn nr 3 09 Basar på Varhaug Tekst og foto: Lisbeth Ravna Strømsnes Sted og tid: Varhaug Misjonshus 30.01.2009 kl 19 Vertsskap: Varhaug Samemisjonsforening Frammøte: Godt Taler: Willy Jess Sangere: Varhaug Musikklag, Willy Jess Økonomisk Ca 40000 kr til resultat: Norges Samemisjon I løpet av et år er det mange basarer i misjonshuset på Varhaug. En av disse er samemisjonsbasaren. Den er årviss i månedsskiftet januar-februar. Den samler godt med folk. Varhaug musikklag med spillende leder Solfrid Skretting Misjonsinformasjon Aslaug Dyngeland ønsket velkommen, og ga oss litt misjonsinformasjon, bl. a. om Inkerin Kirkko sitt arbeid blant barn og unge. Arbeidet i Finnmark kan innebære at misjonens folk oppsøker den ene. Det kan være langt mellom boplassene på vidda. Radio DSF er misjonens forlengede arm i indre Finnmark. Hun brakte oss en hilsen fra apostelen Peter. Den kan du lese i de fire første versene i det første brevet hans. Peter lovpriser Gud. Vi er født på ny til et levende håp, til en arv som alltid vil vare. Den venter på oss i himmelen. Jesus gjorde dette mulig da han døde og stod opp. Sang og musikk Varhaug Musikklag kommer på basaren år etter år. Vi fikk høre dem i flere omganger. Taleren, Willy Jess, Denne frøkena kom helt fra Kola for å være med på basar. Der hun sto hadde hun god utsikt til salen, og var kanskje like spent som Prøysens teddybjørn. Får jeg det godt der jeg havner? har som regel med seg trekkspillet der han ferdes, og han er flink til å spille og synge "for de små". Det var mange som plasserte seg selv i kategorien små. Willy bidro dessuten med utgangsmusikk. Guds alter og Guds hånd Slike karer som Willy er gode å ha i Guds rike. På kort varsel stilte han opp, da det ble nødvendig å gjøre endringer i oppsatt program. I kveld fikk vi høre om Guds alter, dette stedet der vi kan komme fram for Gud og legge fra oss det vi bærer på. Moses bygde et alter for Gud, og kalte det "Gud er mitt banner". Foreninga har gjort godt arbeid med å få gevinster. Det var mange fler gevinster enn du ser her. Silje og Karina var med bestemødrene sine på basar. De fikk jobben med å være gevinstbud.
Samenes Venn nr 3 09 13 Mens basarfolket samlet gevinster og eiendeler for å gå hjem, spilte Willy Jess utgangsmusikk for oss. I den nyeste bibeloversettelsen står det "Gud er mitt hærmerke". Moses sier også at "en hånd er rakt ut fra Herrens trone. Han skal stride mot amalekittene fra slekt til slekt". 2. Mos. 17, 15-16. Willy siterte David, som i flere salmer forteller hvordan Gud dro ham opp av dypt vann eller gjørme og ga ham fast grunn under føttene. Full konsentrasjon om trekningen. Fra venstre Gudrun Klausen, Marit Varhaug, Torny Randa, Aslaug Dyngeland og Gerd Marit Skrettingland Pause med mat, lodd og årer Denne programposten ble godt utnyttet. God tid til mat og drikke, småsnakk rundt bordene, avbrutt av åreselgere som gjerne ville bli kvitt årene sine. I to dager hadde foreningen sittet på en av stedets butikker med basarbøkene, men det var også muligheter for loddkjøp i pausen. Trekning Denne gikk greit unna. Det var mange og fine gevinster som skulle ut. Noen småjenter sprang på lette, kjappe føtter med gevinstene. Noen gikk tomhendt hjem, noen bar med seg litt, og noen gikk hjem med favnen full. Vinnerlykke er ujevnt fordelt. Varhaug Samemisjonsforening satt igjen med en pen sum de kunne sende til misjonen. Vær derfor Gud undergitt! Men stå djevelen imot, Det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt slik står det skrevet i Guds ord. Mennesket tiltrekkes av det man tenker på og snakker om, og det er enten med lengsel eller frykt. Vi kjenner alle til loven om tiltrekningskraft. Denne loven gjelder likt både i den fysiske og i den åndelige verden. Vi kan ikke komme bort fra denne realiteten. Kristus kom inn i mitt liv, og lyset fra Julestjernen begynte å skinne også i mitt hjerte. Det lyser opp et hvert mørke, og med kjærlighet og ømhet leder Den Hellige Ånd arbeidet med å rense meg slik at jeg ikke lenger tilhører meg selv. Gjennom Ordet sier Han til meg: Hvis altså hele ditt legeme er lyst, og ikke har noen del som er mørk, da vil det være så helt opplyst som når lampen lyser på deg med strålende skinn. Jeg ønsker et slikt lys i meg, en slik ild, for å tenne hjerter og lede til Kristus. Jeg er ikke redd for å snakke om det, for han har gitt meg et kall til det.. Jeg har blitt klar over den barmhjertige tilgivelse og nåde som ble meg til del gjennom Herren Jesus Kristus. Jeg er ikke lenger den samme som jeg var før, men jeg har fått stor styrke gjennom Den Himmelske Far. Dette er vitnesbyrdet i mitt liv. Gjennom bønn, gjennom Hans Ord, har Gud arbeidet i meg og i min familie. Jeg ser hvordan klimaet i min familie har forandret seg. En gang sa Gud gjennom profeten Jesaja: Men det skal ikke alltid være mørke i det land hvor det nå er trengsel. Gjennom dette ordet viste Gud meg for tre år siden alt mørke som hadde lagt seg over meg og min familie, all forbannelse og synd som hadde rom. Og gjennom frukt som er omvendelsen verdig, som døperen Johannes sier, brast alt, og Den Hellige Ånd begynte å jobbe i fullt mål. Det som nå skjer i min familie, i min landsby, er svar på mine bønner og på deres, mine kjære brødre og søstre. Når du forstår at du tar del i den usynlige krigen og støter sammen med fienden, må du vite at det er nødvendig å føre et sunt åndelig liv og være klar over hvem du er i Kristus Jesus for å seire. Den som bruker sin myndighet i Kristus, vil kunne stå imot mørkets krefter! Men stå djevelen imot, så skal han fly fra dere. I kjærlighet Ludmilla Rosinova
14 Samenes Venn nr 3 09 Nytt fra Sápmi Antallet rovdyr truer reindriftsnæringen Både i Norge og Sverige er nå antallet rovdyr så stort at det truer reindriftsnæringen. Øje Danell, professor ved Sveriges landbruksuniversitet, sier at rovdyrtrusselen nå er akutt. Noe må gjøres nå ellers blir det en katastrofe for reindriftsnæringen, sier han. Svein Morten Eilertsen som er forsker ved Norsk viltskadesenter sier det slik: Når rovdyrene tar så mange rein, klarer ikke reineierne å holde tilstrekkelig store flokker, og det blir ganske enkelt for få avlsdyr. (Lennart Öhd) Bevilgning til sørsamisk og lulesamisk språk Arbeids- og inkluderingsdep. har økt bevilgningene til forskning på sørsamisk og lulesamisk språk. Begge disse språkene er minioritetsspråk også i samisk sammenheng, og de står på UNESCOs liste over sterkt truede språk. Ekstramidlene skal blant annet gå til stipendiatsstillinger på doktorgradsnivå. Både i lulesamisk og i sørsamisk miljø er det stor glede over disse midlene, og en håper at denne forskningen kan bidra til å utvikle språkene. Samisktalende på nødtelefon i Finnmark Brannsjefen i Karasjok har i brev til justis- og politidepartementet foreslått at det settes krav om at det til enhver tid er samisktalende operatør på 110-sentralen i Hammerfest. En opplever av og til at det skjer misforståelser på grunn av at sentralen ikke har samisktalende operatør på vakt, og videre at dyrebar tid går tapt før hjelpen kommer til rett adresse (NRK/Dan Robert Larsen) Samiskkurs på internett Universitet i Tromsø lanserer et nytt språkkurs på nettet, som gjør at du ved hjelp av en datamaskin og internett kan lære deg samisk. Dette læreverktøyet heter Oahpa! (på norsk: Lær! ), og er utviklet ved senter for samisk språkteknologi på Universitet i Tromsø. Det inneholder forskjellige språkøvelser glosetrening, grammatikkøvelser og oppgaver med dialog. Programmet er også tilpasset flere nivåer, og kan bl.a. brukes av samiskspråklige som vil øve seg på grammatikken og av personer som ikke kan samisk på forhånd. (www.nrk.no.kanal/nrk_ sami_radio/1.6466885) Kongehuset.no på samisk I forbindelse med samefolkets dag 6. februar 09 lanserte Kongehuset en samisk utgave på sin hjemmeside. Det betyr at du fra denne datoen kan få med deg denne sidens nyheter også på samisk. Nytt kulturhus på Snåsa i samisk arkitektur? Det skal bygges nytt samisk kulturhus på Snåsa, og i den forbindelse utlyses det arkitektkonkurranse. Det er Statsbygg som snart skal utlyse en slik konkurranse, og i den forbindelse var det nylig en ide-debatt på Snåsa hotell. Der ble det bl.a reist spørsmål om hvordan samiske byggetradisjoner kan videreføres i forbindelse med bygging av et slikt kulturhus. (www.nrk.no/kanal/nrk_ sami_radio/1.6496926) Krig mot løshunder Lensmannen i Kautokeino intensiverer jakten på løshunder som terroriserer bygdas befolkning. Vi konstaterer at dette har vært et omfattende problem i bygda over flere år, og dette er et problem vi vil til livs, sier lensmann Anette Smuk. Lensmannskontoret har tidligere varslet tiltak, men hundeeierne ser ikke ut til å ha tatt dette til etterretning. Lensmannen har både bur og hundefangerutstyr til rådighet. (www.sagat.no) Turiststier over Finnmarksvidda Den Norske Turistforening søker om å etablere ca 800 km merkede turiststier og et tjuetalls turistgammer på Finnmarksvidda. Leder i Kautokeino flyttsamelag, Nils Mathis Sara, liker dette svært dårlig, og mener det er et sterkt inngrep i reinbeiteområdene. Tore Turi i turistbedriften Ávzo Safari, Máze og lederen i Viddas Veidemann, Johan Anders Somby mener imidlertid det er et godt prosjekt. Eventuelle utfordringer må kunne løses i samarbeid, mener de. (www. sagat.no) Samiske barnehager svikter Samiske barnehager kommer dårlig ut i en doktorgradsavhandling som ser på det samisk innholdet i en barnehage i indre Finnmark og en ute ved kysten. De samiske barnehagene har enkelte samisk trekk, men de er ikke dominerende, sier Marianne Helene Storfjord, som står bak denne doktorgraden. Hensikten med en samisk barnehage er å styrke barnas samiske språk og identitet i trygge omgivelser. For å oppnå det må det samiske både høres og synes i barnehageverdenen. Det siste er ikke minst viktig. Kravet til samisk språk kan bli så sterkt at det ekskluderer store grupper samiske barn. (www. sagat.no)
Samenes Venn nr 3 09 15 Vervekampanje Samenes Venn! BLI LESER AV SAMENES VENN! Prøv bladet resten av 2009 for kr 100,- eller resten av 2009 + 2010 for kr 350,- Samenes Venn Organ for Norges Samemisjon nr. 11 2008 Årgang 83 Det sanne lys som lyser for hvert menneske, kom nå til verden (Joh. 1, 9) NB! Blant nye abonnenter som bestiller for 2009 og 2010 trekker vi 20 stk som får CD med fam. Gamlemshaug (Syng for Herren / Lávlot Hearrái). Du er med i trekning når du har betalt kr 350, og trekning foretas 1. september. VERV NYE ABONNENTER! Du kan hjelpe oss å verve nye abonnenter, og de du verver kan velge mellom de to alternativene som er angitt ovenfor. Velsignet jul! Buressivdniduvvon juovllat! Samenes Venn Organ for Norges Samemisjon nr. 2 2009 Årgang 84 Samenes Venn Organ for Norges Samemisjon nr. 1 2009 Årgang 84 Vervepremier: Alle som verver minst 3 nye 2009/2010 (eller 5 nye for resten av 2009) får CD med fam Gamlemshaug (verdi 200 kr). Alle som verver minst 5 nye 2009/2010 får velge en av disse bøkene: 1. GLANSEN AV LIVET (Arven fra Trygve Bjerkreim) av Asbjørn Kvalbein (verdi 349 kr). 2. HIMMELTONAR Dikt av Haldis Reigstad med maleri av Odd Dubland (verdi 298 kr). Samenes Venn Organ for Norges Samemisjon nr. 3 2009 Årgang 84 De som verver minst 5 nye 2009/2010 er dessuten med i trekning på tur fra Karasjok til Kola-halvøya (hjelpesending og opplevelser). Verdi på en slik tur er ca kr 4 500. (ansatte i Norges Samemisjon er ikke med i denne trekningen). Da sier vi bare: SETT I GANG! DSF solgt Hva nå i Karasjok? Se mer side 6 og 7 Samenes Venn Ansvarlig redaktør: Generalsekretær Magne Gamlemshaug Redaktør: Jon Amundal ADRESSE: Samenes Venn Norges Samemisjon Vestre Kanalkai 20 7010 Trondheim Tlf. 47 47 61 61 Fax: 73 51 25 05 E-post: hovedkontoret@samemisjonen.no Internett: http://www.samemisjonen.no ABONNEMENT: 11 nr. pr. år Ordinær årspris: kr. 280,- Til utlandet: kr. 350,- For kontingent: Konto nr.: 3000.15.18565 For offer og gaver til misjonsarbeidet (også skattefrie): Konto nr.: 3000.15.18530 Norges Samemisjon er en uavhengig organisasjon med samme bekjennelsesgrunn som Den norske kirke. Samemisjonens mål er: På bibelsk og evangelisk-luthersk grunn å utføre indremisjonsarbeid blant den samiske befolkning. Siden 1993 har Samemisjonen også startet opp arbeid blant samer på Kolahalvøya. Samemisjonen ser det som en oppgave å støtte samisk språk og kulturarv. Støttevirksomheten omfatter 7 kretser. Landsstyrets formann: Sven Sunnset 4588 Kvås Tlf. 993 98 871 Trykk: Wennbergs Trykkeri AS
B-PostAbonnement Retur: Norges Samemisjon, Vestre Kanalkai 20, 7010 Trondheim Se opp Trett, og ikke så lite mismodig, gikk jeg en middag hjemover etter flere timers forskjellige husbesøk rundt om i menigheten. Det hadde vært så stengt, syntes jeg. Hyggelige hadde nok de fleste vært, men ikke mer. Enkelte hadde jeg inntrykk av snakket meg meget etter munnen, andre viste temmelig stor likegyldighet, og noen var bare opptatt av å diskutere. Entredøren hadde de nok åpnet, men ikke hjertedøren. Og hva ble det så igjen av det alt sammen? En prest går ikke på husbesøk for moro skyld, han har et viktig budskap å bringe. Som jeg gikk der i mine egne tanker, ble jeg plutselig stoppet av en stang tvers over fortauet. På stangen hang det et trekantet lyseblått skilt med hvite bokstaver. Uvilkårlig måtte jeg lese det: Se opp! Blikkenslager Ohnsrud arbeider på taket, sto det. Flere ganger måtte jeg lese det. To små ord ble så levende prentet inn i sjelen min den dagen, så jeg siden aldri har glemt det: Se opp! En strålende liten hverdagspreken midt på fortauet, en preken som jaget alt mismot langt bort. Det var som en frisk vind hadde feiet alle de tunge skyene vekk og fått solen til å skinne igjen. Se opp! Det er jo selve hemmeligheten. De så opp til Ham og de strålte av glede. Da de så opp, så de ingen uten Jesus alene. Men de så Ham, selv om syner og store opplevelser forsvant. Og så de bare opp og fikk se Ham, så hadde de nok. Hvorfor slår du blikket ned? I den svarte asfalten du går på, eller i støvet i veien, finner du ingen hjelp. Men der oppe der er hjelpen, for der er Gud. Derfor, kjære, setter Gud en stang med et lite skilt på tvers over det fortauet du skal gå på i dag, og på skiltet står to små ord: Se opp! Av H. E. Wisløff fra boka Solstreif på veien, Lutherstiftelsen forlag 1963. Gjengitt med tillatelse Oslo Krets Kretsmøte i Sjømannskirken på Bygdøy lørdag 25. april fra kl. 11.00 Samemisjonsvenner fra hele kretsen er velkommen! Påskemøter Trøndelag 8.4: Åfjord, Sørdalen bedehus kl 19. Basar. Petter Skansen. 9.4: Verran, Sela fjellkirke kl. 14. Petter Skansen 12.4: Hegra Øverbygdens bedehus kl 19. Magne Gamlemshaug Trøndelag Krets Påskeleir for barn i alderen 9 13 år på Skaugdalen skole i tiden 4. 6.(7.) april. Pris: 520 kr (søsken 470 kr pr pers) Påmelding til Norges Samemisjon, Trøndelag krets, Vestre Kanalkai 20, 7010 Trondheim Tlf. 47 47 61 61 E-post: trondelag@samemisjonen.no