Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag



Like dokumenter
Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektroingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år

Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år

Informasjonsteknologi, kybernetikk/signalbehandling - Master i teknologi/siv.ing.

Informasjonsteknologi, automatisering og signalbehandling - Master i teknologi/siv.ing.

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år

Informasjonsteknologi, datateknikk - Master program

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Informasjonsteknologi, kybernetikk/signalbehandling - masterstudium

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år

Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Informasjonsteknologi, datateknikk - Master program

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Computer Science - Master's Degree Programme

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. - 5-årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag

Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år

Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. - 5-årig

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag

Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Programplan for studieprogram elektro. Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2013

Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing.

BACHELOR I INGENIØRFAG SIKKERHET OG MILJØ

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Utdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav.

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing.

Petroleumsteknologi - Master i teknologi, 5-årig

Petroleum Engineering - Master of Science Degree Programme

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing.

Programplan for studieprogram maskin. Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing.

Samfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing.

Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing.

Programplan for studieprogram elektro. Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2012

Samfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing.

Offshoreteknologi - offshore systemer - Master i teknologi/siv.ing.

Offshoreteknologi - industriell teknologi og driftsledelse - Master i teknologi/siv.ing.

Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing.

Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing.

Offshoreteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Petroleum Engineering - Master of Science Degree Programme

Master i realfag med teknologi - integrert lærerutdanningsprogram

Ny rammeplan ingeniørutdanningen

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Petroleumsteknologi - Master i teknologi, 5-årig

Transkript:

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Varighet: 6 semestre Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne ingeniører som gjennom teoretiske og tekniske kunnskaper får kompetanse til selvstendig arbeid, og som tar et ansvar for samspillet mellom teknologi, miljø og samfunn. Utdanningen er forskningsbasert, ligger faglig på et høyt internasjonalt nivå, og danner grunnlag for livslang læring. Bachelorstudium i ingeniørfag, elektro, y-vei er et tre-årig grunnstudium. Studiet har et omfang på 180 studiepoeng og går over seks semester. Studiets innhold, oppbygging og sammensetning Y-veistudiet i elektro bygger på relevant yrkesfaglig utdanning med fagprøve og fører fram til graden bachelor i ingeniørfag i løpet av tre år. Studiet er krevende. Ingeniørstudiet inneholder et solid grunnlag av realfaglige emner, dvs. emner i matematikk og naturvitenskap. Disse emnene gir de nødvendige redskap for å mestre de mer tekniske emnene som kommer senere i studiet. To av de realfaglige emnene i y- veistudiet er tilpassa yrkesfaglig bakgrunn og er lagt til første året. I disse emnene vil studentene oppleve spesielt tett oppfølging for på best mulig måte å lære gode og nye arbeidsvaner som universitetsstudent og ikke minst å kunne oppnå nødvendig grunnlagskompetanse for etterfølgende emner. Viktig i studiet er også å utvikle evnen til muntlig og skriftlig kommunikasjon både på norsk og engelsk. Dette vil inngå både i realfaga og andre emner. I første året vil en også ha emner sammen med s-veistudentene, dvs. studentene som har studiespesialisering som bakgrunn fra videregående skole. Senere i studiet blir det etter hvert større innslag av elektro- og datatekniske emner, og i disse vil y- og s-veistudentene gå sammen. Disse er tekniske emner som innledningsvis gir en introduksjon til områder spesielt viktige for studiet. Sentrale tekniske emner er digital og analog elektronikk, signalbehandling, styrings- og reguleringsteknikk (automatisering), instrumenteringsteknikk, robotteknikk, programmering og system- og prosessforståelse. Studiet har spesialiseringen side 1

B-ELE-YVEI - Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Industriell automatisering, y-vei Undervisningen foregår gjennom forelesninger, oppgaveløsing, prosjekt- og laboratoriearbeid. UiS har lagt forholdene godt til rette for bachelorstudentene i elektro. Det er arbeidsrom/datarom spesielt reservert studentene på dette studiet, samt sosialrom sammen med bachelorstudentene i data. Studentene vil møte ulike arbeids- og undervisningsformer: bruk av moderne datateknologi, praktisk laboratoriearbeid og prosjektarbeid med tilhørende oppøving i rapportskriving og dokumentasjon. Valgemner og samfunnsfaglige emner er lagt til siste del av studiet. Bacheloroppgaven, som er det avsluttende prosjektet, kan utføres selvstendig eller i grupper, og har et omfang på 20 studiepoeng (sp). For å oppnå graden bachelor i ingeniørfag må kandidaten ha bestått minst 180 studiepoeng som for y-veistudiet består av følgende emnegrupper: 30 studiepoeng fellesemner som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenking og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Teknisk kommunikasjon er her en viktig del. Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram. 20 studiepoeng y-veiemner. Dette er realfagsemner som skal gi nødvendig grunnlag for de etterfølgende realfaglige felles- og programemnene. I disse emnene er også teknisk kommunikasjon et sentralt element. 50 studiepoeng programemner som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle spesialiseringer i et studieprogram. 70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på programemner og fellesemner. 10 studiepoeng valgfrie emner som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden. En bacheloroppgave er obligatorisk for alle og inngår i tekniske spesialiseringsemner med 20 studiepoeng. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og bidra til innføring i vitenskapsteori og metode. Følgende opplysninger fremgår av den enkelte emnebeskrivelse: Arbeids- og undervisningsformer side 2

Pensumlitteratur Evalueringsformer Vurderingsformer Universitetet legger vekt på å kunne tilby alle studium som planlagt, men må ta forbehold om tilstrekkelig med ressurser og/eller studenter for å kunne gjennomføre tilbudet. Over tid vil det være naturlig at det faglige innholdet og tilbudet av emner endres på grunn av den generelle utviklingen i fag, bruk av teknologi og endringer i samfunnet for øvrig. Læringsutbytte En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i elektroingeniørfag skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap 1: Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning innen elektrofaget. Kandidaten har kunnskap om elektriske og magnetiske felt, bred kunnskap om elektriske komponenter, kretser og systemer. 2: Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap - herunder elektromagnetisme - og relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i elektrofaglig problemløsning. 3: Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie og utvikling med vekt på elektroteknologi, ingeniørens rolle i samfunnet og konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi. 4: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor eget fagområde, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor elektrofaget. 5: Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis. Ferdigheter 1: Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor elektrofaget og begrunne sine valg. 2: Kandidaten har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier og behersker målemetoder, feilsøkingsmetodikk, bruk av relevante instrumenter og programvare, som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid. 3: Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. side 3

B-ELE-YVEI - Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag 4: Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling. 5: Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling, kvalitetssikring og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger. Generell kompetanse 1: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv. 2: Kandidaten kan formidle elektrofaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre elektroteknologiens betydning og konsekvenser. 3: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse egen faglig utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjon. 4: Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre. Opptakskrav Studiet retter seg mot norske studenter med en av følgende utdanninger: Relevant videregående yrkesfaglig utdanning med læretid i bedrift og fagprøve. Relevant videregående yrkesfaglig utdanning med fagprøve etter 3-årig skole og minst ett års praksis etter fagbrev. Søknad: Via lokal SøknadsWeb. Kontakt: post@uis.no, telefon: 51 83 17 00 Mer informasjon: www.uis.no Opptaksinformasjon Søknad om opptak via SøknadsWeb ved UiS. Etter opptak til studiet kan du søke instituttet om å få ta studiet på deltid. Instituttet tilbyr faste deltidsplaner. Rammeplan side 4

"Rammeplan for ingeniørutdanning" sitt formål er å sikre at utdanningsinstitusjonene tilbyr profesjonsrettet, integrert og forskningsbasert ingeniørutdanning med høy faglig kvalitet. Forskriften skal sikre at norsk ingeniørutdanning anerkjennes nasjonalt og internasjonalt som en kvalitativ god teknisk profesjonsutdanning i 1. syklus i høyere utdanning. Den skal sikre at utdanningene forholder seg til de standarder og kriterier som gjelder for ingeniørutdanning, og imøtekommer samfunnets nåværende og framtidige krav til ingeniører. Den skal sikre at utdanningen har et internasjonalt perspektiv og at kandidatene kan fungere i et internasjonalt arbeidsmiljø. Når det gjelder y-vei, sier rammeplanforskriften bl.a. følgende: "Institusjoner som ønsker å tilby ingeniørutdanning for søkere med grunnlag i relevant fagbrev (y-vei), skal utarbeide et eget tilrettelagt løp innenfor spesialiseringen for dette opptaksgrunnlaget. Dette løpet skal bygges opp slik at kandidatene som er tatt opp gjennom y-vei, oppnår det samme læringsutbyttet som øvrige kandidater." Emnekombinasjon/studieplan Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag (Oppstart Høst 2014) År 1 År 2 År 3 Kode Emne SP 1 2 3 4 5 6 Obligatoriske emner ING100 Ingeniørfaglig innføringsemne - Data og elektro 10 KJE100 Miljøkjemi og HMS 10 YMF100 Realfag 1 10 DAT100 Objektorientert programmering 10 ELE220 Instrumenteringsteknikk 10 YMF110 Realfag 2 10 ELE210 Datamaskinarkitektur 10 FYS100 Fysikk 10 MAT100 Matematiske metoder 1 10 TN101 HMS-kurs for bachelorstudenter 0 ELE300 Signaler og systemer 10 MAT200 Matematiske metoder 2 10 STA100 Sannsynlighetsregning og statistikk 1 10 ELE200 Elektroteknikk 2 10 ELE320 Reguleringsteknikk 10 Forklaring: standardtermin, alternativ termin side 5

B-ELE-YVEI - Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag År 1 År 2 År 3 Kode Emne SP 1 2 3 4 5 6 ELEBAC Bacheloroppgave i elektroteknikk 20 ING200 Ingeniørfaglig systememne - Teknologiledelse 10 Anbefalt valgemne 5. semester ELE310 Styringsteknikk 10 FYS200 Termo- og fluiddynamikk 10 PET100 Boring 10 Forklaring: standardtermin, alternativ termin Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag (Oppstart Høst 2013) År 2 År 3 Kode Emne SP 3 4 5 6 Obligatoriske emner ELE210 Datamaskinarkitektur 10 FYS100 Fysikk 10 MAT100 Matematiske metoder 1 10 ELE300 Signaler og systemer 10 MAT200 Matematiske metoder 2 10 STA100 Sannsynlighetsregning og statistikk 1 10 ELE200 Elektroteknikk 2 10 ELE320 Reguleringsteknikk 10 ELEBAC Bacheloroppgave i elektroteknikk 20 TN101 HMS-kurs for bachelorstudenter 0 ING200 Ingeniørfaglig systememne - Teknologiledelse 10 Anbefalt valgemne 5. semester ELE310 Styringsteknikk 10 FYS200 Termo- og fluiddynamikk 10 PET100 Boring 10 Forklaring: standardtermin, alternativ termin Hva kan du bli Ingeniører innen elektroteknikk er etterspurt i nesten alle bransjer. Noen eksempler på side 6

virksomheter der de finner beskjeftigelse er: Konsulentselskaper, elektroteknisk og datateknisk industri, kraftforsyning, telekommunikasjonsbedrifter, flyselskap, oljerelatert virksomhet, sykehus og andre offentlige etater. Vi møter digital teknologi overalt, og det er elektro- og dataingeniører som virkeliggjør informasjonssamfunnet. Fullført studium kvalifiserer for opptak til master i teknologi / sivilingeniør for linjen informasjonsteknologi, med spesialisering innen automatisering og signalbehandling. Emneevaluering Alle emnene som inngår i programmet skal evalueres enten ved bruk av skjema eller samtaler. Kontaktinformasjon Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger post@uis.no tlf: 51 83 10 00 (sentralbord) side 7