Del - leveranse Del 2. Inf 2120 fredag Gruppe 1 Knut Johannes Dahle

Like dokumenter
INF2120 V2005. Gruppe 2 christrc ieronnin kjetimk noushinm sjuros. Trafikanten+ Innlevering

Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 REVISJONSOVERSIKT...4 INTRODUKSJON MED FORUTSETNINGER... 5

Universitetet i Oslo Institutt for informatikk. Leveranse 2 - inf2120. Gruppe 9. Mads Andre Bergdal Neeru Bhardwaj Saqib Riaz Trond Arne Sørby

INF 2120 Innlevering 1. Gruppe 4. Kravspesifikasjoner til trafikanten +

DELLEVERANSE 1 INF2120 V06

Vårt system kan kjøres ved å skrive. STUD1 konto fredo 37 (holdeplass)

DROP 2.

DELLEVERANSE 2 INF2120 GRUPPE 12. Jon G. Berentsen Geir A. Nilsen Lailuma Arezo

INF 2120-PROSJEKT: <DROP 2 GRUPPE 7> ATLE WANDSVIK DAMIR NADIC SOHAIL AHMED CHAUDRY LARS ANTHONY LAMPAY FOZIA SAEED

INF2120. Gruppe 14. Innlevering 1. Våren Joakim Bjørnstad

INF2120 Prosjektoppgave i modellering. Del 1

INF 2120 PROSJEKT: <DROP 3 GRUPPE 7> ATLE WANDSVIK DAMIR NEDIC SOHAIL AHMED CHAUDRY LARS ANTHONY MAPOY FOZIA SAEED

INF 2120 drop 3. Trafikanten plus. Group 4. danielmw, ronnieo, naimaa, arep, andeba

UNIVERSITETET I OSLO Institutt for informatikk. INF2120: ICU - a surveillance system, Drop 1. gisleal, eivindjo, tanxn, behrozm

Trafikanten Pluss, delleveranse 2. Gruppe 8 Eivind Hasle Amundsen [eivinha] og Eigil Moe [eigilmo]

DELLEVERANSE 3 INF2120 GRUPPE 12. Jon G. Berentsen Geir A. Nilsen Lailuma Arezo

Trafikanten + Innlevering oblig 1 INF2120 Våren Versjon 1

UKE 11 UML modellering og use case. Gruppetime INF1055

INF Obligatorisk innlevering 7

SRD GLIS. Cecilie Dortea Gløsmyr, Espen Buø og Henrik Lie

Universitetet i Oslo Institutt for informatikk. Eskild Busch. UML hefte

DELLEVERANSE 1 INF2120 GRUPPE 12. Jon G. Berentsen Geir A Nilsen Lailuma Arezo

GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 6 MER OM OBJEKTORIENTERING OG UML

I dag UML. Domenemodell visualisering av konsepter. Eksempel. Hvordan finne domeneklasser?

Fra krav til objekter. INF1050: Gjennomgang, uke 05

Prosjektoppgave INF2120 Våren 2007: Rebusløp

UML 1. Use case drevet analyse og design Kirsten Ribu

INF Modellering med objekter (Oblig 2) **TimeregistreringSystem** (Designet av Alen Cemer

Spesifikasjon av Lag emne

INF2120 Prosjektoppgaven Våren 2006

GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 7 REPETISJON

Ansvarsdrevet OO: CRC og UML Sekvensdiagrammer

UML-Unified Modeling Language

Forside. Eksamen i IN1030 for Våren Ingen hjelpemidler tillatt.

UKE 13 Mer UML modellering. Gruppetime INF1055 Julie Hagen Nilsen & Maria Stolinski

INF2120 Prosjektoppgaven Våren Et Trafikkoppfølgingssystem. Tjenester. Konkret gjennomføring. (Versjon )

Eksamen i fag TDT4140 Systemutvikling. 22. mai, 2008 kl

Use Case-modellering. INF1050: Gjennomgang, uke 04

Gruppenavn. Prosjektnavn Beskrivelse av design For Navn på systemet. Versjon <1.0>

Fra krav til objektdesign

Spesifikasjon av Lag emne. Kursregistrering bruksmønstermodell (ny versjon) Dagens forelesning. Fra krav til objektdesign

INF Oblig 2. Hour Registration System (HRS)

Eksamen INF

SRD GLIS. Cecilie Dortea Gløsmyr, Espen Buø og Henrik Lie

MARE NOSTRUM. Del 2 Kravspesifikasjon

UML-Unified Modeling Language. Prosess-oversikt. Use case realisering

INF1050 Systemutvikling

Hensikten med denne delen av kurset. Objektets egenskaper. Objektorientering hva er det? Best practises ved programvareutvikling. Kravspesifikasjonen

Løsningsforslag til Case. (Analysen)

GJENNOMGANG UKESOPPGAVER 4 USE CASE MODELLERING HELGA NYRUD & KRISTIN BRÆNDEN

INF1010 UML. Marit Nybakken 26. januar 2004

SLUTTRAPPORT. gruppe 42 Nils-Kristian Liborg, Bente Brevig, Tom Olav Bruaas, Eirik Lied og Hege Lid Pedersen. 25. november 2002

Spesifikasjon av Lag emne. Kursregistrering bruksmønstermodell. Dagens forelesning. Fra krav til objekter

Objektorientering og UML. INF1050: Gjennomgang, uke 06

University of Oslo Department of Informatics. Hours Registration System (HRS) INF 5120 Oblig 2. Skrevet av:

Modellering av krav. INF1050: Systemutvikling 11. februar Universitetslektor Yngve Lindsjørn

Conference Centre Portal (CCP)

Prosjektgruppen: Gjermund Gartmann Tommy Jansson Margrethe Store. Prosjektledelse: Margrethe Store Kvalitetssikring: Tommy Jansson

Eksamen i fag TDT4140 Systemutvikling. 6. juni, 2006 kl

Prosjektoppgave våren 2007

INF1050 Systemutvikling

Spesifikasjon av Lag emne. Kursregistrering g bruksmønstermodell. Dagens forelesning. Fra krav til objekter

Beskjed fra Skagestein

University of Oslo Department of Informatics. INF Modellering med objekter Oblig 2, V2004. Skrevet av:

UNIVERSITETET I OSLO

Systemutvikling - oppsummering. Alexander Nossum blog.eksplisitt.net 22. mai 2006

Hovedprosjekt i Anvendt Datateknologi Våren 2008 FORSIDE

SRD. Software Requirements and Design GLIS. Cecilie Dortea Gløsmyr, Espen Buø og Henrik Lie

Planlegging og dokumentasjon

UML- Use case drevet analyse og design. Domenemodeller Sekvensdiagrammer Use case realisering med GRASP patterns Klassediagram - designmodeller

INF Obligatorisk innlevering 7

Innlevering 2b i INF2810, vår 2017

Metode for ansvarsdrevet OO. Dagens forelesning. Delegering av ansvar i en trelagsarkitektur

God objektorientert design Flere UML diagrammer UML Distilled kap. 7,8, 9 Using UML, kap. 11, 12, 14 Kirsten Ribu

Kapittel 7 & 8. Kravspesifikasjoner & Data design. Thomas Tjøstheim og Thomas Edvinsen. 20 September Kapittel 7 & 8 p.1/20

Gjennomgang av eksamen IN1030 Gruppe 4

Oppgave 1: Multiple choice (20 %)

PROSJEKTPLAN FOR INF [4 3]120-PROSJEKT: PROJECT HOSPITAL 2004

Eksamen i fag TDT4140 Systemutvikling. 27. mai, 2011 kl

Use case modellen. Use case modellering i analysefasen. Hva er en Aktør? Hva er et Use case?

Requirements & Design Document

Lykke til! Eksamen i fag TDT4140 Systemutvikling NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Produktrapport Gruppe 9

Oversikt over forelesningen. DFD sentrale konsepter. Intro til Dataflytdiagrammer (DFD) Marakas, kap. 5

Modellering av krav. INF1050: Systemutvikling 07. februar Førstelektor Yngve Lindsjørn

Øving 5: Brukergrensesnitt (usability)

Use case modellen. Use case modellering i analysefasen. Hva er en Aktør? Hva er et Use case? Use case modellering. Eksempel

STE6221 Sanntidssystemer Løsningsforslag

Eksamen i fag SIF8018 Systemutvikling. Fredag 25. mai 2001 kl

Gruppenavn. Prosjektnavn Kravdokument For Navn på systemet. Versjon <1.0>

1 Via Nordica 2016 Presentationens titel dd.mm.yyyy /Föredragshållare

Forside Eksamen INF1055 V17

Mer$om$objektorientering$og$UML

- På Farten - Midttermsrapport

UNIVERSITETET I OSLO

SPPR Software Project Progress Report Uke

Løsningsforslag: Oblig 1. INF1050: Gjennomgang, uke 12

Gruppe 43. Hoved-Prosjekt Forprosjekt

Use case drevet design med UML

Transkript:

Del - leveranse Del 2 Inf 2120 fredag 29.4 Gruppe 1 Knut Johannes Dahle AV Catrine Myhre (catrinem@ifi.uio.no) Mehdi Zare (mehdiz@ifi.uio.no) Odd Christer Brovig (oddcb@ifi.uio.no) Christer Aas (chrisva@ifi.uio.no) Pål Vermund Knudsen (paalvk@ifi.uio.no)

Innholdsfortegnelse: Introduksjon... 3 Revidert spesifikasjon... 3 Use case diagrammer... 4 Use case fra spesifikasjon... 4 Use case fra design... 4 Klassediagrammer... 6 Klassediagram fra spesifikasjon... 6 Klassediagram fra design... 7 Beskrivelse av systemflyten... 8 Sekvensdiagrammer... 9 Sekvensdiagram fra spesifikasjon... 9 Sekvensdiagrammer fra design... 10 Sekvensdiagram behandlesms... 11 Sekvensdiagram Sesjon... 12 Sekvensdiagram FinnStoppMedNavn... 13 Sekvensdiagram FinnStoppMedPosisjon... 13 Beskrivelse av systemet med tilstands maskiner... 15 Tilstandsmaskin Overordnet... 15 Tilstandsmaskin Kontroll... 16 Tilstandsmaskin Sesjon... 17 Tilstandsmaskin Stopp... 18 Tilstandsmaskin Rutetabell... 19 Collaboration diagram... 20 Composite structure... 21

Introduksjon Trafikanten+ skal være et datasystem for både trafikkansatte og for brukere. Vi har lagt vår hovedvekt på brukere og deres ønsker. Det vi ønsker å oppnå med systemet, er at det skal bli enklere for brukere av kollektivtransport å finne rett transport til rett tidspunkt. Med dette har vi tenkt oss et system som ved at brukeren taster ønsket destinasjon ved å sende en sms, skal få i retur nærmeste transport i forhold til den posisjonen som brukeren automatisk har gitt fra seg ved at han/hun sender en sms. Vi ser også for oss at ved eventuell forsinkelse av transport, vil brukeren få oppgitt dette i samme melding. Vi forutsetter imidlertid at det som er nødvendig av utstyr som ligger utenfor vårt område i systemet fungerer som det skal. Dette er komponenter som brukers mobiltelefon, telenettet, PATS og databaser. Revidert spesifikasjon I første innlevering skulle man lage en spesifikasjon så nøye at den gruppa som skulle ta over prosjektet, ville forstå hvordan de hadde sett for seg at trafikksystemet skulle fungere sett fra utsiden. Etter å ha tatt over prosjektoppgaven til en annen gruppe har vi hatt møter med denne gruppa og fått tillatelse til å foretat noen endringer i spesifikasjonen. Fordi vi har en oppfatning av hvordan et trafikksystem bør designes for å virke i praksis, har vi sett oss nødt til å endre på en del på ting i oppgaven vi fikk overlevert. Det har også blitt noen endringer i forhold til hvordan oppgaven ble gitt, og de endringer som er gitt underveis i kurset. Vi har valgt å skrive oppgaven på norsk og derfor er noen navn blitt endret av naturlig årsak.

Use case diagrammer Use case fra spesifikasjon Viser gammelt use-case diagram med fire brukervalg, slik vi fikk det overlevert. Use case fra design

Dette use-case diagrammet viser den tjenesten vi har valgt å jobbe med, siden vi regner med at dette vil være en populær tjeneste blant brukere. Vi har valgt å avskjære oppgaven fra fire til et use-case, da vi mener det er viktig å få til en funksjon som fungerer stabilt, da oppgaven krever mye arbeid. Eventuelt kan man legge til flere tjenester ved en senere anledning hvis dette er ønskelig.

Klassediagrammer Klassediagram fra spesifikasjon Det gamle klassediagrammet fra gruppe 6 innholder en transportklasse og en rute som vi har valgt å fase ut fra den nåværende modellen. Grunnen til dette er at vi har fått ny informasjon om hvordan kommunikasjonen vil foregå med eksterne komponenter og disse komponentene vil da innholde disse klassene eller de data disse klassene representerer.

Klassediagram fra design Dette viser nytt klassediagram. Vi valgt å legge til en klasse og endre på noen av de allerede eksisterende klassene for å få en flyt som fungerer i programmet og for å tilpasse det usecaset vi har valgt. De nye klassen er sesjon som måtte legges til for å håndtere flerbrukerscenario. Vi har også Statisk database og Dynamisk database som kommuniserer med databasekomponentene som er gitt i oppgaven. Slik det gamle klassediagrammet var, synes vi det så vanskelig ut å kunne utføre oppgaven tilfredsstillende. Det var mangelfullt når det gjaldt hvilke attributter og metoder som utførte oppgaver. Det som dreide seg om oppslag om rutetider var kun til dels beskrevet i det gamle diagrammet. Dette var grunnet mangel på informasjon om hva vi kan forvente oss av utenforliggende systemer vi skal kommunisere med.

Beskrivelse av systemflyten En melding kommer inn fra brukeren og blir sendt direkte til PATS (som ligger utenfor vårt system). Denne meldingen blir så sendt til en Kontroll(-klasse) som tar seg av meldingen, hvor den blir behandlet. Etter å ha vært igjennom Kontroll har meldingen to veier å gå, avhengig av om meldingen er ny eller ikke. Er den ny opprettes et nytt Sesjonsobjekt med innsatte verdier fra brukerens melding. Fra Sesjonsobjekt går meldingen til Stopp for å sjekke destinasjonsnavnet, og gir feilmelding med eventuelle feil som oppstår underveis. Om destinasjonsnavnet er riktig vil Sesjonsobjektet sende melding til PATS for å hente ut koordinater. Når meldingen så kommer tilbake fra PATS er det kontroll som mottar denne og sette inn riktige verdier i det gitte Sesjons-objektet (identifisert av id fra PATS). Deretter blir tilstanden til Sesjons-objektet gjenopptatt der den slapp (melding til PATS). Sesjon står deretter ansvarlig for å hente ut navnet på avreisested fra Stopp basert på koordinatene det fikk fra PATS. Om det finnes et stoppested på angitte, eller nær nok, gitte koordinater vil avreise, stoppested og tid bli oversendt Rutetabell som deretter vil finne første rute mellom avreise og destinasjon, hvilket den gjør ved å slå opp i Dyndatabase og Statdatabase som slår opp i Stopp og Avganger igjen for å finne riktig stopp og avganger for transport (dette skal ligge i en database også utenfor vårt system). Modeller som viser denne flyten finner du beskrevet i denne rapporten som sekvensdiagrammer og tilstandsmaksiner.

Sekvensdiagrammer Sekvensdiagram fra spesifikasjon Viser gammelt sekvens diagram for det use-caset vi har valgt å jobbe med. Dette diagrammet viser kun deler av det gruppe 6 hadde tenkt for sin funksjonalitet, men de valgte selv å vente med å beskrive disse delene før det var gitt i oppgaven.

Sekvensdiagrammer fra design Sekvensdiagram overordnet Viser sekvensdiagram som er overordnet i figuren over. Diagrammet er nokså selvforklarende, men viser interaksjon mellom brukers mobil, via PATS / gsmsystem til det systemet vi implementerer. Vi har designet stort sett hele sekvensdiagrammet på nytt, da vi det var kommet en hel del nye utenforliggende komponenter i systemet.

Sekvensdiagram behandlesms Viser sekvensdiagram behandlesms, som illustrerer hva som skjer fra meldingen kommer fra Pats og blir sendt til Pats i retur etter å ha funnet navn på stopp og posisjon. Her er sesjon den sentrale lifeline. Det er den som styrer flyten pr. sesjon og det er beskrevet flyten i div. ref. i diagrammet.

Sekvensdiagram Sesjon Viser sekvensdiagram sesjon. Hvis sesjon finnes fra før blir koordinatene gitt det eksisterende sesjonsobjektet. Hvis dette objektet ikke finnes så lages et nytt.

Sekvensdiagram FinnStoppMedNavn viser sekvensdiagram FinnStoppNavn Sekvensdiagram FinnStoppMedPosisjon Viser sekvensdiagram FinnStoppMedPosisjon

Sekvensdiagram FinnReiseRute Viser sekvensdiagram FinnReiserute. Denne illustrerer hva som skjer når man skal finne best mulig reiserute ut ifra de rutene man har tilgjenglig i databasen.

Beskrivelse av systemet med tilstands maskiner Forklaring: Sign er signalet som sendt mellom tilstander og tilstandsmaskiner. Detaljert systemflyt finnes under Beskrivelse av systemflyten i rapporten. Tilstandsmaskin Overordnet Viser overordnet tilstansdiagram som viser hvordan maskinene henger sammen.

Tilstandsmaskin Kontroll Viser Tilstandsmaskinenen Kontroll. Tar imot nye innkommende meldinger fra PATS, og setter inn koordinater i et nytt eller eksisterende sesjonsobjekt.

Tilstandsmaskin Sesjon Viser Tilstandsmaskinenen som behandler forespørsel. Detaljert systemflyt finnes under Beskrivelse av systemflyten i rapporten.

Tilstandsmaskin Stopp Viser TilstandsmaskinMed Stopp, som illustrerer hva som skjer når man skal finne et stopp. Detaljert systemflyt finnes under Beskrivelse av systemflyten i rapporten.

Tilstandsmaskin Rutetabell Viser Tilstandsmaskin Rutetabell som illustrerer hvordan man finner best mulig rute for brukeren. Viser hvordan den finner mulige ruter i databasen og finner beste rute fra dette. Detaljert systemflyt finnes under Beskrivelse av systemflyten i rapporten.

Collaboration diagram Viser collaboration diagrammet for systemet som viser interaksjonen mellom trafikanten og de andre utforliggende systemene den kommuniserer med.

Composite structure Viser Composite Structure av trafikanten systemet som er dekomponert av collaboration diagrammet. Portene vil gjenspeile kommunikasjonen mellom komponentene i tilstandsmaskinen og sekvensdiagram.