Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter dagens resultat. Den nye arbeidstidsavtalen gjelder for pedagogisk personale i kommunale skoler (med unntak av Oslo, som er et eget tariffområde). Har Utdanningsforbundet fått innfridd sine krav? Både ja og nei. Utdanningsforbundet har fått en mer sentralt fastsatt avtale, uendrede årsrammer for undervisning og et arbeidsår som faller sammen med elevenes skoleår. Så har vi ikke oppnådd redusert undervisningstid. Hva er dere mest fornøyde med? Utvilsomt at lærerne har unngått «danske tilstander» 1. Utdanningsforbundet har slått tilbake angrepet på sentral avtale og sentralt fastsatte årsrammer for undervisning. Dette er faktisk grunnmuren i hele arbeidstidsavtalen. Hva er Utdanningsforbundet mest misfornøyde med? Utdanningsforbundet vet at svært mange av sine medlemmer forventet forbedringer i form av redusert undervisningstimetall. Dette endte opp som en forsvarskamp fordi de møtte en motpart som ville oppheve hele den sentrale arbeidstidsavtalen. Utdanningsforbundet har også måttet akseptere at en større del av arbeidstiden legges til skolen, og redusert overtidsbetaling for tilfeldige vikartimer. Hva er den viktigste endringen? Det er viktig, og positivt, at denne avtalen, på en tydeligere måte enn den lærerne hadde, avsetter tid til lærernes for- og etterarbeid. Det er også bra at Utdanningsforbundet har fått på plass reduksjon i undervisningstimetallet for lærere de to første åra av yrkeskarrieren. Det har Utdanningsforbundet kjempet for lenge. Fører dette til en bedre eller dårligere skole? Det fører til en langt bedre skole enn den samfunnet ville fått dersom KS hadde vunnet fram. Men ikke til en så god skole som samfunnet ville fått dersom Utdanningsforbundet også hadde fått innfridd kravene sine om forbedringer. Skal lærere nå ha vanlig kontortid? Kontortid blir et litt fremmed begrep. Lærere skal ha 7,5 timer daglig arbeid på skolen. Der skal mye foregå: undervisning, samarbeidstid, utviklingsarbeid og for- og etterarbeid til undervisningen. Men, forutsetningen er at de fysiske arbeidsforholdene er tilfredsstillende. 1 I 2013 ble 67.000 danske grunnskolelærere ble stengt ute fra arbeidsplassene sine. Da hadde forhandlingene mellom Danmarks Lærerforening og Kommunernes Landsforening (KL), tilsvarende KS, om lærerens arbeidstid, ikke ført fram. Siden partene ikke ble enige, endte det til slutt med at Folketinget vedtok en lov om de overordnete rammene for organiseringen av lærernes arbeid. Samme dag tok lockouten slutt. Med denne loven er det ikke lenger regler for hvor mange dager i året lærerne skal jobbe. Lærerne skal i gjennomsnitt undervise tre skoletimer mer i uken. Dessuten får de rett og plikt til å være på arbeidsstedet i hele arbeidstiden.
Hva regner dere som "en tilfredsstillende kontorplass" når det sies at det er en forutsetning for at mer tid skal bindes til skolen? At den enkelte har en funksjonell arbeidsplass, med PC og med plass til bøker og andre hjelpemidler. Hvem bestemmer hva som er "en tilfredsstillende kontorplass"? Konkret vurdering skal gjøres av rektor, tillitsvalgt og verneombud. Saken kan om nødvendig bringes inn for arbeidsmiljøutvalget i hht reglene i arbeidsmiljøloven. Vil det bli slutt på å ha foreldremøter på kveldstid? Denne avtalen er ikke til hinder for at foreldremøter holdes på kveldstid. Hvordan skolen og lærerne skal samarbeide med foreldrene må avklares lokalt. Hvor mye mer må lærerne være til stede på skolen? Det vil variere. Svært mange lærere (9 av 10 ifølge en fersk undersøkelse) er til stede om lag 7,5 timer daglig allerede. Er det fortsatt mulig med lokale tilpasninger og egne lokale arbeidstidsavtaler? Ja. Men det legges ikke lenger opp til å lage fullstendig lokale arbeidstidsavtaler. De lokale tilpasningene vil nå dreie om noen få konkrete enkeltelementer. Eksempler på slike elementer er antall arbeidsdager for lærerne i tillegg til elevenes skoledager, og årsrammene for undervisning. Hvis man ikke blir enige i lokale forhandlinger, vil uenigheten nå løses ved at man følger bestemmelsene i sentral arbeidstidsavtale. Må lærerne undervise mer? Nei. Det er ingen endringer i årsrammene for undervisning. Får lærerne bedre arbeidsdager nå? Det gjenstår å se. Lærerne trenger best mulig tilrettelegging. Forskning viser at de stedene der det både fysisk og administrativt legges til rette for godt lærersamarbeid, trives også lærerne best. Så det er all grunn for kommunene til å satse. Vil denne avtalen bidra til bedre utdanning for norske elever? Den kan bidra til det. Under forutsetning av at det legges godt til rette for lærersamarbeidet og at lærerne selv får sette preg på både hva det skal jobbes med og hvordan det skal jobbes. Får rektor mer makt med denne avtalen? Nei, avtalen legger ikke opp til mer bruk av styringsretten. En samarbeidsorientert og faglig sterk leder vil likevel kunne ha stor innflytelse. Hvis lærerne selv skal bestemme over den ekstra tiden som de nå må tilbringe på skolen, hvorfor kunne de da ikke bare ha fått bestemme om de skal være hjemme eller på skolen, slik som før? Fordi det er et særlig poeng at avtalen skal stimulere til kollektivt orienterte skoler, altså skoler med et tett lærersamarbeid også om deler av det tradisjonelle for- og etterarbeidet til undervisning. Er risikoen for kutt i skolebudsjettene større eller mindre nå? Det er faktisk mindre mulighet for å få laget kutt i budsjettene gjennom å utnytte svakheter i avtalen nå enn før.
Blir skolelederne fornøyd med denne avtalen? Det bør de bli. Dette er en avtale som gir store muligheter for alle skoleledere som er orienterte mot en inkluderende og respektfull ledelse av lærerkollegiet. Gjelder den nye arbeidstidsavtalen også for lærere i Oslo? I Oslo har de egen avtale. Den har mange av de samme elementene, men er ikke lik. (Forhandlingene om en evt. ny avtale for Oslo kommune er per tirsdag formiddag ikke avsluttet.) Hva med lærerne i barnehagen, gjelder avtalen også for dem? Nei, de har egen avtale. Er mange medlemmer misfornøyde nå? Det er helt sikkert mange medlemmer som er skuffet over at Utdanningsforbundet ikke har vunnet fram med forbedringer. Like sikkert er det at medlemmene vil verdsette at Utdanningsforbundet har en mer sentral avtale, med uendret undervisningstid og samme arbeidsår. Skal lærerne jobbe like mye som før? Lærerne har hele tiden jobbet et fullt årsverk, selv om det er presset sammen til noen færre uker i året. Det skal de selvsagt fortsette med. Blir det en ny konflikt om arbeidstid i neste oppgjør? Den nye arbeidstidsavtalen har fire års varighet, så det skal uansett gå noe tid. Så har Utdanningsforbundet selvsagt fortsatt krav om forbedringer, som Utdanningsforbundet mener alvor med. Men en grunnleggende konflikt om hele avtalesystemet, slik lærerne nå har hatt, tror Utdanningsforbundet ikke det blir ved neste korsvei. Kilde: Tariffinformasjon fra Utdanningsforbundet 2014