Kilden til det aktive virkestoffet cry34ab1-toksin er Bacillus thuringiensis strain PS149B1. Denne jordbakterien produserer den delta-endotoksin-typen som er kilden til den modifiserte delta-endotoksin-sekvensen i DAS-59122-7 mais. Det har utviklet seg noe resistens mot cry34ab1-toksin som i Cry34/35Ab1 (Herculex Root Worm trait). Dette betyr at immuniteten i cry34/35ab1 mais mot D.virgifera har blitt kompromittert. Dyrking av Cry34/35Ab1 mais som med DAS-59122-7 må derfor utføres med mer aktsomhet fordi resistente D.virgifera kan plutselig føre til spredning av resistente Diabrotica-arter. Denne Cry34-endotoksin-typen er giftig mot enkelte Coleoptera arter, spesifikt valgt for å bekjempe dem med larver som spiser maisrøtter. Funksjonen er å være giftig for enkelte typer Coleoptera som larvene til corn rootworm (Chrysomelidae Diabrotica virgifera virgifera,) en introdusert art i Europa. Det kan være mulig at nyere resistente Diabrotica-arter vil også kunne bli introdusert i fremtiden. Verten i søknaden (EFSA-GMO-RX-003) for disse bakteriesekvenser er maistypen DAS- 59122-7. Det er en reell fare for at disse kunstige genene spres til andre maisplanter gjennom krysspollinasjon. Resistens mot Cry34Ab1 som i Cry34Ab1/35Ab1 kan utvikles raskt i laboratorium eller under drivhusforhold. Det antas derfor å være mulig for resistens å utvikle seg i felten, og bidra til økt biodiversiteten av resistente Coleoptera som Diabrotica virgifera og Diabrotica barberi. Mais blir brukt der corn rootworm (Diabrotica virgifera) og relaterte arter er tilstede. Risikoen for at larvene til Diabrotica virgifera blir motstandsdyktige, eller at andre arter kan blir motstandsdyktige er reelle og signifikant. Deltatoksin fra maisrøtter, og rusk etter innhøsting kan gå inn i jord. Nedbrytning av deltatoksiner i jord tar to til tre måneder. Lave nivåer av delta-endotoksin av type Cry34Ab1 kan derfor trolig spres til jorden fra skadede røtter. Dette vil kunne danne et miljø med lave seleksjons press der motstandsdyktige D. virgifera spp kan tilpasse seg og overleve. Der det brukes kontinuerlige maissystemer vil maiskorn fra forrige høst være i stand til å vokse og blande seg med den neste avlingen dersom de bærer den samme ugresstoleransen. Dette vil være i stand til å danne betydelige spor i maiskorn som ikke alltid er enig med den forventede korn dyrket. Videre kan dette skape en utfordring for regulering av import av genmodifiserte mais.
cry35ab1 Cry35Ab1-gen i 59122 mais er en variant av Bt-toksin (Bacillus thuringiensis), som er toksisk mot larver som spiser på røttene. Cry35Ab1 er derfor mest konsentrert i røttene til plantene, og kan påvirke jordmiljøet direkte. Langtidseffekter på jordorganismer er lite dokumentert, effektene kan være svake og signifikante for å drive kunstig seleksjon. Cry35Ab1 er et sekvens på 1152 basepar som opprinnelig stammer fra Bacillus thuringiensis strain PS149B1. Kodesekvensen for cry35ab1 i mais betegnes som "maize-optimised", eller optimalisert i forhold med mais, med andre ord; mais med de beste resultatene fra integrert cry35ab1 kan ha blitt valgt til forplantning. Cry35Ab1-protein gir synergieffekt med cry34ab1-protein mot Southern corn rootworm (Diabrotica undecimpunctata howardi). Dette betyr at Cry34Ab1/35Ab1 er mer effektiv tilsammen enn summen av hvert protein for seg. Alene har cry34ab1 lite aktivitet mot D. undecimpunctata. Begge proteiner er nødvendig for insekticid-aktivitet. Kilden til det aktive virkestoffet Cry34Ab1/Cry35Ab1 synergiprotein er Bacillus thuringiensis. Denne jordbakterien kan produsere disse delta-endotoksin-typene, og er kilden til de modifiserte delta-endotoksin-sekvensene i 59122-maize. Uttrykk av cry35ab1-gen er fremmet av en sekvens fra brødhvete (Triticum aestivum) som koder for en rot-foretrukne promotor (TA Peroxidase). Dette betyr at det skal bli mest uttrykk av cry35ab1-gen der det er røtter. Dette betyr at det blir mest Cry35Ab1-toksin der det er mest maisrotorm larver, nemlig på maisrøttene. Det vil derfor trolig også være mest Cry34Ab1/Cry35Ab1 i røttene. Disse insekticider vil spre seg diffust i jord og kan derfor også ha noe effekt på andre jordorganismer. Nedbrytningstid for disse insekticider i jord er ca. 2-3 måneder. Disse insekticidene konsentrerer seg der det er røtter til mais Cry34Ab1/Cry35Ab1. Derimot vil barten som vokser fra kolben være uten noe særlig beskyttelse mot disse insektene. Voksen maisrotorm som western maisrotorm, sørlig maisrotorm, nord maisrotorm og meksikansk maisrotorm kan skade maiskolbebarten og derved hindre maiskjerne- befruktning. Skadene vil i noen tilfeller føre til høy bruk av insektsmiddel på disse. Disse endotoksintypene er giftig mot enkelte Coleoptera arter i DAS-59122-7, spesifikt de med larver som spiser maisrøtter. Funksjonen er å være giftig til enkelte typer Coleoptera som larvene til corn rootworm (Chrysomelidae Diabrotica virgifera virgifera). Denne arten ble introdusert art i Europa i 1992. Arten er uten effektive naturlige fiender i Europa, og har spredt seg raskt over store områder. Mais 59122 kan ha vært brukt der corn rootworm (Diabrotica virgifera virgifera) har vært eller er tilstede. Nivåene av delta-endotoksin av type cry35ab1 kan spres i jorden og danner et miljø der motstandsdyktige Diabrotica arter utvikles. Det er risiko for at flere arter corn rootworm blir motstandsdyktige og at de etablerer seg andre steder.
pat Syntetisk pat-genet er introdusert i 59122 for å kunne tåle høyere nivåer av glufosinatammonium. Det danner enzymet fosfinotricin-acetyltransferase for å bryte ned glufosinatammonium. Det kan brukes både som markør for genetisk transformasjon og som middel for plantetoleranse mot glufosinat-ammonium. Kilden til det aktive virkestoff er Streptomyces viridochromogenes som er en bakterie. Denne aerobe jordbakterien produserer delta-endotoksin og er trolig kilden til den modifiserte deltaendotoksin-sekvensen i DAS-59122-7. Glufosinat-ammonium er brukt der det har utviklet seg mye glyfosatresistens. Utbredt bruk av glufosinat-ammonium vil kunne føre til mer ugress med glufosinattoleranse. Det er rapportert resistens mot glufosinat i India hirse (Eleusine indica), og Raigras (Lolium perenne). Resistent ugress kan også oppstå der det er glufosinat-resistent mais som DAS-59122-7. Verten i søknaden (EFSA-GMO-RX-003) er mais (Zea mays L. spp mays) DAS-59122-7 mais som inneholder modifiserte pat-genet fra Streptomycin viridochromogenes. Pat-genet har sekvensen for produksjon av fosfinotricin acetyltransferase. Pat-genet er overført til verten 59122 som kan føre denne sekvensen videre, gjennom en krysning til å bli en del av nye hybrider. Pat i DAS-59122-7 mais stammer opprinnelig fra pat i Streptomyces viridochromogenes som er en aerob jordbakterie. Denne er kilden til det modifiserte genet som kan spalte glufosinatammonium. Genet gir fortrinn til maisplanten der det sprøytes en høyere dose glufosinatammonium på maisplanten. Fortrinnet blir redusert dersom det er glufosinat-resistent ugress. Glufosinat-ammonium hemmer glutamin-syntase, som er nødvendig for produksjon av aminosyre glutamin og ammonia detoksifikasjon, det hemmer også det samme enzymet i dyr. Andre organismer kan være følsomme for glufosinat-ammonium i både fordøyelsessystem og andre organsystemer. pat-genet gir verten egenskapen av toleranse mot høyere konsentrasjoner av plantevernmidler som inneholder glufosinat-ammonium. Dette kan føre til bruk av høyere konsentrasjoner av disse plantevernmidlene enn som i praksis tåles i miljøet. Bruk av glufosinat-ammonium på genmodifisert glufosinat-resistent DAS-59122-7 er for at produsenten kan selge mer av deres egne ugressmidler. Forvaltningen av genmodifisert mais som DAS-59122-7 er for å ha kontroll på hvilke ugressmiddel og hvor mye av dette ugressmiddelet som kan brukes.
Mais (Zea mays) DAS-59122-7 har tre sentral innsatte sekvenser som kan gi hele planten en økt toleranse mot ugressmiddel med glufosinat, og beskyttelse mot insektarter i Coleoptera-ordenen. Norges Miljøvernforbund går imot omsetning av genmodifisert maishybrid DAS-59122-7. Med vennlig hilsen, Norges Miljøvernforbund, Kurt Oddekalv, Gerard Ridgway Leder Saksbehandler
lenker: http://www.ucsusa.org/sites/default/files/legacy/assets/documents/food_and_agriculture/riseof-superweeds.pdf https://www.extension.umn.edu/agriculture/corn/pest-management/control-volunteer-corn- for-yield-protection-and-corn-rootworm-management/docs/um-extension- VolunteerCornFactSheet-2013.pdf referanser: Devos Y., Meihls L.N., Kiss J., and B.E. Hibbard. 2013. Resistance evolution to the first generation of genetically modified Diabrotica-active Bt-maize events by western corn rootworm: management and monitoring considerations. Transgenic Res (2013) 22:269-299. Gassmann A.J., Shrestha R.B., Jakka S.R., Dunbar M.W., Clifton E.H., Paolino A.R., Ingber D., French B.W., Masloski K.E., Dounda J.W., and C.R. St Clair. 2016. Evidence of Resistance to Cry34/35Ab1 Corn by Western Corn Rootworm (Coleoptera: Chrysomelidae): Root Injury in the Field and Larval Survival in Plant-Based Bioassays. J Econ Entomol;109(4):1872-80. Jalaludin A., Ngim J., Bakar B.H.J. and Z. Alias. 2010. Preliminary findings of potentially resistant goosegrass (Eleusine indica) to glufosinate- ammonium in Malaysia. Weed Biology and Management 10, 256-260. Toepfer S., Zhang F., Kiss J., and U. Kuhlmann. 2005. The invasion of the western corn rootworm, Diabrotica vergifera virgifera, in Europe and potential for classical biological control. Second International Symposium on Biological Control of Athropods. September 12-16