P602.doc Patentstyret Sandakerveien 64 Postboks 8160 Dep. 0033 OSLO Oslo, 16. januar 2015 Vår ref.: P22021NO00 / GLA Håvard Larsen Deres ref.: Patent i Norge nr. 333597 FMC Kongsberg Subsea AS Vi viser til innsigers svar datert 16. Oktober 2015. Patenthaver har følgende kommentarer til dette: Kravendringer Innsiger hevder under pkt. 2 i overnevnte svar at alle trekk i den innførte begrensningen minst et sett med kjølecoiler omfatter i det minste tre rette rør og i det minste to 180 graders svinger og to konnektorer for forbindelse av settene til samlerørene» er tydelig vist i fig. 1 i P1. Samtidig blir det innrømmet at P1 ikke viser noen konnektorer på en klar og utvetydig måte. Innsiger hevder videre at det omstridte patentet ikke forklarer betydningen av uttrykket «konnektor», og at en konnektor derfor vil omfattes av enhver type sammenkobling. Basert på dette resonnementet hevder Innsiger følgelig at sammenkoblingen mellom kjølecoilen (10) og fordelingsenhetene (22,24) i P1 vil kunne tolkes til å omfatte en konnektor. Søker er sterkt uenig i denne konklusjonen. Vi er som tidligere påpekt ikke enig i innsigers tolkning av hva som fremgår av P1, og viser til tidligere kommentarer i forhold til hva som reelt kan leses ut av figuren i P1. Videre vil vi kommentere at betydningen av uttrykket «konnektor» (eng. connector) er klart og utvetydig for en fagmann. Basert på krav 1, dvs. at det er snakk om «to konnektorer», er det klart at en konnektor er en distinkt anordning som er i stand til å koble en kjølecoil til et samlerør. Videre er konnektor (dvs. eng. connector) definert i Oxford Dictionaries som «a thing which links two or more things together: a pipe connector» og i Dictionary.com som any of various devices for 1/5
connecting one object to another. Spesifikke typer av konnektorer som passer for bruk i en kjøler ifølge foreliggende krav 1 vil være åpenbare for en fagmann. Avhengig av det spesifikke kjølebehovet som skal møtes, og valg av konnektor, kan en konnektor gi en reverserbar eller permanent kobling. Ved en reverserbar kobling kan kjøleeffekten evt. reduseres/økes om nødvendig ved å øke/minske antall kjølecoiler. Fig. 1 i P1 viser følgelig ikke en kjølecoil som er koblet til et samlerør ved hjelp av to konnektorer, og langt mindre blir slik bruk beskrevet eller foreslått. I P1 blir kjøleeffekten kun regulert ved en propell som kontrollerer strømmen av kjølevann forbi kjølecoilene. Innsiger viser også til Patentstyrets uttalelse av 28. januar 2010, hvor det hevdes at det vil være fagmessig å koble et rør til et annet rør ved hjelp av en konnektor. Isolert sett kan vi si oss enig i dette. Imidlertid er ikke det tekniske problemet som søker sto ovenfor ved søknadens innleveringsdato det å koble to rør sammen på en alternativ måte, men hvordan å tilveiebringe en undersjøisk brønnstrømkjølingsenhet som lett kan tilpasses for å tilveiebringe et spesifikt behov for kjøling av en brønnstrøm (jfr. også side 1, linje 21-22, i det meddelte patentet) og som ikke krever et aktivt element for å tvinge sjøvann forbi kjølecoilene, ref. vårt brev datert 6. oktober 2014. Bruken av konnektorer er følgelig kun ett av flere tekniske trekk som til sammen gjør det mulig å oppnå en kjølingsenhet som lett kan settes sammen og tilpasses for å oppnå ønsket kjøleeffekt. Under pkt. 3 i overnevnte svar viser Innsiger igjen til P11 og hevder at nevnte dokument viser en kjøler med flere av trekkene i foreliggende krav 1. Det stemmer at P11, i første avsnitt på side 17, diskuterer en varmeveksler. Imidlertid er denne varmeveksleren arrangert for å kjøle en olje som fyller huset til en kompressor. Oljen virker som et smøremiddel for lagre tetninger, i tillegg til å virke som et kjølemiddel. Ifølge første avsnitt på side 17 blir oljen trykksatt for å sikre at hydrokarboner eller vann ikke trenger inn i kompressormotoren. Dette avsnittet er tilsynelatende rettet mot bildet vist nederst til høyre på side 16. Dette bildet viser en kompressor som har separate kjølekretser for henholdsvis hydrokarboner og olje, og disse kjølekretsene omfatter seksjoner med heliske coiler. P11 nevner imidlertid ingen varmeveksler med en serpentinformet konfigurasjon som ligger i et plan. Spesielt diskuterer ikke P11 noen kjølefunksjon i sammenheng med bildet nederst til høyre på side 17. Basert på dette bildet kan det ikke trekkes noen konklusjoner når det gjelder de spesifikke funksjonene til de forskjellige skjematisk avbildede deler eller deres sammenheng med hverandre. Mer spesifikt kan det ikke konkluderes fra dette bildet at noen spesiell del har en kjølefunksjon, langt mindre en funksjon for kjøling av en brønnstrøm. 2/5
Under pkt. 4 blir det hevdet at begrensningen «nevnte flere sett av kjølecoiler er stablet sammen i en ramme» ikke har støtte i basisdokumentene, og videre at uttrykket «ramme» ikke er tilstrekkelig definert. Når det gjelder manglende støtte vil vi få vise til søknadens basisdokumenter hvor det klart kommer frem at kjølecoilene fordelaktig kan stables i en ramme, se side 5, linje 35-26 (uttrykkene kjølecoil, modul og kjølemodul viser til samme anordning, se side 4, linje 12-14). Vi er følgelig av den mening at nevnte begrensning har støtte i basisdokumentene. Ord/uttrykk skal gis den betydning og omfang som de normalt har innen den angjeldende teknikk, ref. PR C, III, 4.2. Den foreliggende oppfinnelsen vedrører en undervannskjøler, og betydningen av ordet «ramme» i sammenheng med subsea-utstyr vil av fagmannen forstås å være en åpen støttekonstruksjon omfattende en sammenstilling av bjelker. Vi vil også få vise til Merriam-webster.com hvor en ramme (eng. frame) blir definert som «an open structure that holds something». Vi mener følgelig at begrensingen «nevnte flere sett av kjølecoiler (400) er stablet sammen i en ramme..» har støtte i basisdokumentene, og at ordet «ramme» har en betydning som er klar og utvetydig for fagmannen. Innsiger hevder videre at kjøleren beskrevet P1 er anordnet i en ramme. Som vist og beskrevet i P1, er kjølecoilene anordnet i en omsluttende kanal (eng. duct) for å muliggjøre en kontrollert gjennomstrømming av kjølevann ved hjelp av en propell. Det er åpenbart at en slik kanal ikke vil omfattes av betydningen som uttrykket «ramme» har innen subsea-installasjoner. Videre vil det også på bakgrunn av selve oppfinnelsen og dennes formål være klart at en «ramme» ikke omfatter en kanal som vist i P1 da bruken av en slik kanal ville vært meget ugunstig for oppnåelsen av en god kjøleeffekt uten bruk av et aktivt element for å tvinge sjøvann forbi kjølecoilene. Nyhet Vi kan ikke se at Innsiger anfører noe materielt nytt vedrørende nyhet, og viser til vårt brev datert 6. oktober 2014 for en utfyllende beskrivelse av hvilke trekk som skiller foreliggende oppfinnelse fra kjent teknikk. Vi vil i tillegg få bemerke at selv om Innsiger mener at en fagmann ville ha antatt at kjølecoilene vist i P1 ligger i ett plan, er vi ikke enige i dette gitt bruken av ordet coil, og vi vil videre også påpeke at ved denne antagelsen har ikke innsigeren bevist at P1 på en klar og utvetydig måte viser dette, ref. PR C IV, 4.1.1. 3/5
Oppfinnelseshøyde Innsiger hevder at de følgende trekk ikke tilveiebringer noen synergieffekt, og at de derfor kan betraktes separat ved vurdering av oppfinnelseshøyde. Vi er ikke enig i denne påstanden. Hvert enkelt av de følgende trekk i-iv bidrar til å løse det førnevnte objektive tekniske problem. i. det andre samlerøret (24) har sin lengdeakse hovedsakelig parallell med og i en avstand fra ii. iii. iv. det første samlerøret (22), hvert sett av kjølecoiler er utformet slik at coilene til det ene settet er arrangert i ett plan, og nevnte flere sett av kjølecoiler (400) er stablet sammen i en ramme. hvert sett av kjølecoiler omfatter to konnektorer for forbindelse til samlerørene. Resultatet man oppnår ved å tilveiebringe en kjøler som omfatter alle de tekniske trekkene i-iv, er en kjøler som lett kan tilpasses for å tilveiebringe et spesifikt behov for kjøling av en brønnstrøm (jfr. også side 1, linje 21-22, i det meddelte patentet) og som ikke krever et aktivt element for å tvinge sjøvann forbi kjølecoilene. Hvert enkelt av trekkene i-iv bidrar til løsningen av det tekniske problem på i det minste følgende måte: Trekk i) medfører at alle kjølecoilene kan ha samme utforming og at en standardisert kjøleeffekt kan tilføres eller fjernes ved å tilføre eller fjerne en kjølecoil. Trekk ii) medfører at hvilken som helst kjølecoil kan fjernes/tilkobles uavhengig av plassering av koblingspunkt på samlerørene (dvs. kjølecoilene er ikke til hinder for hverandre når de monteres eller fjernes) i tillegg til å ta liten plass. Trekk iii) medfører at kjøleren ikke er avhengig av å ha et gitt antall kjølecoiler for å opprettholde en strukturell integritet. Trekk iv) medfører at enhver kjølecoil lett kan fjernes/tilkobles ved behov. Vi vil også få kommentere Innsigers argumenter under avsnittet om justering av kjøling. Her blir det fastslått at enhver fagmann vil beregne hvilken kjøleeffekt han trenger og deretter tilpasse kjøleren deretter. Vi er helt enig i dette. Imidlertid er det ikke på dette punktet at den foreliggende oppfinnelsen skiller seg fra kjent teknikk. Det nye og innovative som den foreliggende oppfinnelsen tilveiebringer er en kjøler som i tillegg til lett å kunne dimensjoneres etter forventet initielt kjølebehov og dermed lett tilpasses den spesifikke bruken, ved bruk av standard elementer, også kan reguleres/dimensjoneres i etterkant av installasjon hvis det forventede kjølebehovet endres. For ytterligere argumentasjon vedr. oppfinnelseshøyde viser vi til vårt brev datert 6. oktober 2014. 4/5
Konklusjon Vi er av den mening at oppfinnelsen ifølge foreliggende kravsett er klart og utvetydig definert samt oppfyller betingelsene om nyhet og oppfinnelseshøyde. Vi ber om at patentet opprettholdes med det foreliggende kravsettet. Med vennlig hilsen Onsagers AS Geir Langli 5/5