FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG Studieretning for Arktiske anlegg - 180 studiepoeng (Arctic Civil Engineering) Høst 2014 UiT Norges arktiske universitet Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet Godkjent i Universitetsstyret 25.09.14
1. Innledning Nord-Norge er mulighetens landsdel med rike naturressurser, og man må forvente store bygg- og anleggsprosjekter når disse ressursene skal utnyttes. Omfattende naturinngrep i et sårbart miljø stiller entreprenør- og anleggsbransjen i nord overfor store utfordringer. Et hardført arktisk klima og store avstander er krevende for samfunnets infrastruktur. Hvordan skal veier og vannforsyning bygges og vedlikeholdes i nordområdene og hvordan påvirkes infrastrukturen av klimaendringene? Fundamentering og grunnforhold i permafrost, masseutglidninger som følge av klimaendringer, snøskredtrussel og naturpåkjenninger fra snø og is er problemstillinger som er unike for en arktisk anleggsingeniør. UiT Norges Arktiske Universitet vil møte framtidens utfordringer gjennom utdanning av arktiske anleggsingeniører i Alta. Studiet utdanner ingeniører som kan ta ansvar for en bærekraftig utvikling av industri og samfunn i nord. Studiet retter seg mot bygg- og anleggsvirksomheter i et arktisk miljø så vel som tradisjonell kommunalteknisk drift og forvaltning. Ingeniørstudiet arktiske anlegg er en treårig byggfaglig bachelorutdanning som tilbys av UiT Norges arktiske universitet ved campus Alta i samarbeid med Høgskolen i Narvik. Formålet med met er å utdanne ingeniører med nødvendig kunnskap for å utvikle infrastruktur for nordområdene og for Nord-Norge. Gjennom studiet lærer studentene hvordan veier og tunneler bygges, hvordan stål- og betongkonstruksjoner konstrueres og hvordan man utvinner mineralforekomster i nord. Studiet inneholder også tradisjonelle byggfag som gjør at en arktisk anleggsingeniør kan jobbe med bygg- og eiendomsforvaltning, vann- og avløp og andre kommunaltekniske oppgaver. Studiet gir også spesialkompetanse i utbygging av infrastruktur for arktiske strøk. Som arktisk anleggsingeniør vil det være yrkesmuligheter innen entreprenørselskaper, innen mineralutvinning og i kommunal forvaltning og drift. Bachelor i ingeniørfag er en profesjonsutdanning som gir en allsidig teknologisk kompetanse innenfor studieretningens fagområde. En ingeniør har mange spennende karrieremuligheter innenfor en rekke bransjer, både i offentlig og privat sektor. Norsk ingeniørutdanning styres av en nasjonal rammeplan som skal sikre et likeverdig innhold og nivå uavhengig av institusjon. Denne fagplanen er utarbeidet på grunnlag av FOR 2011-02-03 nr. 107: Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning, og fagplanen skal samsvare med de mål, rammer og føringer som er gitt i rammeplanen. Fullført og bestått 3-årig ingeniørutdanning gir den akademiske graden Bachelor i ingeniørfag. Graden innebærer at kandidaten har gjennomført et kvalitetssikret studium som tilfredsstiller nasjonale og internasjonale krav til faglig innhold på bachelornivå. Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet (IIS) tilbyr ingeniørutdanning innenfor arktiske anlegg, automasjon, nautikk, prosess- og gassteknologi og sikkerhet og miljø. Ingeniørutdanningene ved IIS har et spesielt fokus på operasjonell virksomhet i nordområdene. 2. Rammeplan for ingeniørutdanning Visjon for arbeidet med ny rammeplan har vært: Ingeniøren Samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig, med evne til aktivt å bidra i fremtidens utfordringer. Rammeplanutvalget har beskrevet framtidens ingeniør slik: Som ingeniør får du benyttet både dine analytiske og kreative evner til å løse samfunnsnyttige teknologiske problemstillinger. Du må arbeide innovativt, strukturert og målrettet. Du må ha gode evner både til nytenkning og til å analysere, generere løsninger, vurdere, beslutte, gjennomføre og rapportere altså være en god entreprenør. Ved siden av realfag og teknologiske fag er dine språklige ferdigheter viktige, både skriftlig og muntlig, norsk så vel som fremmedspråk. Systemer som samhandler er et viktig trekk i et moderne samfunn. Du må derfor være god til å arbeide selvstendig og til å arbeide i team både med ingeniører fra egen og andre fagretninger, fagpersoner fra andre profesjoner og i tverrfaglige team. Som ingeniør jobber du med mennesker, er etisk ansvarlig og miljøbevisst og har stor påvirkning på samfunnet! 2
3-årig ingeniørutdanning er en integrert utdanning der enkeltelementene skal ses i sammenheng og samlet utgjøre en helhet. Teknologiske, realfaglige og samfunnsfaglige temaer skal integreres og ses i sammenheng, samtidig som det er sammenheng mellom teori og praksis, og arbeid/undervisningsmetoder og vurdering. En ingeniørutdanning av høy kvalitet har følgende kjennetegn: 1. Integrert og helhetlig utdanning 2. I front med faglig oppdatering 3. Oppdaterte og varierte lærings- og vurderingsformer 4. Forsknings- og utviklingsorientering 5. Profesjonskompetanse og praktiske ferdigheter 6. Internasjonal kompetanse 7. Tverrfaglighet, innovasjon og entreprenørskap 8. Studentinnsats og studiemestring 9. Ingeniørdannelse 3. Organisering Studieprogrammet er organisert under Institutt for Ingeniørvitenskap og sikkerhet (IIS) ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NTF). Studiet tilbys i samarbeid med Høgskolen i Narvik (HiN) og undervisningen i første studieår vil bli gitt av HiN. Studiet er lagt til campus Alta. Studiet har 20 studieplasser per kull og det tas opp studenter hver høst. 4. Navn Studieprogrammets navn er Bachelorprogram i arktiske anlegg. 5. Oppnådd grad Fullført og bestått 3-årig ingeniørutdanning gir den akademiske graden Bachelor i ingeniørfag i arktiske anlegg. Graden innebærer at kandidaten har gjennomført et kvalitetssikret studium som tilfredsstiller nasjonale og internasjonale krav til faglig innhold på bachelornivå. Studiet gir grunnlag for visse masterstudier ved universiteter og høgskoler. 6. Ingeniørstudiet arktiske anlegg er et treårig fulltidsstudium som til sammen utgjør 180 studiepoeng. 7. Læringsutbytte Kvalifikasjonene til en kandidat som har fullført og bestått 3-årig ingeniørutdanning er gitt ved læringsutbyttebeskrivelser. Læringsutbytte (kvalifikasjon) er definert i rammeverket i form av kunnskaper som er forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og yrkesfelt. Med ferdigheter menes evne til å anvende kunnskap for å løse problemer og oppgaver og ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative og kommunikative. Med generell kompetanse forstås evnen til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng. En kandidat med fullført og bestått bachelorgrad i ingeniørfag i arktiske anlegg har følgende samlede læringsutbytte: Kunnskap K1: Kandidaten har bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i fagfeltet bygg. K2: Kandidaten har grunnleggende kunnskaper i matematikk, naturvitenskap, relevante samfunnsog økonomifag og om hvordan disse kan integreres i byggfaglig problemløsning. 3
K3: Kandidaten har med hovedvekt på byggfaget kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi. K4: Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagfeltet bygg, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget. K5: Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis. K6: Kandidaten har brede fagkunnskaper i geoteknikk, konstruksjonsteknikk og kommunalteknikk og spesiell fagkunnskap innen vegbygging og anleggsteknikk. K7: Kandidaten har byggfaglig ingeniørkunnskap i prosjektering, bygging, drift og vedlikehold av infrastruktur i arktiske strøk og kunnskaper om de rammer og reguleringer som virker inn på byggeaktiviteter og anleggsdrift. Ferdigheter F1: Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor byggfag og begrunne sine valg. F2: Kandidaten har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier/felt og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid. F3: Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre byggfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. F4: Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling. F5: Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger. F6: Kandidaten kan utføre ingeniørberegninger og foreta kvantitative og kvalitative vurderinger innenfor fagområdene vann- og avløpsteknikk, vegteknikk og geoteknikk og utføre styrke- og stabilitetsvurderinger av enkle betong- og stålkonstruksjoner. F7: Kandidaten kan planlegge og organisere større utbyggingsprosjekter, og kan lede bygge- og anleggsplasser. F8: Kandidaten kan gjøre geomatiske målinger og beregninger og kan nyttiggjøre seg disse i planarbeider. Generell kompetanse G1: Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde på bygg og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv. G2: Kandidaten kan formidle byggfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser. G3: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon. G4: Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre. G5: Kandidaten har ingeniørkompetanse i planlegging og ledelse av større anleggsprosjekter og terrengarbeider under arktiske forhold. 4
G6: Kandidaten har kommunalteknisk ingeniørkompetanse for oppgaver knyttet til planarbeid, bygg- og eiendomsforvaltning og vann- og avløpsteknikk. 8. Opptakskrav / forkunnskapskrav / Studiets opptak er regulert av Forskrift om opptak til høyere utdanning (FOR-2007-01-31-173). Det generelle grunnlaget for opptak til studiet (generell studiekompetanse) er Vitnemål om bestått norsk treårig videregående opplæring som gir studie- eller yrkeskompetanse. I tillegg til kravet om generell studiekompetanse har departementet fastsatt spesielle opptakskrav for 3-årig ingeniørutdanning: Matematikk (R1+R2) og Fysikk 1. Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere tilsvarende kunnskaper i matematikk og fysikk. Søkere med 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsatt av departementet 1998/1999 og tidligere studieordninger, fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her. Søkere som har bestått 1-årig forkurs for ingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle opptakskravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her. Søkere som har generell studiekompetanse og har bestått et realfagskurs med ett semesters omfang med fordypning i matematikk og fysikk fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk som er fastsatt her. Det tas ikke opp søkere til tresemesterordning eller Y-vei for ingeniørstudiet arktiske anlegg. 9. Målgruppe Målgruppe er studiesøkere som ønsker å bidra til utvikling og vekst av industri og infrastruktur i nordområdene gjennom teknologiske løsninger. Videre er studiesøkere med interesse for realfag og teknologi målgruppe. 10. Innhold og undervisning Ingeniørutdanningen er integrert med helhet og sammenheng mellom fag, emner, teori og praksis, undervisningsmetoder og vurdering av studentene. Teknologiske, realfaglige og samfunnsfaglige temaer integreres og ses i sammenheng. Utdanningen tilrettelegger for og ivaretar samspillet mellom etikk, miljø, teknologi, individ og samfunn. Studentene utvikler i tillegg til faglig evner også evner til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene utvikler også evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv. Undervisnings- og ene er relevante og hensiktsmessige for å nå målene om en forskningsbasert, praksisnær og integrert ingeniørutdanning. Utdanningen er i stor grad teoretisk og arbeids- og undervisningsformer vil hovedsakelig være forelesninger, obligatoriske arbeider og veiledning, men utdanningen vil også inneholde laboratoriearbeid, praktisk arbeid og ekskursjoner som skal vise teknologiens anvendelser og utfylle den teoretiske delen av utdanningen. Undervisningen kan være regelmessig eller samlingsbasert. Emner kan inneholde arbeidskrav og obligatoriske elementer og da vil dette være angitt i emnebeskrivelsen. Studiet er bygget opp slik at det blir en logisk sammenheng mellom fagene, og det brukes læringsmetoder som gir jevn progresjon i studentenes læring. De matematisk-naturvitenskapelige grunnlagsfagene gir basiskunnskaper og er et verktøy som anvendes i de tekniske fagene. Solid teknisk kunnskap og grundig kjennskap til tekniske metoder har prioritet. Studiet forholder seg til de standarder og kriterier som gjelder for ingeniørutdanning, og imøtekommer samfunnets nåværende og framtidige krav til ingeniører. Utdanningen har et internasjonalt perspektiv og sikrer at kandidatene 5
kan fungere i et internasjonalt arbeidsmiljø. Instituttet søker å ha tett kontakt med relevant nærings- og arbeidsliv. 11. Oppbygging Studieprogrammet er underlagt forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning som legger føringer for mets oppbygging. For å oppnå graden bachelor i ingeniørfag må kandidaten ha bestått minst 180 studiepoeng bestående av følgende emnegrupper. 30 studiepoeng fellesemner som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenking og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Emnene i fellesemner er felles for alle. 50 studiepoeng programemner som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et. 70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på programemner og fellesemner. 30 studiepoeng valgfrie emner som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden. Fellesemner (30 sp) MAT-1150 Matematikk 1 TEK-1110 Ingeniørfaglig arbeidsmetode TEK-2109 Entrepriser og byggeplassledelse Programemner (50 sp) TEK-1112 Programmering med ingeniørfaglig anvendelse og statistikk MAT-1151 Matematikk 2 TEK-1113 Fysikk og kjemi TEK-1111 Mekanikk og fluidmekanikk TEK-1101 Geologi og geoteknikk Tekniske spesialiseringsemner (70 sp) TEK-1102 Betongkonstruksjoner TEK-1103 Vann- og avløpsteknikk TEK-2104 Vegbygging TEK-2105 Stålkonstruksjoner TEK-2106 Arealplanlegging og landmåling TEK-2120 Bacheloroppgave Valgfrie emner (30 sp) TEK-2107 Anleggsteknikk med arktisk perspektiv TEK-2108 Infrastruktur i Arktis Studiet tilbyr to valgemner som angitt over. I tillegg inngår ett 10 sp valgemne som ikke er spesifisert i fagplanen. Valgemnene skal bidra til faglig spesialisering og arktisk profil, gjerne relatert til tema for bacheloroppgaven. Valg av emner gjøres i samråd med faglig tilsatte. Alle emner har et omfang på 10 studiepoeng bortsett fra bacheloroppgaven som er på 20 studiepoeng. Alle emner unntatt emnene i femte semester er obligatoriske. Første studieår består av generelle grunnlagsfag innen matematikk, statistikk, programmering og naturvitenskap. Det vil også bli gitt en introduksjon til ingeniørprofesjonen. Andre studieår består av tekniske emner innen byggfag. I de tekniske emnene inngår i anleggsfag herunder geologi og geoteknikk, vegbygging, anleggsteknikk med arktisk perspektiv, entrepriser og byggeplassledelse, 6
konstruksjonsfag herunder betongkonstruksjoner, stålkonstruksjoner og kommunaltekniske fag herunder arealplanlegging og landmåling og vann- og avløpsteknikk. Studiet inneholder også fordypningsemnet Infrastruktur i Arktis. Femte semester er valgfag- og utvekslingssemester og emnene i femte semester kan byttes med andre forhåndsgodkjente UiT-emner. Det vil også være anledning å få innpassing av forhåndsgodkjente studieopphold ved utenlandske universiteter og høgskoler i dette semester. Studiet avsluttes med emnet Entrepriser og byggeplassledelse og en bacheloroppgave hvor studentene løser relevante byggfaglige problem basert på ingeniørfaglige arbeidsmetoder. Bacheloroppgaven er forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og bidrar til innføring i vitenskapsteori og metode. 1. sem 2. sem MAT-1150 Matematikk 1 MAT-1151 Matematikk 2 Arktiske anlegg høst 2014 TEK-1110 Ingeniørfaglig arbeidsmetode TEK-1113 Fysikk og kjemi TEK-1112 Programmering med ingeniørfaglig anvendelse og statistikk TEK-1111 Mekanikk og fluidmekanikk 3. sem TEK-1101 Geologi og geoteknikk TEK-1102 Betongkonstruksjoner TEK-1103 Vann- og avløpsteknikk 4. sem 5. sem 6. sem TEK-1104 Vegbygging TEK-2102 Anleggsteknikk med arktisk perspektiv (Anbefalt valgemne) TEK-2104 Entrepriser og byggeplassledelse Det tas forehold om endringer i fagplanen. TEK-2101 Stålkonstruksjoner TEK-2103 Infrastruktur i Arktis (Anbefalt valgemne) TEK-2120 Bacheloroppgave TEK-1105 Arealplanlegging og landmåling Valgfritt emne Første studieår vil bli gitt av Høgskolen i Narvik i henhold til følgende oversikt. MAT 1150 Matematikk 1 er lik IGR-1600 (HiN) TEK 1110 Ingeniørfaglig arbeidsmetode er lik IGR-1611 (HiN) TEK 1112 Programmering med ingeniørfaglig anvendelse og statistikk er lik IGR-1602 (HiN) MAT 1151 Matematikk 2 er lik IGR-1601 (HiN) TEK 1113 Fysikk/kjemi er lik IGR-1603 (HiN) TEK 1111 Mekanikk og fluidmekanikk er lik ITE-1852 (HiN) 12. Eksamen og vurdering Vurdering av studentenes prestasjoner foretas på en slik måte at en på et mest mulig sikkert grunnlag tester i hvilken grad kandidatene har tilegnet seg kunnskapen, ferdighetene og den generelle kompetansen som er gitt i læringsutbyttebeskrivelsene. Faglige prestasjoner vurderes enten med bokstavkarakterer A-F jf. tabell under, eller som Bestått / Ikke-bestått. Der det ikke kreves vurdering kan Godkjent/Ikke godkjent benyttes. For de fleste emner inngår visse arbeidskrav som skal være utført og godkjent før en får gå opp til avsluttende eksamen. Opplysninger om arbeidskravene gis skriftlig av faglærer ved semesterstart. 7
Dersom en eksamen består av flere deler, må alle normalt være bestått for å få eksamen godkjent. Ved ikke bestått deleksamen må bare den ene delen tas på nytt dersom ikke annet er oppgitt i emnebeskrivelsen. Tillatte hjelpemidler framkommer av emnebeskrivelser. Symbol Betegnelse A Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. 13. Det inngår ikke obligatorisk praksis i noen emner. 14. Undervisnings- og eksamensspråk Undervisnings- og eksamensspråket vil i utgangspunktet være norsk, men det må påregnes at deler av undervisnings- og eksamensspråket kan være på engelsk. litteratur vil foreligge på norsk eller engelsk. 15. Internasjonalisering og utveksling Universitetet ønsker å legge til rette for at studenter som ønsker det skal kunne ha utvekslingsopphold i utlandet. De som ønsker dette bes så tidlig som mulig kontakte internasjonal koordinator ved Instituttet. Femte semester er tilrettelagt for utveksling nasjonalt eller internasjonalt. Også fjerde semester vil kunne brukes til utveksling fordi dette semesteret inneholder emner som er vanlige ved ingeniørprogrammer innen bygg og anlegg. Følgelig vil et utvekslingsopphold i fjerde semester ikke endre spesialiseringsdelen av studiet. Studenter som ikke gjennomfører utvekslingsopphold i utlandet vil likevel få et internasjonalt perspektiv gjennom: internasjonale og flerkulturelle perspektiver i studiet engelskspråklig pensum og utenlandske gjesteforskere/forelesere. Det kan også være aktuelt å gjennomføre deler av studiet ved UNIS på Svalbard som har en egen studieretning innenfor arktisk teknologi: http://www.unis.no/10_studies/1020_courses/arctic_technology/arctic_technology_courses.htm. 8
16. lister utarbeides for det enkelte emne og foreligger ved studiestart. og undervisning er egnet til å sikre kandidatenes kompetanse i relasjon til kravene til læringsutbytte for met. Det utarbeides bokliste før starten av hvert semester. Det tas forbehold om endringer i fagplanen. 9
Navn Matematikk 1 Emnekode og MAT-1150 Fellesemne (jf. rammeplan for ingeniørutdanningen). Emnet kan tas som enkeltemne. Emnet samsvarer med Høgskolen i Narvik emne IGR-1600. 10 studiepoeng. Forkunnskapskrav, Forkunnskapskrav: Matematikk R2 fra videregående skole eller tilsvarende. Faglig innhold Vektorer og komplekse tall, funksjoner og derivasjon med anvendelser, integrasjon, metoder og anvendelser, differensiallikninger, lineær algebra Inngår i ingeniørstudiet arktiske anlegg Læringsutbytte Emnet skal gi kunnskap om matematikk som et viktig verktøy i ingeniørfaglig problemløsning, samt danne grunnlag et for videre spesialisering i matematikk og naturvitenskap. Emnet bidrar til å oppfylle kravet til grunnleggende kunnskaper innen matematikk og om hvordan matematikk integreres i ingeniørfaglig problemløsning Kunnskap Opparbeide et faglig grunnlag og en metodisk forståelse i matematikk som andre emner kan bygge videre på Se matematikkens grunnleggende betydning i ingeniørfagene og i egen utdanning Se grunnleggende sammenhenger mellom matematikk og ingeniørfaglige anvendelser Tilegne seg nødvendige kunnskaper i matematikk som grunnlag for livslang læring Ha et relevant matematisk symbol- og formelapparat Ferdigheter Regne med symboler og formler, og ha god regneferdighet Anvende derivasjon og integrasjon på enkle praktiske problemer Sett opp og løse differensiallikninger av 1. og 2. orden Tenke og resonere matematisk Forstå og bruke matematiske representasjoner. Generell kompetanse Kommunisere i, med og om matematikk Forstå og anvende norsk og engelsk faglitteratur i matematikk Undervisning og Det tilbys undervisning og eksamen i emnet hvert høstsemester. Det er ikke mulighet for å avlegge eksamen i undervisningsfrie semestre. I undervisningen inngår forelesninger og regneøving i mindre grupper. Obligatoriske regneøvinger. og frister vil bli oppgitt ved semesterstart. Eksamen og vurdering Skriftlig eksamen, 5t. Bokstavkarakter. Tillatte hjelpemidler ved eksamen opplyses ved semesterstart. Kontinuasjonseksamen Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen Vurdering med flere Sikkerhetsopplæring Undervisnings- og eksamensspråk Andre bestemmelser Undervisningsspråk: Norsk. Eksamensspråk: Norsk. Oppdatert pensumoversikt foreligger ved oppstart av undervisningssemesteret. Ingen. 10
Navn Emnekode og Forkunnskapskrav, Faglig innhold Læringsutbytte Ingeniørfaglig arbeidsmetode TEK-1110 Fellesemne (jf. rammeplan for ingeniørutdanningen). Emnet kan tas som enkeltemne. Emnet samsvarer med Høgskolen i Narvik emne IGR-1611. 10 studiepoeng. Ingen. Prosjektstyring, skriftlig presentasjonsteknikk, teknologihistorie og teknologitrender, miljø og samfunn, informasjonssøk og generell forskningsmetode. Konstruksjon og modellering med AutoCAD. Sammenstilling, 2D og 3D presentasjon. Bruk av aktuelle tegningsstandarder. Inngår i ingeniørstudiet arktiske anlegg Kunnskap Kandidaten har en grunnleggende forståelse for ingeniørprofesjonen og ingeniørens rolle i samfunn og arbeidsliv. Kandidaten har kunnskaper som gir grunnlag for å se teknologi både i historisk og fremtidsrettet perspektiv. Kandidaten er kjent med vitenskapelig arbeidsmetode og har basiskunnskaper om prosjekt som, både organisering, gjennomføring og rapportering. Kandidaten har grunnleggende kunnskap om hvordan modeller i et moderne 3D konstruksjonsverktøy er bygd opp. Kandidaten har kunnskap om på hvilken måte produksjonskrav og designkrav påvirker hvordan modellene bygges opp. Kandidaten har kunnskap om grunnleggende 2D tegneregler, snitt og relevante standarder for byggetegninger. Ferdigheter Kandidaten kan identifisere ingeniørfaglige problemstillinger, søke nødvendig informasjon og kvalitetssikre denne som grunnlag for problemløsning. Kandidaten kan kommunisere sitt fagområde og bidra i tverrfaglig samarbeid og i samfunnsdebatt. Kandidaten kan anvende prinsipper for hensiktsmessig oppbygging av parter og sammenstillinger. Kandidaten kan anvende moderne 3D konstruksjonsverktøy til å bygge opp modeller vha parter og sammenstillinger. Kandidaten kan produsere 2D tegninger i henhold til gjeldende regler. Kandidaten kan endre og modifisere parter, sammenstillinger og tegninger. Undervisning og Generell kompetanse Kandidaten er i stand til å organisere, planlegge og gjennomføre sin studietid, både individuelt og i samarbeid med andre. Kandidaten kan igangsette mindre prosjekter og gjennom ledelse av dem ivareta menneskelige, faglige, økonomiske, etiske og samfunnsmessige hensyn. Kandidaten er bevisst miljømessige og etiske konsekvenser av teknologiske produkter og løsninger. Kandidaten er kjent med hvordan han kan formidle sine kunnskaper og erfaringer til andre. Kandidaten har forståelse for betydningen av kulturell kompetanse. Kandidaten har kunnskap om moderne 2D og 3D konstruksjonsverktøy. Kandidaten kjenner til andre dataprogrammer som benyttes i planlegging og i byggeprosessen, som kart, terrengmodeller, vegplanleggingsverktøy, bygningsinformasjonsstystemer (BIM). Kandidaten kjenner til eksport og import av data mellom andre hensiktsmessige verktøy for spenningsanalyser og konstruksjon/produksjon. Det tilbys undervisning og eksamen i emnet hvert høstsemester. Det er ikke mulighet for å avlegge eksamen i undervisningsfrie semestre. I undervisningen inngår forelesninger og regneøvinger med veiledning. Obligatoriske øvinger. og frister vil bli oppgitt ved semesterstart. 11
Eksamen og vurdering Gruppevis prosjektarbeid med prosjektrapport og individuelt tegningsarbeid. Bokstavkarakter. Kontinuasjonseksamen Vurdering med flere Sikkerhetsopplæring Undervisnings- og eksamensspråk Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen Ved fastsetting av den endelige karakteren teller gruppearbeidet 50 % og tegnearbeidet 50 %. Begge delene må bestås. Undervisningsspråk: Norsk. Eksamensspråk: Norsk. Oppdatert pensumoversikt foreligger ved oppstart av undervisningssemesteret. Andre bestemmelser Ingen. 12
Navn Matematikk 2 Emnekode og MAT-1151 Programemne (jf. rammeplan for ingeniørutdanningen). Emnet kan tas som enkeltemne. Emnet samsvarer med Høgskolen i Narvik emne IGR-1601. 10 studiepoeng. Forkunnskapskrav, Forkunnskapskrav: MAT1xxx Matematikk 1 eller tilsvarende. Faglig innhold Taylor polynom, følger og rekker, potensrekker, Taylor rekker med anvendelser, konvergens og konvergenskriterier. Laplacetransformasjon. Fourierrekker. Diskret matematikk: logikk, matematisk induksjon, differensligninger. Funksjoner med flere variabler: Grafer for funksjoner med to variable, partielle deriverte, maks- og minimumsproblem. Inngår i ingeniørstudiet arktiske anlegg Læringsutbytte Emnet skal gi kunnskap om matematikk som et viktig verktøy i ingeniørfaglig problemløsning, samt danne grunnlag et for videre spesialisering i matematikk og naturvitenskap. Emnet bidrar til å oppfylle kravet til grunnleggende kunnskaper innen matematikk og om hvordan matematikk integreres i ingeniørfaglig problemløsning Kunnskap Opparbeide et faglig grunnlag og en metodisk forståelse i matematikk som andre emner kan bygge videre på Forstå matematikkens betydning i ingeniørfagene og i egen utdanning Se grunnleggende sammenhenger mellom matematikk og ingeniørfaglige anvendelser Ha et relevant matematisk symbol- og formelapparat Ferdigheter Videreutvikle regning med symboler og formler, og regneferdighet Bruke matematiske metoder og verktøy Vurderer resultater fra matematiske beregninger Videreutvikle matematisk tenkning og resonering Modellere matematisk Sette opp og løse matematiske problemer Forstå og bruke matematiske representasjoner. Ferdighetene skal utvikles gjennom anvendelser på de ulike kunnskapsområdene Generell kompetanse Identifisere sammenhenger mellom matematikk og eget ingeniørfag Kommunisere i, med og om matematikk Forstå og anvende norsk og engelsk faglitteratur i matematikk Undervisning og Det tilbys undervisning og eksamen i emnet hvert vårsemester. Det er ikke mulighet for å avlegge eksamen i undervisningsfrie semestre. I undervisningen inngår forelesninger og regneøving i mindre grupper. Obligatoriske regneøvinger. og frister vil bli oppgitt ved semesterstart. Eksamen og vurdering Skriftlig eksamen, 5t. Bokstavkarakter. Tillatte hjelpemidler ved eksamen opplyses ved semesterstart. Kontinuasjonseksamen Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen Vurdering med flere Sikkerhetsopplæring Undervisnings- og eksamensspråk Andre bestemmelser Undervisningsspråk: Norsk. Eksamensspråk: Norsk. Oppdatert pensumoversikt foreligger ved oppstart av undervisningssemesteret. Ingen. 13
Navn Emnekode og Forkunnskapskrav, Faglig innhold Læringsutbytte Fysikk og kjemi TEK-1113 Programemne (jf. rammeplan for ingeniørutdanningen). Emnet kan tas som enkeltemne. Emnet samsvarer med Høgskolen i Narvik emne IGR-1603. 10 studiepoeng. Forkunnskapskrav: Fysikk F1 og matematikk R2 fra videregående skole eller tilsvarende. Fysikk: Kinematikk i 3D, Newtons lover (stive legemer), arbeid, effekt, bevaring av energi, roterende stive legemer, svingefenomener, temperatur og varme, materialers termiske egenskaper, kinetisk gassteori, termodynamikkens 1. lov. Kjemi: Stoffenes inndeling. Atomenes oppbygging, periodesystemet, isotoper og atommasser, elementær kjemisk bindingslære, stoffmengder og mol-enheten, kjemiske formler og forståelse av forbindelser og reaksjonslikninger, navnsetting, støkiometri, begrepene oksidasjon og reduksjon, løsninger, konsentrasjonsmålene, gasslovene, kjemisk likevekt, syrer og baser, elektrokjemi, håndtering av kjemikalier. Inngår i ingeniørstudiet arktiske anlegg Kunnskap Fysikk: Forstår standard faguttrykk og begreper. Forstår de grunnleggende prinsipper og ideer. Forstår hvordan en matematisk modell kan beskrive et fysisk fenomen. Forstår hvordan antagelser innvirker på matematiske modeller. Forstår hvordan fysiske lover kan settes opp og anvendes for beregninger. Forstår hvordan aktuelle dataverktøy kan nyttiggjøres i beregningene. Kjemi: Forstår grunnstoffenes egenskaper ut i fra posisjonen i periodesystemet. Forstår grunnleggende kjemiske begreper og prinsipper. Har kjennskap til navnsetting og formelkomponering av uorganiske forbindelser. Forstår hvordan kjemiske prinsipper kan anvendes i gitte sammenhenger (f. eks. korrosjon). Har kjennskap til HMS i arbeid med kjemikalier og stoffkartotekforskriften. Ferdigheter Fysikk: Kan sette opp beskrivelsen av et gitt fenomen i form av matematiske uttrykk Kan velge de rette fysiske lover for beregninger i gitt fysiske situasjoner, og kunne sette opp de korresponderende ligningene med nødvendige antagelser og modifikasjoner. Kan løse ligningene som beskriver grunnleggende fysiske situasjoner. Kan bruke aktuelle dataverktøy som hjelpemiddel i beregningene. Kan forstå resultatene av beregningene og kunne trekke de rette konklusjoner. Kjemi: Har et relevant begreps- og formelapparat (terminologi). Kan gjøre rede for grunnleggende fenomener innen kjemi, og anvende disse for å forklare faglige problemstillinger. Kan beregne data for og vurdere sentrale tema som oppløsning av salter, gasser, kjemisk likevekt, elektrokjemiske celler, samt syrer og baser. Generell kompetanse Vil være i stand til å kommunisere/diskutere med andre fagpersoner på fagområdet. Vil ha en forståelse av grunnleggende realfag og deres betydning for ingeniørfaglig utvikling. 14
Undervisning og Vil være bevisst på miljømessige konsekvenser ved håndtering/utslipp av kjemikalier. Det tilbys undervisning og eksamen i emnet hvert vårsemester. Det er ikke mulighet for å avlegge eksamen i undervisningsfrie semestre. I undervisningen inngår forelesninger og regneøvinger. Obligatoriske regneøvinger. og frister vil bli oppgitt ved semesterstart. Eksamen og vurdering Skriftlig deleksamen Kjemi, 3 timer. Skriftlig deleksamen Fysikk, 3 timer. Bokstavkarakter. Tillatte hjelpemidler ved eksamen opplyses ved semesterstart. Kontinuasjonseksamen Vurdering med flere Sikkerhetsopplæring Undervisnings- og eksamensspråk Andre bestemmelser Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen Hver deleksamen teller 50% for emnekarakter. Undervisningsspråk: Norsk. Eksamensspråk: Norsk. Oppdatert pensumoversikt foreligger ved oppstart av undervisningssemesteret. Ingen. 15
Navn Emnekode og Forkunnskapskrav, Faglig innhold Læringsutbytte Mekanikk og fluidmekanikk TEK-1111 Programemne (jf. rammeplan for ingeniørutdanningen). Emnet kan tas som enkeltemne. Emnet samsvarer med Høgskolen i Narvik emne ITE-1852. 10 studiepoeng. Forkunnskapskrav: MAT1xxx Matematikk 1 eller tilsvarende. Mekanikk Det gis en integrert fremstilling av statikk og fasthetslære med vekt på å beherske statisk likevektsberegning. Krefter, samvirke av krefter, likevekt. Sammenløpende krefter, plane kraftsystemer. Vekselvirkninger og sammensatte plane konstruksjoner. Fagverk. Introduksjon til snittkrefter og spenninger. Bruk av formler for beregning av spenning og bøyning. Fluidmekanikk Grunnleggende begrep om vann. Hydrostatikk. Grunnleggende hydromekanikk med ideell og reell væske. Dimensjonerende vannmengder. Rørstrømning. Strømkrefter. Selvrensing. Kanalstrømning. Hydrometri. Pumping av vann med pumper, ledningsdimensjonering og pumpestasjoner. Rørmateriale. Ventiler og annet utstyr. Turbiner. Inngår i ingeniørstudiet arktiske anlegg Mekanikk Studenten skal kunne stille opp og gjennomføre enkle beregninger i statikk og fasthetslære. Temaene skal danne grunnlaget for konstruksjonsfag. Studenten skal kunne forstå statiske beregninger og enkle formler fra fasthetslære basert på grunnleggende kunnskaper i matematikk og fysikk. Studenten skal kunne slå opp og anvende enkle formler og tabeller ut over de som er direkte gjennomgått i undervisningen. Fluidmekanikk Studenten skal kunne stille opp og gjennomføre enkle beregninger i hydrostatikk og hydrodynamikk. Studenten skal kunne anvende kontinuitetslikningen og energilikningen for typiske problemer innenfor strømning i rør og kanaler, beregne effekt for turbin og pumper Studenten skal kunne forstå statiske beregninger og enkle formler fra hydrostatikk og hydrodynamikk basert på grunnleggende kunnskaper i matematikk og fysikk. Studenten skal kunne slå opp og anvende enkle formler og tabeller ut over de som er direkte gjennomgått i undervisningen Undervisning og Det tilbys undervisning og eksamen i emnet hvert vårsemester. Det er ikke mulighet for å avlegge eksamen i undervisningsfrie semestre. I undervisningen inngår forelesninger og regneøvinger med veiledning. Obligatoriske regneøvinger og automatiske oppgavetester. og frister vil bli oppgitt ved semesterstart. Eksamen og vurdering En 3t skriftlig eksamen i mekanikk og en 3t skriftlig eksamen i fluidmekanikk. Bokstavkarakter. Tillatte hjelpemidler ved eksamen opplyses ved semesterstart. Kontinuasjonseksamen Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen Vurdering med flere Det gis eksamenskarakter i delemnene mekanikk og fluidmekanikk og karakter for emnet bestemmes av en aritmetisk vekting av resultatene fra de to delemnene. Sikkerhetsopplæring Undervisnings- og Undervisningsspråk: Norsk. eksamensspråk Eksamensspråk: Norsk. Oppdatert pensumoversikt foreligger ved oppstart av undervisningssemesteret. Andre bestemmelser Ingen. 16
Navn Emnekode og Forkunnskapskrav, Faglig innhold Læringsutbytte Geologi og geoteknikk (Geology and Geotechical Engineering) TEK-1101 Teknisk spesialiseringsemne (jf. rammeplan for ingeniørutdanningen). Emnet kan tas som enkeltemne 10 studiepoeng Anbefalte : TEK-1xxx Mekanikk og fluidmekanikk eller tilsvarende. Emnet gir en introduksjon til alminnelige mineraler, bergarter og jordarter, og tar spesielt for seg Norges løsmassegeologi. Emnet fokuserer på jordartenes mekaniske og byggtekniske egenskaper, herunder karakteristisk fasthet av jord, stabilitet for naturlige skråninger og utgravninger, jordtrykksberegninger, setningsberegninger og bæreevne til fundamenter på ulike løsmasser. Ingeniørstudiet arktiske anlegg Kunnskap Har en viss kjennskap til geologifaget, herunder mineraler og bergarter, jordarter ytre og indre geologiske prosesser,, kategorisering, anvendelse og sikkerhetsmessige problemstillinger knyttet til løsmasser og fjell. Er kjent med hvordan ulike jordarter klassifiseres og kjenner til de spesielle geotekniske forholdene for sand, silt og leire. Har kunnskaper om komprimering og vannstrømning i jord. Er godt kjent med hvilke spenninger som finnes i jord og hvordan disse beskrives i geoteknikkfaget, herunder totalspenninger, effektivspenninger og poretrykk, horisontale spenninger og jordas skjærfasthet. Ferdigheter Kan anvende grunnleggende manuelle beregningsmodeller for stabilitet og fundamentering i løsmasser, og kjenne igjen typiske sikkerhetsmessige utfordringer i fjellskjæringer og bergrom. Behersker grunnleggende teminologi og kan anvende elementære fysiske prinsipper for dimensjonering og sikkerhet knyttet til arbeider med jord og fjell. Kan dimensjonere fundamenter og pæler og kan utføre setningsberegninger. Kan utføre spenningsanalyse av jordtrykk Kan utføre stabilitetsanalyse av skråninger og skjæringer Kan utføre geotekniske undersøkelser Generell kompetanse Kan delta i geologiske og geotekniske prosjekteringsarbeider og i diskusjoner omkring geologiske og geotekniske problemstillinger knyttet til entreprenøraktiviteter Undervisning og Det tilbys undervisning og eksamen i emnet hvert høstsemester. Det er ikke mulighet for å avlegge eksamen i undervisningsfrie semestre. I undervisningen inngår forelesninger som tilsvarer ca. 14 dobbelttimer. Det inngår laboratoriearbeid. Det inngår også feltarbeid av ca. to dagers varighet. Obligatorisk deltakelse på laboratoriearbeid og feltarbeid. Eksamen og vurdering Skriftlig eksamen, 4t. Bokstavkarakter. Tillatte hjelpemidler opplyses ved semesterstart Kontinuasjonseksamen Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen Vurdering med flere Ikke relevant Sikkerhetsopplæring Undervisnings- og Undervisningsspråk: Norsk. eksamensspråk Eksamensspråk: Norsk. Oppdatert pensumoversikt foreligger innen oppstart av undervisningssemesteret. Ikke relevant Andre bestemmelser Ingen 17
18
Navn Emnekode og Forkunnskapskrav, Faglig innhold Læringsutbytte Betongkonstruksjoner (Concrete Structures Engineering) TEK-1102 Teknisk spesialiseringsemne (jf. rammeplan for ingeniørutdanningen). Emnet kan tas som enkeltemne. 10 studiepoeng. Forkunnskapskrav: TEK-1xxx Mekanikk og fluidmekanikk eller tilsvarende. Emnet gir teoretisk grunnlag og metoder for dimensjonering av lastbærende betongkonstruksjoner i henhold til Eurokode 2. Tema som blir behandlet er momentog skjærkraftdimensjonering av bjelker og dekker, armeringsforankring, deformasjonsberegninger og risskontroll, korte og slanke søyler, konsoller og fundamenter, torsjon, konsentrerte laster og flatdekker. Det gis en introduksjon til prinsipper for spennarmert betong og dimensjonering av spennarmerte betongkonstruksjoner. Ingeniørstudiet arktiske anlegg Kunnskap Kjenne de viktigste materialegenskaper for betong Kjenne de grunnleggende dimensjoneringsprinsippene for bjelker, plater og søyler i armert betong. Kunnskaper om virkemåte og oppsetting av spennbetong Ferdigheter Kan utføre nedbøyningskontroll beregninger lastbalanseringsberegninger for spennbetong, Kan bruke dimensjoneringsprinsipper for både i forhold til bruddgrense og bruksgrense. Kan foreta enkle beregninger og dimensjoneringer av betongkonstruksjoner i henhold til Eurocode 2. Generell kompetanse Kan dimensjonere enkle armerte betongkonstruksjoner i forhold til bruddgrensetilstanden og bruksgrensetilstanden. Undervisning og Det tilbys undervisning og eksamen i emnet hvert høstsemester. Det er ikke mulighet for å avlegge eksamen i undervisningsfrie semestre. I undervisningen inngår forelesninger som tilsvarer ca. 14 dobbelttimer. Det gis veiledete øvingstimer. Obligatoriske regneøvinger. og frister vil bli oppgitt ved semesterstart. Eksamen og vurdering Skriftlig eksamen, 4t. Bokstavkarakter. Tillatte hjelpemidler ved eksamen opplyses ved semesterstart. Kontinuasjonseksamen Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen Vurdering med flere Sikkerhetsopplæring Undervisnings- og Undervisningsspråk: Norsk. eksamensspråk Eksamensspråk: Norsk. Oppdatert pensumoversikt foreligger ved oppstart av undervisningssemesteret. Andre bestemmelser Ingen. 19
Navn Emnekode og Forkunnskapskrav / Faglig innhold Læringsutbytte Vann- og avløpsteknikk (Water supply and wastewater engineering) TEK-1103 Programemne (jf. rammeplan for ingeniørutdanningen). Emnet kan tas som enkeltemne. 10 studiepoeng. Anbefalte : TEK-1xxx Mekanikk og fluidmekanikk TEK-1xxx Fysikk/kjemi Emnet inneholder grunnleggende temaer innen vann- og avløpsteknikk, og tar spesielt for seg tekniske forhold knyttet til av vannforsyning, avløpsløsninger og overvannshåndtering. Tema som inngår er hydraulisk vanntransport og dimensjonering av rørledningsnett. Emner tar også for seg vannkvalitet og forurensninger, metoder for vannbehandling og rensing av avløpsvann. Ingeniørstudiet arktiske anlegg Kunnskap Er fortrolig med terminologi knyttet til vann- og avløpsteknikk og kjenner til de forhold som danner grunnlag for utforming og dimensjonering og installasjon av vann-, avløps- og overvannssystemer. Har kunnskaper om fordelingsnettets og avløpssystemets oppbygging og utstyr. Har kunnskaper om vannressurser, vannkilder og vannforbruk og metoder for behandling av forsyningsvann. Har kunnskaper om vannkvalitet for drikkevann og hvordan drikkevann kan testes og behandles. Har kjennskap til drift- og vedlikeholdsmessige utfordringer for vannforsyning og avløpsnett. Har kunnskaper om avløpsvannets sammensetning og de miljømessige utfordringer knyttet til avløpsvann Rensing av avløpsvann Ferdigheter Kan foreta kapasitetsberegninger av vannkilder Kan foreta vannverkshydrauliske beregninger og dimensjonere ledningsnett Kan foreta vannprøving Kan foreta avløpshydrauliske beregninger og kan planlegge og dimensjonere avløpssystemer i forhold til mengde. Generell kompetanse Kan påta seg kommunaltekniske oppgaver knyttet til vannforsyning, avløpshåndtering og håndtering av overvann. Undervisning og Det tilbys undervisning og eksamen i emnet i hvert høstsemester. Det er ikke mulighet for å avlegge eksamen i undervisningsfrie semestre. I undervisningen inngår forelesninger som tilsvarer ca. 14 dobbelttimer. Det inngår laboratoriearbeid i prøvetaking og vannbehandling i emnet. Det er obligatorisk laboratoriearbeid med tilhørende laboratorierapporter. Det inngår også obligatoriske regneøvelser i emnet. Detaljer omkring arbeidskravene oppgis ved semesterstart. Eksamen og vurdering Skriftlig eksamen, 4t. Bokstavkarakter. Tillatte hjelpemidler ved eksamen opplyses ved semesterstart. Kontinuasjonseksamen Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen Vurdering med flere Sikkerhetsopplæring Det inngår obligatorisk sikkerhetsopplæring for laboratoriearbeid som arbeidskrav i emnet. Undervisnings- og Undervisningsspråk: Norsk eksamensspråk Eksamensspråk: Norsk Oppdatert pensumoversikt foreligger ved oppstart av undervisningssemesteret. Andre bestemmelser Ingen. 20
Navn Emnekode og Forkunnskapskrav / Faglig innhold Læringsutbytte Vegbygging (Road Engineering) TEK-1104 Teknisk spesialiseringsemne (jf. rammeplan for ingeniørutdanningen). Emnet kan tas som enkeltemne. 10 studiepoeng Anbefalte : TEK-1xxx Geologi og geoteknikk Grunnleggende vegteknikk med fokus på bygging, dimensjonering og forsterkning av vegkonstruksjoner i forhold til trafikk- og klimapåkjenninger og i henhold til regelverk og god praksis. Tekniske forhold som berøres er grunnarbeid og fundamentering, underbygninger, komprimering, drenering, vegbyggingsmaterialer og asfaltdekker. Emnet tar også for seg og veivedlikehold og generelle prinsipper knyttet til veg- og gateutforming. Ingeniørstudiet arktiske anlegg Kunnskap Er fortrolig med vegteknisk terminologi og er godt kjent med de forhold som danner grunnlag for utforming av veger. Kjenner prinsippene for bygging og dimensjonering av veger og har kunnskap om underbygningsarbeid, komprimering og drenering. Har kunnskaper om vegbyggingsmaterialer og vegdekkenes oppbygging, og om hvordan vann og tele virker inn. Er kjent med klassifisering av veger. Er kjent med dimensjoneringsgrunnlag og prinsipper for vegutforming og linjeføring Ferdigheter Kan dimensjonere vegkonstruksjoner inklusive vegens overbygning i forhold til trafikk- og miljøbelastninger Kan foreta valg av bindemiddel for asfaltdekker Kan foreta masseberegninger Kan utforme vegens sideareal, herunder dimensjonere grøfter og stikkrenner, støttemurer, sikring av skjæringer og støyskjerming. Kan planlegge forsterkningstiltak for utbedring av veg Kan planlegge vegprosjekter med hensyn på sikkerhet, fremkommelighet og miljø. Generell kompetanse Kan utføre ingeniøroppgaver knyttet til vegplanlegging og utforming av veger Kan delta i veibyggingsprosjekter Kan iverksette tiltak knyttet til veivedlikehold og veiutbedringer Undervisning og Det tilbys undervisning og eksamen i emnet i hvert høstsemester. Det er ikke mulighet for å avlegge eksamen i undervisningsfrie semestre. I undervisningen inngår forelesninger som tilsvarer ca. 14 dobbelttimer. Det inngår en ekskursjon av en dags varighet og et studentprosjekt i emnet. Det er obligatorisk deltakelse på ekskursjon og det skal leveres inn en prosjektrapport. og frister vil bli oppgitt ved semesterstart. Eksamen og vurdering Skriftlig eksamen, 4t. Bokstavkarakter. Tillatte hjelpemidler ved eksamen opplyses ved semesterstart. Kontinuasjonseksamen Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen Vurdering med flere Sikkerhetsopplæring Undervisnings- og Undervisningsspråk: Norsk. eksamensspråk Eksamensspråk: Norsk. Oppdatert pensumoversikt foreligger ved oppstart av undervisningssemesteret. Andre bestemmelser Emnet bør tas samtidig som TEK-1XXX Arealplanlegging og landmåling 21
Navn Emnekode og Forkunnskapskrav, Faglig innhold Læringsutbytte Stålkonstruksjoner (Steel Structures Engineering) TEK-2101 Teknisk spesialiseringsemne (jf. rammeplan for ingeniørutdanningen). Emnet kan tas som enkeltemne. 10 studiepoeng. Forkunnskapskrav: TEK-1xxx Mekanikk og fluidmekanikk eller tilsvarende. Emnet gir teoretisk grunnlag og metoder for dimensjonering av lastbærende stålkonstruksjoner i henhold til Eurokode 3. Tema som blir behandlet er analyse- og dimensjoneringsprinsipper, materialer og materialegenskaper, tverrsnittskapasitet, torsjon, knekking og vipping, forbindelser og forbindelsesmidler og konstruksjonsdetaljer. Ingeniørstudiet arktiske anlegg Kunnskap Kjenner til analyse- og dimensjoneringsprisipper for stålkonstruksjoner og er kjent med Eurokode 3 Kjenner de viktigste mekaniske egenskapene for konstruksjonsstål Kjenner den grunnleggende teori for tverrsnittskapasitet, torsjon av ulike typer tverrsnitt, knekking av staver og rammer og vipping av bjelker. Kjenner materialegenskaper for betong Ferdigheter Kan kontrollere konstruksjonselementer i forhold til elastisk og plastisk tverrsnittskapasitet, torsjon, knekking og vipping. Kan kontrollere kapasiteten for skrueforbindelser og sveiste forbindelser. Kan kontrollere søyle-bjelkeforbindelser, rammehjørner og fagverksknutepunkt. Generell kompetanse Kan dimensjonere enkle stålkonstruksjoner i henhold til Eurokode 3 Undervisning og Det tilbys undervisning og eksamen i emnet hvert vårsemester. Det er ikke mulighet for å avlegge eksamen i undervisningsfrie semestre. I undervisningen inngår forelesninger som tilsvarer ca. 20 dobbelttimer. Det gis veiledete øvingstimer. Obligatoriske regneøvinger. og frister vil bli oppgitt ved semesterstart. Eksamen og vurdering Skriftlig eksamen, 4t. Bokstavkarakter. Tillatte hjelpemidler ved eksamen opplyses ved semesterstart. Kontinuasjonseksamen Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen Vurdering med flere Sikkerhetsopplæring Undervisnings- og eksamensspråk Andre bestemmelser Undervisningsspråk: Norsk. Eksamensspråk: Norsk. Oppdatert pensumoversikt foreligger ved oppstart av undervisningssemesteret. Ingen. 22
Navn Emnekode og Forkunnskapskrav, Faglig innhold Læringsutbytte Arealplanlegging og landmåling (Land use planning and land surveying) TEK-1105 Teknisk spesialiseringsemne (jf. rammeplan for ingeniørutdanningen). Emnet kan tas som enkeltemne. 10 studiepoeng. Ingen Emnet presenterer de grunnleggende prinsippene for landmåling og gir det teoretiske grunnlaget og metoder for beregning og angivelse av geodetiske data. Tema som inngår er prinsipper knyttet til avbildning av terreng i kartplan, referansesystemer og koordinatberegninger, digitale kartbaser, terreng- og bygningsmodeller, beregning av tomteareal og masseberegninger og tegning av profiler. Videre tar emnet for seg polar innmåling og utstikking, trigonometrisk høydebestemmelse, reduksjon til kartprojeksjonsplanet, nivellering, feilforplantning, utjevningsregning, måling med satellittsystem, laserskanning, oppmåling i bygg og anlegg og kommunaltekniske beregninger. Virkemåte og praktisk bruk av geomatikkutstyr inngår. Det gis en introduksjon til geografiske informasjonssystemer. Inngår i ingeniørstudiet arktiske anlegg Kunnskap Kjenner de vanligste referansesystemene ved landmåling Forstår utjevningsberegning. Er kjent med landmålerens rolle og oppgaver i privat og offentlig virksomhet. Ferdigheter Kan bruke måleinstrument til innmåling og utsetting, og kan utføre koordinatberegninger. Kan foreta landarealberegninger Kan gjøre enkel bruk av geografiske informasjonssystemer. Generell kompetanse Kan planlegge måleoppdrag og vurdere metode og utstyrsbehov. Undervisning og Det tilbys undervisning og eksamen i emnet hvert vårsemester. Det er ikke mulighet for å avlegge eksamen i undervisningsfrie semestre. I undervisningen inngår forelesninger som tilsvarer ca. 10 dobbelttimer. Obligatoriske prosjekter i arealplanlegging. Obligatorisk feltarbeid med rapportering i landmåling. og frister vil bli oppgitt ved semesterstart. Eksamen og vurdering Prosjektrapporter. Bokstavkarakter. Kontinuasjonseksamen Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen Vurdering med flere Sikkerhetsopplæring Undervisnings- og Undervisningsspråk: Norsk. eksamensspråk Eksamensspråk: Norsk. Oppdatert pensumoversikt foreligger ved oppstart av undervisningssemesteret. Andre bestemmelser Ingen. 23