Nr. 12/264 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 27. september 2000

Like dokumenter
EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende RÅDSVEDTAK. av 3. oktober 2002

EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 27. juli 1999

Nr. 35/752 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende RÅDSVEDTAK. av 3. oktober 2002

Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 31. mai 1999

(94/211/EF) KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR -

KOMMISJONSVEDTAK. av 27. mai 1997

EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 3. juni 1999

2016/EØS/47/14 KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR

Nr. 47/56 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 20. april 2009

KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR -

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende RÅDSDIREKTIV 2003/61/EF. av 18. juni 2003

Nr. 16/80 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 8. september 2003

KOMMISJONSBESLUTNING. av 30. november 2010

KOMMISJONSDIREKTIV 97/48/EF. av 29. juli 1997

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1452/2003. av 14. august 2003

Rom nummer AM029 Institutt for Oral Biologi Universitetet i Oslo KRAV TIL ARBEID MED BIOLOGISKE OG GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER (GMM)

Nr. 3/422 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 27. januar 1999

Nr. 26/68 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 25. juni 1999

Nr. 23/468 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 20. februar 2006

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 30. april 2008

Nr. 64/538 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSBESLUTNING. av 21. september 2011

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 15. april 2004

Nr. 49/118 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 20. november 2008

EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 2. februar 2000

COMMISSION REGULATION (EU) 2015/786 of 19 May 2015 defining acceptability criteria for detoxification processes applied to products intended for

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 76/365 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2015/1136. av 13.

Nr. 3/118 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 28. juli 1999

Nr. 57/52 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 3. desember 2001

KOMMISJONSVEDTAK. av 2. oktober 2007

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 36/103 KOMMISJONSFORORDNING (EU) 2016/863. av 31. mai 2016

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende RÅDSDIREKTIV 98/96/EF. av 14. desember 1998

Nr. 56/94 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2002/48/EF. av 30. mai 2002

Nr. 12/116 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2690/1999. av 17. desember 1999

Nr. 47/10 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2001/21/EF. av 5. mars 2001

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

Nr. 14/88 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDSDIREKTIV 98/81/EF. av 26. oktober 1998

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2018/1075. av 27. juli 2018

COUNCIL REGULATION (EU) 2017/997 of 8 June 2017 amending Annex III to Directive 2008/98/EC of the European Parliament and of the Council as regards

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EØS-ORGANER EØS-KOMITEEN EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2001/46/EF. av 23.

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 17/97. av 8. januar 1997

Nr. 10/40 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1108/2008. av 7. november 2008

Nr. 35/774 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 29. september 2003

Nr. 53/32 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSREKOMMANDASJON. av 5. mars 2001

COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) 2017/842 of 17 May 2017 renewing the approval of the lowrisk active substance Coniothyrium minitans strain

Nr. 15/36 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2003/40/EF. av 16. mai 2003

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 12. desember 2007

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

Nr. 35/648 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) nr. 787/2011. av 5.

Nr. 29/282 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 72/2010. av 26. januar 2010

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 57/585 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2017/1113. av 22.

KOMMISJONSVEDTAK. av 1. juli 1999

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2006/50/EF. av 29. mai 2006

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

NOR/314R0632.ohfo OJ L 175/14, p. 1-5

KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2018/1264. av 20. september 2018

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 101/1999 av 24. september om endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesanitære forhold)

Nr. 36/188 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2016/672. av 29.

EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 21. desember 1999

Nr. 67/264 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2006/39/EF. av 12. april 2006

Nr. 10/26 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1915/2003. av 30. oktober 2003

NOR/311R0252.ohfo OJ L 69/11, p. 3-6

Nr. 46/400 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende. RÅDSFORORDNING (EF) nr. 2743/98. av 14. desember 1998

NORSK utgave KOMMISJONSBESLUTNING. av 22. juli om den alminnelige oppstilling av europeiske tekniske godkjenninger for byggevarer(*) (97/571/EF)

NOR/309R T OJ L 227/09, p. 3-6

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 14. november 2006

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1960/2000. av 15. september 2000

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 57/549 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2017/1378. av 25.

Nr. 14/14 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 6. januar 2004

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1486/2003. av 22. august 2003

Nr. 76/184 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2015/1759. av 28.

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) 2015/1136 of 13 July 2015 amending Implementing Regulation (EU) No 402/2013 on the common safety method for

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2004/24/EF. av 31. mars 2004

BESLUTNING nr av 11. juni om endring av blankett E 121 og E 127 og oppheving av blankett E 122(*) (98/443/EF)

Nr. 5/94 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 19. mars 2007

VEDTATT DETTE DIREKTIV: RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR - Artikkel 1 I direktiv 90/539/EØF gjøres følgende endringer:

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2005/61/EF. av 30. september 2005

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

B Kommisjonsforordning (EF) nr. 197/2006 av 3. februar A1 Kommisjonsforordning (EF) nr. 832/2007 av 16. juli 2007

Nr. 9/236 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 12. april 2002

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2003/78/EF. av 11. august 2003

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1177/2006. av 1. august 2006

Nr. 57/596 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING (EU) 2017/1115. av 22.

NOR/314R0496.OHFO OJ L 143/14, p. 1-5

Nr. 12/124 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 654/2000. av 29. mars 2000

Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I del 7.2 (forordning (EF) nr. 79/2005) slik Mattilsynet tolker denne del av

Nr. 12/110 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 2562/1999. av 3. desember 1999

Nr. 67/86 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1168/2006. av 31. juli 2006

NOR/303R T OJ L 185/03, p. 6-8

KOMMISJONSVEDTAK. av 9. mars 1998 (98/213/EF)

Nr. 3/62 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 10. september 1999

COMMISSION REGULATION (EU) 2016/863 of 31 May 2016 amending Annexes VII and VIII to Regulation (EC) No 1907/2006 of the European Parliament and of

(UOFFISIELL OVERSETTELSE)

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 26/741 KOMMISJONSBESLUTNING. av 10. februar 2011

Transkript:

Nr. 12/264 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 28.2.2002 NORSK utgave KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning til rådsdirektiv 90/219/EØF om innesluttet bruk av genetisk modifiserte mikroorganismer( 1 ), sist endret ved rådsdirektiv 98/81/EF( 2 ), særlig artikkel 5 nr. 2, og ut fra følgende betraktninger: 1) I henhold til direktivets artikkel 5 nr. 2 skal brukeren foreta en vurdering av innesluttet bruk av genmodifiserte mikroorganismer (GMM), og skal som et minimum anvende prinsippene fastsatt i vedlegg III, utfylt med veiledende merknader. KOMMISJONSVEDTAK av 27. september 2000 om veiledende merknader om risikovurdering som omhandlet i vedlegg III til direktiv 90/219/EØF om innesluttet bruk av genetisk modifiserte mikroorganismer(*) [meddelt under nummer K(2000) 2736] (2000/608/EF) GJORT DETTE VEDTAK: Artikkel 1 Når en vurdering av innesluttet bruk av genmodifiserte mikroorganismer foretas i henhold til artikkel 5 i direktiv 90/219/EØF, skal de vedlagte veiledende merknadene om risikovurdering anvendes for å utfylle vedlegg III til direktivet. Artikkel 2 Dette vedtak er rettet til medlemsstatene. Utferdiget i Brussel, 27. september 2000. 2002/EØS/12/41 2) I henhold til vedlegg III skal disse veiledende merknadene utarbeides av Kommisjonen, etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 21. 3) Tiltakene fastsatt i dette vedtak er i samsvar med uttalelse fra komiteen nedsatt ved artikkel 21 i direktiv 90/219/EØF For Kommisjonen Margot WALLSTRÖM Medlem av Kommisjonen ( * ) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EFT L 258 av 12.10.2000, s. 43, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 81/2001 av 19. juni 2001 om endring av EØS-avtalens vedlegg XX (Miljø), se EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende nr. 44 av 6.9.2001, s. 26. ( 1 ) EFT L 117 av 8.5.1990, s. 1. ( 2 ) EFT L 330 av 5.12.1998, s. 13.

28.2.2002 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr. 12/265 VEDLEGG VEILEDENDE MERKNADER OM RISIKOVURDERING SOM OMHANDLET I VEDLEGG III TIL RÅDSDIREKTIV 90/219/EØF OM INNESLUTTET BRUK AV GENMODIFISERTE MIKROORGANISMER 1. INNLEDNING De elementer som det skal legges vekt på ved risikovurderingen i henhold til nr. 1 og 2 i vedlegg III, innebærer at det skal tas hensyn til potensielt skadelige virkninger på menneskers helse og miljøet. Potensielt skadelige virkninger defineres som virkninger som kan føre til sykdom, gjør profylakse eller behandling virkningsløs, fremmer etablering og/eller spredning i miljøet som gir skadelige virkninger på organismer eller naturlige bestander, eller skadelige virkninger som følge av genoverføring til andre organismer. Ved vurderingen skal risikoen for disse potensielt skadelige virkningene undersøkes for hver virksomhet og klassifiseres i henhold til artikkel 5, samtidig som det tas hensyn til virksomhetens art og omfang, for å fastslå hvilken type inneslutningstiltak som kreves til slutt. Risikoen som oppstår ved innesluttet bruk av genmodifiserte mikroorganismer (GMM) og ved konstruksjon av slike organismer, bestemmes ved å undersøke alvorlighetsgraden av de potensielt skadelige virkningene på menneskers helse og miljøet, og sannsynligheten for at disse virkningene inntreffer. Risikovurderingen skal ta hensyn til menneskers eller miljøets eksponering for GMM-er som følge av driften av, eller et mulig utilsiktet utslipp fra, et anlegg for innesluttet bruk. Klassifikasjonsnivået som fastsettes gjennom risikovurderingen, avgjør hvilke inneslutningstiltak som gjelder for virksomhet som omfatter GMM-er. Disse tiltakene er omtalt i vedlegg IV. 2. RISIKOVURDERING En fullstendig risikovurdering består av følgende to framgangsmåter: 2.1. Framgangsmåte 1 Identifisering av potensielt skadelige egenskaper (fare) ved GMM-en og en foreløpig klassifisering av den (gruppe 1-4) på grunnlag av alvorlighetsgraden av de potensielt skadelige virkningene, og vurdering av sannsynligheten for at det vil inntreffe skadelige virkninger ved eksponering (både mennesker og miljø), samtidig som det tas hensyn til arbeidets art og omfang, og til inneslutningstiltakene som gjelder for den foreløpige klassifiseringen. 2.2. Framgangsmåte 2 Fastsettelse av endelig klassifisering og endelige inneslutningstiltak som kreves for virksomheten. Ved å vurdere framgangsmåte 1 på nytt skal det bekreftes at den endelige klassifiseringen og de endelige inneslutningstiltakene er hensiktsmessige. 3. FRAMGANGSMÅTE 1 3.1. Identifisering av skadelige egenskaper (fare) ved GMM-en Risikovurderingen omfatter identifisering av alle potensielt skadelige egenskaper ved GMM-en som følge av genmodifiseringen eller eventuelle endringer ved mottakerorganismens egenskaper. GMM-ens potensielt skadelige egenskaper må bestemmes ved å undersøke mottakerorganismen, donororganismen, det innsatte genmaterialets egenskaper og plassering samt eventuelle vektorer. Det er viktig å ta i betraktning at genmodifisering av en mikroorganisme kan påvirke dens evne til å skade menneskers helse og miljø. Genmodifisering kan føre til at evnen til å skade reduseres, øker eller forblir uendret. 3.2. Aspekter som det bør tas hensyn til i den grad de er relevante: 3.2.1. Mottakerorganismen arten av sykdomsframkallende evne og virulens, smittsomhet, allergiframkallende evne, giftighet og vektorer for sykdomsoverføring, arten av naturlig forekommende vektorer og tilfeldige medfølgende agenser som kan mobilisere det innsatte genmaterialet, og mobiliseringshyppighet,

Nr. 12/266 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 28.2.2002 NORSK utgave arten og stabiliteten av eventuelle passiviserende mutasjoner, eventuelle tidligere genmodifiseringer, vertsområde (dersom dette er relevant), eventuelle viktige fysiologiske egenskaper som vil kunne endres i den endelige GMM-en og, dersom dette er relevant, disses stabilitet, habitat og geografisk utbredelse, signifikant medvirkning i prosesser i miljøet (f.eks. nitrogenbinding eller ph-regulering), samspill med og innvirkning på andre organismer i miljøet (herunder eventuelle konkurransemessige, sykdomsframkallende eller symbiotiske egenskaper), evne til å danne overlevelsesstrukturer (f.eks. sporer eller sklerotier). 3.2.2. Donororganismen (ved fusjonsforsøk eller hagl-forsøk der geninnlegget ikke er velkarakterisert arten av sykdomsframkallende evne og virulens, smittsomhet, giftighet og vektorer for sykdomsoverføring, arten av naturlig forekommende vektorer: sekvens, mobiliseringshyppighet og spesifisitet, forekomst av gener som gir resistens mot antimikrobielle midler som f.eks. antibiotika, vertsområde, andre relevante fysiologiske egenskaper. 3.2.3. Geninnlegget geninnleggets spesifikke identitet og funksjon (gener), uttrykksnivå for det innsatte genmaterialet, genmaterialets opprinnelse, donororganismen(e)s identitet og egenskaper der dette er relevant, redegjørelse for tidligere genmodifisering, der dette er relevant, det innsatte genmaterialets plassering (muligheten for aktivering/inaktivering av vertsgener som følge av innsettingen). 3.2.4. Vektoren vektorens art og kilde, struktur i og mengde av vektor- og/eller donornukleinsyre som er igjen i den modifiserte mikroorganismens endelige oppbygning, dersom den innsatte vektoren er til stede i den endelige GMM-en, mobiliseringshyppighet og/eller evne til å overføre genetisk materiale. 3.2.5. Den endelige GMM-en 3.2.5.1. Helsevurderinger forventede giftige eller allergiframkallende virkninger av GMM-en og/eller dens stoffskifteprodukter, sammenligning av den modifiserte mikroorganismens og mottaker- eller (eventuelt) foreldreorganismens sykdomsframkallende evne, forventet koloniseringsevne, dersom mikroorganismen er sykdomsframkallende for immunkompetente mennesker: framkalte sykdommer og overføringsmekanismer, herunder spredningsmåte og virulens, infeksiøs dose, mulig endring av smittevei eller vevspesifisitet, mulighet for overlevelse utenfor menneskelig vert, biologisk stabilitet, antibiotikaresistensmønster, allergiframkallende evne, genotoksisitet, tilgang til egnet sykdomsbehandling og forebyggende tiltak. 3.2.5.2. Miljøvurderinger økosystemer der mikroorganismen utilsiktet kan slippes ut fra innesluttet bruk,

28.2.2002 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr. 12/267 den modifiserte mikroorganismens forventede overlevelsesevne, formering og spredning i de identifiserte økosystemene, forventet resultat av samspill mellom den modifiserte mikroorganismen og organismer eller mikroorganismer som kan bli eksponert ved utilsiktet utslipp i miljøet, kjente eller antatte virkninger på planter og dyr, f.eks. sykdomsframkallende evne, giftighet, allergiframkallende evne, evne til å fungere som vektor for en sykdomsframkallende organisme, endrede antibiotikaresistensmønstre, endret tropisme eller vertsspesifisitet, kolonisering, kjent eller antatt deltaking i bio-geokjemiske prosesser. 3.3. Foreløpig klassifisering av GMM-en Av nr. 3-5 i vedlegg III framgår det at første trinn i risikovurderingen av en GMM går ut på å identifisere de potensielt skadelige virkningene av GMM-en, slik at det kan foretas en foreløpig klassifisering av den. Dette oppnås ved å identifisere farene som kan være forbundet med mottakerorganisme, donororganisme, vektor og geninnlegg. Ved denne vurderingen kan det tas hensyn til de alminnelige egenskapene for gruppe 1, fastsatt i nr. 4 i vedlegg III, samt hensiktsmessige ajourførte nasjonale og internasjonale klassifiseringsordninger (herunder direktiv 90/679/EØF( 1 ) og senere endringer). Tilsvarende inneslutningstiltak og andre vernetiltak som nevnes i vedlegg IV, tjener som referansetiltak når det skal avgjøres om det kreves strengere inneslutnings- og vernetiltak for å kontrollere de påviste skadelige virkningene. Risikoen for skade som følge av skadelige egenskaper ved GMM-en, vurderes ved å undersøke alvorlighetsgraden av skaden og eventuelle biologiske egenskaper (f.eks. passiviserende mutasjoner) som begrenser sannsynligheten for at det skal inntreffe skade. Alvorlighetsgraden av eventuelle skadelige virkninger skal vurderes uavhengig av sannsynligheten for at skaden faktisk inntreffer. Alvorlighetsgraden av en eventuell skade vurderes ved å undersøke følgene av den, og ikke sannsynligheten for at skaden vil inntreffe i et gitt tilfelle. For en sykdomsframkallende GMM skal det f.eks. vurderes hvor alvorlig sykdommen ville være dersom en mottakelig art ble smittet. Den foreløpige klassifiseringen av GMM-en omfatter en vurdering av alvorlighetsgraden. Klassifiseringsordninger, som f.eks. i direktiv 90/679/EØF, tar hensyn til alvorlighetsgraden. Mange av disse ordningene er imidlertid basert bare på helsevurderinger eller på miljøhensyn. Det er viktig å sikre at det foretas en helhetlig vurdering av alvorlighetsgraden av GMM-ens skadelige virkninger på menneskers helse og miljøet. 3.4. Vurdering av sannsynligheten for at skadelige virkninger inntreffer Den viktigste faktoren som påvirker sannsynligheten for at en skadelig virkning inntreffer, er nivået og arten av menneskers eller miljøets eksponering for en gitt GMM. I de fleste tilfeller er eksponeringen av avgjørende betydning for risikovurderingen, ettersom den ofte avgjør hvorvidt skadelige virkninger kan inntreffe. Sannsynligheten for at mennesker eller miljøet eksponeres for en GMM, avhenger av hvilken virksomhet som utøves (f.eks. virksomhetens omfang) og inneslutningstiltakene som er truffet som følge av den foreløpige klassifiseringen nevnt i nr. 5 og 6. I henhold til nr. 7 ii) og iii) i vedlegg III skal det tas hensyn til virksomhetens art ved endelig klassifisering og valg av kontrolltiltak. Det skal tas hensyn til virksomhetens art og omfang for å vurdere sannsynligheten for at mennesker og miljø eksponeres, og dette vil også påvirke valget av hensiktsmessige framgangsmåter for risikostyring. Kjennetegnene ved virksomheten som kan påvirke risikovurderingen og derfor bør tas i betraktning, omfatter bl.a. selve virksomheten som skal gjennomføres, arbeidsmetoder, omfang og iverksatte inneslutningstiltak. Ved vurderingen skal det særlig tas hensyn til hvordan avfall og avløpsvann skal disponeres. Der det er hensiktsmessig skal de nødvendige sikkerhetstiltak treffes for å beskytte menneskers helse og miljøet. 3.4.1. Arten av den planlagte virksomheten Risikonivået for en GMM og anvendelsen av kontrolltiltak for å redusere denne risikoen til et passende nivå, påvirkes av den planlagte virksomhetens art, ettersom denne vil påvirke menneskers og miljøets eksponering og dermed muligheten for at det inntreffer skadelige virkninger. Virksomhetens art er også avgjørende for hvilken tabell i vedlegg IV som inneholder de mest hensiktsmessige inneslutnings- og kontrolltiltakene som skal vurderes. ( 1 ) EFT L 374 av 31.12.1990, s. 1.

Nr. 12/268 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 28.2.2002 NORSK utgave I praksis er det usannsynlig at en detaljert risikovurdering vil være nødvendig for hver enkelt framgangsmåte ved arbeid på laboratorienivå der virkningene av vanlige framgangsmåter på eksponeringen er velkjente, med mindre det brukes en svært farlig organisme. En mer detaljert vurdering kan imidlertid være nødvendig i forbindelse med framgangsmåter som ikke er rutinemessige eller framgangsmåter som kan ha betydelig innvirkning på risikonivået, f.eks. framgangsmåter der det dannes aerosoler. 3.4.2. Konsentrasjon og omfang Kulturer med høy konsentrasjon kan medføre fare for eksponering for høye konsentrasjoner av GMMen, særlig i forbindelse med operasjoner lenger fram i prosessen. Derfor må det tas hensyn til konsentrasjonens betydning for sannsynligheten for at det inntreffer en skadelig virkning. Omfang er en annen faktor som det må tas hensyn til ved risikovurderingen. Omfanget kan uttrykkes som en enkelt operasjons absolutte volum eller som en hyppig gjentakelse av en prosess, fordi begge kan innebære økt sannsynlighet for eksponering dersom inneslutnings- og kontrolltiltakene svikter og dermed påvirker sannsynligheten for at en skadelig virkning inntreffer. Selv om et stort omfang ikke nødvendigvis innebærer høy risiko, kan økt omfang medføre større sannsynlighet for eksponering både med hensyn til antallet mennesker og hvor stor del av miljøet som eksponeres ved svikt i inneslutningen. Omfanget påvirker også hvilken tabell i vedlegg IV som inneholder de mest hensiktsmessige inneslutnings- og kontrolltiltakene. 3.4.3. Dyrkingsforhold Ved mange operasjoner med innesluttet bruk er dyrkingen underlagt strenge inneslutningsvilkår for å beskytte det pågående arbeidet, men arten og utformingen av dyrkingstanker eller annet dyrkingsutstyr vil også påvirke risikonivået for menneskers helse og miljøet. Eksponering for, og dermed risikoen ved, en GMM kan minskes betraktelig ved hjelp av godt forseglede og teknologisk avanserte gjæringstanker. Det er viktig å undersøke hvor pålitelig dette utstyret er og muligheten for at utstyret kan svikte dersom en slik svikt kan medføre høye eksponeringsnivåer for skadelige GMM-er. Dersom slike utslipp med rimelighet kan forutses, kan det være behov for ytterligere inneslutningstiltak. Standardiserte arbeidsrutiner for personer som arbeider med dyrkede GMM-er, som f.eks. sentrifugering eller behandling i sonikator, har stor betydning for de anvendte inneslutningstiltakenes effektivitet. I kombinasjon med de fysiske dyrkingsforholdene som fungerer som inneslutningstiltak, kan både biologiske og kjemiske tiltak som treffes for å beskytte arbeidet, bidra betydelig til inneslutningstiltakene som kreves. Eksempler på biologisk inneslutning kan være næringsavhengige mutanter som krever tilførsel av særskilte vekstfaktorer for å kunne vokse. Eksempler på kjemiske inneslutningstiltak kan være desinfiserende løsninger i dreneringssystemene. I nr. 7 i) i vedlegg III heter det at ved vurdering av sannsynligheten for at skadelige virkninger inntreffer og alvorlighetsgraden av disse, skal det tas hensyn til egenskapene ved det miljø som sannsynligvis vil bli eksponert samt til alvorlighetsgraden av virkningene. Flere aspekter er viktige når man tar hensyn til egenskapene ved miljøet, som f.eks. miljøeksponeringens omfang og art og hvorvidt det finnes biota som kan skades av den aktuelle GMM-en i det eksponerte området. Følgende faktorer bør om nødvendig tas i betraktning ved vurdering av hvordan egenskapene ved resipientmiljøet påvirker sannsynligheten for at den potensielt skadelige virkningen vil inntreffe, og dermed også risikonivået og valg av kontrolltiltak. 3.4.3.1. Det miljø som vil kunne bli eksponert Det miljø som vil kunne bli eksponert, begrenser seg i de fleste tilfeller til arbeidsplassen og området i umiddelbar nærhet av anlegget, men avhengig av de særlige egenskapene ved den innesluttede bruken og anlegget, kan det være nødvendig å ta hensyn til miljøet i videre betydning. Omfanget av miljøeksponeringen kan avhenge av virksomhetens omfang og art, men det skal også tas hensyn til alle mulige former for overføring til et videre miljø. Det kan dreie seg om fysiske overføringsmåter (som kloakker, vassdrag, avfallshåndtering, luftbevegelse og biologiske vektorer (som smittede dyr og insekter som forflytter seg).

28.2.2002 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr. 12/269 3.4.3.2. Forekomst av mottakelige arter Sannsynligheten for at skadelige virkninger inntreffer er avhengig av om det finnes mottakelige arter, herunder mennesker, dyr og planter, i det miljø som kan bli eksponert. 3.4.3.3. Kan miljøet bidra til at GMM-en overlever? Spørsmålet om i hvilken utstrekning GMM-en kan overleve og etablere seg i miljøet er et viktig aspekt i forbindelse med risikovurderingen. Sannsynligheten for at det inntreffer skadelige virkninger reduseres betraktelig dersom en GMM ikke kan overleve i det miljø den vil kunne slippe ut i. 3.4.3.4. Virkninger på det fysiske miljø I tillegg til direkte skadelige virkninger av en GMM, skal det tas hensyn til indirekte skadelige virkninger som følge av betydelige endringer i de fysisk-kjemiske egenskaper og/eller den økologiske likevekt i miljødelene jord og vann. 4. FRAMGANGSMÅTE 2 4.1. Fastsettelse av endelig klassifisering og inneslutningstiltak Når alle potensielt skadelige virkninger er gjennomgått og alvorlighetsgraden og sannsynligheten for at de inntreffer er fastslått, samtidig som det er tatt hensyn til de inneslutnings- og kontrolltiltak som foreskrives gjennom den foreløpige klassifiseringen av mottakeren, kan den endelige klassifiseringen og de endelige inneslutningstiltakene for GMM-en fastsettes. Ved vurderingen av endelig klassifisering og endelige inneslutningstiltak skal den foreløpige klassifiseringen vurderes på nytt for å se om den var riktig ut fra den virksomhet som skal utføres og arten av de planlagte operasjonene. En sammenligning mellom den foreløpige klassifiseringen og de tilhørende inneslutningstiltak og den endelige klassifiseringen og de tilhørende inneslutningstiltak, kan gi følgende tre resultater: det finnes skadelige virkninger som det ikke har blitt tatt tilstrekkelig hensyn til ved den foreløpige klassifiseringen, og den foreløpige inneslutningen i henhold til framgangsmåte 1 er ikke tilstrekkelig for disse. Det er derfor nødvendig med ytterligere inneslutningstiltak, og eventuelt en revisjon av klassifiseringen av virksomheten, den foreløpige klassifiseringen var riktig og de tilhørende inneslutningstiltakene er tilstrekkelige til å forebygge skader på menneskers helse og miljøet, eller til å begrense dem til et minimum, den foreløpige klassifiseringen er strengere enn nødvendig for den aktuelle virksomheten, og det bør derfor velges et lavere klassifiseringsnivå med tilhørende inneslutningstiltak. 4.2. Bekreftelse av at de endelige inneslutningstiltakene er tilstrekkelige Når den endelige klassifiseringen og de endelige inneslutningstiltakene er fastsatt, bør eksponeringsnivået for mennesker og miljøet vurderes på nytt (framgangsmåte 1). På den måten skal det bekreftes at sannsynligheten for at det inntreffer skadelige virkninger er så lav at den er akseptabel, ut fra arbeidets art og omfang samt de foreslåtte inneslutningstiltakene. Når dette er gjort, er risikovurderingen fullført. I artikkel 6 nr. 2 i direktivet heter det at dersom arbeidets art eller omfang endres betydelig eller det foreligger ny vitenskapelig eller teknisk kunnskap som gjør at risikovurderingen ikke lenger er hensiktsmessig, skal risikovurderingen revideres i lys av disse endringene. Eventuelle endringer i inneslutningsvilkårene som følge av revisjonen av risikovurderingen skal iverksettes umiddelbart for å sikre tilstrekkelig vern av menneskers helse og miljøet. Klassifiseringen og inneslutnings- og kontrolltiltakene som i risikovurderingen fastslås som nødvendige for på en tilstrekkelig måte å inneslutte GMM-en i forbindelse med den planlagte virksomheten, fører til at den innesluttede bruken klassifiseres i gruppe 1-4. Inneslutnings- og kontrolltiltakene for hver gruppe beskrives i vedlegg IV til direktivet. De administrative kravene fastsettes på grunnlag av klassifiseringen av den innesluttede bruken av GMM-en. Dersom det er usikkerhet omkring den endelige klassifiseringen og de endelige inneslutningstiltakene, bør vedkommende myndighet kontaktes.