Sentrale deler av pensum i INF240 Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud 07.05.2003 1 Hensikt Her følger en (ikke fullstendig) liste i stikkords form for sentrale temaer vi forventer at studentene skal kunne til eksamen. Prioriteringen ligger på prinsipper og den funksjonelle forståelsen, med mindre vekt på detaljene. 07.05.2003 2 Innledningsnotatet med vekt på de generelle konseptene, så som: samtaleuniverset overføringssyntaks tjenestekvalitet referansemodellens rammeverk 07.05.2003 3 1
Rutingnotatet: rutermodellen fremsending av pakker i et datgramnett og i et virtuell-krets nett baklengs læring linktilstand og distansevektor ruting 07.05.2003 4 Boka til Tanenbaum: Merk at foilene også er pensum, og at det kan finnes info på foilene som ikke finnes i boka! Socket-programmering er også pensum. 07.05.2003 5 Kapittel 1: Hele kapitlet, spesielt: Klient-tjener modellen Skille mellom punkt-til-punkt samband og kringkastinssituasjoner Ulike kategorier av nett; nett-topologier Protokoll stack-er/referansemodeller Tjenesteprimitiver; organisering av lag; aksesspunkter; funksjoner på hvert lag (mye her finnes også i innledningsnotatet) Forbindelsesorienterte og forbindelsesløse tjenester 07.05.2003 6 2
Kapittel 2: essensen i Fourier transformering; hva kan vi bruke det til. sammenheng mellom båndbredde og bitrate; essensen i Nyquist og Shannon s uttrykk. karakteristika for ulike typer jordbundne transmisjonsmedier. satellitt-kommunikasjon; trådløs kommunikasjon analog transmisjon og digital transmisjon. bredbåndskoding; modulasjonsmetoder, multipleksing i tid og rom (frekvens). klokke-synkronisering 07.05.2003 7 Kapittel 3: formålet med link-laget. innramming. feilhåndtering; prinsippene for feildeteksjon; feilkorreksjon. tegn-orienterte og bit-orientere protokoller; stuffing stop-and-wait protokollen, resonering omkring effektiviteten. glidene vindu; sekvensnummer-rom, sendervindu- og mottakervindu-størrelser. flytkontroll; prinsippene for de ulike typene. HDLC; rammetyper og hvilke funksjoner de har. 07.05.2003 8 Kapittel 4: hvorfor vi må skille mellom punkt-til-punkt samband og kringkasting; MAC & LLC. ulike former for koding av bit inn på transmisjonsmediet, spesielt ulike typer av Manchester-koding kollisjonsfrie vs. kollisjons-protokoller prinsippene for CSMA/CD; ulike varianter av Ethernet; effektivitet trådløse LAN: 802.11, 802.16 og Bluetooth fremsending av pakker i datagramnett og virtuell-krets nett; kilderuting broer; baklengs læring og spenn-tre ruting LAN; hub, svitsj og broer - egenskaper og begrensninger virtuelle LAN 07.05.2003 9 3
Kapittel 5: referansemodellens tredeling av nettlaget; betydningen av de tre lagene. IP-protokollens tjenestetilbud betydningen av feltene i IP pakkehodet hva forstår vi med en NSAP i sammenheng med IP Tjenestekvalitet (QoS); token-bøtte; integrerte og differensierte tjenester (eks. RSVP) betydningen av ICMP, ARP, RARP, DHCP, mv. adressering og ruting. ulike rutingprinsipper prinsippet for tunneller flat/hierarkisk ruting forstå bruken av nett-masker fragmentering og reassemblering. relasjonen mellom internett-ruting og subnett-ruting. forstå hva vi mener med autonome domener. intern-rutere og grense-rutere (OSPF, BGP). hovedprinsippene for IPv6 07.05.2003 10 Kapittel 5 og 6: Metnings-problemer forstå forskjellen på flytkontroll og metningskontroll årsaker til metning i nettet og resultatet av det for kommunikasjon mellom to parter ulike kødisipliner i rutere forstå hvordan metning i nettet kan oppdages i endesystemene slow-start med ulike rafinementer metningskontroll via tilbakesignalering fra endesystemer og nett krav til tjenestekvalitet og ulike måter nettet kan oppfylle disse 07.05.2003 11 Kapittel 6: formålet med transportlaget. sammenhengen mellom nett-tjenesten og transportlaget. hvem bestemmer hvilken transportprotokoll som skal brukes. tjenestetilbudet og socket grensesnittet forstå hva vi mener med en TSAP forstå betydningen av feltene i TCP-hodet en forbindelse er definert ved sine endepunkter, som hver beskrives av en triplett: Forklar hvorfor dette nødvendigjør bruk av "pseudo-hoder" både i UDP og TCP forstå hvordan applikasjonsprosessene refererer til en etablert forbindelse, og hvordan en innkommen pakke finner frem til rette UDP eller TCP forbindelse 07.05.2003 12 4
Kapittel 6 (forts.) forstå hvordan TCP kan stå som garantist for pålitelig kommunikasjon mellom applikasjonsprosesser. forstå hva vi legger i begrepet tre-veis håndtrykk forstå hva vi legger i begrepet initielt sekvensnummer forstå hvordan vindushåndtering og flytkontroll fungerer hvordan tilpasser TCP sin retransmisjonstid til ulike netverkssituasjoner forstå hvordan nedkoplingssekvensen foregår; uten tap av utestående data hva ligger i klient-tjener begrepet? hva er UDP godt for? Når vil vi benytte UDP og ikke TCP? forstå prinsippene for "Fjernprosedyrekall" 07.05.2003 13 Kapittel 7: Generelt om AL Funksjonalitetet DNS Funksjonalitet WWW 07.05.2003 14 5