Rapport fra Akustikk-måling Alvdal samfunnshus, Gymsalen Alvdal kommune i Hedmark Hedmark og Oppland musikkråd, 07.02.2012 Målingen er foretatt som premie i konkurransen "Mitt øvelokale". Alvdal skolekorps hadde sendt inn mål/bilde av sitt øvelokale, og vant denne målingen. Korpset øver på scenen i gymsalen i Samfunnshuset. Denne salen brukes også som forsamlingssal, til idrettsaktiviteter, til konserter, fester og møter. Alvdal kommune vurderer for tiden å bygge et flerbrukshus, men den avgjørelsen ligger noe fram i tid, og i mellomtiden ønsker brukerne og Alvdal musikkråd å få utredet muligheten for utbedring av de akustiske forholdene i lokalet. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no
REGISTRERINGSRAPPORT Idnr 0437_01 Dato for målingen 26.01.2012 Oppdragsgiver NMR - Mitt øvelokale Utarbeidet av Trond Eklund Johansen Sign Kontrollert av Knut Lilleeggen Sign Godkjent av Anne Koht Walmsnæss Sign Kommune, fylke Alvdal, Hedmark Hus Alvdal samfunnshus Rom Gymsalen Type Gymsal med titteskapscene Publikumskapasitet ca 400 Ant konserter sist år 10-12 Sjanger Kor, korps, folkemusikk Hovedbruksformål Gymsal og samlingssal for tre skoler, forsamlingssal for lokalsamfunnet, musikkøving, idrett Volum 1325 m 3 Lengde/bredde/høyde Total 18,8 x 13,3 x 5,3 m Scene 13,3 x 5,8 x 5,0 m Beskrivelse av lokalet Salen: Rektangulært rom (skoeske) med titteskapscene på den ene kortveggen (scenegulv = 92 cm over salgulvet). Tilstøtende lagerrom/rømningsveier med dør/port. Skyvevegg (24 m 2 ) på den andre kortveggen mot tilstøtende rom. Scenen: Betong vegger og tak, tregulv på stenderverk. Speil på nedre del av bakvegg. 11 trekk til sceneteknikk. Kapper i taket, og sceneteppe i åpningen (som er ca 50% av salens kortvegg). Molton-teppe kan trekkes for bakveggen. Overflate Tak: Nedsenket himling, trepanel m profil (u/spalter), vent. innfelt i himling. Dragere på tvers. Vegger: betong, pusset og malt, m høy brystning nedre halvdel, utført som panel på 10 cm isolasjon på den ene langveggen, og malte trefiberplater på 10 cm isolasjon på den andre (bak ribbevegg). Øverste 2,7 m på den ene langveggen er vinduer (blendet m grønt stoff). En kortvegg har 25 m 2 foldevegg mot tilstøtende rom. Etterklangstid, tom sal 1,98 sek Bassfaktor 1: 1,00 Bassfaktor 2: 0,74 Kommentar til etterklangtid Målingen utført i tomt rom. Siden sceneåpningen er så liten (under 50% av veggens flate), er scenen å betrakte som et eget akustisk rom. Scenen ble målt med og uten molton trukket for bakveggen. Brukere av huset beskriver det som ubehagelig å høre på korps (spesielt store korps). Bakgrunnstøy 47 dba med ventilasjon og 40 dba uten ventilasjon Kommentar til bakgrunnstøy Kommentarer vedr målingen Øvrige kommentarer Ingen spesielle. Måling ble utført med og uten ventilasjonsanlegg. Vaktmester opplyste at lydfeller ble demontert under asbestsanering tidligere, med økt støy som resultat. Lager til idrettsutstyr på den ene langveggen er kun skilt fra salen med garasjedører i tre. Disse rommene kan virke som resonanskasser og påvirke måleresultatet. Side 2 av 11 Akustikkrapport NMR0437-01
SAMMENFATNING AV MÅLEDATA Målingen viser en svært ujevn etterklangskurve, med en markert økt etterklangstid i området 250 Hz - 2 KHz. Dette gir en svært lav bassfaktor, noe som gjør lydbildet lite fyldig. Gjennomsnittlig etterklangstid er vesentlig over det Norsk musikkråds normer og anbefalinger for akustikk i musikklokaler definerer som gunstig for akustisk musikk i et lokale av denne størrelsen (ca 1325 m 3 ). Dette vil utjevnes noe med publikum i lokalet, siden de vil dempe etteklangen noe i det samme frekvensområdet. Bakgrunnsstøyen er også over kravet for konsertlokaler, og kommer i all hovedsak fra ventilasjonsanlegget. KONKLUSJON Gymsalen har et volum og en form som er gunstig for akustisk musikk. Scenens åpning mot salen er under 50% av kortveggens tverrsnitt, og den fungerer derfor som eget akustisk rom, siden det meste av lyden blir igjen på scenen. Etterklangstiden i tom sal er for lang til øving med akustisk musikk, med mye publikum vil den fungere til lydsvake ensembler som kor og kammermusikkgrupper. For lydsterke ensembler (korps, orkester og storband) vil etterklangstiden skape et uoversiktlig lydbilde, siden detaljer i musikken vil blandes sammen i den lange etterklangen. Akustiske tiltak i salen som demper etterklangen i områdene 0-125 Hz og 250-2000 Hz, og øker bassfaktoren til >1,2, vil gjøre dette til et godt øvingsrom for korps. Slike tiltak vil også være gunstig for idrettsaktivitet og for evt DKSproduksjoner i rommet. Vi anbefaler også å dempe støyen fra ventilasjonsanlegget så langt ned mot 30 dba som mulig dersom salen skal brukes til musikkformål. Scenen har et lite areal (ca 50 m 2 innenfor bredden av sceneåpningen), og anbefales derfor kun brukt til mindre kor og instrumental ensembler opp til 10-12 personer. For store, lydsterke ensembler (korps og orkester) anbefales det å bruke salen til konsert, og spille på tvers (med "ryggen" mot ribbeveggen), da vil lydbildet bli noe ryddigere for publikum. Ønsker korpset fortsatt å bruke scenen, viser målingen at teppet foran speilveggen demper etterklangen noe. Da bør dette være trukket for under øving (sceneteppet kan evt også trekkes for) slik at lydbildet blir ryddigere. Akustikkrapport NMR0437-01 Side 3 av 11
FIGURER / DIAGRAMMER 1. Etterklang Fig 1.1: Gjennomsnitt etterklang pr frekvens Fig 1.2: Alle målekurver viser spredning pr frekvens Side 4 av 11 Akustikkrapport NMR0437-01
FIGURER / DIAGRAMMER 2. Bakgrunnstøy Fig 2.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens 3a. Tabell etterklangstid Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 Etterklang 1,91 1,61 1,45 1,33 1,41 1,50 1,60 1,84 1,83 1,96 1,98 2,09 2,03 1,98 1,86 1,77 1,52 1,28 1,05 3b. Tabell bakgrunnsstøy Frekvens 63 80 100 125 160 200 250 315 400 500 630 800 1000 1250 1600 2000 2500 3150 4000 dba 40 39 41 37 37 37 36 39 37 39 40 38 38 36 35 34 32 28 26 Akustikkrapport NMR0437-01 Side 5 av 11
4. Etterklangstid for dette lokalet Tomt lokale plassert etter etterklangstid (gj.snitt 1,98 sek) og volum (1325 m 3 ), relatert til Norsk musikkråds anbefalinger for ulike ensembletyper (se siste side for forklaring): 2,6 Etterklangstid [s] 2,4 2,2 2 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 Lydsvake grupper Lydsterke grupper Forsterket musikk 0,6 0,4 0,2 0 100 200 400 700 1000 2000 4000 7000 10000 Volum [m 3 ] Side 6 av 11 Akustikkrapport NMR0437-01
BILDER Gymsalen fra v hjørne bakerst (merk lagerrom/utgang) Gymsalen fra h hjørne bakerst i salen (vindu bak grønn gardin) Akustikkrapport NMR0437-01 Side 7 av 11
Detalj fra scenen merk åpning som brukes til lager Detalj fra scenen, kapper i taket Side 8 av 11 Akustikkrapport NMR0437-01
Korpset under øving, med bakteppe trukket for Veggdetaljer utforet brystning og port til lagerrom Akustikkrapport NMR0437-01 Side 9 av 11
TEGNINGER Angivelse av målepunkter. TR = etterklangmåling, BR = målepunkt for bakgrunnsstøy Side 10 av 11 Akustikkrapport NMR0437-01
Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Målingene er gjort med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR275 og måleforsterker NOR280. For rom over 500 m 3 er det i tillegg brukt db Technologies Opera Sub 12 basshøyttaler. Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Etterklangstid Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar før lydnivået er redusert med 60 db. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangtiden dersom øvrige forhold er like. Bassfaktor 1 og 2 Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvake og lydsterke grupper kan den gjerne være høyere. Lydsvake grupper Lydsterke grupper Forsterket musikk Titteskapscene Grupper hvor det er en overvekt av lydsvake instrumenter/stemmer. Typiske grupper er kor, strykeorkester, solister. Kammergrupper og mindre blåsegrupper (opp til 10 personer) Akustiske musikkgrupper som produserer mye lyd. Typiske grupper er skolekorps (40-50 musikanter), amatørkorps over 25-30 musikanter, symfoniorkestre og storband. Alle typer sang og musikk som formidles via forsterkeranlegg, pop- og rockegrupper, revyer og musikaler der lyden hovedsakelig spres ved hjelp av forsterkeranlegg (PA-anlegg) Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium). Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. For mer informasjon, se Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar 2010 www.musikklokaler.no Norsk musikkråds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf 2200 5600 nmr@musikk.no