Prosjekteringsanvisning Swegon CASA, boligventilasjon
PROSJEKTERINGSANVISNING FOR VENTILASJON Swegon Casa-ventilasjonsaggregater som er utstyrt med varmegjenvinning, er beregnet for boligventilasjon. Luftmengdene skal prosjekteres i henhold til nasjonale bestemmelser, i Norge gjelder TEK 10. Statens Bygningstekniske etat (BE) presiserer at kravet i TEK10 er 0,5 luftvekslinger/h i gjennomsnitt på en boenhet. Eksempel: Boenhet på 80 m2, romhøyde 2,5 m, beregnet utifra luftskifte 0,5/h. Luftskifte x areal x romhøyde: 0,5/h x 80 m2 x 2,5 m = 100 m3/h. (Les mer i TEK-10 på side 4.) Tilluften skal rettes mot boligrommene, og avtrekksluften tas normalt fra rom med skitten og fuktig luft. Dørspalter benyttes normalt som forflyttingsveier for luften. Som avsluttende anordninger skal det benyttes luftventiler beregnet for mekanisk ventilasjon. Prosjekteringsgang 1. Boligens oppvarmede volum og behovet for ventilasjon beregnes (anbefalingen er 0,5 x oppvarmet volum per time). Den totale uteluftmengden angis til en verdi som er ca. 5-10 % lavere enn avtrekksluftmengden. Plasseringen av tillufts- og avtrekksventilene i boligen bestemmes, og deretter dimensjonerer man de romspesifikke luftmengdene i henhold til nasjonale bestemmelser. Luftpassasjen mellom rommene skjer gjennom dørspalter (for eksempel en 20 mm spalte under dørene) eller overluftsgitter. Ut fra avtrekksviftens driftskurve og tabellen over effektforbruk sikrer man at driftspunktet ligger under SFP-tallet som kreves ved luftmengden under normal drift. "Hjemme"-luftmengden føres opp i planen. Deretter kontrollerer man i dimensjoneringskurvene at det gjenstår minst 30 % forseringsrom, og at forseringsdriftens luftmengder oppnås. 2. Plasser ventilasjonsaggregatet slik at det er minst like mye serviceplass foran aggregatet som aggregatets dybde, blant annet fordi varmeveksleren og filtrene skal kunne dras ut. Egnede monteringssteder er f.eks. vaskerom, kleskott, maskinrom, baderom, gang osv. Aggregatet har modulmål og kan plasseres i stedet for et overskap eller over varmtvannsberederen. Hvis et sprutsikkert 2 aggregat plasseres i et våtrom, skal anvisningene for el-installasjoner overholdes. Ventilasjonsaggregatet skal ikke festes på vegger som støter til soverom eller tilsvarende rom, der driftslyden fra aggregatet forsterkes når den overføres til bygningsdelene. Sjekk at aggregatmodellen er isolert om den skal plasseres i kald sone. Ved planleggingen må du også ta hensyn til dreneringen av kondensvann og høyden (10 cm) som vannlåsen krever. 3. Ventilasjonskanalene skal prosjekteres slik at de blir så enkle og energieffektive som mulig, strømningshastigheten i hovedkanalen skal være lavere enn 5 m/s og i grenkanalene lavere enn 3 m/s (tilsvarer rundt 1 Pa/m). I boligblokker monteres kanalene i himling eller over kjøkkenskapene eller bygges inn ved behov. Ved montasje mot kald side benyttes diffusjonssperretetninger som er tilpasset aggregatet. Kanalene skal festes slik at tyngden holdes oppe av andre bygningsdeler. Lydoverføring fra kanaler til bygningsdeler skal forhindres (plasser en bit mineralull mellom takstolen og røret samt mellom røret og festet). Vi anbefaller at en tilleggsisolerer den øvre delen av aggregatet, fordi dette reduserer viftelyd til omgivelsene. Som samlingskanal for avtrekksluften velges en kanal med minst samme mål som kanaldimensjon på aggregatet. I noen tilfeller kan det være grunn til å velge en større kanal. Øvrige avtrekkskanaler kobles til samlingskanalen. En separat avtrekkskanal som går forbi varmegjenvinningen, benyttes f.eks. når man vil øke mengden avtrekksluft fra en kjøkkenhette med plane flater. I aggregater med roterende varmeveksler skal man alltid benytte kjøkkenbypasset til å fjerne matos på en mer effektiv måte og hindre at varmevekslerens rotor blir nedsmusset. I aggregatets utgangstilkoblinger installeres effektive lyddempere så nært utgangsflensene som mulig. Unngå at lyd overføres mellom ulike rom gjennom kanalene, for eksempel ved å benytte egnede lyddempere mellom romkanalene. Beregninger skal sikre at systemets lydnivåer oppfyller kravene. 4. Tilluftens samlingskanal trekkes til de luftventilene som de største luftstrømmene er beregnet for. Effektive lyddempere installeres så nært aggregatet som mulig. Øvrige tilluftsventiler kobles til samlingskanalen med rør av samme dimensjon som luftventilene. Tilluftssidens kanaler avsluttes med endebunner, slik at trykket utjevnes i kanalsystemet.
5. Plasseringen av tilluftsventilene velges med tanke på god blanding av luften. 6. Avkastkanalen ledes ut på taket, eller så benyttes utblåsing gjennom veggen. Trykktapet i kanalen skal være lite. Rør som ledes ut på taket, skal utstyres med regnbeskyttelse. 7. Uteluften tas inn til aggregatet på nordsiden av boligen, men ikke nært garasje, sterkt trafikkert vei eller annen luktkilde. I ytterveggen eller under takutspringet monteres et ytterveggsgitter, der strømningshastigheten ikke må overskride 2 m/s. Insektsnetting med mindre nettmasker enn 8 mm fjernes. I nedre kant av ytterveggsgitteret monteres en drypplist, eller så monteres gitteret 10 mm fra veggen. Dette hindrer at vannet som havner i gitteret, ikke renner ned langs veggen. Kanalens størrelse øker etter behov, hvis uteluftkanalen er for lang eller har mange bøyer. 8. Når kanalene trekkes opp til loftsbjelkelaget gjennom isolasjonen og diffusjonssperren, skal gjennomføringen utføres uten at isoleringsevnen til diffusjonssperren forringes. Når aggregatets luftkanaler trekkes gjennom isolasjonen til loftsbjelkelaget, skal monteringsramme med diffusjonssperre benyttes for justering og som diffusjonssperre. Legg merke til Hvis det finnes ildsteder i boligen, skal det sørges for tilføring av tilstrekkelig mengde forbrenningsluft. Hvis forbrenningsluften tas gjennom en ventil i veggen i nærheten av ildstedet, kan den kalde luften strømme ned på gulvet og skape en følelse av trekk. Vi anbefaler at forbrenningsluften til ildstedet tas inn i henhold til ovnsprodusentens anvisninger. Kondensvannet ledes til et gulvavløp, servantens avløp eller tilsvarende med en stiv slange eller et rør med minst 12 mm innvendig diameter. Slangen skal ikke ha en ekstra vannlås eller trekkes vannrett. Vannlåsens oppdemmingshøyde bør være minst 10 cm. Aggregatets hovedbryter består av støpselet, og derfor er det viktig å sørge for at det er lett å ta ut. Minimumsluftmengden ( Borte -modusen) anbefales å være minst 60 % av luftmengden i Hjemme -modusen. 9. Kalde kanaler (uteluft, avkast) i varme rom varmeisoleres, og isolasjonen utstyres med diffusjonssperre. Varme kanaler i kalde rom (tilluft, avtrekksluft, sirkulasjonsluft) varmeisoleres i henhold til isolasjonsanbefalingene. Uteluftkanalen skal varmeisoleres også i kalde rom, slik at luften ikke varmes opp om sommeren. Varme kanaler (tilluft, avtrekksluft og sirkulasjonsluft) bør monteres på den varme siden av husets varmeisolasjon, slik at kanalens varmetap skal bli så lav som mulig og varmegjenvinningens virkningsgrad høy. I forbindelse med monteringen av et eventuelt kanalmontert kjøleaggregat, skal tilluftskanalen også isoleres mot kondens. 3
Utdrag fra forskriftskrav NORGE-TEK10 13-2. Ventilasjon i boenhet I boenhet skal rom for varig opphold ha ventilasjon som sikrer frisklufttilførsel på minimum 1,2 m3 pr.time pr. m2 gulvareal når rommene eller boenheten er i bruk og minimum 0,7 m3 pr. time pr. m2 når rommene eller boenheten ikke er i bruk. Soverom skal tilføres minimum 26 m3 friskluft pr. time pr. sengeplass når rommet eller boenheten er i bruk.rom som ikke er beregnet for varig opphold skal ha ventilasjon som sikrer 0,7 m 3 friskluft pr. time pr. m 2 gulvareal. Kjøkken, sanitærrom og våtrom skal i tillegg å ha friskluftstilførsel på min. 1,2 m 3 pr. time, ha en ventilasjon tilrettelagt for forsert ventilasjon. Tabell: Forsert avtrekksventilasjon i bolig Rom Avtrekksvolum m 3 /h Kjøkken Bad Toalett Vaskerom 108 m 3 /h (10-30 l/s) 108 m 3 /h (10-30 l/s) 36 m 3 /h (10 l/s) 72 m 3 /h (10-20 l/s) 14-3.Energitiltak Bygning skal ha følgende energikvaliteter Infiltrasjons- og ventilasjonsvarmetap: Lekkasjetall ved 50 Pa trykkforskjell: Småhus 2,5 luftvekslinger pr. time. Øvrige bygninger 1,5 luftvekslinger pr. time. Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner i ventilasjonsanlegg: Boligbygning, samt arealer der varmegjenvinning medfører risiko for spredning av forurensning/smitte 70 %. Øvrige bygninger og arealer 80 %. Øvrige tiltak: Spesifikk vifteeffekt i ventilasjonsanlegg (SFP): boligbygning 2,5 kw/(m 3 /s), øvrige bygninger 2,0 kw/(m3/s) Mulighet for natt- og helgesenking av innetemperatur Tiltak som eliminerer bygningens behov for lokal kjøling Forsert avtrekk fra kjøkken forutsettes løst med avtrekkshette som utformes og plasseres slik at forurensning fra komfyr o.l. fanges opp på en effektiv måte og forhindrer matlukt fra å spre seg i bygningen. Ugunstlig plassering og utforming vil medføre behov for økt avtrekksvolum. Swegons bemerkning: Swegon anbefaler at det primært benyttes separat kjøkkenavtrekk med ventilator for å sikre effektivt avtrekk fra kjøkken. 4
Tilbehør Kjøkkenhette Ventilasjonsaggregatets viftehastigheter styres med knappene på kjøkkenhetten. På ventilasjonsaggregater med roterende varmeveksler (R-modellene) kobles kjøkkenhettens kanal alltid til kjøkkenbypasset. Det betyr at avtrekksluften fra kjøkkenet passerer forbi varmegjenvinningen, og normalt skal derfor kjøkkenets grunnventilasjon føres via avtrekkskanalen når spjeldet på kjøkkenhetten er lukket. På aggregater som er utstyrt med motstrøms- og krysstrømsplatevarmeveksler (W- og X-seriene), kan avtrekksluften fra kjøkkenhetten kobles til avtrekkskanalen på normal måte, så sant de nasjonale bestemmelsene tillater det. Modbus-gateway Et automasjonsgrensesnitt for ekstern styring av aggregatet. Fuktstyring Hvis den relative luftfuktigheten stiger over hygrostatens (fuktighetsmålerens) innstillingsverdi, forseres aggregatets drift til fuktigheten har sunket under den innstilte verdien. Styring etter CO2-innhold Karbondioksidmåleren aktiverer viftenes forseringshastighet når CO2-innholdet øker. Tilstedeværelsesstyring Med en bevegelsesdetektor kan ventilasjonen forseres når beboeren oppholder seg i boligen, mens det ellers benyttes lavere ventilasjonshastighet. Tidsstyring Med en klokkefunksjon kan ventilasjonen forseres regelmessig ved visse tidspunkt, f.eks. etter arbeidstid. Trykkdifferansesmåler Med kontaktsignalene fra en trykkdifferansemåler forsøker man f.eks. å kontrollere undertrykket som en takvifte forårsaker, ved å øke tilluftsviftens rotasjonshastighet. Separat peisomkobler En peisomkobler med nøytralt utseende kan installeres i nærheten av ildstedet for å gjøre opptenningen enklere. Romtemperaturmåler En separat temperaturmåler kan installeres på ønsket sted, hvis det f.eks. er ønskelig å bruke romtemperaturbasert regulering av elektrisk ettervarme. 5
System og gjennomføringsmåte Utblåsing gjennom veggen Når avkastet blåses ut gjennom veggen, oppnås følgende fordeler: - Avkastkanalens lengde reduseres, og kanalene kan generelt plasseres friere og til lavere kostnad - Kanalsystemets totale energieffektivitet forbedres, reguleringen forenkles og blir uavhengig av bygningens høyde - Plassen i leiligheten spares når det ikke er behov for vertikale kanaler Utblåsing på taket Når avkastet blåses ut på taket, oppnås følgende fordeler: - Når avkastet styres ut på taket på kontrollert måte, elimineres risikoen for at avkastet blandes med tilluften - Vindlastenes påvirkning på avkastets utløp reduseres 6
Prosjektér og gjennomfør på riktig måte 1. For lite ytterveggsgitter -----> ved kanal Ø 125 økes tilkoblingen til Ø 200 og ved kanal Ø 160 økes tilkoblingen til Ø 250 -----> insektsnettingen fjernes eller årlig service utføres. 2. Avkastutløpet på taket er for lite. Utløpets trykktap skal være < 25 Pa. 3. På et sommervarmt loft skal uteluftkanalen isoleres. 4. Med et for lite aggregat, f.eks. i vaskerommet, tvinges man til å bruke aggregatet på høy effekt og får dermed problemer med lyd. 5. For store prosjekterte luftmengder, 0,5 luftvekslinger/h (boligens oppvarmede volum) er fullt ut tilstrekkelig. 6. For små lyddempere valgt ofte endret etter prosjekteringsstadiet. Type lyddemper skal fremgå av planen. -----> Ikke sentrerte og firkantede dempere er mer effektive enn runde. -----> Feil ved reguleringsverdiene. -----> Dørspalter mangler (overtrykk i rommet). Dørspalten ca. 100 cm². 13. Tettheten i boligens ytterskall må ikke forringes ved dårlig installasjon av ventilasjonssystemet. TETNINGER FOR DIFFUSJONSSPERRE SKAL BENYTTES I GJENNOMFØ- RINGER. 14. Bruk av sirkulasjonsluft er å anbefale ved eventuell effekt, som i Casa 440 eller W130 -----> varmeutjevning fra peisovn -----> behovet for ettervarmingseffekt blir nesten eliminert. 15. Endelig justering av ventilasjonssystemet blir ofte ikke utført -----> uunnværlig ut fra et varmegjenvinningssynspunkt -----> uunnværlig for å få et stillegående system. 16. Beboerne skal kjenne til kontrollpanelets normale ventilasjonsinnstilling. 17. Filtrene skal byttes minst én gang i året. Tiltettede filtre hindrer ventilasjonsaggregatets funksjon. 7. Ventilasjonsaggregatet er stillegående, men lyd spres til omgivelsene via kanalene (obs. 0,5 mm tykk plate i kanalene) -----> Også mellomrommet mellom aggregatet og lyddemperen skal isoleres 8. Kanalene for til- og avtrekksluft skal helst prosjekteres for plassering i varme rom. I kalde rom er isolasjonen ofte mangelfull, f.eks. er ikke blåseull tilstrekkelig, men krever tilleggsisolasjon. 9. I boligblokker isoleres avkastkanalen hvis den går gjennom et varmt rom. 10. I vannbårne oppvarmingssystemer lønner det seg å velge vannbåren ettervarming også -----> Econo-modellene 11. I små boliger foretrekkes avtrekksluft via regulerbar kjøkkenhette -----> boligen mangler undertrykk. 12. Soverommets ventilasjon er utilstrekkelig, spesielt hvis dørene er lukket. -----> Aggregatets ventilasjonseffekt for lav. 7