Årsrapport til Miljødirektoratet 215 GYDA
Innhold 1 FELTETS STATUS... 5 1.1 GENERELT... 5 1.2 EIERANDELER... 6 1.3 UTSLIPPSTILLATELSER... 6 1.4 OVERHOLDELSE AV UTSLIPPSTILLATELSER... 6 1.5 KORT OPPSUMMERING AV UTSLIPPSSTATUS... 7 1.6 STATUS FOR NULLUTSLIPPSARBEIDET /EIF/OIW RENSEANLEGG... 7 1.7 KJEMIKALIER PRIORITERT FOR SUBSTITUSJON... 11 1.8 FORBRUK OG PRODUKSJON... 12 2 UTSLIPP FRA BORING... 14 2.1 BORING MED VANNBASERT BOREVÆSKE... 14 2.2 BORING MED OLJEBASERT BOREVÆSKE... 15 2.3 BORING MED SYNTETISK BOREVÆSKE... 15 3 OLJEHOLDIG VANN... 16 3.1 OLJE-/VANNSTRØMMER OG RENSEANLEGG... 16 3.2 PRØVETAKING OG ANALYSE AV OLJEHOLDIG VANN... 16 3.3 ÅPENT AVLØPSSYSTEM... 17 3.4 UTSLIPP AV OLJE... 17 3.5 UTSLIPP AV ORGANISKE FORBINDELSER OG TUNGMETALLER... 18 3.6 MÅLEUSIKKERHET RELATERT TIL UTSLIPP AV LØSTE KOMPONENTER I PRODUSERTVANN... 23 4 BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER... 27 4.1 SAMLET FORBRUK OG UTSLIPP... 27 4.2 KJEMIKALIER I LUKKEDE SYSTEM... 28 4.3 BRANNSKUM... 28 5 EVALUERING AV KJEMIKALIER... 29 5.1 OPPSUMMERING AV KJEMIKALIENE... 3 6 BRUK OG UTSLIPP AV MILJØFARLIGE STOFF... 31 6.1 KJEMIKALIER SOM INNEHOLDER MILJØFARLIGE STOFF... 31 6.2 STOFF SOM STÅR PÅ PRIORITETSLISTEN, SOM TILSETNINGER OG FORURENSNINGER I PRODUKTER 32 6.3 USIKKERHET RELATERT TIL UTSLIPP AV KJEMIKALIER... 32 7 UTSLIPP TIL LUFT... 33 7.1 FORBRENNINGSPROSESSER... 33 7.2 LASTING OG LAGRING AV RÅOLJE... 34 7.3 DIFFUSE UTSLIPP OG KALDVENTILERING... 34 7.4 BRUK OG UTSLIPP AV GASSPORSTOFFER... 35 7.5 MÅLEUSIKKERHET RELATERT TIL UTSLIPP TIL LUFT... 35 8 UTILSIKTEDE UTSLIPP... 36 8.1 UTILSIKTEDE UTSLIPP AV OLJE... 36 8.2 UTILSIKTEDE UTSLIPP AV KJEMIKALIER... 37 8.3 UTILSIKTEDE UTSLIPP TIL LUFT... 37 9 AVFALL... 38 9.1 FARLIG AVFALL... 38 9.2 KILDESORTERT AVFALL... 39 9.3 USIKKERHET RELATERT TIL AVFALL... 4 1 VEDLEGG... 41 Side 2 av 46
Tabeller TABELL 1-1 RESERVER I GYDA PER 31.12.215 (KILDE:WWW.NPD.NO)... 5 TABELL 1-2 EIERANDELER I GYDA... 6 TABELL 1-3 UTSLIPPSTILLATELSER GJELDENDE PÅ GYDA... 6 TABELL 1-4 OVERHOLDELSE AV UTSLIPPSTILLATELSE... 6 TABELL 1-5 SENTRALE MÅLEPARAMETERE GYDA 215... 7 TABELL 1-6 STATUS FOR NULLUTSLIPPSARBEIDET... 7 TABELL 1-7 VISER RESULTATENE FOR EIF-BEREGNINGENE:... 8 TABELL 1-8 OVERSIKT OVER KJEMIKALIER SOM I HENHOLD TIL AKTIVITETSFORSKRIFTEN 65 SKAL PRIORITERES FOR SUBSTITUSJON... 11 TABELL 1-9 STATUS FORBRUK (EEH TABELL 1.2)... 12 TABELL 1-1 STATUS PRODUKSJON (EEH TABELL 1.3)... 12 TABELL 3-1 UTSLIPP AV OLJE OG OLJEHOLDIG VANN... 17 TABELL 3-2 UTSLIPP AV TUNGMETALLER I PRODUSERT VANN (EEH TABELL 3.2)... 18 TABELL 3-3 UTSLIPP AV BTEX I PRODUSERT VANN (EEH TABELL 3.3A)... 19 TABELL 3-4 UTSLIPP AV PAH-FORBINDELSER I PRODUSERT VANN (EEH TABELL 3.3B)... 19 TABELL 3-5 UTSLIPP AV FENOLER I PRODUSERT VANN (EEH TABELL 3.3C)... 2 TABELL 3-6 UTSLIPP AV ORGANISKE SYRER I PRODUSERT VANN (EEH TABELL 3.3D)... 2 TABELL 3-7 ANALYSEUSIKKERHET FOR LØSTE KOMPONENTER I PRODUSERTVANN... 24 TABELL 4-1 SAMLET FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER... 27 TABELL 5-1 REF. MILJØDIREKTORATETS VEILEDER M17-214/NORSK OLJE OG GASS ANBEFALTE RETNINGSLINJER 44... 29 TABELL 5-2 FORBRUK OG UTSLIPP AV STOFF FORDELT ETTER DERES MILJØEGENSKAPER... 3 TABELL 6-1 KJEMIKALIER SOM INNEHOLDER MILJØFARLIGE STOFF... 31 TABELL 6-2 VISER MILJØFARLIGE STOFF SOM TILSETNINGER I PRODUKTER, TIL SAMMEN 6, KG. DETTE ER ORGANOHALOGEN (FLUOR) I BRANNSKUM.... 32 TABELL 6-3 MILJØFARLIGE STOFF SOM TILSETNINGER I PRODUKTER... 32 TABELL 7-1A UTSLIPP TIL LUFT FRA FORBRENNINGSPROSESSER PÅ PERMANENT PLASSERTE INNRETNINGER... 33 TABELL 7-2 DIFFUSE UTSLIPP OG KALDVENTILERING (EEH TABELL 7.5)... 35 TABELL 8-1 OVERSIKT OVER UTILSIKTEDE UTSLIPP AV OLJE... 36 TABELL 8-2 BESKRIVELSE AV UTILSIKTEDE UTSLIPP AV OLJE... 36 TABELL 8-3 OVERSIKT OVER UTILSIKTEDE UTSLIPP TIL LUFT... 37 TABELL 8-4 KORT BESKRIVELSE AV UTILSIKTEDE UTSLIPP TIL LUFT... 37 TABELL 9-1 FARLIG AVFALL... 38 TABELL 9-2 KILDESORTERT INDUSTRIAVFALL... 39 TABELL 1-1 MÅNEDSOVERSIKT AV OLJEINNHOLD FOR PRODUSERT VANN. (EEH TABELL 1.1A), GYDA... 41 TABELL 1-2 MÅNEDSOVERSIKT AV OLJEINNHOLD FOR DRENASJEVANN. (EEH TABELL 1.1B), GYDA 41 TABELL 1-3 MASSEBALANSE FOR BORE- OG BRØNNKJEMIKALIER ETTER FUNKSJONSGRUPPE (EEH TABELL 1.2A), GYDA... 42 TABELL 1-4 MASSEBALANSE FOR PRODUKSJONSKJEMIKALIER ETTER FUNKSJONSGRUPPE (EEH TABELL 1.2B), GYDA... 42 TABELL 1-5 MASSEBALANSE FOR INJEKSJONSKJEMIKALIER ETTER FUNKSJONSGRUPPE (EEH TABELL 1.2C), GYDA... 42 TABELL 1-6 MASSEBALANSE FOR HJELPEKJEMIKALIER ETTER FUNKSJONSGRUPPE (EEH TABELL 1.2D), GYDA... 42 TABELL 1-7 MASSEBALANSE FOR KJEMIKALIER SOM TILSETTES EKSPORTSTRØMMEN ETTER FUNKSJONSGRUPPE (EEH TABELL 1.2E), GYDA... 43 TABELL 1-8 GYDA / BTEX. PRØVETAKING OG ANALYSE FOR DE ENKELTE STOFFENE I PRODUSERT VANN (EEH TABELL 1.3A)... 43 TABELL 1-9 GYDA / FENOLER. PRØVETAKING OG ANALYSE FOR DE ENKELTE STOFFENE I PRODUSERT VANN (EEH TABELL 1.3B)... 43 Side 3 av 46
TABELL 1-1 GYDA / OLJE I VANN. PRØVETAKING OG ANALYSE FOR DE ENKELTE STOFFENE I PRODUSERT VANN (EEH TABELL 1.3C)... 44 TABELL 1-11 GYDA / ORGANISKE SYRER. PRØVETAKING OG ANALYSE FOR DE ENKELTE STOFFENE I PRODUSERT VANN (EEH TABELL 1.3D)... 44 TABELL 1-12 GYDA / PAH-FORBINDELSER. PRØVETAKING OG ANALYSE FOR DE ENKELTE STOFFENE I PRODUSERT VANN (EEH TABELL 1.3E)... 44 TABELL 1-13 GYDA / TUNGMETALLER. PRØVETAKING OG ANALYSE FOR DE ENKELTE STOFFENE I PRODUSERT VANN (EEH TABELL 1.3F)... 46 Figurer FIGUR 1 TENAS DOKUMENT POP-GLN-GYD-1 «BESTE PRAKSIS FOR DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV RENSEANLEGGET PÅ GYDA PL19B PL65».... 1 FIGUR 2 PRODUKSJON PÅ GYDAFELTET, SAMT PROGNOSE FRAM TIL 223.... 13 FIGUR 3 FORBRUK OG UTSLIPP AV VANNBASERTE BOREVÆSKER.... 14 FIGUR 4 FORBRUK AV OLJEBASERTE BOREVÆSKER, TONN.... 15 FIGUR 6 UTSLIPP AV OLJE OG VANN... 17 FIGUR 5 HISTORISK UTVIKLING I UTSLIPP AV ORGANISKE FORBINDELSER I PRODUSERTVANN FRA GYDA22 FIGUR 8 HISTORISK UTVIKLING I UTSLIPP AV TUNGMETALLER I PRODUSERTVANN FRA GYDA... 19 FIGUR 7 SAMLET FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER... 27 FIGUR 8 FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER I 214, FORDELT ETTER MILJØDIREKTORATET SINE HOVEDFARGEKATEGORIER... 3 FIGUR 9 HISTORISK UTVIKLING AV UTSLIPP AV GRØNN, GUL, RØD OG SVART KATEGORI... 31 FIGUR 1 UTSLIPP TIL LUFT, CO 2 OG NOX... 34 FIGUR 11 UTILSIKTEDE UTSLIPP AV OLJE, BOREVÆSKER OG KJEMIKALIER... 37 FIGUR 12 HISTORISK UTVIKLING FOR FARLIG AVFALL... 39 FIGUR 13 HISTORISK UTVIKLING FOR KILDESORTERT INDUSTRIAVFALL... 4 Dato: 15.3.216 Rapport utarbeidet av: Sonja Urdal Alsvik Miljørådgiver, Tlf: 52 1613, e-post: sualsvik@repsol.com Godkjent av: Vegard Bruaset Manager Gyda/Blane Assets Side 4 av 46
1 Feltets status 1.1 Generelt Hydrokarboner på Gyda ble oppdaget i 198, PUD ble godkjent i 1987 og produksjonen startet i 199. Produksjonsansvaret på Gyda ble overtatt av Talisman Energy Norge AS, nå, i 23. Gyda er et oljefelt som er bygd ut med en kombinert bore-, bolig- og prosessinnretning med stålunderstell. Feltet ligger i blokk 2/1, mellom Ula og Ekofisk, i den sørlige del av Nordsjøen. Havdypet er på 66 meter. Lisensen, 19B, er gyldig frem til 1.9.218. Oljen transporteres til Ekofisk via oljerørledningen fra Ula og videre i Norpipe til Teesside. Gassen transporteres i egen rørledning til Ekofisk for videre transport til Emden via Norpipe. Olje- og gassproduksjonen måles etter fiskal standard før rørledningstransport til Ekofisk. Målesystemene inngår i systemet for hydrokarbonfordeling i Ekofisk. drivmekanisme. Reservoaret består av sandstein av sen-jura alder og ligger på ca. 4 meters dyp. Feltet har blitt utvunnet med vanninjeksjon som Gyda har 12 olje/gass-produsenter og 6 vanninjeksjonsbrønner. Injeksjon av produsertvann har tidligere vært vurdert, men har vist seg å ikke være et teknisk og kostnadsmessig alternativ på Gyda, da feltet er et modent felt og lenge har vært i haleproduksjon. Rettighetshaverne har sett på ulike alternativ for å forlenge driften av feltet. I 213 ble det boret en ny produksjonsbrønn på Gyda Sør, A-32 D, noe som ikke ga nok utbytte i forhold til potensialet. En erfarer utfordringer med å opprettholde oljeproduksjonen og driften er ikke lenger økonomisk bærekraftig, selv med alle vellykkede tiltak som er gjort de senere år for å redusere kostnader. Avslutning av drift og oppstart av plugging av brønner vil skje i første del av 218. Det avholdes beredsskapsøvelser for Gyda etter fastsatt program. Denne årsrapporten gjelder for installasjonen Gyda. Det har ikke vært knyttet mobile innretninger til installasjonen i rapporteringsåret. Det har heller ikke vært boring i 215. Tabell 1-1 angir brutto reserver for Gyda. Opprinnelig utvinnbare reserver Tabell 1-1 Reserver i Gyda per 31.12.215 (kilde:www.npd.no) Gjenværende reserver Olje [mill Sm3] Gass [mrd Sm3] NGL [mill tonn] Oljeekv. [mill Sm3 o.e.] Olje [mill Sm3] Gass [mrd Sm3] NGL [mill tonn] 36,2 6,3 1,9 46,11,2,1,,3 Oljeekv. [mill Sm3 o.e.] Side 5 av 46
1.2 Eierandeler Tabell 1-2 gir en oversikt over eierandeler i utvinningstillatelse 19B. Tabell 1-2 Eierandeler i Gyda Operatør/Partner Eierandel (%) 61, DONG E&P Norge AS 34, Kufpec Norway AS 5, 1.3 Utslippstillatelser Tabell 1-3 viser utslippstillatelser for Gydafeltet gjeldende i 215. Tabell 1-3 Utslippstillatelser gjeldende på Gyda Utslippstillatelse Tillatelse etter forurensningsloven for boring og produksjon på Gyda (Inkludert kapittel «Undersøkelser og utredninger (EIF))» Dato Referanse (Miljødirektoratet) 6.11.214 213/22 Tillatelse til kvotepliktige utslipp av klimagasser for Gyda 19.12.213, endret 2.3.215 213.422.T, versjon 2 1.4 Overholdelse av utslippstillatelser Tabell 1-4 Overholdelse av utslippstillatelse viser status for overholdelse av utslippstillatelsen. Kjemikaliemengder er oppgitt på stoffnivå, som i tillatelsen. Mengdene i kapittel 1 er på produktnivå. Tabell 1-4 Overholdelse av utslippstillatelse Utslippsparameter Forbruk, tonn Utslipp, tonn Tillatelse, tonn/år CO 2 37 422 Jf. klimakvoteloven NOx - 9 285 Utslipp av produksjons- og hjelpekjemikalier i gul kategori - 15 21 Utslipp av brønnbehandlingskjemikalier i gul kategori - 43 Utslipp av borekjemikalier i gul kategori (for A-32 C og D)* 48 Forbruk av borekjemikalier i rød kategori (for A-32 C og D)* Nødvendig forbruk Forbruk og utslipp av sporstoff (brønnkjemikalie)*,12 forbr. /,1 utsl. Forbruk av brønnkjemikalier (wireline grease) i rød kategori,4 4,3 *Ikke lenger relevant Utslipp av NOx og kjemikalier i gul kategori er innenfor grensen i tillatelsen. I 215 har det ikke vært boring på Gyda og dermed ingen bruk av borekjemikalier. Det har heller ikke blitt utført behandling av brønner med avleiringsløser(scale squeeze) i 215. Side 6 av 46
1.5 Kort oppsummering av utslippsstatus Tabell 1-5 gir en kort oppsummering av resultater for sentrale måleparametere i 215. Tabell 1-5 Sentrale måleparametere Gyda 215 Måleparameter Mengde Produsert vann til sjø 695 73 m 3 Olje i produsert vann Gjennomsnittlig konsentrasjon av olje i produsertvann Utslipp av kjemikalier i gul kategori (stoffnivå) Bruk av kjemikalier i rød kategori (stoffnivå) 6,1 tonn 8,7 mg/l 15 tonn,4 tonn Utslipp av kjemikalier i svart kategori (stoffnivå, brannskum),6 Utilsiktede utslipp (råolje) < 1 m 3 CO 2 NOx Næringsavfall sendt i land Farlig avfall sendt i land 37 422 tonn 9 tonn 87 tonn 5,7 tonn 1.6 Status for nullutslippsarbeidet /EIF/OIW renseanlegg Tabell 1-6 gir en oversikt/status for nullutslippsarbeidet. Tabell 1-6 Status for nullutslippsarbeidet Tiltaksbeskrivelse Status Kommentar Reinjeksjon av produsertvann til reservoaret for trykkstøtte og reduksjon av miljøskadefaktor (EIF) Utfasing av potensielt miljøskadelige kjemikalier Minimere utslipp av olje til sjø Registrere tilstander for potensielle utslipp til sjø Avsluttet Pågående Pågående Pågående Et studie for reinjeksjon av produsert vann har vist at dette ikke er et alternativ for Gyda, sett i forhold til økte utslipp til luft og kostnader i forhold til feltets levetid. Kontinuerlig fokusering i henhold til utfasingsplaner. Ingen røde kjemikalier går til utslipp. Vurdering av brannskum i svart kategori. Kontinuerlig fokus på å holde konsentrasjon av olje i vann så lavt som mulig gjennom optimalisering av prosessforhold. Månedlig KPI for å avdekke tilstander eller forhold som potensielt kan gi utslipp til sjø hvis tilstanden ikke rettes opp Beregning av EIF Utført Utføres i henhold til krav fastsatt av Miljødirektoratet. I 214 kom det nye krav om risikovurderinger i form av EIF-beregninger for installasjoner med utslipp av produsertvann, etter gitte kriterier. Dette er nærmere beskrevet i tillatelsen for feltet. EIF skal beregnes etter følgende oppsett: EIF-beregninger med opprinnelig EIF-metode, dvs. med bruk av tidligere PNECverdier for naturlige forekommende stoffer, maksimum og tidsintegrert EIF, med vekting. EIF-beregninger som gitt under forrige punkt, men hvor gamle PNEC-verdier er erstattet med nye OSPAR PNEC-verdier. Side 7 av 46
EIF-beregninger med bruk av nye OSPAR PNEC-verdier for naturlige forekommende stoffer og tidsintegrert og maksimum EIF, uten vekting. EIF-beregninger er utført for Gyda for årene 211 og 212 med gammel metode (vektet maksimum EIF og vektet tidsintergrert EIF) og for 213 etter metodene beskrevet ovenfor. Tabell 1-7 viser resultatene for EIF-beregningene: Tabell 1-7 EIF for Gyda ved ulike metoder Metode for EIF Vektet maksimum Uvektet maksimum Vektet tidsintegrert Uvektet tidsintegrert Scenario 1: gammel metode; vektet maksimum og tidsintegrert EIF, År 211 Scenario 1: gammel metode; vektet maksimum og tidsintegrert EIF, År 212 Scenario 1: gammel metode; vektet maksimum og tidsintegrert EIF, År 213 Scenario 2: OSPAR PNEC, vektet maksimum og tidsintegrert EIF, År 213 Scenario 3: OSPAR PNEC, uvektet maksimum og tidsintegrert EIF, År 213 129 48 98 34 35 9 13 3 12 3 I forbindelse med EIF-beregningene er det et krav at nye teknologivurderinger skal gjennomføres for alle installasjoner dersom tidsintegrert, uvektet EIF er større enn 1 ved bruk av nye OSPAR PNEC-verdier for naturlige forekommende stoffer, eller dersom oljeinnholdet i vann som slippes til sjø er større enn 3 mg/l. EIF-resultat for Gyda for 213, ved bruk av OSPAR PNEC-verdier og uvektet tidsintegrert EIF, viser 3. Årsgjennomsnitt for olje i vann på Gyda har de senere år vært ca. 1 mg/l eller mindre. I henhold til ovenfor nevnte krav er det ikke gjort nærmere teknologivurderinger på Gyda. Det er ikke planlagt ny beregning av EIF, da produksjonen stenges ned i 218. Et tilleggskrav i utslippstillatelsen er at operatøren skal etablere en lokal beste praksis for drift og vedlikehold av renseanlegget for produsert vann på alle installasjoner som har utslipp av produsert vann og rapportere om resultatet og implementeringen til Miljødirektoratet. Beskrivelse av renseanlegget for produsert vann og beste praksis for drift og vedlikehold av dette finnes i internt dokument POP-GLN-GYD-1 «Beste praksis for drift og vedlikehold av renseanlegget på Gyda PL19B PL65». Innholdet i dette er gjengitt i sin helhet i Figur 1 nedenfor. Informasjon om olje i vann på Gyda er også beskrevet i kapittel 3 Oljeholdig vann. Det er ikke blitt gjort endringer i rutinene for drift av renseanlegget i 215. Side 8 av 46
Beste Beste praksis praksis for for drift drift og og vedlikehold vedlikehold av av renseanlegget renseanlegget på på Gyda Gyda PL19B PL19B PL65 PL65 Gyda Gyda er er i i slutten slutten av av haleproduksjonen haleproduksjonen og og har har en en vannproduksjon vannproduksjon per per desember desember 214 215 på på ca. ca. 2 1 2 8 m 3 3 /dag. /dag. Gyda Gyda opererer opererer med med innløpstemperatur innløpstemperatur på på 95 95 C C og og 11 11 barg barg i i HP HP separatoren separatoren og og oljen oljen blir blir videre videre separert separert i i LP LP separatoren separatoren ved ved 7 barg barg og og 52 52 C C før før oljen oljen eksporteres eksporteres til til Ekofisk Ekofisk for for videre videre prosessering. prosessering. Hovedmengden Hovedmengden av av produsertvannet produsertvannet tas tas ut ut i i HP HP separatoren separatoren og og sendes sendes via via hydrosykloner hydrosykloner (2x1% (2x1% konfigurasjon) konfigurasjon) før før trykket trykket tas tas ned ned over over nivåkontrollventilen, nivåkontrollventilen, avgasses avgasses i i avgassingstanken avgassingstanken ved ved 2 barg barg før før det det måles måles og og sendes sendes over over bord bord i i en en dumpe dumpe caisson caisson terminert terminert 7 meter meter over over normalt normalt havnivå. havnivå. Reject Reject fra fra syklonene syklonene sendes sendes til til oppsamlingstank oppsamlingstank for for lukket lukket drenering. drenering. Tilvarende Tilvarende system system er er installert installert for for både både LP LP separator separator og og for for test test separator. separator. Fra Fra oppsamlingstank oppsamlingstank for for lukket lukket drenering drenering sendes sendes oljeholdig oljeholdig produsertvann produsertvann i i retur retur til til LP LP separator separator for for videre videre separering. separering. Avgassingstanken Avgassingstanken skimmes skimmes i i faste faste intervall intervall hvor hvor oljefilmen oljefilmen sendes sendes til til tank tank for for lukket lukket drenering. drenering. På På grunn grunn av av gode gode forhold forhold oppnås oppnås tilfredsstillende tilfredsstillende innhold innhold av av olje olje i i vann. vann. SEPARATORS SEPARATORS (TYPICAL OPERATING (TYPICAL CONDITIONS) OPERATING CONDITIONS) HP SEPARATOR HP SEPARATOR 11 barg, 11 C 11 barg, 11 C FT FT TEST SEPARATOR TEST SEPARATOR 11 barg, 1-15 C 11 barg, 1-15 C FT FT LP SEPARATOR LP SEPARATOR 9 barg, 6 C 9 barg, 6 C FT FT HYDROCYCLONE HYDROCYCLONE VESSELS VESSELS LEVEL CONTROL LEVEL SE151D CONTROL SE151D VALVES VALVES SE151C SE151C ON/OFF ON/OFF SE153A SE153A SE153B SE153B SE152A SE152A SE152B SE152B LP FLARE LP FLARE INERT GAS INERT GAS PRODUCED WATER DEGASSING PRODUCED WATER DRUM DEGASSING DRUM 2 barg 2 barg FT4337 FT4337 FT FT CLOSED DRAIN CLOSED DRUM DRAIN DRUM CLOSED DRAINS CLOSED DRAINS SEAWATER SEAWATER PRODUCED WATER PRODUCED COOLER WATER E152 COOLER E152 PRODUCED WATER PRODUCED CAISSON WATER X156 CAISSON X156 Daglig drift av anlegget: Daglig drift av anlegget: For å sikre best mulig regularitet på anlegget overvåkes driftsparametere som for eksempel trykkfall For å sikre best mulig regularitet på anlegget overvåkes driftsparametere som for eksempel trykkfall og trykkfallsforhold og oppnådd renseeffekt. Reject ventilene kjøres en gang pr skift for å hindre at og trykkfallsforhold og oppnådd renseeffekt. Reject ventilene kjøres en gang pr skift for å hindre at oppbygging av skal «sette» ventilene samt at syklonene bakvaskes automatisk basert på en timer. oppbygging av skal «sette» ventilene samt at syklonene bakvaskes automatisk basert på en timer. Dette sikrer gjennomstrømning og god funksjon av kontrollventilene. Side 9 av 46
Dette Oppbygging sikrer gjennomstrømning av oljelag i degassingtanken og god funksjon skimmes av av kontrollventilene.oppbygging normalt tre ganger pr døgn og av oljelag styres manuelt i degassingtanken fra kontrollrommet. skimmes Det kan av være normalt forhold tre ganger i prosessen døgn som og påvirker styres manuelt frekvensen fra kontrollrommet. og er årsaken til Det at kan dette være skal forhold gjøres manuelt. i prosessen som påvirker frekvensen og er årsaken til at dette skal gjøres manuelt. Dersom parametre som beskrevet over (trykkfall, ventilbevegelse eller vannkvalitet renseeffektivitet ved renseeffektivitet manuell prøvetaking ved manuell oppstrøms prøvetaking og nedstrøms oppstrøms syklon) og nedstrøms faller utenfor syklon) akseptkriteriene faller utenfor blir standby akseptkriteriene enheten satt blir standby i drift og enheten korrektiv satt i arbeidsordre drift og en korrektiv etablert arbeidsordre for åpning, vasking, etablert rensing for åpning, av reject vasking, linjer rensing og «sneglehus» av reject linjer og annet og «sneglehus» vedlikehold og av annet syklonenheten. vedlikehold Dersom av syklonenheten. årsaken til tap Dersom av effekt er årsaken endret til gjennomstrømningsmengde tap av effekt er endret gjennomstrømningsmengde blir dette korrigert ved enten blir dette å sette korrigert inn blinde ved linere enten eller å sette sette inn blinde inn flere linere åpne eller linere. sette inn flere åpne linere. Driftsforstyrrelser som kan påvirke effektiviteten av anlegget: Det kan forekomme omkringliggende forhold som påvirker effekten av syklonene og følgende situasjoner er definert og i i disse situasjonene så kan det være kortvarige perioder med forhøyet utslipp og dette følges kontinuerlig opp av driftsavdeling: Feil rate eller bortfall av injeksjon av emulsjonsbryter Omlegging av brønner fra test til HP separator Kald væskestrøm (under oppstart) Feil vann nivå på separatorer Preventivt vedlikehold PM Utover den daglige driftsoppfølgingen utføres det planlagt vedlikehold for å sikre integritet i i anlegget og dette styres i i drifts og vedlikeholdsplanleggingsverktøyet «Workmate» hor det er definert inn faste vedlikeholds og inspeksjonsrutiner for de relevante deler av anlegget. Disse gjennomføres regelmessig etter faste intervaller basert på kritikalitetsvurdering samt utstyrshistorikk. Prøvetakingsrutiner Prøvetaking for utslippsrapportering utføres daglig og tas nedstrøms avgassingstanken. Det tas tre prøver med 8 timers mellomrom for hver prøve som analyseres for å få best mulig bilde av døgngjennomsnittet. Dette styres av egen prosedyre POP-PRO-GYD-7. Månedlig så tas det to parallelle prøver av vann som dumpes over bord hvor den ene prøves analyseres på offshore lab mens den andre sendes til et laboratorie på land. Analyse av prøvene utføres på Gyda i i henhold til laboratorieprosedyre «Olje produsert vann med UV fluorescens» POP- PRO-GYD-55. I I tillegg er det mulighet for prøvetaking nedstrøms de enkelte syklonene og i i vannutløpet fra de respektive separatorene. Disse benyttes for å analysere eventuelle årsak til avvikende resultater og lokalisering av feilkilder. Figur 1 Internt dokument POP-GLN-GYD-1 «Beste praksis for drift og vedlikehold av renseanlegget på Gyda PL19B PL65». Side 1 av 46
1.7 Kjemikalier prioritert for substitusjon Repsol har en løpende vurdering av kjemikalier som bør fases ut. Tabell 1-8 viser kjemikalier som er brukt i 215 som er prioritert for substitusjon i henhold til aktivitetsforskriften 65 Valg av kjemikalier. Tabell 1-8 Oversikt over kjemikalier som i henhold til aktivitetsforskriften 65 skal prioriteres for substitusjon Kjemikalie for substitusjon Kategori nr. * Funksjon og status for substitusjon Nytt kjemikalie Operatørens frist Arctic Foam AFFF 3 % Polybutene multigrade (PBM) Svart 4 (2,9 %) / Rød 8 (,1 %) Rød 6 *I henhold til Miljødirektoratets fargekategorier Brannskum (beredsskapskjemikalie) Wireline grease, går ikke til utslipp Muligens RE- HEALING RF3, 3% Low Viscosity Freeze Protected Foam Concentrate i rød kategori Biogrease 16R1 (gul) Ikke endelig avklart Ikke endelig avklart Repsol bruker ikke kjemikalier med stoff i gul kategori Y3 (forventes å biodegradere til stoff som kan være miljøfarlige). Brannskummet i svart kategori var det planer om å fase ut høsten 215, under forutsetning av tilfredstillende dokumentasjon på at det alternative produktet (f.eks. RE- HEALING RF3) var teknisk og sikkerhetsmessig akseptabelt. Denne dokumentasjonen er under oppfølging, men tidspunkt for eventuell utskiftning av brannskum er foreløpig ikke avklart. Polybutene wireline grease ble forsøkt faset ut i 214, da den ble erstattet med en annen type i gul kategori (Biogrease 16R1). Ved en wireline jobb i desember ble det ved en feiltakelse rekvirert Polybutene multigrade (4 kg ble brukt) i stedet for den nye typen grease. Denne saken er under oppfølging internt og det er etterspurt dokumentasjon for teknisk og sikkerhetsmessig ytelse for begge typer wireline grease. Tilbakemelding fra brukere av ny type tyder på at den ikke er teknisk tilfredsstillende. Hvis dette blir bekreftet ut fra dokumentasjon og erfaringer fra brukere, vil Repsol sannsynligvis fortsatt bruke Polybutene Multigrade ved fremtidige wireline operasjoner. Side 11 av 46
1.8 Forbruk og produksjon Tabell 1-9 og Tabell 1-1 viser henholdsvis forbruk og produksjon på Gydafeltet i 215. Dette er tall opplastet til EEH (Epim Environment Hub) av OD. Tabell 1-9 Status forbruk (EEH tabell 1.2) Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Netto faklet gass (m3)* Brutto brenngass (m3) Diesel OD (l) Diesel forbrent, fra miljøregnskap (l) Januar 5 86 216 977 73 8 Februar 197 43 14 841 22 67 Mars 59 586 827 84 25 25 April 56 79 942 16 2 Mai 64 573 1 1 59 5 Juni 67 225 813 452 315 25 15 Juli 36 988 67 77 959 783 229 August 117 316 58 6 93 363 889 37 September 4 135 911 89 8 Oktober 38 1 942 985 1 5 November 65 46 28 939 697 796 67 Desember 3 256 642 83 2 31 37 19 Sum 219 552 64 565 1 486 147 2 346 62 2 316 62 *Fakkelmengde er fratrukket nitrogen. Kolonnen «Diesel OD» i tabellen er basert på bunkring og rapporteres halvårlig til OD, uten hensyn til endring i lagerbeholdning. Volum av eventuell diesel injisert i brønner, i forbindelse med brønnoperasjoner, vises ikke i tabellen. Tabell 1-1 Status produksjon (EEH tabell 1.3) Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar 9 793 9 298 1 63 65 382 954 7 54 Februar 8 14 7 776 1 325 574 294 976 61 13 Mars 8 51 8 182 1 417 943 372 525 59 729 April 9 153 8 754 1 52 998 352 944 63 575 Mai 9 211 8 767 1 556 219 35 278 66 146 Juni 6 897 6 666 1 244 634 257 199 6 87 Juli 8 818 8 453 1 47 985 36 793 61 516 August 8 197 7 879 1 365 386 259 459 57 823 September 8 942 8 582 1 53 41 395 821 55 948 Oktober 8 853 8 53 1 45 564 321 92 56 345 November 5 863 5 678 986 412 174 999 42 58 Desember 6 311 6 95 1 3 578 268 744 41 398 Sum 98 688 94 633 * * 16 457 984 3 738 612 697 42 * *Ingen tall fra OD I november og desember var produksjonen i perioder nedstengt i til sammen ca. 14 dager, grunnet reparasjon av seasump-caisson. Side 12 av 46
1997 1999 21 23 25 27 29 211 213 215 217 219 225 227 229 Sm3 olje mill Sm3 gass Årsrapport til Miljødirektoratet for Gyda 215 Figur 2 viser historisk produksjon av olje og gass på Gydafeltet, samt prognoser for gjenværende produksjon (ref. RNB, Revidert nasjonalbudsjett, for 216). 3 6 2 5 5 2 4 1 5 3 1 2 5 1 Olje Prognose olje Gass Prognose gass Figur 2 Produksjon på Gydafeltet, samt prognoser fram til 219. Det har tidligere vært igangsatt prosjekter for å forsøke og forlenge feltets levetid fram til 22, blant annet vurdering av gassinjeksjon (har vist seg å ikke være et alternativ) og drift av ESP-pumper (Electrical Submersible Pump), som heller ikke ga forventet resultat. Gyda Sør-brønnen, A-32 D, ble tatt inn i produksjon i fjerde kvartal 213. Brønnen ga et verdifullt bidrag til gassproduksjonen, men ga mye mindre olje enn forventet. Det er nå besluttet å stenge ned feltet og påbegynne pugging av brønner i 218. Side 13 av 46
1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 tonn Årsrapport til Miljødirektoratet for Gyda 215 2 Utslipp fra boring 2.1 Boring med vannbasert borevæske Figur 3 viser historisk forbruk av vannbasert borevæske i tonn. 6 5 4 3 Forbruk Utslipp 2 1 Figur 3 Forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker. I 21 var det kun boreoperasjoner i november måned og det ble da kun boret med oljebasert borevæske. 211 er hittil det året med størst forbruk av vannbasert borevæske. Det ble ikke boret med vannbasert borevæske i 213. Det var ikke boring på Gyda i 214 og 215. Side 14 av 46
1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 tonn Årsrapport til Miljødirektoratet for Gyda 215 2.2 Boring med oljebasert borevæske Figur 4 viser historisk forbruk av oljebasert borevæske i tonn: 12 1 8 6 Forbruk 4 2 Figur 4 Forbruk av oljebaserte borevæsker, tonn. I 21 ble det kun boret én seksjon i brønn 2/1-A-19A, og i 211 ble det boret tre seksjoner i brønn 2/1-A-25 med oljebasert borevæske. Forbruket for 213 inkluderer den delen av 17 ½ " seksjon på brønn A-32 C som ble boret i desember 212. Det var ikke boring på Gyda i 214 og 215. 2.3 Boring med syntetisk borevæske Ikke aktuelt. Side 15 av 46
3 Oljeholdig vann 3.1 Olje-/vannstrømmer og renseanlegg Oljeholdig vann til sjø fra produksjonsplattformen kommer i all hovedsak fra produsertvann fra brønnene. Drenasjevann er en annen kilde til utslipp, men utgjør mindre enn ca.,1 % av totalt vannutslipp. All olje som renses fra oljeholdig vann ledes tilbake til produksjonsprosessen. Det meste av produsertvannet blir skilt ut i 1. trinns separator. Vannet blir ledet gjennom en av to hydrosykloner installert i parallell for ytterligere rensing. Hver av hydrosyklonene kan ha opptil 24 liners. Antall linere installert kan varieres for å tilpasse hydrosyklonkapasiteten til vannproduksjonen. Etter hydrosyklonene går produsertvannet til en vertikal avgassingstank og blir deretter dumpet overbord. Olje fra returstrømmen fra hydrosyklonene går normalt til systemet for lukket avløp. Denne strømmen utgjør ca. 1 % av den totale vannstrømmen. Det blir også skilt ut vann i test- og 2. trinns separator. Vannet fra disse går gjennom egne hydrosykloner og til avgassingstanken. Olje fra returstrømmen fra disse syklonene går også til lukket avløp for deretter å bli pumpet til 2. trinns separator for behandling. 3.2 Prøvetaking og analyse av oljeholdig vann Gyda benytter «Flurocheck 2 Arjay» for analyser av olje i vann. Metoden baserer seg på UV-fluorescens. Det ble i oktober 211 sendt en rapport fra usikkerhetsberegninger av olje i vann-målingene på Varg. Resultatet fra beregningene viste at den rapporterte mengde olje til sjø er representativ for de faktiske utslipp. Det samme antas å gjelde for Gyda. Det tas tre daglige delprøver av produsertvann i samme flaske, som analyseres for oljeinnhold ved Arjay. Analysene utføres av lab.-/ prosesstekniker på plattformen og rapporteres daglig. Et uavhengig laboratorium på land utfører månedlige kontrollanalyser av en parallellprøve både med Arjay og i henhold til standard gasskromatografisk metode (GC/FID, Mod. NS-EN ISO 9377-2/OSPAR 25-15). Ut fra analysene ved de to metodene (UV og GC) oppdateres korrelasjonsfaktoren i NEMS Accounter (miljøregnskapet) slik at resultatet kan rapporteres som ISO-verdi. Den andre parallellprøven analyseres ved Arjay på Gyda, som en kryss-sjekk mot resultat fra Arjay målt av kontroll-laboratoriet. Ved behov utføres det også revisjon av olje i vann metoden av personell fra laboratoriet på land. Månedsgjennomsnitt for olje i produsertvannet er gjengitt i Tabell 1-1. Side 16 av 46
Oljemengde [Tonn] m3 produsert vann sluppet ut Årsrapport til Miljødirektoratet for Gyda 215 3.3 Åpent avløpssystem Olje i vann til sjø fra åpent avløpssystem blir samlet i et dreneringsrør som stikker 4 meter ned i sjøen. Mengden drenasjevann er konservativt estimert til ca. 1 m 3 per dag, som et årlig gjennomsnitt. Olje som flyter på toppen i røret blir pumpet opp og ledet tilbake til lukket avløp produksjonsprosessen. Prøvetakningspunkt for olje i vann analysene av drenasjevannet er inne i røret, og ikke i bunnen, der vannet går til sjø. Dette gjør at de rapporterte olje i vann verdiene for drenasjevann er konservative. Det tas prøver fra seasump caisson regelmessig, ca. ukentlig. 3.4 Utslipp av olje Tabell 3-1 gir en oversikt over utslipp av olje og oljeholdig vann i rapporteringsåret. Tabell 3-1 Utslipp av olje og oljeholdig vann Vanntype Totalt vannvolum (m3) Midlere oljeinnhold (mg/l) Olje til sjø (tonn) Injisert vann (m3) Vann til sjø (m3) Eksportert prod vann (m3) Importert prod vann (m3) Produsert 695 45 8,7 6,55 695 73 376 Drenasje 365 11,4 365 Sum 695 815 8,7 6,59 695 438 376 Figur 5 gir en historisk oversikt over utslipp av olje (ISO metoden) og vann til sjø. 2 2 18 16 1 6 14 12 1 2 1 8 8 6 4 4 2 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Oljemengde m3 prod vann Figur 5 Utslipp av olje og produsertvann Side 17 av 46
I hovedsak er mengde oljeutslipp til sjø bestemt av mengden produsert vann. Som figuren viser er vannproduksjonen fallende i perioden 29 til 213, for så å gå opp igjen i 214. I 215 er vannmengden avtakende igjen. Den gjennomsnittlige månedlige konsentrasjonen av olje i produsertvann sluppet ut er under ca. 1/3 av utslippsgrensen på 3 mg/l. Årsgjennomsnittet for 215 var 8,7 mg/l. 3.5 Utslipp av organiske forbindelser og tungmetaller Ved utvidet analyse av produsertvann benyttes konsentrasjonene av de ulike organiske forbindelser og tungmetaller i produsertvannet for å beregne mengde utslipp av disse. Det tas prøver til dette to ganger i året. Data er basert på to analyseserier av produsertvannet (21. januar og 7. september 215) med 3 parallelle prøver for hver analyseparameter. Laboratorium som brukes er. Det tas også fire prøver årlig for analyse av radioaktivitet i produsertvannet. Resultatene oppgis i separat rapport til Statens strålevern. Tabellene nedenfor gir en oversikt over utslipp av løste komponenter med produsert vann fra feltet i rapporteringsåret. Tabell 3-2 Utslipp av tungmetaller i produsert vann (EEH Tabell 3.2) gir en oversikt over utslipp av tungmetaller med produsert vann. Tabell 3-2 Utslipp av tungmetaller i produsert vann (EEH Tabell 3.2) Gruppe Forbindelse Konsentrasjon (g/m 3 ) Utslipp (kg) Tungmetaller Arsen,7 4,58 Barium 9,25 6 432 Jern 22,4 15 576 Bly,67 4,68 Kadmium,1,5 Kobber,1,69 Krom,18 7,5 Kvikksølv,1,6 Nikkel,16 1,13 Sink,141 98,4 Sum 31,83 22 125 Side 18 av 46
Historisk utvikling i utslipp av tungmetaller, barium og jern er vist i Figur 6. Figur 6 Historisk utvikling i utslipp av tungmetaller i produsertvann fra Gyda Forskjellige brønner på Gyda har varierende mengde av formasjonsvann og tilbakeprodusert sjøvann. Mengden tungmetaller i produsertvannet på Gyda avhenger derfor av hvilke brønner som er i drift når produsertvannprøven blir tatt, og kan variere en del fra år til år, som vist i figuren. Minkende vannproduksjon vil medføre nedgang i metaller til sjø, for de metallene som ligger på noenlunde stabil konsentrasjon over tid. De fire siste årene er utslippet av tungmetaller mer enn halvert i forhold til 211, noe som henger sammen med tilsvarende fall i utslippsmengde for produsertvann. Tabell 3-3 Utslipp av BTEX i produsert vann (EEH Tabell 3.3a) Forbindelse Konsentrasjon [g/m3] Utslipp [kg] Benzen 5,28 3 666,6 Toluen 4,42 3 7,96 Etylbenzen,31 213,74 Xylen 4,6 2 822,39 Sum 14,1 9 774 Tabell 3-4 Utslipp av PAH-forbindelser i produsert vann (EEH Tabell 3.3b) Konsentrasjon Forbindelse [g/m3] Utslipp [kg] NPD [kg] EPA-PAH 14 [kg] Naftalen,49 338,71 JA JA C1-naftalen,61 423,57 JA C2-naftalen,28 193,55 JA C3-naftalen,16 111,17 JA Fenantren,33 23,18 JA JA C1-Fenantren,37 25,48 JA C2-Fenantren,38 26,1 JA C3-Fenantren,7 4,97 JA Dibenzotiofen,3 2,43 JA EPA-PAH 16 [kg] Side 19 av 46
C1-dibenzotiofen,5 3,23 JA C2-dibenzotiofen,6 3,92 JA C3-dibenzotiofen,1,59 JA Acenaftylen,53,365 JA JA Acenaften,34 2,12 JA JA Antrasen,14,94 JA JA Fluoren,2294 15,94 JA JA Fluoranten,18,128 JA JA Pyren,126,879 JA JA Krysen,63,439 JA JA Benzo(a)antrasen,9,64 JA JA Benzo(a)pyren,5,33 JA JA Benzo(g,h,i)perylen,5,34 JA JA Benzo(b)fluoranten,1,69 JA JA Benzo(k)fluoranten,,3 JA JA Indeno(1,2,3-c,d)pyren,1,7 JA JA Dibenz(a,h)antrasen,2,14 JA JA Sum 1,69 1 177 1 156 2,19 382,8 Tabell 3-5 Utslipp av fenoler i produsert vann (EEH Tabell 3.3c) Forbindelse Konsentrasjon [g/m3] Utslipp [kg] Fenol 1,92 1 335 C1-Alkylfenoler 2,13 1 478 C2-Alkylfenoler 1,21 841 C3-Alkylfenoler,53 35 C4-Alkylfenoler,642 44,6 C5-Alkylfenoler,1511 1,5 C6-Alkylfenoler,26,178 C7-Alkylfenoler,65,45 C8-Alkylfenoler,7,5 C9-Alkylfenoler,1,5 Sum 5,84 4 59 Tabell 3-6 Utslipp av organiske syrer i produsert vann (EEH Tabell 3.3d) Forbindelse Konsentrasjon [g/m3] Utslipp [kg] Maursyre 1 695 Eddiksyre 4, 2 795 Propionsyre 1 695 Butansyre 1 695 Pentansyre 1 695 Sum 8 5 575 Side 2 av 46
23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Årsrapport til Miljødirektoratet for Gyda 215 Figur 7 gir en historisk oversikt over utslipp av organiske forbindelser i produsert vann. 45 BTEX, [kg] 8 PAH, [kg] 4 35 3 25 2 15 1 5 7 6 5 4 3 2 1 8 NPD, [kg] 12 16 EPA-PAH, [kg] 7 6 5 1 8 4 6 3 2 1 4 2 Side 21 av 46
23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Årsrapport til Miljødirektoratet for Gyda 215 6 Fenol, [kg] 9 Alkylfenol C1-C3, [kg] 5 8 7 4 6 3 5 4 2 3 1 2 1 16 Alkylfenol C4-C9, [kg] 8 Organiske Syrer, [Tonn] 14 7 12 6 1 5 8 4 6 3 4 2 2 1 Figur 7 Historisk utvikling i utslipp av organiske forbindelser i produsertvann fra Gyda Figurene viser at utslipp av de fleste organiske forbindelser var på sitt høyeste nivå i 29. Dette henger sammen med at det i samme året var høyest vannproduksjon. For 213 og 214 er nivået av PAH/NPD betydelig høyere enn for de andre årene, uvisst av hvilken grunn. Side 22 av 46
3.6 Måleusikkerhet relatert til utslipp av løste komponenter i produsertvann Dispergert olje analyseres daglig ved UV/Arjay metode offshore og er korrelert mot standard metode (Mod. NS-EN ISO 9377-2 / OSPAR 25-15). Største bidrag til usikkerheten i rapporterte mengder er prøvetakingen og selve analysen, deretter kommer usikkerhet i korrelasjonsfaktor for olje i vann. Usikkerhet i mengdemålingen av produsertvann til sjø varierer over tid og er vanskelig å bestemme eksakt. Saltavleiringer (scale) i vannførende rør, impulslinjer og måleblende vil gi økt måleusikkerhet på vannmengdemåleren. Oppgitt måleusikkerhet for de fleste typer vannmengdemålere er normalt maksimum 2 %, men i praksis antas den å være rundt ± 1 %. For å redusere usikkerheten i vannmengdemålingen gjøres periodvis arbeid for å fjerne avleiringer både i rør og impulslinjer, men dette kan kun gjøres under en planlagt nedstengning. Sist dette ble gjort var i 213. Usikkerheten i olje i vann analysen offshore er ± 25 3 %. Alt i alt gir metoden som brukes til måling og rapportering av olje til sjø et representativt bilde av det faktiske utslipp. Tungmetaller og organiske forbindelser i produsertvann analyseres av underleverandør, fortrinnsvis etter akkrediterte metoder. Der resulatet av en analysert parameter ikke er påvist, altså at konsentrasjonen av stoffet er under kvantifiseringsgrensen, er det vanlig å beregne totalmengde i produsertvann sluppet ut med utgangspunkt i halve kvantifiseringsgrensen for stoffet. Dette vil gi en overestimering av utslipp av visse komponenter. Spesielt gjelder dette en del PAH/NPD-forbindelser og tyngre alkylfenoler, metansyre og C4-C6 karboksylsyrer. Usikkerhet og praktisk kvantifiseringsgrense (PKG) for de ulike komponentene er vist i Tabell 3-7 som oppgitt i analyserapporten for miljøprøvene. Side 23 av 46
Forklaring til usikkerhetsangivelsene: Usikkerheten er angitt med 95 % konfidensintervall. Der det er oppgitt både relativ og absolutt usikkerhet gjelder det argumentet som til enhver tid representerer størst usikkerhet. * = Ikke akkrediterte analyser Tabell 3-7 Analyseusikkerhet for løste komponenter i produsertvann gfdsgfa gfdsgfa gfdsgfa Side 24 av 46
gfdsgfa Side 25 av 46
gfdsgfa gfdsgfa Side 26 av 46
2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Tonn Årsrapport til Miljødirektoratet for Gyda 215 4 Bruk og utslipp av kjemikalier Data til årsrapporten innhentes fra ulike kilder, og er registrert i miljøregnskapet NEMS Accounter. Repsol har tilgang til kjemikalienes HOCNF (Harmonised Offshore Chemical Notification Format) i databasen NEMS Chemicals, der det er lagret oppdatert økotoksikologisk informasjon. Utslipp rapporteres i henhold til Aktivitetsforskriften 63 Kategorisering av stoff og kjemikalier. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4-1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier fra feltet. Tabell 4-1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Gruppe Bruksområde Forbruk (tonn) Utslipp (tonn) Injisert (tonn) A Bore- og brønnbehandlingskjemikalier 37,23,, B Produksjonskjemikalier 38,67 37,11, C Injeksjonsvannkjemikalier 18,39, 18,39 F Hjelpekjemikalier 15,17 7,69 G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 3,46 Sum 112,92 44,8 18,39 Figur 8 gir en oversikt over forbruk, injisering og utslipp av kjemikalier de siste årene. 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Figur 8 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Forbruk Utslipp Injisert Som det går frem av figuren, er kjemikalieforbruket i 214 gått betydelig ned, da det ikke var boring. Side 27 av 46
4.2 Kjemikalier i lukkede system Kjemikaler i lukkede systemer med forbruk større enn 3 kg per år består av smøreoljer (turbin-og motorolje), som ikke er HOCNF-pliktige. Andre produkter i lukkede systemer på Gyda er diverse hydraulikkoljer, gearoljer, kompressoroljer, frostvæske, rusthemmer o.l., alle med et forbruk mindre enn 3 kg per år. 4.3 Brannskum Brannskummet som brukes på Gyda er Artic Foam 3% AFFF. Forbruket av dette var i 215 på ca. 24 liter. Brannskummet forbrukes i forbindelse med ukentlig testing av brannkanoner på helidekk og ved månedlig testing av hydranter med brannskum på resten av feltet. En god del av brannskummet blir fanget opp av slukene på plattformen og havner i sea-sumpen. Der vil oljer og kjemikalier som er lettere enn vann bli pumpet tilbake i prosessanlegget. Ettersom brannskummet er vannløselig er det rimelig å anta at alt brannskummet slippes ut til sjø. Det er igangsatt en prosess for å få byttet ut det nåværende brannskummet med et som er mer miljøvennlig, ref. kapittel 1.7 Substitusjon av kjemikalier. Side 28 av 46
5 Evaluering av kjemikalier I henhold til Aktivitetsforskriftens 63 Kategorisering av stoff og kjemikalier deles kjemikalier inn i kategorier på stoffnivå etter følgende kriterier: Tabell 5-1 Ref. Miljødirektoratets veileder M17-214/Norsk olje og gass Anbefalte retningslinjer 44 Utslipp Kategori Miljødirektoratets fargekategori Vann 2 Grønn Stoff på PLONOR listen 21 Grønn Stoff dekket av REACH Annex IV 24 Grønn Stoff dekket av REACH Annex V 25 Grønn Stoff som mangler test data Svart Hormonforstyrrende stoffer* 1 Svart Stoff som er antatt å være eller er arvestoffskadelig eller reproduksjonsskadelig 1.1 Svart Liste over prioriterte stoff som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten), St.meld.nr.25 (22-23) 2 Svart Bionedbrytbarhet BOD28 < 2 % og log Pow 5 3 Svart Bionedbrytbarhet BOD28 < 2 % og giftighet EC5 eller LC5 1 mg/l 4 Svart Stoff på OSPARs taint list* 5 Rød To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow 3, EC5 eller LC5 1 mg/l 6 Rød Uorganisk og EC5 eller LC5 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet BOD28 < 2 % 8 Rød Kjemikalier som er fritatt økotoksikologisk testing. Inkluderer REACH Annex IV og V 99 Gul Andre stoffer, Bionedbrytbarhet BOD28 > 6 % 1 Gul 2 % BOD28 < 6 %, Gul underkategori 1 Forventes å biodegradere fullstendig 11 Gul Y1 2 % BOD28 < 6 %, Gul underkategori 2 Forventes å biodegradere til stoffer som ikke er miljøfarlige 2 % BOD28 < 6 %, Gul underkategori 3 Forventes å biodegradere til stoffer som kan være miljøfarlige *Utgått 12 Gul Y2 13 Gul Y3 Side 29 av 46
5.1 Oppsummering av kjemikaliene De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert i mengder av stoffer i de ulike kategoriene. Datagrunnlag for beregninger er mengdene rapportert i kapittel 4 Bruk og utslipp av kjemikalier, i årsrapporten. Tabell 5-2 gir en oversikt over forbruk og utslipp av stoffer fordelt på Miljødirektoratet sine fargekategorier. Tabell 5-2 Forbruk og utslipp av stoff fordelt etter deres miljøegenskaper Utslipp Kategori Miljødirektoratets fargekategori Mengde brukt (tonn) Mengde sluppet ut (tonn) Vann 2 Grønn 69,89 23,24 Stoff på PLONOR listen 21 Grønn 21,39 6,16 Bionedbrytbarhet BOD28 < 2 % og giftighet EC5 eller LC5 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet <6%, logpow 3, EC5 eller LC5 1 mg/l 4 Svart,6,6 6 Rød,4, Bionedbrytbarhet BOD28 < 2 % 8 Rød,1,1 Stoff dekket av REACH Annex IV og V 99 Gul,361, Stoff med bionedbrytbarhet > 6% 1 Gul 6,459 1,597 Gul underkategori 1 orventes fullstendig Gul underkategori 2 orventes som ikke er miljøfarlige biodegradere biodegradere til sto 11 Gul Y1 2,384 1,328 12 Gul Y2 12,75 12,47 112,92 44,8 Figur 9 gir en oversikt over fordelingen av de ulike stoffene, fordelt etter Miljødirektoratet sine hovedfargekategorier. Forbruk Utslipp 34,4 % 19%, %, % 66 % 81% Grønne Gule Røde Grønne Gule Røde Figur 9 Forbruk og utslipp av kjemikalier, fordelt etter Miljødirektoratet sine hovedfargekategorier Side 3 av 46
23 25 27 29 211 213 215 23 25 27 29 211 213 215 23 25 27 29 211 213 215 23 25 27 29 211 213 215 Årsrapport til Miljødirektoratet for Gyda 215 Figur 1 viser en historisk oversikt over utslipp av kjemikalier på stoffnivå i hver kategori: 7 6 5 4 3 2 1 Grønne kjemikalier [tonn] 6 5 4 3 2 1 Gule kjemikalier [Tonn] 1,3 8 6 4 2 Røde kjemikalier [Tonn],25,2,15,1,5 Svarte kjemikalier [Tonn], Figur 1 Historisk utvikling av utslipp av grønn, gul, rød og svart kategori Utslippet av gule stoffer i 215 utgjøres i hovedsak av avleiringshemmeren EC 6562A. Doseringen av disse justeres i forhold til mengde produsertvann. Med unntak av brannskum er det ikke sluppet ut sorte kjemikalier siden 26. Repsol har ikke registrert brannskum i EEH for årene før 215. 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige stoff 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige stoff Data vedrørende kapittel 6.1 er unntatt offentlighet og inkluderes derfor ikke denne rapporten. Dette er i hht Offentlighetslovens 5a, jf. Forvaltningslovens 13, 1. Ledd nr. 2. Tabell 6-1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige stoff Eventuelle data er ikke med i rapporten grunnet konfidensialitet. Tabellen er tilgjengelig for Miljødirektoratet i Epim Environment Hub. I Tabell 6-1 er alle kjemikalier det er gitt utslippstillatelse for og som inneholder miljøfarlige forbindelser som nevnt over ført opp. Kjemikalier som bare er brukt, og ikke sluppet ut, er også ført i Tabell 6-1. Denne tabellen er gitt i Environment Hub. Side 31 av 46
6.2 Stoff som står på Prioritetslisten, som tilsetninger og forurensninger i produkter Det er ikke sluppet ut miljøfarlige forbindelser som forurensninger i produkter i 215. Tabell 6-2 viser miljøfarlige stoff som tilsetninger i produkter, til sammen 6, kg. Dette er organohalogen (fluor) i brannskum. Tabell 6-3 Miljøfarlige stoff som tilsetninger i produkter Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Organohalogener 6, 6, Sum 6, 6, Kvikksølv, Kadmium, Bly, Krom, Arsen,Tributyltinnforbindelser, Alkylfenolforbindelser og PAH forekommer ikke i produktene som er brukt. 6.3 Usikkerhet relatert til utslipp av kjemikalier Usikkerheten i rapporterte utslipp av kjemikalier er ikke tallfestet, men vil variere med måten mengden av det enkelte handelsproduktet måles på. For mange produkter i borerelaterte operasjoner oppgis utslippet direkte i masse eller metriske tonn (MT), mens det for væsker er mer praktisk å operere med volum og omregning til masse via tettheten til det aktuelle produktet. For produksjonskjemikalier som følger produsertvannet kan det i noen tilfeller være vanskelig å angi korrekt utslippsfaktor, hvis produktet også er delvis oljeløselig (overflateaktivt). I slike tilfeller oppgis en konservativ utslippsfaktor. Forbruket av produksjonskjemikalier måles stort sett manuelt ved å logge tanknivåer daglig via seglass o.l. Månedlig forbruk av kjemikaliene blir så registrert i miljøregnskapet. Inndelingen i Miljødirektoratets fargekategorier gjøres med basis i HOCNF til produktet, der stoffene i produktet som regel oppgis i intervaller. Fordeling i de ulike fargekategoriene er basert på gjennomsnittlig konsentrasjon av stoffene ut fra oppgitt konsentrasjonsintervall i HOCNF for produktet. Side 32 av 46
7 Utslipp til luft CO 2- utslippsfaktor for brenngass blir beregnet på bakgrunn av månedlige brenngassanalyser. NOx faktor for turbin er utstyrsspesifikk. Faktorene for metan og nmvoc er standard utslippsfaktorer fra Norsk olje og gass. Faktoren for SOx er basert på diesel med et maksimalt innhold av svovel på,5 %. Utslippsfaktor CO 2 NOx CH 4 nmvoc SOx Fakkel, 3 tonn/1 Sm 3,73,14,24,6,461 Turbin, brenngass, 3 tonn/1 Sm 2,74*,518,912,24,461 Turbin, diesel, tonn/tonn Motor, diesel, tonn/tonn 3,17,1591 -,3,999 3,17,55 -,2811,999 * Årsgjennomsnitt 7.1 Forbrenningsprosesser Kilder for utslipp til luft relatert til forbrenningsprosesser er: Turbiner (gass og diesel, ikke lav-nox) Fakkel Dieselmotorer Tabell 7-1a gir en oversikt over utslipp fra forbrenningsprosesser. Det har ikke vært brønntesting på Gyda i 215. Tabell 7-1a Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger Kilde Mengde flytende brennstoff [tonn] Mengde brenngass [Sm3] CO2 [tonn] NOx [tonn] nmvoc [tonn] CH4 [tonn] SOx [tonn] Fakkel 64 687 2 39,9,4,15,3 Kjel Turbin (SAC) 1 881 1 486 439 34 715 84,24 2,57 9,56 2,36 Ovn Motor 1 317 4,5,5,,1 Brønntest Andre kilder 1 981 11 127 126 37 422 89,64 3,11 9,72 2,49 Side 33 av 46
2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Årsrapport til Miljødirektoratet for Gyda 215 Figur 11 gir en historisk oversikt per år for utslipp av CO 2 og NO X. 15 5 12 4 Tonn CO 2 9 6 3 3 2 1 Tonn NO X CO2 NOx Figur 11 Utslipp til luft, CO 2 og NOx CO 2 -utslippet viser stabilt nivå fra 27 til og med 213, med unntak av en liten nedgang i 212. Beregnet NO X -utslipp gikk opp i 28 da faktor for turbiner ble endret fra,9 til,18 tonn/1 Sm 3. Fra 29 og fram til 212 er det en svakt nedadgående trend i NOx- og CO 2 -utslippene. Utslippene gikk opp igjen i 213, hovedsakelig grunnet høyt dieselforbruk i perioder av året, før A-32 D kom inn i produksjon. Nedgangen i NOx i 214 skyldes at NOx-faktorene for både gass og diesel ble omtrent halvert, basert på faktiske målinger av uavhengig instans. 7.2 Lasting og lagring av råolje Ikke aktuelt. 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering Tabell 7-2 viser diffuse utslipp i rapporteringsåret. Utslippene er beregnet på bakgrunn av total mengde prosessert gass. Det er tatt utgangspunkt i anbefalt metode og utslippsfaktorer fra Norsk Olje og Gass for å beregne diffuse utslipp, se nedenforstående tabell. Kilde \ Utslippsfaktor, g/sm 3 nmvoc CH 4 Avgassing fra produsertvannanlegg,3,3 Glykol regenerering,65,265 Spyle- og teppegass,32,23 Oppløst gass i væske fra væskeutskiller,4,25 Spyling av instrumenter og prøvetaking,21,5 Ringroms trykkavlastning,5,5 Side 34 av 46