Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Framo Engineering AS Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Tillatelsen gjelder fra dags dato. Ved endringer som kan ha noe å si for miljøet, skal bedriften søke om dette, selv om utslippene ligger innenfor de fastsatte grensene. Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 4 år, skal bedriften sende en redegjørelse om omfanget i virksomheten. Fylkesmannen vil da vurdere endringer i tillatelsen. Bedriftsdata Bedrift Framo Engineering AS Gateadresse Horsøy Industrihavn AS, Horsøyveien 1 Postadresse 5300 Kleppestø Kommune og fylke Hordaland, Askøy Org. nummer (bedrift) 971999713 eies av 833888692 Gards- og bruksnummer Gnr/bnr 14/2 mfl. NACE-kode og bransje 28.130 Produksjon av pumper og kompressorer ellers NOSE-kode/koder - Kategori for virksomheten 1 - Referanser til Fylkesmannen i Hordaland Tillatelsesnummer Anleggsnummer Risikoklasse 2 2011.110.T. 1247.0143.04 4 Tillatelse gitt:14.04.2011 Endringsnummer: Sist endret: Kjell Kvingedal (e.f.) seksjonssjef Britt Solheim overingeniør 1 Jf kapittel 36 i forurensningsforskriften om behandling av tillatelse etter forurensningsloven 2 Jf kapittel 39 i forurensningsforskriften om gebyr til statskassen for arbeidet til Fylkesmannen med tillatelse og kontroll etter forurensningsloven
Innhold 1. Produksjonsforhold... 3 2. Generelle vilkår... 3 2.1 Utslippsbegrensninger... 3 2.2 Plikt til å overholde grenseverdier... 3 2.3 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig... 3 2.4 Plikt til forebyggende vedlikehold... 3 2.5 Tiltak ved økt fare for forurensning... 3 2.6 Internkontroll... 4 3. Utslipp til vann... 4 3.1 Utslippsbegrensninger... 4 3.2 Utslippsreduserende tiltak, renseanlegg m.m.... 4 3.3 Utslippssted for prosessavløp... 4 3.4 Kjølevann... 4 3.5 Overflatevann... 4 3.6 Sanitæravløpsvann... 5 4. Utslipp til luft... 5 4.1 Utslippsgrenser... 5 4.2 Krav til utslippspunkt... 5 5. Grunnforurensning og forurensede sediment... 5 6. Kjemikalier... 6 8. Energi... 7 8.1 Energistyringssystem... 7 8.2 Utnytting av overskuddsenergi... 7 9. Avfall... 7 9.1 Generelle krav... 7 10. Forebyggende - og beredskapstiltak mot akutt forurensning... 8 10.1 Miljørisikoanalyse... 8 10.2 Forebyggende tiltak... 8 10.3 Etablering av beredskap... 8 10.4 Varsling om akutt forurensning... 8 11. Utslippskontroll og rapportering til Fylkesmannen... 8 11.1 Utslippskontroll... 8 11.2 Rapportering til Fylkesmannen... 9 12. Overvåking av resipient og rapportering til Fylkesmannen... 9 13. Undersøkelser og utredninger... 9 14. Utskifting av utstyr... 9 15. Eierskifte... 10 16. Nedleggelse... 10 17. Tilsyn... 10 VEDLEGG 1... 11 Liste over prioriterte stoff, jf. punkt 2.1... 11 Metall og metallforbindelser:... 11 Organiske forbindelser:... 11 2
1. Produksjonsforhold Tillatelsen gjelder forurensning fra testing av 20 bunnplasserte pumpesystemer, 10 produksjonssvivelsystemer, 8 offshore lastesystemer og 400 flerfasemålere per år. Driftstiden er 10 timer /døgn og 250 døgn per år. Testingen av utstyret vil ikke foregå kontinuerlig, men heller sporadisk og testingen vil foregå innenfor vanlig arbeidstid. Tillatelsen er basert på et utslipp av 80 m 3 oljeholdig avløpsvann per år. 2. Generelle vilkår 2.1 Utslippsbegrensninger De utslippskomponentene man regner med har mest å si for miljøet, er regulert gjennom spesifikke vilkår i tillatelsen. Tillatelsen gjelder også utslipp som ikke er regulert i tillatelsen, så langt opplysninger om slike utslipp var lagt frem i forbindelse med saksbehandlingen eller må regnes å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble gjort. Dette gjelder ikke utslipp av prioriterte stoff oppført i vedlegg 1. Tillatelsen gjelder utslipp av prioriterte stoff dersom dette går fram av vilkårene. 2.2 Plikt til å overholde grenseverdier Bedriften skal overholde alle grenseverdier innenfor de fastsatte midlingstidene. Variasjoner i utslippene innenfor de fastsatte midlingstidene skal ikke avvike så mye fra det som følger av normal drift at de kan føre til økt skade eller ulempe for miljøet. 2.3 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig All forurensning fra bedriften, også utslipp til luft og vann og dessuten støy og avfall, er isolert sett uønsket. Selv om en holder utslippene innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere utslippene sine, også støy, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Plikten gjelder også utslipp av komponenter det ikke uttrykkelig er satt grenser for gjennom vilkårene. 2.4 Plikt til forebyggende vedlikehold For å holde de ordinære utslippene på et lavest mulig nivå, og for å unngå utilsiktede utslipp, skal bedriften sørge for forebyggende vedlikehold av utstyr som kan ha noe å si for utslippene. System og rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumenterte, jf. internkontrollforskriften 5-7 3. 2.5 Tiltak ved økt fare for forurensning Dersom unormale driftsforhold eller andre grunner fører til fare for økt forurensning, plikter bedriften å sette i verk tiltak for å eliminere eller redusere den økte forurensningsfaren, og også om det er nødvendig, redusere eller innstille driften. Bedriften skal så snart som mulig informere Fylkesmannen om unormale forhold som har eller kan føre til forurensning. Akutt forurensning skal varsles i samsvar med pkt 10.4. 3 Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter forskrift av 6.12.1996 nr. 1127 (Internkontrollforskrifta) 3
2.6 Internkontroll Internkontrollen skal sikre og dokumentere at bedriften følger opp kravene i denne tillatelsen og i forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Bedriften plikter å holde internkontrollen oppdatert. Bedriften plikter alltid å ha oversikt over alle aktiviteter som kan føre til forurensning og kunne redegjøre for risikoforholdene. 3. Utslipp til vann 3.1 Utslippsbegrensninger Den totale mengden oljeholdig avløpsvann skal ikke overstige 13,5 m 3 /t og det kan slippes ut inntil 80 m 3 renset oljeholdig avløpsvann pr. år. Utslippsgrensene som er skissert under skal overholdes. Disse utslippsgrensene gjelder: Utslippskomponent Utslippskilde Utslippsgrense Gjelder fra Kons. grense Enhet Midlingstid Olje Vann 20 mg/l time d.d. * verdiene skal oppgis som momentanverdier. 3.2 Utslippsreduserende tiltak, renseanlegg m.m. Avløpsvann som inneholder olje fra verksteder eller lignende skal renses tilfredsstillende i oljeutskiller eller tilsvarende renseinnretning, slik at man overholder utslippsgrensene fastsatt i pkt. 3.1. 3.3 Utslippssted for prosessavløp Bedriften skal føre avløpsledningen for prosessavløpsvannet ut i Storsundet vest for Horsøy, 50 meter ut fra land og til 30 meters dyp slik det er søkt om. Der det er skipsfart skal bedriften sørge for godkjenning etter havne- og farvannsloven. 3.4 Kjølevann Ikke forurenset kjølevann skal føres ut i Storsundet minst 10 m fra land og til 5 meters dyp. Avstanden fra land regner man som horisontal avstand fra strandkanten ved middelvannstand. Utslippet av kjølevann skal ikke overstige 2050 m 3 pr. time og skal ikke føre til nevneverdige temperaturendringer i resipienten. Vi viser til pkt. 13.2. Det er ikke tillatt å bruke begroingshindrende middel i kjølevann som blir sluppet ut i sjøen. 3.5 Overflatevann Bedriften skal håndtere avrenning av overflatevann fra uteareal slik at det ikke fører til skade eller ulempe for miljøet. 4
3.6 Sanitæravløpsvann Bedriften skal føre sanitæravløpsvannet til utslipp gjennom eget renseanlegg for primærrensing av sanitæravløpsvann. 4 3.7 Mudring Bedriften må søke om tillatelse fra forurensningsmyndighetene dersom virksomheten til bedriften gjør det nødvendig å mudre. 4. Utslipp til luft 4.1 Utslippsgrenser Bedriften skal ikke ha prosesser som fører til utslipp til luft av betydning. Virksomheten skal ikke medføre ulemper på grunn av støv eller lukt til omgivelsene. Virksomhetens utslipp til luft reguleres etter forurensningsforskriften 27. Forurensninger fra forbrenningsanlegg for rene brensler. Bedriften skal avgrense diffuse utslipp mest mulig. Dette gjelder utslipp fra produksjonsprosesser og fra uteareal, fra lagerområde, fra område for lossing og lasting og fra renseanlegg. 4.2 Krav til utslippspunkt Bedriften har tillatelse til å føre avgasser fra eksisterende anlegg og prosessenheter ut gjennom utslippssystem med de utslippspunkt og -høyder som er oppgitt i søknaden. For nye utslippspunkt skal man beregne spredning på en måte som viser maksimale bakkekonsentrasjoner av relevante forurensningskomponenter under de mest ugunstige spredningsforhold man kan ha. Både bidraget fra nye utslippspunkt, fra eksisterende kilder og bakgrunnsnivå skal vises. Man skal vurdere konsentrasjonene i forhold til kapittel 7 i forurensningsforskriften eller andre relevante normer og retningslinjer for luftkvalitet. Den som skal beregne spredningen skal være en uavhengig og kompetent aktør, og beregningen skal legges fram for Fylkesmannen i god tid før byggestart. Fylkesmannen kan, om nødvendig, stille nærmare krav til plassering og høyde på nye utslippspunkt. 5. Grunnforurensning og forurensede sediment Virksomheten skal være innrettet slik at det ikke skjer utslipp til grunnen som kan føre til nevneverdige skader eller ulemper for miljøet. Bedriften plikter hele tiden å ha oversikt over mulig forurenset grunn som finnes på bedriftsområdet og forurensede sediment utenfor. Det samme gjelder faren for spredning, og om det er behov for undersøkelser og tiltak. Dersom det er nødvendig å sette i verk undersøkelser eller andre tiltak, skal Fylkesmannen varsles om dette. Graving, mudring eller andre tiltak som kan påvirke forurenset grunn eller forurensede sedimenter, må ha tillatelse etter forurensningsloven, ev. godkjenning fra kommunen 5 /Fylkesmannen/Klima- og forurensningsdirektoratet. 4 Jf. forurensningsforskriften kapittel 14. 5 Jf kapittel 2 i forurensningsforskriften om opprydning i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeid. 5
6. Kjemikalier Med kjemikalier mener vi her kjemiske stoff og stoffblandinger som blir brukt i virksomheten, både som råstoff i prosess og som hjelpekjemikalier, for eksempel begroingshindrende middel, vaskemiddel, hydraulikkvæsker og brannslukkingsmiddel. 6.1 Lagring av kjemikalier Kjemikalier skal lagres slik at det ikke er fare for utslipp til grunn, vann eller luft. Dette skal også tas hensyn til risiko for en eventuell brannfare ved lagringen. Tanker for flytende kjemikalier som er større enn 1000 liter skal ha oppsamlingstank som kan romme hele tankens volum. All lagring av kjemikalier skal være risikovurdert og inngå i bedriftens internkontroll, jf. punkt 2.6. 6.2 Testing Kjemikalier som blir brukt på en slik måte at det kan føre til fare for forurensning, skal være testet for hvor lett de lar seg bryte ned, toksisitet og hvor lett de blir akkumulerte i naturen. Bare laboratorium som er godkjent i samsvar med Good Laboratory Practice (GLP) og/eller akkreditert i samsvar med NS-EN/IEC 17025:1999, kan gjøre testene. 6.3 Substitusjon Bedriften plikter å etablere et system for substitusjon av kjemikalier. Man skal hele tiden vurdere faren for skadelige effekter på helse og miljø av de kjemikaliene som blir brukt, og av om det finnes alternativ. Både skadelige effekter knyttet til produksjon, bruk og endelig disponering av produktet, skal vurderes. Der det finnes bedre alternativ, plikter bedriften å bruke disse så langt man kan uten urimelig kostnad eller ulempe. 6 6.4 REACH REACH-forskriften setter krav til at stoff alene, i stoffblandinger og eller i produkt, ikke kan framstilles eller omsettes med mindre de er registrerte og vurderte i samsvar med de relevante reglene i forskriften 7. 7. Støy Utendørs støy fra bedriften ved boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager, målt eller beregnet som frittfeltsverdi ved den mest støyutsette fasaden, skal ikke overskride disse grensene: Hverdager Lørdager Søn- og helligdager Kveld (kl. 19-23) hverdager Natt (kl. 23-07) alle døgn Natt (kl. 23-07) alle døgn 55 Lden 50 Lden 45 Lden 50 Levening 45 Lnight 60 LAFmax Lden er A-veiet ekvivalent støynivå for dag/kveld/natt med 10 db/5 db tillegg på natt/kveld. Levening er A-veiet ekvivalent støynivå for kveldsperioden 19-23. Lnight er A-veiet ekvivalent støynivå for nattperioden 23-07. LAFmax er A-veiet maksimalnivå for de 5-10 mest støyende hendelsene innenfor perioden, målt/beregnet med tidskonstant Fast på 125 ms. 6 Jf Produktkontrolloven av 11. 06. 1979 nr. 79 3a 7 Forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og avgrensing av kjemikalier (REACH) av 30. mai 2008. 6
Man skal holde seg innenfor alle støygrenser alle driftsdøgn. Støygrensene gjelder all støy fra den ordinære virksomheten til bedriften, medregnet intern transport på bedriftsområdet og lossing/lasting av råvarer og produkt. Trafikk på virksomhetens område, samt lasting og lossing, skal i størst mulig grad foregå på dagtid. Trafikkstøy i tidsrommet 23-07 bør unngås. De samme kravene gjelder for eventuelle andre støyende operasjoner. Støy fra bygg- og anleggsvirksomhet og fra ordinær persontransport av de ansatt i virksomheten er likevel ikke omfattet av grensene. Bedriften skal utarbeide et støysonekart for egen virksomhet og oversende dette til Askøy kommune og Fylkesmannen, jf pkt. 13. Støysonekartet skal vise røde og gule soner (jf T- 1442) og støygrensene i tillatelsen. Støysonekartet skal være oppdatert. Støygrensene gjelder ikke for ny bebyggelse av forannevnte type som blir etablert på steder der støybidraget fra bedriften overskrider eller forventes å kunne overskride fastsatte grenser i tillatelsen. 8. Energi 8.1 Energistyringssystem Bedriften skal ha et system for kontinuerlig vurdering av tiltak som kan settes i verk for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon i anleggene. Energistyringssystemet skal inngå i bedriftens internkontroll, jf pkt. 2.6. 8.2 Utnytting av overskuddsenergi Bedriften skal i størst mulig grad utnytte overskuddsenergi fra eksisterende og nye anlegg internt. Bedriften skal også gjennom tiltak på eget bedriftsområde legge til rette for å kunne bruke overskuddsenergi eksternt med mindre man kan påvise at dette ikke er teknisk eller økonomisk mulig. 9. Avfall 9.1 Generelle krav Bedriften plikter, så langt det er mulig uten urimelige kostnader eller ulemper, å unngå at virksomheten fører til at det blir dannet avfall. Særlig skal bedriften avgrense innholdet av skadelige stoffer i avfallet mest mulig. Bedriften plikter å sørge for at alt avfall, også farlig avfall, blir håndtert i samsvar med gjeldende regler fastsatt i eller med hjemmel i forurensningsloven, herunder avfallsforskriften 8. Avfall som oppstår i bedriften, skal man søke å få gjenbrukt i produksjonen i bedriften eller i produksjonen til andre bedrifter, eller for avfall som kan brennes søke å utnytte det til energiproduksjon internt/eksternt. Slik utnyttelse må likevel være i samsvar med gjeldende regler fastsatt i eller med hjemmel i forurensningsloven og krav som er fastsatt i denne tillatelsen. 8 Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall av 1.6.2004, nr. 930. 7
10. Forebyggende - og beredskapstiltak mot akutt forurensning 10.1 Miljørisikoanalyse Bedriften skal innen 1. juli 2012 gjennomføre en miljørisikoanalyse av virksomheten sin, og vurdere resultatene i forhold til akseptabel miljørisiko. Bedriften skal kartlegge mulige kilder til akutt forurensning av vann, grunn og luft. Bedriften skal dokumentere miljørisikoanalysen og den skal omfatte alle forhold ved virksomheten som kan medføre akutt forurensning med fare for helse- og/eller miljøskader inne på eller utenfor området til bedriften. Om produksjonsforholdene blir modifiserte og endret skal man oppdatere miljørisikoanalysen. Bedriften skal ha oversikt over de miljøressursene som en akutt forurensning, med de helseog miljøkonsekvensene den fører med seg, kan få følger for. 10.2 Forebyggende tiltak På grunnlag av miljørisikoanalysen skal bedriften sette i verk risikoreduserende tiltak. Bedriften skal vurdere tiltak med tanke både på å redusere sannsynlighet og konsekvenser. Bedriften skal ha et oppdatert oversyn over de forebyggende tiltakene. 10.3 Etablering av beredskap Bedriften skal, på bakgrunn av miljørisikoanalysen og de risikoreduserende tiltakene som er satt i verk, etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning om det er nødvendig. Beredskapen skal hele tiden være tilpasset den miljørisikoen som virksomheten representerer. Minst en gang i året skal man øve på beredskapen mot akutt forurensning. 10.4 Varsling om akutt forurensning Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i samsvar til gjeldende forskrift 9. Bedriften skal også, så snart som mulig, varsle Fylkesmannen i slike tilfelle. 11. Utslippskontroll og rapportering til Fylkesmannen 11.1 Utslippskontroll Bedriften skal gjennomføre kontrollmålinger av utslipp til vann, og dessuten støy i omgivelsene. Målingene omfatter prøvetaking, analyse og/eller beregninger. Oljeinnholdet i avløpsvannet skal måles 4 ganger i året. Virksomheten skal også måle sitt totale utslipp av oljeholdig avløpsvann. Målingene skal utføres slik at de blir representative for de faktiske utslippene til virksomheten og skal omfatte komponenter som er uttrykkelig regulert gjennom grenseverdier Bedriften skal ha et måleprogram som inngår i internkontrollen. Måleprogrammet skal beskrive både prøvetaking, analyse og/eller utregning, blant annet: prøvetakings- og analysemetode valg av måleperioder utregningsmodeller og utslippsfaktorer som blir benyttet 9 Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning av 9.7.1992, nr. 1269 8
utregning av feilmarginer i målingene for de parametrene som er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke utslippsgrenser Bedriften er ansvarlig for at metoder og utføring er forsvarlig kvalitetssikret ved å utføre målingene etter Norsk standard. Dersom en norsk standard ikke finnes, kan internasjonal eller utenlandsk standard benyttes. Fylkesmannen kan etter søknad akseptere at man bruker annen metode, dersom bedriften kan dokumentere at den er mer formålstjenlig bruke akkrediterte laboratorium/tjenester når andre tar prøvene og analyserer dem kvalitetssikre egne analyser ved å delta i ringtester kvalitetssikre egne målinger jevnlig ved verifisering av uavhengig tredjepart redusere feilmarginene ved målingene mest mulig 11.2 Rapportering til Fylkesmannen Det er ikke satt krav om årlig egenrapportering til Fylkesmannen. 12. Overvåking av resipient og rapportering til Fylkesmannen Det er ikke satt krav til overvåking av resipienten i tillatelsen. Fylkesmannen kan om nødvendig, ved en senere anledning, pålegge bedriften å gjennomføre overvåking. 13. Undersøkelser og utredninger 13.1 Utarbeidelse av støysonekart Bedriften skal utarbeide et støysonekart for egen virksomhet og sende dette til kommunen og Fylkesmannen innen 1. juli 2012. Støynivået skal oppgis både i samsvar med krav stilt under pkt. 7 og vise røde og gule soner (jf T-1442). 13.2 Reduksjon av kjølevannsutslipp Bedriften skal undersøke muligheten for å føre kjølevannet i lukket krets, slik at kjølevannsutslippet kan reduseres eller opphøre, og slik at energien kan utnyttes internt ved bedriften eller eksternt. Skal rapporteres innen 1. juli 2012. 13.3 Utarbeidelse av måleprogram Bedriften skal utarbeide måleprogram for kontroll med utslipp av avløpsvann innen 1. juli 2012. 14. Utskifting av utstyr Dersom det skal skiftes ut utstyr i virksomheten som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensninger på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal Fylkesmannen på forhånd få melding om dette. Når bedriften bytter ut utstyr skal det ligge til grunn at man benytter de beste tilgjengelige teknikker med sikte på å motvirke forurensning. 9
15. Eierskifte Dersom bedriften blir overdratt til ny eier, skal det sendes melding til Fylkesmannen så snart som mulig og senest en måned etter eierskiftet. 16. Nedleggelse Dersom et anlegg blir nedlagt eller en virksomheten stanser for en lengre periode, skal eieren eller brukeren hele tiden gjøre det som trengs for å motvirke fare for forurensninger. Dersom anlegget eller virksomheten kan medføre forurensninger etter nedleggingen eller driftsstansen, skal man i rimelig tid på forhånd gi melding til Fylkesmannen. Fylkesmannen kan fastsette nærmere hvilke tiltak som trengs for å motvirke forurensning. Fylkesmannen kan pålegge eieren eller brukeren å stille garanti for dekning av fremtidige utgifter og mulig erstatningsansvar. Ved nedleggelse eller stans skal bedriften sørge for at det blir tatt hånd om råvarer, hjelpestoff, halvfabrikat eller ferdig vare, produksjonsutstyr og avfall på forsvarlig måte, og sørge for at farlig avfall blir håndtert i samsvar med gjeldende forskrift 10. De tiltakene som bedriften setter i verk i forbindelse med dette skal rapporteres til Fylkesmannen innen 3 måneder etter nedlegging eller stans. Rapporten skal også inneholde dokumentasjon på hvordan kjemikalierester og ubrukte kjemikalier blir disponert og navn på mulig(e) kjøper(er). Ved nedleggelse av en virksomhet skal den ansvarlige sørge for at driftsstedet blir satt i tilfredsstillende stand igjen med tanke på miljøet. Dersom bedriften ønsker å starte virksomheten på nytt, skal den gi melding til Fylkesmannen i god tid før planlagt oppstart. 17. Tilsyn Bedriften plikter å la representanter for forurensningsmyndighetene, eller de som har fått fullmakt fra denne myndigheten, føre tilsyn med anleggene når som helst. 18. Risikoklasse Virksomheten er plassert i risikoklasse 4. Fylkesmannen har lagt forurensningspotensialet og egenskapene til resipienten til grunn for valg av risikoklasse. Risikoklassen viser forventet ressursbruk ved tilsyn, jf. forurensningsforskriften 39-6. Risikoklassen blir også brukt til å avgjøre normalt intervall mellom tilsynsbesøkene. 10 Kapittel 11 i Avfallsforskriften om farlig avfall 10
VEDLEGG 1 Liste over prioriterte stoff, jf. punkt 2.1 Utslipp av prioriterte stoff er bare omfattet av tillatelsen dersom dette går fram av vilkårene. Metall og metallforbindelser: Arsen og arsenforbindelser Bly og blyforbindelser Kadmium og kadmiumforbindelser Krom og kromforbindelser Kvikksølv og kvikksølvforbindelser Forkortingar As og As-forbindelser Pb og Pb-forbindelser Cd og Cd-forbindelser Cr og Cr-forbindelser Hg og Hg-forbindelser Organiske forbindelser: Bromerte flammehemmerer: Penta-bromdifenyleter (difenyleter, pentabromderivat) Okta-bromdifenyleter (defenyleter, oktabromderivat) Deka-bromdifenyleter (bis(pentabromfenyl)eter) Heksabromcyclododekan Tetrabrombisfenol A (2.2`,6,6`-tetrabromo-4,4`isopropyliden difenol) Klorholdige organiske forbindelser 1,2-Dikloretan Klorerte dioksin og furan Heksaklorbenzen Kortkjeda klorparafiner C 10 - C 13 (kloralkan C 10 - C 13 ) Mellomkjeda klorparafiner C 14 - C 17 (kloralkan C 14 - C 17 ) Klorerte alkylbenzen Pentaklorfenol Polyklorerte bifenyl Tensida: Ditalg-dimetylammoniumklorid Dimetyldioktadekylammoniumklorid Di(hydrogenert talg)dimetylammoniumklorid Triklorbenzen Tetrakloreten Trikloreten Triklosan (2,4,4'-Trichloro-2'-hydroxydiphenyl ether) Nitromuskforbindelse: Muskxylen Alkylfenol og alkylfenoletoksylat: Nonylfenol og nonylfenoletoksilat Oktylfenol og oktylfenoletoksilat Dodecylfenol m. isomerer 2,4,6tri-tert-butylfenol Polyfluorerte organiske forbindelser (PFCs) Perfluoroktansulfonat (PFOS) og forbindelser som inneholder PFOS Perfluoroktansyre (PFOA) Tinnorganiske forbindelser: Tributyltinn Trifenyltinn Polysykliske aromatiske hydrokarbon Dietylheksylftalat (bis(2-etylheksyl)ftalat) Bisfenol A Dekametylsyklopentasiloksan Vanlige forkortinger Penta-BDE Okta-BDE, octa-bde Deka-BDE, deca-bde HBCDD TBBPA EDC Dioksin, PCDD/PCDF HCB SCCP MCCP KAB PCF, PCP PCB DTDMAC DSDMAC DHTMAC TCB PER TRI NF, NP, NFE, NPE OF, OP, OFE, OPE PFOS, PFOS-relaterte forbindelser TBT TFT, TPT PAH DEHP BPA D5 11