Møtereferat onsdag 19.03.2014 På årets tredje møte fikk vi oppmøterekord, vi var 31 medlemmer tilstede denne kvelden og årsaken var nok at agendaen var: lakkering. Det ble litt trangt, for kjøkkenet er under ombygging og snekkeren holdt på å panele mens vi hadde møte. Men ingen klager var å høre pga. dette. Vi fikk besøk av en spesialist fra Hamar Bilpleie ved navn Bjørn Mostue. Han har mer enn 20 års erfaring innen lakk og bilpleie. Hans firma er i dag ledende innen blant annet lakkefarger til Tempo, med egne koder etter de originale fargekartene. ( se vedlegg). Den lakken som brukes er av tysk fabrikat ved navn Standox. Norge har ikke lenger noen lakkfabrikasjon så det må derfor importeres. De tapper ca. 10000 spray bokser i året, noe som er mest i Norge og ellers blander de alle typer lakk for maling og sprøyting. Etter en forholdsvis lang innledning (noe som skyltes vårt vitebegjær) begynte han å fortelle om grunning og forklarte grundig om hvorfor vi grunner og om de tre typene som brukes. 1. Primer, tynner. Inneholder fosfor syre, derfor også kalt Etsprimer eller lignende. Denne har en brukbar effekt som grunning der det har vært rustangrep, (sørg bare for at alt er tørt og uten løs rust) 2. Vått i vått grunning. Dette betyr ikke at den må lakkeres vått i vått, men innen den herder, som regel innen 24 timer. 3. Slipefiller, denne må ha en grunning under og er en filler for å tette små riller og sår som ikke trenger å sparkles. Det neste er da lakk, her forklarte han om de mest brukte og litt om historien. 1. Celluloselakk er jo den som er brukt på de eldste kjøretøyene, denne er lett å sprøyte, men må poleres opp etterpå. 2. Syntetisk lakk, kom etter Cellulosen, men ble vel ikke den store hitten. 3. Akryllakk kom deretter og denne ble bl.a. brukt på Tempoer. 4. De nyeste lakkene er vannbaserte men ble ikke omtalt. Noen lakker er hva vi kaller metallik, men dette heter egentlig Polykromatisk lakk. Tiden gikk fort og spørsmål og kommentarer var mange, vi er vel alle enige om at dette var både lærerikt og koselig. Så en stor takk til Bjørn Mostue som tok turen fra Hamar for å besøke oss i TTOO. Som vedlegg kan du se listene han hadde med. Du finner også Hamar Bilpleie under linker på Tempoklubbens hjemmeside. Knut
Notater i forbindelse med presentasjon i Oslo 19.03.2014 for Tigerstaden Tempoklubb. Kontaktperson: Geir Andreasen tlf. 97671247 Møtet holdes i Smalvoldveien 8 kl. 18.00 Ting som ønskes tatt opp. Lakk-kvaliteter, lakkoppbygginger, rustproblematikk. Alt med bakgrunn i restaurering av Tempo. Innledning: Til alle tider har mennesket hatt et sterkt ønske om å sette farge på sine omgivelser. I moderne tid brukes lakk først og fremst for å beskytte verdifulle materialer ( metaller) og for å gi personlig preg.
Vår oppgave, som en moderne lakkleverandør er å levere materialer og fagkunnskap til beskyttelse av metaller og rekonstruksjon av riktig farge. Materialer Grunninger: Primer også kalt etsprimer, syregrunning, heftgrunn Primer brukes fortrinnsvis som heftforsterkende underlag for grunninger med andre egenskaper. De skal normalt ikke stå alene, men det finnes fullverdige unntak. Legges vanligvis i skikttykkelser på 10-15 µ. ( Tørrfilm )
Vått i vått-grunninger. Grunning som ikke skal slipes. Må som hovedregel ha enten primer eller gammel lakk som underlag. Slipefyller. Fyller godt. ( Ca. 100 400µ ) Ideell for utbedring av små feil og sliperiper. Må ha primer eller gammel lakk som underlag. LAKK: Celluloselakk. ( Nitro kombilakk). Ble brukt fra bilens barndom og så lenge det fantes restlagere av billig nitroglycerin etter 2. verdenskrig. Fordeler: rask tørk. Ulemper: måtte poleres til full glans ( var til gjengjeld ekstremt blank) Ekstremt løsemiddelømfiendtlig.
Termoplastisk acryl. Tok i USA helt over etter celluloselakken og ble brukt fram til midten av 80-åra. Noen få europeiske fabrikker brukte også litt termoplast. ( Belgisk Opel, Fiat ) Fordel: Rask tørk, kunne påføres med dårlig eller middelmådig sprøyting hvorpå den fløt ut under oppvarming. Godt egnet for fabrikklakkering. Ulemper: løsemiddelømfiendtlig, kunne ikke eller i det minste vanskelig overlakkeres med termosetting. Syntetisk lakk: ( KH ) Europas arvtager etter celluloselakken. Som bil-reparasjonslakk ble denne brukt fra ca. 1960 til midt på 70-tallet. Blir fortsatt brukt som industrilakk. 2K-Acryl-lakk. Kom for fullt på midten av 70-tallet og brukes fortsatt. Dette var europas svar på USA s termoplastiske lakk. Er videreutviklet for å fylle de nye kravene til løsemiddelinnhold.
Vannbåren lakk: Brukes idag i praksis bare som basis-lakk ( metallik ) på personbil, men er i ferd med å bli tatt i bruk på maskiner, lastebilrammer etc. Inneholder ca 10% løsemidler. De siste årene har billakken utviklet seg fra å inneholde ca. 85% løsemidler, via MS- til ca. 40-60 % løsemidler, til dagens HS-lakk som inneholder 10-15% løsemidler. 2K-råstoffer: Epoxy: Fordeler: Ulemper. Brukes fortrinnsvis til bygningsplater og industrilakker. Dessuten som råstoff i grunninger. meget tett, billig. Gir dårlig pigmentbeskyttelse, brytes lett ned. I grunning gis dårlig beskyttelse mot underrust.
Polyurethan: Brukes fortrinnsvis til lastebil og finere industrilakk, dessuten mye brukt i grunninger. Fordeler. Gir bra pigmentbeskyttelse, tett og fleksibel. Acryl. Fordeler. Brukes i finere billakker og eksklusive grunninger Utmerket pigmentbeskyttelse, bra slitestyrke Råstoffene brukes også innbyrdes blandet. RUST. Rust er et tema med mange navn, men det som ikke er så kjent, er at det også finnes mange typer rust. Jern som utsettes for fuktighet vil brytes ned, og jernet korroderer. Tilsettes salt til fuktigheten, blir denne en langt mer effektiv katalysator, og hastigheten på nedbrytingen mangedobles. Kjemisk korrosjon oppstår når jern/stål utsettes for syre og kjemikalier. (batterisyre)
Galvanisk korrosjon oppstår når metaller med stor spenningsforskjell forbindes med en katalysator. Disse to typene rust kan være langt mer agressive enn vanlig korrosjon. Bekjempelse av rust: Det finnes utallige skryteprodukter mot rust. Noen kapsler inn rusten, andre forbinder seg med den. Felles for de fleste: de virker ikke eller innehar så store ulemper at de blir upraktiske. Sandblåsing er det mest effektive middelet mot rust. Sandblåsing fjerner eksisterende rust fullstendig også gravrust og rust i porer og sprekker. Det finnes dessuten billig verktøy som er fult brukbart til dette, men dette verktøyet er dårlig egnet til store flater. Skal store flater sandblåses kan det være bedre å levere delene til en profesjonell sandblåser.
Syrevasking kan være et alternativ til sandblåsing. Fosforsyre vil nemlig fjerne rust meget effektivt. Ulempen med syrevasking er at man må være nøye med å skylle eller børste bort syrerester. Sliping kan også være en effektiv rustfjerner, men ofte vil det etter sliping ligge igjen rester av gravrust i porer og sprekker. Disse kan imidlertid syrevaskes. Rustgrunning. Det finnes brukbare rustgrunninger, men disse har som regel en del ulemper. (mangler) Mange rustgrunninger er på syntetisk basis. Dette fordi de ofte er tenkt brukt industrielt og følgelig overlakkeres med syntetiske eller vannbårne lakkker, noe som ikke vil gi kokeproblemer. Skal en rustgrunning overlakkeres med billakk, må den være cellulosefast. Rustbeskyttelse: Det finnes to hovedtyper rustbeskyttelser. Ett tykt slitasjestoff beregnet brukt på kjøretøyets slitesoner og en
vannfortrengende og krypende hulromsforsegler beregnet brukt i dører, kanaler og hulrom som ikke er utsatt for mekanisk slitasje. Disse stoffene kleber godt til underlaget og stenger luft og vann ute. Bodyschuts er en stensprutbeskytter. Denne har ingen eller dårlige rusthindrende egenskaper og må ikke brukes som rustbeskytter. SPARKEL: SPRØYTEPISTOLER: SLIPEMASKINER: SLIPEKORNINGER: