Gradering: Open Status: Final Side 1 av 3
Innhold 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje/gass... 4 1.3 Gjeldende utslippstillatelser... 6 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser / avvik... 6 1.5 Status nullutslippsarbeidet... 7 1.5.1 EIF... 7 1.5.2 Teknologi- og kostnytte vurdering for håndtering av produsert vann... 7 1.5.3 Kjemikalier prioritert for substitusjon... 7 2 Boring... 8 2.1 Boring med vannbaserte borevæsker... 8 2.2 Boring med oljebaserte borevæsker... 8 2.3 Boring med syntetiske borevæsker... 9 2.4 Borekaks importert fra felt... 9 2.5 Oversikt over Bore- og brønnaktiviteter... 9 3 Utslipp av oljeholdig vann inkludert oljeholdige komponenter og tungmetaller... 1 3.1 Utslippsstrømmer og vannbehandling... 1 3.2 Utslipp av olje... 1 3.3 Utslipp av løste komponenter og tungmetaller i produsert vann... 1 4 Bruk og utslipp av kjemikalier... 11 5 Evaluering av kjemikalier... 14 5.1 Substitusjon av kjemikalier... 14 5.2 Usikkerhet i kjemikalierapportering... 15 5.3 Oppsummering av kjemikaliene... 15 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige stoff... 18 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige stoff... 18 6.2 Stoff som står på Prioritetslisten som tilsetninger og forurensninger i produkter... 18 6.3 Brannskum... 18 7 Utslipp til luft... 19 7.1 Forbrenningsprosesser... 19 7.2 Bruk og utslipp av gassporstoffer... 21 7.3 Utslipp ved lagring/lasting av råolje... 21 7.4 Diffuse utslipp og kaldventilering... 21 8 Utilsiktede utslipp... 22 9 Avfall... 24 9.1 Farlig avfall... 25 9.2 Næringsavfall... 27 1 Vedlegg... 28 Gradering:Open Status: Final Side 3 av 3
1 Feltets status 1.1 Generelt Oseberg Øst er et oljefelt, bygget ut med en plattform med stålunderstell med boligkvarter, boreutstyr og førstetrinnsseparasjon av olje, vann og gass. Vanndypet ved installasjonen er 16 meter. PUD for Oseberg Øst ble godkjent 11.1.1996. Feltet ble satt i produksjon 3.5.1999. Forventet levetid for feltet er 231. Oljen blir transportert i rørledninger til Oseberg Feltsenter for videre prosessering og transport gjennom rørledningen i Oseberg Transport System (OTS) til Stureterminalen. Gassen blir i hovedsak injisert på feltet, mens gass løst i oljen blir tatt ut på Oseberg Feltsenter og transportert videre gjennom Oseberg Gasstransport. Hovedreservoaret består av to strukturer som er atskilt med en forseglende forkastning. Strukturene inneholder flere oljeførende lag med varierende reservoaregenskaper innenfor Brentgruppen av mellomjura alder. Feltet produseres ved hjelp av trykkvedlikehold med både vanninjeksjon og gassinjeksjon (vann-/alternerende gassinjeksjon). 1.2 Produksjon av olje/gass Tabell 1.1 gir status forbruk av gass/diesel og injeksjon av gass/sjøvann for Oseberg Øst. Tabell 1.2 gir status for produksjonen på Oseberg Øst. Data i begge tabellene er gitt av OD basert på tall rapportert løpende fra Statoil i forbindelse med produksjonsrapportering og rapportering av forbruk av brensel belagt med CO 2 -avgift. Denne tabellen vil avvike noe fra volumer som rapporteres i årsrapport for kvotepliktige utslipp grunnet ulike krav i regelverk fra henholdsvis Miljødirektoratet og OD. Gradering:Open Status: Final Side 4 av 3
Tabell 1.1: Status forbruk Måned Injisert gass [Sm3] Injisert vann [Sm3] Brutto faklet gass [Sm3] Brutto brenngass [Sm3] Diesel [l] Januar 7 125 91 168 456 155 755 2 77 515 83 Februar 5 531 17 152 788 127 51 2 468 295 28 Mars 4 51 53 165 226 139 16 2 684 581 111 5 April 3 723 37 148 583 12 51 2 39 843 7 7 Mai 3 153 174 144 56 69 77 2 356 336 136 Juni 3 27 952 16 42 69 333 2 622 66 Juli 4 683 398 119 761 14 734 2 496 71 6 August 933 826 172 756 9 477 2 451 636 477 September 443 16 27 938 11 32 2 823 788 5 Oktober 995 845 267 114 11 145 2 714 386 55 November 787 463 158 344 17 55 2 194 445 226 Desember 1 314 148 281 11 89 523 3 114 452 Sum 36 229 892 2 29 174 1 275 14 31 25 53 1 297 2 Tabell 1.2 Status produksjon (EEH Tabell nr 1.b) Måned Brutto olje [Sm3] Netto olje [m3] Brutto kondensat [Sm3] Netto kondensat [Sm3] Brutto gass [Sm3] Netto gass [Sm3] Vann [m3] Januar 36 148 35 391 1 36 858 638 357 2 974 Februar 33 224 32 733 8 466 484 583 895 177 596 Mars 37 41 36 787 7 721 29 643 42 188 618 April 32 691 31 947 6 572 2 58 96 165 11 Mai 29 458 28 71 5 878 729 515 494 162 917 Juni 35 835 35 54 6 85 131 628 227 182 521 Juli 29 444 28 851 7 584 987 515 499 139 45 August 29 952 29 275 3 784 196 529 431 143 2 September 32 344 31 93 3 71 519 577 547 179 386 Oktober 28 112 27 256 4 97 58 491 432 171 849 November 23 949 23 631 3 335 29 42 52 148 818 Desember 47 394 44 466 5 5 587 837 219 225 794 Sum 395 952 386 4 72 593 338 6 961 119 2 85 936 * Brutto Olje er definert som eksportert olje fra plattformene uten vann ** Netto Olje er definert som salgbar olje *** Brutto gass er definert som total gass produsert fra brønnene. **** Netto gass er definert som salgbar gass Netto NGL [Sm3] Figur 1.1 gir en historisk oversikt over produksjon av olje og gass fra feltet. Data for prognoser er hentet fra Revidert nasjonalbudsjett 215 (RNB215, Ressursklasse 3) som operatørene leverer til Oljedirektoratet hvert år. Gradering:Open Status: Final Side 5 av 3
Sm3 olje Mill Sm3 gass Oseberg Øst - årsrapport 215 til Miljødirektoratet Sm3 olje 5 Prognose Sm3 olje 4 mill Sm3 gass 3 Prognose mill Sm3 gass 2 1 1999 24 29 214 219 224 229 3 5 3 2 5 2 15 1 5 Figur 1.1 Historisk oversikt og prognoser for produksjon av olje og gass fra Oseberg Øst 1.3 Gjeldende utslippstillatelser Tabell 1.3 gir en oversikt over utslippstillatelser som har vært gjeldende på Oseberg Øst i 215. Tabell 1.3 Gjeldende utslippstillatelser på Oseberg Øst i 215 Utslippstillatelse Dato Tillatelse etter forurensningsloven for Osebergfeltet 13.11.214 Tillatelse etter forurensningsloven for Osebergfeltet 19.2.215 Tillatelse etter forurensningsloven for Osebergfeltet 2.3.215 Tillatelse etter forurensningsloven for Osebergfeltet 13.5.215 Tillatelse etter forurensningsloven for Osebergfeltet 8.6.215 Tillatelse etter forurensningsloven for Osebergfeltet 3.7.215 Tillatelse etter forurensningsloven for Osebergfeltet 11.9.215 Tillatelse etter forurensningsloven for Osebergfeltet 23.9.215 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser / avvik Ingen avvik/overskridelser er registrert for rapporteringsåret. Gradering:Open Status: Final Side 6 av 3
1.5 Status nullutslippsarbeidet 1.5.1 EIF Oseberg Øst opererer med 1 % reinjeksjon av separert produsert vann. Ved eventuell nedetid på reinjeksjonsanlegget stanses produksjonen. Ettersom det ikke er utslipp av produsert vann til sjø, beregnes ikke EIF (Environmental Impact Factor) for utslipp til sjø for Oseberg Øst. Tabell 1.5 EIF informasjon 22 23 24-215 EIF 139 - - EIF modellering ikke utført 1.5.2 Teknologi- og kostnytte vurdering for håndtering av produsert vann I forbindelse med implementering av OSPARs anbefaling om risikobasert tilnærming til utslipp av produsert vann (RBA) i Norge og videre arbeid med nullutslippsmålet, varslet Miljødirektoratet i brev av 4. juli 214, ref 213/5126, krav om å gjennomføre feltvise teknologi- og kost/nyttevurderinger innen utgangen av 215 for alle installasjoner med EIF større enn 1 eller oljeinnhold i vann som slippes til sjø større enn 3 mg/l. Miljødirektoratet har i etterkant sendt brev til hver enhet med krav om rapportering innen 15. mars 216. Det er ikke gjennomført en ny teknologivurdering for Oseberg Øst i 215, da installasjonen ikke kommer innunder kravene i forhold til EIF og/eller oljekonsentrasjon og det heller ikke er skjedd vesentlige endringer som tilsier dette. For definisjon av "vesentlige endringer i utslippet av produsert vann", så refereres det til veiledningen til Aktivitetsforskriften 6. 1.5.3 Kjemikalier prioritert for substitusjon Tabell 1.4 gir en oversikt over kjemikalier som er prioritert for substitusjon. Tabell 1.4 Kjemikalier som er prioritert for substitusjon Drift Kjemikalie for substitusjon (handelsnavn) DF-51 8 Bionedbryt-barhet < 2% EB-844 8 Bionedbryt-barhet < 2% Boring og Brønn B213 Dispersant (gul Y2) Kategorinummer Status Nytt kjemikalienavn (handelsnavn) 12 Other chemicals with mandatory tests yellow subclass 2 Dette kjemikaliet har i 215 erstattet DF-92 som ble benyttet tidligere. Substitusjonene har ført til at totalforbruk er redusert. Det vurderes utskifting til EB-83 som vil kunne gi redusert forbruk av emulsjonsbryter Flere produkter har blitt testet. Ikke funnet kandidat med Y eller Y1 Funksjonelt, gult alternativ ikke identifisert p.t.. Operatørens frist N.A. EB-83 31.12.216 N/A 31.12.218 Gradering:Open Status: Final Side 7 av 3
Tonn Oseberg Øst - årsrapport 215 til Miljødirektoratet 2 Boring Det har ikke blitt boret på Oseberg Øst i 215, og det har derfor ikke vært forbruk av borevæsker på feltet i rapporteringsåret. Det har blitt gjennomført en P&A på brønn 3/6-E-2, og i den forbindelse var det forbruk av sement og kjemikalier. Disse kjemikaliene er rapportert i kapittel 4 under Bore- og brønnkjemikalier. Det har blitt utført 7 brønnbehandlinger fordelt på 3 brønner i 215. I kapittel 2.5 vises oversikt over aktiviteten på feltet i rapporteringsåret. 2.1 Boring med vannbaserte borevæsker Det har ikke blitt boret på Oseberg Øst i 215, og tabellene 2.1 og 2.2 er derfor ikke aktuelle. Figur 2.1 viser historisk oversikt over forbruk av vannbasert borevæske på Oseberg Øst. 9 8 7 Forbruk Utslipp 6 5 4 3 2 1 1999 21 23 25 27 29 211 213 215 Figur 2.1 Forbruk og utslipp av vannbaserte borevæsker 2.2 Boring med oljebaserte borevæsker Det har ikke vært forbruk av oljebasert borevæske på Oseberg Øst i rapporteringsåret. Figur 2.2 viser historisk oversikt over forbruk av oljebasert borevæske på Oseberg Øst. Gradering:Open Status: Final Side 8 av 3
7 6 5 m 3 4 3 2 1 1999 2 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Figur 2.2 Forbruk av oljebaserte borevæsker 2.3 Boring med syntetiske borevæsker Det har ikke vært boring med syntetiske borevæsker i rapporteringsåret. EEH tabell 2.5 og 2.6 er derfor ikke aktuelle. 2.4 Borekaks importert fra felt Det er ikke importert borekaks fra andre felt i rapporteringsåret. EEH tabell 2.7 er derfor ikke aktuell. 2.5 Oversikt over Bore- og brønnaktiviteter Tabell 2.1 Bore- og brønnaktiviteter Oseberg Øst Innretning Brønnbane Type OSEBERG ØST NO 3/6-E-2 P&A, forberede sidesteg OSEBERG ØST NO 3/6-E-7 A Brønnbehandling (2 stk) OSEBERG ØST NO 3/6-E-14 B Brønnbehandling (3 stk) OSEBERG ØST NO 3/6-E-15 A Brønnbehandling (2 stk) Gradering:Open Status: Final Side 9 av 3
3 Utslipp av oljeholdig vann inkludert oljeholdige komponenter og tungmetaller 3.1 Utslippsstrømmer og vannbehandling Oseberg Øst har reinjeksjon av produsert vann med to pumper i parallell. Ved nedetid på reinjeksjonsanlegget stanses produksjonen. Ved normal operasjon vil små mengder produsert vann (normalt <,5 %) følge produksjonsstrømmen til Oseberg Feltsenter siden kun 1. trinns produksjonsseparasjon skjer på Oseberg Øst. Oseberg Øst har installert en såkalt nullutslippspumpe som injiserer drensvann. Ved jetteoperasjoner blir forbrukt vann injisert, mens sanden fra sandsyklonene samles opp og sendes til land som farlig avfall. 3.2 Utslipp av olje Tabell 3.1.a gir en oversikt over utslipp av oljeholdig vann fra feltet i rapporteringsåret. Tabell 3.1.a: Utslipp av oljeholdig vann Vanntype Totalt vannvolum [m3] Midlere oljeinnhold [mg/l] Olje til sjø Injisert vann [m3] Vann til sjø [m3] Eksportert prod vann [m3] Produsert 2 85 936 2 84 736 1 2 Sum 2 85 936 2 84 736 1 2 Importert prod vann [m3] Etter 23 er det ikke sluppet oljeholdig produsert vann til sjø fra Oseberg Øst. EEH-tabellene 3.1.b og 3.1.c er derfor ikke aktuelle. 3.3 Utslipp av løste komponenter og tungmetaller i produsert vann Prøver for analyse av organiske komponenter og tungmetaller er ikke tatt i 215 grunnet at det ikke er utslipp til sjø. EEHtabellene 3.2 og 3.3 er derfor ikke aktuelle. Gradering:Open Status: Final Side 1 av 3
4 Bruk og utslipp av kjemikalier Tabell 4.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier fra Oseberg Øst. Figur 4.1 viser historisk utvikling av samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fra installasjonen, mens Figur 4.2-4.5 viser utvikling i forbruk og utslipp per bruksområde. Det har vært nedgang i totalt forbruk og utslipp av kjemikalier de to siste årene sammenlignet med tidligere år. Det skyldes nedgang i bore- og brønnkjemikalier grunnet borestopp på Oseberg Øst. I 215 har det kun blitt gjennomført en P&A-jobb, og syv brønnbehandlingsjobber. Det har vært noe økning i bruk av produksjons og hjelpekjemikalier i 215 sammenlignet med 214. Det skyldes primært oppstart av ny brønn som i en periode krevde høy kjemikaliedosering, samt at frysing i brønner har ført til økt bruk av metanol. Disse kjemikaliene går ikke til utslipp, men injiseres med det produserte vannet. Det har ikke blitt benyttet beredskapskjemikalier på Oseberg Øst i rapporteringsåret. Tabell 4.1: Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Gruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore- og brønnkjemikalier 476,9 142,57 14,54 B Produksjonskjemikalier 282,89, 249,61 C Injeksjonsvannkjemikalier D Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier 145,51 1,53, G Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 8,59,, H Kjemikalier fra andre produksjonssteder K Reservoarstyring SUM 913,89 144,1 39,16 Gradering:Open Status: Final Side 11 av 3
Tonn Tonn Oseberg Øst - årsrapport 215 til Miljødirektoratet Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier 12 1 8 6 4 2 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 Figur 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier 12 1 8 6 4 2 Bore- og brønnkjemikalier Figur 4.2 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 21 211 212 213 214 215 Forbruk Utslipp Forbruk Utslipp 215 Gradering:Open Status: Final Side 12 av 3
1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Tonn 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Tonn Tonn Oseberg Øst - årsrapport 215 til Miljødirektoratet Produksjonskjemikalier 5 4 3 2 1 1999 2 Forbruk Utslipp 21 22 23 24 25 26 Figur 4.3 Forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier Hjelpekjemikalier 27 28 29 21 211 212 213 214 1 1 1 1,1,1 Forbruk Utslipp Figur 4.4 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen 7 6 5 4 3 2 1 Forbruk Figur 4.5 Forbruk av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Gradering:Open Status: Final Side 13 av 3
5 Evaluering av kjemikalier 5.1 Substitusjon av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet NEMS Chemicals (heretter kalt NEMS). I NEMS finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Kjemikalier som benyttes innenfor Aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, gul Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lite, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelige for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Fra og med rapporteringsåret 215 blir stoff dekket av REACH Annex IV og V rapportert i hhv. kategori 24 og 25 (grønne kjemikalier). For tidligere rapporteringsår ble disse stoffene rapportert under kategori 99, gule kjemikalier. Stoffkategori 99 er fremdeles aktiv i NEMS og omfatter nå et begrenset antall stoffer som karakteriseres som uorganiske baser/syrer. Kategori 99 er formelt tatt ut av rapporteringsveilederen, men det forventes at SKIM (Samarbeidsforum offshorekjemikalier, industri og myndigheter) vil kunne komme opp med en omforent anbefaling for fremtidig kategorisering av uorganiske baser/syrer. Inntil videre vil Statoil rapportere stoffene på kategori 99 for å opprettholde konsistens med NEMS-databasen og andre operatørers rapportering. Natriumhypokloritt er nylig bestemt omklassifisert fra gul milljøkategori til rød miljøkategori etter en nærmere oppgang av praksis ved angivelse av giftighet i HOCNF-databladene til alle leverandører med hypoklorittbaserte produkter. Ref brev fra Miljødirektoratet 1.12.215 vil omklassifiseringen bli gjeldende fra 1.januar 216 for alle leverandører, men 1 Gradering:Open Status: Final Side 14 av 3
leverandør har allerede innført omklassifisering som er gjeldende for 215. Hypokloritt kan dermed finnes både som gult og rødt kjemikalie i årsrapporter for 215. Tilsatt og rapporteringspliktig natriumhypokloritt benyttes hovedsaklig som et biocid i sjøvannssystemer for å hindre begroing av biologiske organismer. Hypokloritt er et middel som brukes opp i kontakt med oksyderbart materiale og full effekt oppnås når det er restklor i utløpet. Forbruket fra dosering til utløp vil variere avhengig av hvor rene systemene er, men typisk er det anbefalt dosering på 2 mg/l og restmengde klor i utløpsstrømmen på,3-,7 mg/l. For rapporteringsformål estimeres det en utslippsfaktor på 4% av tilsatt mengde på generell basis. Eventuell hypokloritt tilsatt drikkevann eller hypokloritt produsert in-situ (v/elektroklorinering) er ikke rapporteringspliktig og er ikke inkludert i denne årsrapporten. 5.2 Usikkerhet i kjemikalierapportering Basert på undersøkelser er det fremkommet at usikkerhet i kjemikalierapportering hovedsakelig kan knyttes til to faktorer usikkerhet i produktsammensetning og volumusikkerhet. Størst usikkerhet i kjemikalierapporteringen er knyttet til HOCNF hvor to forhold er identifisert. Kjemiske produkter rapporteres på komponentnivå og HOCNF er kilden til disse data der produktenes sammensetning oppgis i intervaller. Rapporterte mengder beregnes ut fra intervallenes gjennomsnitt, mens faktisk innhold i produktene kan være forskjellig fra midten i intervallet. Dette er et resultat av organiseringen av miljødokumentasjonen, og operatør kan ikke påvirke dette usikkerhetsmomentet i henhold til dagens regelverk. Det andre forholdet er at komponenter i enkelte tilfeller har blitt oppgitt med vanninnhold i HOCNF, noe som medførte overestimering av aktiv kjemikaliemengde i forhold til vann når totalforbruket ble rapportert. SKIM (Samarbeidsforum offshorekjemikalier, industri og myndigheter) anbefalte på sitt møte den 9. september 21 at stoffer oppføres i seksjon 1.6 i HOCNF uten vann, og at giftighetsresultatene justeres for å vise giftigheten til stoffet uten vann. Denne presiseringen har Statoil formidlet til sine leverandører og implementert praksis med rapportering av produkter der stoffene rapporteres som konsentrater og vannandelen i stoffene slås sammen med resten av vannet i produktet. Mengdeusikkerheten for komponentdata i HOCNF anslås til ± 1 %. Volumusikkerhet relatert til de totale mengdene av kjemikalier som overføres mellom base og båt, båt og offshoreinstallasjon, samt målenøyaktighet på transport- og lagertanker er normalt i størrelsesorden ± 3 %. 5.3 Oppsummering av kjemikaliene Tabell 5.1 gir en oversikt over miljøevaluering av stoffer fordelt på Miljødirektoratets utfasingskriterier. Figur 5.1 viser historisk utvikling av utslipp av grønn, gul, rød og svart fargekategori. Utslipp av rødt og svart stoff i 214 og 215 skyldes endret rapporteringspraksis, der forbruk og utslipp av brannskum føres som hjelpekjemikalie i EEH. Fra og med 215 benyttes ikke lenger fluorholdig brannskum; det er derfor ikke lenger utslipp av kjemikalier i svart kategori. Det har vært en nedgang i utslipp av kjemikalier i grønn og gul kategori som følge av svært lav bore- og brønnaktivitet i rapporteringsåret. Forbruk og utslipp av kjemikalier i rød miljøkategori er innenfor rammene i utslippstillatelsen for rapporteringsåret. Utslipp av kjemikalier i gul miljøkategori er innenfor estimerte forbruksrammer som ligger til grunn for aktiviteten. Det har ikke blitt benyttet beredskapskjemikalier av Boring og brønn i rapporteringsåret. Gradering:Open Status: Final Side 15 av 3
Tabell 5.1: Forbruk og utslipp av stoff fordelt etter deres miljøegenskaper Utslipp Kategori Miljødirektoratets fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn 28,429 77,8137 Stoff på PLONOR listen 21 Grønn 474,8461 65,2473 REACH Annex IV 24 Grønn 1,3159,329 REACH Annex V 25 Grønn Mangler testdata Svart Stoff som er antatt å være eller er arvestoffskadelige 1.1 Svart eller reproduksjonsskadelige Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av 2 Svart resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 4 Svart <= 1 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log 6 Rød,315,79 Pow >= 3, EC5 eller LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød 3,9554,79 Kjemikalier som er fritatt økotoksikologisk testing. 99 Gul 7,521,15 Inkluderer REACH Annex IV og V Andre Kjemikalier 1 Gul 96,3265,6857 Gul underkategori 1 Forventes å biodegradere 11 Gul 19,274,79 fullstendig Gul underkategori 2 Forventes å biodegradere til 12 Gul 3,4442, stoffer som ikke er miljøfarlige Gul underkategori 3 Forventes å biodegradere til 13 Gul stoffer som kan være miljøfarlige Sum 913,8889 144,18 Gradering:Open Status: Final Side 16 av 3
25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Tonn Tonn 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Tonn Tonn Oseberg Øst - årsrapport 215 til Miljødirektoratet 45 4 35 1 1 3 25 1 2 15 1 1 5 1,1,3,2,2,1,1,, Figur 5.1 Historisk utvikling av utslipp av kjemikalier i grønn, gul, rød og svart kategori (merk logaritmisk skala på y-aksene) Gradering:Open Status: Final Side 17 av 3
6 Bruk og utslipp av miljøfarlige stoff 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige stoff Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser i henhold til kategori 1-8 i Tabell 5.1. Datagrunnlaget er etablert i Environmental Hub (EEH) på stoffnivå. Siden informasjonen er unndratt offentlighet, er EEH Tabell 6.1 ikke vedlagt rapporten. 6.2 Stoff som står på Prioritetslisten som tilsetninger og forurensninger i produkter Det har ikke vært tilsetning av miljøfarlige stoff i produkter i rapporteringsåret. Tabell 6.2 er ikke aktuell. Miljøfarlige forbindelser som forurensning i produkter er listet i tabell 6.3. Mengdene i tabell 6.3 er basert på elementanalyser av produktene og utslippsmengder av det enkelte produkt. Forbindelsene her stammer fra kjemikalier innen bruksområdet bore- og brønnkjemikalier. Tabell 6.3: Stoff som står på Prioritetslisten som forurensninger i produkter [kg] Stoff/komponent A B C D E F G H K Sum Kvikksølv,1,1 Kadmium,6,6 Bly,34,34 Krom,181261,181261 Arsen,5,5 Tributyltinnforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Sum,181353,181353 6.3 Brannskum Oseberg Øst erstattet i 214 fluorholdig brannskum AFFF 1 % med fluorfritt brannskum, 1% RF1. Gradering:Open Status: Final Side 18 av 3
7 Utslipp til luft 7.1 Forbrenningsprosesser Tabell 7.1 gir en oversikt over utslipp fra forbrenningsprosesser. Kilder for utslipp til luft relatert til forbrenningsprosesser er: o Turbiner (gass) o Fakkel o Dieselmotorer o Dieselturbiner Det har ikke vært flyttbare innretninger på feltet i rapporteringsåret, EEH-tabell 7.2 er derfor ikke aktuell. Figur 7.1 viser historisk utvikling i forbruk av brenngass, fakkelgass og diesel, mens Figur 7.2 viser historisk utvikling i utslipp av CO 2 og NOx. I rapporteringsåret har det vært en liten økning i brenngassforbruk, mens dieselforbruk og fakkelgass er redusert. Totalt utslipp av CO 2 er relativt uendret, mens det er en liten økning i utslipp av NOx. For usikkerhet i beregning av utslipp av CO 2 fra forbrenningsprosesser, vises det til rapport av kvotepliktige utslipp. Ved beregning av NOx utslipp fra konvensjonelle gassturbiner benyttes NOxTool (PEMS), med usikkerhet på maksimalt 15 %. Ved utfall av NOx-tool benyttes en konservativ faktor for å estimere NOx-utslippene. Tabell 7.2 viser oversikt over utslippsfaktorer benyttet ved beregning av utslipp til luft fra installasjonen. [kg] Tabell 7.1: Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass [Sm3] CO2 NOx nmvoc CH4 SOx PCB [kg] PAH [kg] Fakkel 1 275 7 3 58 1,79,8,31, Turbiner (DLE) Turbiner 1 19 31 25 53 86 956 38, 7,48 28,23 1,19 (SAC) Motorer 1 33,45,5,1 Fyrte kjeler Brønntes t/oppren skning Andre kilder Sum alle 1 119 32 3 6 9 569 382,24 7,61 28,54 1,21 kilder Dioksiner Fallout olje ved brønntest Gradering:Open Status: Final Side 19 av 3
Gass (Sm3) Diesel (tonn) Oseberg Øst - årsrapport 215 til Miljødirektoratet 4 35 3 Fakkel Brenngass Diesel 8 7 6 25 2 15 1 5 5 4 3 2 1 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Figur 7.1 Historisk utvikling i forbruk av fakkelgass, brenngass og diesel på Oseberg Øst. 12 7 1 6 Tonn CO 2 8 6 4 2 CO2 NOx 5 4 3 2 1 Tonn NO X 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Figur 7.2 Historisk utvikling i utslipp av CO2 og NOx fra Oseberg Øst. Tabell 7.2 Oversikt over utslippsfaktorer benyttet ved beregning av utslipp til luft fra Oseberg Øst Kilde CO 2 utslippsfaktor Fakkel,276 tonn/sm 3 Pilotfakkel*),31 tonn/sm 3 Turbin gass,269 tonn/sm 3 Turbin - diesel 3,17 tonn/tonn Motor - diesel 3,17 tonn/tonn *) Rapportert sammen med fakkel i Tabell 7.1. NO x utslippsfaktor 3,14 tonn/sm 3,14 tonn/sm nmvoc utslippsfaktor CH 4 utslippsfaktor SO x utslippsfaktor,6,24,27 tonn/sm 3 tonn/sm 3 tonn/ppm H 2S/Sm 3,6,91,27 tonn/sm 3 tonn/sm 3 tonn/ppm H 2S/Sm 3 NOx-tool el.,24,91,27,15 tonn/sm 3 tonn/sm 3 tonn/sm 3 tonn/ppm H 2S/Sm 3,16 tonn/tonn,44 tonn/tonn,3 tonn/tonn,5 tonn/tonn,999 tonn/tonn,999 tonn/tonn Gradering:Open Status: Final Side 2 av 3
7.2 Bruk og utslipp av gassporstoffer Det har ikke vært benyttet gassporstoffer på Oseberg Øst i rapporteringsåret. EEH-tabell 7.3 er derfor ikke aktuell. 7.3 Utslipp ved lagring/lasting av råolje Lagring/lasting av råolje skjer ikke fra feltet. EEH-tabell 7.4 er derfor ikke aktuell. 7.4 Diffuse utslipp og kaldventilering Tabell 7.3 angir beregnet mengde diffuse utslipp til luft. Beregning av diffuse utslipp til luft fra feltet er i henhold til veiledning og standardfaktorer fra Norsk Olje og Gass. Diffuse utslipp til luft for 215 er rapportert pr ferdig boret og komplettert brønnbane. Rapportering skjer det året brønn ferdigstilles og overleveres drift. Det antas å være høy usikkerhet i beregning av utslipp ved bruk av standardfaktorer fra Norsk olje og Gass, og Statoil viser til pågående prosess i forhold til forbedring i metode for beregning og rapportering av metan og nmvoc. Tabell 7.3: Diffuse utslipp og kaldventilering (EEH-tabell 7.5) Innretning Utslipp CH4 Utslipp nmvoc OSEBERG ØST 21,68 22,49 SUM 21,68 22,49 Gradering:Open Status: Final Side 21 av 3
8 Utilsiktede utslipp Tabell 8.1-8.2 viser utilsiktede utslipp av borevæsker og kjemikalier for Oseberg Øst. I 215 var det ett uhellsutslipp på Oseberg Øst. Se Tabell 8.4 for kort beskrivelse av utslippet. Det har ikke vært utilsiktet utslipp av olje til sjø, EEH-tabell 8.1 er derfor ikke aktuell. Figur 8.1 viser historisk utvikling for antall hendelser (utslipp til sjø) og volum til utslipp. Tabell 8.1 Utilsiktede utslipp av borevæsker og kjemikalier fra Oseberg Øst i 215 (EEH Tabell nr 8.2) Kategori Antall: <,5 m3 Antall:,5-1 m3 Antall: > 1 m3 Antall: Totalt antall Volum [m3]: <,5 m3 Volum [m3]:,5-1 m3 Volum [m3]: > 1 m3 Volum [m3]: Totalt volum Kjemikalier 1 1,1,1 Sum 1 1,1,1 Tabell 8.2 Utilsiktede utslipp av borevæsker og kjemikalier fordelt etter miljøegenskaper (EEH Tabell nr 8.3) Utslipp Kategori Miljødirektoratets fargekategori Mengde sluppet ut Vann 2 Grønn Stoff på PLONOR listen 21 Grønn REACH Annex IV 24 Grønn REACH Annex V 25 Grønn Mangler testdata Svart,2 Stoff som er antatt å være eller er arvestoffskadelige eller 1.1 Svart reproduksjonsskadelige Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 2 Svart (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (22-23) Bionedbrytbarhet < 2% og log Pow >= 5 3 Svart,5 Bionedbrytbarhet < 2% og giftighet EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 6%, log Pow >= 3, EC5 eller 6 Rød,34 LC5 <= 1 mg/l Uorganisk og EC5 eller LC5 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 2% 8 Rød Andre Kjemikalier 1 Gul Gul underkategori 1 Forventes å biodegradere fullstendig 11 Gul Gul underkategori 2 Forventes å biodegradere til stoffer som ikke er 12 Gul miljøfarlige Gul underkategori 3 Forventes å biodegradere til stoffer som kan være 13 Gul miljøfarlige SUM,87 Gradering:Open Status: Final Side 22 av 3
2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 m3 Antall Oseberg Øst - årsrapport 215 til Miljødirektoratet Tabell 8.4 Kort beskrivelse av rapporteringspliktige utilsiktede utslipp fra Oseberg Øst i 215 Dato og Synerginr Beskrivelse Kategori Volum Kg / l Tiltak Varslet 13.5.215 Utslipp av hydraulikkolje i Kjemikalier 1 liter Lekkasje tettet umiddelbart Nei 1439441 forbindelse med testing av livbåtdavit. Slange sprakk. Sjekket tilsvarende slanger på livbåter og laget notifikasjon for utskifting Kjemikalier Olje Volum akutte utslipp (m3) Kjemikalier Olje Antall akutte utslipp 18 16 14 12 1 8 6 4 2 8 7 6 5 4 3 2 1 Figur 8.1 Utilsiktede utslipp til sjø (volum/antall) av oljer, borevæsker og kjemikalier på Oseberg Øst. Gradering:Open Status: Final Side 23 av 3
9 Avfall Alt næringsavfall og farlig avfall bortsett fra fraksjonene som defineres som farlig avfall fra bore og brønnaktiviteter, er håndtert av avfallskontraktørene SAR og Norsk Gjenvinning. Kaks, brukt oljeholdig borevæske og oljeholdig slop fra boresystem håndteres i dag av Halliburton, SAR, Franzefoss og Wergeland-Halsvik. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrøms-løsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre en miljømessig sikker håndtering og høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til Norsk Olje & gass sine anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller sorteringskategoriene vil bli avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene. Det er inngått egne avtaler for behandling av boreavfall (borekaks/borevæske, oljeholdig boreslop og tankvask) med borevæskekontraktører og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Det er utviklet et kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg. Oljeholdig slop og slam/sedimenter fra prosessområdet og oljeholdig vann med lavt flammepunkt blir behandlet av våre vanlige avfallskontraktører. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. Det gjøres oppmerksom på at det ikke nødvendigvis er overensstemmelse mellom generert mengde boreavfall i kapittel 2 og kapittel 9, selv om avfallet stammer fra identiske boreoperasjoner. Det er tre grunner til dette: Etterslep i registrering og rapportering. Generert avfall et år kan sluttbehandles i avfallsmottak påfølgende år. Datagrunnlaget i kapittel 2 er estimerte verdier fra offshore boreoperasjoner, mens i kapittel 9 baseres mengdene på faktisk innveiing. Avfallet fraktes til land. Den faktiske mengden avfall kan endres noe som følge av avrenning og fuktinnhold (regn, sjøsprøyt), ettersom mye av avfallet lagres ute. Gradering:Open Status: Final Side 24 av 3
Tonn Oseberg Øst - årsrapport 215 til Miljødirektoratet 9.1 Farlig avfall Tabell 9.1 gir en oversikt over mengder farlig avfall i rapporteringsåret. Figur 9.1 viser historisk utvikling for farlig avfall fra Oseberg Øst. Nedgang i mengde farlig avfall i 215 sammenlignet med året før skyldes primært redusert boreaktivitet. 6 5 4 3 2 1 Figur 9.1. Historisk utvikling for mengde farlig avfall. 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 215 Gradering:Open Status: Final Side 25 av 3
Tabell 9.1: Farlig avfall Avfallstype Beskrivelse EAL-kode Avfallstoffnr. Tatt til land Annet Oljefilter 16 1 7 724,8 Annet Org. u/halog. ubr. farl. prod. 16 3 5 7152,5 Annet Rester av AFFF, slukkemidler med halogen 16 5 8 751 1,35 Annet avfall Gass i trykkbeholdere som inneholder farlige stoffer 16 5 4 7261,39 Annet avfall Rengjøringsmidler 7 6 1 7133,13 Batterier Blyakkumulatorer, ("bilbatterier") 16 6 1 792,48 Batterier Ikke sorterte småbatterier 2 1 33 793,4 Blåsesand Forurenset blåsesand 12 1 16 796 8,63 Borerelatert Oljeholdige emulsjoner fra boredekk 13 8 2 731 1 999,95 avfall Brønnrelatert Avfall fra brønnoperasjoner (som brønnopprenskning, 16 5 73 731 1,7 avfall stimulering) som ikke er forurenset med råolje/k Kjemikalier Kjemikalierester, organisk 16 5 8 7152,8 Kjemikalier Laboratoriekjemikalier og blandinger herfra (med halogen) 16 5 6 7151,59 Kjemikalier Sekkeavfall med kjemikalierester 15 1 1 7152,9 Kjemikalier Spilloil-packing w/rests 15 1 1 712 1,15 Løsemidler Organiske løsemidler uten halogen (eks. blanding med 14 6 3 742,23 organiske løsemidler) Maling, alle Fast ikke-herdet malingsavfall (inkludert fugemasse, 8 1 17 751,41 typer løsemiddelholdige filler) Maling, alle Flytende malingsavfall 8 1 11 751,25 typer Oljeholdig Drivstoffrester (eks. diesel, helifuel, bensin, parafin) 13 7 3 723,42 avfall Oljeholdig Oljefilter m/metall 15 2 2 724,1 avfall Oljeholdig Oljeforurenset masse - blanding av filler, oljefilter uten metall 15 2 2 722 7,59 avfall og filterduk fra renseenhet o.l. Oljeholdig Smørefett, grease (dope) 12 1 12 721,71 avfall Oljeholdig Spillolje, div. blanding 13 8 99 712 1,61 avfall Spraybokser Spraybokser 16 5 4 755,25 Sum 2 25,65 Gradering:Open Status: Final Side 26 av 3
9.2 Næringsavfall Tabell 9.2 gir en oversikt over mengder kildesortert avfall i rapporteringsåret. Tabell 9.2: Kildesortert vanlig avfall Type Mengde Matbefengt avfall 4,36 Våtorganisk avfall 2,37 Papir 5,9 Papp (brunt papir) 6,51 Treverk 16,39 Glass 1,22 Plast 3,57 EE-avfall 5,19 Restavfall 25,18 Metall 95,99 Annet 3,93 Sum 169,78 Gradering:Open Status: Final Side 27 av 3
1 Vedlegg Tabell 1.1a: OSEBERG ØST / Produsert. Månedsoversikt av oljeinnhold. Måned Mengde vann [m3] Mengde reinjisert vann [m3] Mengde vann sluppet til sjø [m3] Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø [mg/l] Oljemengde til sjø Januar 2 974 2 916 Februar 177 596 177 558 Mars 188 618 188 559 April 165 11 164 964 Mai 162 917 162 831 Juni 182 521 182 473 Juli 139 45 139 421 August 143 2 142 851 September 179 386 179 65 Oktober 171 849 171 594 November 148 818 148 789 Desember 225 794 225 715 Sum 2 85 936 2 84 736 Gradering:Open Status: Final Side 28 av 3
Tabell 1.2a: OSEBERG ØST / A - Bore- og brønnkjemikalier. Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe. Handelsnavn Funksjon Forbruk Utslipp Injisert Miljødirektoratets kategori NOBUG 1 - Biosid,32,2,15 Gul B297 - Corrosion Inhibitor 2 - Korrosjonshemmer,32,,32 Rød B297 Safe-Cor EN 2 - Korrosjonshemmer 2,38,5,93 Gul ECF-318 3 - Avleiringshemmer,1,,1 Gul SAFE-SCALE X 3 - Avleiringshemmer,6,,6 Gul Ammonium Bisulphite 5 - Oksygenfjerner,15,,15 Grønn H36 - Hydrochloric acid 11 - ph-regulerende kjemikalier 8,16, 8,16 Gul 36% unhibited H36 B232 Non-Emulsifying Agent 15 - Emulsjonsbryter,15,,15 Gul B232 Sodium Chloride Brine 16 - Vektstoffer og uorganiske kjemikalier 61,49, 61,49 Grønn Ammonium Bisulphite 21 - Leirskiferstabilisator,13,5, Grønn Biogrease 16R1 24 - Smøremidler 1,96,, Gul Starglide 24 - Smøremidler,12,,6 Gul B151 - High-Temperature 25 - Sementeringskjemikalier,6,, Grønn Retarder B151 B165 - Environmentally 25 - Sementeringskjemikalier,79,, Grønn Friendly Dispersant B165 B174 - Viscosifier for 25 - Sementeringskjemikalier,11,, Grønn MUDPUSH II Spacer B174 B213 Dispersant 25 - Sementeringskjemikalier,8,, Gul B411 - Liquid Antifoam B411 25 - Sementeringskjemikalier,7,, Gul D97 - Cement Class G 25 - Sementeringskjemikalier 47, 22,, Grønn D97 B197 EZEFLO* Surfactant 26 - Kompletteringskjemikalier,1,,1 Gul B197 L58 - IRON STABILIZER L58 26 - Kompletteringskjemikalier,9,,9 Gul A153 - INHIBITOR AID A153 28 - Brannslukkekjemikalier(AFFF),6,,6 Grønn EDC 95/11 29 - Oljebasert basevæske 36,63,, Gul SAFE-SCAV HSN 33 - H2S-fjerner,5,, Gul A21 - INHIBITOR AID A21 37 - Andre,7,,7 Grønn MONOETHYLENE GLYCOL 37 - Andre 74,57, 67, Grønn (MEG) 1% Sodium Chloride Brine 37 - Andre 237,6 12,, Grønn U66 - Mutual Solvent U66 37 - Andre 2,63,, Gul U44 Chelating Agent U44 38 - Avleiringsoppløser 1,11, 1,11 Gul Sum 476,9 142,57 14,54 Gradering:Open Status: Final Side 29 av 3
Tabell 1.2b: OSEBERG ØST / B - Produksjonskjemikalier. Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe. Handelsnavn Funksjon Forbruk Utslipp Injisert Miljødirektoratets kategori SI-447 3 - Avleiringshemmer 67,84, 67,84 Gul SI-4471 3 - Avleiringshemmer 75,88, 75,88 Gul SI-452 3 - Avleiringshemmer 116,21, 1,39 Gul DF-51 4 - Skumdemper 5,1,,1 Rød DF-92 4 - Skumdemper 1,72,, Rød EB-844 15 - Emulsjonsbryter 16,23, 5,49 Rød Sum 282,89, 249,61 Tabell 1.2c: OSEBERG ØST / F - Hjelpekjemikalier. Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe. Handelsnavn Funksjon Forbruk Utslipp Injisert Miljødirektoratets kategori MB-5111 1 - Biosid,95,, Gul Metanol 7 - Hydrathemmer 95,,, Grønn CC-5145 27 - Vaske-og rensemidler 42,68,, Gul Microsit Polar 27 - Vaske-og rensemidler 2,2,3, Gul RE-HEALING RF1, 1% 28-4,6 1,15, Rød Foam Brannslukkekjemikalier(AFFF) Spylervæske 37 - Andre,8,8, Gul ferdigblandet offshore Sum 145,51 1,53, Tabell 1.2d: OSEBERG ØST / G - Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen. Massebalanse for alle kjemikalier etter funksjonsgruppe. Handelsnavn Funksjon Forbruk Utslipp Injisert Miljødirektoratets kategori EC 147A 2 - Korrosjonshemmer 8,59,, Gul Sum 8,59,, Gradering:Open Status: Final Side 3 av 3