Teknisk kravspesifikasjon Sollerud Avløpspumpestasjon

Oslo kommune VAV Teknisk kravspesifikasjon Sollerud Avløpspumpestasjon 2015-02-27 Oppdragsn.: 5132864

B02 09.04.2015 For bruk RF/ELKLI/F RAL/BMH/T RF BKAR/JAHA F/BST G A01 01.12.2014 Første utkast RF CSH RF Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Norconsult AS Pb. 626, NO-1303 Sandvika Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Page 2 of 57

Innhold 1 Tilbudssammendrag 8 2 Prosjektorientering 9 2.1 Opplysninger om byggherre 9 2.2 Orientering om entreprisen 9 2.2.1 Generelt om dimensjoner og kotehøyder 10 2.2.2 Sollerud Pumpestasjon 10 2.2.3 Rehabilitering av Pumpeledning Sollerud-Franzebråten 11 2.2.4 Omkobling avløpsledning fra Bærum og Oslo 11 2.3 Grensesnitt 11 2.3.1 Hydrobreak 11 2.3.2 Pumpeledning I Franzebråten fjellanlegg 11 2.3.3 Vanninnlegg 11 2.3.4 Pumpeledning fra Franzebråten pumpestasjon 11 2.3.5 Automatisering 11 2.3.6 Strømforsyning inn 11 2.4 Krav til gjennomføring 12 3 Rigg og drift 13 3.1 Generelt 13 3.2 Beliggenhet og adkomst 13 3.3 Autorisasjon og kvalifikasjon 13 3.4 Fremdriftsplan 13 3.5 Kontakt byggherre entreprenør 13 3.6 Byggemøter 13 3.7 Rigg og sanitæranlegg 13 3.8 Lager og verksteder 14 3.9 Anleggskraft 14 3.10 Transport, innsjauing og løfteutstyr 14 3.11 Forhold på byggeplassen 14 3.12 HMS, personell, internkontroll m.v. 14 3.13 Grunnlagsdata 15 3.14 Avfallsbehandling 15 3.15 Sikring av anleggsområdet 15 4 Rørarrangement og maskinteknisk utstyr 16 4.1 Rørarrangement 16 4.2 Generelt 16 4.3 CE- Merking 17 4.3.1 Maskiner og sammensatte maskiner 17 4.3.2 Delvis sammensatt maskiner og komponenter 17 4.4 Rør og rørdeler 17 4.4.1 Generelt 17 4.4.2 Produksjon og montering 17 4.4.3 Materialkvalitet 18 Page 3 of 57

4.4.4 Rørarrangement 18 4.4.5 Bend 18 4.4.6 Dimensjonsoverganger 18 4.4.7 Avgreninger 18 4.4.8 Veggtykkelse på rør og rørdeler 18 4.4.9 Flenser 19 4.4.10 Flenspakninger 19 4.4.11 Skruer, skiver, muttere 19 4.4.12 Stusser 19 4.4.13 Rørstøtter 19 4.4.14 Rørklammer 20 4.5 Jording 20 4.6 Prefabrikkering 20 4.7 Sveising 20 4.7.1 Generelt 20 4.7.1.1 Røntgenkontroll 21 4.7.1.2 Trykkprøving 22 4.7.1.3 Montering 22 4.7.1.4 Kontroll 22 4.8 Montasjestykker 23 4.9 Montering og montasjemateriell 23 4.10 Rør for tømming av pumpesumpen med sugebil 23 4.11 Arrangement for omrøring av bunn i pumpesump 23 4.12 Ventiler 24 4.12.1 Skyvespjeldventiler 24 4.12.2 Aktuator 24 4.13 Luker 24 4.14 Magnetventiler/ magnetventilskap 25 4.14.1 Vannhydraulikk for instrumenter 25 4.14.2 Magnetventiler 25 4.14.3 Magnetventilskap 25 4.15 Pumper 26 4.15.1 Generelt 26 4.15.2 Krav til pumpene 26 4.15.2.1 Medium 26 4.15.2.2 Kapasitet 26 4.15.2.3 Ytelse 27 4.15.2.4 Type 27 4.15.2.5 Pumpens materiale og utførelse 27 4.15.2.6 Motor 27 4.15.2.7 Instrumentering/annet 28 4.16 Luftevakueringssystem 28 4.17 Hydrobreak 28 4.18 Mengdemåler 28 4.18.1 Mengdemåler etter hver pumpe 29 4.18.2 Mengdemåler på samlestokken 29 4.19 Parshallrenne 29 5 Pumpeledning og overløp 30 5.1 Generelt 30 Page 4 of 57

5.2 Grøfter 30 5.3 Pumpeledning 31 5.4 Kummer 31 5.4.1 Generelt 31 5.4.2 Markeringskummer 31 5.5 Tilknytninger 31 5.5.1 Tilknytning pumpestasjon 31 5.5.2 Tilknytning Franzebråten pumpestasjon 31 5.5.3 Tilknytning Franzebråten Fjellanlegget 31 5.6 Kryssinger 32 5.7 Forankringer 32 5.8 Overløpsledning 32 5.8.1 Nødoverløp Sollerud pumpestasjon 32 5.8.2 Nødoverløp ved nye pumpestasjon 32 6 Tilførselsledninger 33 6.1 Generelt om grunnforhold 33 6.2 Tilførselsledning fra Oslo kommune 34 6.3 Tilførselsledning Fra Bærum kommune 34 7 VVS-tekniske spesifikasjoner 36 7.1 Generelt 36 7.2 Avtrekksvifte fra pumpesump 36 7.3 Avtrekk fra diesellagring 36 7.4 Ventilasjon/oppvarming 36 7.5 Hygiene 37 7.6 Spyling av vegg i pumpesump 37 8 Elektrotekniske spesifikasjoner 38 8.1 Generelt 38 8.2 Generelle bestemmelser 38 8.3 Egentest, Ferdigbefaring og Signaltest, Funksjonsprøving og Idriftsettelse, opplæring, overtakelse 40 8.4 Grensesnitt mot automatisering og fjernkontroll 40 8.5 Forskrifter, Normer og standarder 41 8.6 VAV s elektrotekniske regelverk 41 8.7 System for Utstyrsnummerering og merking 41 8.8 Spesielle tekniske krav for Sollerud avløpspumpestasjon 41 8.9 Jording 42 8.10 Fordelingssystem og kraftforsyning 42 8.11 Frekvensomformer 42 8.12 Reservekraft 42 8.12.1 Dieseldrevet elkraftaggregat 42 8.12.2 UPS 43 8.13 Elkraftfordeling til alminnelig forbruk og virksomhet 43 8.14 Funksjon pumpestyring 43 8.15 Funksjon evakuering sugeledning 44 8.16 Kabelføring, kabelbroer og trekkerør 44 8.17 Branntetting for elektro 44 8.18 Lys, stikk, varme 44 Page 5 of 57

8.19 Ventilasjon 44 8.20 Adgangskontrollanlegg 45 8.21 Lede- og rømningslys 45 8.22 Brannalarm 45 8.23 Prosesstekniske installasjoner generelt 45 8.24 Nivåmåling 45 8.25 System for brutt vannspeil 45 8.26 Trykktransmitter for måling av pumpetrykk 45 8.27 Trykktransmitter for trykk på vannledningen 46 8.28 Transmitter for innetemperatur 46 9 Bygningstekniske spesifikasjoner 47 9.1 Generelt 47 9.2 Riving eksisterende Sollerud pumpestasjon 47 9.3 Brannkonsept 47 9.4 Overordnede forutsetninger for utførelse 47 9.5 Overordnede forutsetninger for prosjektering 47 9.5.1 Grunnlag 47 9.5.2 Energikrav 48 9.5.3 Fuktsikring 48 9.5.4 Konstruksjonsbeskrivelse 48 9.5.5 Diverse 48 9.5.6 Utdrag fra relevante krav i TEK10 48 9.5.7 Belastninger 50 9.5.8 Betongkonstruksjon 50 9.5.9 Stålkonstruksjoner 50 9.5.10 Byggegrop 51 9.6 Nybygg 51 9.6.1 Arkitektoniske konseptet 51 9.6.2 Overbygg 51 9.6.3 Glassfasade 51 9.6.4 Oppbevaringsrom for nødstrømsaggregatet 52 9.6.5 Gulv og mellomdekke 52 9.6.6 Tak 52 9.6.7 Løfteutstyr 52 9.6.8 Pumpesump med senkekasse 53 9.6.9 Adkomst til betjeningsdekke og pumpesump 53 9.6.10 Byggegrop 53 9.6.11 Sugerør 53 10 Test, Idriftsettelse og opplæring 54 10.1 Egentest 54 10.2 Signaltest 54 10.3 Funksjonstest og Idriftsettelse (SAT) 54 10.4 Prøvedrift og oppfølging i prøvedriftsperioden 55 10.5 Ferdigbefaring 55 10.6 Overtakelse og oppfølging i garantitiden 55 10.7 Opplæring 55 Page 6 of 57

11 Dokumentasjon 56 11.1 Dokumentplan 56 11.2 Dokumentasjon i tilbudet 56 11.3 Prosjekteringsdokumentasjon 56 11.4 Annen dokumentasjon 56 11.5 Dokumentasjon før overtakelse 56 12 Diverse 57 Page 7 of 57

1 Tilbudssammendrag Undertegnede entreprenør tilbyr seg å utføre Entreprise Sollerud avløpspumpestasjon i henhold til nedenforstående prissammendrag: Post 1 Generalomkostninger Post 2 Rør- og maskintekniske installasjoner Post 3 Pumpeledning Post 4 Overløpsledning Post 5 Tilførselsledning fra Oslo Post 6 Tilførselsledning fra Bærum Post 7 VVS installasjoner i pumpestasjon Post 8 Elektriske installasjoner i pumpestasjon Post 9 Riving eksisterende pumpestasjon Post 10 Ny pumpestasjon inkl. pumpesump Sum ekskl. mva. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. 25 % merverdiavgift kr. Sum inkl. mva. kr. Undertegnede entreprenør erklærer herved å ha lest gjennom anbudsdokumentene og de dokumenter det er vist til i disse. Undertegnede forplikter seg til å overlevere anlegget innen de tidsfrister som undertegnede og byggherren har blitt enig om. Navn og vita for ansvarlig montasjeleder er oppgitt i vedlagt anbudsbrev. For regningsarbeider gjelder følgende timepriser: Hjelpemontør Montører/sveisere Ingeniør kr/time kr/time kr/time Materialer, påslagsprosent på netto selvkost... Øvrige opplysninger vedrørende anbudet er gitt i medfølgende anbudsbrev. Eventuelle tillegg eller forbehold skal spesifiseres i eget anbudsbrev, og skal være gitt i en slik form at de økonomiske konsekvenser kan vurderes ved anbudsbedømmelsen. Forbehold og anmerkinger som ikke er angitt i anbudsbrevet anses som ugyldige. Som sikkerhet vil det bli stillet bankgaranti i:... Kontaktperson for anbyder:... Tlf.:... Mobil:... Firmaadresse:...... den... Anbyders stempel og underskrift Page 8 of 57

2 Prosjektorientering 2.1 OPPLYSNINGER OM BYGGHERRE Sollerud pumpestasjon eies av Vestfjorden Avløpsselskap (VEAS). Vann og Avløpsetaten i Oslo (VAV) har ansvar for å drifte stasjonen. I sammenheng med flytting av Sollerud pumpestasjon er VAV oppdragsgiver for VEAS. For prosjektet er VAV ansvarlig for innkjøpsprosessen, og i anbudsfasen vil all kontakt være med innkjøper fra VAV. 2.2 ORIENTERING OM ENTREPRISEN Sollerud avløpspumpestasjon på Lysaker skal omplasseres komplett da den vil ligge for nært nye E18. I tillegg må pumpeledningen byttes ut mellom pumpestasjonen og fjellanlegget på Franzebråten. Alt av bygningstekniske og prosesstekniske installasjoner skal byttes mot nytt utstyr. Under anleggsarbeidene skal driften av det eksisterende anlegget opprettholdes helt til ny pumpestasjon, pumpeledning og tilførselsledninger er ferdig uttestet og satt i drift. Pumpestasjonen har tilrenning fra Oslo og Bærum. Tilrenningen fra Oslo og Bærum er fra fellessystem, noe som innebærer store variasjoner i avløpsmengdene avhengig av overflateavrenningen. Målinger viser at total tilrenning fra Bærum og Oslo tidvis er opp mot 300 400 l/s. Tørrværstilrenningen til pumpestasjonen er usikker, men er estimert til ca. 25 l/s fra Bærum og ca. 55 l/s fra Oslo, til sammen 80 l/s. Denne entreprise omfatter omplassering av Sollerud pumpestasjon som skal gjennomføres ved å etablere en ny stasjon ca. 180 m lengre sørøst mot eksisterende kai bebyggelse. Dette innebærer etablering ny pumpeledning med tilkobling til ny pumpestasjon, deretter etablering ny overføringsledning fra Bærum og Oslo samt omkoblingsarbeidene. Ny pumpesump skal ha minimum samme volum som eksisterende pumpestasjon. Ny pumpeledning skal legges i grøft ved siden av den eksisterende pumpeledningen. Entreprisen omfatter levering, testing, prøving, igangkjøring og innjustering av en komplett avløpspumpestasjon. Videre omfatter entreprisen riving og tilbakefylling av eksisterende pumpestasjon samt teknisk og prosess relatert utstyr. Den tekniske beskrivelsen for pumpestasjon er basert på tegning M100 M120. Nødvendig antall og type ventiler, instrumenter, pumper og rør skal som minimum leveres i henhold til flytskjemaet og layouttegninger. Leverandøren har funksjonsansvar og må således vurdere behov for eventuelle kompletteringer for å etablere en komplett pumpestasjon og inkludere dette i anbudet. Entreprenøren er ansvarlig for å utarbeide rørarrangementstegninger som skal leveres etter kontraktsinngåelse. Entreprisen omfatter montasjetegninger og drifts- og vedlikeholdsinstrukser, FDV-dokumentasjon på norsk samt beregninger av alle relevante krefter som kan og vil forekommer på rørarrangement i pumpestasjon. Alle komponenter, rør og ventiler skal merkes med i hht Vann- og Avløpsetatens sitt merkesystem. Entreprenøren skal sette seg fullt inn i anleggets funksjon og tilpasse sitt utstyr etter dette. Det skal vedlegges tilbudet komplette spesifikasjoner over alt tilbudt utstyr som dimensjoner, materialer, materialtykkelser, kapasiter, størrelse, vekter, fabrikasjonstype, karakteristikker m.v. Videre skal det leveres brosjyrer/dokumentasjon over alt utstyr. Alle komponenter, materialer og evt. overflatebehandling etc. skal være resistent for avløpsvann. Dokumentasjon skal fremlegges. Page 9 of 57

I anleggsfasen skal driften av eksisterende pumpestasjon opprettholdes. Det skal legges ny pumpeledning fra den nye pumpestasjon i grøft parallelt eksisterende pumpeledning. Etter at pumpestasjon er flyttet skal nye tilførselsledninger fra Bærum og Oslo til denne. Tilførselsledning fra Bærum skal installeres med styrt boring nær kaikanten på Oslosiden. Tilførselsledning fra Oslo skal legges i grunn grøft. Etter at ledningene er på plass skal disse tilkobles ny pumpestasjon. Når pumpestasjon, pumpeledning og tilførselsledningene er ferdigstilt skal det foretas omkoblingsarbeidene. Arbeidene skal begrenses slik at omkoblingstiden begrenses til et minimum. I hovedtrekk skal flyttingen utføres i følgende faser: Etablering ny pumpestasjon (samt utstyr) Etablering ny pumpeledning og nye innløpsledninger fra Oslo og Bærum Tilførselsledningene tilkobles ny pumpestasjon Tilførselsledning fra Oslo tilknyttes spillvannsledninger fra Oslo ved kum 1 Tilførselsledning fra Bærum tilknyttes/ omkobles til eksisterende overføringsledning ved Sollerud pumpestasjon Stopp pumper ved Sollerud pumpestasjon Tilknytting ny pumpeledning i Franzebråten fjellanlegg Start av nye pumper Riving eksisterende Sollerud pumpestasjon 2.2.1 Generelt om dimensjoner og kotehøyder Kapasitet pr. pumpe : ca. 190 l/s Ny pumpeledning: : PE100 Dy=560 SDR17 Ny nødoverløpsledning : PE100 Dy=560 SDR17 Bunn innløpsledning fra Bærum : ca. kt. -6,5 Bunn innløpsledning fra Oslo : ca. kt. -1,9 Terreng : ca. kt. +2,0 Betjeningsdekke med pumper : ca. kt -1,0 (foreløpig, entreprenøren kan komme med innspill) Endepunkt pumpeledning mot VEAS tunnel : ca. kt +7,5 (bunn rør) Pumpesumpvolum under innløpsventil : ca. 125 m 3 2.2.2 Sollerud Pumpestasjon Pumpestasjonen har i dag to nedsenkede pumper som er i drift. Pumpesumpen hvor eksisterende pumper står har en vegg som skiller sumpens nederste parti i 2 deler. Eksisterende pumpestasjon skal rives og erstattes med ny pumpestasjon og tre tørroppstilte pumper. Eksisterende pumpestasjon antas fundamentert på fjell. Fjellet stiger mot øst og nederste del av byggegropen er berg. Sollerud pumpestasjon er svært begrenset og ligger mellom gang/sykkelvei og adkomstvei for bland annet tidligere Gjensidige bygget. Ny pumpestasjon skal etableres 180 m lengre sørøst ved enden av eksisterende parkeringsplassen. Ny pumpesump skal ha omtrent dobbelt volum av dagens anlegg og som minimum samme volum av dagens Page 10 of 57

anlegg for å ta imot avløpet fra Bærum og Oslo Kommune. 2.2.3 Rehabilitering av Pumpeledning Sollerud-Franzebråten Pumpeledningen går fra Sollerud pumpestasjon til fjellanlegget på Franzebråten og videre opp til VEAS tunnelen på Sørvangen. På strekningen fra pumpestasjonen til fjellanlegget på Franzebråten (ca. 448 meter) er det DN700 duktilt støpejernsrør som er i dårlig forfatning og skal rehabiliteres. Støpejernsledningen er trolig lekk og delvis fylt med sedimenter. På strekningen Franzebråten til Sørvangen (VEAS tunnelen) er det ca. 600 m glassfiberrør (GUP) i fjellanlegg som er i god stand og derfor ikke skal rehabiliteres. Eksisterende pumpeledning av støpejern skal erstattes med ny ledning lagt i grøft ved siden av eksisterende ledning. I utgangspunkt er det tenkt utført med en ny PE100 560 SDR 17 ledning. Ledningen skal legges i trase uten høy- eller lavbrekk. Det skal kunne kjøres renseplugg i pumpeledningen slik at den ikke fylles med sedimenter. 2.2.4 Omkobling avløpsledning fra Bærum og Oslo Det skal etableres to nye tilførselsledninger fra Bærum og Oslo som skal tilknyttes ny pumpestasjon. 2.3 GRENSESNITT 2.3.1 Hydrobreak Byggherren (VAV) skal levere hydrobreak. Byggherren har ansvar for å fremskaffe tegninger og spesifikasjoner som er nødvendig for å montere hydrobreaken. Entreprenøren har ansvar for å montere og tilkoble hydrobreak samt å innarbeide dokumentasjon i samlet FDV dokumentasjon. 2.3.2 Pumpeledning I Franzebråten fjellanlegg Det skal legges ny pumpeledning frem til GRP rør i Fjellanlegget. 2.3.3 Vanninnlegg Det skal legges nye vannrør frem til pumpestasjon samt innlegget innenfor vegg i pumpestasjonen. 2.3.4 Pumpeledning fra Franzebråten pumpestasjon Eksisterende pumepeldning fra Franzebråten pumpestasjon beholdes. Ny pumpeledning tilknyttes denne og føres til ny stor pumpeledning i kum. 2.3.5 Automatisering Se kapittel 7. 2.3.6 Strømforsyning inn Se kapittel 7. Page 11 of 57

2.4 KRAV TIL GJENNOMFØRING Følgende forutsetninger har byggherre (VAV) for rehabilitering av pumpestasjon: Dimensjonerende kapasitet, 380 l/s ved lavt nivå i pumepsump skal opprettholdes gjennom hele anleggsperioden Installasjonsarbeidene bør i minst mulig grad påvirke pumpedriften. Anleggsarbeidene skal ikke føre til utslipp av avløpsvann ved Sollerud pumpestasjon. Anleggsarbeidene skal ikke føre til utslipp av avløpsvann ved Franzebråten pumpestasjon Det tillates et begrenset utslipp til overløpstunnelen fra VEAS i Fjellanlegget ved Franzebråten. Mengde som tillates å slippe ut oppgis av byggherre. Overløpet skal begrenses til maks 4500m 3 eller 12 timers overløpsdrift. Det forutsettes at VAV fremskaffer tillatelse til et slikt utslipp. Ombygging skal skje i 2015. Generelt gjelder det at entreprenøren ved utarbeidelse av sine planer skal følge gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer: Herunder men ikke begrenset til: Tilsynsloven av 1929 med tilhørende forskrifter Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter. Arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter. Forurensingsloven NEK 400 Internkontrollforskriften Vannforskriften Norsk standard der hvor dette forekommer, men der hvor det foreligger anerkjente normer eller forskrifter med hensyn til materialer eller arbeidets utførelse, skal også disse følges. Likeledes skal forskrifter og anvisninger utarbeidet av respektive produsenter eller deres representanter følges, med mindre tiltakshaver gir særskilt tillatelse til å fravike disse. Arbeidet skal i enhver henseende være førsteklasses utført innen kontraktens ramme og omfatte alt som etter faglig sedvane inngår i arbeidet, selv om dette ikke uttrykkelig er nevnt i prosjektdokumentene. Page 12 of 57

3 Rigg og drift 3.1 GENERELT Etterfølgende beskrivelse omfatter ytelsene som skal være inkludert i forbindelse med Rigg og drift. All infrastruktur slik som vann, avløp, elkraft og telefoni etc. må besørges av entreprenøren. Alle kostnader vedrørende drift og vedlikehold av elektrisk opplegg, vannforsyning og avløp samt forbruk av elektrisk kraft og vann skal besørges av entreprenøren. Entreprenøren er ansvarlig for alle søknader, avtaler og kostnader i forbindelse med strømforsyning, telefonforbindelse til anlegget. 3.2 BELIGGENHET OG ADKOMST Sollerud pumpestasjon er plassert på østsiden av Lysaker elva like syd for E18. 3.3 AUTORISASJON OG KVALIFIKASJON Navn, autorisasjon og intensjonsavtale på eventuelle underentreprenører skal vedlegges anbudet. Entreprenøren er ansvarlig for det arbeid som utføres både av eget personell og av eventuelle underentreprenører samt at det til alle arbeider benyttes personell som har de nødvendige autorisasjoner for dette arbeid. Eventuelle underentreprenører skal godkjennes av byggherren. Anleggsleder skal oppgis i anbudet. 3.4 FREMDRIFTSPLAN Entreprenøren skal utarbeide en detaljert fremdriftsplan for sine arbeider. Denne skal sendes byggherren for godkjennelse senest innen 2 uker etter kontraktsinngåelse. 3.5 KONTAKT BYGGHERRE ENTREPRENØR Entreprenøren skal ved kontraktsinngåelse oppnevne en representant som skal ha ansvar for nødvendig kontakt mellom entreprenør og byggherre. 3.6 BYGGEMØTER Det må påregnes med ukentlige byggemøter. Entreprenøren skal stille lokaler til rådighet. 3.7 RIGG OG SANITÆRANLEGG Entreprenøren skal etablere toalett- og vaskebrakke og spisebrakke. Det skal være innlagt varmt og kaldt vann samt nødvendige toaletter. Entreprenøren kan evt. benytte offentlige toalett som ligger i nærheten av Franzebråten fjellanlegget. Entreprenøren må selv sette opp egne kontorbrakkerigger på avsatt plass. Anleggstelefon, internett og annet kontorutstyr skal holdes av entreprenøren. Page 13 of 57

3.8 LAGER OG VERKSTEDER Entreprenøren må selv sørge for brakker og evt. container til verksted og lager. 3.9 ANLEGGSKRAFT Entreprenøren må selv kontakte Hafslund Nett AS om hvor anleggskraft kan hentes ut. I pumpestasjon som står ved Lysakerelven kan det tas ut ca. 40 kva (230 V trefase), for større effektbehov må det hentes fra nærmeste trafostasjon ca. 5 m fra stasjonen. 3.10 TRANSPORT, INNSJAUING OG LØFTEUTSTYR En detaljert tidsplan for transportene skal utarbeides senest en uke før leveranse av utstyret. Eventuelle endringer skal avtales med byggeledelsen senest en uke før transporten skal skje. Det vil ikke bli stilt løfteutstyr eller sjauerhjelp til disposisjon fra byggherres side. 3.11 FORHOLD PÅ BYGGEPLASSEN Eventuelle pålegg om rydding/fjerning av utstyr som gis av byggeleder skal utføres straks. Pålegg kan være begrunnet i vern av sikkerhetsrisiko, brannrisiko eller andre ulemper. Dersom pålagt rydding ikke utføres innenfor satt frist, vil byggeledelsen sette igang rydding for entreprenørens regning. Entreprenøren kan etter en slik rydding ikke kreve erstatning for tap av verktøy eller deler som ikke er montert. Når montasjen er fullført skal hele området ryddes og stillasmaterial og overskuddsmateriell fjernes før entreprenøren kan forlate byggeplassen. 3.12 HMS, PERSONELL, INTERNKONTROLL M.V. Entreprenøren er ansvarlig for at alle som arbeider på anlegget deltar på HMS-gjennomgang i regi av entreprenøren. Oppdragsiver skal orientere om hvordan han organiser HMS-arbeidet slik at hans forpliktelser i hht. Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser (Byggherreforskriften) blir ivaretatt (HMS plan). Entreprenøren må tilfredsstille alle relevante lover som bl.a.: Forskrift om internkontroll. Arbeidsmiljøloven. Forskrift om sikkerhet, helse- og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplassen. Godkjenning for arbeidet etter plan- og bygningsloven. Norsk standard der hvor dette forkommer og der hvor det foreligger anerkjente normer eller forskrifter med hensyn til materialer eller arbeidets utførelse, skal også disse følges. Likeledes skal forskrifter og anvisninger utarbeidet av respektive produsenter eller deres representanter følges. Entreprenøren skal i sine priser ta med alle kostnader for arbeider og inkludere alle tiltak han anser nødvendig for å sikre en kontinuerlig og rasjonell framdrift av arbeidet fram til komplett ferdigstillelse. Der annet ikke er angitt, inkluderer prisene alle leveranser og ytelser. Page 14 of 57

3.13 GRUNNLAGSDATA Tiltakshaver fremskaffer tegninger av anlegget i den grad de foreligger. Entreprenøren er selv ansvarlig for å ta målinger på anlegget for å sikre tilpassing til virkelige mål, og plassering av alt utstyr. 3.14 AVFALLSBEHANDLING Avfallsbehandling skal utføres med kildesortering. Alt avfall skal leveres til godkjente avfallsmottak. Det skal minimum sorteres i følgende fraksjoner: papp og papir trevirke betong metaller EE-avfall Alle containere skal være godt oppmerket og sikres tilstrekkelig. I tillegg skal miljøfarlig avfall (spesialavfall) utsorteres og håndteres særskilt iht. forskrift om spesialavfall. 3.15 SIKRING AV ANLEGGSOMRÅDET Entreprenøren skal besørge og bekoste provisorisk belysning og ivareta forsvarlig sikring av anleggsområdet med provisoriske gjerder og sperremateriell hvor dette er nødvendig av sikkerhetshensyn og/eller krav i lover og forskrifter. Page 15 of 57

4 Rørarrangement og maskinteknisk utstyr 4.1 RØRARRANGEMENT Levering dekker prosjektering, levering og montering av komplett rørarrangement og alle nødvendige komponenter for å utstyre ny pumpestasjon, pumpeledning Sollerud Franzebråten og innløpsledninger fra Oslo og Bærum. Alt av prosesstekniske installasjoner skal erstattes med nytt utstyr. Rørarrangementet skal designes med mulighet for plugginnlegg fra pumpestasjonen. Innlegget skal ha en lengde av 2,5 x DN og skal være 50 mm større enn rørarrangement/pumpeledning. Drivvann for start av renseplugg skal tas fra pumpe P3. Diameter på drivvannsrør skal dimensjoneres av entreprenøren. Drivvannsledningen må dimensjoneres slik at pluggen minimum får en hastighet som ikke fører til utslipp pga. oppsamling i sumpen. Plugginnlegget utstyres med rør og ventil for avtapping til sump før rensepluggen innføres. Plugginnlegget skal være i form av en avstikker på samlestokk, påmontert skyvespjeldventiler. Skyvespjeldventiler på plugginnlegget utstyres med vannhydrauliske sylindre, med manuelle styreventiler. Drivvann til vannhydrauliske sylindre tas fra Hydrobreak. Innlegget skal ha en lengde av 2,5xDN og skal være 50mm større enn rørarrangement/pumpeledning. Drivvann for start av renseplugg tas fra P3. Se flytskjema. Plugginnlegget utstyres med minimum DN50 rør og ventil for avtapping til sump før rensepluggen innføres. Rørarrangement i pumpestasjonen skal utstyres med automatiske lufteventiler for hver pumpe på samlestokken. I tillegg skal det for hver pumpe påmonteres kuleventiler med rør for manuell lufting med avløp til pumpesump. 4.2 GENERELT Entreprenøren må prise komplett leveranse av alt utstyr som pumper, ventiler etc. og alle rør og rørdeler inklusive sveising, overflatebehandling og montering. Montert utstyr skal tilfredsstille PED 97/23/EC (Pressure Equipment Directive), og relevante normer, standarder og EU-direktiver. Rørarrangementet skal dimensjoneres og inkludere alle understøttelser og fundamenter som er påkrevd. Alle rørkrefter inkl. forankringer inngår. Dette gjelder også eventuelt nye/endrede fundamenter som blir påkrevd på grunn av nytt tilknyttet utstyr. Entreprenøren skal beregne krefter på rør og øvrige konstruksjoner fra bla. trykk, temperatur, friksjon, trykkstøt, vibrasjoner etc. forbundet til rørene i denne entreprisen. På bakgrunn av kreftene systemet blir utsatt for skal entreprenøren dimensjonere konstruksjonene og eventuelt gjennomføre nødvendige tiltak så som forsterkninger, økt veggtykkelse, kompensatorer, forankringer mv. Entreprenøren er ansvarlig for den styrkemessige beregning og at konstruksjonen holder tett med de innvendige og utvendige påkjenninger som oppstår. Rør skal forsterkes i nødvendig utstrekning slik at de ikke deformeres ved opplegg etc. Sammensatt utstyr som leveres med instrumenter/sensorer/givere inkludert i utstyrspakken skal omfatte kabling fram til felles termineringsboks(er) / rekkeklemme(r) for hele utstyrspakken for å minimalisere kabling videre Page 16 of 57

fram til fordelingstavle og driftskontrollanlegg. Fordelingstavle og driftskontrollanlegg skal inkluderes i denne entreprisen. Tyngre enheter skal ha løfteører, faste eller i utførelse med hull eller gjengede hull for iskruing av sekskantskrue med ringmutter eller en ringskrue. 4.3 CE- MERKING 4.3.1 Maskiner og sammensatte maskiner Entreprenøren skal forsikre seg om utstyret tilfredsstiller kravene i Maskindirektivet EC No. 98/37/EC. Enhver maskin med egen identitet skal være gjenstand for CE merking. Dokumentasjon utstedt av leverandør skal leveres sammen med all dokumentasjon i henhold til Maskindirektivet. 4.3.2 Delvis sammensatt maskiner og komponenter Dersom objektet ikke kan funksjonere alene, men monteres sammen med annet utstyr for å utgjøre en sammensatt maskin, skal den sammensatte maskinen være gjenstand for CE merking. Entreprenøren skal forsikre seg om at sikkerhet er bygget inn i objektet i henhold til maskinforskriften og til EC Directive Relating to Machinery. NO. 98/37/EC. En samsvarserklæring som definert i artikkel 4 (2) skal utstedes av leverandøren og leveres sammen med all dokumentasjon som kreves i Maskindirektivet. Kravet til tilgjengelighet av dokumentasjon som definert i EC Directive Relating to Machinery Appendix V (3 and 4) skal også gjelde for dokumentasjon relatert til samsvarserklæring. Det er entreprenørens ansvar å orientere seg om hvilke direktiver som er relevante. Produkter som er pålagt CE-merking iht. CE-merkedirektivet, men som ikke er CE-merket, kan bli avvist. 4.4 RØR OG RØRDELER 4.4.1 Generelt Pumpene pumper inn på felles samlestokk, se tegning M110. Det skal etableres ny samlestokk, rørarrangement og skyvespjeldventiler i nye pumpestasjon. Samlestokken er forslått å utføre i DN500. Entreprenøren oppfordres til å finne egnet plassering for pumper og samlestokken for å opprettholde kravene til mengdemåleren. Tilbakeslagsventilene plasseres på mellomdekke og på sugesiden av pumpene slik at vannstrengen henger på ventilen når pumpa står. Sugerør, trykkrør og samlestokk skal utføres i syrefast stål SIS 2343/AISI316L med sveiseflenser etter DIN2632. Rør skal ha veggtykkelse tilnærmet lik sveiseflensenes s-mål. Rørenes veggtykkelse skal være dimensjonert for å tåle totalt vakuum. I tillegg skal arrangementet utstyres med tilbakeslagsventil på hovedstrengen ut av stasjonen. Rørarrangementet skal utstyres med ilegg for renseplugg, elektromagnetiske vannmengdemålere for hver pumpe, automatiske lufteventiler for hver pumpe og tilkoblinger for instrumenter og vakuumpumpe/ejektor. Sugerør i sump skal forankres/avstives. 4.4.2 Produksjon og montering Entreprenøren skal selv være ansvarlig for alle detaljutsettinger og detaljutmålinger under montasje. Page 17 of 57

Pumpenes utforming kan avvike fra pumpene som vist på tegningene. Rørarrangementet må tilpasses pumpenes byggemål og flenser. Rørarrangementet må passe til den begrensede plassen i nye pumpestasjon og utstyret som skal monteres. Leverandøren skal lage montasjetegninger og er ansvarlig for å inkorporere all informasjon fra de ulike komponenter i anlegget. Montasjetegninger skal forelegges tiltakshaver for godkjenning i god tid før produksjon starter. Dersom entreprenøren grunnet inntransport etc. ønsker å seksjonere rørstrekk i mindre deler enn vist på tegningene, må han selv bekoste ekstra flenseskjøter etc. Monteringen skal ledes og utføres av autoriserte rørleggere eller personer med ADK1- kurs og omfatte alt materiell som hører til leveransen. 4.4.3 Materialkvalitet Rørdeler i stål skal være i syrefast stål 316L eller tilsvarende. Alternativt kan det tilbys arrangement i annet stål med tilsvarende eller bedre styrke og korrosjonsegenskaper. 4.4.4 Rørarrangement Rørarrangementet i stål er vist i prinsipp på tegningene. Røropplegget skal være demonterbart slik at armatur og deler kan utskiftes. 4.4.5 Bend Bend skal være rørbend ferdigprodusert fra verk. Bend skal ha minimum samme utvendig diameter og veggtykkelse som rør. Radius skal fortrinnsvis være 1,5 x diameter. Spesialbend kan aksepteres der det av plasshensyn er nødvendig. 4.4.6 Dimensjonsoverganger Det skal benyttes veggtykkelse som det største røret tilknyttet. Lengde = (D-d)x3 der ikke annet er beskrevet. Normalt skal nyttes sentriske overganger, dersom det ikke annet er nødvendig av plasshensyn, luftevakuering etc. 4.4.7 Avgreninger Ferdig produserte T-rør fra verk skal benyttes. Rørene skal forsterkes ved avgreninger hvis dette er nødvendig pga. trykket. 4.4.8 Veggtykkelse på rør og rørdeler Entreprenøren skal tilstrebe en optimal kombinasjon av veggtykkelse på rør og antall understøttelser, klammer og vugger. Entreprenøren skal utføre trykkstøttberegninger og skal ut fra resultatet prosjektere røropplegget. For rør og rørdeler skal det som minimum benyttes følgende godstykkelser for de ulike dimensjoner som angitt i tabellen nedenfor: Page 18 of 57

Toleranse veggtykkelse : + 10 % For sveiste rør : Styrkefaktor langsgående sveiseskjøt, minimum z = 0,7 4.4.9 Flenser Alle flenser skal være sveiseflenser med hals i henhold til DIN 2632 og i tilsvarende materiale som røret. For flenser gjelder følgende: Boring etter : PN 10 Materiale sveiseflenser : Tilsvarende som rørmateriale Flenser : DIN EN 1092-1, Type 11 Materiale krage : Tilsvarende som rørmateriale Materiale bolter : Varmforsinket stål Bolter må ikke være i kontakt med stål korrosjonsmulighet. 4.4.10 Flenspakninger Flensepakninger skal leveres i henhold til DIN EN 1514-1 for PN 10 for flatpakninger. 4.4.11 Skruer, skiver, muttere Skruer, muttere og skive skal leveres i varmforsinket stål skive under hode og mutter. Ferdig montert og tiltrukket skal boltenes ende gå jevnt med muttere. 4.4.12 Stusser Alle instrumenteringsstusser skal være ½ '' NPT med innvendige rørgjenger, om nødvendig skal det brukes overgang. 4.4.13 Rørstøtter Entreprenøren skal levere og montere rørstøtter og fundamenter. Alle rør skal klamres tilstrekkelig for å unngå vibrasjoner eller ikke akseptable deformasjoner. Det må ikke være direkte kontakt mellom rustfritt/syrefast stål og St37-2. Rør som blir utsatt for temperaturbevegelser må kunne bevege seg fritt for å unngå spenninger. Alle ventiler skal kunne byttes ut uten å kappe rør. Entreprenøren skal inkludere 5 mm tykk neoprengummibånd eller plater og montere disse mellom rustfrie rør og rørstøtter for å hindre kontakt. Page 19 of 57

Materiale skal være St 37-2 alternativt kan samme materiale som rørgods benyttes. Alle deler på rørstøttene skal varmforsinkes i henhold til NS-EN ISO 1461:2009. Fundamenter / rørstøtter må utformes slik at bolter ikke tildekkes, og slik at demontering/utskifting av røropplegg lar seg utføre. Fortrinnsvis skal rørstøtter også utføres på en slik måte at de kan skiftes ut, der hvor dette er mulig og/ eller hensiktsmessig. 4.4.14 Rørklammer Entreprenøren skal levere og montere rørklammer og innstøpningsbolter ihht. SSG eller tilsvarende standard. Alle rør skal klamres tilstrekkelig for å unngå vibrasjoner eller ikke akseptable deformasjoner. Materiale på stålklamringen skal være St 37-2 i varmforsinket utførelse alternativt kan samme materiale som rørgods benyttes. Entreprenøren skal inkludere 5 mm tykk neoprengummibånd eller plater og montere disse mellom rør og rørklammer for å hindre kontakt. 4.5 JORDING Jording på rørene der dette er nødvendig skal være inkludert i RS postene for rør og maskintekniske installasjoner. 4.6 PREFABRIKKERING Ved prefabrikkering må entreprenøren påses at stykkene kan transporteres inn i anlegget. Rørdelene skal beskyttes mot transportskader. 4.7 SVEISING 4.7.1 Generelt Entreprenøren må kunne dokumentere at arbeide med sveising av rør og rørdeler er tilfredsstillende utført av entreprenøren eller av personer i hans tjeneste. Dette gjelder både rør av syrefast stål, rustfritt stål og stål av handelskvalitet. Krav til sveisere iht. NS-EN ISO 9692-1 og 2 eller sertifikat etter NS-EN 287-1. Sveisere må på forlangende kunne fremvise gyldig sveisesertifikat. Utgifter til avleggelse av og/eller fornyelse av sertifikatet er byggherren uvedkommende. Entreprenøren skal utarbeide en oversikt over benyttede sveisere med gyldige sveisesertifikater. Alle rør skal skjøtes ved buttsveising, og det forlanges fullstendig gjennom - sveising. Det forutsettes at det under sveisearbeidet foretas en vanlig rutine-messig kontroll av alle sveiser. Alle sveiseskjøter skal utføres slik at de blir godkjent ved gammaradio-gra-fisk (røntgen) kontroll og oppnå minimumskarakter på 4 eller 3 uten rot- og bindingsfeil (IIW green). Under fuktige arbeidsforhold med regn og i kaldt vær skal det benyttes telt eller annen beskyttelse mot fukt og kulde. Sveising tillates ikke utført på materialer med en temperatur lavere enn 0 C. I slike tilfeller må det forvarmes. Dekkede elektroder skal oppbevares tørt, og varmeskap til elektroder skal anvendes hvis nødvendig. Avkjøling av sveisesømmer må ikke på noen måte fremskyndes, avkjøles kun vha. utetemperaturen. Page 20 of 57

Kapping av rør skal om mulig ikke utføres på anleggsplassen. Hvis kappingen må utføres, skal rørendene underlegges samme krav som for ukappede rør. Tildanning og skjerping av rørender skal skje med egnede hjelpeverktøy. Hvis det av praktiske årsaker må benyttes slipeskive til dannelse av sveisefuge, må røret rengjøres grundig etterpå slik at alt slipestøv blir fjernet. Sveisefuger for rørene skal utformes i henhold til NS-EN ISO 9692-1 og 2. Den ferdige rørende skal ha en glatt og ensartet overflate. Ved sveisingen skal rørene styres slik at senterlinjer og innvendig overflate faller sammen. Eventuelle ovaliteter rettes opp. Påstikk skal utformes slik at grenrøret ikke stikker inn i hovedrøret. Under arbeidets utførelse påhviler det entreprenøren å tildekke åpne rørender og for øvrig sikre rørledningene mot forurensning. Dimensjonsoverganger skal utføres med standard reduksjoner i henhold til NS5595 eller tilsvarende slik at rørenes indre kant ligger på linje. Hvis rør, bend etc. med forskjellige godstykkelser skal sveises sammen, skal den tykkeste godsenden fases av til samme godstykkelse som i den tynnveggede delen. Hellingen på avfasingen skal ikke være større enn 1:2,5. Ovenstående gjelder for øvrig ved innsveising av ventiler, T-rør og kompensatorer. Alle rør skal monteres fagmessig og i henhold til vanlig praksis. Alle rørforbindelser skal være godt tilpasset før sammenføyning slik at spenninger pga. montasjen ikke oppstår. Flenssamlinger skal være godt tilpasset og parallelle før sammenskruing. Flenskoblinger benyttes ved tilkobling til utstyr, ventiler etc. For øvrig sveises rørene i størst mulig utstrekning. Det må dog tas hensyn til at utstyr som pumper, ventiler etc. lett skal kunne demonteres og skiftes ut uten at rør må kappes. Arrangementet skal være utført på en slik måte at rør kan skiftes ut uten at andre rør må demonteres. Rør skal ikke monteres foran betjeningsorganer og områder for uttrekk av rørinnsatser, filterinnsatser etc. som må være tilgjengelig for vanlig drift og utskifting ved reparasjoner. Rør skal plasseres slik at utstyr kan demonteres uten at rør må fjernes. Armatur, betjeningsorganer, avlesningsinstrumenter etc. skal monteres slik at det kan betjenes/avleses fra gulv, permanente plattformer etc. Alle rør skal klamres tilstrekkelig for å unngå vibrasjoner. Klamerne, forankringene, rørstøttene skal oppta alle kreftene som kan forkomme på ledninger, ventiler m.v. og det skal inkluderes et forankringssystem som forankre dette tilstrekkelig. Rør som blir utsatt for temperaturbevegelser må kunne bevege seg fritt og kun låses for å unngå spenninger i bend og avgreninger samt på stusser for utstyr etc. Lange rørlengder må låses for å hindre vandring i lengderetning pga. temperaturvariasjoner og trykkslag i væskefylte rør. Rør må ikke monteres så "stivt" at utskifting av pakninger vanskeliggjøres. Hvor det benyttes dreie- eller skyvespjeldventiler montert mellom rørflenser, må disse mot utstyr og fjernopererte ventiler være montert slik at de kan stenges og holde tett ved demontering av utstyret. Ventiler skal ha flenser og kunne stå på fri ende. Alle rør utrustes med tydelig merking med tekst på norsk. Merkingen utføres slik at den ikke skaller av eller blekner. Maks. avstand mellom hvert merke er 5 m. Tekst for merking bestemmes senere. 4.7.1.1 Røntgenkontroll Entreprenør skal foreta røntgenkontroll av minst 10 % av sveiseskjøtene. Kontrollen gjennomføres som stikkprøvekontroll mens sveise-arbeidene pågår. Minst 10 % av rundsveisens sammenlagte lengde kontrolleres, dog minst 0,2 m sveiselengde. Page 21 of 57

Om det oppdages feil som gjør at sveisearbeidet ikke kan godkjennes, utvides kontrollen til å omfatte ytterligere 10 % av de resterende sveiseskjøtene. Kan samtlige skjøter i den utvidede kontrollen godkjennes, foretas det ikke tiltak utover reparasjon av de registrerte feilene og ny røntgenkontroll av de reparerte sveiseskjøtene. Dersom resultatene fremdeles ikke blir godkjent under den utvidede kontrollen, skal samtlige skjøter røntgenundersøkes. Kontrollerte og ikke godkjente sveiseskjøter repareres og ny røntgenkontroll foretas etter reparasjon. Radiografiprøving skal alltid suppleres med MPI (magnetpulverinspeksjon) og PT (penetrant-prøving). For å få sveisen godkjent, kreves det karakteren grønn (3) uten rotfeil i overensstem-melse med IIW's røntgenklasse (IIW's Collection of Reference Radiographs of Welds in Steel). Alle kostnader ved røntgenkontrollen skal dekkes av entreprenøren. 4.7.1.2 Trykkprøving Rørene skal trykkprøves med vann etter montasje på byggeplassen. Størrelsen av hver seksjon og tidspunkt for trykkprøving foreslås av entreprenøren og godkjennes av byggeledelsen. Byggeledelsen skal: Godkjenne trykkprøvingsprosedyrer Varsles før trykkprøving Være til stede under trykkprøvinger Entreprenøren skriver trykkprøvingsprotokoll som leveres byggeleder senest 3 arbeidsdager etter at prøven er utført. Utstyr som ikke er konstruert for å tåle prøvetrykket, må blindes effektivt av ved trykkprøvingen. Entreprenøren er ansvarlig for all skade eller eventuelle feil som kan oppstå på egne eller til-grensede arbeider som skyldes ufor-siktighet eller feil ved trykkprøvingen. Ved frostfare må det tas forholdsregler for å unngå frostsprengning av rør, rørdeler og øvrig utstyr. Lekkasjer som finnes ved trykkprøvingen repareres omgående av entreprenøren på forsvarlig måte. Etter reparasjon foretas ny trykkprøving som skal være tilfredsstillende. Rørene tetthetsprøves med et prøvetrykk på PN+5 bar. 4.7.1.3 Montering All montering skal ledes og utføres av fullt kvalifisert personell, og omfatte alt materiell som hører til tilbudet. Leverandøren er ansvarlig for anleggets ferdigmontasje i driftsklar stand. Montasjearbeidene er ikke å betrakte som avsluttet før anlegget kan overtas av byggherren. Alt elektrisk materiell som skal monteres av autorisert installatør. 4.7.1.4 Kontroll Det forutsettes at verkstedene under fremstillingen foretar vanlig rutinemessig kontroll av materialer og sveiser. Leverandøren skal selv være ansvarlig for alle detaljutsettinger og detaljutmålinger som grunnlag for produksjon og montasje. Page 22 of 57

4.8 MONTASJESTYKKER Det skal prøves å unngå bruk av tilpasningsstykker. I tilfelle det brukes tilpasningstykkene skal de være epoxybelagte med tørrfilmtykkelse min 300 µ og godkjent for spillvann. Tilpasningstykkene er ikke vist på vedlagte tegninger. Dette skal vises på montasjetegninger som leveres med tilbudet. Dersom det blir plassproblemer, kan det i tillegg vurderes alternative løsninger uten tilpasningstykker eller med tilpasningstykker og flensovergang. 4.9 MONTERING OG MONTASJEMATERIELL Betongkonstruksjonene blir utført etter konstruksjonstoleranseklasse 1/1 og overflatetoleranseklasse D. Boring av hull i betong for festeanordninger skal utføres av rørentreprenøren. Det skal bores maksimum 100 mm inn i betongen på overbygget. På betjeningsetasjen og sumpen skal det bores maksimum 150 mm inn i betongen. Entreprenøren skal levere og montere alt montasjemateriell som er nødvendig for installasjonene beskrevet i denne entreprise samt installasjon av utstyr levert av byggherren. Slikt materiell omfatter, men er ikke begrenset til, skruer, muttere, underlagskiver, klebeankere etc. Skruer og muttere skal være av stål, fasthetsklasse 8.8, der annet ikke er angitt. Skruer, muttere og skiver skal varmforsinkes i henhold til NS-EN ISO 1461:2009 klasse A. Skruer skal være sekskantskruer. Der skruer i rustfritt stål benyttes skal det påføres monteringspasta før montasjen. Klebeankere skal være Hilti HVA-klebeanker, eller tilsvarende med ankerstang i syrefast stål SS 2343. Boring av hull for festeanordninger i betong skal utføres av entreprenøren. 4.10 RØR FOR TØMMING AV PUMPESUMPEN MED SUGEBIL Fra drenskulpen i bunnen av pumpesumpa, skal det monteres et 4" rør for tømming med sugebil. Røret skal ikke ha dimensjonsendringer, ingen horisontale tverslag eller bend over 90 grader. Det skal være fall mot sugerør fra sugebil og det skal lages en sump eller lignende som for eksempel en fordypning på utsiden av pumpestasjon der røret mot sumpen slutter. Enden av røret som føres til pumpesumpen skal være skråkappet med åpning vent mot midten av sumpen. Laux kobling mod. 42 med lås plasseres på stasjonens yttervegg, ved dør. 4.11 ARRANGEMENT FOR OMRØRING AV BUNN I PUMPESUMP For å hindre sedimentering i sumpa skal et rør, DN100, føres fra samlestokken ned til bunn i pumpesump, og vinkles for god omrøring i pumpesumpen. Spylerøret skal utstyres med en skyvespjeldventil med langsomtvirkende pådrag styrt av stasjonens PLS. Spyletid og frekvens skal være justerbare, og styres fra PLS/fjernkontrollsystemet. Dersom det er behov for flere spylerør for å sikre god omrøring skal dette inkluderes. Page 23 of 57

4.12 VENTILER 4.12.1 Skyvespjeldventiler Alle ventiler på rørarrangementet for spillvann skal være skyvespjeldventiler. Stasjonen skal ha følgende ventiler: Skyvespjeldventiler på tilløpsledninger fra Oslo og Bærum. Skyvespjeldventiler på hver pumpes trykkside. Skyvespjeldventiler for innlegg av renseplugg Tilbakeslagsventiler. Tilbakeslagsventiler skal være kuletilbakeslagsventiler med lett gummibelagt kule. Lufteventiler, enveis lufteventiler plasseres på høydebrekk etter hver pumpe. Dobbeltvirkende lufteventil plasseres på hovedstreng for å dempe evt. trykkslag ved strømbrudd. Skyvespjeldventiler skal ha syrefast spjeld og hus i støpejern. Alle deler i kontakt med mediet må ha stor slitasjestyrke og høy korrosjonsresistens. Ventilene skal benyttes på rør som transporterer spillvann og må ha tetninger etc. som egnet til det. Flenser : Innspenning mellom flenser med lugging Ventilhus : Støpejern GGG40 med epoxy min 300 µ Spjeld og sete : Syrefast stål SS 2343 Pakkboks for spjeld : Pakningene bør være slik at evt. lekkasje skal hindres effektivt. Full teknisk spesifikasjon for ventiler vedlegges anbudet. 4.12.2 Aktuator I utgangspunktet skal alle automatiske ventiler være operert med vann fra hydrobreak. Alternativt kan det tilbys et likeverdig system for å kunne aktuere instrumentene på, som for eksempel elektriske systemer. Ventilene skal være flensede skyvespjeldventiler med tetning mot sete av samme type som manuelle skyvespjeldventiler. Sete skal være utformet slik at ventilene sikres en jevn åpning. Pådraget skal dimensjoneres for moderate åpne og lukketider. Lukketid skal kunne settes til mer enn 1 minutt, men også stilles til raskere lukking ved å stille eksos fra sylinder. Ventilene skal kunne operere under et vanntrykk på ca 20 mvs. Feste mot ventil skal være iht. NS-EN ISO 5210 Rørarmatur fester for multiturn ventilaktuator og pr EN 12116 "Industrial valves. Part turn valve actuator attachment". Manøverorganet skal være selvsperrende i alle stillinger og være dimensjonert for det lukkemoment som oppstår ved ensidig vanntrykk lik prøvetrykket, vannhastighet ved rørbrudd og for løsrivingsmomentet etter at ventilen har stått stengt en lengre tid. Tetthetsklasse min. IP 68. Alle ventilene med aktuator skal ha tilbakemelding signal på ÅPEN -LUKKET posisjon, som skal overføres til kontrollsystemet. 4.13 LUKER Innløpene til pumpesumpa fra Bærum og Oslo skal utstyres med skyvespjeldventiler med påmontert aktuator plassert over mellomdekke. Aktuatorene skal være vannhydrauliske sylindre drevet av vanntrykk fra hydrobreak. Vannhydraulisk sylinder skal utstyres med induktive endebrytere. Page 24 of 57

Innløpene skal føres inn i pumpesumpa på en slik måte at innblanding av luft (ved plasking) i avløpsvannet reduseres eller unngås. 4.14 MAGNETVENTILER/ MAGNETVENTILSKAP 4.14.1 Vannhydraulikk for instrumenter Det skal leveres komplette magnetventilskap til alle vannhydraulisk opererte ventiler i denne leveransen. Entreprenøren skal montere ventilene og også montere magnetventiler (skapene) samt levere og montere instrumentvannrør/slanger fra magnetventilskap til alle hydrauliske pådrag. Rørene skal være enkle å demontere. Aktuatorene skal være vannhydrauliske sylindre drevet av vanntrykk fra hydrobreak. Ventiler med vannhydraulisk sylinder skal utstyres med induktive endebrytere i kapslingsgrad IP68. 4.14.2 Magnetventiler Magnetventiler for prosesstilkobling (in-line) skal være 2/2 veis. Magnetventiler for operering av vannhydraulisk manøverutstyr skal være 4/2 veis av fabrikat Lucifer, Herion, Bürkert el. tilsv. Magnetventilene skal ha handmanøvreringsmulighet. Magnetventilene skal fortrinnsvis plasseres i montasjeblokker/fordelingslister i skap. Montasjeblokker/fordelingslister og skap inngår i entreprisen. I entreprisen inngår dessuten plastslanger fra magnetventilen til hovedventil samt avstengningsventiler for vanntilførsel til hvert skap. Plastslangene skal dimensjoneres av ventilleverandøren. Montasjeblokker/fordelingslister skal ha separat avstengningsmulighet for hver magnetventil. Magnetventiler eller montasjeblokker skal være utstyrt med strupeskruer for vann. Magnetventilene skal være 4/2-veis for styring av dobbeltvirkende aktuatorer. Magnetventilene og tilhørende slangeforbindelser skal dimensjoneres for den ventilstørrelse og de åpnings/lukkehastigheter som kreves i anlegget. Magnetventilene skal leveres med 24 VDC spole med slukkediode. Hver magnetventil skal ha egen avstengningmulighet for forsyningsvann. Forsyning og uttak til aktuator skal kobles frem til skottgjennomføring for enkel tilkobling i anlegget. Alle utslipp kan samles til en felles tilkoblingsnippel. Fittings og skottgjennomføringer skal være for bajonett tilslutning av vannslange. Vannrør fra hydrobreak til avstengningsventil foran skap og videre til fordelingslister og tilknytning til disse skal være i syrefast stål med klemfittings. 4.14.3 Magnetventilskap Ventiler operert av vannhydrauliske aktuatorer styres fra PLS via magnetventiler som monteres i magnetventilskap av minimum lakkert stål. Magnetventilskapene skal leveres komplett og ferdig koblet internt for tilslutning til forsyningsvann og ventilaktuatorene. I tillegg skal magnetventilskapene være utstyrt med rekkeklemmer for tilkobling av tilbakemeldinger fra ventilene og instrumenter i området. Tetthetsklasse skal være min IP 56. Hvert magnetventilskap skal ha 3 rekkeklemmelister, X1, X2 og X3. Page 25 of 57

X1 skal være for 24 VDC styresignaler fra PLS til magnetventilene. Spolene på magnetventilene skal være ferdig koblet til denne lista. X1 skal ha rekkeklemmer for terminering av alle ledere i en multi-leder kabel. X2 skal være for terminering av tilbakemeldinger fra endebrytere.. X3 skal være for terminering av instrumentsignaler. Skap og komponenter skal være merket iht krav om merking i anlegget, se eget kapittel om merking. Alle tilkoblinger til skapet skal være merket entydig mht tilkobling til eksterne komponenter, f.eks skal skottgjennomføringer for vann være merket med ventilnummer som skal tilsluttes. 4.15 PUMPER 4.15.1 Generelt Det skal leveres og monteres 3 avløpspumper. Leverandøren plikter å informere seg om alle forhold på montasjestedet som har innvirkning på valg av pumpe og motor. Det ønskes at pumpene er stillegående og ikke gir støy til nærområdet. Mellomdekket kan oversvømmes og pumpene må kunne tåle å stå i medium disse kan være utsatt for. Det skal monteres pumper i liggende tørroppstilt utførelse som vist på tegning M110. Det skal foretas trykkstøtsberegninger for samtidig utfall av aile pumper. Pumpeløsninger vil i hovedsak bli evaluert etter, 1. Robust og driftssikker konstruksjon for de lokale forhold 2. Lite og enkelt vedlikehold 3. Pumpekurve tilpasset de varierende løftehøyder 4. Virkningsgrad Dimensjon på rørledning er tenkt i DN200 på trykksiden og DN250 på sugesiden, vist på tegning M110. Likevel skal entreprenøren i samarbeid med leverandøren finne fram til en egnet dimensjon. 4.15.2 Krav til pumpene 4.15.2.1 Medium Pumpemediet er spillvann fortynnet med overflatevann. Spillvannet kan inneholde forurensning av mange slag, både faste og flytende, deriblant sand, tekstiler, tau, treverk og småstein. Det må også påregnes at det kan dannes filler eller ansamlinger av slam som må kunne passere gjennom pumpen. Medietemperatur ( C) : 0-30 4.15.2.2 Kapasitet Stasjon skal ha 3 pumper. Kapasitet pr. pumpe Ved drift av 2 pumper skal disse kunne levere ca. 375 l/s. En pumpe skal stå med 50 % av stasjonens kapasitet i reserve.. Utskrift fra fjernkontrollsystem viser pumpet mengde kortvarig oppimot 375 l/s. og ca 190 l/s over flere timer sammenhengende, og normalt ca. 130 l/s. Min tilrenning ca. 45 l/s og maks tilrenning ca. 375 l/s. Det skal tilstrebes å unngå at partikkel som sand og småstein bli liggende igjen på trykksiden. Page 26 of 57

4.15.2.3 Ytelse Leverandørene oppfordres til å tilby pumper med best virkningsgrad innenfor de oppgitte ytelsesdata for normal drift. Pumping skal skje mellom fullt pumpesump på kt. -4,0 til tom pumpesump kt. -7,0 opp til utløpet av ledningen mot VEAS tunnelen på kt. +7,5. Geodetisk løftehøyde vil således variere mellom ca. 14,5 m og 11,5 m. Geodetiske trykkhøyde vil være ca. 7,5 m. Geodetiske sugehøyde vil variere mellom ca. 6 m og 3 m. Pumpen skal kunne kjøres ved alle vannstander i bassenget. Fortrinnsvis med liten variasjon i kapasitet. Endelig pumpestart og pumpestopp skal bestemmes av leverandøren. Det er ønsket en pumpe med stor reserve i trykkøyde og liten variasjon i kapasitet (steil pumpekurve). Pumpeytelse skal garanteres etter ISO 2548 Class C med unntak av virkningsgrad som skal garanteres innenfor 2 % i pumpens bestpunkt. NPSHr verdi i alle mulige driftspunkt < 4m 4.15.2.4 Type Pumpene skal være tørroppstilte sentrifugalpumper og løpehjul skal tilpasses medium som skal pumpes. Da betjeningsdekke kan oversvømmes, skal det monteres senkbare pumper i liggende tørroppstilt utførelse. 4.15.2.5 Pumpens materiale og utførelse Pumpekonstruksjon og materialvalg må avspeile dette og de korrosive egenskapene vann av slik karakter har. Da det er urenset fortynnet spillvann som kommer inn i stasjonen er det vesentlig at pumpene kan videre transportere størst mulige partikler. Materiale pumpehus : Støpejern korrosjonsbeskyttet (tykkelse på korrosjonsbeskyttelse 300 µm) Materiale løpehjul : min. 316L Materiale Pumpeaksel : min. 316L Trykklassse : PN 10 Turtallsregulering : ja Flenser : PN 10 Minste kulegjennomgang: 125 mm Akseltetning skal være av mekanisk type. Minst en av sliteflatene skal være i SilisiumCarbid. Tetningen må være sikret mot at tekstiler, tau, fiskesener etc. kan kveile seg opp på tetningen og åpne eller ødelegge denne. Leverandør må oppgi om spylevann er nødvendig og i tilfelle hvor mye. 4.15.2.6 Motor Motor skal være egnet for turtallsregulering med frekvensomformer. Pumpenes motorer skal være dimensjonert for å trekke hele pumpekurven ut. Alle motorer skal ha påmontert 10m vanntett kabel. Elektriske data : 3-fase 400 V, 50 Hz Turtall : maks 1000 rpm. ved maks. kapasitet Motorer skal være tilpasset det mekaniske utstyrets effektbehov og driftskategori på en slik måte at motoren ikke er begrensende for utstyrets drift. Det skal tas hensyn til utstyrets forventede starthyppighet ved dimensjonering, slik at ikke gjentatte starter påfører motoren utillatelige temperaturer. Page 27 of 57

Viklinger og andre elektriske delers isolasjon skal være uhygroskopisk. AIle pumper skal ha påmontert vanntett kabel lang nok til å komme frem til tavle. 4.15.2.7 Instrumentering/annet Pumpene skal ha påmontert løfteører, og PT 100 temperaturfølere. Pumpene skai har utstyr for detektering av høy temperatur i vindingene, vann i olje og lagerovervaking. 4.16 LUFTEVAKUERINGSSYSTEM "Priming"/evakuering skal skje manuelt ved første gang oppstart og etter service/demontering av pumper. Vakuumpumpe(r) skal kobles til høytrykksiden av aile avløpspumper med nødvendige avstengningsventiler for a kunne "prime" valgt pumpe ved idriftsettelse. Dette skai skje ved at operatøren holder fjærbelastet bryter til vakuumpumpe inne til aktuell pumpe er væskefylt. Niva vises vha. seglass. Bestående av vel dimensjonert vakuumpumpe som skaper tilstrekkelig vakuum. Mindre enn 0,1 bar absolutt. Vakuumpumpe(r) skal være bestandig mot kloakkgasser og tåle væske. Vakuumpumpe(r) plasseres over toppdekket. Vanntett og fjærbelastet startknapp samt seglass plasseres på mellomdekk, over pumpene. Se side 22-23 av norsk vann utgaven for mer informasjon om luftevakueringssystemet: http://issuu.com/norsk_vann/docs/bulletin_4_2011_web?e=3803329/2048142 Vakuumpumpene er en viktig del for å sikre pumpedriften og systemet bør utføres med redundans. Luftevakueringssystem skal i tillegg være automatisk aktivert ved pumpestart og skal føres inn i startlogikken. 4.17 HYDROBREAK Hydrobreak leveres av Byggherre (VAV). Kapasiteten til hydrobreak skal være min. 3,3 l/s mot 5 bar og skal plasseres i overbygget på terrengnivå. Entreprenøren skal foreta alle nødvendige tilkoblinger for å etablere hydrobreaken. Byggherre skal levere alle nødvendige spesifikasjoner og tegninger som er nødvendig for å etablere en komplett hydrobreak. Dersom entreprenøren mener at kapasiteten til hydrobreak er ikke tilstrekkelig skal han gi tilbakemelding til byggherren. 4.18 MENGDEMÅLER Det skal leveres og monteres en mengdemåler etter hver pumpe og en mengdemåler på samlestokken i pumpestasjon. Det skal tas hensyn til nødvendig rett strekk som mengdemåleren trenger. Målerne skal ha lokal visning som er tilgjengelig for operatør. Måleren som utsettes spillevann skal kunne tåle det. Forsyning skal være 24 VDC. Alle målere skal ha analog utgang 4-20 ma og puls (Kalibrerte pulser pr m 3 eller liter) Målerøret med flenser og/eller annen innfesting må være korrosjonsbestandig og tåle det prosessmediet de står i. Målerne skal ha en nøyaktighet på 1 % av måleverdi eller bedre. Måleområdet skal normalt ligge innenfor 10 400 l/s. Målenøyaktigheten ved lavere væskehastigheter skal oppgis. Nedre deteksjonsgrense skal angis for instrumentet. Page 28 of 57

Dimensjon på vannmålere må også reflektere at de skal ha tilstrekkelig målenøyaktighet også for den minimale gjennomstrømning gjennom pumpeledningen og styringen av anlegget. Full teknisk spesifikasjon for mengdemålere vedlegges anbudet. 4.18.1 Mengdemåler etter hver pumpe Antall : 3 Generell krav til rett rør : 5xDN før måleren, 2xDN etter måleren Type : Elektromagnetisk måler Størrelsen : 200 mm Trykktap : Oppgis av anbyder Byggelengden : Oppgis av anbyder Tilkobling måler inn/utløp : Flenser PN10 Nøyaktighet : Oppgis av anbyder Design trykk : PN10 4.18.2 Mengdemåler på samlestokken Antall : 1 Generell krav til rett rør : 5xDN før måleren, 2xDN etter måleren Type : Elektromagnetisk måler Størrelsen : 400 mm Trykktap : Oppgis av anbyder Byggelengden : Oppgis av anbyder Tilkobling måler inn/utløp : Flenser PN10 Nøyaktighet : Oppgis av anbyder Design trykk : PN10 4.19 PARSHALLRENNE Det skal leveres, monteres og beregnes ny parshallrenne som måler innløp fra Oslo kommune i åpen kanal. Det skal leveres en trykkcelle som skal monteres i målekammer som skal ligge separat ved siden av parshallrennen. Trykkcellen skal ha kontinuerlig rennende rentvannstilførsel for å hindre gjengroing. Måleområdet skal normalt ligge innenfor 10 300 l/s. Parshallrenne skal etableres på betjeningsdekke. Beregning og levering av Parshallrenne skal være i henhold til NS-ISO 9826:2005. Vannføringsmåling i åpne kanaler Parshall og Saniiri renner. Differansen mellom målt mengde fra mengdemåleren på samlestokken i pumpestasjon og mengden målt med parshallrennen skal gi innløpsmengden fra Bærum kommune. Full teknisk spesifikasjon for mengdemålingsutstyr til Parshallrenne vedlegges anbudet. Page 29 of 57

5 Pumpeledning og overløp 5.1 GENERELT VAV har vurdert en løsning hvor det legges ny pumpeledning i grøft ved siden av eksisterende pumpeledning som mest fordelaktige løsning. Dette forutsettes at ledningen kan legges i grunn grøft. Dersom denne løsningen medfører store ulemper kan det tilbys andre alternativer. Alternativene må ta hensyn til at de ikke skal føre til utslipp ved Sollerud pumpestasjon. VAV`s vurderinger er basert på følgende: Dersom gravearbeidene er dypere en 2 m må det etableres enten spuntvegger med innvendig avstivning eller det kan brukes kalksement på grunn av tørrskorpeleire og kvikk leire. Når gravearbeidene ikke er dypere en 2 m antas at grøften kan etableres uten behov for avstivning. Det anbefales en minste overdekning til pumpeledning på 1,40 m for å unngå stor belasting ved tung trafikk og frysning. Pumpeledningen føres videre frem til fjellet. I fjellanlegget tilkobles ny pumpeledning den eksisterende GRP ledning. Dersom det ikke tillates rør gjennom eksisterende inngangsparti til fjellanlegget skal det trekkes inn i grovhullsboring. Føring under eksisterende inngangsparti til fjellanlegget er tenkelig siden det ligger kulverten til gamle utløpsledningen, men det mangler grunnlag om kulverten er gjennfyllt. Entreprenøren må ved bruk av gamle kuvert undersøke nærmere om kulverten ble gjenfylt. I tilfelle det skal bores gjennom fjellet skal det bores fram til dagens overgang fra støpejern til GUP DN600 ledning inn i fjellanlegget som ligger før mengdemåleren til VEAS. Etter boringen trekkes det en 560 PE ledning fram til overgangen. Når det legges ny pumpeledning parallelt til eksisterende, kan eksisterende pumpeledning brukes som provisorisk ledning under rehabiliteringen forutsatt at grøften etableres i tilstrekkelig avstand fra eksisterende ledning. Etter at ny ledning er på plass tilkobles pumpeledning fra Franzebråten til nye pumpestasjon. 5.2 GRØFTER Det vises til forskrifter i Arbeidsmiljøloven: "Graving og avstiving av grøfter" utgitt av Arbeidstilsynet. Entreprenøren må fortløpende vurdere hensiktsmessig lengde på grøftestrekninger som står åpne før det fylles helt eller delvis tilbake. Behov for å bli kvitt overskuddsmasser, vannulemper, ulemper for trafikkavvikling osv. må tas med i denne vurderingen. I jordgrøfter utføres den underste delen av utgravingen og utjevningen av bunn med forsiktighet slik at bunnen ikke omrøres. Om nødvendig benyttes skuff med plant skjær. Om nødvendig utlegges fiberduk, bord eller plank på bunnen for å hindre at bunnen omrøres på grunn av opptråkking. Eventuelle bord og plank fjernes før gjenfylling. Omrørte masser skal fjernes. Dersom gravearbeidene er dypere en 2 m må det etableres enten spuntvegger med innvendig avstivning eller det kan brukes kalksement på grunn av tørrskorpeleire og kvikk leire. Gravemasser skal ikke plasseres nærmere enn 5 m fra kant av grøft/terrengavlastningsfelt. Ledningen skal ha minimum overdekning 1,4 m. Page 30 of 57

5.3 PUMPELEDNING Pumpeledningen skal være i PE 100 SDR 17 Dy 560 som en avveining imellom selvrensing og lav rørmotstand. Ledningen gir en vannhastighet på 0,66 m/s ved 125 l/s og 1,9 m/s ved 375 l/s. GUP-ledning i tunnel er DN600, og virker å være i god stand og trenger ikke rehabilitering. For å hindre at røret slammes igjen skal det legges inn samtidig kjøring av 3 stk pumper i PLS. For eksempel en gang pr. døgn. Røret må dimensjoneres for å tåle trykkstøt ved pumpeutfall i alle situasjoner. Foreløpige trykkstøtberegninger viser at ved et brått stopp av pumpe kan det oppstår vakuum. Entreprenøren er ansvarlig for at rørledningen dimensjoneres for de forhold som kan oppstå og evt. installere avbøtende tiltak. 5.4 KUMMER 5.4.1 Generelt Alle kummer skal utføres i hht. VAV's normer og krav. Se VAV norm: http://www.vann-og-avlopsetaten.oslo.kommune.no/om_oss/prosjekteringshandbok_ovanormer/ 5.4.2 Markeringskummer Det etableres/ ombygges kummer i det samme omfanget som på eksisterende ledning. Ledningen skal ha kummer som markerer alle vinkelendringer på ledningen. I vei skal lokket ligge 0-20 mm under topp ferdig asfaltert veibane. 5.5 TILKNYTNINGER 5.5.1 Tilknytning pumpestasjon Ledningen skal tilknyttes rørarrangementet inne i pumpestasjonen. Dette skal utføres med løsflens i samme materiale som rørarrangementet inne pumpestasjonen. Skruer og muttere kan være i varmforsinket utførelse dersom disse isoleres fra kontakt med de øvrige metalliske deler. 5.5.2 Tilknytning Franzebråten pumpestasjon Pumpestasjon Franzebråten er tilknyttet eksisterende ledning i kum. Det er montert tilbakeslagsventil i pumpestasjonen. Se tegning av Franzebråten pumpestasjon. Det legges ny pumpeledning fra oppstrøms eksisterende kum som tilknyttes den nye store pumpeledningen i ny kum. Det skal installeres tilbakeslagsventil i ny kum. Under omkoplingsarbeidene tillattes det ingen utslipp fra Franzebråten pumpestasjon. 5.5.3 Tilknytning Franzebråten Fjellanlegget Ny pumpeledning skal tilknyttes GRP røret i Franzebråten fjellanlegg. Under omkoplingen må det nødvendigvis bli et utslipp av avløpsvann som skal ledes til overløpstunnelen fra VEAS. Dette renner ut gjennom et dypvannsutslipp i Lysakerfjorden og anses som betydelig mindre skadelig enn et utslipp ved Sollerud eller Franzebråten pumpestasjon. Utslippsmengden skal begrenses. For å unngå overløpsutslipp ved Sollerud vil det være krav til maks varighet på omkoplingen på grunn av det begrensede volumet i pumpesumpen. Overløpsutslippet ved omkoplingen skal begrenses til et minimum. Page 31 of 57

Entreprenøren skal planlegge omkoplingsarbeidene nøye og fremlegge disse for byggherrens godkjenning i god tid før arbeidene igangsettes. 5.6 KRYSSINGER Entreprenøren skal vurdere hvilken trase som er mest egnet for legge pumpeledningen i grøft. Den nye pumpeledning som legges i grøft ved siden av den eksisterende pumpeledning vil etter de opplysninger som er samlet inn krysse følgende ledninger i den rekkefølge som er listet opp nedenfor ihht tegning M100: Fra sjøen til Gjensidige bygget krysser to DN400 ledninger og kabler pumpeledningen. Koten til ledningen er ikke kjent og skal måles inn av entreprenøren. Franzebråten pumpeledning DN200. Ledningen ligger på kt. +1,2 ved krysningspunktet. Ledningen fra Franzebråten pumpestasjon skal tilkobles nye pumpeledning. Det gjøres oppmerksom på at det må påregnes flere kryssinger enn de som er registrert over. 5.7 FORANKRINGER Ledningen skal forankres iht. VAV's krav til forankringer. Se VAV norm. 5.8 OVERLØPSLEDNING Entreprenøren skal etablere et nytt overløpsledning ved nye pumpestasjon mot Lysakerelven. I tilfelle pumper faller ut skal spillvann ledes ut til Lysakerelva. Overløpsledning skal utføres i hht.: http://www.va-norm.no/va-norm/generelle-bestemmelser/6-transportsystem-spillvann Etablering av overløpsledning skal fortrinnsvis gjennomføres ved styrt boring. Dersom denne løsningen medfører store ulemper kan det tilbys andre alternativer. Nye overløpsledning skal være PE100 Dy=560 SDR17. Det gjøres oppmerksom på at mellom kaifronten og ny pumpestasjon ligger forankringsplater til spuntveggen, se vedlegg 12. 5.8.1 Nødoverløp Sollerud pumpestasjon Sollerud pumpestasjon har nødoverløp oppstrøms ved kum X (1) på Oslosiden og ved kum 21629 på Bærumsiden, se vedlegg 7; 11 tegning nr. 28295 og 1111/202. Overløpet på Bærumsiden ligger på kote +0,2 og på Oslosiden antas overløpet på ca. kote +0,3. Når avløpspumpene faller ut skal vann føres ut med hjelp av nødoverløpet beskrevet ovenfor. Ulempen med dagens nødoverøp er at betjeningsdekke til eksisterende pumpestasjon ligger på kote -0,5. Høydeforskjellen mellom betjeningsdekke og overløpet vil føre til at den vil oversvømmes. 5.8.2 Nødoverløp ved nye pumpestasjon Det skal etableres ny overløp ved nye pumpestasjon. Det må tas høyde for at vannstand i Lysakerelva som ligger på ca. kote ±0. Vannstand i Oslofjorden ved gjentaksintervall på 5 år ligger på 119 cm til NN54, beregnet ved fordelingsfunksjonen GEV-pwm. Dette kan by på problemer når vannstand ligger på kote 1,19 m eller høyere og overløpsledning plasseres under betjeningsdekke som ligger foreløpig på kote -1,0. Det foreslås å etablere overløpet over betjeningsdekke på kote +1,2. I så fall må all utstyr som er installert på betjeningsdekke være vanntett og kunne tåle spillvann på grunn av oversvømmelsen. Hvis entreprenøren har en alternativ løsning for å etablere overløpet skal dette oppgis ved tilbudet. Page 32 of 57

6 Tilførselsledninger 6.1 GENERELT OM GRUNNFORHOLD Kart med tidligere utførte grunnundersøkelser i Oslo kommunes arkiv er vist i figur 1. Kopi av borprofiler fra utvalgte prøveserier er vedlagt. Supplerende grunnundersøkelser er presentert i vedlagt datarapport 5146173- RIG-01, datert 2014-12-19. Eksisterende pumpestasjon Ny pumpestasjon N Figur 1: Oversikt tidligere grunnundersøkelser i Oslo kommunes arkiv Ved ny pumpestasjon ligger berget ca. 36 meter under terreng. Overgangen mellom sand/grus og leire er indikert ca. 21 meter under terreng, på kote -19. Ved eksisterende pumpehus og overføringsledning fra Bærum er det små dybder til berg. Dagens pumpestasjon ble etablert i 1974, med UK gulv på kote -6,3. Deler av sjakt for pumpestasjon ble sprengt ut til kote -6,5. Løsmassene består av et ca. 2-2,5 meter tykt topplag av fyllmasser, sand og tørrskorpeleire med underliggende leire. I prøveserie 7 meter nordøst for påkoblingskum fra Bærumsledningen, er leira kvikk. Eksisterende enkeltsonderinger ved påkoblingskum er stoppet på koter mellom -5,5 og -7,5. Rett sør for Frantzebråtveien er eksisterende enkeltsonderinger avsluttet på kote -16 og dreiesonderinger samt dreietrykksonderinger avsluttet på koter mellom -3,3 og -3,7. Stigende fra vest mot øst. Page 33 of 57