Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv. En inderlig takk fra dine kjære. Din godhet og omsorg vi i minnet vil bære. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Ditt hjerte som banket så hardt for oss alle ditt øye som lyste av godhet og varme har stanset og sluknet til sorg for oss hjemme men hva du har vært vil vi aldri glemme. Alltid kjærlig, god og mild, aldri vi deg glemme vil. Bedre lodd ei finnes kan, enn hvile trygt i Jesu favn. Ditt hjerte som banket så varmt for oss alle og øyne som lyste og strålte så ømt har stanset og sluknet til sorg for oss alle. Hva du har gjort skal aldri bli glemt. Den beste i verden du var, kjære far. Nå reiser du fra oss, kun minner vi har. Men du gav oss minner, de beste på jord. Du slet for oss alle, en barneflokk stor. Nå har du fått hvile, vi unner deg det. Men, savnet er stort, kjære, hvil i fred. Ditt lange liv er slutt, hos Jesus får du hvile ut. Ditt liv du alltid bygget på kjærlighetens grunn. Du tenkte først på andre helt til siste stund. Den største glede en kan ha, det er å gjøre andre glad. Du forlater jordens møye, for å hvile i det høye. Det led mot aften, din sol gikk ned. Din smerte stilnet, og du fikk fred.
Du gikk fra oss så alt for fort, følte ennå du hadde så mye ugjort. Du var oss alle så inderlig kjær, du gav oss så mye, du stod oss så nær. Du kjempet så tappert - sykdom til tross, du gav aldri opp håpet - du trøstet oss. Du har stridt i mange dage, nu vil hvilen søtt deg smake. Du led, du stred, du seier vant, og hvile du hos Jesus fant. Du sovnet så freidig da reisen var slutt. Den evige hvilen er kommet. Vår takk, kjære mor (far) for alt du har gitt, for alt du har ofret, for alt du har slitt. Vår trøst er gode minner om en enestående mor (far). Du var så vond å miste. Du var så god å ha. Men alle gode minner, kan ingen fra oss ta. Du vil alltid det gode vinne, Gud velsigne ditt minne. Døden kom så barskt og brått, og førte deg så hastig bort. Døden skiller venn fra venn, sist møtes vi igjen. "Eg er oppstoda og livet. Den som trur på meg skal leva om han så døyr" Johs. 11.25 Elsket i livet, savnet i døden, evig for deg skinner morgenrøden. Du sovnet så stille da reisen var slutt fra alt som deg plaget nå hviler du ut. Elsket og savnet. Elsket og savnet. Hvil i fred. Du sovnet så stille da reisen var slutt, fra alt som deg plaget, nå hviler du ut. Vi unner deg hvilen, men savner deg så. Takk for all kjærlighet du lot oss få. En bedre plass du fikk da du til Jesus gikk. En liten engel til oss kom, hilste blott og vendte om. Du var oss alle så kjær, derfor så tung å miste. En siste hilsen vi deg sender med takk for alt som du oss gav og folder her våre hender vår kjære far ved din grav.
Et hjerte kan slå, et hjerte kan briste. En venn kan man ha, en venn kan man miste. Men i våre hjerter er du gjemt. For en som deg blir aldri glemt. Et strevsomt liv har ebbet ut en flittig hånd er dovnet din arbeidsdag har nu tatt slutt ditt gode hjerte sovnet. Fritt suser trærne rundt hjemmet du elsket. Farvel nikker blomstene du vernet så tro. Takk kvitrer fuglene som dagen deg hilset. Stilt hvisker vinden: "sov i ro". Frå livet til døden er vegen så kort, me kan ikkje fatte at du har gått bort. Et strevsomt liv har tatt slutt en flittig hånd har dovnet. Et mildt og kjærlig blikk gått ut et gavmildt menneske sovnet. Farvel vinker trærne til deg takk for alt nikker blommene som du elsket så høyt og ønsker deg lykke på din siste reise For oss du kjempet for oss du stred for oss du gråt for oss du led det er vel ingen som riktig vet hva du har øst ut av kjærlighet og vi står tilbake med takk i våre sinn mens du vandret stille til hvilen inn. Gjennom sorgens tåke skinner en vakker krans av gode minner. Glad du mottok dødens bud, smilende imot din Gud. Gode venn som vandret fra oss. Takk, ja takk for alt du gav oss. Minnets verden lys og fager, stråler mot oss alle dager. Ha takk for alle gode minner takk for all den hjelp du gav takk for gode ord som skinner om du legges i din grav. Ha takk for du vernet og stelte så vel, ha takk for alt. Fra ditt liv så lett vi finner, gode, rike, vakre minner. Ha takk for hvert smil du gav, og hver en bønn du bad. Fra livet til døden er veien så kort, vi kan ikke fatte at du er gått bort. Herre senk din fred, over hans hvilested.
Herrens fred du hilses med, hvil hos Gud og hvil i fred. Hjertet som banket for andre, for alltid har stilnet av. To flittige hender er foldet som aldri tok, men gav. I sorg ved din båre vi sammen står og takker for alt gjennom mange år dypt i hjertet vi minnene gjemmer og deg kjære vi aldri glemmer. Hva du led det ingen kjenner stille selv du smerten bar smilte dog blant dine venner takk for alt du for oss var. "Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør." Johs. 11.25 Hvil i fred. Hvil nå, vår kjære. Døden du valgte. Grensen var nådd. La dine hender få hvile, legg dem til ro i ditt fang. De strevet hver dag og hver time, de trenger å hvile engang. La nu kransen på din kiste tolke vårt farvel, det siste. Høyt elsket, dypt savnet. Høyt er du elsket, dypt er du savnet. Høyt var du elsket, dypt blir du savnet. I hjertet vårt vi deg vil minnes, få som far i verden finnes. I natt kom far for å hente sin brud tok mor sin hånd og sammen vandret de hjem til sin Gud. Livet du har levd langt og lenge du hviler nå med den trygghet og omsorg du gav i tankene våre du alltid vil være. Sårt er savnet. Livets sol er gått ned, sov nu søtt og hvil i fred. Min livslykke ble så kort, da du så hastig ble revet bort. Minnes deg i all vår tid, du var kjærlig, god og blid.
Minnet om det du var, en skatt vi alltid har. Snill og god du var til det siste, derfor så inderlig tung å miste. Mot sykdom og smerte du kjempet og led. Vi savner deg sårt, men unner deg fred. Nu du søtt og stille sover, la så jorden dekke over. Nyss vandret du blant oss her, vi alle hadde deg så kjær. Nå er plassen tom, hvor du gikk og kom. Nå har du kjempet ut, og hviler hjemme hos din Gud. Solen skinte en liten stund, alt var lek i livets lund. Stille du led, Hvil nu i fred. Stille du led, hvil nå i fred. Stille du levde, stille du døde. Stolen er tom, stuen er øde. Stille du vandret tålmodig du led nu er du hjemme hos Jesus i fred. Når dere kommer etter, hvisket kvinnen da skal jeg vente i den svimle svingen bak havet og bak himmelen og vinden der skal vi være evige og ingen Om ditt liv ble kort du lykke oss gav vi minnes med savn for det du var for meg som mann og for oss som far. Ord som klart kan uttrykke din grenseløse godhet er ikke oppfunnet. Stille lukket du ditt øye, i fra sorg og savn og møye. Stille suser trærne rundt hjemmet du elsket farvel nikker blomstene du vernet så tro. takk kvitrer fuglene du vår så glad i mildt hvisker vinden; "sov nå i ro". Stille suser trærne din smerte er borte farvel nikker blomstene du vernet så tro takk kvitrer fuglene du var så glad i mildt visker vinden "sov i ro".
Stilt susar vinden om fjella du elska Takk, nikka blomane du verna så tru Farvel, kvitrar fuglane du var så glad i Mildt kviskar vinden: "sov i ro". Stilt suser vinden om hjemmet du elsket. Takk, nikker blomstene du vernet så tro. Farvel, kvitrer fuglene du var så glad i. Mildt hvisker vinden: "Sov i ro". Størst av alt er kjærlighet. Sårt er savnet. Takk du mor for strevet, for varmen du gav oss i ord. Takk for du iblant oss fikk levet, så lenge her på denne jord. Takk for alt du for oss var, takk for lyse, gode minner. Kjærlig trygghet du oss gav, ingen slik på jord vi finner. Takk for alle gode minner. Takk for alle våre dager og stunder så rike var. Takk for minnekransens kjeder som så vakre blomster har. Så kom dagen, og siste timen, livets vei til ende var. Takk for dager, takk for minner. Takk for alt du for oss var. Så la oss møtes på den andre siden hvor alt er vel og ingen skilles mer da skal vi glemme sorgen, glemme tiden som såret oss på jord mens vi var der. Takk for alt du for meg var. Takk, når vi nå avskjed tar. Takk for alt du for oss var, kjærlig venn og far. Takk for alt du var, alltid den kjærlige far. Takk for din kjærlige omsorg for oss alle. Så lukker vi deg i våre hjerter inn, og gjemmer deg innerst inne. Der skal du fredfullt bo i våre sinn som et kjært og dyrebart minne. Takk for ditt lyse sinn, til du gikk i døden inn. Så tomt og stille det blir her hjemme når den man elsket forlatt oss har ei mere høre din kjære stemme takk for alt du for oss var. Takk for hvert et vennlig ord, som du talte her på jord. Takk for hvert et øyeblikk, du her nede iblant oss gikk.
Takk for smil og gode minner, som sol gjennom sorgen skinner. Takk vår kjære, i minnene vil du leve for alltid. Trett av dage, mett av år, hvile du hos Herren får. Vi glemmer deg aldri Vi unner deg mor den søvn du har fått og sender mot himlen vår takk. Du gav deg selv i stort og smått og nå kjære mor sov godt. Vi vil savne deg Våre tanker tilbake går, den gang vi var små av år. Vi gode minner om deg har, vår kjære far. Å leve er å samle opp perler på en tråd. En for de lyse minner, en annen for de grå. Hver enkelt har sitt perlebånd med dyrebare minner. For minner liver evig selv om livet selv forsvinner.