BORGARTING LAGMANNSRETT DOM Avsagt: Saksnr.: 16. september 2013 i Borgarting lagmannsrett, 12-199711AST-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Tine Kari Nordengen Thore Rønning Vincent Galtung Tiltalt Christer Tromsdal Advokat Karl Nicolai Vogt Skjerdal Advokat Erling Olav Lyngtveit Tiltalt Anthony Bratli Advokat John Christian Elden Tiltalt Terje Hvidsten Advokat Kim Erling Gerdts Advokat Marte Svarstad Brodtkorb Påtalemyndighet Økokrim Førstestatsadvokat Geir Kavlie Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse
Saken gjelder krav om opphevelse av tingrettens dom på grunn av inhabilitet hos en fagkyndig meddommer, jf. domstolloven 108. Oslo tingrett gjennomførte i tiden 23. april 2012 til 13. juli 2012 hovedforhandling i straffesak mot Christer Tromsdal, Anthony Bratli og Terje Hvidsten. Tingretten var satt med to fagkyndige meddommere, Bjørg-Ingrid Rudi og Trond Weltzien. Under hovedforhandlingen 23. april 2012 fremsatte Tromsdal inhabilitetsinnsigelse mot meddommer Weltzien. Bakgrunnen for innsigelsen var at Weltzien tidligere hadde vært ansatt hos fornærmede i tiltalens post I f og I l. I kjennelse avsagt samme dag kom rettens formann og meddommer Rudi til at fagkyndig meddommer Weltzien ikke skulle vike sete. Den 6. juli 2012 fremsatte alle de tiltalte på nytt inhabilitetsinnsigelse mot fagkyndig meddommer Weltzien. Bakgrunnen for innsigelsene var uttalelser som Weltzien hadde kommet med i vitneavhør i anledning etterforskning av innbrudd hos Weltziens nabo 17. juni 2012. I avhøret kom Weltzien med uttalelser som etter de tiltaltes mening var egnet til å svekke tilliten til hans habilitet. Da de tiltaltes inhabilitetsinnsigelse i starten var rettet mot den samlede rett, ble det 6. juli 2012 satt ny rett med andre dommere til avgjørelse av habilitetsspørsmålet, jf. domstolloven 116. Særskilt rettsmøte til behandling av inhabilitetsinnsigelsene ble avholdt samme dag, og det ble foretatt vitneavhør av rettens leder, de fagkyndige meddommerne og politietterforsker Steinar Slåtte ved Asker og Bærum politidistrikt. Under rettsmøtet ble inhabilitetsinnsigelsene frafalt for så vidt angikk rettens formann og meddommer Rudi. Inhabilitetsinnsigelsen ble opprettholdt mot meddommer Weltzien. I kjennelse 9. juli 2012 kom tingretten til at fagkyndig meddommer Weltzien ikke skulle vike sete som inhabil. Oslo tingrett avsa 1. november 2012 dom med slik rettet domsslutning: 1.1. Christer Tromsdal, født 6. januar 1969, blir frifunne for forholdet i post IVa. 1.2. Christer Tromsdal, født 6. januar 1969, blir dømd for brot på straffelova 270 fyrste ledd nr.1, jf. 271, ni gonger, og straffelova 270 fyrste ledd nr. 1, jf. 271, jf. 49, fem gonger, samanhalde med straffelova 62 fyrste ledd og 64 fyrste ledd, til fengsel i 6 seks år der det ved soning av straffa skal gå til frådrag 87 åttisju dagar for uthalde varetekt, jf. straffelova 60. 1.3. Christer Tromsdal blir dømd til å tole inndraging av 10.438.195 timillionar-firehundreogtrettiåttetuseneitthundreognittifem kroner, jf. straffelova 34. 9.528.195 nimillionarfemhundreogtjugeåttetuseneitthundre-ognittifem kroner blir inndrege til fordel for staten, jf. straffelova 37d fyrste ledd, mens 910.000 nihundreogtitusen kroner blir inndrege til fordel for DNB Bank ASA, jf. straffelova 37d andre ledd. - 2-12-199711AST-BORG/04
1.4. Christer Tromsdal blir dømd til å betale DNB Bank ASA 1.676.267,40 einmillionsekshundreogsyttisekstusentohundreogsekstisju 40/100 kroner innan to veker frå dommen her er forkynt, med tillegg av forseinkingsrenter frå 3. juli 2012 til betaling skjer. 1.5. Christer Tromsdal blir dømd til å betalte staten 250.000 tohundreogfemtitusen kroner i sakskostnader innan 2 to veker etter at dommen her er forkynt. 2.1. Anthony Bratli, født 10. juni 1967, blir dømd for brot på t straffelova 270 fyrste ledd nr.1, jf. 271, tre gonger, og straffelova 275 fyrste ledd, jf. 276, samanhalde med straffelova 62 fyrste ledd, til fengsel i 4 fire år og 6 seks månader der det ved soning av straffa skal gå til frådrag 76 syttiseks dagar for uthalde varetekt, jf. straffelova 60. 2.2. Anthony Bratli blir dømd til å tole inndraging av 5.531.845 femmillionar-femhundreogtrettieintusenåttehundreogførtifem kroner til fordel for staten, jf. straffelova 34 og 37d fyrste ledd. 3.1. Terje Hvidsten, født 6. august 1962, blir dømd for brot på straffelova 270 fyrste ledd nr.1, jf. 271, to gonger, samanhalde med straffelova 62 fyrste ledd, til fengsel i 3 tre år og og 9 ni månader der det ved soning av straffa skal gå til frådrag 73 syttitre dagar for uthalde varetekt, jf. straffelova 60. 3.2. Terje Hvidsten blir dømd til å tole inndraging av 3.862.800 tremillionaråttehundreogsekstitotusenåttehundre kroner til fordel for staten, jf. straffelova 34 og 37d fyrste ledd. Oslo tingrett avsa deretter tilleggsdom og kjennelse datert 7. desember 2012 med slik slutning: D o m s s l u t n i n g: 1. Christer Tromsdal, født 6. januar 1969, blir dømd til å betale Obbhult Invest AS 27.060.000 tjugesjumillionarogsekstitusen kroner i erstatning innan to veker frå dommen her er forkynt, med tillegg av forseinkingsrenter frå 1. januar 2011 til betaling skjer. 2. Anthony Bratli, født 10. juni 1967, blir dømd til solidarisk med Christer Tromsdal å betale Obbhult Invest AS 20.000.000 tjugemillionar kroner i erstatning innan to veker frå dommen her er forkynt, med tillegg av forseinkingsrenter frå 1. januar 2011 til betaling skjer. - 3-12-199711AST-BORG/04
3. Terje Hvidsten, født 6. august 1963, blir dømd til solidarisk med Christer Tromsdal og Anthony Bratli å betale Obbhult Invest AS 15.000.000 femten-millionar kroner i erstatning innan to veker frå dommen her er forkynt, med tillegg av forseinkingsrenter frå 1. januar 2011 til betaling skjer. S l u t n i n g i o r s k u r d: Dei beløpa som er inndradd hos Christer Tromsdal, Anthony Bratli og Terje Hvidsten i straffedommen her, skal, saman med erstatninga DNB Bank ASA er tilkjend, gå til dekning av erstatninga Obbhult Invest AS er tilkjend i tilleggsdommen her. Christer Tromsdal, Anthony Bratli og Terje Hvidsten har til rett tid anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Anken fra Tromsdal gjelder saksbehandlingen, bevisvurderingen og lovanvendelsen under skyldspørsmålet for tiltalens post I a, I b, I c, I d, I e, I i, I j, I k, I l, IV b, IV c, IV d, IV e og IV f, samt straffutmålingen. Det er videre anket over tingrettens inndragningsavgjørelse, sakskostnadsavgjørelse og erstatningsfastsettelse. Bratlis anke gjelder saksbehandlingen, lovanvendelsen under skyldspørsmålet for tiltalens post III, bevisvurderingen og lovanvendelsen under skyldspørsmålet for tiltalens post I i, I j og I k, samt straffutmålingen. Det er videre anket over tingrettens inndragningsavgjørelse og erstatningsfastsettelse. Anken fra Hvidsten gjelder saksbehandlingen, bevisvurderingen og lovanvendelsen under skyldspørsmålet for tiltalens post I i og I j, samt straffutmålingen. Det er videre anket over tingrettens inndragningsavgjørelse og erstatningsfastsettelse. Som saksbehandlingsfeil har Tromsdal, Hvidsten og Bratli anført at det forelå inhabilitet hos fagkyndig meddommer Weltzien. De tiltalte har på denne bakgrunn nedlagt påstand om at tingrettens dom må oppheves. Advokat Kim Gerdts og advokat Marte Svarstad Brodtkorb, forsvarere for Hvidsten, samt advokat Nicolai Vogt Skjerdal, forsvarer for Tromsdal, har i uttalelser av 22. august 2013 og 28. august 2013 gjort gjeldende: Tingrettens dom må oppheves, fordi retten ikke var lovlig sammensatt. Fagkyndig meddommer Trond Weltzien var inhabil, jf. domstolloven 108. Den prinsipale inhabilitetsinnsigelsen mot Weltzien knytter seg til hans uttalelser i politiavhøret 20. juni 2012. Etter de tiltaltes mening må meddommerens uttalelser samlet sett regnes som "særegne omstendigheter" som er "skikket til å svekke tilliten til hans - 4-12-199711AST-BORG/04
uhildethet", jf. domstolloven 108. I avhøret uttalte Weltzien at han var kjent med at de tiltalte tilhører et kriminelt nettverk hvor det også foregår vold. I forklaringen under rettsmøte i tingretten 6. juli 2012 forklarte Weltzien at han hadde fått dette opplyst av politibetjent Stenersen ved Asker og Bærum politidistrikt. For Hvidstens del fremstår dette som underlig, idet han ikke har vært undergitt etterforskning i dette politidistriktet. Også Tromsdal stiller seg uforstående til at han skal ha blitt omtalt som en kjenning av politiet i Asker og Bærum, idet han så vidt advokat Skjerdal kjenner til, ikke står registrert med noen sak der. Det tilføyes for øvrig at Weltzien i politiavhøret 20. juni 2012 ikke nevnte noe om at disse opplysningene stammet fra telefonsamtalen med politietterforskeren. Ut fra politiavhøret fremstår dette som Weltziens egne antakelser. Meddommer Weltzien uttaler videre at Tromsdal og Hvidsten skal ha et klart ønske om at saken ikke skal bli gjennomført på enklest mulig måte, og at de tiltalte er skyld i forsinkelser. Videre uttaler han at han ikke kan utelukke at de tiltalte kan ha funnet på å gjøre dette for å lage problemer i saken. Disse uttalelsene er etter de tiltaltes mening foruroligende. Habilitetsvurderingen må bli strengere i saken her enn i Rt. 1996 side 1750. Det vises også Rt. 2005 side 172. Tromsdal mener at Weltziens uttalelser gir uttrykk utad for en allerede oppgjort oppfatning av tiltalte som vanskelig kan inngi tillit til at han var og ville være objektiv i sin vurdering av bevis og prosedyre. Det vises i den forbindelse til at avhøret fant sted mens hovedforhandlingen ennå pågikk, og før bevisførselen var avsluttet. Også Hvidsten mener at Weltziens uttalelser om at de tiltalte ikke ønsker straffesaken iretteført, gir inntrykk av en etablert og grunnleggende negativ holdning overfor Hvidsten, som kan ha påvirket meddommerens vurdering av skyldspørsmålet til skade for tiltalte. Hva angår Oslo tingretts kjennelse 9. juli 2012, der Weltzien ble funnet habil, anføres at tingretten i for liten grad har tatt hensyn til den systemtillit som habilitetsreglene skal ivareta, nærmere bestemt hvordan "det hele tar seg ut", både for tiltalte og for en utenforstående observatør, jf. Rt. 2008 side 1466 avsnitt 28. Videre legges det etter forsvarernes mening uforholdsmessig stor vekt på den bestemte foranledningen til de ulike uttalelsene, og at Weltzien i avhøret tar forbehold med hensyn til om de domfelte har vært involvert. Det forhold at Weltzien i avhøret uttalte at han ikke hadde konkrete indikasjoner på at Tromsdal og Hvidsten var involvert i innbruddet, avhjelper etter forsvarernes mening ikke den usikkerhet som er skapt gjennom meddommerens kontakt med politiet. Det kunne dessuten ikke forventes annet enn at Weltzien tilkjennega at det ikke fantes noen bevis for en slik forbindelse. Det er videre av underordnet betydning ved habilitetsvurderingen at Weltzien har forklart at flere av uttalelsene bygget på det han var blitt fortalt av andre. - 5-12-199711AST-BORG/04
Den andre inhabilitetsinnsigelsen mot Weltzien knytter seg til meddommerens tidligere arbeidsforhold i DnB ASA, som er fornærmet i to av tiltalepostene som gjelder Tromsdal. I post I f skal banken før 27. juni 2005 ha blitt forledet til å utbetale et lån til Rolf Rustad på 2 250 000 kroner. I post I l skal banken forut for 24. april 2008 ha blitt forledet til å utbetale Ole Aunaas et lån på 15 millioner kroner. Det er på det rene at Weltzien var ansatt i Sparebanken NOR i mange år før banken fusjonerte med DnB ASA i 2003. Weltzien jobbet i banken inntil han gikk av med pensjon i august 2006. I Rt. 2009 side 1662 var spørsmålet om en fellende tingrettsdom måtte oppheves på grunn av inhabilitet, fordi rettens leder hadde vært påtalejurist i angjeldende politidistrikt mens saken var under etterforskning der. Høyesterett uttalte at EMD-praksis kunne tyde på at bekymringen for manglende upartiskhet ikke bare knytter seg til personer som faktisk har hatt med saken å gjøre, men også til den som ut fra sin stilling kunne ha kommet til å få befatning med saken. Det anføres at Weltzien under sin ansettelsestid hos DnB ASA i prinsippet kunne ha hatt befatning med saken, selv om han skal ha jobbet med pensjonsordninger de siste seks årene før han gikk av med pensjon. At det har gått seks år siden Weltziens arbeidsforhold i banken ble avsluttet, er etter forsvarers mening ikke langt nok tilbake i tid til at utgangspunktet om inhabilitet grunnet tidligere ansettelsestilknytning bør fravikes. Ved langvarige og sammenhengende ansettelsesforhold som i saken her, bør det dessuten legges en strengere norm til grunn enn ved mer kortvarige engasjementer. Slik Tromsdal ser det, er det særlig grunn til å frykte for at fagkyndig meddommer Weltzien kan ha identifisert seg med fornærmede. Slik forholdet fremstår utad, reiser det langvarige arbeidsforholdet i DnB ASA tvil om meddommerens nøytralitet og uavhengighet. I tillegg til dette kommer at Weltzien, mens han var ansatt i Sparebanken NOR, hadde befatning med Harald Lauritzen, som er fornærmet i tiltalens post I j og I k, som gjelder alle de tiltalte. Det er opplyst at Weltzien hadde vært involvert i innvilgelsen av et byggelån som ble gitt i forbindelse med at Lauritzens fars bygde ut Highland Hotel på Geilo i slutten av 1980-årene. Lauritzen har opplyst at Weltzien, i egenskap av medlem av bankens kredittkomite, besøkte hotellet i 1986 eller 1987, og at det i den forbindelse er mulig at han spiste middag og overnattet på hotellet. Det er på det rene at denne forretningsmessige relasjonen med Weltzien var av en slik karakter at Lauritzen fant grunn til å opplyse Økokrim om den. Sammen med de øvrige forholdene, er også dette med på å svekke tilliten til Weltziens habilitet. Det anføres at uttalelsene i "nabosaken" og det tidligere arbeidsforholdet i DnB ASA hver for seg er tilstrekkelig til å begrunne at Weltzien er inhabil. For det tilfelle at hvert enkelt av forholdene isolert seg ikke skulle føre frem, må den samlede vekt av disse omstendighetene uansett føre til at Weltzien må anses for å ha vært inhabil. - 6-12-199711AST-BORG/04
Advokat John Christian Elden, forsvarer for Bratli, har i uttalelse 26. februar 2013 og i e-post 27. juni 2013 opplyst at i den utstrekning det påberopes saksbehandlingsfeil i ankene fra Tromsdal og Hvidsten som medfører at dommen må oppheves, gjøres de samme feilene gjeldende for Bratli, så langt dette følger av sakens faktum. Førstestatsadvokat Geir Kavlie i Økokrim har i uttalelse 3. september 2013 anført at fagkyndig meddommer Weltzien ikke var inhabil. Økokrim viser i den forbindelse til den grundige drøftelsen som ble gjort i Oslo tingretts kjennelse 9. juli 2012 og som påtalemyndigheten slutter seg til. Etter Økokrims mening er det ikke holdepunkter for at det var Weltzien som penset politiet inn på tanken om at det var han som kan ha vært målet for innbruddet hos naboen. Ifølge vitneforklaring fra Weltzien og etterforskningsleder Steinar Slåtte, var det fornærmede i "nabosaken" som var opphavet til denne hypotesen. Slik påtalemyndigheten ser det, er det heller ikke grunnlag for å betvile riktigheten av Weltziens vitneforklaring i tingretten 6. juli 2012, der han opplyste at det var politibetjent Stenersen som omtalte Tromsdal og Hvidsten som kjenninger av politiet i Asker og Bærum og tilhørende et nettverk hvor det også forekommer vold. Tromsdal er vel kjent for politiet, også utenom Oslo. Påtalemyndigheten er for øvrig uenig med forsvarerne i at de påberopte inhabilitetsgrunnene står i en slik sammenheng med hverandre at det er anledning til å kumulere. Lagmannsretten bemerker: Dersom en dommer er inhabil, er det en saksbehandlingsfeil som ubetinget skal tillegges vekt hvis den blir gjort til ankegrunn, jf. straffeprosessloven 343 andre ledd nr. 3. Det er på det rene at Tromsdal til rett tid har anket dommen og påstått dommen opphevet som følge av inhabilitet hos fagkyndig meddommer Weltzien. For lagmannsretten er det ikke nødvendig å gå nærmere inn på om Hvidstens og Bratlies inhabilitetsinnsigelser er fremsatt før eller etter ankefristen utløp. Det vises i så henseende til straffeprosessloven 342 andre ledd nr. 4, der ankedomstolen gis adgang til å oppheve en dom også på grunn av saksbehandlingsfeil som ikke er gjort til ankegrunn. Det følger av domstolloven 108 første punktum at ingen kan være dommer i en sak når "andre særegne omstendigheter foreligger, som er egnet til å svekke tilliten til hans uhildethet". Bestemmelsen må anvendes i samsvar med praksis fra EMD knyttet til EMK artikkel 6 nr. 1 om at saker skal behandles av en upartisk domstol. - 7-12-199711AST-BORG/04
Inhabilitet er ikke begrenset til de tilfellene der det er på det rene at dommeren er forutinntatt eller upartisk. Inhabilitet vil kunne foreligge også der det ut fra en objektiv vurdering kan være grunn til å trekke dommerens åpenhet eller upartiskhet i tvil. Det avgjørende er om forholdet er egnet til å skape tvil om dommerens upartiskhet hos partene og publikum. Det må foretas en vurdering av hvordan forholdet vil fremtre utad for partene, det rettssøkende publikum og for offentligheten generelt, jf. HR-2004-215-A. Lagmannsretten legger til grunn at det i den senere tid har vært en klar utvikling i Høyesteretts praksis i retning av at det skal mindre til enn tidligere for å konstatere inhabilitet etter domstolloven 108, og at det legges større vekt på hvordan forholdet vil bli oppfattet av partene og allmennheten. Det vises til Bøhn, Domstolloven, Kommentarutgave, 2. utgave, side 393, med henvisning til bl.a. Rt. 2003 side 740, Rt. 2006 side 1345 og Rt. 2011 side 1133. I Rt. 1996 side 261 uttalte også førstvoterende i Høyesterett at det "av hensyn til tilliten til domstolene bør unngås at det kan reises tvil om habiliteten til de dommere som deltar ved pådømmelse av straffesaker. Disse hensyn finner jeg best ivaretatt ved å følge en streng linje ved praktiseringen av domstolloven 108 i saker på dette område". Hva angår spørsmålet om inhabilitet knyttet til dommeres uttalelser og opptreden før og under forhandlingene i saken, legger lagmannsretten til grunn at en dommer ikke blir inhabil fordi han på forhånd eller i løpet av en sak har gjort seg opp en mer eller mindre bestemt oppfatning om resultatet, så lenge standpunktet ikke er kommet til uttrykk overfor partene. Dersom dommerens synspunkter gjøres kjent for partene, slik at de kan frykte at dommeren ikke i tilstrekkelig grad har evnen til å fri seg fra en uttalt forhåndsoppfatning, kan det imidlertid oppstå inhabilitet. Det er på det rene at tidligere befatning med saken gjennom f.eks. fengslingskjennelser etter straffeprosessloven 171 og midlertidige avgjørelser i barnefordelingssaker, som hovedregel ikke medfører inhabilitet. Etter lagmannsrettens syn kan en slik befatning med saken fra en fagdommers side ikke helt sammenliknes med situasjonen i saken her, selv om de ulike typetilfellene av særegne omstendigheter til dels går over i hverandre. Det vises til Bøhn, Domstolloven, Kommentarutgave, 2. utgave, side 394. I Rt. 1994 side 536, som var en erstatningssak, kom Høyesteretts kjæremålsutvalg til at det ikke var grunnlag for inhabilitet hos en sorenskriver som hadde uttalt til pressen at "saken er blitt forgiftet". Utvalget mente at det var mindre heldig at en dommer ga en slik forhåndskarakteristikk av en sak han skulle pådømme. Lest i sammenheng måtte uttrykket imidlertid bare oppfattes dit hen at sorenskriveren hadde konstatert et motsetningsforhold mellom partene, uten at han hadde gitt uttrykk for hvem eller hva dette skyldes. I saken inntatt i Rt. 1996 side 1750 hadde førstelagmannen i et brev til forsvarerne gitt uttrykk for skuffelse og irritasjon over at forsvarerne etter hennes syn ikke i tilstrekkelig grad hadde medvirket til en tidligere berammelse av saken. Hvorvidt de tiltalte var å laste for tidsbruken var av betydning for spørsmålet om det i saken forelå brudd på EMK artikkel 6. Høyesteretts - 8-12-199711AST-BORG/04
kjæremålsutvalg kom til at førstelagmannens uttalelser under saksforberedelsen ikke var av en slik art at hun kunne anses å ha tatt standpunkt til om problemene med en tidligere berammelse kunne lastes domfelte ved en senere vurdering av tidsbruken i forhold til EMK artikkel 6 eller som straffutmålingsmoment. Slik utvalget så det, kunne det likevel reises spørsmål ved om hennes uttalelser var skikket til å svekke tilliten til hennes uhildethet. Hensett til at det dreide seg om brev til advokater i en situasjon hvor førstelagmannen presset på for å få til en tidligere berammelse, fant utvalget under en viss tvil at det ikke var tilstrekkelig grunn til å anse henne som inhabil. En sak der meddommerne gikk relativt langt i sine uttalelser om tiltalte er inntatt i Rt. 2004 side 229. I denne saken hadde lagmannsretten nektet å fremme en anke fra tiltalte over tingrettens dom. Under tingrettsbehandlingen hadde meddommerne uttalt at tiltalte "er en versting. Han plager folk og det er noe alle vet". Ifølge Høyesteretts kjæremålsutvalg var denne uttalelsen egnet til å reise tvil om meddommerne hadde den distanse til tiltalte som var nødvendig for at de skulle kunne vurdere saken på en uhildet måte. Da dette ikke var vurdert av lagmannsretten, ble lagmannsrettens beslutning om å nekte tiltaltes anke fremmet, opphevet. Spørsmålet om et lagrettemedlems habilitet ble vurdert av Høyesterett i dom 26. juni 2009 (HR-2009-1337-A). Lagrettemedlemmet, som hadde et visst kjennskap til fornærmede fra tidligere, hadde uttalt at hun den gangen opplevde fornærmede "som en stille og rolig person". Under dissens 3-2 kom Høyesterett til at uttalelsen ikke medførte inhabilitet. Det ble for øvrig uttalt at "Det skal lite til før et forhold som kan gi inntrykk av at et lagrettemedlem har en forhåndsoppfatning av fornærmedes troverdighet eller identifiserer seg med eller har spesiell sympati for fornærmede, anses som en særegen omstendighet som er skikket til å svekke tilliten til lagrettsmedlemmets uhildethet". Vedrørende omstendighetene som ledet frem til de tiltaltes inhabilitetsinnsigelser mot fagkyndig meddommer Trond Weltzien, legger lagmannsretten til grunn at Weltziens nabo om kvelden 17. juni 2012 ble overrasket av to maskerte menn som tok seg inn gjennom verandadøren med en slegge. Mannen og kona i huset søkte da tilflukt på soverommet. Gjerningsmennene fulgte etter og forsøkte å ta seg inn på soverommet ved å slå sleggen gjennom døren. Først da mannen tok frem en pistol og rettet denne mot gjerningspersonene, forsvant de fra stedet. Angivelig ble ingen verdisaker borttatt. Saken ble etterforsket av politiet i Asker og Bærum, som samme kveld foretok en rundspørring i nabolaget om hva som ble sett og hørt av naboene. Weltzien og hans kone, som er nærmeste nabo til de fornærmede, ble også avhørt. Det er i politirapport 18. juni 2012 (dok 06,02) intet som tilsier at Weltzien på dette tidspunktet reiste spørsmål ved, eller hadde noen mistanke om, at angrepet på nabohuset kunne ha noe med hans rolle som meddommer i saken mot de tiltalte å gjøre. Politiet fant angivelig ikke noe motiv for hvorfor nabofamilien var blitt angrepet, og det synes derfor 18. juni 2012 å ha oppstått en teori hos politiet om at gjerningsmennene kunne - 9-12-199711AST-BORG/04
ha forvekslet de fornærmedes hus med et annet hus. Fornærmede skal også ha nevnt for politiet at Trond Weltzien satt som meddommer i en større straffesak i Oslo. Weltzien har forklart til politiet og lagmannsretten legger til grunn at han i løpet av mandag 18. juni 2012 ble telefonisk kontaktet av fornærmede. Ifølge fornærmede var politiet blitt veldig interessert, da fornærmede hadde gjort dem kjent med at Weltzien var meddommer. Lagmannsretten legger videre til grunn at Weltzien, som følge av telefonsamtalen med naboen, selv ringte til politiet om kvelden mandag 18. juni 2012. Han snakket da med politibetjent Sverre Stenersen ved Asker og Bærum politidistrikt. Ifølge Weltzien skal polititjenestemannen da ha fortalt ham at Tromsdal og Hvidsten var svært godt kjent av politiet i Asker og Bærum. Det er etter det opplyste ikke skrevet noen politirapport om denne samtalen. Om kvelden 20. juni 2012 møtte Weltzien til avhør hos politiet på politistasjonen i Sandvika. Det er på det rene at avhøret er opplest og undertegnet av Weltzien. Innledningsvis i avhøret fortalte Weltzien at han var meddommer i en straffesak og at "Tromsdal og Hvidsten er svært godt kjent av politiet i Asker og Bærum". På spørsmål om gjerningspersonene kunne ha forvekslet Weltziens hus med naboen hus, opplyste Weltzien følgende, jf. dok 08,05 side 3: Som vitnet har nevnt tidligere er han dommer i en bedrageri sak i Oslo hvor de tiltalte er Tromsdal, Hvidsten og Brattli. Vitnet er kjent med at de tiltalte har et nettverk i det kriminelle nettverk hvor det også foregår vold. Vitnet har ingen signaler som skulle tilsi at han skulle forvente at gjerningspersonene skulle ha vært hjemme hos ham og at dette skulle ha noe med pågående sak. Tromsdal og Hvidsten har et klart ønske om at denne saken ikke skal bli gjennomført på enklest mulig måte. Saken har pågått siden 23. april og de er allerede sterkt forsinket grunnet forhold knyttet til de tiltalte. Vitnet kan ikke utelukke muligheten for at de kan finne på å gjøre dette for å lage problemer i pågående sak. Han vil si at det ikke er han som har påpekt at det kan være en tilknytning mellom jobben han har og det som skjedde hos naboen. Men han tenker mer at det mer er et mulig spor for politiet i etterforskningen. Vitnet sier at han ikke tror det er noen sammenheng med hans jobb men kan heller ikke utelukke det hundre prosent. Han har ikke sett noen signaler i bedrageri saken som skulle tilsi en slik hendelse. Vitnet vil tilføye at de tiltale i saken ikke framstår som så dumme at de ville finne på å bidra til eller arrangere en slik hendelse. - 10-12-199711AST-BORG/04
Lagmannsretten legger til grunn at meddommer Weltzien i politiavhøret 20. juni 2012 ga uttrykk for sterkt kritiske holdninger til Tromsdal og Hvidstens vilje til å få gjennomført straffesaken på en effektiv måte. Han ga videre uttrykk for at han ikke kunne utelukke muligheten for at de tiltalte kunne finne på å gjøre dette (innbruddet) for å lage problemer i saken. Etter lagmannsrettens mening var uttalelsene av en slik art at de med rimelighet kunne oppfattes av de tiltalte og andre som om meddommeren hadde en klart negativ vurdering av Tromsdal og Hvidsten. Av betydning for habilitetsvurderingen er videre at meddommerens kritiske uttalelser var rettet direkte mot de tiltalte, og ikke som i Rt. 1996 side 1750, der førstelagmannens uttalelser var adressert til forsvarernes opptreden i anledning berammelse av saken. Ved vurderingen av Weltziens habilitet må det videre legges adskillig vekt på at uttalelsene om de tiltalte ble fremsatt mens hovedforhandlingen ennå pågikk og før bevisførselen var avsluttet. Når en meddommer under saken kommer med slike negativt ladede utsagn om de tiltalte, vil det lett kunne gi opphav til tvil hos de tiltalte og publikum, om hvorvidt han ved den etterfølgende vurdering av bevisene i saken ville møte med et åpent sinn slik som norsk rettergangsordning forutsetter. At uttalelsene knyttet seg til saksfremdriften og ikke til skyldspørsmålet, kan i denne saken ikke være avgjørende. Det vises her til at uttalelsene må tolkes i sammenheng med at det for allmennheten ofte vil være nærliggende å tro at tiltalte personer, som har interesse i å skape problemer ved gjennomføringen av straffesaken mot dem, er skyldige i en eller flere tiltaleposter. Etter domstolloven 108 andre punktum skal det ved habilitetsvurderingen også legges vekt på om en part har fremsatt inhabilitetsinnsigelse. Det legges til grunn at partenes inhabilitetsinnsigelser først og fremst får betydning når de lar seg forsvare objektivt sett. Det vises i den forbindelse til dom fra EMD 15. juli 2005 i saken Meznaric mot Kroatia (EMD-2001-71615), der det fremgår at "in deciding whether in a given case there is a legitimate reason to fear that a particular judge lacks impartiality, the standpoint of the person concerned is important but mot decisive. What is decisive is whether this fear can be held to be objectively justified". Lagmannsretten finner de tiltaltes innvendinger mot meddommer Weltzien uhildethet for å være objektivt sett forsvarlige. At de tiltalte har fremsatt inhabilitetsinnsigelser skal derfor tillegges vekt ved totalvurderingen. Alle forhold tatt i betraktning har lagmannsretten kommet til at fagkyndig meddommer Weltziens uttalelser i politiavhøret er av slik karakter at de samlet sett utgjør slike særegne omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til meddommerens uhildethet, jf. domstolloven 108, og/eller som tilsier at domstolen ikke har vært upartisk, jf. EMK artikkel 6. Da lagmannsretten har funnet Weltzien inhabil som følge av sine uttalelser i "nabosaken", er det ikke nødvendig å ta stilling til de tiltaltes anførsler om inhabilitet knyttet til meddommerens tilknytning til DnB ASA (fornærmede i tiltalens post I l). Det bemerkes likevel kort at Weltziens tidligere ansettelsesforhold ikke kan anses å utgjøre en slik særegen omstendighet som kan medføre inhabilitet. Det er ved denne vurderingen lagt vekt - 11-12-199711AST-BORG/04
på at det på tidspunktet for hovedforhandlingen i tingretten var nesten seks år siden Weltzien hadde sluttet i DnB ASA, og at han i de siste seks årene av sin ansettelsestid hadde arbeidet med pensjonsordninger og ikke med utlån. Av betydning for saken er videre at forholdet i tiltalens post I l fant sted i våren 2008, det vil si etter at Weltzien hadde sluttet i banken. Hva angår Weltziens kontakt med Harald Lauritzen (som sammen med Helge Wilhelmsen eier Obbhult Invest AS som er fornærmet i tiltalens post I j og I k), er heller ikke denne av en sådan art at den utgjør en slik særegen omstendighet som er skikket til å svekke tilliten til meddommerens habilitet. Det vises i den forbindelse til at kontakten mellom Weltzien og Lauritzen fant sted for mer enn 20 år siden, og at den dreiet seg om innvilgelse av et lån fra Sparebanken NOR til Lauritzens far i tilknytning til utbygging av et hotell. At Weltzien, som på dette tidspunktet var medlem i banken kredittkomite, kan ha overnattet og spist middag på hotellet, kan etter lagmannsrettens mening ikke føre til en annen vurdering. Det vises også til at det etter 1988 ikke har vært noen ytterligere kontakt mellom Weltzien og Lauritzen. Da lagmannsretten overfor har kommet til at fagkyndig meddommer Trond Weltzier var inhabil, finner lagmannsretten det enstemmig klart at tingrettens dom med hovedforhandling må oppheves. Det samme gjelder tingrettens tilleggsdom og kjennelse. Vilkårene for å avsi dom uten ankeforhandling i medhold av straffeprosessloven 322 første ledd nr. 1 anses oppfylt. Dommen er enstemmig. SLUTNING Oslo tingretts dom med hovedforhandling oppheves. Oslo tingrett tilleggsdom og kjennelse oppheves. Tine Kari Nordengen Thore Rønning Vincent Galtung Rett utskrift: - 12-12-199711AST-BORG/04
- 13-12-199711AST-BORG/04