Nøtterøy kommune Oppvekst- og kultursektoren Skole- og barnehagekontoret Barnehager Statusrapport og drøftenotat 2013

Nøtterøy kommune Oppvekst- og kultursektoren Skole- og barnehagekontoret Barnehager Statusrapport og drøftenotat 2013 Korrigert og presisert tall informasjon 12.mars 1

INNHOLD SIDE 1. INNLEDNING 3 1.1 Barnehagelova formåls 3 1.2 Kvalitetsplanen for Nøtterøy-barnehagene 4 2. BESKRIVELSE AV DAGENS BARNEHAGESTRUKTUR 4 2.1 Oversikt over barnehagene og barnetall 4 2.1.1 Kommunale barnehager 4 2.1.2 Private barnehager 5 2.1.3 Private familiebarnehager 5 2.1.4 Åpen privat barnehage 5 2.2 Kapasitet og fremtidig behov for barnehageplasser 5 2.2.1 Kostnad pr barnehageplass og ved ledig plass 7 2.3 Status på kommunale bygg og krav til arealer 7 2.4 Organisering av barnegrupper i kommunale barnehager 8 2.5 Personal organisering i kommunale barnehager 8 2.6 Analyse av dagens struktur 9 3. ADMINISTRASJON OG ADMINISTRATIV ORGANISERING 10 3.1 Styrerfunksjon og oppgaver i kommunale barnehager 10 3.2 SBK og barnehagerelaterte oppgaver 10 4. ÅPNINGSTIDER OG TILGJENGELIGHET I KOMMUNALE BARNEHAGER 10 4.1 Dagens praksis og bakgrunn for denne 11 4.2 Differensierte plasser 12 4.3 Vurdering av behov og tilbud 12 5. PRIVATE BARNEHAGER 13 5.1 Gjeldende avtaler og tilskudd 14 5.2 Telletidspunkt for barn i barnehagen 14 5.3 Kommunalt tilskudd 14 5.4 Vedtektsfestet rett og opptakskriterier 14 6. VURDERINGER OG UTFORDRINGER 14 6.1 Barnehagestruktur 14 6.2 Størrelse og organisering av barnehagene 15 6.3 Økonomiske konsekvenser 16 2

1. INNLEDNING I 2009 trådte retten til barnehageplass i kraft. Det er nå stilt krav i forskrift om rammeplan/kvalitetsplan for barnehagens innhold og oppgaver, at barnehagene skal jobbe aktivt og systematisk for å stimulere til barns læring og utvikling. Dvs samme som i skoleplanene. Fra 1. januar 2011 overtok kommunene hele ansvaret for å fullfinansiere barnehagene. Mens andre oppgaver innen blant annet helse og utdanning allerede har vært rammefinansiert i en årrekke, har barnehageområdet vært unntatt inntil målet om full barnehagedekning var nådd. Ved at kommunene overtok ansvaret for å finansiere barnehagene, innebærer dette plikt til å finansiere de private barnehagene som allerede er i drift eller har søkt om godkjenning per 31.12.10. 1.1 Barnehagelova 1. Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. 2. Barnehagens innhold Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. 3

1.2 Kvalitetsplan for Nøtterøy barnehagene Med utgangspunkt i St. melding nr 27 ble det våren 2000 nedsatt en gruppe styrere som skulle arbeide med kvalitetsutvikling i Nøtterøy-barnehagene. Dette arbeidet resulterte i kvalitetsdokumentet Den gode barnehagen i Nøtterøy, desember 2004. Dokumentet var et styringsverktøy for dokumentasjon og evaluering. Høsten 2008 startet arbeidet med å revidere dokumentet etter de nasjonale retningslinjene i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Dokumentet Kvalitet i Nøtterøy-barnehagene har vært gjeldende fra november 2009 som et styringsverktøy. I tillegg ble det vedtatt at språk og språkstimulering skulle være kommunens satsningsområde. Høsten 2012 ble arbeidet med å lage en ny kvalitetsplan igangsatt. Denne planen har en annen oppbygning enn den forrige versjon av Kvalitet i Nøtterøy-barnehagen. Planen har fått samme oppbygning som kvalitetsplan for Nøtterøy skolen. Den nye kvalitetsplanen er for framtidens barnehage. Planen skal opp til politisk behandling høsten 2013. Arbeidsgruppas medlemmer er 2 private styrere, 2 kommunale styrere, hovedtillitsvalgt fra Utdanningsforbundet og fagleder barnehage fra skole- og barnehagekontoret. Det er en kontinuerlig prosess mellom arbeidsgruppa og styrerne i både kommunale og private barnehager. Gruppa lager forslag til planens innhold som sendes ut på høring til barnehagene slik at alle barnehageansatte får medvirke til planens innhold. 2. BESKRIVELSE AV DAGENS BARNEHAGESTRUKTUR 2.1 Oversikt over barnehagene og barnetall 2.1.1 Kommunale barnehager 15.12.2012 barn små store barn avd plasser Leke- og oppholdsareal barn Føynland barnehage 62 18 44** 4 54 26 Gipø barnehage 27 9 18 2 27 4 Herstadaløkka barnehage 42 12 30 3 45 14 Hårkollen barnehage 81 27 54 6 81* 20 Labakken barnehage 44 10 34 3 45 12 Oserød barnehage 60*** 17 43 4 54* (+ 6 12 Sjøstjerna) Teiehøyden barnehage 99 27 72 7 99 18 Torød barnehage 54 18 36 4 54 7 Vestskogen barnehage 57 15 42 4 54* 18 Sum 526 513 (519) 131 *Barnehager med større godkjent areal, se pkt 2.3 ** Føynland barnehage har barnehageåret 2012/2013 en utvidet gruppe for skolestartere. Neste barnehageår vil det bli plass til 36 store barn. *** Tallet inkluderer også barna på Sjøstjerna. Skolestartere 01.08.2013 4

2.1.2 Private barnehager 15.12.2012 barn små barn store barn avd Godkjent Plasser 2013 Barnas Have 76 28 48 76 17 Brattås barnehage 138 77 61 150 25 Hundremeterskogen 19 7 12 20 5 Knerten* 32 13 19 60 5 Smidsrød 77 27 50 80 14 Steiner barnehagen 67 15 52 92 22 Teie kirkes barnehage 30 10 20 27 8 Tirliltoppen 82 23 59 82 20 SUM 521 587 116 * Knerten utvides fra 30 til 60 plasser oktober/november 2013 Skole- Startere 01.08.2013 2.1.3 Private familiebarnehager pr 15.12.2012 barn små store avd Godkjent Plasser 2013 barn barn Kronli fam.bhg 10 2 8 10 3 Skarphaga fam.bhg 10 4 6 10 1 Stabburet fam.bhg 18 8 10 18 2 Steiner bhg fam.bhg 9 9 0 7 - Trollbo* 24 2 22 SUM 71 45 * Trollbo legges ned fra 31.07.2013 Skolestartere er ikke med i de videre oppsettende for rettighetsbarn og behov for barnehageplasser. 2.1.4 Åpen privat barnehage barn små barn store barn avd Godkjent Plasser 2013 Tripp Trapp 20 20 Tilbud om kortidsplasser for hjemmeværende og inngår derfor ikke oversikt over kapasitet og behov. Skole- Startere 01.08.2013 2.2 Kapasitet og fremtidig behov Rett til plass i barnehage fremgår av 12 a i barnehagelova: Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til plass i barnehage, fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. Tallene som fremkommer fra folkeregistret desember 2012 viser at Nøtterøy har 1136 barn i alderen 0 5 år. Totalt sett er det født 210 barn i 2012. I søknad om barnehageplass viser foreløpig oversikt at det er søkt om plass for 130 1 åringer, født innen utgangen av august 2012, hvorav 19 av disse kommer fra andre kommuner. 5

Barn i barnehage pr 15.12.12 (fra årsmeldingen) Fødselsår Rettighets barn totalt i kommunen Barn i barnehage pr årskull 2012* (før 1.sept. Barn i kommunale barnehager 111 4 0 4 søkt bhg.pl aug.13) 2011 247 148 49 99 2010 203 246 104 142 2009 234 225 124 101 2008 238 242 118 124 2007 225(skolestartere) 251 129 122 2006 2 2 0 SUM 1033 1118 526 592 * Samlet antall barn født i 2012 er 210 * Barn i barnehage inneholder også barn fra andre kommuner Barn i private barnehager Oversikt hentet ut fra årsmeldinger fra barnehagene viser at det i inneværende barnehage år 2012/2013 er tatt inn 26 barn født etter 31.08.2011 og 4 barn født i 2012. Totalt 30 barn som ikke er rettighetsbarn. Videre kommer 33 barn fra andre kommuner i de private barnehagen. Det i dag 13 barn bosatt på Nøtterøy som har barnehageplass i annen kommune. Barn født 2007 og før utgjør 253 barn som blir skolestartere til høsten. Andelen barn i % som har plass i barnehage i Nøtterøy og landet, var flg. pr. 1.1.2012: Hyppighet Nøtterøy Landet 0 år 13,3 4,6 1-2 år 89,2 80,4 3-5 år 99,6 97,0 Knerten skal høsten 2013 endres fra 2 til 4. avdelinger og øker da antall plasser med 30. Det er forutsatt at Teiehøyden godkjennes med 99 plasser. Ved å bruke tallene over for å se på kapasitet neste barnehage år får vi: plasser 1145 + 6 plasser på Sjøstjerna rettighets barn 1027 + 6 barn antatt Sjøstjerna Overkapasitet 118 barn andre kommuner* 55 Overkapasitet barnehage 63 Reduksjon 2 avd, budsjettvedtak 27 Korrigert overkapasitet pr 01.12.2013 36 Utsatt oppstart 30 plasser Knerten 30 Overkapasitet pr 01.08.2013 6 * Forutsetter at barn med annen bostedskommune enn Nøtterøy som har søkt innen frist gis plass. Oversikten viser at det er full barnehagedekning med hensyn til rettighetsbarn. Dette er gjort før omregning av små barn til større fra høst 2013. Da vil en relativ stor gruppe gå over fra liten til stor avdeling. Det er i dag 58 søknader om barnehageplass for barn født etter 31.08.2012. 6

2.2.1 Kostnad pr barnehageplass og ved ledig plass I kapittel 5 side 13 er driftstilskudd til private barnhager vist sammenlignet med tall fra andre kommuner. Satsene utarbeides ut i fra vedtatt budsjett 2013 og reflekterer snitt netto kostnad pr. barn i kommunal barnehage. For 2013 er dette beregnet til kr 195 968 for små barn og kr 96 258 for store barn. Satsene beregnes ved å fordele kommunens samlede kostnader på små og store barn og dividere disse fordelte kostnadene med antall små og store barn. Ved å ikke ha full kapasitetsutnyttelse i de kommunale barnehagene (færre barn å fordele uendrede driftskostnader på), fremkommer kostnad for kommunen pr. ledig plass slik: Små barn: Når kommunens samlede kostnader til kommunale barnehager divideres på ett færre barn 0-2 år, betyr det at satsene nevnt i første avsnitt øker. I henhold til KS sin beregningsmodell for tilskudd til private barnehager øker satsene til kr 196 622 for små barn og kr 96 621 for store barn. Dersom disse satsene ble lagt til grunn for tilskuddsberegningen til de private barnehagene (satsene multiplisert med antall små og store barn i private barnehager), øker samlet tilskuddsutbetaling med kr 230 000. I tillegg taper kommunen foreldrebetaling for et barn med kr 25 630. Sum kostnad/mindreinntekt er kr 255 630. Store barn: Når kommunens samlede kostnader til kommunale barnehager divideres på ett færre barn 3-5 år, betyr det at satsene nevnt i første avsnitt øker. I henhold til KS sin beregningsmodell for tilskudd til private barnehager øker satsene til kr 196 331 for små barn og kr 96 459 for store barn. Dersom disse satsene ble lagt til grunn for tilskuddsberegningen til de private barnehagene (satsene multiplisert med antall små og store barn i private barnehager), øker samlet tilskuddsutbetaling med kr 128 000. I tillegg taper kommunen foreldrebetaling for et barn med kr 25 630. Sum kostnad/mindreinntekt er kr 153 630. Beregnet av økonomi avdelingen med utgangspunkt i vedtatt budsjett for 2013. 2.3 Status på kommunale bygg og krav til arealer Kunnskapsdepartementet har i merknad til 10 i barnehagelova gitt en veiledende arealnorm, som sier at barns lekeareal inne er 4 kvadratmeter netto pr barn over 3 år og om lag 1/3 mer pr barn under 3 år, dvs. 5,3 kvadratmeter pr barn. I vedtektene for de kommunale barnehage har kommunen i dag satt areal kravet til henholdsvis 4 og 5,5 kvadratmeter pr barn. Dette danner grunnlaget for hvor mange plasser som godkjennes i den enkelte kommunale barnehage. Godkjenning av de private barnehagene gjøres etter veiledende arealnorm. Det stilles krav til barnehagens lokaler og ute områder bl.a i forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. I de kommunale barnehagene er det ubenyttet areal som kan benyttes til nye barnehageplasser: * Hårkollen barnehage 350 kvadratmeter, kan utvides med > 2 avdelinger * Vestskogen 83 kvadratmeter, kan utvides med 1 avdeling * Oserød barnehage 110 kvadratmeter, brukes til forsterket avdeling Sjøstjerna For de øvrige barnehagene er det ikke arealer som gir mulighet for utvidelse med flere avdelinger. 7

Oversikt over samlet inneareal og uteareal eksklusiv parkeringsareal o.l, gitt av eiendomsforvaltningen, viser følgende; Inneareal kvm Uteareal kvm Vestskogen bh 650 2 965 Gipø bh 300 1 660 Føynland bh 600 1 890 Herstadløkken bh 390 2 260 Labakken bh 420 1 520 Torød bh 860 2 910 Oserød bh 860 3 790 Hårkollen bh 1 230 3 590 5 310 20 585 Oversikten her er brutto inneareal og skiller ikke på godkjent leke- og oppholdsareal og annet som for eksempel personal rom, toalett, grovgarderobe m.v Tilstandsrapport for bygningsmassen til de kommunale barnehagene er utarbeidet av eiendomsforvaltningen som viser oversikt over behov for utbedringer. Det er på bakgrunn av tilstandsrapportene gjort følgende kostnads estimat: Estimerte vedlikeholdsutgifter Vestskogen bh Kr 103.000,- Gipø bh Kr 86.000,- Føynland bh Kr 131.000,- Herstadløkken bh Kr 673.000,- Labakken bh Kr 638.000,- Torød bh Kr 69.000,- Oserød bh Kr 76.000,- Hårkollen bh Kr 168.000,- Tilstandsskjema følger som vedlegg 2.4 Organisering av barnegrupper i kommunale barnehager I 2011 gjorde Internasjonal Research Institut of Stavanger AS (IRIS) en undersøkelse på vegne av Kunnskapsdepartementet, hvor en så på organisering av barnehager og organiseringens betydning for kvalitet. IRIS rapporten har definert barnehagene som følger: Små barnehager < 30 barn Mellomstore barnehager 30 80 barn Store barnehager > 80 barn Rapporten peker på at de minste barnehagene kjennetegnes av oversiktlighet, nærhet og tillitt. Begrensningen ligger i mulighet for faglig utvikling som følge av få ansatte pedagoger. 8

De store barnehagene er mer komplekse og pedagogisk leder bruker mer tid på planlegging og organisering enn i de små barnehagene. En styrke er at det gis gode muligheter for faglig utvikling og nytenkning. Mellomstore barnehager ser i rapporten ut til å kombinere de to andre type barnehager styrker med tillitt, stabilitet og faglig utvikling. Som det fremkommer i pkt 2.1 oversikt over Nøtterøy kommunale barnehager, er det stor variasjon i barnehagenes størrelse fra den minste med 2 avdelinger og 27 barn til den største i dag med 7 avdelinger og 99 barn. 2.5 Personal organisering i kommunale barnehager IRIS rapporten anser størrelsen på barnegruppene i barnehagene og antall barn pr ansatt, som et helt udiskutabelt kvalitetsmål. Størrelsen på barnegruppene, sett i forhold til personalgruppa, er en vesentlig faktor for å ha tid og anledning til å skape trygge og gode relasjoner mellom barn og voksne. Felles for alle de kommunale barnehagene på Nøtterøy, er at de organiseres avdelingsvis uavhengig av samlet størrelse på barnehagen, med 1 pedagogisk leder og 2 assistenter pr barnegruppe med inntil 9 barn 0-3år og inntil 18 barn 3-5 år. Det er i dag 122 årsverk i de kommunale barnehagene fordelt på 8,8 styrere, 39,2 pedagoger og 74 assistenter/fagarbeidere. Bemanningsnormen for pedagogisk leder følger av Barnehagelovens 18. Assistent normen er satt som norm i de kommunale vedtektene for barnehagene. Felles for alle barnehagene er at det i.h.t Barnehagelova 17, er tilsatt egen styrer, som kommer i tillegg til pedagogiske ledere. Ved de største barnehagene er det i tillegg gitt ekstra administrasjonsressurs for pedagogisk leder på henholdsvis 50 % og 40 % stilling. Bemanningsnormen som er satt for de kommunale barnehagene er opp mot forslag som fremgår av høringsdokument til ny barnehagelov. Lovforslaget angir 1 ansatt pr 3 barn < 3år og 1 pedagog pr 6 barn < 3 år. Videre er det forslått at 25 % av assistentene i barnehage er barne- og ungdomsarbeidere. Nøtterøy kommune har de siste to årene hatt samarbeid med Tønsberg Ressurs hvor fast ansatte i barnehage er gitt tilbud om opplæring og mulighet for å kunne gjennomføre fagprøve for barne- og ungdomsarbeidere. Det søkes fagutdannede ved nytilsetting. I høringsdokumentet NOU2012:1 Til barnas beste, er det forslått en rimelig overgangstid med iverksettelse av ny bemanningsnorm hvor 2020 er foreslått. I St.melding. nr 41 2008-2009, heter det Personalets faglige og personlige kompetanse er barnehagens viktigste ressurs og en forutsetning for at barnehagen skal være en arena for omsorg, lek, læring og sosial utjevning. Både IRIS 2011 og St.melding nr 41 understreker hvilken viktig faktor personalet er. Ledelse, sammensetning av personal og deres kompetanse er avgjørende for å skape en god barnehage. Samtidig som en må etterstrebe stabilt personale og mulighet for faglig utvikling og innovasjon. 2.6 Analyse av dagens struktur Med dagens barnehage struktur er det stor variasjon i samlet størrelse og areal for de ulike barnehagene. Dagens organisering av barnegruppene bygger på den samme bemanningsnormen. 9

En utfordring for de små barnehagene er at en rekke av kravene til lederoppgaver som skal løses i barnehagen, er den samme for alle. Dette vil derfor være en større utfordring i de minste barnehagene, hvor det ikke er tillagt ekstra administrasjons ressurs. En annen utfordring med dagens barnehage struktur er antall enheter sett i forhold til antall barn i de kommunale barnehagene. Utviklingen viser at dagens struktur gir en relativ høy driftskostnad pr barn som igjen reflekteres i tilskuddsnivået til de private barnehagene. En viktig faktor for å redusere kostnadsnivået er best mulig optimal kapasitets utnyttelse av de kommunale barnehagene. Dette innebærer blant annet å vurdere utnyttelse av ubenyttet areal kontra antall enheter, som vist i punkt 2.3. Av Kostra tallene for 2011 fremkommer det at Nøtterøy har høyere brutto driftsutgifter pr barn i kommunalbarnehager enn Vestfold gjennomsnittet og relativt mye høyere enn f.eks Horten kommune og Tønsberg kommune. Kostra tall, sammenlikning andre kommuner, brutto driftsutgifter pr barn i kommunal barnehage C. Barnehager - nivå 2 0720 Stokke 0704 Tønsberg 0722 Nøtterøy 0701 Horten 0709 Larvik EKA07 Vestfold 2011 2011 2011 2011 2011 2011 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage 155 398 146 939 158 721 136 493 147496 147 768 Kostra 2011 3 ADMINISTRASJON OG ADMINISTRATIV ORGANISERING 3.1 Styrerfunksjon og oppgaver i kommunale barnehager Styrer er daglig leder og arbeidsgivers representant i barnehagen. Styrer skal lede barnehagen og legge til rette for den pedagogiske virksomheten. Pedagogisk leder har et spesielt ansvar for å lede barnegruppen og arbeidet på avdelingen. Barnehagens ledelse er styrer og de pedagogiske lederne. Barnehagens ledelse har også et særlig ansvar for at den pedagogiske virksomheten planlegges, gjennomføres, dokumenteres og vurderes i tråd med barnehagelovens og rammeplanens føringer. Det er styrers og pedagogisk leders ansvar at det utvikles en felles forståelse for målene blant medarbeiderne, og for at foreldrene får god og tilstrekkelig informasjon om barnehagens virksomhet. 3.2 SBK og barnehagerelaterte oppgaver Skole- og barnehagekontoret er staben til kommunaldirektøren for oppvekst og kultursektoren. Kontoret skal ivareta både rollen som barnehageeier og barnehagemyndighet. Kontorets oppgave er å jobbe etter de statlige og kommunale føringene som er satt, samt støtte og veilede barnehagene i deres oppgaver. 10

4. ÅPNINGSTIDER OG TILGJENGELIGHET I KOMMUNALE BARNEHAGER Nøtterøy kommunes barnehager har åpningstid fastsettes av kommunestyret. Det fastsettes en arbeids- og ferieplan for hvert barnehageår. Åpningstiden er for tiden fra kl 07.30-16.30. Julaften er barnehagen åpne til kl. 12.00. Barnehagene holdes stengt i romjulen, nyttårsaften, i påsken og tre uker i juli. Erfaringsmateriale fra 2010 vedrørende private barnehager i Nøtterøy kommune og fra kommunale barnehager i andre kommuner, viste at f.eks Tønsberg har normal åpningstid fra kl 07.15 til kl 16.30, mens Stokke har fra kl 07.00 til kl 16.30. De private barnehagene på Nøtterøy har i hovedsak åpningstid fra kl 07.00 til kl 17.00. Verken i private barnehager i egen kommune eller i kommunale i andre kommuner er det gitt utvidet bemanning som følge av åpningstiden Men mange av barnehagene har utvidet barnegruppe og 4 ansatte på hver avdeling. Dette gjør det enklere å organisere tidlig og seinvakt i forhold til utvidet åpningstid. Daglig oppholdstid er inntil 9 timer pr dag. Avtalt oppholdstid i redusert plass for det enkelte barn er bindende. Endring av oppholdstid avgjøres administrativt. Fravær meldes til barnehagen så snart som mulig. I NOU 2012: 1 Til barnas beste, finner vi følgende om åpningstid: 99 prosent av landets barnehager har åpent 5 dager per uke (SSB). Blant norske barnehager er 10 timers åpningstid per dag det vanligste. Åpningstider per dag varierer fra 4 til 18 timer. 89 prosent av barnehagene hadde i 2010 en åpningstid på 9 10,5 timer per dag. Når det gjelder størrelse, har de minste barnehagene (under 30 barn) vesentlig kortere åpningstid enn de større, og det synes å være en tendens til at med økende størrelse stiger andelen med lengre åpningstid (Vassenden m. fl. 2011). Denne tendensen er imidlertid ikke entydig. Desto nyere barnehagen er, desto lengre åpningstid har den, selv om 10 timer per dag uansett er dominerende, uavhengig av oppstartsår. Det er ikke funnet lignende tendenser for barnehagens valg av organiseringsform. Så godt som alle barnehager opplyser at mer enn 80 prosent av personalet normalt er til stede mellom kl. 10.00 og 14.00, mens tiden før 8.30 og etter 15.30 er preget av vesentlig færre av personalet til stede. I ytterflatene av barnehagedagen vil altså bemanningen være lavere, men barnegruppene vil fortsatt kunne være relativt store, jf. Vassenden m. fl. (2011) og Seland (2009). 4.1 Dagens praksis og bakgrunn for denne Med bakgrunn i at en del foreldre ikke var helt fornøyd med åpnings- og lukketidene i de kommunale barnehagene, ble det i 2010 foretatt en spørreundersøkelse. Resultatet av undersøkelsen ble forelagt Hovedutvalget for oppvekst- og kultur som ga sin tilslutning til at åpningstiden i barnehagene skulle vurderes. Som oppfølging ble det foretatt en høring i barnehagene for å få kartlagt hvilke tidspunkt som var aktuelle. Samarbeidsutvalgene har i sin behandling gjennomgående gitt uttrykk for at utvidet åpningstid ikke må gå utover kvaliteten i barnehagen og at voksentettheten må opprettholdes. Høringen ga dette resultatet: spurt svart fra kl 07.00 fra kl 07.15 til kl. 16.45 til kl. 17.00 45 t/u > 45 t/u Føynland 7 10 7 5 x Labakken 50 25 2 11 4 6 Herstadløkka 27 16 4 4 6 3 x Vestskogen 50 37 5 9 8 7 x 11

Gipø 12 9 2 4 6 1 x Teiehøyden 63 36 4 4 1 3 5 Torød 64 26 7 5 7 4 x Oserød 41 14 2 4 5 2 11 3 Hårkollen 90 40 7 6 5 7 Grindløkken 30 7 1 3 2 1 x Skallestad 23 12 2 3 4 1 x 2 450 222 43 63 55 40 11 10 Spørreundersøkelse 2010 Sak om utvidelse ble behandlet i forbindelse med budsjett for 2010 og følgende ble vedtatt: De kommunale barnehagene utvider ikke åpningstiden utover dagens ordning nå. Formannskapet vil be hovedutvalget vurdere utvidet åpningstid i forbindelse med en helhetlig vurdering av barnehagetilbudet som følge av endringene i finansieringsordningen med sikte på oppstart fra 1. januar 2011.Dersom hovedutvalget finner at åpningstidene kan innføres uten budsjettmessige konsekvenser, gjøres dette fra 1.8.2010. 4.2 Differensierte plasser I dagens vedtekter er det gitt mulighet for redusert oppholdstid i barnehagen med differensiert oppholdsbetaling. Dog er det slik at etter forskrift til barnehagelova kan ikke 2 barn dele en plass. Konsekvensen er at barn med redusert plass utløser samme bemanningskrav som om de var i hel plass. Det er i dag 27 barn i de kommunale barnehagene med redusert plass. Samlet merkostnad for kommunen ved dette tilbudet er av økonomi avdelingen beregnet ca kr 1.000.000,- i årskostnad. Tallet fremkommer slik: Oppholdsbetaling Hele plasser 27 x 2330 x 11 = 692 010 Red plasser 27 x 1865 x 11 = 553 905 Merinntekt ved hele plasser 138 105 Tilskudd private bhg Dersom reduserte plasser erstattes med hele plasser, vil satsene for tilskudd pr. barn til de private bhg reduseres. Satser Satser Reduksjon red plasser hele plasser Små barn 195 968 193 558 2 410 Store barn 96 258 94 919 1 339 Ut fra budsjettert antall private plasser i 2013 gir dette en reduksjon i samlet tilskudd til de private bhg Tilskudd ved red plasser 77 739 000 Tilskudd ved hele plasser 76 883 000 Reduksjon tilskudd 856 000 Sum merinntekt/reduksjon tilskudd 994 105 Sum pr. barn med red plass 36 819 12

4.3 Vurdering av behov og tilbud Etter at det ble gitt rett til barnehageplass og ettersom tilbudet har blitt bygget opp har foresattes forventninger og krav til barnehageplass endret seg. Da det for noen år tilbake var viktigst om man fikk plass eller ikke, så er det nå mer fokus på tilgjengelighet, innhold og bemanning og åpningstider. Når en også ser av oversikten at det er flere barnehageplasser enn rettighetsbarn, vil de kommunale barnehagene kunne komme i et konkurranse forhold med de private med hensyn til kvalitet og service. Åpningstid vil derfor være et punkt som igjen bør vurderes. Et annet moment som fremkommer i tilbakemeldinger fra de kommunale barnehagene er at de ikke har mulighet til å ta inn søsken, som ikke er rettighets barn. Noe de private kan gjøre i henhold til sine vedtekter. Av søknad om barnehageplasser for høsten 2013 fremkommer det at der hvor privat og kommunal barnehage ligger nær hverandre men med ulikt tilbud, er søknad til privat barnehage høyere. Av samlet søknader til barnehagene fra 01.08.2013, fremkommer det at det totalt (nye + endingssøknad) er 260 søknader til de private barnehagene, mens det til de kommunale er 173 totalt. Tallene viser av netto nye søkere er det 66 flere nye søkere til de private barnehagene enn til de kommunale. I notat om endring i folketall og barnebefolkningen, fremkommer følgende: Pga befolkningens sammensetning i Nøtterøy kommune vil folketallet i de neste 10 årene holde seg på samme nivå som i dag uten inn og utflytting. Om folketallet likevel skal vokse blir derfor helt avhengig av innflyttingen til kommunen. Som i den siste 10 årsperioden, vil først og fremst innvandringen fra utlandet være avgjørende for folketallsutviklingen i kommunen framover. Kreftene som innvirker på den totale innvandringen til Norge, er det selvsagt lite den enkelte kommune kan gjøre noe med. Boligbyggingen er trolig en begrensning for innflyttingen til Nøtterøy. De omkringliggende kommunene viser sterk vekst i folketallet. Også for disse kommunene er det innvandringen fra utlandet som bidrar til den høye veksten, men antagelig pga høy boligbygging, får de en større andel av den totale innvandringen til landet, i forhold til sin andel av folketallet. Det finnes ikke tall som direkte viser innflyttingens betydning for barnetallene på Nøtterøy, men indirekte kan en hente ut et bilde av dette forholdet ved å studere utviklingen i størrelsen på barnekullene. I den siste tiårsperioden har det vært slik at fødselstallene gir en dårlig indikasjon på behovet for barnehageplasser og plasser i grunnskolen. Innflyttingen sørger for at kullene øker etter hvert som de blir eldre, særlig i de første leveårene. Fortsetter innvandringen til Norge omtrent som nå, og kommunen får omtrent samme andel av denne innvandringen framover som i de siste 10 årene, vil behovet for plasser holde seg omtrent på det nåværende nivået, for så å øke noe rundt 2020. Siden barnetallet totalt for kommunen øker lite, vil boligutbyggingen avgjøre hvilke kretser som øker og hvilke som reduseres mht barnetall. 13

5. PRIVATE BARNEHAGER Nøtterøy kommune har i dag samordnet opptak med 8 private barnehager og 5 familie barnehager. En familie barnehage avvikler gjeldene fra 01.08.2013, mens en av de private barnehagene har gjort avtale om utvidelse fra 2 til 4 avdelinger. Innhentet estimerte tall fra noen av Vestfold kommunene viser at Nøtterøy kommune har høye satser for driftstilskudd til de private barnehagene og ligger over disse. Samtidig ser det ut til at merkostnaden for Nøtterøy har økt fra 2012 til 2013 sammenlignet med kommunene Tønsberg, Horten, Stokke og Sandefjord. Satser for driftstilskudd private ordinære barnehager og sammenlikning andre kommuner Nøtterøy Tønsberg Horten Stokke Sandefjord 2013 2013 2013 2013 2013 Små barn 195 968 169 022 178 950 174 621 183 409 Store barn 96 258 81 790 86 794 84 233 94 182 Differanse sammenlignet med Nøtterøy Små barn -26 946-17 018-21 347-12 559 Store barn -14 468-9 464-12 025-2 076 5.1 Gjeldende avtaler og kommunale tilskudd Kunnskapsdepartementet har fastsatt nasjonale tilskuddsatser jfm. forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Denne skal brukes av kommuner som ikke har egne tilsvarende barnehager. De nasjonale satsene for driftstilskudd private ordinære barnehager var for 2012 kr 173.500,- for små og kr 85.000,- for store barn. Satsene gjeldene for 2013 er henholdsvis kr 181.000 og kr 88.000,-. 5.2 Telletidspunkt for barn i barnehagen Telletidspunktet for barn i barnehagen er satt til 15.12 hvert år etter nasjonale føringer. Barnehagene rapporterer via årsmeldingen pr 15.12. 5.3 Kommunalt tilskudd Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager regulerer grunnlaget for utmåling av tilskuddet til de private. Det statlige rammetilskuddet til finansiering av kommunens barnehagetilbud baserer seg på antall barn i alderen 1 5 år som bor i kommunen. 5.4 Vedtektsfestet rett og opptakskriterier 14

De private barnehagene foruten Smidsrød har etter 2 i forskrifts om saksbehandlingsregler ved opptak i barnehage, gitt prioritet til ansattes barn og søsken. Dette inngår bl.a i tallene for barn fra andre kommuner. 6. VURDERINGER OG UTFORDRINGER 6.1 Barnehagestruktur Barnehagetilbudet er et viktig service tilbud for barnefamilier og tilbud, service, kvalitet og tilgjengelighet er viktige faktorer. Det er i dag en god spredning av barnehager fordelt i nærhet eller i de mest befolkningstette områdene på øya. En fremtidig struktur bør uavhengig av valg av antall barnehager eller størrelse på disse sikre at dette grunnrisset videreføres og at en ivaretar soner som Oserød/Torød, Brattås, Føynland, Herstad/Vestskogen/Teie. Teie/Vestskogen/Herstad krets: Tiriltoppen Vestskogen Herstadløkka Skarphaga fam. Teiehøyden Labakken Gipø Stabburet fam.bhg Teiekirke Hundremeterskogen Smidsrød Steinerbarnehagen Kronli fam.bhg Føynland krets: Føynland Knerten Brattås/Veierland krets: Brattås Oserød/Torød krets: Oserød Hårkollen Barnas Have Torød Tripp Trapp Det er kommunen som barnehagemyndighet som godkjenner søknad om etablering av privat barnehage i henhold til 10 i barnehagelova. I Ot.prp. nr. 72 (2004-2005) presiseres fri etableringsrett og at kommunen ikke har anledning til å legge vekt på det lokale behovet for barnehage plasser eller følgende for det eksisterende barnehagetilbudet i kommunen. I forarbeidene til loven fremkommer det av Ot.prp. nr. 57 (2007-2008) kapittel 7, "Kommunen kan yte tilskudd til barnehager som søker om godkjenning etter at barnehagesektoren er rammefinansiert." Endringen foreslås for at bestemmelsen skal være tydelig på at det er et skille mellom barnehagers rettigheter før og etter innlemmingen av barnehagetilskuddene i kommunerammen. Videre presiseres det i lovteksten at kommunene skal fastsette regler for det kommunale tilskuddet i forskrift. Innføring av rett til barnehageplass og nytt finansieringssystem ble innført når det var full barnehagedekning. En forutså at det kunne bli en utfordring for kommunene å håndtere en rett til finansiering for nye barnehager i en fullt utbygd sektor. Departementet uttrykte at kommunen som barnehagemyndighet må få de nødvendige verktøy til å dimensjonere barnehagetilbudet i tråd med lokale forhold og behov, med bl.a følgende begrunnelse; Det er flere hensyn som taler for fritt kommunalt skjønn. Blant annet vil kommunen ha behov for å styre tilbudet ut ifra demografiske forhold, fødselstall og lignende. Dersom kommunen gis mulighet for en helhetlig vurdering i finansieringsprosessen vil kommunenes 15

muligheter til å tilpasse kommunens totale barnehagetilbud til befolkningens ønsker og behov øke. Et fritt kommunalt skjønn vil sikre at kommunen ikke forpliktes til å finansiere barnehager som fører til overetablering. En overetablering av nye barnehageplasser kan gi kommunene en svært kostnadskrevende barnehagestruktur. Dette kan føre til at flere barnehager i kommunen må drive med ledig kapasitet. Denne forutsetningen som ligger i forarbeidet til 14 i barnehagelova vil være viktig i det videre arbeidet for Nøtterøy kommune med å få laget retningslinjer for å regulere fremtidig etablering av barnehager. 6.2 Størrelse og organisering av barnehagene Pr. i dag eier Nøtterøy kommune 1 liten barnehage, 6 mellomstore barnehager og 2 store barnehager. Fordelen med større enheter er at organisasjonen blir mer robust. Det er flere på jobb, og man har større fleksibilitet ved f.eks sykdom, regulering av antall barn/avdelinger. I en større barnehage vil det også være flere pedagoger, og dette kan gi et større faglig utbytte. Ved større enheter blir det tillagt ekstra administrasjonsressurs, og da har man flere personer å dele oppgavene på. Ved færre og større enheter enn det Nøtterøy kommune har i dag, blir det også mulighet for å legge ut spesialpedagogisk ressurs til hver enkelt barnehage. Hvis spesialpedagogene har en fast barnehage de er i, får også barnehagene større fleksibilitet i bruken av denne ressursen. Det er en relativt høy kostnad at 27 barn skal få tilbud om redusert plass (33 t/uka). Hver redusert plass koster i overkant av 37.000 kr. Barnehagene får ikke fylt opp den ledige kapasiteten med andre barn da dette utløser en ny pedagog. Noen private barnehager har tatt bort sitt tilbud om reduserte plasser. 6 av 8 ordinære private barnehager tilbyr reduserte plasser. Ingen familiebarnehager tilbyr reduserte plasser. 6.3 Økonomiske konsekvenser Det har fra 2010 og frem til i dag skjedd en endring i sammensetning av kommunale og private barnehageplasser. I 2010 ser en av kommuneplan at 59 % av barna var i kommunal barnehager og 41 % i private barnehager. Tall fra årsmeldingene pr 15.12.2012 viser nå at 47 % av barna er i kommunale barnehager, mens 53% i private. Samtidig med denne utviklingen har vi en vekst i private barnehageplasser fra 01.08.2013, selv om vi tar hensyn til nedleggelse av Trollbo. Samlet netto driftsbudsjett 2013 for kommunale og private barnehager er 135 millioner kroner. Av dette utgjør budsjettert tilskudd til de private i 2013 78 millioner kroner. Det er viktig å få utarbeidet retningslinjer for Nøtterøy kommune som regulerer avtaler og finansieringstilskudd med nye private barnehager som vist i pkt 6.1. Konsekvensen for kommunen å ikke regulere dette, er som det fremgår av kap. 2 en økende kostnad og overkapasitet eller reduksjon i kommunale barnehageplasser. I budsjettvedtaket for 2013 er det lagt inn en forutsetning om reduksjon tilsvarende 2 avdelinger i kommunale barnehager. 16

Ved reduksjon i budsjett rammene for de kommunale barnhagene er det ulike måter å gjøre dette på. Man kan velge å ta ned barnetallet på flere barnehager eller man kan velge å ta hele reduksjonen ved en barnehage. Velges det smøre kuttet tynt utover medføre dette kutt i rammene for alle virksomhetene. En slik løsning bør derfor vurderes i forhold til endring i antall enheter. Velges en endring i struktur og antall vil en kunne opprettholde og til dels styrke det faglige miljø ved de enhetene som videreføres. Er ønsket få redusert brutto driftskostnad pr barn i kommunal barnehage mot Vestfold gjennomsnittet, vil en reduksjon av antall enheter være en vesentlig faktor. Ulike alternativer for innsparing utarbeidet av økonomiavdelingen: Ulike alternativer for avvikling kommunale plasser Forutsetninger: Tallgrunnlag fra budsjett 2013 2 assistenter og 1 pedleder pr. avd Tall i tusen Lønn assistent inkl. sosiale utgifter 470 Lønn pedleder inkl. sosiale utgifter 570 Vikarutgifter og overtid pr. ansatt inkl. sos utg 30 Øvrig drift inkl. kost pr. barn 5,8 Foreldrebetaling 28,4 Ved avvikling av enkeltavdelinger forutsettes 9 små barn pr. avd. barn i private barnehager holdes uendret. Tall i tusen Avvikling en 2-avdelings barnehage 5 mnd effekt Helårseffekt Lønn 1 567 3 761 Øvrig drift 65 156 Andel fellesutgifter 58 140 Utgifter lokaler 83 200 Foreldrebetaling -297-713 Reduksjon tilskudd private barnehager 100 250 Sum redusert utgift 1 577 3 794 Avvikling en 3-avdelings barnehage 5 mnd effekt Helårseffekt Lønn 2 321 5 571 Øvrig drift 106 254 Andel fellesutgifter 95 228 Utgifter lokaler 125 300 Foreldrebetaling -492-1 181 Reduksjon tilskudd private barnehager 73 187 Sum redusert utgift 2 228 5 359 17

Avvikling en avdeling 5 mnd effekt Helårseffekt Lønn - 2 assistenter og 1 pedleder pr. avd. 667 1 600 Øvrig drift 22 52 Andel fellesutgifter 19 47 Utgifter lokaler 31 75 Foreldrebetaling -107-256 Økning tilskudd private barnehager -108-259 Sum redusert utgift 525 1 259 Avvikling tre enkeltavdelinger 5 mnd effekt Helårseffekt Lønn - 2 assistenter og 1 pedleder pr. avd. 2 000 4 800 Øvrig drift 65 157 Andel fellesutgifter 58 140 Utgifter lokaler 94 225 Foreldrebetaling -320-767 Økning tilskudd private barnehager -245-618 Sum redusert utgift 1 653 3 937 18