Programplan for studieprogram elektro. Studieår 2013-2016. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2013



Like dokumenter
Programplan for studieprogram elektro. Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2012

Programplan for studieprogram maskin. Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011

Programplan for studieprogram data. Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2013

Programplan for studieprogram maskin

Programplan for studieprogram data. Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

BACHELOR I INGENIØRFAG SIKKERHET OG MILJØ

Utdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav.

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Oppstart H2011, 1. kl.

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Programplan for studieprogram elektro. Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2012

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Forskrift Rammeplan for ingeniørutdanning av 15. juni 2010.

Fagplan-/Studieplan Studieår Data. Oppstart H2010, 1. kl.

Om forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

STUDIEPLAN. Elkraftteknikk, ingeniør bachelor. 3-semester. 180 studiepoeng. Narvik. Bygger på rammeplan for ingeniørutdanningen av

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

STUDIEPLAN. Bachelor Elkraftteknikk. 180 studiepoeng. Narvik. Bygger på rammeplan for ingeniørutdanning av <dd.mm.yyyy>

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

3. Krav til læringsutbytte

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Ny rammeplan ingeniørutdanningen

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Elektroingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

FAGPLAN. Prosess- og gassteknologi studiepoeng

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

STUDIEPLAN. 0 studiepoeng. Narvik, Alta, Bodø Studieår

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning

Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Rammeplan for ingeniørutdanning

STUDIEPLAN Bachelor i droneteknologi (ingeniørfag)

Oppstart H2010, 1. kl.

Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år

STUDIEPLAN Bachelor i revisjon.

Digital økonomi og organisasjon

Kvalifikasjonsrammeverket og ny rammeplan. 11. april 2011 Dekan Ole Gunnar Søgnen

FAGPLAN BACHELOR I INGEIØRFAG - NAUTIKK. 180 studiepoeng TROMSØ. Bygger på forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Dataingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist

Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Fagplan for Sjøkrigsskolens Bachelorprogram Bachelor i militære studier Lederskap med fordypning i elektronikk og data (M-ED)

Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Programplan for studieprogram data. Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2012

FAGPLAN. Bachelor i automasjon (ingeniørfag) 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø. Bygger på rammeplan for ingeniørutdanning av

STUDIEPLAN Bachelor i automasjon (ingeniørfag) 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø. Bygger på rammeplan for ingeniørutdanning av

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Offshoreteknologi - industriell teknologi og driftsledelse - Master i teknologi/siv.ing.

STUDIEPLAN. Bachelor Elkraftteknikk Y-vei. 180 studiepoeng. Narvik. Bygger på rammeplan for ingeniørutdanning av <dd.mm.yyyy>

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene og utkast til forskrift om endring i forskrift om opptak til høyere utdanning

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

STUDIEPLAN. Ph.d.-program i realfag. 180 studiepoeng. Tromsø. Studieplanen er godkjent av programstyret for ph.d.- program i realfag den

Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år

Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

STUDIEPLAN. <Forkurs i realfag> <0> studiepoeng. <Narvik, Alta, Bodø*, Mo i Rana*>

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

DATAANALYSE OG SENSORTEKNOLOGI - MASTER (5-ÅRIG), SIVILINGENIØR

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Opptaksreglement for enkeltemner ved Det teknisk-naturvitenskapelige

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta

STUDIEPLAN. Bachelor i ingeniørfag, Maskin. 180 studiepoeng. Narvik, Alta, Mo i Rana

Studieplan. Studieår Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2014 Drammen

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Bygger på Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning av

Bachelorstudium i kunst og design. Bachelor Programme in Art and Design (ESTKD-BA) 180 studiepoeng. Heltid

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK

Informasjonsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. - 5 år

Transkript:

Side 1/11 Programplan for studieprogram elektro Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2013 Dato Sign Endring 14. mai 2012 OHG Y-Veien lagt til 14.mars 2013 DAG Endret Audioteknologi til Signalbehandling 01.juli 2013 IF 2 styrte fag for signalbeh. + rydding i lister og koder 14.08.13 DAG Byttet om fagene digtek og el.krets for y-vei. 06.09.2013 IF Endret kode på digitalteknikk 20.09.2013 IF Skilt ut Norsk for Y-vei

Side 2/11 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Opptakskrav... 3 Kvalifikasjoner... 3 Internasjonalisering... 4 Læringsutbytte... 4 Kunnskap (Svakstrøm)... 4 Ferdigheter (Svakstrøm)... 5 Generell kompetanse (Svakstrøm)... 6 Vurdering og eksamen i studieprogrammet... 7 Felles studiemodell i Oslofjordalliansens teknologiutdanninger... 8 Studiemodell for: Spesialiseringen Audioteknologi... 9 Studiemodell for: Spesialiseringen Kybernetikk og Mekatronikk... 9

Side 3/11 Innledning Ingeniørutdanningen er en helhetlig, profesjonsrettet og forskningsbasert utdanning som er attraktiv, innovativ, internasjonal og krevende med høy kvalitet. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning (link http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/sf- 20110203-0107.html) sikrer en ingeniørutdanning av høy faglig kvalitet som anerkjennes nasjonalt og internasjonalt. Utdanningene i Oslofjordalliansen er utarbeidet i samarbeid med næringslivet og svarer på arbeidslivets behov for grunnleggende ingeniørkompetanse. Den danner grunnlag for videre kompetanseutvikling i yrkesutøvelsen. Det legges til rette for et internasjonalt semester i slutten av studiet. Studentene får en integrert utdanning med helhet og sammenheng mellom arbeidsmetoder, emner, teori og praksis. Oslofjordalliansen følger nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning som gis av Nasjonalt råd for teknologisk utdanning. Opptakskrav - Generell studiekompetanse og i tillegg matematikk R1 + R2 og fysikk FYS1. - Bestått 2-årig teknisk fagskole (rammeplan av 1998/99 eller tidligere ordninger). - Søkere med nyere godkjent teknisk fagskole (etter lov om fagskoleutdanning av 2003) må dokumentere kunnskaper tilsvarende R1 + R2 og FYS1. - 1-årig forkurs for ingeniør- og maritim høyskoleutdanning - Realfagkurs Tre-semestersordning (TRES): TRES er tilbud om opptak til ingeniørutdanning for søkere med generell studiekompetanse/realkompetanse, men som mangler særkravene til matematikk og/eller fysikk. Y-veien (HiBu og HiØ) Kandidater med relevant fagbrev og 12 mnd praksis tilfredsstiller kravene til opptak via Y- veien. Søkere som tas opp via Y-veien følger egen studiemodell. Studenter kan søke høgskolen om fritak på grunnlag av realkompetanse (ref UH. Loven 3-5(2) dersom kunnskaper og ferdigheter tilsvarende fag/emner ved studieprogrammet kan dokumenteres. Kvalifikasjoner Etter fullført studie oppnår studenten graden bachelor i ingeniørfag. Etter fullført bachelor i ingeniørfag kan du fortsette med mastergradsstudier (2 år) i inn- og utland. Innenfor Oslofjordalliansens teknologiutdanninger er det gitt en oversikt over

Side 4/11 relevante masterprogram man kan søke opptak til (link til oversiktskartet http://www.oslofjordalliansen.no/index.php?id=17393 ). Hvilke mastergradsutdanning en kan velge avhenger av valgt studieretning innen bachelorutdanningen. Internasjonalisering Studenten kan velge å gjennomføre deler av studiet (3-12 mnd) ved et samarbeidende lærested i utlandet i siste studieår. Emner som gjennomføres ved utenlandsk lærested forhåndsgodkjennes av egen institusjon før utreise. Emner i 5. semester tilbys på engelsk for utenlandske og norske studenter. Mer om studier i utlandet http://www.hive.no/internasjonal/ og http://www.hibu.no/utenlandsstudier Læringsutbytte De enkelte emneplanene innenfor studiet konkretiserer hvilket læringsutbytte studentene skal ha oppnådd etter gjennomført emne. Samlet skal emnene bidra til at studentene oppnår følgende læringsutbytte etter endt bachelorutdanning innen studieprogram elektro: Læringsutbyttebeskrivelse for studieprogram elektro Merk: Endelige læringsutbyttebeskrivelser for studieprogrammet* vil komme i nasjonale retningslinjer fra Nasjonalt Råd for teknologisk utdanning i mai 2011. For elektro svakstrøm gjelder: Kunnskap (Svakstrøm) Forskrift om rammeplan LU-K-1 bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning i eget ingeniørfag LU-K-2 grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap, relevante Program Elektro* bred kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget generelt, med fordypning innen elektrofaget. kunnskap om elektriske og magnetiske felt, bred kunnskap om elektriske komponenter, kretser og systemer. grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap - herunder elektromagnetisme - og relevante samfunns- og Audioteknologi bred kunnskaper om teknologien som ligger til grunn for moderne audio. kunnskaper som gir et helhetlig systemperspektiv for opptak, prosessering, lagring/arkivering, distribusjon og gjengivelse av lyd. grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap og relevante samfunnsog økonomifag og om hvordan disse Kybernetikk og Mekatronikk bred kunnskaper om kybernetikk og mekatronikk. kunnskaper som gir et helhetlig systemperspektiv for analyse og konstruksjon av reguleringssystemer og deres anvendelse innen mekatroniske systemer. grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap og relevante samfunns- og økonomifag og om hvordan disse

Side 5/11 samfunns- og økonomifag og om hvordan disse kan integreres i ingeniørfaglig problemløsning. LU-K-3 kunnskap om teknologiens historie, teknologiutvikling, ingeniørens rolle i samfunnet samt utvikling og bruk av teknologi. LU-K-4 Kandidaten kjenner til utviklingsarbeid innenfor eget fagfelt, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor ingeniørfaget. LU-K-5 oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnh enting og kontakt med fagmiljøer og praksis. økonomifag og om hvordan disse kan integreres i elektrofaglig problemløsning. kunnskap om teknologiens historie og utvikling med vekt på elektroteknologi, ingeniørens rolle i samfunnet og utvikling og bruk av teknologi. Kandidaten kjenner til utviklingsarbeid innenfor eget fagområde, samt relevante metoder og arbeidsmåter innenfor elektrofaget. oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis. integreres i problemløsninger innen elektroakustikk og audioteknologi. kunnskap om den historiske utviklingen av audioteknologi, ingeniørens rolle i samfunnet og samfunnsmessige utvikling og bruk av audioteknologi. Kandidaten kjenner til utviklingsarbeid innen audioteknologi, samt relevante metoder og arbeidsmåter innen dette fagfeltet. oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenti ng og kontakt med fagmiljøer og praksis. integreres i ulike industrielle anvendelser. kunnskap om den historiske utviklingen av kybernetikk og mekatronikk, ingeniørens rolle i samfunnet og samfunnsmessige utvikling og bruk av kybernetikk innen mekatroniske systemer. Kandidaten kjenner til utviklingsarbeid innen kybernetikk, samt relevante metoder og arbeidsmåter innen dette fagfeltet. oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis. Ferdigheter (Svakstrøm) Forskrift om rammeplan LU-F-1 anvende kunnskap og relevante resultater fra utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor ingeniørfaget og begrunne sine valg. LU-F-2 ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier og behersker metoder og verktøy som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid. Program Elektro anvende kunnskap og relevante resultater fra utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger innenfor elektrofaget og begrunne sine valg. ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier og behersker målemetoder, feilsøkingsmetodikk, bruk av relevante instrumenter og programvare, som grunnlag for målrettet og innovativt arbeid. Audioteknologi anvende og bearbeide kunnskap og relevante utviklingsresultater for å identifisere, formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske oppgaver på en systematisk måte. digital kompetanse, kan arbeide i elektronikk og elektroakustiske laboratorier og behersker aktuelle metoder og verktøy. Kandidaten behersker målemetoder, feilsøkingsmetodikk, bruk av relevante instrumenter og programvare for å Kybernetikk og Mekatronikk anvende og bearbeide kunnskap og relevante utviklingsresultater for å identifisere, formulere, spesifisere, planlegge og løse tekniske oppgaver på en systematisk måte. digital kompetanse, kan arbeide i elektronikk laboratorier og behersker aktuelle metoder og verktøy. Kandidaten behersker målemetoder, feilsøkingsmetodikk, bruk av relevante instrumenter og programvare for å kunne arbeide strukturert og målrettet.

Side 6/11 LU-F-3 identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team LU-F-4 finne, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling. LU-F-5 bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger. LU-F-3 Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling. bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling, kvalitetssikring og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger kunne arbeide strukturert og målrettet. identifisere, planlegge og gjennomføre elektrofaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. finne, bruke og henvise til relevant informasjon og fagstoff, og framstille dette slik at det belyser en problemstilling. bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger. identifisere, planlegge og gjennomføre elektrofaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. finne, bruke og henvise til relevant informasjon og fagstoff, og framstille dette slik at det belyser en problemstilling. bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og/eller løsninger. Generell kompetanse (Svakstrøm) Forskrift om rammeplan LU-G-1 innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv. LU-G-2 formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser. LU-G-3 reflektere over egen Program Elektro innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv. formidle elektrofaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre elektroteknologiens betydning og konsekvenser. reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en Audioteknologi innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv. formidle kunnskap innen audioteknologi til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser. reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en Kybernetikk og Mekatronikk innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv. formidle kunnskap innen audioteknologi til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser. reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig

Side 7/11 faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon. LU-G-4 bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre. tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse egen faglig utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjon. bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre. tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon. bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre. sammenheng, og kan tilpasse denne til den aktuelle arbeidssituasjon. bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre. Læringsaktiviteter I ingeniørutdanningen praktiseres flere og varierte lærings- og undervisningsmetoder som forelesninger, øvinger, laboratoriearbeid og prosjekter. Det forutsettes at studenten bruker biblioteket og internett til informasjonssøking gjennom hele studiet. Det kreves høy egenaktivitet med krav til innleveringer og presentasjoner, jfr emnebeskrivelsene. Vurdering og eksamen i studieprogrammet Det benyttes ulike vurderingsformer i studiet. I løpet av studiet vil studentene bli vurdert både individuelt og i gruppe. Eksamensformer varierer og legges opp etter emnets læringsutbyttebeskrivelser og arbeids- og undervisningsformer. Studieprogrammet praktiserer flere og varierte vurderingsformer som laboratoriearbeid, prosjekter, skriftlig og muntlig eksamen. Hva som vektlegges i karakterfastsettingen framgår av emnebeskrivelsene. Det benyttes karakter A til F eller bestått/ikke bestått. Dersom A til F ikke benyttes ved karaktersettingen er dette oppgitt i emnebeskrivelsen. Studieprogrammet bruker i hovedsak sensorer fra næringslivet, og prosjektoppgavene utarbeides og gjennomføres i nært samarbeid med omkringliggende industri. I Oslofjordalliansens teknologiutdanning følges Nasjonalt råd for teknologisk utdannings anbefaling om karaktersetting. Hver institusjon følger sin eksamensforskrift.

Side 8/11 Felles studiemodell i Oslofjordalliansens teknologiutdanninger Nedenfor følger en tabell med oversikt over hovedstudiemodell for (bachelorutdanningene i Oslofjordalliansens teknologiutdanninger) Felles studiemodell i Oslofjordalliansens teknologiutdanning FE fellesemner, PE programemner, VA valgfrie emner, TSE tekniske spesialemner Obligatoriske og valgfrie emner Obligatoriske emner: Med obligatoriske emner menes alle emner som ikke er valgfrie. Valgfrie emner: I tredje studieår inngår 30 studiepoeng valgfrie emner, der studentene kan fordype seg innenfor sin studieretning/spesialisering og/eller velge emner som kvalifiserer til videre masterstudier. Studenter som skal søke videre opptak til master/siv.ing. ved NTNU eller UMB må velge Matematikk 3 for å kunne kvalifisere for opptak. Se studiemodell / emneoversikt nedenfor for mer informasjon. Relaterte dokumenter Forskrift om opptak til høyere utdanning: http://www.lovdata.no/cgiwift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/for/sf/kd/kd-20070131-0173.html&emne=opptak*&& Forskrift om ingeniørutdanning: http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/sf-20110203-0107.html Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Forskrift for eksamen og studierett ved den enkelte institusjon Aktuelle lenker fra hver institusjon

Side 9/11 Studiemodell for: Spesialiseringen Signalbehandling 1. studieår 2. studieår 3. studieår 1. sem (høst) 2. sem (vår) 3. sem (høst) 4. sem (vår) 5. sem (høst) 6. sem (vår) Matematikk I Digital signalbehandling m. kommunikasjon(15sp) Sanntidssystemer STYRT Signalanalyse Ingeniørrollen og prosjektarb. Fysikk og Kjemi Analog elektronikk (10sp) Digitalteknikk Programmering og mikrokontrollere (10 stp) Elektriske kretser Matte 2 og statistikk (15 sp) Reguleringstekn. Entr./Innov. m. Økonomi Multirate signalbehandling STYRT Valgemne Hovedoppgave (20 sp) Studiemodell for: Spesialiseringen Kybernetikk og Mekatronikk 1. studieår 2. studieår 3. studieår 1. sem (høst) 2. sem (vår) 3. sem (høst) 4. sem (vår) 5. sem (høst) 6. sem (vår) Matematikk I Digital signalbehandling m. kommunikasjon(15sp) Instrumentering og styring STYRT Multivariabel regulering Ingeniørrollen og prosjektarb. Digitalteknikk Programmering og mikrokontrollere (10 stp) Fysikk og Kjemi Elektriske kretser Analog elektronikk (10sp) Matte 2 og statistikk (15 sp) Reguleringstekn. Entr./Innov. m. Økonomi Valgemne Valgemne Hovedoppgave (20 sp)

Side 10/11 Studiemodell for: Spesialiseringen Y-Vei Kybernetikk og Mekatronikk 1. studieår 2. studieår 3. studieår 1. sem (høst) 2. sem (vår) 3. sem (høst) 4. sem (vår) 5. sem (høst) 6. sem (vår) Forkurs Matte og Fysikk FTO Kvalifiserende (Tilsv. 10 stp) Fysikk og Kjemi Digital signalbehandling m. kommunikasjon(15sp) Analog elektronikk STYRT (10sp) Multivariabel regulering Ingeniørrollen og prosjektarb. FTO Matematikk I Norsk FTO Kvalifiserende (Tilsv 5 sp) Elektriske Digitalteknikk kretser FTO FTO Programmering og mikrokontrollere (10 stp) Matte 2 og statistikk (15 sp) Reguleringstekn. Entr./Innov. m. Økonomi Instrumentering og styring STYRT Valgemne Hovedoppgave (20 sp) Studiemodell for: Spesialiseringen Y-Vei Signalbehandling 1. studieår 2. studieår 3. studieår 1. sem (høst) 2. sem (vår) 3. sem (høst) 4. sem (vår) 5. sem (høst) 6. sem (vår) Forkurs Matte og Fysikk FTO Kvalifiserende (Tilsv 10 stp) Fysikk og Kjemi Digital signalbehandling m. kommunikasjon(15sp) Analog elektronikk STYRT (10sp) Signalanalyse Ingeniørrollen og prosjektarb. FTO Matematikk I Norsk FTO Kvalifiserende (Tilsv 5 sp) Elektriske Digitalteknikk kretser FTO FTO Programmering og mikrokontrollere (10 stp) Matte 2 og statistikk (15 sp) Reguleringstekn. Entr./Innov. m. Økonomi Sanntidssystemer STYRT Valgemne Hovedoppgave (20 sp) Liste med alle emner og emnekoder RFMA-1001 Matematikk1 RFMA-1000 Matematikk1 - Y-veien SFIP-1100 Ingeniørrollen og prosjektarbeid RFFK-1202 Fysikk og kjemi RFFK-1212 Fysikk og kjemi for Y-vei EFPM-1010 Programmering og mikrokontrollere EFDI-1101 Digitalteknikk EFDI-1110 Digitalteknikk for Y-vei

Side 11/11 EFEK-1200 Elektriske kretser EFEK-1210 Elektriske kretser for Y-vei EAAS-2200 Akustikk og stereofoni EFAE-2101 Analog Elektronikk EFDS-2002 Communications and Signal Processing EFRT-2201 Reguleringsteknikk RFMS-2100 Matte 2 og Statistikk FFES-2200 Entreprenørskap, Innovasjon, systemtenkning med Økonomi EFSA-3520 Signalanalyse Valgemner: EFEK-3101 El.konstruksjon EFSS-3101 Sanntidssystemer elektro(styrt Signalbehandling) MPSU-3101 Subsea MPDE-3301 3D Design DFSS-3101 Utvikling av smarte systemer RSEM-5002 Matematikk 3 MPHE-3401 Hydraulikk og alternative energikilder EFIA-3510 Bilde og array signalbehandling EFMS-3500 Multirate signalbehandling (STYRT Signalbehandling) EFIS-3101 Instrumentering og styring (STYRT Kybernetikk og Mekatronikk)