Evenes kommune Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Møterom 2. etg, Rådhuset Dato: 17.12.2013 Tid: 12:00 Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av vara. Vara møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Svein Erik Kristiansen Ordfører H Petter Paulsen Varaordfører H Rune Hamnes Medlem H Sisilja Viksund Medlem H Ragnar Fronth Medlem H Viveka Teräs Medlem H Marianne Bergvik Medlem H Sissel Lind Høgås Medlem H Frank Høgås Medlem H Trude Hagland Medlem AP Arne Martin Hauan Medlem AP Alf Kolsing Medlem AP Oddbjørn Martinussen Medlem AP Svein Nilsen Medlem SP Birgitte Rørvik Bruun Medlem SP Sondre Markusson Medlem SV Sidsel Haldorsen Medlem FRP NB: Frank Høgås har meldt forfall, og Sissel Storelv innkalles. Bogen i Ofoten, 8.12.2013 Svein Erik Kristiansen Ordfører Side1
Side2
Saksnr PS 46/13 PS 47/13 Innhold Godkjenning av protokoll forrige møte Investeringsbudsjett 2013 - Regulering PS 48/13 Kommunale gebyr og betalingssatser for 2014 PS 49/13 Budsjett 2014 - Handlingsprogram 2014-2017 PS 50/13 PS 51/13 PS 52/13 PS 53/13 PS 54/13 PS 55/13 PS 56/13 PS 57/13 PS 58/13 Andre protokolleringer: Permisjonsreglement - revidering Skifte av ordfører - Suppleringsvalg Ny pensjonsordning for folkevalgte Utredning samarbeid branntjeneste Evenes, Lødingen og Tjeldsund Rullering av tiltaksliste anlegg for idrett og friluftsliv Referatsaker Vedtekter gründerfond Regnskap 2012 Avleggelse Kontrollrutiner Forvaltningsrevisjon HRS Innkalling godkjent uten merknader. Sakslisten godkjent med den endring at sakene 56, 57 og 58 ble satt på sakskartet. Kommunestyret behandlet sakene i slik rekkefølge: 52, 53, 54, 56, 55, 57, 58, 46, 47, 48, 49, 50 og 51. Kommunestyret hadde en pause kl. 14:00, og ordfører delte ut gullur til ansatte med 15-års tjeneste. Anna Haldorsen møtte kl. 14:15, og deltok i behandling av sakene 47, 48, 49, 50 og 51. Møtet hevet kl. 17:00. Side3
PS46/13Godkjenningavprotokollforrigemøte Side4
Evenes kommune Rådmannen Saksframlegg Dato: Arkivref: 05.12.2013 2012/242-2009/2013 / 151 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Steinar Sørensen 76 98 15 01 Saknsnr Utvalg Møtedato 47/13 Kommunestyret 17.12.2013 Investeringsbudsjett 2013 - Regulering Rådmannens innstilling: Investeringsbudsjett 2013 reguleres i samsvar med rådmannens framlegg av 5.12.2013. Saksopplysninger Kommunestyret fattet bl.a. slikt vedtak i møte 5.11.2013 under sak 38/13: Kommunestyret vil regulere investeringsbudsjettet i kommende møte. Bakgrunnen er behov for å avstemme budsjett opp mot ulik framdrift i saker som går over flere år, noen påtenkt i 2012 og avsluttet i 2013, andre planlagt i 2013 og ferdigstilles i 2014. det er også behov for å se på tiltak som er gjennomført og avsluttet i 2013 (Forraveien) Dette er: 1: Sansehagen, planlagt i 2012 og arbeidet hovedsakelig gjennomført i 2013. 2: Nautå næringsområde, pågått i 2012 og 2013. 3: Bygging av bolig. 4: Klargjøring av nytt boligområde 5: 2. etg. ESB. 6: Forraveien, vedtatt, finansiert og gjennomført i år. 1: Sansehagen Arbeid med etablering av stier, kabelgrøfter for belysning og strømuttak samt fundamenter for lyspunkt var planlagt i 2012. En tidlig vinter gjorde at entreprenøren ikke ble ferdig i fjor, tiltaket er ferdigstilt i år. Entreprenøren har fakturert oppdraget i sin helhet i 2013 med kr. 351.881 inkl. mva. Rådmannen anbefaler at dette reguleres inn i budsjett 2013 med finansiering kr. 70.300 i momsrefusjon og resten i ubrukte lånemidler. Side5
2: Nautå næringsområde Utbygging har pågått i 2012 og 2013. For 2013 er det satt av 7,5 mill. inkl. mva. med 5,5 mill. i låneopptak og 1 million i bruk av næringsfond og 1 million i momsrefusjon. Det er gått med kr. 5 711 446 inkl. mva., og tiltaket anses som avsluttet. Rådmannen anbefaler at budsjett reguleres til 5,8 millioner, og at finansiering endres til: Momsrefusjon: Bruk av næringsfond Bruk av lån 1,1 mill. 1,0 mill. 3,7 mill. 3: Bygging av bolig Tiltaket er forsinket grunnet finansiering, bygging begynner ved påsketider i 2014. Rådmannen anbefaler at tiltakets utgifts- og inntektsside settes i 0 for 2013. 4: Klargjøring av nytt boligområde (Flåtta) En for optimistisk rådmann mht. framdrift og høyt press på PLU-avdelingen medfører at tiltaket kommer i 2014. Det antas å gå med kr. 125.000 inkl. mva for tiltaket i år. Rådmannen anbefaler at budsjettet reduseres til dette, med finansiering kr. 25.000 i momsrefusjon og resten bruk av lånemidler. 5: 2. etg. ESB. Tiltaket forutsettes kjent, og vil bli gjennomført i 2014. Inneværende års budsjett anbefales regulert ned til kr. 145.000 med finansiering kr. 29.000 i momsrefusjon og resten i lånemidler. 6: Forraveien Også denne forutsettes kjent. Kommunestyret har finansiert denne med 4,15 millioner eksl. moms som er forutsatt skal inngå i finansieringen, og med tilsvarende låneopptak. Tiltaket er avsluttet kr. 3 236 595, hvorav moms med kr. 647 319. Det er ønskelig å benytte kr. 150.000 neste år for kantavslutninger, dette må vurderes i neste års budsjett. Rådmannen anbefaler budsjett 2013 endret til: Investeringer anlegg Momsrefusjon Bruk av lån 3,25 mill. -0,65 mill. -2,6 mill. Vurderinger Budsjettet anbefaler regulert i samsvar med foranstående. Steinar Sørensen Rådmann Side6
Evenes kommune Fellesavdelingen Saksframlegg Dato: Arkivref: 14.11.2013 2013/74-1854/2013 / 151 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Asbjørn Johansen 76 98 15 05 Saknsnr Utvalg Møtedato 58/13 Formannskapet 28.11.2013 48/13 Kommunestyret 17.12.2013 Kommunale gebyr og betalingssatser for 2014 Rådmannens innstilling Rådmannens innstilling A. Kommunale eiendomsavgifter for 2014 fastsettes som følger: Avgiftstype Forslag 2014 Periode Vedtatt 2013 Endring 2013-14 Årsavgift vann (jfr. hovedplan) kr. 17,62 pr. m 3 14,69 20,0 % - tilknytningsavgift vann kr. 100,00 pr. m 2 75,00 Årsavgift avløp (inkl. septik) kr. 13,60 pr. m 3 11,80 15,0 % - tilknytningsavgift avløp kr. 100,00 pr. m 2 75,00 Septikavgift (kun septik): - tømming hvert annet år kr. 736,00 pr. år 669,00 10,0 % - tømming hvert år kr. 1.486,00 pr. år 1.351,00 10,0 % - tømming hvert 3. år kr. 500,00 pr. år 455,00 10,0 % - ekstratømming kr. 3.397,00 pr. gang 3.283,00 3,5 % Renovasjonsavgift (inkl. sept.) - Liten 140/140 kr. 3.685,00 pr. stativ 3.560,00 3,5 % - Medium 140/240 kr. 4.105,00 pr. stativ 3.965,00 3,5 % - Stor 140/370 kr. 4.355,00 pr. stativ 4.208,00 3,5 % - hytter/fritidseiendommer kr. 1.382,00 pr. eiend. 1.335,00 3,5 % -gebyr for ulovlig deponering kr. 10.000,00 pr. gang 10.000,00 3,5 % returpunkter Feieavgift: - hus til og med 2 etg. kr. 674,00pr. pipe/år 651,00 3,5 % - hus over 2 etg. kr. 901,00pr. pipe/år 871,00 3,5 % B. Andre kommunale betalingssatser: Side7
Betalingsart Forslag 2014 Periode Vedtatt 2013 Endring 2013-14 Barnehagesatser hel plass kr. 2.330,00 pr. mnd 2.330,00 0,0 % (delpl. % av full plass- se merknad Egenandel kost kr. 197,00 190,00 3,5 % Gebyr sen henting (ny sats) kr. 172,00 time 166,- Skolefritidsordning - hel plass ettermiddag kr. 1.801,00 10 mnd. pr. mnd 1.740,00 10 mnd. 3,5 % - hel plass morgen kr. 552,00 pr. mnd 533,00 3,5 % - ekstra dag morgen kr. 89,00 pr. gang 86,00 3,5 % - ekstra dag ettermiddag kr. 164,00 pr. gang 158,00 3,5 % Husleie: - boliger bygd før 1970 kr. 65,50pr. m 2 /md 63,30 3,5 % - boliger bygd etter 1970 kr. 68,30pr. m 2 /md 66,00 3,5 % - vertikaldelt forsvarsbolig kr. 6.326,00 pr. mnd. 6.112,00 3,5 % - eldrebolig Liland - hovedetasje kr. 3.623,00 pr. mnd 3.500,00 3,5 % - eldrebolig Liland- underetasje kr. 4.823,00 pr. mnd 4.660,00 3,5 % - omsorgsboliger PU u/hvitev. kr. 6.330,00 pr. mnd 6.116,00 3,5 % - omsorgsboliger PLO stor kr. 6.282,00 pr. mnd 6.070,00 3,5 % leilighet** - omsorgsboliger PLO liten kr. 5.593,00 pr. mnd 5.404,00 3,5 % leiligh.** - evnt. tillegg for hvitevarer kr. ** pr. mnd ** 3,5 % - tillegg for garasje kr. 294,00 pr. mnd 284,00 3,5 % - tillegg for møblert leilighet kr. 27,00pr. m 2 /md 26,00 3,5 % - tillegg for el. oppvarming/strøm kr. 33,70pr. m 2 /md 32,55 3,5 % Kultur- og musikkskoleavgift: - elever under 18 år kr. 1.350,00pr. halvår 1.300,00 3,8 % - 20 % søskenmoderasjon og 20 % rabatt ved delt. i flere disipliner - instrumentleie (ny fra høsten 2012) kr. 362,00pr. halvår 350,00 3,5 % - voksne over 18 år kr. 2.000,00pr. halvår 1.900,00 5,2 % Trygghetsalarmer: - leie/serviceavgift kr. 887,00pr. år 857,00 3,5 % Middagsservering: - stor porsjon kr. 73,50pr. enhet 71,00 3,5 % - liten porsjon kr. 59,50pr. enhet 57,00 3,5 % - tillegg for bringing kr. 12,30pr. gang 11,90 3,5 % Meknad barnehageplass: Evenes kommunestyre har tidligere vedtatt slik prosentvis betaling av delplasser: Full plass 100 %, 4 dg/uka 85 %, 3 dg./uke 70 %, 2 dg/uke 50 % og 1 dg/uke 35 %. Denne inndelingen er foretatt ut fra den erkjennelse at det er vesentlig dyrere å administrere en delt plass enn den prosentvise størrelsen tilsier. Dersom betalingen skulle fastsettes fullt ut i h.h.t. oppholdstid, ville det for kommende år bety en inntektssvikt på knappe 40.000 som det må skaffes dekning for. ** inkluderer leie av hvitevarer Tillegg for bringing av mat gjelder kun utenfor ESB og omsorgsboligene. Side8
Barnehagesatsene fastsettes lik Stortingets vedtak om maksimumssatser Satsene for søskenmoderasjon fastsettes lik Stortingets vedtak = 40 % for 1. barn og 50 % for øvrige. Egenandel for kost med kr. 197- per måned (3,5 % øking fra 2012) kommer i tillegg. Husleiene i kommunale omsorgs- og utleieboliger økes med 3,5 % (se tabell) C. Div. andre komm. gebyrer m.v.: Kart- og delingsgebyr (etter matrikkeloven) samt Betalingsregulativ etter plan- og bygningslove: Gjeldende fra og med 01.01.10 ble det utarbeidet nytt gebyrregulativ for disse tjenestene samordnet med Tjeldsund kommune. Fra 2011 til 2012 ble saksene øket med 4 % for å kompensere for forventet lønns- og prisvekst. For 2014 foreslås satsene øket med 3,5 % som for 2013 ******** Gebyrer etter matrikkelloven 2012 Evenes og Tjeldsund kommuner Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: 1.1 Oppretting av matrikkelenhet 1.1.1 Oppretting av grunneiendom og festegrunn Areal fra 0-500 m² kr 8.072,- Areal fra 501-1500 m² kr 16.143,- Areal fra 1501 2000 m² kr 17.648,- Areal fra 2001 2500 m² kr 19.139,- Areal fra 2501 3000 m² kr 20.643,- Areal fra 3001 3500 m² kr 22.142,- Areal fra 3501 4000 m² kr 23.640,- Areal fra 4001 4500 m² kr 25.139,- Areal fra 4501 5000 m² kr 26.637,- Areal fra 5001 m² kr 1.156,- pr. påbegynt da. 1.1.2 Matrikulering av eksisterende umatrikulert gunn Areal fra 0-500 m² kr 8.072,- Areal fra 501-1500 m² kr 16.143,- Areal fra 1501-5000 m² kr 1.500,- pr. påbegynt 0,5 da Areal fra 5001 m² kr 1.153,- pr påbegynt da. 1.1.3 Oppmåling av uteareal på eierseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon følger satsene i pkt 1.1.1 1.1.4 Oppretting av anleggseiendom Gebyr som for oppretting av grunneiendom. Side9
Volum fra 0 2000 m³ kr 17.301,- Volum fra 2001 m³ økning kr 1.153,- pr. påbegynt 1000 m 3. 1.1.5 Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. 1.1.6 Oppretting av punktfeste Halvparten av minstegebyret i pkt 1.1.1 hvis oppmåling ikke nødvendig. Ved oppmåling betales timepris i tillegg til grunnbeløp. 1.1.7 Fradeling av teig Teiger opp til 5000 m² følger gebyrsatsene i pkt. 1.1.1 Teiger over 5000 m²: Sats som for teiger opptil 5000 m² + medgått tid. 1.1.8 Fradeling av areal til jordbruksformål Kr 16.143,- + medgått tid. 1.1.9 Fradeling av areal som ikke krever oppmålingsforretning For fradeling av areal hvor grensene tidligere er innmålt, kreves minstegebyret i pkt 1.1.1. 1.2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Viser til 1.1, 1.2, 1.4 og 1.5. I tillegg kan komme tilleggsgebyr for å utføre oppmålingsforretning 1.2.1 Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 1.1 og 2.1 1.3 Grensejustering 1.3.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. Areal fra 0 250 m² kr 4.613,- Areal fra 251 500 m² kr 6.918.- 1.3.2 Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m³ Volum fra 0 250 m³ kr 8.652,- Volum fra 251 1000 m³ kr 9.695,- Side10
1.4 Arealoverføring 1.4.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål. Areal fra 0 150 m² kr 4.378,- Areal fra 151 300 m² kr 5.765,- Areal fra 301 500 m² kr 7.499,- Areal fra 501 1000 m² kr 10.378,-,- Arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m² medfører en økning av gebyret på kr 2.306,-. 1.4.2 Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. Volum fra 0 250 m³ kr 7.500,- Volum fra 251 500 m³ kr 10.378,- Volumoverføring pr. nytt påbegynt 500 m³ medfører en økning av gebyret på kr 1.114,-. 1.5 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkter kr 3.454,- For overskytende grensepunkter, kr 1.153,- pr. punkt Ved utsetting av grensemerke som har blitt fjernet, kreves et gebyr på kr 2.796,-. 1.6 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter For inntil 2 punkter kr 5.766,- For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr 1.726,- Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. 1.7 Privat grenseavtale For inntil 2 punkter eller 100 m grenselengde kr 3.360,- For hvert nytt punkt eller påbegynt 100 m grenselengde kr 840,- Billigste alternativ for rekvirent velges. Alternativt kan gebyr fastsettes etter medgått tid (minimum 3 timer). 1.8 Timepris Timepris for arbeid etter matrikkelloven kr 868,- 1.10 Betalingstidspunkt Gebyrene fastsettes etter det regulativ som gjelder på rekvisisjonstidspunktet. Gebyret kan kreves inn etterskuddsvis. Side11
1.11 Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret. 1.12 Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 195,- Matrikkelbrev over 10 sider kr 390,- Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen. Betalingsregulativ etter Plan- og bygningsloven EVENES OG TJELDSUND KOMMUNER Gjeldende fra og med 01.01.2012 Innhold: A. Byggesaker, arealplaner og delingssaker B. Seksjonering C. Søknad om utslippstillatelse D. Kopiering kart etc Lovhjemmel: Gebyrer vedtatt av Evenes kommunestyre den og Tjeldsund kommunestyre den med hjemmel i: 33-1 i lov om plan- og byggesaksbehandling av 27.06.2010 7 i lov om eierseksjoner av 20 mars 1997 Forurensningsforskriften av 01.06.2004, kap 39 A. Byggesaker, arealplaner og delingssaker 1. Godkjenning av foretak og ansvarsrett 2014 1,1 Første gang lokal godkjenning kr 2 667 1,2 Senere lokal godkjenning, forutsatt at omsøkte foretak er uendret kr 675 1,3 Ansvarsrett pr. foretak - uavhengig av om det foreligger sentral (SG) kr 675 eller lokal (LG) godkjenning 2. Tiltak som krever søknad og tillatelse jf. pbl 20-2 og pbl 20-1 pkt. b), c), d), e), f), g), h), i), j), k), l) 2.1 Tiltak som krever søknad og tillatelse og som kan forestås av kr 1 360 tiltakshaver jf. pbl 20-2 2.2 Søknadspliktige tiltak i hht. Pbl 20-1 pkt. b), c), d), e), f), g), h), i), j), kr 2 700 k), l) - i mindre omfang 2.3 Søknadspliktige tiltak i hht. Pbl 20-1 pkt. b), c), d), e), f), g), h), i), j), kr 13 251 k), l) - i større omfang 3. Tiltak som krever søknad og tillatelse jf. pbl 20-1 pkt. a Nybygg, tilbygg, påbygg, underbygg og hovedombygging (utfra tiltakets bruksareal) 3,1 0-50 m 2 kr 6 107 3,2 51-200 m 2 kr 12 190 3,3 201-250 m 2 kr 13 251 Side12
3,4 251-300 m 2 kr 22 260 3,5 301-400 m 2 kr 29 802 3,6 401-500 m 2 kr 37 086 3,7 Pr. påbegynt 100 m² utover 501 m² kr 2 667 4. To trinns behandling: Rammetillatelse jfr. pbl 21-4, jf. SAK10 6-4 Beregnet utfra tiltakets bruksareal, BRA. I de saker der BRA ikke lar seg beregne, gis gebyr etter pkt. 2.2 og 2.3. 4,1 0-50 m 2 kr 6 003 4,2 51-200 m 2 kr 12 190 4,3 201-250 m 2 kr 13 519 4,4 251-300 m 2 kr 22 260 4,5 301-400 m 2 kr 29 802 4,6 401-500 m 2 kr 37 086 4,7 Pr. påbegynt 100 m² utover 501 m ² kr 675 5. To trinns behandling: 5,1 Første igangsettingstillatelse (25% av rammetillatelse) 5,2 Igangsettingstillatelse, fra og med 2. gangs behandling kr 1 982 6. Tillegg for merarbeid i saksbehandlingen 6,1 Behandling av dispensasjon fra plan, lov eller forskrift, - saker til politisk behandling 6,2 Behandling av dispensasjon fra plan, lov eller forskrift, - enkle saker, administrativ behandling 6,3 Tillegg for godkjenning av endringsmelding som ikke krever ny behandling. 6,4 For utstedelse av ferdigattest for tiltak hvor det er gått mer en 5 år etter at tillatelse er gitt kr 6 684 kr 1 360 kr 579 kr 579 6.5 Overtredelsesgebyr i hht. Pbl 32-8 for ulovlige tiltak 6.5.1 Jf. Byggesaksforskriften 16-1 pkt. 1 a), b), c), d), e), f), g) inntil kr 10 712 6.5.2 Jf. Byggesaksforskriften 16-1 pkt. 2 a), b), c), d), e), f), g) inntil kr 53 561 6.5.3 Jf. Byggesaksforskriften 16-1 pkt. 3 a), b), c), d), e), f), g) inntil kr 214 240 7. Søknad om deling av grunneiendom etter pbl 26-1 7,1 I regulert område når deling er i samsvar med plan kr 1 201 7,2 I uregulert område eller når deling ikke i samsvar med plan kr 2 401 8. Reguleringsplaner 8,1 Forberede reguleringsarbeid til politisk forhåndsuttalelse kr 2 785 8,2 Mindre endring av reguleringsplan kr 18 951 8,3 Enkel reguleringsplan kr 26 502 8,4 Sammensatt reguleringsplan kr 35 104 8,5 Komplisert reguleringsplan kr 51.398 9. Konsekvensutredning 9,1 Der kommunen er myndighet for konsekvensutredning/planprogram betales et gebyr på 75% av reguleringsplaner i pkt. 8 Side13
10. Informas jon 10,1 Årsabbonement på månedlige sakslister kr 1 339 10,2 Eiendomsinformasjon i forbindelse med meglertjenester pr. eiendom kr 1 279 B. Seksjonering. 11. Seksjonering. Begjæring om seksjonering eller reseksjonering av eiendom 11,1 Sak som ikke krever befaring (3 ganger rettsgebyr) kr 2 871 11,2 Sak som krever befaring (5 ganger rettsgebyr) kr 4 788 Rettsgebyret endrer seg gjennom sentral bestemmelse. Tinglysningsgebyr kommer i tillegg. C. Forurensningsloven - avløpsdelen i forurensningsforskriften 12. Gebyr etter forurensningsforskriften 12,1 Søknad om utslippstillatelse, anlegg til og med 15 PE. kr 3 899 12,2 Søknad om utslippstillatelse, anlegg større enn 15 PE. kr 16 711 12,3 Mindre endringer av utslippstillatelse, anlegg mindre enn 15 PE. kr 1 114 12,4 Mindre endringer av utslippstillatelse, anlegg større enn 15 PE. kr 2 228 Større endring/omgjøring av utslippstillatelsen følger samme satser som for søknad om utslippstillatelse. Hjemmehjelp: Husstandens nettoinntekt pr. år Inntil 2G Inntekt Inntil kr. 170.490 Abbonement <12t/mnd. Abbonement >12t/mnd Timesats for hjelp av kortere varighet; inntil mnd. Kr 178,- (172,-) Kr 197,- (190,-) Kr 69,- (64,-) 2 3G 164.244-255.734 Kr 610,- (589,-) Kr 812,- (785,-) Kr 164,- (158,-) 3 4G 255.735-340.979 Kr 913,- (882,-) Kr 1.151,- (1112) Kr 189,- (183,-) 4 5G 340.980-426.224 Kr 1.014,- (980,-) Kr 1.611,- (1557) Kr 209,- (202,-) > 5G Mer enn kr. 426.225 Kr 1.504,- (1453,-) Kr 2.029,- (1960) Kr 217,- (210,-) (Gjeldende satser i parentes) Eiendomsopplysningsgebyr: Kr. 1.700,- pr. forespørsel (kr. 1.600 for 2012 og 2013). Alle andre kommunale betalingssatser som ikke er nevnt ovenfor (brøyting, basseng, leie av lokaler m.v.) økes med 3,5 % med virkning fra og med 01.01.2014. Side14
Saksprotokoll i Formannskapet - 28.11.2013 Rådmannens innstilling: A. Kommunale eiendomsavgifter for 2014 fastsettes som følger: Avgiftstype Forslag 2014 Periode Vedtatt 2013 Endring 2013-14 Årsavgift vann (jfr. hovedplan) kr. 17,62 pr. m 3 14,69 20,0 % - tilknytningsavgift vann kr. 100,00 pr. m 2 75,00 Årsavgift avløp (inkl. septik) kr. 13,60 pr. m 3 11,80 15,0 % - tilknytningsavgift avløp kr. 100,00 pr. m 2 75,00 Septikavgift (kun septik): - tømming hvert annet år kr. 736,00 pr. år 669,00 10,0 % - tømming hvert år kr. 1.486,00 pr. år 1.351,00 10,0 % - tømming hvert 3. år kr. 500,00 pr. år 455,00 10,0 % - ekstratømming kr. 3.397,00 pr. gang 3.283,00 3,5 % Renovasjonsavgift (inkl. sept.) - Liten 140/140 kr. 3.685,00 pr. stativ 3.560,00 3,5 % - Medium 140/240 kr. 4.105,00 pr. stativ 3.965,00 3,5 % - Stor 140/370 kr. 4.355,00 pr. stativ 4.208,00 3,5 % - hytter/fritidseiendommer kr. 1.382,00 pr. eiend. 1.335,00 3,5 % -gebyr for ulovlig deponering kr. 10.000,00 pr. gang 10.000,00 0,0 % returpunkter Feieavgift: - hus til og med 2 etg. kr. 674,00pr. pipe/år 651,00 3,5 % - hus over 2 etg. kr. 901,00pr. pipe/år 871,00 3,5 % C. Andre kommunale betalingssatser: Betalingsart Forslag 2014 Periode Vedtatt 2013 Endring 2013-14 Barnehagesatser hel plass kr. 2.330,00 pr. mnd 2.330,00 0,0 % (delpl. % av full plass- se merknad Egenandel kost kr. 197,00 190,00 3,5 % Gebyr sen henting (ny sats) kr. 172,00 time 166,- Skolefritidsordning - hel plass ettermiddag kr. 1.801,00 10 mnd. pr. mnd 1.740,00 10 mnd. 3,5 % - hel plass morgen kr. 552,00 pr. mnd 533,00 3,5 % - ekstra dag morgen kr. 89,00 pr. gang 86,00 3,5 % - ekstra dag ettermiddag kr. 164,00 pr. gang 158,00 3,5 % Husleie: - boliger bygd før 1970 kr. 65,50pr. m 2 /md 63,30 3,5 % - boliger bygd etter 1970 kr. 68,30pr. m 2 /md 66,00 3,5 % Side15
- vertikaldelt forsvarsbolig kr. 6.326,00 pr. mnd. 6.112,00 3,5 % - eldrebolig Liland - hovedetasje kr. 3.623,00 pr. mnd 3.500,00 3,5 % - eldrebolig Liland- underetasje kr. 4.823,00 pr. mnd 4.660,00 3,5 % - omsorgsboliger PU u/hvitev. kr. 6.330,00 pr. mnd 6.116,00 3,5 % - omsorgsboliger PLO stor kr. 6.282,00 pr. mnd 6.070,00 3,5 % leilighet** - omsorgsboliger PLO liten kr. 5.593,00 pr. mnd 5.404,00 3,5 % leiligh.** - evnt. tillegg for hvitevarer kr. ** pr. mnd ** 3,5 % - tillegg for garasje kr. 294,00 pr. mnd 284,00 3,5 % - tillegg for møblert leilighet kr. 27,00pr. m 2 /md 26,00 3,5 % - tillegg for el. oppvarming/strøm kr. 33,70pr. m 2 /md 32,55 3,5 % Kultur- og musikkskoleavgift: - elever under 18 år kr. 1.350,00pr. halvår 1.300,00 3,8 % - 20 % søskenmoderasjon og 20 % rabatt ved delt. i flere disipliner - instrumentleie (ny fra høsten 2012) kr. 362,00pr. halvår 350,00 3,5 % - voksne over 18 år kr. 2.000,00pr. halvår 1.900,00 5,2 % Trygghetsalarmer: - leie/serviceavgift kr. 887,00pr. år 857,00 3,5 % Middagsservering: - stor porsjon kr. 73,50pr. enhet 71,00 3,5 % - liten porsjon kr. 59,50pr. enhet 57,00 3,5 % - tillegg for bringing kr. 12,30pr. gang 11,90 3,5 % Meknad barnehageplass: Evenes kommunestyre har tidligere vedtatt slik prosentvis betaling av delplasser: Full plass 100 %, 4 dg/uka 85 %, 3 dg./uke 70 %, 2 dg/uke 50 % og 1 dg/uke 35 %. Denne inndelingen er foretatt ut fra den erkjennelse at det er vesentlig dyrere å administrere en delt plass enn den prosentvise størrelsen tilsier. Dersom betalingen skulle fastsettes fullt ut i h.h.t. oppholdstid, ville det for kommende år bety en inntektssvikt på knappe 40.000 som det må skaffes dekning for. ** inkluderer leie av hvitevarer Tillegg for bringing av mat gjelder kun utenfor ESB og omsorgsboligene. Barnehagesatsene fastsettes lik Stortingets vedtak om maksimumssatser Satsene for søskenmoderasjon fastsettes lik Stortingets vedtak = 40 % for 1. barn og 50 % for øvrige. Egenandel for kost med kr. 197- per måned (3,5 % øking fra 2012) kommer i tillegg. Husleiene i kommunale omsorgs- og utleieboliger økes med 3,5 % (se tabell) D. Div. andre komm. gebyrer m.v.: Kart- og delingsgebyr (etter matrikkeloven) samt Betalingsregulativ etter plan- og bygningslove: Gjeldende fra og med 01.01.10 ble det utarbeidet nytt gebyrregulativ for disse tjenestene samordnet med Tjeldsund kommune. Fra 2011 til 2012 ble saksene øket med 4 % for å Side16
kompensere for forventet lønns- og prisvekst. For 2014 foreslås satsene øket med 3,5 % som for 2013. ******** Gebyrer etter matrikkelloven 2014 Evenes og Tjeldsund kommuner Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: 1.2 Oppretting av matrikkelenhet 1.1.1 Oppretting av grunneiendom og festegrunn Areal fra 0-500 m² kr 8.072,- Areal fra 501-1500 m² kr 16.143,- Areal fra 1501 2000 m² kr 17.648,- Areal fra 2001 2500 m² kr 19.139,- Areal fra 2501 3000 m² kr 20.643,- Areal fra 3001 3500 m² kr 22.142,- Areal fra 3501 4000 m² kr 23.640,- Areal fra 4001 4500 m² kr 25.139,- Areal fra 4501 5000 m² kr 26.637,- Areal fra 5001 m² kr 1.156,- pr. påbegynt da. 1.1.2 Matrikulering av eksisterende umatrikulert gunn Areal fra 0-500 m² kr 8.072,- Areal fra 501-1500 m² kr 16.143,- Areal fra 1501-5000 m² kr 1.500,- pr. påbegynt 0,5 da Areal fra 5001 m² kr 1.153,- pr påbegynt da. 1.1.3 Oppmåling av uteareal på eierseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon følger satsene i pkt 1.1.1 1.1.4 Oppretting av anleggseiendom Gebyr som for oppretting av grunneiendom. Volum fra 0 2000 m³ kr 17.301,- Volum fra 2001 m³ økning kr 1.153,- pr. påbegynt 1000 m 3. 1.1.5 Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. 1.1.6 Oppretting av punktfeste Halvparten av minstegebyret i pkt 1.1.1 hvis oppmåling ikke nødvendig. Ved oppmåling betales timepris i tillegg til grunnbeløp. 1.1.7 Fradeling av teig Teiger opp til 5000 m² følger gebyrsatsene i pkt. 1.1.1 Teiger over 5000 m²: Sats som for teiger opptil 5000 m² + medgått tid. Side17
1.1.8 Fradeling av areal til jordbruksformål Kr 16.143,- + medgått tid. 1.1.9 Fradeling av areal som ikke krever oppmålingsforretning For fradeling av areal hvor grensene tidligere er innmålt, kreves minstegebyret i pkt 1.1.1. 1.2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Viser til 1.1, 1.2, 1.4 og 1.5. I tillegg kan komme tilleggsgebyr for å utføre oppmålingsforretning 1.2.1 Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 1.1 og 2.1 1.3 Grensejustering 1.3.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg- eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. Areal fra 0 250 m² kr 4.613,- Areal fra 251 500 m² kr 6.918.- 1.3.2 Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m³ Volum fra 0 250 m³ kr 8.652,- Volum fra 251 1000 m³ kr 9.695,- 1.4 Arealoverføring 1.4.1 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål. Areal fra 0 150 m² kr 4.378,- Areal fra 151 300 m² kr 5.765,- Areal fra 301 500 m² kr 7.499,- Areal fra 501 1000 m² kr 10.378,-,- Arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m² medfører en økning av gebyret på kr 2.306,-. 1.4.2 Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. Side18
Volum fra 0 250 m³ kr 7.500,- Volum fra 251 500 m³ kr 10.378,- Volumoverføring pr. nytt påbegynt 500 m³ medfører en økning av gebyret på kr 1.114,-. 1.6 Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkter kr 3.454,- For overskytende grensepunkter, kr 1.153,- pr. punkt Ved utsetting av grensemerke som har blitt fjernet, kreves et gebyr på kr 2.796,-. 1.6 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter For inntil 2 punkter kr 5.766,- For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr 1.726,- Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. 1.7 Privat grenseavtale For inntil 2 punkter eller 100 m grenselengde kr 3.360,- For hvert nytt punkt eller påbegynt 100 m grenselengde kr 840,- Billigste alternativ for rekvirent velges. Alternativt kan gebyr fastsettes etter medgått tid (minimum 3 timer). 1.8 Timepris Timepris for arbeid etter matrikkelloven kr 868,- 1.10 Betalingstidspunkt Gebyrene fastsettes etter det regulativ som gjelder på rekvisisjonstidspunktet. Gebyret kan kreves inn etterskuddsvis. 1.11 Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret. 1.12 Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider kr 195,- Matrikkelbrev over 10 sider kr 390,- Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen. Betalingsregulativ etter Plan- og bygningsloven EVENES OG TJELDSUND KOMMUNER Gjeldende fra og med 01.01.2014 Side19
Innhold: A. Byggesaker, arealplaner og delingssaker B. Seksjonering C. Søknad om utslippstillatelse D. Kopiering kart etc Lovhjemmel: Gebyrer vedtatt av Evenes kommunestyre den og Tjeldsund kommunestyre den med hjemmel i: 33-1 i lov om plan- og byggesaksbehandling av 27.06.2010 7 i lov om eierseksjoner av 20 mars 1997 Forurensningsforskriften av 01.06.2004, kap 39 A. Byggesaker, arealplaner og delingssaker 1. Godkjenning av foretak og ansvarsrett 2014 1,1 Første gang lokal godkjenning kr 2 667 1,2 Senere lokal godkjenning, forutsatt at omsøkte foretak er uendret kr 675 1,3 Ansvarsrett pr. foretak - uavhengig av om det foreligger sentral (SG) eller lokal (LG) godkjenning kr 675 2. Tiltak som krever søknad og tillatelse jf. pbl 20-2 og pbl 20-1 pkt. b), c), d), e), f), g), h), i), j), k), l) 2.1 Tiltak som krever søknad og tillatelse og som kan forestås av tiltakshaver jf. pbl 20-2 2.2 Søknadspliktige tiltak i hht. Pbl 20-1 pkt. b), c), d), e), f), g), h), i), j), k), l) - i mindre omfang 2.3 Søknadspliktige tiltak i hht. Pbl 20-1 pkt. b), c), d), e), f), g), h), i), j), k), l) - i større omfang kr 1 360 kr 2 700 kr 13 251 3. Tiltak som krever søknad og tillatelse jf. pbl 20-1 pkt. a Nybygg, tilbygg, påbygg, underbygg og hovedombygging (utfra tiltakets bruksareal) 3,1 0-50 m 2 kr 6 107 3,2 51-200 m 2 kr 12 190 3,3 201-250 m 2 kr 13 251 3,4 251-300 m 2 kr 22 260 3,5 301-400 m 2 kr 29 802 3,6 401-500 m 2 kr 37 086 3,7 Pr. påbegynt 100 m² utover 501 m² kr 2 667 4. To trinns behandling: Rammetillatelse jfr. pbl 21-4, jf. SAK10 6-4 Beregnet utfra tiltakets bruksareal, BRA. I de saker der BRA ikke lar seg beregne, gis gebyr etter pkt. 2.2 og 2.3. 4,1 0-50 m 2 kr 6 003 4,2 51-200 m 2 kr 12 190 4,3 201-250 m 2 kr 13 519 4,4 251-300 m 2 kr 22 260 4,5 301-400 m 2 kr 29 802 4,6 401-500 m 2 kr 37 086 4,7 Pr. påbegynt 100 m² utover 501 m ² kr 675 Side20
5. To trinns behandling: 5,1 Første igangsettingstillatelse (25% av rammetillatelse) 5,2 Igangsettingstillatelse, fra og med 2. gangs behandling kr 1 982 6. Tillegg for merarbeid i saksbehandlingen 6,1 Behandling av dispensasjon fra plan, lov eller forskrift, - saker til politisk kr 6 684 behandling 6,2 Behandling av dispensasjon fra plan, lov eller forskrift, - enkle saker, kr 1 360 administrativ behandling 6,3 Tillegg for godkjenning av endringsmelding som ikke krever ny behandling. kr 579 6,4 For utstedelse av ferdigattest for tiltak hvor det er gått mer en 5 år etter at tillatelse er gitt kr 579 6.5 Overtredelsesgebyr i hht. Pbl 32-8 for ulovlige tiltak 6.5.1 Jf. Byggesaksforskriften 16-1 pkt. 1 a), b), c), d), e), f), g) inntil kr 10 712 6.5.2 Jf. Byggesaksforskriften 16-1 pkt. 2 a), b), c), d), e), f), g) inntil kr 53 561 6.5.3 Jf. Byggesaksforskriften 16-1 pkt. 3 a), b), c), d), e), f), g) inntil kr 214 240 7. Søknad om deling av grunneiendom etter pbl 26-1 7,1 I regulert område når deling er i samsvar med plan kr 1 201 7,2 I uregulert område eller når deling ikke i samsvar med plan kr 2 401 8. Reguleringsplaner 8,1 Forberede reguleringsarbeid til politisk forhåndsuttalelse kr 2 785 8,2 Mindre endring av reguleringsplan kr 18 951 8,3 Enkel reguleringsplan kr 26 502 8,4 Sammensatt reguleringsplan kr 35 104 8,5 Komplisert reguleringsplan kr 51.398 9. Konsekvensutredning 9,1 Der kommunen er myndighet for konsekvensutredning/planprogram betales et gebyr på 75% av reguleringsplaner i pkt. 8 10. Informasj on 10,1 Årsabbonement på månedlige sakslister kr 1 339 10,2 Eiendomsinformasjon i forbindelse med meglertjenester pr. eiendom kr 1 279 B. Seksjonering. 11. Seksjonering. Begjæring om seksjonering eller reseksjonering av eiendom 11,1 Sak som ikke krever befaring (3 ganger rettsgebyr) kr 2 871 11,2 Sak som krever befaring (5 ganger rettsgebyr) kr 4 788 Rettsgebyret endrer seg gjennom sentral bestemmelse. Tinglysningsgebyr kommer i tillegg. C. Forurensningsloven - avløpsdelen i forurensningsforskriften 12. Gebyr etter forurensningsforskriften 12,1 Søknad om utslippstillatelse, anlegg til og med 15 PE. kr 3 899 12,2 Søknad om utslippstillatelse, anlegg større enn 15 PE. kr 16 711 Side21
12,3 Mindre endringer av utslippstillatelse, anlegg mindre enn 15 PE. kr 1 114 12,4 Mindre endringer av utslippstillatelse, anlegg større enn 15 PE. kr 2 228 Større endring/omgjøring av utslippstillatelsen følger samme satser som for søknad om utslippstillatelse. Hjemmehjelp: Husstandens nettoinntekt pr. år Inntil 2G Inntekt Inntil kr. 170.490 Abbonement <12t/mnd. Abbonement >12t/mnd Timesats for hjelp av kortere varighet; inntil mnd. Kr 178,- (172,-) Kr 197,- (190,-) Kr 69,- (64,-) 2 3G 164.244-255.734 Kr 610,- (589,-) Kr 812,- (785,-) Kr 164,- (158,-) 3 4G 255.735-340.979 Kr 913,- (882,-) Kr 1.151,- (1112) Kr 189,- (183,-) 4 5G 340.980-426.224 Kr 1.014,- (980,-) Kr 1.611,- (1557) Kr 209,- (202,-) > 5G Mer enn kr. 426.225 Kr 1.504,- (1453,-) Kr 2.029,- (1960) Kr 217,- (210,-) (Gjeldende satser i parentes) Eiendomsopplysningsgebyr: Kr. 1.700,- pr. forespørsel (kr. 1.600 for 2012 og 2013). Alle andre kommunale betalingssatser som ikke er nevnt ovenfor (brøyting, basseng, leie av lokaler m.v.) økes med 3,5 % med virkning fra og med 01.01.2014. Formannskapets vedtak - enstemmig: Rådmannens innstilling vedtas. Dokumenter i saken: Budsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 Kommunale eiendomsavgifter: På selvkostområdet vann hadde vi ved utgangen pr. 01.01.13 en underdekning på kr. 853.544,- (etter at området for 2012 ble gjort opp med en underdekning på ca. kr. 380.000,-). En betydelig andel av denne store underdekningen skyldes driften av Kvitfors Felleskommunale vannverk hvor det de siste årene har meget betydelige driftsproblem). Denne underdekningen må dekkes inn samtidig som det må skaffes inntekter til å betjene nye låneomkostninger til utbedring av nettopp Kvitfors Felleskommunale vannverk; jfr. forslag til budsjett for 2014 med foreslåtte låneopptak på inntil 7,5 mill. For 2014 er det foreslått avsatt knappe kr. 200.00 til inndekning av underskuddet. I tillegg er det foreslått opprette en ny felles ET-ingeniørstilling innenfor VAR området. Mesteparten av stillingen finansieres gjennom økte gebyrinntekter. Utgiftene til stillingen fordeles med 30 % på vann, 40 % på avløp og 30 % på renovasjon. Både på vann og avløp er det vanskelig å budsjettere ettersom inntektene kan variere svært. Eksempelvis kan nevnes at vannavgiftene de 3 siste årene har vært som følger: 2011 kr. 1.136.745,-; 2012 kr. Side22
1.516.239 og 2013 kr. 1.416.293. (Vi ser altså en betydelig nedgang fra 2012 til 2013 på tross av at satsene ble øket med 10 %). For å makte ovenstående utfordringer ser vi oss nødt til å foreslå at vannavgiftene for neste år økes med 20 %. På selvkostområdet Avløp er situasjonen litt bedre idet vi her har et opparbeidet overskudd på omkring kr. 450.000,- (redusert fra ca. 875.000,- ett år tidligere). Også her skaper store variasjoner i årlige inntekter problemer når avgiftsnivået skal fastsettes. Som nevnt ovenfor er det lagt inn dekning av 40 % av en halv stilling med virkning fra 01.04.14. I tillegg får vi for neste år betydelige merkostnader til opprydding av et tidligere deponi, hvor det viser seg å være deponert ulovlig/skadelige avfall (ikke bare septikavfall). Deponiet må graves opp og fraktes til Narvik for destruksjon. Totale kostnader er anslått til omkring kr. 800.000 hvorav Evenes må dekke omkring 200.000,-. På tross av at hele overskuddet på ca. kr. 450.000,- er tatt til inntekt i 2014, må renovasjonsavgiften økes med 15 % for å komme i mål. De som har septiktømming utenom kommunalt avløpsnett, må også delta i kostnadene ved opprydding i det gamle deponiet, men lite i den felles VAR-stillingen; og her rekker det med 10 % øking. På selvkostområdet renovasjon hadde vi et underskudd på ca. kr. 226.300 pr. 01.01.1 mot ca. kr. 425.400,- ett år tidligere. Hele underdekningen er foreslått inndekket i 2014 uten at dette medfører større øking enn det som forventer i lønn- og prisvekst = 3,5 %. Renovasjonen for fritidsboliger holdes på samme nivå som for 2013 med tillegg av 3,5 %. På selvkostområdet feiing hadde vi opparbeidet oss et overskudd på ca. 75.000 som gjennom 2012 ble endret til et underskudd på ca. 66.400,- som følge av at Harstad kommune økte prisen me ca. 50 %. Evenes kommune økte sine satser fra 2012 til 2013 med 54 %. Det foreligger ikke avregning fra Harstad kommune for 2013, men vi forventer at underdekningen vil være noe redusert, og foreslår ikke større øking i feieavgiften enn det som må til for å dekke inn forventet lønns- og prisvekst. Det jobbes så smått med alternative løsninger (flere kommuner i fellesskap) som forhåpentligvis kan redusere avgiften noe, samtidig - men viktigere at vi på en bedre måte får dekket opp et noe manglende brannsyn. Tilknytningsavgifter vann og avløp har ikke vært regulert på en mannsalder, og det foreslås at satsene økes fra kr. 75,- pr. m 2 til kr. 100,- pr. m 2. SFO og Trygghetsalarmer foreslås øket med 3,5 % for å kompensere for lønns- og prisstigningen. Dagsats i SFO for enkeltdager i perioder med inntil 5 dagers varighet fastsettes til kr. 290,- (mot dagens kr. 280). Musikkskoleavgiften foreslås øket til kr. 1.350,- pr. halvår; noe som betyr en øking på 3,8 %. Leie av instrumenter økes fra kr. 350,- til kr. 362,-. pr. halvår. Satsene for middagsservering foreslås øket med kr. 2,50,- pr. porsjon; noe som gir en prosentvis øking på 3,5 % (som i fjor). Tillegg for bringing foreslås øket med kr. 0,40 til kr. 12,30 pr. gang (tillegg for bringing gjelder kun utenfor ESB og omsorgsboligene). Husleiesatsene ble endret fra 2008 til 2009 med ca. 5 %. Det var ingen øking i satsene for vanlige utleieboliger fra 2009 til 2010, mens omsorgsleilighetene som er av en noe bedre standard og som bebos Side23
av leietakere med rett til bostøtte, ble gitt en øking på 4 %. Fra 2010 til 2011 samt fra 2012 til 2013 ble samtlige husleiesatser øket med 3,5%. For kommende år, foreslås at husleiene økes med 3,5 %. Det forutsettes fortsatt en samordning mellom satsene i kommunen og boligstiftelsen. Gebyrer etter plan og bygningsloven samt etter matrikkelloven er i sin helhet relativt nylig (2010) gjennomgått og harmonisert med Tjeldsund kommune. I likhet med 2013 foreslås at satsene for 2014 økes med 3,5 %. Tilsvarende gjelder for hjemmehjelp samt for andre betalingssatser som ikke er spesielt nevnt i saksframlegget. Steinar Sørensen Rådmann Asbjørn Johansen Økonomikonsulent Side24
Evenes kommune Rådmannen Saksframlegg Dato: Arkivref: 19.11.2013 2013/74-1891/2013 / 151 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Steinar Sørensen 76 98 15 01 Saknsnr Utvalg Møtedato 57/13 Formannskapet 28.11.2013 19/13 Arbeidsmiljøutvalget 03.12.2013 49/13 Kommunestyret 17.12.2013 Budsjett 2014 - Handlingsprogram 2014-2017 Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar foreliggende forslag til: a) Årsbudsjett for 2014, jf kommunelovens kl 45. Budsjettet vedtas slik at framgår av økonomiske oversikter og budsjettskjema 1 A og 1 B samt 2 A og 2 B. b) Økonomiplan for perioden 2014 2017, jf kommunelovens 44. c) Kommuneplanens handlingsdel for perioden 2014-2017, jf. plan- og bygningslovens 11-1. 2. Kommunestyret vedtar i medhold av eiendomskattelovens 2 og 3 å innføre eiendomsskatt for året 2014 for faste eiendommer (bolig og fritidseiendommer) med 2 promille av taksert verdi. Bunnfradrag settes til kr. 100.000. Det gis fritak for eiendomsskatt for bolig etter søknad ved oppfyllelse av følge kriterium: Det legges grunn at husstandens samlede brutto inntekt ikke skal overstige folketrygdens 2G + kr 10.000.-. Dokumentasjon av inntekt er siste likning, samt eventuelt siste vedtaksbrev fra NAV. Tidligere fastsatte rammer og retningslinjer og Vedtekter for eiendomsskatt legges til grunn for behandlingen. 3. Kommunestyret vedtar i medhold av eiendomskattelovens 3 og 4 å videreføre eiendomsskatt for året 2014 med følgende satser: Verker og bruk samt næringseiendommer: 7 promille av taksert verdi. 4. Gjeldende regler for fritak etter eiendomsskattelovens 7 jfr. k.sakene 23/09 fra møte 19.06.09 og 34/10 fra møte 21.09.10 videreføres. 5. Skatt på formue og inntekt utlignes med høyeste tillatte sats. Side25
6. Kommunestyret viser til styreprotokoll av 14. november 2014 for Kvitfors Felleskommunale vannverk, og vedtar låneopptak med 7,2 millioner for Evenes kommunes andel av utbedring av ledningsnett. Kommunestyret vil regulere budsjettet når tidspunkt for låneopptak er klarlagt. Kommunen tar ellers opp de lån som framkommer av budsjett og handlingsprogram, jf. pkt. 1 a) og b). 7. Kommunestyret vedtar å ta opp likviditetslån med 10 millioner. Saksprotokoll i Formannskapet - 28.11.2013 Rådmannens innstilling: 8. Kommunestyret vedtar foreliggende forslag til: d) Årsbudsjett for 2014, jf kommunelovens kl 45. Budsjettet vedtas slik at framgår av økonomiske oversikter og budsjettskjema 1 A og 1 B samt 2 A og 2 B. e) Økonomiplan for perioden 2014 2017, jf kommunelovens 44. f) Kommuneplanens handlingsdel for perioden 2014-2017, jf. plan- og bygningslovens 11-1. 9. Kommunestyret vedtar i medhold av eiendomskattelovens 2 og 3 å innføre eiendomsskatt for året 2014 for faste eiendommer (bolig og fritidseiendommer) med 2 promille av taksert verdi. Bunnfradrag settes til kr. 100.000. Det gis fritak for eiendomsskatt for bolig etter søknad ved oppfyllelse av følge kriterium: Det legges grunn at husstandens samlede brutto inntekt ikke skal overstige folketrygdens 2G + kr 10.000.-. Dokumentasjon av inntekt er siste likning, samt eventuelt siste vedtaksbrev fra NAV. Tidligere fastsatte rammer og retningslinjer og Vedtekter for eiendomsskatt legges til grunn for behandlingen. 10. Kommunestyret vedtar i medhold av eiendomskattelovens 3 og 4 å videreføre eiendomsskatt for året 2014 med følgende satser: Verker og bruk samt næringseiendommer: 7 promille av taksert verdi. 11. Gjeldende regler for fritak etter eiendomsskattelovens 7 jfr. k.sakene 23/09 fra møte 19.06.09 og 34/10 fra møte 21.09.10 videreføres. 12. Skatt på formue og inntekt utlignes med høyeste tillatte sats. 13. Kommunestyret viser til styreprotokoll av 14. november 2014 for Kvitfors Felleskommunale vannverk, og vedtar låneopptak med 7,2 millioner for Evenes kommunes andel av utbedring av ledningsnett. Kommunestyret vil regulere budsjettet når tidspunkt for låneopptak er klarlagt. Side26
Kommunen tar ellers opp de lån som framkommer av budsjett og handlingsprogram, jf. pkt. 1 a) og b). 14. Kommunestyret vedtar å ta opp likviditetslån med 10 millioner. Formannskapets behandling: Svein Erik Kristiansen (H) foreslo følgende endringer til rådmannens innstilling: Pkt. 1 a): Budsjettet med de endringer som framkommer av pkt. 1 b) vedtas slik det framgår etc. som innstillingen. Pkt. 1 b) Økonomiplan for perioden 2014 2017, jf kommunelovens 44, vedtas med følgende endringer: 2014 2015 2016 2017 A-03: Innføre generell eiendomsskatt 776600 856000 856000 428000 A-04: Disposisjonsfond -566600 81600 84100 562100 A-07: Egenkapital KLP -175000-175000 -175000-175000 D-01: Planlegge ny skole 100000 E-01: ETS legetjeneste -50000-50000 - -50000 M-01: Sommervedlikehold kommunale veier 350000 50000-50000 -50000 A-05: Aksjeutbytte -500000-1000000 -1000000-1000000 F-02: Dagtilbud demente - 237400 284900 284900 B-07: Web Tv (nytt tiltak) 65000 F-04: Mobil Omsorg 68000 Område F: Reduksjon samhandlingsreform -68000 Pkt. 1 c) Kommuneplanens handlingsdel for perioden 2014-2017, jf. plan- og bygningslovens 11-1, vedtas med følgende endringer: A-08 Bytte bankforbindelse Utgår Handlingsområde D, Tiltak og strategier d) (selvforsvarskurs) Utgår. Øvrige tiltak forskyves tilsvarende. F-02 Dagtilbud demente (endring) Innen 2015 realisering. Tiltaket etableres som et desentralisert dagtilbud og søkes oppstartet i 2014 ved hjelp av tilskuddsordninger. Og videre opptrappende med 50 % stilling i 2015 og 60 % i 2016. Nye tiltak: O- Næringsutvikling Nytt tiltak h): Etablere stilling som prosjektleder for næringsutvikling, gjerne gjennom samarbeid med andre aktører. Denne stillingen forsøkes i første omgang finansiert gjennom eksterne midler, som innovasjonsmidler, prosjektmidler, o.l. Side27
B-07: Web TV For Evenes kommune er det viktig å være lett tilgjengelig for innbyggerne. Det investeres i utstyr for å overføre kommunestyremøter og andre aktuelle arrangementer i kommunen via webtv. Handlingsområde H Barnevern, nytt tiltak g): Økt innsats mot barn og unge. Det søkes midler for å øke innsatsen mot barn og unge, gjerne en egen stilling som ser på forebygging som sitt hovedmål. Dette kan være tverrfaglig over flere enheter som skole, kultur, barnevern og helse. Handlingsområde E - Kommunehelse, nytt punkt under Tiltak og strategier: Etablere egen funksjon som folkehelsekoordinator i samarbeid med Nordland fylkeskommune. F-Mobil Omsorg Anskaffe nettbrett slik at ansatte i hjemmetjenesten har tilgang til pasientjournaler og kan oppdatere disse når de ikke er inne på personalbasen. (Vedtatte endringer innarbeides i dokumentet, som gis en redaksjonell tilpasning ut fra foranstående) Pkt. 2: Utgår. Pkt. 3: Som rådmannens innstilling. Pkt. 4: Utgår. Pkt. 5: Som rådmannens innstilling. Pkt. 6: Kommunen tar ellers opp de lån som framkommer av budsjett og handlingsprogram, jf. pkt. 1 a) og b) med tillegg av økt låneramme med 1 mill. for renovering av 2. etg. på ESB. Pkt. 7: Som rådmannens innstilling. Votering: Forslag fra Svein Erik Kristiansen vedtatt med 3 stemmer mot 2 stemmer avgitt for rådmannens innstilling. Formannskapets vedtak: 1. Kommunestyret vedtar foreliggende forslag til: a) Årsbudsjett for 2014, jf kommunelovens kl 45. Budsjettet vedtas slik det framgår av økonomiske oversikter og budsjettskjema 1 A og 1 B samt 2 A og 2 B med de endringer som framkommer av pkt. 1 b). b) Økonomiplan for perioden 2014 2017, jf kommunelovens 44, vedtas med følgende endringer: 2014 2015 2016 2017 A-03: Innføre generell eiendomsskatt 776600 856000 856000 428000 Side28
A-04: Disposisjonsfond -566600 81600 84100 562100 A-07: Egenkapital KLP -175000-175000 -175000-175000 D-01: Planlegge ny skole 100000 E-01: ETS legetjeneste -50000-50000 - -50000 M-01: Sommervedlikehold kommunale veier 350000 50000-50000 -50000 A-05: Aksjeutbytte -500000-1000000 -1000000-1000000 F-02: Dagtilbud demente - 237400 284900 284900 B-07: Web Tv (nytt tiltak) 65000 F-04: Mobil Omsorg 68000 Område F: Reduksjon samhandlingsreform -68000 Kommuneplanens handlingsdel for perioden 2014-2017, jf. plan- og bygningslovens 11-1, vedtas med følgende endringer: A-08 Bytte bankforbindelse Utgår Handlingsområde D, Tiltak og strategier d) (selvforsvarskurs) Utgår. Øvrige tiltak forskyves tilsvarende. F-02 Dagtilbud demente (endring) Innen 2015 realisering. Tiltaket etableres som et desentralisert dagtilbud og søkes oppstartet i 2014 ved hjelp av tilskuddsordninger. Og videre opptrappende med 50 % stilling i 2015 og 60 % i 2016. O- Næringsutvikling Nytt tiltak h): Etablere stilling som prosjektleder for næringsutvikling, gjerne gjennom samarbeid med andre aktører. Denne stillingen forsøkes i første omgang finansiert gjennom eksterne midler, som innovasjonsmidler, prosjektmidler, o.l. B-07: Web TV For Evenes kommune er det viktig å være lett tilgjengelig for innbyggerne. Det investeres i utstyr for å overføre kommunestyremøter og andre aktuelle arrangementer i kommunen via webtv. Handlingsområde H Barnevern, nytt tiltak g): Økt innsats mot barn og unge. Det søkes midler for å øke innsatsen mot barn og unge, gjerne en egen stilling som ser på forebygging som sitt hovedmål. Dette kan være tverrfaglig over flere enheter som skole, kultur, barnevern og helse. Handlingsområde E - Kommunehelse, nytt punkt under Tiltak og strategier: Etablere egen funksjon som folkehelsekoordinator i samarbeid med Nordland fylkeskommune. F-Mobil Omsorg Anskaffe nettbrett slik at ansatte i hjemmetjenesten har tilgang til pasientjournaler og kan oppdatere disse når de ikke er inne på personalbasen. (Vedtatte endringer innarbeides i dokumentet, som gis en redaksjonell tilpasning ut fra foranstående) Side29
2. Kommunestyret vedtar i medhold av eiendomskattelovens 3 og 4 å videreføre eiendomsskatt for året 2014 med følgende satser: Verker og bruk samt næringseiendommer: 7 promille av taksert verdi. 3. Skatt på formue og inntekt utlignes med høyeste tillatte sats. 4. Kommunestyret viser til styreprotokoll av 14. november 2014 for Kvitfors Felleskommunale vannverk, og vedtar låneopptak med 7,2 millioner for Evenes kommunes andel av utbedring av ledningsnett. Kommunestyret vil regulere budsjettet når tidspunkt for låneopptak er klarlagt. Kommunen tar ellers opp de lån som framkommer av budsjett og handlingsprogram, jf. pkt. 1 a) og b) med tillegg av økt låneramme med 1 mill. for renovering av 2. etg. på ESB. 5. Kommunestyret vedtar å ta opp likviditetslån med 10 millioner. Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalget - 03.12.2013 Rådmannens innstilling: 15. Kommunestyret vedtar foreliggende forslag til: g) Årsbudsjett for 2014, jf kommunelovens kl 45. Budsjettet vedtas slik at framgår av økonomiske oversikter og budsjettskjema 1 A og 1 B samt 2 A og 2 B. h) Økonomiplan for perioden 2014 2017, jf kommunelovens 44. i) Kommuneplanens handlingsdel for perioden 2014-2017, jf. plan- og bygningslovens 11-1. 16. Kommunestyret vedtar i medhold av eiendomskattelovens 2 og 3 å innføre eiendomsskatt for året 2014 for faste eiendommer (bolig og fritidseiendommer) med 2 promille av taksert verdi. Bunnfradrag settes til kr. 100.000. Det gis fritak for eiendomsskatt for bolig etter søknad ved oppfyllelse av følge kriterium: Det legges grunn at husstandens samlede brutto inntekt ikke skal overstige folketrygdens 2G + kr 10.000.-. Dokumentasjon av inntekt er siste likning, samt eventuelt siste vedtaksbrev fra NAV. Tidligere fastsatte rammer og retningslinjer og Vedtekter for eiendomsskatt legges til grunn for behandlingen. 17. Kommunestyret vedtar i medhold av eiendomskattelovens 3 og 4 å videreføre eiendomsskatt for året 2014 med følgende satser: Verker og bruk samt næringseiendommer: 7 promille av taksert verdi. 18. Gjeldende regler for fritak etter eiendomsskattelovens 7 jfr. k.sakene 23/09 fra møte 19.06.09 og 34/10 fra møte 21.09.10 videreføres. Side30
19. Skatt på formue og inntekt utlignes med høyeste tillatte sats. 20. Kommunestyret viser til styreprotokoll av 14. november 2014 for Kvitfors Felleskommunale vannverk, og vedtar låneopptak med 7,2 millioner for Evenes kommunes andel av utbedring av ledningsnett. Kommunestyret vil regulere budsjettet når tidspunkt for låneopptak er klarlagt. Kommunen tar ellers opp de lån som framkommer av budsjett og handlingsprogram, jf. pkt. 1 a) og b). 21. Kommunestyret vedtar å ta opp likviditetslån med 10 millioner. Arbeidsmiljøutvalgets vedtak - enstemmig: Saken er tatt til orientering. Dokumenter i saken: Rådmannens forslag ovenfor formannskapet er tilgjengelig på kommunens hjemmeside: Forslag til budsjett, handlingsprogram og økonomiplan: http://evenes.kommune.no/selvbetjening/dokumentarkiv/doc_download/478-handlingsprogram-og-okonomiplan-2014-2017- budsjett-2014-radmannens-forslag Budsjett 2014, detaljert utgave: http://evenes.kommune.no/selvbetjening/dokumentarkiv/doc_download/489-budsjett-2014-detaljert-radmannens-forslag Økonomiplan, publikumsmodul for interesserte som vil utarbeide egne forslag: http://evenes.kommune.no/selvbetjening/dokumentarkiv/doc_download/488-okonomiplan-2014-2017-r-publikumsmodul Saksopplysninger: Det er formannskapets innstilling til handlingsprogram, økonomiplan og årsbudsjett som skal legges ut til ettersyn og som er grunnlag for kommunestyrets behandling. Tilsvarende dokumenter fra formannskapets behandling vil bli gjort tilgjengelige så snart disse foreligger. Vurderinger: Rådmannens vurderinger framkommer av rådmannens forslag til handlingsprogram, økonomiplan og budsjett. Steinar Sørensen Rådmann Side31
Side32
Evenes kommune Fellesavdelingen Saksframlegg Dato: Arkivref: 04.12.20123 2012/106-2341/2012 / 460 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Asbjørn Johansen 76 98 15 05 Saknsnr Utvalg Møtedato 17/13 Arbeidsmiljøutvalget 03.12.2013 50/13 Kommunestyret 17.12.2013 Permisjonsreglement - revidering/presisering Rådmannens innstilling Forslag til nytt permisjonsreglement vedtas i trås med foreliggende forslag m/preseseringer. Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalget - 03.12.2013 Rådmannens innstilling Forslag til nytt permisjonsreglement vedtas i trås med foreliggende forslag m/presiseringer. Arbeidsmiljøutvalgets behandling: AMU drøftet seg fram til omforent forslag slik det framkommer av vedtaket. Arbeidsmiljøutvalgets vedtak - enstemmig: Forslag til nytt permisjonsreglement tas til orientering i trås med foreliggende forslag m/presiseringer. Dokumenter i saken: Permisjonsreglement fra 1996 med endringer i 1998 Hovedtariffavtalen Ferieloven (og folketrygdloven) Arbeidsmiljøloven Side33
Saksopplysninger Gjeldende reglement ble siste gang endret i 1996. Det er vel ikke noe nå spesielt som tilsier store endringer, men som følge av en del innspill og tilbakemeldinger når det gjelder praktisering (ulik oppfatning og ulike avgjørelse i like saker m.v.), har vi funnet det riktig å ta reglementet opp til ny vurdering. I det følgende saksframlegg, tar vi derfor utgangspunkt i eksisterende reglement og kommenterer de enkelte punktene med evnt. forslag til endringer. Forslag til endringer og tilføyelser er markert med gjennomstreking. Før arbeidet startet ble samtlige enhetsledere og arbeidstakerorganisasjoner bedt om å komme med innspill til ting som de ønsket å se nærmere på/endre. Vi mottok kun ett innspill. Nærværende forslag med kommentarer/merknader ble i ekspedisjon av 19.07.13 også sendt samtlige enhetsledere og arbeidstakerorganisasjoner hvor vi bad om tilbakemelding/uttalelse til foreliggende utkast. Det er kommet tilbakemelding fra Utdanningsforbundet som i brev av 03.09.13 har gitt følgende kommentarer: Pkt. 1: Utdanningsforbundet Evenes forutsetter at permisjon i forhold til stillingens størrelse betyr at for eksempel deltidsansatte i 50 % stilling har rett til velferdspermisjon med lønn i 5 dager. Pkt. 2.4: Eksamen: I tilknytning til to påfølgende eksamensdager bør det gis to lesedager pr. eksamensdag I tillegg er reglementet drøftet med fagforeningene i møte 29.10.2013. Følgende momenter ble drøftet: Sykepleierforbundet ønsker permisjonsdager med lønn økt til 2. dager. Arbeidsgiver avviste å innarbeide dette. Det var enighet om å likestille ulike livssyn ved dåp / navnefest og konfirmasjoner. Rådmannens merknad til kommentarene: Pkt 1. : I forhold til stillingen størrelse forstås slik: Eks. 1: 50 % stilling hvor man går hel dag annen hver dag = permisjon i inntil 5 arbeidsdager. Eks. 2: 50 % stilling hvor man jobber halv dag hver dag = hel permisjon fra sin halve stilling i inntil 10 dager. Pkt. 2.4. Dette ligger i forslaget; jfr. 2 lesedager før hver eksamen Vurderinger (Forslag til endringer er gjennomstreket) 1. FELLESBESTEMMELSER 1.0 Reglementets omfang Reglementet gjelder alle kommunale arbeidstakere i et fast forpliktende arbeidsforhold med en på forhånd fastsatt arbeidstid (jfr. HTA 1). Deltidsansatte innvilges permisjon etter stillingens størrelse. Side34
Reglementet gjelder også pedagogisk personell som kommer inn under statens permisjonsreglement. Overgangsbestemmelse for denne gruppen kommer som særskilt bestemmelser der disse er konkretisert i avtaler mellom lærerorganisasjonene og KS. Her har vi tatt inn en del redaksjonelle endringer og presseringer. Hovedtariffavtalen slår fast at den gjelder for alle arbeidstakere i et fast, forpliktende arbeidsforhold med en på forhånd fastsatt arbeidstid (ev. gjennomsnittlig arbeidstid) pr. uke, dog med unntak som er nevnt i de enkelte paragrafer. Paragrafen definerer også nærmere hva som menes med deltidsstillinger og ekstraordinært arbeid. Undervisningspersonell med godkjent utdanning foreslås nå tatt inn i regelverket så langt dette ikke strider med de sentrale avtaler. I deres avtaleverk fastslås at de kommer inn under statens permisjonsreglement; noe som henger igjen fra den tiden undervisningspersonell var statsansatt. 1.1 Lønn og lønnsansiennitet Når lønnet permisjon innvilges, menes fast lønn og pensjonsgivende tillegg, men ikke variable tillegg (kvelds- og nattillegg m.v.) Eventuell godtgjørelse som arbeidstaker mottar for tapt arbeidsfortjeneste (eksempelvis ved offentlige tillitsverv) skal gå til fradrag i lønnen dersom permisjonene gis med lønn. Permisjon med hel eller delvis lønn avbryter ikke opptjening av lønnsansiennitet. Det samme gjelder syke- og svangerskapspermisjon inntil 1 år og tvungen vernepliktstjeneste. Ulønnet permisjon for å utføre offentlige ombud i arbeidstakerorganisasjonene medregnes i lønnsansienniteten. Ulønnet utdanningspermisjon medregnes med inntil 1 år når utdanningen har betydning for vedkommendes arbeid i kommunen. Vi understreker at dersom det innvilges permisjon med lønn, gjelder dette kun den faste lønna, og ikke variable tillegg. Variable tillegg er en ekstrakompensasjon for ulemper ved å jobbe kveld/natt/helg som det ikke er naturlig å videreføre ved permisjon. 1.2 Feriepenger For syke- og fødselspermisjon samt pliktig militærtjeneste vises til ferielovens 10 jfr. folketrygdlovens bestemmelser. Ved lønnet permisjon medregnes inntil 3 måneder i feriepengegrunnlaget. Lønn under permisjon ut over 3 måneder medregnes i feriepengegrunnlaget dersom det ikke er fattet vedtak om det motsatte. Ferielovens 10 gir definisjon på feriepengegrunnlaget (hvilke ytelser som inngår og hvilke som ikke inngår), prosentsats, forhøyet prosentsats for arbeidstakere over 60 år, opptjening av feriepenger under sykdom samt foreldrepermisjon m.v. samt opptjening av feriepenger under militær og sivil plikttjeneste. Her er de kommunale bestemmelser fullt ut i tråd med det sentrale lovverket. 1.3 Pensjonsmedlemskap Arbeidstaker som er innvilget permisjon med lønn opprettholder sitt pensjonsmedlemskap. Arbeidstaker som innvilges permisjon uten lønn for lengre tidsrom enn 1 måned, meldes ut av pensjonsordningen. Arbeidstakeren tilbys samtidig frivillig medlemskap etter de regler som gjelder i de respektive pensjonsordninger. Side35
Det synes naturlig at arbeidsgiver legger til rette for at arbeidstaker i perm/uten lønn gis anledning å opprettholde medlemskapet når dette kan skje uten kostnad for kommunen. 2. UTDANNINGSPERMISJON 2.0 Grunnutdanning Med grunnutdanning forstås den almen- og fagutdanning som kreves i vedkommende stilling. For slik utdanning kan det innvilges permisjon uten lønn inntil 1 år. Det er ikke naturlig at man får lønnet permisjon for å kvalifisere seg til den stillingen man innehar og for å oppnå de kvalifikasjonskrav kommunen har satt til vedkommende stilling. 2.1 Etterutdanning Med etterutdanning forstås en ajourføring av kunnskaper slik at arbeidstakeren til enhver tid er i stand til å løse sine oppgaver som følge av endret teknikk, bestemmelser, forskrift m.v. Permisjon med hel eller delvis lønn kan innvilges når utdanningen skjer som en følge av de behov kommunen til enhver tid har for ajourføring innen vedkommende stilling. Graden av lønn avgjøres ut fra hvor relevant utdanningen er for vedkommende stilling. 2.2 Videreutdanning Med videreutdanning forstås en utdanning som tar sikte på å kvalifisere arbeidstakeren utover det som trengs i nåværende stilling. Permisjon kan innvilges for arbeidstakere som har vært ansatt minst 2 år i kommunen. Slik permisjon innvilges vanligvis uten lønn. Dersom kommunen gir noen form for økonomisk bistand gjelder bestemmelsene om bindingstid i pkt. 2.5. Videre- og etterutdanning som gir arbeidstaker kompetanse utover det som trengs i vedkommende stilling (og som på sikt vil gi vedkommende stilling med høyere avlønning) 2.3 Kurs arrangert av KS For deltakelse i kurs arrangert av KS innvilges permisjon med lønn. Deltakelse på kurs arrangert av kommunens egen organisasjon gis med lønn. Vi snakker her om relativt kortvarige kurs av få dagers varighet. 2.4 Eksamen I forbindelse med avleggelse av eksamen gis permisjon med lønn for eksamensdagen(e) samt for 2 lesedager før hver eksamen. Det er en forutsetning at vedkommende ville hatt ordinært arbeid de 2 dagene umiddelbart før eksamen, og at faget har betydning for kommunen. Eksamensdager som følger fortløpende etter hverandre, gir ikke rett til mer enn de to lesedagene nevnt ovenfor. Side36
Eksamen skal dokumenteres og dokumentasjonen legges i personalmappen. Kommunen ser positivt på at ansatte tar utdannelse og øker sine kvalifikasjoner selv om det ikke nødvendigvis ikke har betydning for vedkommendes stilling i øyeblikket. Det gis derfor permisjon med lønn for selve eksamensdagen samt for 2 lesedager umiddelbart i forkant av eksamensdagen. Det er også videre grunn til å understreke at bestemmelsen ikke gjelder uavhengig av type utdannelse det gjelder. Bestemmelsen om lesedager kommer kun til anvendelse der faget har betydning for kommunen 2.5 Plikttjeneste/bindingstid - refusjon Plikttjeneste/bindingstid er den tid arbeidstaker pålegges å gjøre tjeneste i kommunen etter endt utdanning, og er bare aktuelt i de tilfeller kommunen yter vesentlig økonomisk støtte. (Lønn, stipend, kursavgift, oppholdsutgifter etc.) Bindingstid skal avtales skriftlig før permisjonen tar til. Plikttjeneste kan avtales dersom det innvilges støtte som tilsvarer minst 2 månedslønner. Plikttjenesten settes til minimum 1 maksimum 3 år. Slutter arbeidstakeren før plikttjenesten er utført for å tiltre annen stilling utenfor kommunen, skal en forholdsmessig del av den økonomiske støtten tilbakebetales. Det er naturlig at kommunen i en viss utstrekning sikrer seg at de kunnskapene som er ervervet gjennom betalt permisjon, kommer kommunen til gode. 3. VELFERDSPERMISJONER Velferdspermisjoner med lønn etter pkt. 3.0 3.8 nedenfor kan maksimalt innvilges for i alt 10 arbeidsdager i løpet av et kalenderår. Fri ut over 10 dager innvilges som ulønnet permisjon. Det er grunn til å merke seg at samlet permisjon med lønn etter disse reglene ikke kan overstige 10 dager i løpet av ett kalenderår. Dersom reglene gir grunnlag for permisjon i mer enn 10 dager, gis fri ut over 10 dager uten lønn. 3.0 Alvorlig sykdom Ved alvorlig sykdom i nærmeste familie (ektefelle, foreldre, besteforeldre, barn eller andre som står arbeidstakeren nær) innvilges permisjon med lønn inntil 5 dager. Rett til permisjon ved barn og barnepassers sykdom i henhold til arbeidsmiljøloven 12-9 og Hovedtariffavtalens kap. 1 pkt. 8.4 gjelder i tillegg til ovennevnte bestemmelse. Denne bestemmelsen skaper en del problemer å praktisere riktig og rettferdig. For det første har vi begrepet alvorlig sykdom. Hva er alvorlig sykdom; og hvor alvorlig skal det være før det gir rett til permisjon. Alvorlig bør i denne sammenheng kunne defineres som livstruende. Relativt ofte får vi inn søknader om permisjon med lønn for å følge nære pårørende til lege eller sykehus m.v. Arbeidsmiljøloven har til dels omfattende bestemmelse på rett til permisjon ved barn og barnepassers sykdom, og kommunen tilpliktes å følge disse bestemmelsene (jfr. vedlegg). Andre forhold (søsken og foreldre m.v.): I den grad vedkommende pasient har rett til ledsager, er dette et ansvar for NAV og Side37
permisjon innvilges uten lønn. I andre tilfeller hvor pasienten eller den pårørende selv ønsker å følge vedkommende uten at dette er direkte medisinsk begrunnet, bør kommunen strekke seg lang for å imøtekomme søknad om permisjon som da gis uten lønn, men med mulighet for å jobbe inn gjennom eks. fleksisystemet eller vaktbytte m.v. 3.1 Ved dødsfall Ved dødsfall i nærmeste familie og andre som har stått arbeidstakeren nær (se pkt. 3.0) : inntil 3 dager, eventuelt med tillegg av nødvendige reisedager. Nærmeste familie er her ikke definert, men under henvisning til 3.0 ovenfor konkluderes med at dette gjelder ektefelle, foreldre, besteforeldre, barn. Uttrykket Andre som står arbeidstaker nær må vurderes i hvert enkelt tilfelle og kan selvsagt by på tolkings problemer og ulik praktisering. Det er videre grunn til å merke seg at det står inntil 3 dager: noe som betyr at i enkelte tilfelle; eksempelvis hvor tilknytningen ikke er så nær; kan være tilstrekkelig med eksempelvis 1 dag. 3.2 Barn i barnehage For tilvenning av barn i barnehage innvilges permisjon med lønn i inntil 2 dager når arbeidstakeren må være til stede hos barnet de første dagene i barnehagen. Tilsvarende gjelder for tilvenning hos dagmamma. Det er en forutsetning at ikke andre foresatte (eks. samboer/ektefelle) kan være til stede. Retten gjelder for en av de foresatte. Her var det tidligere 3 dager; foreslås redusert til 2. Også her merker man seg at det står inntil 2 dager. Dersom barnet finner seg svært godt til rette etter første dagen, anser vi det som misbruk av ordningen å ta permisjon i 2 dager selv om reglementet gir åpning for dette. Vi har videre lagt inn en likestilling i forhold til dagmamma (kontra barnehage) samt en forutsetning og pressering. 3.3 Eget bryllup Ved inngåelse av ekteskap/partnerskap innvilges 1 dag permisjon med lønn. Permisjonen skal tas enten bryllupsdagen, eller den etterfølgende dag, dersom denne er en arbeidsdag. De fleste giftemål inngås gjerne en lørdag slik at bestemmelsen kommer hovedsakelig kun til anvendelse på stillinger som går turnus. Dette er for de aller fleste en meget spesiell dag, og kommunen kan bidra til at verdien ikke reduseres. I det nye forslaget har vi likestilt partnerskap med ekteskap. 3.4 Dåp/konfirmasjon For dåp/konfirmasjon av egne barn innvilges 1 dags permisjon med lønn. Permisjonen skal tas dåpsdagen/konfirmasjonsdagen. Ulike livssyn likebehandles. Fosterbarn sidestilles i denne sammenheng med egne barn. Dåp og konfirmasjon er vanligvis lagt til helg, og ettersom permisjonen er begrenset til selve dagen, har vi relativt få slike søknader. I det siste er det blitt ganske vanlig med alternativ konfirmasjon; eks. i regi av Human-etisk forbund el.l. Det må da vurderes om permisjonsreglene også skal gjelde slike alternativer eller om bestemmelsen bør bortfalle. 3.5 Husbygging Side38
Til husbygging og istandsetting av eget hus/leilighet innvilges permisjon med lønn inntil 2 dager. Byggepermisjon kan bare gis en gang, og ikke for bygging av sommerhus og tilbygg eller reparasjon av bestående hus. Bestemmelsen er lite nyttet og bør vurderes tatt ut av reglementet. 3.6 Idrettsarrangement Som hovedregel skal permisjon for deltakelse i idrettsarrangement gå til fradrag i ferie eller tilstås uten lønn. For deltakelse i større idrettsarrangement, internasjonale idrettsarrangement, landskamper og lignende innvilges inntil 5 dagers permisjon med lønn. Finale i norgesmesterskap: inntil 2 dager. Ordningen praktiseres også for ledere. Det forutsettes at vedkommende deltar fra en idrettsgren eller et forbund som er tilsluttet Norges Idrettsforbund. Vi har funnet det nødvendig å understreke at hovedregelen er permisjon uten lønn. Vi har ellers hatt en del tolkingsbestemmelser og ulik praktisering. Samemesterskap er f.eks. av enkelte søkt definert som nasjonalt mesterskap. Etter vår oppfatning har vi kun 1 type norgesmesterselskap uavhengig av om man er same eller ikke, og det er ikke grunnlag i denne bestemmelsen å innvilge permisjon med lønn for deltakelse i samemesterskap o.l. Kommunen vil imidlertid strekke seg lang i å innvilge søknader om permisjon uten lønn og med mulighet for å jobbe inn gjennom eks. fleksitidssystemet. I det reviderte forslaget har vi videre foreslått lagt til en forutsetning om at idrettsgrenen eller forbundet er tilsluttet Norges Idrettsforbund. 3.7 Høytidsdager For feiring av religiøse og nasjonale høytidsdager som ikke er offisielle etter norsk kalender : inntil 2 dager; jfr. her arbeidsmiljølovens 10-10-5. Samefolkets dag regnes i denne sammenheng ikke som nasjonal høytidsdag Også her støter vi på fortolkinger i forhold til det samiske miljøet. Samefolkets dag (6. februar) angår en spesiell folkegruppe og kan ikke ansees å være en nasjonal høytidsdag. Kommunen har mange innbyggere med samisk bakgrunn, og det bør legges til rette for permisjon gjennom bruk av flexisystemet og vaktbytte; evnt. permisjon uten lønn. Kommunen har de siste par årene mottatt flere flyktninger fra andre nasjoner og religioner ser vi for oss fremtidige søknader om permisjon med lønn for å markere disse dagene. Arbeidsmiljølovens 10-10-5 har følgende bestemmelse: (5) Arbeidsgiver og arbeidstaker kan slutte skriftlig avtale om arbeid på søn- og helgedager utenom de tilfeller som er nevnt i denne paragraf, mot tilsvarende fri på andre dager som i henhold til arbeidstakerens religion er helge- eller høytidsdag. Slik avtale kan inngås uten hensyn til bestemmelsene i 10-8 fjerde ledd. Side39
3.8 Andre velferdspermisjoner Undersøkelse og behandling hos lege, tannlege, fysioterapeut og andre private gjøremål, må så vidt mulig legges i fritiden. Permisjon med lønn kan innvilges for andre velferdsformål, eventuelt ved analogisk anvendelse av foranstående bestemmelser, hvor dette finnes rimelig. Bestemmelsen slår fast st dette er private gjøremål, og disse skal så vidt mulig legges i fritiden. For personer med normalarbeidstid (eks. kontoransatte) vil ikke dette være mulig. Imidlertid er det fullt mulig å nytte fleksitidssystemet til å arbeide inn nødvendig fritid ved besøk hos lege, fysioterapeut eller kiropraktor o.l. For ansatte innenfor turnus o.l. vil det være enklere å kunne få time når man har fri. Det vil ofte være i arbeidsgivers interesse at vedkommende arbeidstaker kommer raskest mulig til lege/behandling for derigjennom å gjøre sykdomsperioden kortest mulig. Enkelte ansatte har valgt fastlege eksempelvis i Harstad eller Narvik. En evnt. permisjon med lønn bør i så fall begrenses til å omfatte kjøring til nærmeste legekontor. 3.9 Velferdspermisjoner uten lønn Permisjoner ut over ovenstående bestemmelse kan innvilges som ulønnet velferdspermisjon. Slike permisjoner kan eksempelvis være kjøreopplæring, eller foreldresamtaler og planleggingsdager i barnehage og skole. Dette punktet er nytt. 4.0 PERMISJONER FOR UTFØRING AV TILLITSVERV/OMBUD 4.0 Verv og ombud Med offentlig tillitsverv forstås ombud som er opprettet ved lov eller ved hjemmel i lov. Herunder domsmenn, skjønnsmenn og rettsvitne. Arbeidstaker innvilges permisjon med lønn inntil 10 dager pr. år for å utføre offentlige tillitsverv. Det forutsettes at tillitsvervet ikke kan utføres utenfor arbeidstid. Arbeidstaker som velges til stortingsrepresentant, ordfører eller annet offentlig tillitsverv på heltid, innvilges permisjon uten lønn for valgperioden. 4.1 Nominasjonsmøter Arbeidstaker som blir valgt til utsending til nominasjonsmøter ved stortingsvalg, fylkestingsvalg eller kommunevalg innvilges permisjon med lønn. 4.2 Arbeidstakerorganisasjoner Arbeidstaker som velges/tilsettes til fastlønnet tillitsverv i organisasjonens sentrale eller distrikts/fylkesorganer, eller ansettes som funksjonær i sin organisasjon, innvilges permisjon i inntil 4 år. 4.3 Tillitsvalgte/hovedtillitsvalgte Det vises til hovedavtalens bestemmelser. Side40
4.4 Tillitsverv i interesseorganisasjoner av/for funksjonshemmede Med interesseorganisasjoner av/for funksjonshemmede forstås organisasjoner som arbeider for å fremme funksjonshemmedes interesser og som sentralt er medlem av funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO). For deltakelse i lokalstyre-, distriktsstyre- og landsstyremøter, samt fylkesårsmøter, landsmøter og lignende innvilges permisjon med lønn inntil 3 dager pr. år. Ved deltakelse i kurs for tillitsvalgte i interesseorganisasjoner av/for funksjonshemmede kan det innvilges permisjon med lønn inntil 3 dager pr. år. Permisjon utover dette tidsrom og permisjon til ansatte som ikke fyller forutsetningene for permisjon med lønn, kan innvilges permisjon uten lønn. 4.5 Andre tillitsverv For utøvelse av andre tillitsverv kan kommunen etter konkret vurdering innvilge permisjon med eller uten lønn. 5 DIVERSE PERMISJONSBESTEMMELSER 5.0 Overgang til ny stilling Som hovedregel innvilges ikke permisjon ved overgang til ny stilling i eller utenfor kommunen. Permisjon kan vurderes dersom det dreier seg om et vikariat/engasjement som gir arbeidstakeren en faglig utvikling som er til nytte for kommunen og dersom tilfredsstillende vikarløsning kan skaffes. Bestemmelsen gjelder der kommunen ikke er arbeidsgiver i den nye stillingen 5.1 Overgang til ny stilling i kommunen Ved overgang til ny stilling i kommunen (kommunen fortsatt arbeidsgiver) kan det innvilges permisjon i inntil 2 år. 5.2 Spesielle oppdrag og engasjementer Det kan innvilges permisjon inntil 2 år for arbeidstakere som tjenestegjør som dommerfullmektig. Etter nærmere regler kan ansatte gis begrenset permisjon for å arbeide med forskning innen sitt fagområde. Det er en forutsetning at forskningen skjer i tilknytning til en forskningsinstitusjon. Det kan gis nødvendig permisjon i forbindelse med avtaler om utveksling av arbeidstakere mellom kommuner/fylkeskommuner. Kommunen kan innvilge permisjon uten lønn inntil 2 år for arbeidstaker som skal arbeide i norske hjelpetiltak i offentlig regi i utviklingsland. Permisjon etter 5.2 innvilges uten lønn. 5.3 Deltakelse i hjelpekorps Arbeidstakere som er knyttet til hjelpekorps, innvilges permisjon med lønn i forbindelse med utrykning til hjelp for nødstilte. Side41
Her kan det ofte stå om liv, og eventuell deltakelse i søk o.l. bør ikke føre til en vurdering om man ser seg råd til å delta eller ikke. 6 AVGJØRELSESMYNDIGHET 6.0 Utdanningspermisjoner Permisjon i h.h. til pkt. 2.0 2.5 avgjøres av adm.sjefen. 6.1 Velferdspermisjon Permisjon i h.h. til pkt. 3.0 3.8 avgjøres av adm.sjefen 6.2 Permisjon for utføring av tillitsverv/ombud Permisjon i h.h. til pkt. 4.0 4.5 avgjøres av adm.sjefen 6.3 Diverse permisjoner Permisjon i h.h. til pkt. 5.0 5.3 avgjøres av adm.sjefen 6.4 Andre bestemmelser a) Tvilsspørsmål legges fram for det partssammensatte utvalget (adm.utvalget). b) Søknad om permisjon sendes tjenestevei. 6.5 Klageadgang Vedtak fattet av adm.sjefen kan påklages til det partssammensatte utvalget (adm.utvalget). VIDEREDELEGERING AV ADM. SJEFENS MYNDIGHET Adm.sjefen videredelegerer sin myndighet til å innvilge permisjoner til avdelingssjefene/driftsenhetslederne slik: Pkt. 6.5 gir rådmannen anledning til å videredelegere sin fullmakter. Det understrekes likevel at rådmannen fortsatt har det overordnede ansvar. Man kan deleger avgjørelser, men ikke ansvar. Utdanningspermisjoner Behandling av permisjonssøknader etter pkt. 2.3 og 2.4 delegeres til den enkelte driftsenhetsleder (for avdelingene avdelingssjefen). Velferdspermisjoner Behandling av permisjonssøknader etter pkt. 3.0 3.8 delegeres til den enkelte driftsenhetsleder (for avdelingene avdelingssjefen). Permisjon for utføring av tillitsverv/ombud Behandling av permisjonssøknader etter pkt. 4.0, 4.1, 4.3 og 4.4 delegeres til den enkelte driftsenhetsleder (for avdelingene avdelingssjefen). Side42
Diverse permisjoner Behandling av permisjonssøknader etter pkt. 5.3 delegeres til den enkelte driftsenhetsleder (for avdelingene avdelingssjefen). Andre bestemmelser Søknader om permisjon skal skrives på fastsatt skjema. Søknad om permisjon sendes tjenestevei (om nærmeste overordnede som skal påtegne). Gjenpart av avgjørelser sendes nærmeste overordnede, revisjonen, administrasjonsavdelinga og adm.sjefen. Klage Avgjørelser fattet av avdelingssjef/driftsenhetsleder kan påklages til adm.sjefen. Ved avslag, eller innvilget kortere permisjon enn omsøkt, skal klageadgangen opplyses. Steinar Sørensen Rådmann Asbjørn Johansen økonomikonsulent Side43
Evenes kommune Rådmannen Saksframlegg Dato: Arkivref: 20.11.2013 2013/94-1894/2013 / 033 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Steinar Sørensen 76 98 15 01 Saknsnr Utvalg Møtedato 51/13 Kommunestyret 17.12.2013 Skifte av ordfører - Suppleringsvalg Rådmannens innstilling: 1. Som nytt medlem i Kirkelig fellesråd etter Jardar Jensen velger kommunestyret: 2. Som nytt medlem i forstanderskapet til Ofoten sparebank etter Jardar Jensen velger kommunestyret: Saksopplysninger: Kommunestyret besluttet i møte 5.11.2013 under sak 37/13 å gi Jardar Jensen fritak fra kommunale verv for resten av perioden. Det ble samtidig valgt nytt medlem til generalforsamling i Evenes Kraftforsyning AS. Det er behov for å foreta en gjennomgang av øvrige funksjoner hvor Jardar Jensen er valgt, og vurdere eventuelt suppleringsvalg. Denne perioden har kommunestyret valgt ordfører eller Jardar Jensen til følgende verv: Sak 31/11: Valg til KS: Ordfører med varaordfører som vara. Sak 32/11: Valg til representantskapet HRS: Ordfører med varaordfører som vara. Sak 33/11: Valg til representantskapet KomRev Nord IKS: Ordfører med varaordfører som vara. Sak 53/11: Valg til kirkelig fellesråd: Jardar Jensen med Svein Nilsen som vara. Sak 56/11: Forhandlingsutvalg, Ordfører, varaordfører og Trude Hagland. Sak 58/11: Ofoten interkommunale utvalg mot akutt forurensning: Ordfører med varaordfører som vara. Sak 79/11: Forstanderskapet Ofoten sparebank: Jardar Jensen med vara Svein Erik Kristiansen. Side44
Vurderinger: Rådmannen drister seg til å oppfatte at kommunestyret har ønsket å la seg representere med ordfører der funksjonen er benyttet i kommunestyrets vedtak, og at Jardar Jensen som person er valgt der navnet er benyttet i vedtaket. Dersom denne oppfatningen er korrekt, er det behov for å velge nytt medlem til Kirkelig fellesråd og forstanderskapet i Ofoten sparebank. Det forutsettes at valgkomiteen behandler saken. Steinar Sørensen Rådmann Side45
Evenes kommune Fellesavdelingen Saksframlegg Dato: Arkivref: 19.11.2013 2012/278-1883/2013 / 570 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Asbjørn Johansen 76 98 15 05 Saknsnr Utvalg Møtedato 52/13 Kommunestyret 17.12.2013 Ny pensjonsordning for folkevalgte Rådmannens innstilling 1. Evenes kommune skal fortsatt ha pensjonsordning for folkevalgte 2. Folkevalgte innlemmes i den ordinære tjenestepensjonsordningen for de ansatte 3. Ordningen skal ikke omfatte folkevalgte med mindre enn 1/3 av full godtgjørelse 4. Folkevalgte skal ha rett til AFP fra fylte 62 år Dokumenter i saken: Forskrift om pensjonsordning for folkevalgte i kommune eller fylkeskommune av 22.04.97 http://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/1997-04-22-375 Forskrift om endring i forskrift om pensjonsordning for folkevalgte i kommunene eller fylkeskommunene av 03.12.12. http://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2012-12-03-1121 Saksopplysninger Folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner er i dag tilsluttet Pensjonsordningen for folkevalgte. Denne tilsvarer kommunens pensjonsordning for ansatte, men med særskilte bestemmelser som bare gjelder de folkevalgte. Kravet til full opptjeningstid er i dag 16 år og pensjonsalder er 65 år. Fra 1. januar 2014 opphører dagens pensjons-ordning og det må velges en ny pensjonsløsning for de folkevalgte. Omleggingen skyldes endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte som trer i kraft 1. januar 2014. Etter endringene i forskriften gis det nå anledning til å melde de folkevalgte inn i den ordinære pensjonsordningen for kommunens/fylkeskommunens ansatte med samme pensjonsregler som disse, men med noen få sær-bestemmelser. Alternativt kan kommunen/fylkeskommunen velge at folkevalgte skal innlemmes i en særskilt pensjonsordning etter mønster av den nye pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Side46
To alternativer for kommuner og fylkeskommuner Disse endringene medfører at kommuner/fylkeskommuner som ønsker pensjonsløsning for de folkevalgte nå kan velge mellom to alternativer: 1. Innlemmelse i den ordinære tjenestepensjonsordningen for de ansatte Alderspensjonen vil bli en brutto, livsvarig årlig ytelse tilsvarende som for de ansatte i kommunen/fylkeskommunen, men med enkelte tilpasninger. Uføre- og etterlatteytelser vil også være som i den ordinære felles-ordningen for de ansatte. 2. Pensjonsordning etter mønster av ordningen for stortingsrepresentanter Alderspensjonen vil være en netto, livsvarig årlig ytelse. Uføre- og etterlatteytelser vil være som i den ordinære fellesordningen for de ansatte i kommunen/fylkeskommunen. Kommuneloven 43 sier at kommunestyret kan opprette en egen pensjonsavtale for de folkevalgte. Det er altså ikke lovpålagt å ha en slik ordning. Kommunestyret skal ta stilling til: Hvorvidt kommunen fortsatt skal ha pensjonsordning for folkevalgte Eventuelt hvilken av de to alternative løsningene kommunen skal ha for sine folkevalgte Om ordningen også skal omfatte folkevalgte med mindre enn 1/3 av full godtgjørelse skal innlemmes (lavere innmeldingsgrense må vedtas særskilt av kommunen) Om de folkevalgte skal ha rett til AFP fra 62 år (må vedtas særskilt av kommunen, og finansiering blir som de øvrige ansatte). Bare aktuelt hvis kommunen har valgt at folkevalgte skal innlemmes i den ordinære ordningen for ansatte. Senest innen utgangen av mars 2014 må kommunen/fylkeskommunen beslutte hvilken pensjons-ordning som skal gjelde for de folkevalgte fra 1. januar 2014. Det anbefales at valg av alternativ gjøres på langsiktig og prinsipielt grunnlag. Praktisk informasjon Alle aktive meldes inn i ny ordning 01.01.2014. Kommunens valg av alternativ vil gjelde alle folkevalgte i kommunen som oppfyller krav til medlemskap. Kommunens valg er ment å være et varig valg. Uansett alternativ meldes de folkevalgte foreløpig inn i Fellesordningen for kommuner og bedrifter / Fellesordningen for fylkeskommuner, og er dermed forsikret for riktig uføre- og etterlattepensjon. Hva skjer med gammel ordning? Alle aktive meldes ut 31.12.2013 og får oppsatte rettigheter Tidligere utmeldte med oppsatte rettigheter og allerede løpende pensjoner blir stående i gammel ordning Arbeidsgiver skal fortsatt betale: - Reguleringspremie - Bruttogarantitilskudd - Tilskudd som dekker de løpende kostnader til allerede løpende ventepenger (nye tilfeller av ventepenger vil ikke kunne forekomme) - Rentegarantipremie Side47
Eksempler på årlig pensjonsutbetaling: Siden nye ytelser er levealdersjustert vil dette avhenge av alder og fødselsår. I eksemplene antas personen å være ansatt 01.01.2014 Født 1961 (53 år) 14 års opptjening, pensjonsgrunnlag 650 000: Ordning for stortingsrepr. kr 41 855,44 Ordning som for kommuneansatte kr 65 961,40 Født 1974 (40 år) 27 års opptjening, pensjonsgrunnlag 500 000: Ordning for stortingsrepr. 47 494,17 Ordning som for kommuneansatte 64 622,32 Født 1984 (30 år), 37 års opptjening, pensjonsgrunnlag 500 000: Ordning for stortingsrepr. 61 666,67 Ordning som for kommuneansatte 68 031,85 Kriterier ved valg av løsning: Hva er billigst for kommunen? Hva lønner seg for folkevalgte? Mulighet for AFP? Mal etter kommuneansattes ordning BILLIGST Det er gjennomsnittet i det totale fellesskapet som bestemmer premien i kollektive forsikringsordninger. Folkevalgte utgjør en dyrere gruppe (høyere lønn og høyere alder) enn gjennomsnittet i fellesordningen for de kommuneansatte. Fordi premien blir utjevnet sammen med de øvrige ansatte i kommunen, vil det være billigst å melde folkevalgte inn i fellesordningen. MEST LØNNSOMT Regneeksemplene viser at fellesordningen vil være mest lønnsom for de aller fleste. JA Aldersgrensen blir 70 år i ny ordning (mot tidligere 65 år). Som for alle andre i kommunen vil det væreanledning til å gå av med Mal etter stortingsordning Folkevalgte utgjør en dyrere gruppe (høyere lønn og høyere alder) enn gjennomsnittet i fellesordningen for de kommuneansatte. Til tross for at en dårligere ytelse normalt ville vært billigere (gitt alt annet likt), veies dette opp av at denne ordningen vil ha et fellesskap kun bestående av folkevalgte. I de tilfellene folkevalgte allerede har full opptjening i OfTP, og avslutter karrieren som ansatt i offentlig sektor, vil stortingsordningen lønne seg. Det er fordi dette er en netto ordning som kommer i tillegg til opptjening i OfTP. NEI Men mulighet for fleksibel alderspensjon som i Folketrygden. (Med lavere årlig pensjon ved tidlig uttak) Side48
pensjon ved 65 år. Kommunen kan for folkevalgt i tillegg inngå avtale om AFP fra 62 65 år. Vurderinger Rådmannen forutsetter at tjenestepensjonsordning for ordfører videreføres. Med unntak av tilfeller hvor den folkevalgte (= ordføreren) allerede har full opptjening i OfTP (offentlig tjenestepensjonsordning) og avslutter karrierene som ansatt i offentlig sektor, vil kommuneansattes ordning være mest gunstig både for kommunen og vedkommende folkevalgt. Rådmannen tilråd derfor at folkevalgte innlemmes i den ordinære tjenestepensjonsordningen for de ansatte. Det tilrås videre at det gis anledning til å ta ut AFP (i likhet med kommunalt ansatte) fra fylte 62 år. Steinar Sørensen Rådmann Asbjørn Johansen Økonomikonsulent Side49
Evenes kommune Rådmannen Saksframlegg Dato: Arkivref: 08.12.2013 2012/254-2036/2013 / 026 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Steinar Sørensen 76 98 15 01 Saknsnr Utvalg Møtedato 53/13 Kommunestyret 17.12.2013 Utredning samarbeid branntjeneste Evenes, Lødingen og Tjeldsund Rådmannens innstilling: 1. Evenes kommunestyre vedtar å inngå samarbeid om branntjenesten mellom Evenes, Tjeldsund og Lødingen kommune, etter kommunelovens 28-1a (vertskommunemodellen) iht. vedlagte samarbeidsavtale. 2. Evenes kommunestyre vedtar iht kommunenlovens 28-1a pkt 1 å overføre myndighet etter brannlovgivningen til Lødingen kommune. Denne myndigheten avgrenses til de oppgaver som Evenes kommune i dag har delegert til brannsjef. 3. Saker som i dag avgjøres av folkevalgte organ i Evenes kommune, utredes av Lødingen kommune for politisk behandling i Evenes kommune. 4. Nåværende samarbeid om branntjeneste med Tjeldsund kommune opphører fra samme tidspunkt som ELT Brann og redning iverksettes. Dokumenter i saken: 1. Vedtak oppstart utredningsarbeid - sak FS 79/12 3. Arbeidsgruppens rapport fra utredningsarbeidet datert 31.10.2013. (Se: http://www.evenes.kommune.no/selvbetjening/dokumentarkiv/doc_download/477-brannsamarbeid-mellom-evenes-lodingenog-tjeldsund-kommuner ) 4. Overordnet risiko og sårbarhetsanalyse brann for Evenes, Lødingen og Tjeldsund (Se: http://www.evenes.kommune.no/selvbetjening/dokumentarkiv/doc_download/498-elt-brannsamarbeid-rosanalyse 5. Forslag til samarbeidsavtale for ELT Brann og redning. Vedlagt Saksopplysninger Sommeren 2012 drøftet brannledelsen i Evenes, Tjeldsund og Lødingen kommuner, mulighet for et nærmere brannsamarbeid. Bakgrunnen var behovet for på sikt å styrke brannvesenet, blant annet på Side50
områdene ledelse, internkontroll, og forebyggende arbeid. DSB har hatt tilsyn i alle kommuner og stilt krav om samarbeid og økt innsats på branntilsyn samt påpekt mangler ved internkontroll. Den 28.08.12 ble det avholdt et møte mellom de 3 rådmennene og representanter for PLU/ teknisk sektor i kommunene. Det ble da besluttet å fremme en sak til politisk behandling med sikte på å utrede et slikt samarbeid, basert på vertskommunemodellen i kommunelovens kapittel 5A, 28-1. Saken ble behandlet av formannskap i Evenes kommune den 12.09.2012 sak FS 59/12, med følgende vedtak: Evenes formannskap gir administrasjonen fullmakt til å utrede samarbeid om branntjenesten i Evenes, Tjeldsund og Lødingen kommuner basert på vertskommunemodellen i.h.t kommunelovens 28. Administrasjonen gis videre fullmakt til å nedsette en arbeidsgruppe med representanter fra hver kommune. Utredningsarbeidet skal være ferdig innen 31.mars 2013. Samarbeid med Skånland og Avinor må også vurderes. Arbeidsgruppens arbeid: Det ble deretter gjennomført oppstartsmøte for arbeidet den 08. oktober og nedsatt arbeidsgruppe bestående av: Ole Øystein Lindebø Evenes / Tjeldsund leder Asbjørn Skovro Lødingen Tor Strøm Evenes og Tjeldsund John Sørhaug Lødingen Rune Hamnes tillitsvalgt Evenes/ Tjeldsund Bjørn Vestnes tillitsvalgt Lødingen. Arbeidsgruppen ble gitt følgende mandat for arbeidet: Arbeidsgruppa skal utrede samarbeid om branntjenesten i Evenes, Tjeldsund og Lødingen kommuner, basert på vertskommunemodellen iht kommunelovens 28. Arbeidsgruppen kan utrede forskjellige forslag til samarbeidsløsninger med bakgrunn i dimensjoneringsgrunnlag og behov i kommunene. Arbeidsgruppen legger frem ett forslag sammen med forslag til samarbeidsavtale, til politisk behandling. Arbeidsgruppa skal videre foreslå vertskommune og lokaliseringssted for de tjenester som det er forslag å samarbeide om. Utredningsarbeidet skal være ferdig innen 31.mars 2013. Hver kommune dekker egne utgifter til arbeidsgruppens arbeid. Skånland kommune ble også skriftlig invitert til å delta i utredningsarbeidet, men har ikke besvart henvendelsen. Det ble videre sendt brev til Avinor med orientering om arbeidet, men vi har heller ikke her fått tilbakemelding om arbeidet. Arbeidsgruppen søkte om skjønnsmidler fra Fylkesmannen til utredningsarbeidet, og fikk i desember 2012 tilsagn om kr 480 000. Norconsult as ble deretter engasjert til utarbeidelse av en overordnet risiko og sårbarhetsanalyse (ROS analyse) for felles brannvesen. I tillegg har Norconsult bidratt i arbeidet med å lage en organisering og dimensjonering for et felles brannvesen, på grunnlag av ROS analysen og Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften). ROS analysen avdekket mange hendelser i kommunene med uakseptabel risikonivå i kategoriene liv, helse og materielle verdier. Dette er beskrevet nærmere i rapporten. Side51
I forslaget, skal brannstasjonene med utstyr og brannmannskap bestå slik det er i dag, og opprettholde de samarbeidsavtaler som man. Ledelsesfunksjoner og forebyggende brannarbeid skal styrkes, gjennom opprettelse av 2 hele stillinger som brannsjef og varabrannsjef. I tillegg er det foreslått egen feier-tjeneste som også utfører lovpålagt tilsyn på ildsted, bestående av 1 feier og en feierlærling. Arbeidsgruppen har også utarbeidet et forslag til samarbeidsavtale etter vertskommunemodellen, - kommunelovens kap 5A, 28-1. Denne tas opp til behandling og foreslås vedtatt samtidig. Arbeidsgruppen har foreslått Lødingen som vertskommune. Det legges opp til fleksibilitet i bosted og kontorsted for nytilsatte ledere i brannvesenet innenfor de 3 kommunene, og slik at beredskapen og dekningen blir best mulig. Forslag til navn på samarbeidet er ELT Brann og redning Arbeidsgruppen avleverte sin endelige rapport til styringsgruppen den 01.11.13 Arbeidet tok lengre tid en forutsatt, pga at ROS analysen ikke kunne bestilles og igangsettes før ekstern finansiering var på plass. Denne dannet grunnlaget for det øvrige arbeidet. Det vises til arbeidsgruppens rapport som beskriver mer utfyllende om dagens brannordning, dimensjonering av nytt felles brannvesen, ROS analysen og de kritiske faktorer, samarbeid og organisering, og økonomi. Økonomi: Kostnadene vil øke i forhold til dagens budsjett. Dette skyldes ikke at samarbeidet er fordyrende. Det skyldes flere forhold som i hovedsak har sin årsak i at alle 3 brannvesen i dag er underdimensjonert i forhold til de lovpålagte oppgavene som må utføres, og den risikoanalysen som er utført. Særlig på ledelsesfunksjoner, internkontroll og ikke minst forebyggende arbeid er det mangler. Beredskapen er rimelig bra, men også her er det forhold som må forbedres. ROS analysen har avdekket forhold som tilsier at ressursen må øke, bla opplæring, øvelser og utstyr. I dag har Evenes og Tjeldsund en felles brannsjef i 50 % stilling til ledelse og forebyggende oppgaver, samt saksbehandling på området. I tillegg er det varabrannsjef og brannmester i liten stillingsdel på deltid som leder beredskapen. Det er ikke vaktordning i brannvesenet i dag, med unntak av enkelte uker på sommeren. Tidligere brannsjef er nå pensjoner i den del av stillingen, og PLU-leder fungerer som brannsjef til fremtidig organisering er avklart. Denne dekker på langt nær de 50 % stillingen som er avsatt i begge kommunene. For Evenes kommune sin del øker kostnaden med kr 234 000 pr år (2013- kroner). Dette er innarbeidet i forslag til budsjett og økonomiplan, med virkning fra 01.07.2014. Det foreslått en kostnadsfordelingen på 20% fast og 80% fordelt pr innbygger. Dette begrunnes med at det er en del faste kostnader i et slikt samarbeid som er uavhengig av innbyggertall. Utgiftene til feiertjenesten dekkes av gebyr/ feieravgift. Ved innføring av egen feiertjeneste vil lovpålagt tilsyn av ildsteder og piper kunne utføres. Feieravgiften er beregnet til kr 492 eks MVA i snitt, mot kr 651,- i dag. Altså en nedgang. Side52
Videre arbeid: Samarbeidet forutsetter et likt vedtak i alle kommunene, og at alle 3 kommunene vedtar budsjett for felles brannvesen. Når samarbeidsavtalen er vedtatt, er vertskommune ansvarlig for tilsetting iht organisasjonsplan. Hver kommune er som i dag ansvarlig for brannstasjon og brannmannskap, slik at tilsettingsforhold for brannmannskap blir som tidligere. Det skal også utarbeides en felles brannordning for alle 3 kommunene som skal godkjennes i kommunene og av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Vurderinger Rådmannen anbefaler at det opprettes et felles brannvesen kalt ELT brann og redning, med Lødingen kommune som vertskommune. Det anbefales også at samarbeidsavtalen blir vedtatt slik den foreligger. Samarbeidet er i budsjettet foreslått iverksatt 01.07.2014, men bør senest iverksettes innen 01.01.2015. ROS analysen er entydig og viser at det ikke er mulig å løse disse oppgavene alene, uten å øke innsatsen betydelig. Evenes kommune har pålegg fra DSB etter siste tilsyn, og de har sterkt anbefalt samarbeid for å løse brannoppgavene bedre. Opprettelsen av felles brannvesen og styrkingen av brannvernet i kommunen gjennom bedre økonomiske rammer, vil medvirke til å senke risikonivået på aktuelle hendelser i kommunene. Vi antar at dette også fører til at DSB lukker påleggene. Steinar Sørensen Rådmann Ole Øystein Lindebø PLU-sjef Side53
Samarbeidsavtale om branntjenesten i Evenes, Lødingen og Tjeldsund Det er inngått avtale mellom Evenes, Lødingen og Tjeldsund kommuner om etablering av felles brannvesen, etter vertskommunemodellen i kommunelovens kap 5A, 28-1 a. 1.Alminnelige bestemmelser a.navn på tjenesten og deltakerkommuner ELT Brann- og Redning er et interkommunalt samarbeid mellom Evenes, Lødingen og Tjeldsund kommuner. b.vertskommune og samarbeidskommuner. Lødingen kommune er vertskommune for samarbeidsordningen: ELT Brann- og redning. Vertskommunen har bestemte oppgaver i forbindelse med administrasjon av ordningen. Vertskommunen skal ellers levere støttefunksjoner og andre tjenester som bidrar til kostnadseffektiv drift. Samarbeidskommuner er Evenes, Lødingen og Tjeldsund. c. Formål Formålet for samarbeidet er å beskrive samarbeidskommunens brann- og redningsvesen, og å dokumentere at brann- og redningsvesenet er organisert og dimensjonert slik at lovpålagte oppgaver og andre oppgaver kan utføres tilfredsstillende i samsvar med krav. Ved dimensjoneringen er det tatt hensyn til både regelverkets standardkrav og reell risiko som foreligger i samarbeidskommunene. d.hjemmel Samarbeidsavtalen er inngått med hjemmel i kommunelovens 28-1a e. Oppgaver Oppgavene lagt til samarbeidet er kommunens oppgave etter brannlovgivningen, og i samsvar dimensjoneringskrav og brannordninga vedtatt av kommunene, og godkjent av Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Samarbeidsområdene er: - brannsjef - varabrannsjef - leder forebyggende - leder beredskap - forebyggende oppgaver, herunder feiing og tilsyn med fyringsanlegg - beredskapsoppgaver - kommunalt oljevern f. Kontorsted Vertskommunen er ansvarlig for tilrettelegging av kontorsted for ordningen. Det skal også være ett kontor i en av de andre samarbeidskommunene. 2.Administrasjon a. Arbeidsgiverforhold Side54
Vertskommunen er arbeidsgiver for brannsjef, varabrannsjef, leder forebyggende, leder beredskap og feier(e) iht organisasjonsplan og dimensjoneringskrav. Det henvises til stillingsbeskrivelse. Vertskommunen skal som arbeidsgiver tilsette og, ivareta arbeidsgiveransvar iht arbeidsmiljølov og avtaleverk. Samarbeidskommunene har selv arbeidsgiveransvar for egne brannmannskap. Daglig ledelse og administrasjon for disse, er dog tillagt brannsjef iht organisasjonsplan, avtale om myndighetsoverføring og delegasjonsinstruks. b.administrasjon Brannsjef er leder av ELT Brann og Redning, med varabrannsjef som stedfortreder. Brannsjef rapporterer til rådmann i vertskommunen. c.prinsipper for tilsetting Det er vertskommunen som er ansvarlig for tilsetting i samsvar med egne vedtatte rutiner for dette. Av beredskapsmessige hensyn bør brannsjef og varabrannsjef bo på hver side av Tjeldsundet. 3.Delegasjon og kontroll a.delegasjon og myndighet Rådmannen i samarbeidskommunene delegerer til rådmannen i vertskommunen å løse samarbeidskommunes oppgaver på sine vegne. Det forutsettes av rådmannen i vertskommunen videre delegerer i overensstemmelse med vertskommunens organisasjonskultur og reglement. Saker som etter samarbeidskommunens delegasjonsreglement og organisasjonskultur forutsetter politisk behandling, utredes av vertskommunen for beslutning i samarbeidskommunen. b.intern tilsyn og kontroll Bestemmelser i kommuneloven, forvaltningsloven og offentlighetsloven gjelder med den presisering at vertskommunens kontrollutvalg er kontrollutvalg for branntjenesten. c. Klagesaksbehandling Klagesaksbehandling skjer etter bestemmelsene i forvaltningsloven og kommunelovens 28-1 (vertkommune samarbeid). Vertskommunen forestår saksbehandlingen. d.samarbeid ELT Brann- og Redning skal holde god kontakt med samarbeidskommunene og tilgrensende fagorganer. Tiltak som blir iverksatt i kommunene, skal så langt det er formålstjenlig, samordnes med kommunens øvrige tjenesteproduksjon og ressursinnsats. 4.Økonomi a. Budsjett Vertskommunen utarbeider utkast til årlig driftsbudsjett samlet for hele brannvesenet, og tiltak som må inn i økonomiplanen. Budsjettet vedtas av deltakerkommunene. Budsjettet er gyldig når det er vedtatt av alle kommunene. b.regnskap Vertskommunen fører driftsregnskap for avdelingen. Regnskapet følger bestemmelsene som gjelder for interkommunalt samarbeid og føres som eget regnskap i vertskommunens driftsregnskap. c.fordeling av utgifter Side55
Utgifter fordeles slik mellom deltakerkommunene: 20 % fast og 80 % etter folketall i hver kommune. Folketall pr 01.01.2014 legges til grunn. Inntekter fordeles ikke, men innarbeides i regnskapet som en felles inntektspost. Innkreving av feieravgiften utføres av den enkelte kommune. d.ansvar Den enkelte kommune står rettslig og økonomisk ansvarlig overfor egne innbyggere for de vedtak som treffes av ELT brann- og redningsvesen. 5.Informasjon, rapportering, evaluering a.rapportering Avdelingen rapporterer til deltakerkommunen om ressursbruk, tilstand, og prioriteringer i forbindelse med kommunens budsjettbehandling og gjennom årlige regnskaper. Vertskommune rapporterer videre til andre myndigheter iht krav og behov. b.informasjon Avdelingen har ansvar for å gjøre tjenesten kjent overfor brukerne i deltakerkommunene og andre relevante instanser. Det tilligger vertskommunen å gi melding til Fylkesmannen i Nordland om opprettelse av vertskommunesamarbeidet, og evt. senere endringer i avtalen. c.evaluering Samarbeidet skal evalueres etter 2 år. Rapporten legges frem til politisk behandling. 6.Endring, eller oppløsning av samarbeidet. Ikrafttredelse. a.uttreden av samarbeidet Kommunene kan med ett års skriftlig varsel med virkning fra årsskifte, si opp sitt deltakerforhold og kreve seg utløst. Ved oppløsning gjelder kommunelovens bestemmelser. b.endring av avtalen Denne avtalen kan endres dersom krav om dette fremsettes av en av kommunene. Evt. endringer krever godkjenning av samarbeidskommunene. c.utvidelse Utvidelse av samarbeidet med flere kommuner, krever godkjenning av samarbeidskommunene. Vertskommunen forestår forhandlingene med potensielle nye kommuner om betingelsene for inntreden i samarbeidet. d.ikrafttredelse Avtalen trer i kraft i det øyeblikket kommunestyrene har godkjent avtalen. Det forutsettes at felles branntjeneste skal være på plass senest innen 31.12.2014. 7.Vedlegg a.dimensjoneringsgrunnlag b.delegasjon, myndighetsoverføring (vedtas senere) Side56
Evenes kommune Fellesavdelingen Saksframlegg Dato: Arkivref: 08.12.2013 2012/91-2038/2013 / C20 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Asbjørn Johansen 76 98 15 05 Saknsnr Utvalg Møtedato 54/13 Kommunestyret 17.12.2013 Rullering av tiltaksliste anlegg for idrett og friluftsliv Rådmannens innstilling: Endringer i tiltakslista i Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser godkjennes, med foreslåtte prioriteringer av tiltak slik dett fremgår av tabell 3 og 4. Dokumenter i saken: Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser. Saksopplysninger For at lag, foreninger og kommunen selv skal kunne sende søknader om spillemidler, må kommunen ha en godkjent kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser. Hovedrullering/utarbeidelse av ny slik plan ble gjort i 2010. Tiltakslista/handlingsplanen skal rulleres hvert år, for å få ut de anlegg som har fått tilskudd, og gi plass til tiltak som har stått på vent. Eventuelt helt nye tiltak, som også må flettes inn i den skriftlige delen av planen. Tiltaksdelen/handlingsplanen ble sist revidert i 2011 jfr. k-sak 76/11 fra møte 20/11-11. Kommunestyret skal godkjenne tiltakslista, og prioritere hvilke tiltak som er viktigst å få gjennomført. Tiltakene deles inn i flere kategorier, og hver kategori skal ha sin prioriteringsliste. Kategoriene er som følger: 1. Ordinære spillemidler, gjelder for nybygg og rehabilitering av idrettsanlegg. 2. Nærmiljøanlegg, gjelder for bl.a. ballbinger og andre mindre anlegg, beregnet på uorganisert fysisk aktivitet. 3. Tilskudd til friluftsanlegg i fjellet, søknader sendes via Den Norske Turistforening og gjelder for sikrings- og overnattingshytter. Side57
Også mindre anlegg og tiltak kan søke om midler. Tilskudd til mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg kan fordeles hele året (kr 40-80 000,-). Godkjenning av planen innebærer ikke økonomiske forpliktelser for kommunen, kun at vi er positive til tiltakene. For 2014 foreligger det tre nye søknader om spillemidler: Prosjektet Strandvatnet for alle har blitt delt inn i tre deler: Turvei, lyssetting av turvei og fiskeplass. Del 1 ble påbegynt i 2011 og det ble foretatt rydding av mesteparten av traseen. Vider ble deler av armaturene skiftet. Det gjenstår imidlertid ennå en del arbeid på denne «etappen». Det søkes om Spillemidler til idrettsanlegg Lyssetting av turvei (lysløype: utskiftning av armatur/lys og flytting av stolper), ca. kr. 300 000 av totalkostnadene på kr. 770 000. Det søkes om Spillemidler til idrettsanlegg Turvei ca. kr. 400 000 totalkostnadene på kr. 1 500 000. Hvis det viser seg at man må påberegne kommunal egenandel for å få ei fullfinansiering, vil sakes bringes fram for kommunestyret. Fiskeplassen kan komme under andre tilskuddsordninger og det avventes med å søke om midler til denne til turveien har fått finansering. Liland IF søker om støtte til å sette opp Gapahuk på Lilandsveten som en del av videreutvikling av turstiene i Lilandsfjellene som står i tiltakslista Tabell 4 i Kommuneplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser. Søknaden kommer inn under kategorien Mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg som det søkes tilskudd til fortløpende. Dette tiltaket konkurrerer ikke med andre tiltak i kommunen. Man kan søke om inntil 40.000 kr som igjen skal utgjøre halvparten av totalkostnadene. Liland IF søker videre om støtte til anlegg av kunstgressbane på eksisterende grusbane på Høgda. Evenes kommune er snart den eneste uten slikt anlegg, og LIF slikter med rekruttering og frafall av barn til andre kommuner/klubber hvor slike anlegg er etablert. Kostnadene - inkludert nytt lysanlegg som tilfredsstiller dagen krav vil beløpe seg til godt og vel 3,4 millioner. Det søkes om tippemidler med kr. 1.223.734,-. Tinden bueskytterklubb planlegger oppføring av bueskytterhall. Det planlegges oppført en hall som kan brukes til flere idretter i tillegg til bueskyting (fotball, håndball, innebandy, kampsport etc). Tinden leier i dag lokaler i, men ønske om egen hall står svært sentralt. Tinden bueskytterklubb har i en årrekke markert seg på landsbasis med svart gode resultat (norgesmesterskap m.v.). Vurderinger Lyssettingen av turvei var påbegynt før oppstart av prosjektet Strandvatnet for alle og det haster å få tilskudd for å få dette ferdig ettersom arbeidet av forskjellig årsaker har ligget nede en tid. Derfor prioriteres denne med turveien som nummer 1 på tiltakslista. Evenes kommune er snart den eneste uten kunstgressbane. LIF slikter med rekruttering og frafall av barn til andre kommuner/klubber hvor slike anlegg er etablert. For å kunne beholde ungdommen i det lokale idrettslaget lengst mulig (og unngå at disse forlater kommunen til fordel for klubber i nabokommunene) Side58 2
anser det nødvendig å få etablert anlegg som tilfredsstiller dagen krav. Et slikt anlegg vil også ha en positiv effekt for hele kommunen. Tiltaket foreslås gitt prioritet nr. 2. Tinden bueskytterklubb planlegger å komme i gang med bygging av bueskytterhall. Klubben er tildelt tomt i Moan næringsområde. Klubben leier i dag treningstider i lokaler i Skånland kommune, men ønsker sterkt å få etablert eget bygg med hall som kan nyttes både til bueskyting, håndball, fotball m.v. Dersom klubben makter å realisere prosjektet (forhåndsgodkjenning og søknad), tilrås at prosjektet gis prioritet 3. Gapahuk på Lilandsveten kommer inn under prosjekter som søkes gjennomført i planens fire-års periode og tilrås anbefalt. Steinar Sørensen Rådmann Asbjørn Johansen Økonomikonsulent Side59 3
KOMMUNEDELPLAN FOR FYSISK AKTIVITET OG NATUROPPLEVELSER EVENES KOMMUNE 2011-2014 Side60 4
BAKGRUNN Alle kommuner må ha en godkjent delplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser for å kunne søke om spillemidler. Planen frigjør også egne tilskudd til FYSAK og gjør det mulig å søke om fylkeskommunale friluftsmidler. Forskning og statistikk viser at stadig flere mennesker blir fysisk og/eller psykisk syke av for mye passivitet. I i-land dør de fleste av livsstilsykdommer. Overvekt er en økende lidelse, samtidig som spiseforstyrrelser som bulimi og anorexia rammer stadig flere. Kroppsfokuset er stort. Stadig flere yrker er stillesittende, og folk plages av slitasjeskader på grunn av statiske bevegelser. Barn sitter stille store deler av dagen, og mangler motorisk utvikling. Det forskes også på at naturopplevelser og lettere fysisk aktivitet har positive virkninger for psykisk syke. Alle disse faktorene gjør det viktig å drive forebyggende arbeid med fysisk aktivitet. Planen er et godt arbeidsverktøy for alle som arbeider med forebyggende og reparerende tiltak innen fysisk aktivitet og friluftsliv. I Evenes vil dette i praksis si kulturkontoret, ungdomsklubben, fysioterapeut, helsesøster, lege, psykiatritjenesten, skolene og barnehagene. I tillegg kommer alle lag og foreninger som arbeider med dette på frivillig basis. I sum blir dette så mange aktører at en kommunal plan er nødvendig for å få et helhetlig arbeid mot samme mål. Kommunens målsetting for planen: Alle skal kunne drive med fysisk aktivitet og friluftsliv, utfra egne forutsetninger og behov. Evaluering av forrige plan: o oppgradering av Evenes Motorstadion med klubbhus o restaurering av Niingshytta o rydding og ny lyssetting på deler av traseen rundt strandvannet Tiltakslista i kommunedelplanen for idrett og friluftsliv har vært rullert og godkjent av kommunestyret i henhold til søknader om spillemidler. Vi har fått gjennomført flere større prosjekter fra denne planen blant annet: o ballbinge i Evenesmark og Bogen o sandvolleyballanlegg på Liland skole o aktivitetsanlegg på Liland skole, herav aketrasé og sykkelløype Side61 5
Flere av tiltakene i delplanen for fysisk aktivitet og naturopplevelser er gjennomført. Fysak utgikk i 2006 og dermed har vi ingen FYSAK-midler i budsjettet eller FYSAK-koordinator. Kommunalt ansatte har fått rett til å trene en time i uka i arbeidstiden. Dette tiltaket må imidlertid arbeides med, slik at flere får mulighet til å utnytte retten. Det er mange ansatte som pr i dag ikke har mulighet til å trene i arbeidstiden. På grunn av endringer i personalsituasjonen i kommunen er ikke alle tiltakene fulgt opp og gjennomført. Det er ikke gjennomført forebyggende tiltak for ungdom. Evenes kommune deltar på Skatter i fjell prosjektet, et tiltak relatert til kulturminner, friluftsliv og turisme samt kartlegging og eventuell sikring av områder egent for friluftsliv m.v. Forholdet til andre planer: Denne planen går litt inn på Kommuneplanens arealdel, fordi en av intensjonene er å sikre arealer til fysisk aktivitet og naturopplevelser. I den forbindelse er det behov for en kartlegging og sikring av friluftsområder og Evenes kommune kan samarbeide med Ofoten Friluftsråd om dette. Dette ville være et verktøy i arealplanleggingen som ble startet opp i 2013. Planens sammensetning: Planen vil gi en kort oppsummering over hva som har blitt gjort av tiltak og etablert av anlegg. Den vil gi en analyse av nåsituasjon og videre behov. Kommunen har ingen egen plan for lokale kulturhus (det er heller ikke noe krav om det). Imidlertid er det en fordel å ha en registrering over slike hus og bruken av dem, i forhold til søknader om statstilskudd til lokale og regionale kulturbygg. Vi har derfor valgt å ta et eget, veldig kort avsnitt om grendehusene i kommunen. Det er også relevant i forhold til denne planen, fordi husene ofte brukes som base ved ulike idrettsarrangementer og frilufts-arrangementer. OPPSUMMERING Evenes kommune er en kommune hvor det frivillige organisasjonsliv står svært sterkt. De frivillige organisasjonene er bærebjelken i kommunens kulturliv. Kommunens rolle i dette er å gi faglig støtte til prosjekter, gi veiledning i søknadsprosesser, leie ut friluftsutstyr og koordinere og formidle informasjon blant annet gjennom EvenesNytt og kommunens nettside. Kommunen skal også koordinere aktivitet slik at alle aktører drar i samme retning mot en overordnet målsetting, som er fastslått i begynnelsen av denne planen. Evenes er blitt medlem i Ofotens Friluftsråd og kan benytte seg av de muligheter det gir. For tiden deltar våre barnehager på prosjektet Helsefremmende barnehager og vi kan bruke friluftsrådets kompetanse søknad om for eksempel spillemidler og friluftsmidler. Kommunen har god dekning av anlegg til organisert aktivitet. Liland IF arrangerer fotballfrie aktiviteter i tillegg til fotball. En flerbrukshall har vært ønsket i flere år, men det er en utfordring å finansiere denne, samt sikre driftsinntekter. Alderskullene blir mindre slik at det er mest aktuelt med 7-er fotball og dermed mer behov for en halv kunstgressbane. Det finnes heller ikke noe isanlegg for ulike skøyteaktiviteter. På sikt kunne man ønske en utendørs skøytebane, og trolig vil noen av balløkkene kunne islegges på vinteren. Evenesmark IL har tatt initiativ til dette med sin ballbinge. Barnehagene har fått tilskudd gjennom Friluftsmidler (kr. 9330) og Lokal Agenda 21 (kr. 7500) der hhv Friluftsliv i barnehagen og Mat fra naturen sto i fokus. Helsefremmende barnehager kan sees på som en videreføring av disse prosjektene. Utviklingen de siste årene viser at behovet for anlegg for uorganisert aktivitet er økende. Kommunen har en desentralisert struktur, med flere bygder i ulik størrelse. Folk ønsker nærmiljøanlegg som også fungerer som møteplasser og er sosialiserende. I tillegg gjør interessen for anlegg og tilrettelegging i naturen seg gjeldende. Vi har de senere årene fått flere mil med merkede turløyper, med tilrettelagte rasteplasser og infotavler flere steder. I forbindelse med regjeringen tiltakspakke i 2009 fikk Evenes kommune kr. 100 000 til opprustning av Evenesvika med parkeringsplasser, rasteplass og lekebåt for barn. Rasteplassene viser seg Side62
også å fungere som sosiale treffpunkter. Gapahuk er satt opp på dugnad i Vassbotn og ved Klubbfjellvatnet av frivillige organisasjoner. Det har vært en gledelig oppgang når det gjelder friluftsliv. Evenes Turlag har fordoblet sitt medlemstall på et par år og er nå den desidert største foreningen i vår kommune. Gjennom prosjekter som Ungdomstrimmen og Evenestrimmen er det blitt svært stor aktivitet i våre turløyper, over 16.600 besøk i sommermånedene i turlagets turbøker! Men når det gjelder tilrettelegging for friluftsliv for funksjonhemmede, har vi fremdeles et stykke igjen. Det er behov for turløyper, rasteplasser og fiskeplasser som er tilrettelagt for funksjonshemmede. Folkehelseperspektivet har fått stadig større oppmerksomhet den siste tiden, og med mindre kommunestyret er av en annen oppfatning, tar vi siket på å inngå samarbeidsavtale med Nordland fylke om å bli en folkehelsekommune. Forhåpentligvis vil dette skje før årsskiftet 2013/2014. ANALYSE/REGISTRERING AV DAGENS SITUASJON I EVENES Medlemstall for idrettsrelaterte og friluftsliv organisasjoner: Evenes kommune er inne i en positiv utvikling når det gjelder fysisk aktivitet. Det vitner blant annet medlemstallene til de ulike lagene som driver med fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv i Evenes om: Pr. antall medlemmer: Evenes Skytterlag 152 Tinden Bueskytterklubb 43 Evenesmark IL og vellag 47 Liland IF 196 Evenes UIL, ca 120?? Tårstad Leikarring 33 Evenes Turlag 648 Evenes Kystlag 130? NMK Hålogaland 57 Ofoten og Sør-Troms jaktskytterlag 50 SUM 1.476 Noen av disse lagene har medlemmer fra flere kommuner. I tillegg til de organiserte lagene kommer alle som er ivrige turgåere, fiskere og jegere som ikke er medlemmer av noen lag. Oversikt over tiltak de senere år: I løpet av de senere år er det gjort, og skal gjøres, betydelige investeringer på anlegg for fysisk aktivitet: Ballbinge ved Bogen skole, kostnadsramme på kr. 364 000,- Ballbinge Evenesmark bygget med spillemiddelandel kr. 200 000,- NMK Hålogaland har etablert raceway på Moan, kostnadsramme på 2,1 million kroner samt klubbhusoppgradering for kr.1 797 250 Evenes Turlag har gjort investeringer i rasteplasser og infotavler til løyper over hele kommunen. Sum ukjent. Arbeidet foregår fortløpende. Ballbinge ved Liland skole bygget for kr. 433 000,- Sandvolleyballbane ved Liland skole bygget med kr. 22 000,- i spillemidler Aktivitetsanlegg ved Liland skole bygget med kr. 125 000,- i spillemidler Liland IF har montert klatrevegg på bakveggen i gymsalen på Liland skole finansiert av Niingen Kraftlag (kr. 43 000) og en betydelig egeninnsats. Gapahuk ved Strandvatnet Gapahuk på Lilandsveten Side63 7
Tabell 1, Oversikt over anlegg i Evenes kommune: Anlegg Eier Ballbinge Bogen skole Evenes kommune Grusbane Bogen skole Evenes kommune Idrettsbane Bogen EUIL Lysløype rundt Strandvannet EUIL Grusbane Høgda Liland IF Klubbhus Høgda Liland IF Fotballbane Liland skole Evenes kommune Ballbinge Liland skole - - Svømmebasseng Liland skole - - Sandvolleyballbane Liland skole - - Ballbinge Evenesmark Evenesmark Vel Grusbane Moan Evenesmark IL Lekeplass Øysundet Øysundet Vel Skytebane Vassåsen Evenes Skytterlag Innendørs skytebane Bogen Evenes Skytterlag Lysløype Botn Evenes Kurs og Treningssenter Lysløype Åsen EUIL Lysløype Stengseldalen Liland IF Evenes Motorstadion NMK Hålogaland BEHOVSANALYSE, ANLEGG Evenes kommune er en kommune med spredt bosetting. Vi har samlet oss i bygder av varierende størrelse. Behovet for anlegg varierer ut fra hvor mange det totalt bor i bygda, og ut fra antall barn og unge. Dette avgjør også hvilken type anlegg det eventuelt er behov for. Større anlegg er det god dekning på i kommunen. Det finnes grusbaner og ballbinger på Liland, i Bogen og på Moan. Det finnes ingen gressbaner i kommunen. Av innendørs lokaler er det kun gymsalen på Liland skole som er av en slik størrelse at det går an å trene ballspill. Inne på grendehusene/samfunnshuset er det blant annet lysarmaturer og annet inventar som gjør disse uegnet som treningslokaler for ballspill. Det finnes ingen isanlegg/ishall i kommunen. Langs lysløypa i Bogen må lysarmatur skiftes ut p.g.a. nye gjeldende bestemmelser. Av større anlegg har det i flere år vært planlagt flerbrukshall i kommunen, men det er en utfordring å finansiere denne, samt sikre driftsinntekter. Alderskullene blir mindre slik at det er mest aktuelt med 7-er fotball og dermed mer behov for en halv kunstgressbane. Ungdom spiller fotball på SOIF. Det er derimot et behov universiell utforming av turløyper, fiskeplasser og andre anlegg for friluftsliv. Per i dag er det ingen fiskeplasser for funksjonshemmede og turløyper er stort sett for vanskelig å ta seg fram på. Bogen grunneierlag, Evenes UIL og Evenes Turlag er alle med på å få oppgradert nåværende tursti/traktorvei til Vassbotn. Blindesenteret er også bruker av turløypa til Vassbotn, og vil ha nytte av universell oppgradering. Liland idrettsforening har i flere år uttrykt ønske om å etablere en kunstgressbane på eksisterende grusbane på Høgda. Prosjektet er nå kommet så langt at søknad om tippemidler samt forhåndsgodkjenning foreligger. For å kunne følge med i utviklingen, ser LIF det som en nødvendighet å få bygget kunstgressbane. OVERSIKT OVER LAGS AKTIVITETER: Side64 8
Liland idrettsforening: Liland IF har flere lag innen aldersbestemt fotball, holder folkebad og oppgraderer turløypenettet på Liland. Holder oppkjørte løyper til Veten hele vinteren. Veten-marsjen er en av marsjene til Folkesportforbundet, med LIF som arrangør og er en årlig foreteelse. LIF arrangerer med barneidrett 6-12 år, samt idrettsaktivitet for ungdom og for voksne. Disse gruppene driver med allsidig idrett og fysisk aktivitet Evenes Kystlag Laget har sin aktivitet konsentrert rundt Liland Brygge. Laget eier fembøringen Ungsmaløy og sjarken Bårøy som blant brukes ved ekskursjon blant annet i regi av den kulturelle skolesekken. På sommeren før bryggetreffet er det også mulig for de som vil, å bli med på fisketur med Bårøy. Ny flytebrygge ble ferdig i 2008. Gjennom en leieavtale med kommunen, disponerer kystlaget flere kajakker; både havkajakker og elvekajakker som kan lånes ut. Evenes UIL Eier lysløypa, dvs. stolper og armatur, og har en avtale med grunneierne for bruk av grunn til lysløypetraséen. Laget forvalter og vedlikeholder lysløypa. Skiløyper kjøres opp med tråkkemaskin. NMK Hålogaland(NMKH): NMKH har i 2005 etablert seg med raceway i området nedenfor Moan. Anlegget inneholder foreløpig bilcrossbane og en go-cart bane. I tillegg har klubben tilbud om knattecross for barn. Knattecross er små crossmotorsykler, og bilcrossbanen blir brukt til denne aktiviteten. Det kjøres 2-3 løp i sesongen og det har vært arrangert NM der. Tinden Bueskytterklubb: Tinden Bueskytterklubb har hatt god tilvekst på nye, unge bueskyttere, markerer seg nasjonalt og har en skytter på landslaget.. Bueskytterne bruker Moan til ukentlig trening og stevner. Litt av området rundt fotballbanen brukes også til felt- og jaktskyting på 3D dyr. Med jevne mellomrom er laget arrangør for større konkurranser som NNM og NM. Tinden leier grendehuset når de har stevner, men har nå planer om å bygge egen bueskytterhall i kommunen. Ofoten og Sør-Troms Jaktskytterlag (OFSTJ): Jaktskytterlaget er relativt nystartet, og har også et fiskeutvalg. Området rundt Moan og opp mot Tverrfjellet, Annfinnkollen og delvis Liakollen brukes til jaktfeltstevner. Fiskeutvalget arbeider med å få etablert gapahuk for funksjonshemmede. Evenes Skytterlag: Skytterlaget har 10 skiver på 200m og 6 på 100m, alle elektronisk anvisning på skytebanen i Vassåsen. Innendørs 15 m i "Hønsehuset" i Bogen, 6 skiver elektronisk anvisning. Side65 9