Veiledning for lekdommere

Til deg som er meddommer eller lagrettemedlem Veiledning for lekdommere Domstoladministrasjonen 7485 Trondheim Telefon 73 56 70 00 redaksjonen@domstol.no

Veiledningen Meddommere i tingretten, lagrettemedlemmer eller meddommere i lagmannsretten har viktige funksjoner i rettsstaten. Denne veiledningen er laget for deg som er blitt valgt til dette viktige vervet. I denne veiledningen brukes lekdommere som et samlebegrep for både meddommere og lagrettemedlemmer av praktiske grunner. Veiledningen er laget for at du skal kunne slå opp de saker du lurer på men du kan selvsagt også lese den fra start til slutt. Veiledningen har tre deler; Dine oppgaver som meddommer, Sakens gang, rettsmøte skritt for skritt, Praktiske spørsmål og svar. På nettstedet www.domstol.no/lekdommer finner du annen informasjon som kan være nyttig for lekdommere. På domstol.no kan du også sjekke ord du er usikker på i en juridisk ordliste eller se hvordan de forskjellige aktørene sitter i rettssalen. Du kan også følge "Lekdommer" på Facebook og Twitter. 2

Innhold 1. Innledning... 4 1.1 Straffesaker... 4 1.2 Sivile saker... 4 2.1 Skyld- og straffespørsmålet... 5 3. Dine oppgaver som lagrettemedlem i lagmannsretten (straffesak)... 6 4. Dine oppgaver som meddommer i lagmannsretten (straffesak)... 7 6. Kravet om hjemmel i lov for å kunne domfelle og straffe... 8 7. Bevisvurdering i straffesaker... 8 8. Bruken av strafferammer... 8 9.1 Kontradiksjon og nøytralitet... 9 9.2 Mediekontakt og sosiale medier... 9 9.3 Sikkerhet og trusler... 9 Sakens gang, rettsmøtet skritt for skritt... 9 10.1 Innkalling... 9 10.2 Sørg for at du kan møte... 9 10.3 Personlige behov... 9 10.4 Møt opp i god tid - antrekk... 10 10.5 Når du kommer... 10 10.6 Habilitet avgjøres... 10 10.7 Like forutsetninger... 10 10.9 Retten settes... 10 10.11 Notater... 10 10.12 Spørsmål til sakens opplysning... 11 10.13 Vær nøytral!... 11 10.13. Rådslagning i lagrettesaker... 11 10.14 Domskonferanse i meddomsrett... 11 Praktiske spørsmål og svar... 12 11. Hvilke blir lekdommere?... 12 11.1. Hvordan velges lekdommere?... 12 11.3. Straffereaksjoner som utelukker deg fra å bli valgt eller utøve vervet... 12 11.4. Yrkesgrupper som ikke kan velges... 12 12. Hvem møter i hvilken sak?... 12 14. Hvilke fritaksgrunner gjelder?... 13 14.1 Lovlig forfall... 13 14.2 Spesielt om helsemessige forhold... 13 14.3 Fritak i domssognet... 13 14.4 Når er du inhabil?... 13 15. Kan jeg fortelle andre om saker og at jeg er meddommer?... 13 Hvem som er valgt til meddommer er offentlig. Det gjelder både hvem som tilhører meddommerutvalget og hvem som er meddommer i den enkelte sak som skal behandles.... 13 16. Får du betalt for å møte?... 14 3

1. Innledning Velkommen som lekdommer. Et alminnelig rettsprinsipp i Norge er at en skal dømmes av sine likemenn. Det er også fastsatt i domstolloven. Lekdommere har derfor en viktig rolle i vårt rettssystem. Det er ansett som en garanti for rettssikkerheten at innbyggerne har innflytelse og kan uttrykke sin rettsoppfatning ved rettsavgjørelser. Få land bruker lekdommere i et slikt omfang som vi gjør i Norge. At folket tar direkte del i dømmende virksomhet, har en stolt og lang tradisjon i Norge, og går helt tilbake til de gamle tingene for over 1000 år siden. I Norge er det bred enighet om at lekdommere sikrer en demokratisk forankring, og bidrar til at avgjørelsene blir bedre. Norske domstoler nyter stor tillit i befolkningen. Den omfattende bruken av lekdommere er en viktig forklaring på denne tilliten. Tanken er at vanlig folks bakgrunn og livserfaring er viktig når retten tar stilling til de spørsmål saken reiser. Ved vurderinger av vitneforklaringer og andre bevis, bidrar lekdommerne til at retten samlet sett får en bred erfaringsbakgrunn og kompetanse i møte med de svært varierte livsforhold rettssakene byr på. Dette sikrer kvaliteten på avgjørelsene. I tillegg sikrer lekdommernes deltakelse en fortløpende demokratisk kontroll med hvordan den dømmende makt blir utøvd. Domstolene blir på denne måten bedre i stand til å imøtekomme de forventninger til en rimelig og rettferdig rettergang som gjelder i en demokratisk rettsstat som vår. Det finnes ulike roller for lekdommere: Som meddommer i straffesaker i tingretten. Som meddommer i sivile tvister i tingretten. Som meddommer i straffesaker i lagmannsretten. Som meddommer i sivile tvister i lagmannsretten Som lagrettemedlem i straffesaker i lagmannsretten. De fleste lekdommere gjør sin tjeneste i tingretten, som er den domstol som behandler saker i første instans. En part som er uenig i tingrettens avgjørelse, kan anke til lagmannsretten, som behandler saken i andre instans. I Høyesterett er det ikke lekdommere. 1.1 Straffesaker Det vanligste er at lekdommere deltar ved behandling av straffesaker. En straffesak kommer til tingretten når staten ved påtalemyndigheten tar ut tiltale mot en eller flere som de mener har gjort noe som i følge loven er straffbart. Mer om lov, bevis og straff kan du lese i de siste kapitlene i denne veiledningen. Lekdommere i straffesaker kalles enten meddommere eller lagrettemedlemmer. Meddommere deltar på lik linje med fagdommerne, og skal vurdere om tiltalte er skyldig og hvilken straff som eventuelt skal gis, samt vurdere eventuelle krav om erstatning, tap av rettigheter, inndragning mv.. Ved avgjørelsen teller stemmene til meddommerne like mye som fagdommernes. Når lagmannsretten behandler de mest alvorlige straffesakene, vil skyldspørsmålet i de fleste tilfeller bli avgjort av en lagrette (også kalt jury) som består av ti lagrettemedlemmer.. 1.2 Sivile saker Det hender at lekdommere deltar som meddommere ved behandling av sivile saker, eksempelvis i foreldretvister som ikke løses ved mekling. Dette gjelder først og fremst dersom en av partene krever det. I enkelte saker krever loven at en meddommer deltar, f.eks. barnevernssaker. 4

2. Dine oppgaver som meddommer (straffesak) I retten deltar du i alle spørsmål som må avgjøres under hovedforhandling og når saken blir tatt opp til doms, på lik linje med fagdommeren. I tingretten deltar vanligvis en fagdommer og to meddommere med i hver enkelt sak. I noen alvorlige saker er det to fagdommere og tre meddommere ( forsterket rett ). I meddomsrettssaker i lagmannsretten vil det normalt være tre fagdommere og fire meddommere. Første gang du skal gjøre tjeneste som meddommer får du en orientering av fagdommeren om dine plikter som meddommer (formaning). Deretter må du avgi en forsikring. Dette skjer umiddelbart etter at retten er satt. Du forsikrer at du etter beste evne vil dømme etter loven og bevisene i saken, se nærmere nedenfor i pkt. 10.9. Det er fagdommerens oppgave å gjøre deg kjent med hvordan rettsreglene er å forstå. Når du vurderer bevisene i saken kan du bare legge vekt på det som kommer fram under hovedforhandlingen. Hva du har sett, hørt eller blitt fortalt, for eksempel i media, skal du ikke ta hensyn til. Du kan heller ikke foreta egne undersøkelser, f.eks. søke på nettet eller ta en befaring til gjerningsstedet.. Mens rettssaken pågår kan du ikke drøfte saken med andre enn rettens formann og den andre meddommeren. Du skal altså ikke snakke med aktor, forsvarer, tiltalte, vitner eller med journalister som følger saken. Du må heller ikke ytre deg på sosiale medier om saken. Under saken kan du stille spørsmål til aktor, forsvarer, bistandsadvokat, sakkyndige, tiltalte og vitner. Du bør først henvende deg til rettens leder. Han eller hun vil veilede deg i hvordan spørsmål kan stilles på en nøytral måte. Meddomssak i tingretten. Fagdommer og to meddommere ved dommerbordet, tiltalte med forsvarer til høyre, aktor til venstre, vitne i vitneboks, samt bak denne tilhørere og presse. 2.1 Skyld- og straffespørsmålet Avgjørelsen i en straffesak kan deles i to. Skyldspørsmålet og straffeutmåling er to separate avgjørelser. Retten må finne det bevist at handlingen objektivt har funnet sted. I tillegg må det finnes bevist at tiltalte har utført handlingen med den skyld loven krever. Hovedregelen er at tiltalte må ha handlet med vitende og vilje (forsett), men for domfellelse for overtredelse av noen straffebud, for eksempel etter vegtrafikklovgivningen, er det tilstrekkelig at tiltalte har handlet uaktsomt. Det er påtalemyndigheten som skal bevise at tiltalte er skyldig. Hvis retten ikke er overbevist om dette, skal tiltalte frifinnes. Hvis tiltalte blir funnet skyldig, skal retten deretter ta stilling til hvilken straff som skal gis, eventuelt også om det skal idømmes erstatning, inndragning og tap av rettigheter. 5

3. Dine oppgaver som lagrettemedlem i lagmannsretten (straffesak) Lagmannsretten behandler anker over straffedommer avsagt av tingrettene. Når lagmannsretten behandler skyldspørsmålet i straffesak med strafferamme på mer enn seks års fengsel, settes retten med tre fagdommere. I tillegg deltar det ti lagrettemedlemmer som utgjør lagretten (juryen). Lagretten tar bare stilling til om tiltalte er skyldig eller ikke. Lagretten skal ikke ta stilling til spørsmålet om straff. Lagrettens ordfører velges av, og blant, de ti medlemmene av lagretten. Lagrettesak. Tre fagdommere ved dommerbordet, lagretten (juryen) til høyre, til venstre nærmest dommerbordet sitter aktor, til venstre lengst fra dommerbordet sitter tiltalte og forsvarer, i midten sakkyndige og vitneboks. Bak vitneboksen er plass for tilhørere og presse. Det innkalles noen flere lagrettemedlemmer enn de som skal tjenestegjøre. Partene har rett til å skyte ut (velge bort) så mange lagrettemedlemmer at det blir ti igjen. Tiltalte og deretter påtalemyndigheten kan skyte ut ett og ett medlem til det er ti igjen. Etter utskytingen skal det være igjen fem kvinner og fem menn. Det kan være ytre faktorer som yrkesbakgrunn eller alder som gjør at partene velger å skyte ut akkurat deg. Hvis de ikke benytter seg av denne retten, så blir det loddtrekning om hvem som skal gå ut. Når rettsforhandlingene er over, trekker lagretten seg tilbake i enerom for å rådslå. Før lagretten trekker seg tilbake gir rettens leder en redegjørelse for saken (rettsbelæring), blant annet om de rettsspørsmål som saken reiser. Lagretten er bundet av det rettens sier om hvordan rettsreglene skal forstås. Det rettens leder sier om hvordan han eller hun vurderer bevisene i saken, er ikke bindende for lagretten. Dersom lagretten har spørsmål eller trenger veiledning under rådslagningen kan ordføreren ta kontakt med rettens leder. Rettens leder kan ikke være til stede når lagretten drøfter saken. Lagretten stemmer under ledelse av ordføreren. Rekkefølgen avgjøres ved loddtrekning, men slik at ordføreren stemmer sist. Minst sju av medlemmene må stemme ja for at lagretten kan svare "ja" på hvert av spørsmålene. Rådslagningen og stemmegivningen i lagretten er hemmelig, og det gis heller ingen begrunnelse for svarene. Når lagretten er kommet tilbake i rettssalen, leser ordføreren opp det enkelte spørsmål og deretter lagrettens svar. De juridiske dommerne kan sette lagrettens kjennelse til side og bestemme at saken skal behandles på nytt hvis tiltalte er kjent skyldig, men fagdommerne mener at det ikke er ført tilstrekkelige bevis for 6

dette. Har lagretten svart nei på skyldspørsmålet, kan fagdommerne sette kjennelsen til side hvis de enstemmig finner at tiltalte utvilsomt er skyldig. Blir lagrettens kjennelse satt til side, skal saken behandles på nytt, men da som meddomsrett med tre fagdommere og fire meddommere. Det skjer ikke ofte at lagrettens kjennelse settes til side av fagdommerne. Hvis tiltalte er kjent skyldig og kjennelsen er godtatt av retten, skal spørsmålet om straff avgjøres. Da deltar fire av lagrettens medlemmer (ordføreren og tre til) sammen med fagdommerne. De tre blir tatt ut ved loddtrekning. 4. Dine oppgaver som meddommer i lagmannsretten (straffesak) I de sakene der strafferammen er fengsel i inntil seks år, og hvor retten skal ta stilling til om tiltalte er skyldig, deltar fire meddommere, to av hvert kjønn, sammen med tre fagdommere. Det samme gjelder i straffesaker med strafferamme over seks år når det bare er straffutmålingen som skal prøves. Oppgavene er de samme som for meddommere i tingretten. Når straffeskyld skal avgjøres med meddomsrett i lagmannsretten er det ikke nok med flertall. Straffeprosessloven krever et kvalifisert flertall på minst fem av syv dommere for at noen skal bli dømt skyldig. Meddomsrett i lagmannsretten. Tre fagdommere og fire meddommere ved dommerbordet, tiltalte og forsvarer til høyre, aktor til venstre. Foran dommerbordet sitter de sakkyndige, vitnet står i vitneboksen og bak denne er tilhørere og presse. 5. Dine oppgaver som meddommer i sivile saker Det er ikke ofte at meddommere deltar i vanlige sivile saker, men det skjer både i tingretten og i lagmannsretten. Loven bestemmer at retten settes med to meddommere i følgende tilfeller: dersom en av partene krever det og/eller dersom retten finner det ønskelig. I praksis forekommer det sjelden at retten etter eget initiativ innkaller meddommere. Når meddommere innkalles er det fordi den ene eller begge partene har bedt om det. 7

Med mindre det kreves spesiell fagkyndighet, trekkes meddommerne i sivile saker fra det samme utvalget som for straffesaker, det vil si én fra utvalget for kvinner og én fra utvalget for menn. I saker om domstolenes behandling av administrative tvangsvedtak i helse- og sosialsektoren, typisk barnevernssaker, skal retten settes med én lekdommer uavhengig av om partene krever det. Det avgjøres ved loddtrekning hvilket kjønn lekdommeren skal ha. I tillegg oppnevnes en fagkyndig meddommer, oftest en psykolog. Meddommere i en sivil sak deltar i alle avgjørelser på lik linje med de øvrige dommerne. Det gjelder samme krav til habilitet i sivile saker som i straffesaker. 6. Kravet om hjemmel i lov for å kunne domfelle og straffe Grunnloven uttrykker det slik: Ingen kan dømmes uden efter Lov, ellers straffes uten efter Dom. Enhver har rett til å bli ansett som uskyldig inntil skyld er bevist etter loven For at domstolene skal kunne dømme må Stortinget først ha vedtatt en lov som beskriver det straffbare forholdet. Dette uttrykker vi med at det må finnes lovhjemmel for å straffe. I straffeloven har Stortinget gjort en rekke handlinger straffbare, og også ellers i lovgivningen finner vi på en rekke områder handlinger som Stortinget har gjort straffbare. At det må foreligge hjemmel i lov for at myndighetene skal kunne gjøre inngrep overfor enkeltmennesker, kaller vi gjerne for legalitetsprinsippet. I strafferetten er dette prinsippet strengt. En annen side av legalitetsprinsippet er at lover ikke kan gis tilbakevirkende kraft. Dersom handlingen ikke var gjort straffbar da den ble begått, hjelper det ikke om Stortinget vedtar en lov om straffbarhet dagen etter. 7. Bevisvurdering i straffesaker I Norge er det domstolene som dømmer i straffesaker. Når retten skal ta stilling til hvorvidt en person har gjort det han er tiltalt for, må retten vurdere de bevis som legges frem i retten. Slike bevis er vitneforklaringer, tiltaltes forklaring, dokumentbevis, befaring, tekniske bevis som fingeravtrykk, hårfunn, osv. Det er politiet som innhenter bevis ved å etterforske saken. Påtalemyndigheten i politiet, statsadvokaten eller Riksadvokaten bringer saken inn for retten ved tiltalebeslutning. Retten kan ikke starte opp en straffesak på egen hånd. Dette er et viktig prinsipp i strafferetten, og kalles anklageprinsippet. Men retten har likevel et ansvar for å påse at saken er fullstendig opplyst, og kan beslutte å innhente bevis partene ikke har tilbudt. Som meddommer må du imidlertid ikke prøve å innhente bevis på egen hånd, for eksempel må du ikke dra på en privat befaring av et åsted. Det er påtalemyndigheten som har bevisbyrden i straffesaker. Det må føres bevis både for at tiltalte har begått den handlingen han er tiltalt for og for subjektiv skyld. Den som er tiltalt i saken har ikke plikt til å opplyse saken gjennom å legge frem bevis, men de fleste vil forsøke å bevise sin uskyld. 8. Bruken av strafferammer I strafferetten vil straff som hovedregel kunne være fengsel, bøter og samfunnsstraff, eller kombinasjoner av ulike straffereaksjoner. Fengselsstraffen kan gjøres betinget eller ubetinget. At straffen gjøres betinget betyr at personen som dømmes slipper å sone fengselsstraff dersom han ikke begår nye straffbare handlinger i en prøvetid, som vanligvis er på 2 år. Samfunnsstraff betyr at personen slipper å sone i fengsel, men må i stedet utføre arbeid, delta i samtaler eller på ulike programmer, for eksempel voldsprogram, i regi av Kriminalomsorgen. Stortinget har satt rammer for hvilken straff de enkelte handlinger skal kunne medføre. Straffeloven 31 fastslår at fengsel kan idømmes fra 14 dager. Maksimumsstraffen framgår av det enkelte straffebud og for de mest alvorlige straffebudene er strafferammen inntil 30 års fengsel. Lovgiver har gitt rammer for straffutmålingen slik at de kan tilpasses hvert enkelt forhold. Særlig gjennom Høyesteretts avgjørelser har det dannet seg praksis for utmåling av straff i forskjellige sakstyper. Disse setter grenser for det spillerommet de underordnede domstolene har for straffutmålingen. Dette har også å gjøre med prinsippet om likhet for loven ; - like forhold skal vurderes likt, uansett hvilken domstol som avgjør saken eller hvem som er dommere. 8

9 Kontradiksjon, nøytralitet og uavhengighet 9.1 Kontradiksjon og nøytralitet Du vil sikkert høre om kontradiksjon når du er i retten. Det er et helt grunnleggende rettssikkerhetsprinsipp at alle de involverte skal få legge frem sin side av saken før det tas en avgjørelse. Det er viktig at du ikke tar stilling før du har hørt alle sidene av saken. Under rettsmøtet må du opptre nøytralt, både ved kroppsspråk og i måten du ytrer deg på. Som dommer skal man dømme over handlinger. Det skal skje med respekt for menneskene i saken. Det kan være vanskelig å skille mellom person og sak, men det er nødvendig. Det er forskjell på å være tiltalt og dømt. Alle er uskyldige til det motsatte er bevist. Under saken er det viktig at du ikke opptrer slik at partene tror du er forutinntatt eller at du alt har bestemt deg før du skal bestemme deg. Du skal stille med et åpent sinn, og bevare en åpen og kritisk holdning til saken er tatt opp til doms. 9.2 Mediekontakt og sosiale medier Selv om det er uvanlig at journalister eller andre kontakter meddommere så er det viktig å være bevisst på at det kan skje. Man bør helt unnlate å kommentere forhandlingene og dommen, siden man lett kan komme til å si noe som kan bli misbrukt i ettertid. En måte å takle dette på er å si at: Det retten mener framgår av dommen og jeg har ikke noe å legge til. Det er også viktig å ikke ha noen meldinger eller diskusjoner i gang på sosiale medier som Facebook etc. Det kan føre til at hele rettssaken må startes på ny. Det er uvanlig, men kan skje, at meddommere får sitt navn og bilde publisert på sosiale medier i forbindelse med rettssaker. Å være meddommer er et offentlig verv, og de fleste dommer er offentlige, så det er ikke straffbart å fortelle om hvem som er dommer i en sak.. Ta kontakt med fagdommeren eller domstolen om du opplever uønskede hendelser knyttet til mediekontakt og sosiale medier. 9.3 Sikkerhet og trusler Det er uvanlig med uønskede hendelser rettet mot meddommere. Hvis du likevel skulle bli utsatt for det, skal du alltid melde i fra til fagdommeren eller domstolen. Ledelsen i domstolen vil da vurdere behovet for nødvendige tiltak og eventuell anmeldelse til politiet. Ved behov for øyeblikkelig hjelp, skal politi kontaktes direkte. Det er nulltoleranse for forsøk på påvirkning i form av trusler eller at man blir kontaktet av noen som er involvert i saken utenfor rettsmøte. Du kan også varsle domstolen hvis du er urolig for å bli utsatt for noe. Domstolen vil sammen med deg kunne vurdere om det bør etableres egnede forebyggende tiltak. 10. Sakens gang, rettsmøtet skritt for skritt 10.1 Innkalling Når du får innkalling må du merke deg tidspunktet nøye. Dersom du tror eller lurer på om du er inhabil, eller av andre grunner ikke kan møte, må du straks varsle retten om dette. 10.2 Sørg for at du kan møte Hvis du er ansatt, må du si fra til arbeidsgiver. Vær oppmerksom på at det også kan gå med noen timer til domskonferanse og domsavsigelse et par dager etter at rettsmøtet er over. For lovlig forfall; se kapittel 14 i denne veiledningen. 10.3 Personlige behov Hvis du har behov for tilrettelegging eller f.eks. må gå fra rettsmøtet på et bestemt tidspunkt, må du gi beskjed til rettens leder så tidlig som mulig, og helst før rettsmøtet begynner, slik at rettens leder kan planlegge avviklingen av rettsmøtet, i forkant. I lagrettesaker benyttes rettsbetjenter som fungerer som et mellomledd til rettens leder. 9

10.4 Møt opp i god tid - antrekk Du skal møte i god tid, minst 15 minutter før rettsmøtet begynner. Du må møte i vanlig pent antrekk. Fagdommeren bruker dommerkappe. 10.5 Når du kommer Når du kommer til domstolen vil du bli henvist til et meddommerkontor eller et møterom og få nærmere orientering om hva som skal skje. Her vil du få videre beskjed. 10.6 Habilitet avgjøres I meddommersaker vil fagdommeren ha med seg tiltalebeslutning og bevisoppgaver, som inneholder navn på aktører og vitner. Du vil bli spurt om du er tilknyttet eller kjenner noen av disse. Da er det viktig at du gir alle opplysninger som kan ha betydning for habiliteten. Hvis det kommer fram opplysninger senere som viser at du er inhabil, kan saken bli utsatt med alle de konsekvenser det kan medføre. Skulle du senere, for eksempel når du ser ansiktene til de involverte, bli klar over at du kjenner noen, må du straks si fra om dette til fagdommeren. Ethvert kjennskap vil ikke gjøre deg inhabil, men det må om nødvendig avgjøres av domstolen. I lagrettesaker vil du få tilsvarende spørsmål om inhabilitet fra rettens leder. 10.7 Like forutsetninger Dommeren vet ikke stort mer enn deg om saken før rettsmøtet starter. Dommeren har fått tiltalebeslutning og oversikt over vitner, for å kunne planlegge hvordan saken skal avvikles og for å sjekke habiliteten. 10.8 Rettssaken starter Når saken starter går fagdommeren (rettens leder) og meddommerne inn i rettssalen sammen. Alle andre skal da reise seg. Meddommerne tar plass på hver sin side av fagdommeren. I lagrettesaker (jurysaker) blir lekdommerne ikke plassert ved dommerbordet, men på egen plass i rettssalen. De tar plass før fagdommerne kommer inn i rettssalen. Bortsett fra når lagretten trekker seg tilbake for å avgjøre skyldspørsmålet forlater fagdommerne rettssalen før lagretten ved pauser og når saken er slutt for dagen. Lagretten skal reise seg når fagdommerne forlater rettssalen og fagdommerne reiser seg når lagretten trekker seg tilbake for rådslagning. 10.9 Retten settes Fagdommeren åpner og leder forhandlingene. Han eller hun vil da presentere de som er tilstede og gjennomgå en del formelle punkter. I lagrettesaker skal lagretten velge en ordfører. Stemmegivningen i lagrettesaker foregår alltid i rettssalen med lukkede stemmesedler. 10.10 Formaning og forsikring Fagdommeren kommer til å spørre om du tidligere har avgitt forsikring.. Hvis du ikke har gjort det, skal du avlegge forsikring i starten av rettsmøtet. Dette gjør du bare første gangen du gjør tjeneste. Før du avgir forsikringen får du en orientering (formaning) om dine plikter som meddommer av rettens leder, i rettssalen eller før forhandlingene starter. I domstolloven står det at forsikringen skal gjelde at han saavel i denne sak som i alle fremtidige saker vil gi vel agt paa alt, som forhandles i retten, og at han vil dømme saaledes, som han vet sandest og rettest at være efter loven og sakens bevisligheter. Dommere leser teksten og du skal svare: Det forsikrer jeg, eller "Det lovar eg" dersom du snakker nynorsk. Alle tilstedeværende skal reise seg når forsikringen avgis. 10.11 Notater Når rettsmøtet starter får du en kopi av tiltalebeslutningen og bevisoppgavene, samt ark til å notere på. Du bestemmer selvsagt selv hvor mye du vil notere under rettsmøtet, men hvis det senere blir diskusjon om hva som ble sagt, er det en fordel om du har gode notater. 10

10.12 Spørsmål til sakens opplysning Som meddommer kan du stille spørsmål til tiltalte eller vitner. Det skjer i så fall etter at de andre aktørene er ferdige med sine spørsmål. Fagdommeren spør ofte om du har spørsmål. Du behøver ikke føle noe press på å stille spørsmål, men du bør gjøre det hvis det er noe du lurer på. Det er viktig at spørsmål ikke blir stilt på en måte som gjør at det framgår hva du mener bør være utfallet av saken. For eksempel kan du ikke spørre hvor den tiltalte var når han slo NN, dersom tiltalte har nektet for at han slo. Da kan du blir erklært inhabil. I lagrettesaker stiller ikke lagrettemedlemmene spørsmål direkte, men via ordføreren. Den fagdommer som leder rettsmøtet gir veiledning om dette. 10.13 Vær nøytral! Det er viktig at ingen kan oppfatte det som at du tar parti for noen. Unngå derfor å komme i samtale med andre enn fagdommeren og den andre meddommeren i pauser og før/etter rettsmøter. Selv om dere snakker om fotball eller været kan det bli misforstått av andre. Derimot bør en gjerne diskutere saken i pauser med de andre lekdommerne og i meddomsrettssaker også med fagdommeren. Her kan dommerrom og kantine brukes for samtale om saken. I lagrettesaker skal lagrettemedlemmene ikke diskutere med fagdommerne. Du må ikke diskutere saken privat. 10.13. Rådslagning i lagrettesaker I lagrettesaker avslutter rettens leder (en fagdommer) rettsforhandlingene med en rettsbelæring. Denne gir en veiledning til lagrettemedlemmene, samt konkretiserer hvilke spørsmål lagretten skal besvare med et ja eller nei. Lagretten får overlevert spørsmålene i et spørsmålsskrift. Lagretten trekker seg deretter tilbake i enerom for rådslagning. Rettens leder bestemmer hva man får med seg av det framlagte bevismaterialet. Den som ble valgt til lagrettens ordfører leder rådslagningen. Hvis lagrettemedlemmene føler behov for ytterligere klargjøring av spørsmålene, så vender de tilbake til rettssalen for at den fagdommer som leder rettsmøtet kan avgjøre hvordan man skal gå videre med spørsmålet. Lagrettemedlemmene må ta stilling til de spørsmål de blir forelagt. Det går ikke å svare "vet ikke" eller avstå fra å svare. Når rådslagningen er slutt stemmer lagretten over de enkelte spørsmål i den orden de er stilt. Rekkefølgen det stemmes i avgjøres ved loddtrekning. Ordføreren stemmer sist. Hvis svarene er til den tiltaltes ugunst, kreves det at minst sju av ti har svart dette. I svaret til retten sies det da at svaret er gitt med flere enn seks stemmer. For øvrig skal det ikke framgå hvor mange som har stemt ja eller nei. Det skal heller ikke framgå hvem som har stemt hva. Når lagretten skal avsi sin kjennelse reiser ordføreren seg og uttaler: Lagretten har på ære og samvittighet gitt følgende svar på de spørsmål som er stilt. Deretter leser ordføreren opp de svar som er gitt på hvert av spørsmålene. Ordføreren overleverer spørsmålsskriftet og de underskrevne svar til rettens leder. Dersom tiltalte blir funnet skyldig blir fire av lagrettens medlemmer plukket ut til å delta i behandlingen av straffeutmåling mv.. 10.14 Domskonferanse i meddomsrett Når rettsmøtet er avsluttet, setter dommerne seg sammen og drøfter saken. Hver dommer har en stemme både i avgjørelsen av skyld og straff. Rettens leder (fagdommeren) leder forhandlingene. Det er også fagdommeren som skriver utkast til dom. Hvis dommerne ikke blir enige, vil fagdommeren være behjelpelig med å utforme dissensen. Rådslagningen (drøftingen) skjer for lukkede dører, og du må ikke fortelle andre hva som er sagt under rådslagningen. Inn med ansvarlighet og slikt. 11

Praktiske spørsmål og svar 11. Hvilke blir lekdommere? 11.1. Hvordan velges lekdommere? For hver tingrett og hver lagmannsrett skal det være to utvalg av lekdommere, ett for kvinner og ett for menn, som meddommerne og lagrettemedlemmene trekkes fra. Lekdommere er folkevalgte. De velges av kommune- eller bystyret, og valgperioden er fire år. 11.2. Hvem kan velges? Domstolloven stiller visse krav til hvem som kan velges til lekdommere: Blant annet må du, ved valgperiodens start være fylt 21 år og under 70 år, og ha stemmerett. Du må være norsk eller nordisk statsborger eller ha vært innført i norsk folkeregister som bosatt i Norge de siste tre årene. Det er også et vilkår at du ikke er under offentlig gjeldsforhandling eller konkursbehandling eller i konkurskarantene, at du snakker og forstår norsk, og er personlig egnet for oppgaven.. Noen yrkesgrupper og noen straffereaksjoner er ikke forenlige med vervet. Hvis noen som allerede er valgt skifter til en jobb som utelukker for valg som lekdommer, eller blir dømt til straff må de umiddelbart melde fra om det til domstolen. Hvis noen gjør tjeneste som lekdommer etter at de skulle vært tatt ut av utvalget, kan det være en saksbehandlingsfeil som gjør det nødvendig å behandle hele saken på ny. 11.3. Straffereaksjoner som utelukker deg fra å bli valgt eller utøve vervet Ubetinget fengsel i mer enn ett år, forvaring eller særreaksjon (tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg). Dette gir varig utelukkelse fra å få verv som meddommer. Ubetinget fengsel i inntil ett år, gir utelukkelse i 15 år, regnet fra når dommen ble rettskraftig. Betinget fengselsstraff uansett straffens lengde, gir utelukkelse i 10 år, regnet fra når dommen ble rettskraftig. Bøtestraff for forhold med en strafferamme på mer enn ett år medfører utelukkelse i 10 år. Dette regnes fra da boten ble vedtatt eller dommen var rettskraftig. Forenklede forelegg omfattes ikke. Betinget påtaleunnlatelse og domsutsettelse medfører utelukkelse dersom det straffbare forholdet har en strafferamme på mer enn ett år. Domsutsettelse betyr at retten har avsagt dom på straffeskyld, men har unnlatt å idømme straff. Samfunnsstraff medfører utelukkelse i 15 år. Dette regnes fra da dommen ble rettskraftig der den subsidiære fengselsstraffen er mer enn ett år. Der den subsidiære fengselsstraffen er mer enn ett år, medfører idømmelse av samfunnsstraff utelukkelse for alltid. 11.4. Yrkesgrupper som ikke kan velges Noen yrkesgrupper kan ikke velges som lekdommere. De som ikke kan velges er: Stortingsrepresentanter og vararepresentanter Statsråder, statssekretærer, statsrådenes personlige politiske rådgivere og ansatte ved Statsministerens kontor fylkesmenn og assisterende fylkesmenn utnevnte og konstituerte dommere og ansatte ved domstolene ansatte i påtalemyndigheten, politiet og kriminalomsorgen og personer som er tildelt begrenset politimyndighet ansatte i Justisdepartementet, Politidirektoratet og Domstoladministrasjonen. Det samme gjelder personer i styret for Domstoladministrasjonen ansatte og studenter ved Politihøgskolen og Fengselsskolen praktiserende advokater og advokatfullmektiger. kommunens administrasjonssjef (medlemmene av kommunerådet i kommuner med parlamentarisk styringssystem), og andre kommunale tjenestemenn som tar direkte del i forberedelsen eller gjennomføringen av valget 12. Hvem møter i hvilken sak? Lekdommerne blir trukket tilfeldig fra domstolens lekdommerutvalg til hver enkelt sak. Det skal være like mange av hvert kjønn. 12

Det normale er at man møter ca. to ganger i året, men avvik forekommer. 13. Har du møteplikt? Alle som står i utvalget over lekdommere, og som blir trukket ut til å gjøre tjeneste i en sak, har møteplikt. Denne plikten gjelder med mindre du uttrykkelig blir fritatt i den enkelte sak. En krevende arbeidssituasjon er i seg selv ikke gyldig grunn til fritak. Hvis du vil bli fritatt fra å møte i en sak, må du sende en skriftlig søknad til domstolen så snart som mulig etter at innkallingen er kommet i posten. Du må vedlegge en bekreftelse på fritaksgrunnen, for eksempel legeerklæring, erklæring fra arbeidsgiver eller liknende. Retten vil da ta stilling til om dette er gyldig grunn. Dersom du uteblir fra rettsmøte uten gyldig grunn kan du bli ilagt rettergangsbot. 14. Hvilke fritaksgrunner gjelder? 14.1 Lovlig forfall Dersom du har lovlig forfall kan du fritas fra å møte. Du kan ha lovlig forfall hvis oppmøte fører til at helse eller velferd settes i fare, eller viktige oppgaver og plikter blir forsømt. Som lovlig forfall kan også godtas særlig lang reisetid. Den som gjør tjeneste i militæret eller ved høyere domstol, har også lovlig forfallsgrunn. Andre offentlige verv er som hovedregel ikke lovlig forfallsgrunn. Søknad om fritak til å tjenestegjør i en sak sendes domstolen. 14.2 Spesielt om helsemessige forhold Hvis den som innkalles er mentalt eller fysisk svekket (f.eks. har svært dårlig hørsel eller syn), og derfor er ute av stand til å utføre oppgaven på en god måte, må det meldes fra til retten om det. Hvis man ikke selv er i stand til å melde fra, bør pårørende gjøre det. Du må levere legeerklæring, og domstolen vil deretter ta stilling til om du har lovlig forfall eller skal tre ut av lekdommerutvalget. 14.3 Fritak i domssognet Hvis du har flyttet fra domssognet eller av andre grunner skal ha varig fritak, må du melde fra til kommunen. De kan da slette deg fra utvalget. Flytting mellom kommunene i domssognet må meldes til domstolen. 14.4 Når er du inhabil? Hvis du er i nær slekt eller nær familie med partene eller noen som ellers deltar i saken, er du vanligvis inhabil og kan ikke dømme i saken. Det samme gjelder hvis du selv har direkte interesser i saken. Du kan også bli ansett inhabil hvis du ellers på en eller annen måte har noen tilknytning til partene eller saken som noen tror kan påvirke din avgjørelse. Hvis du ser at du kan tenkes å være inhabil når du får innkallingen, må du straks melde fra til domstolen. Det kan også hende at du først oppdager at du kan være inhabil når du møter i retten. Da må dette straks tas opp med dommer. For slike tilfeller har domstolen ofte oppnevnt varamedlemmer som kan innkalles i ditt sted. Det er alltid domstolen som avgjør habiliteten. 14.5 Andre forhold Noen kan føle bekymring over om det å være lekdommer i profilerte saker går ut over personlig sikkerhet. I Norge er det sjelden blitt rettet trusler eller gjennomført represalier mot lekdommere. Det er også uvanlig at lekdommere blir "hengt ut" i media på grunn av sitt oppdrag. 15. Kan jeg fortelle andre om saker og at jeg er meddommer? Hvem som er valgt til meddommer er offentlig. Det gjelder både hvem som tilhører meddommerutvalget og hvem som er meddommer i den enkelte sak som skal behandles. Sakens innhold skal ikke diskuteres med noen i forkant eller under rettsmøtet. Rettsavgjørelsene er som regel offentlig og der vil også stå navnet på meddommerne i saken. Hva som er blitt sagt i rettsmøte er også offentlig, men dette gjelder for eksempel ikke når saken går for "lukkede dører Det er ikke lov å referere fra domskonferanse eller andre samtaler utenfor rettsmøte i saken. Det er god 13

praksis å kun vise til rettsavgjørelsen i en sak der man har tjenestegjort, uten å legge til egne kommentarer. 16. Får du betalt for å møte? De som får lønn fra sin arbeidsgiver får ikke noen særskilt godtgjørelse. Den som blir trukket i lønn av arbeidsgiver, har krav på å få tapet dekket. Det må da legges fram en attest fra arbeidsgiver som klart viser hvilket beløp som trekkes. Studenter, pensjonister, og andre uten lønnsinntekt får for tiden 250 kroner for hver dag som går med til å møte i retten. Også selvstendige næringsdrivende får dekket tapt arbeidsfortjeneste, normalt beregnet etter gjennomsnittlig dagstap. Du fyller ut et eget skjema (søknad om erstatning for tapt arbeidsfortjeneste) når du kommer til domstolen. Du har også krav på reisegodtgjørelse etter statens satser. Vanligvis dekkes bare utgifter til rutegående transportmidler. I noen særskilte tilfeller kan det også gis kostgodtgjørelse. Noen ganger kan det ta litt tid før du får betaling fra domstolen. For å unngå at det skaper problemer kan du avtale med arbeidsgiver at de trekker deg i lønn først etter at du har fått godtgjøring fra domstolen. DA/2016 14