Irén Aarstad Vi vil barnehager! Veiledningshefte for å etablere og drive menighets- og organisasjonsbarnehager IKOs Barnehagekontor, Oslo 2003
Formgiving: Anne-Brit Lillethun Johansen Forord Dette heftet inngår i et prosjekt "Menighets- og organisasjonsbarnehager etablering og nytenkning i regi av IKOs Barnehagekontor". Prosjektet startet opp i august 2002, og skal være avsluttet innen utgangen av juni 2004. Prosjektet er støttet av Barne- og familiedepartementet. Dette er et veiledningshefte for menigheter og organisasjoner som har tenkt å starte opp med barnehagedrift. Det er ment til å være et praktisk arbeidsredskap der en får kjennskap til hva og hvordan en skal gå frem i prosessen med å starte barnehage. Dette heftet er også tilgjengelig på Internett. Til den daglige drift av barnehagen fins heftet "Å være barnehageeier". Disse to heftene gir deg det meste av den informasjonen du trenger for å vite om barnehagedrift. I løpet av den siste tiden har det kommet nye regler og retningslinjer fra Storting og Regjering for å oppnå målsettingen om full barnehagedekning innen år 2005. Denne satsingen må menighets- og organisasjonsbarnehagene være med på! Det er mange som de siste årene har lagt ned sin virksomhet, på grunn av dårlig økonomi. I og med at regjeringen nær har tredoblet dagens investeringstilskudd, er forholdene lagt betydelig bedre til rette for nyetablering, samtidig som det har vært en betydelig økning i driftstilskuddet (tidligere statsstøtte) til barnehagene. Innhold Forord Innhold Hvorfor skal vi starte menighets- organisasjonsbarnehage? Gjennom det kristne innholdet i barnehagen ønsker vi å: Hva styrer barnehagedriften? Ulike typer barnehagedrift Hva passer for dere? Heldagsbarnehage kort oversikt Korttidsbarnehage kort oversikt Familiebarnehage kort oversikt Prosessen fram til start av barenhage A) Planleggingsprosessen Alternative utbyggingsformer: B) Hva bør søknad om godkjenning inneholde? Eieransvaret Organisering av barenhagen Når ansettes personalet? Vurdering av søkere Personale Styrere Åpen barnehage kort oversikt
Naturbarnehage kombinert med ordinær barnehage. Muligheter og grunnlag for oppstart av barnehage Økonomiske rammer hvilken støtte kan vi få til etablering og drift? Driftstilskudd. Hvordan ordne forholdet og kontakten med kommunen? Samarbeid med kommunen. Budsjett Forsikring Opptak av barn Foreldremedvirkning Hvor kan jeg få mer hjelp? Vedlegg 1 Forslag til avtale mellom kommuner og private barnehage-eiere Vedlegg 2 Forslag til utlysingstekst for ledige stillinger i menighets- og organisasjonsbarnehager Vedlegg 3. Forslag til vedtekter for barnehager drevet av menigheter og kristne organisasjoner. Hvorfor skal vi starte menighets- organisasjons-barnehage? Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitets-muligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier. (Barnehageloven 1) Menighetsrådet har bl.a. et ansvar for å legge til rette for "at døpte barn gis opplæring". Å drive barnehage vil være et godt redskap i arbeidet med dåpsopplæringen. Plan for dåpsopp-læring trekker menighetsbarnehagen inn som en nær samarbeidspartner. Menighetsbarne-hagen skal først og fremst være barnehage, en pedagogisk tilrettelagt virksomhet. Men den skal finne sin egenart og sitt særpreg som en del av menighetens arbeid. De fleste menighets- og organisasjonsbarnehager har en utvidet kristen formålsparagraf i sine vedtekter. Det betyr bl.a. at kristne verdier vil prege mer av barnehagens hverdag enn det som er tilfelle i de offentlige barnehagene. Dette må komme klart frem i barnehagens vedtekter og årsplan. (Se nedenfor om kristent innhold). Eierne og de ansatte må bevisstgjøres på at barnehagen er en del av kirkens og organisasjo-nens arbeid for barn. Foreldrene har valgt en barnehage med en profil og egenart som skal være annerledes enn i en kommunal barnehage. Det religiøse området er ett av flere utviklingsområder i barnas liv. Kravet om at barnehagen skal være en allsidig virksomhet, må ivaretas. Dette er også i samsvar med den kristne skapertroen, som retter oppmerksomheten mot mennesket som helhet. Barnet har rett på et oppvekstmiljø som dekker flest mulig sider ved menneskelivet, også den religiøse. Gjennom det kristne innholdet i barnehagen ønsker vi å: gi barna innsikt i kristne grunnverdier og deres plass i kulturarven styrke barns religiøse identitet utvikle toleranse og respekt for hverandres trosoppfatning gi barna innsikt i kristen etikk og tro gi kjennskap til Jesu liv og gjerninger stimulere til undring over Gud som skaper og skaperverket utvikle ansvar for natur og kultur vise omsorg og nestekjærlighet gi kjennskap til kirken og menigheten i nærmiljøet
gi kjennskap til kristne sanger, litteratur og oppleve kirkemusikk og -kunst Barnehagens kristne innhold "Barnehagen skal være en pedagogisk tilrettelagt virksomhet. Departementet skal fastsette en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Samarbeidsutvalget for hver barnehage skal fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten." (Barnehageloven 2) I 1, fjerde ledd i Lov om barnehager slås det fast at "private barnehager eiet eller drevet av menigheter innen Den norske kirke, kan i vedtektene fastsette særlige bestemmelser om livssynsformål." I merknader til loven står det videre: Dersom slike særlige bestemmelser har et kristent innhold, betraktes de som et supplement til formålsbestemmelsens kristne verdigrunnlag, og gir dermed grunnlag for en utvidet praktisering av det kristne verdigrunnlaget i forhold til det formålsbestemmelsen alene og rammeplanen gir grunnlag for. Når vedtektenes formulering om kristent verdigrunnlag ikke er identisk med lovens, anses barnehagen å ha benyttet av sin rett etter fjerde ledd. Likeverdig med egne livssynsformuleringer er en vedtektsbestemmelse om at barnehagen vil legge en vid praktisering av lovens kristne formål til grunn for sin virksomhet. Foreldre som tar i mot plass i en barnehage med vedtekt om særskilt livssyn, forutsettes å ha akseptert at barnehagen har en vid praktisering av formålsbestemmelsen. Livssynsbarnehager skal være fullverdige pedagogiske virksomheter etter barnehageloven og rammeplanen. Departementet har ikke gitt nærmere retningslinjer for det kristne innholdet i barnehager med en vid praktisering av formålsbestemmelsen. Hva styrer barnehagedriften? Hva styrer barnehagedriften? Lov om barnehager, Rundskriv Q 0902 forskrifter Rammeplan for barnehagen Q - 0903 Arbeidsmiljøloven, ferieloven Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. I 0848 Tariffavtaler Eiers egne vedtekter for barnehagen laget på grunnlag av lov og forskrifter Vedtatt budsjett for barnehagen Vedtatt årsplan for barnehagen Ulike typer barnehagedrift Hva passer for dere? Heldagsbarnehage kort oversikt Dette er barnehager som har daglig drift. Åpningstidene i barnehagene varierer. Men de fleste har åpningstid på 41 timer pr. uke eller mer. Heldagsbarnehagene har ulike inndelinger når det gjelder aldersgrupper. Noen har egne småbarnsavdelinger i alderen 1-3 år, søskengrupper 1-6 år, og inndelingen 3-6 år. Her er variasjonene store. Korttidsbarnehage kort oversikt
Dette er barnehager med kortere åpningstid enn full arbeidsdag. Det varierer hvordan det fungerer i praksis. Maks 6 timer pr. dag. Det er ofte en avdeling med opptil 18 til 20 barn. Antallet er avhengig av arealet på barnehagen. Enkelte korttidsbarnehager har to ulike grupper. Barna går hver dag, men ikke fulltid. Ett annet eksempel kan være en gruppe to dager i uken og en 3 dager i uken. Familiebarnehage kort oversikt Dette er en barnehageform der assistenter tar imot barn i sine private hjem eller hjemme hos et av barna. Barnehagen kan ta imot opptil fem barn dersom de fleste barna er over tre år. Er flertallet av barn under tre år, må antallet reduseres. Hjem som er egnet for det, kan godkjennes for dobbel gruppe. Kan organiseres som en "småbarnsavdeling" tilknyttet menighetsbarnehagen. Assistenten har det daglige ansvaret for barna, og får regelmessig veiledning og tilsyn av førskolelærer. Førskolelærer er administrativ og pedagogisk leder for en gruppe hjem som til sammen utgjør familiebarnehagen. Åpen barnehage kort oversikt Åpen barnehage er en forholdsvis ny og utradisjonell barnehageform, et møtested der barn og voksne treffes, blir kjent og får delta i ulike aktiviteter på dagtid. Barnet kommer til barnehagen sammen med en voksen omsorgsperson, som er til stede og har ansvar for barnet den tiden det er i barnehagen. Åpen barnehage har en kontaktskapende funksjon og kan bidra til å utvikle fellesskap i et nærmiljø. Åpen barnehage er aktuell både i strøk med tett bebyggelse og i mer grisgrendte strøk, der man har behov for å knytte kontakter. Erfaring viser at flerkulturelle familier ofte benytter et slikt tilbud, og gjennom det knytter kontakt med nærmiljø og menighet. Åpen barnehage er et tilbud til: småbarnsfamilier der en av de foresatte er hjemme enslige foresatte som er hjemme med barn, for eksempel ved svangerskapspermisjon dagmødre som har ansvar for førskolebarn på dagtid Førskolelærer leder virksomheten og er ansvarlig for driften. Foreldre og andre voksne er tilstede, har ansvar for, og er sammen med barnet i de aktiviteter som foregår. Oppholdstid. De som bruker åpen barnehage bestemmer selv hvor ofte og hvor lenge de ønsker å være til stede innenfor åpningstiden.
Organisering Åpen barnehage kan eies og drives både av kommuner, foreldre, menigheter og andre institusjoner. Korteste åpningstid er 6 timer i uka. Å drive åpen barnehage kan være en god mulighet for lokale menigheter. I mange forsamlingshus og arbeidskirker finnes lokaler som kan nyttes til dette. Åpen barnehage vil gi en unik mulighet for kirken og organisasjonen til å knytte kontakt med småbarnsfamiliene i nærmiljøet. Naturbarnehage kombinert med ordinær barnehage Naturbarnehage er blitt en populær form for barnehage. Den har mange kvaliteter med hensyn til barns nærkontakt med naturen og oppdragelse til miljøbevissthet. Naturbarnehagene har tradisjonelt ikke hatt faste lokaler. Et telt, en lavvo eller et annet krypinn har fungert som inneplass. Her kan også menighetens/organisasjonens lokaler være basen.for mer informasjon om naturbarnehager henviser vi til www.naturbarnehagenett.no For mer informasjon om ulike typer barnehagedrift henviser vi til heftet Åpen barnehage og andre alternative driftsformer. Muligheter og grunnlag for oppstart av barnehage Vi vil her vise til statlige og kommunale tilskudd som er viktig å være orientert om ved oppstart av barnehage. Økonomiske rammer hvilken støtte kan vi få til etablering og drift? Etablering av nye barnehager. Investeringstilskudd. Engangstilskudd til nyetablerte barnehageplasser. Ordningen omfatter nye plasser i ordinære barnehager som tas i bruk i 2004. Det gis ikke investeringstilskudd til familiebarnehager eller virksomhet drevet som åpen barnehage. Søknad om investeringstilskudd sendes fra barnehageeier til fylkesmannen, via den kommunen barnehagen ligger i. Det er utarbeidet en egen blankett for dette, Q-0305 Søknad om investeringstilskudd. Fylkesmannen fatter tilskuddsvedtak og står for utbetalingen. Det er knyttet en bindingstid til investeringstilskuddet. Dersom bindingstiden ikke overholdes, kan hele eller deler av tilskuddet bli krevd tilbakebetalt. Tilskuddssatser Tilskudd utmåles etter økning i antall barn. Det gis tilskudd etter fire satser, avhengig av barnets alder og oppholdstid. Det gis en høyere sats for barn under tre år enn for barn over tre år, og høyere sats for heltidsplass enn for deltidsplass." Mer informasjon om investeringstilskudd til nye barnehageplasser i 2003, se rundskriv Q-20/2004 Gjeldende satser for investeringstilskudd til nye barnehageplasser:
Tilskudd per barn født 2000 eller tidligere Tilskudd per barn født 2001 eller senere Oppholdstid under 33 timer per uke 21 500 kroner 25 000 kroner Oppholdstid 33 timer eller mer per uke 43 000 kroner 50 000 kroner Følgende står skrevet i rundskriv Q 20 / 2004. Avkorting av investeringstilskudd. Dersom det viser seg at investeringstilskuddet beregnet i henhold til punkt 3.4 overstiger det dokumenterte tilskuddsgrunnlaget beregnet i henhold til punkt 3,1 og 3,2 skal tilskuddet avkortes. Avkortingen skjer ved at investeringstilskuddet begrenses oppad til det dokumenterte tilskuddsgrunnlaget. Lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. trådte i kraft 01.januar 2004. Loven sikrer barnehageeier refusjon av merverdiavgift på kostnader som også dekkes av investeringstilskuddet. Investeringstilskuddet skal avkortes tilsvarende barnehageeiers momskompensasjonskrav mot staten knyttet til kostnader det gis investeringstilskudd for, jf. punkt 6. Investeringstilskuddet avkortes ikke hvis barnehagen ikke er kompensasjonsberettiget, jf. lov om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. 6 annet ledd. Statlig driftstilskudd. Driftstilskudd fra staten til private barnehager ( kroner per år). Gjeldende satser for 2006: Oppholdstid per. uke Barn født 2002 og tidligere Barn født 2003 og senere 0-8 timer 8640 16 745 9-16 timer 17440 33 660 17-24 timer 26 350 50 665 25-32 timer 35 260 67 680 33-40 timer 37 535 72 035 41 timer eller mer 47 305 86 975 Mer informasjon om tilskudd til drift av barnehager i 2006. Se rundskriv Q 01 / 2006 Tilskudd til drift av åpen barnehage i 2006 (kr per år): Oppholdstid per uke (dvs. barnehagens ukentlige åpningstid) Tilskuddssats per barn 6 15 timer 7 115 16 timer eller mer 13 030 Kommunalt driftstilskudd.
Dette varierer. Kommunene er ikke forpliktet til å gi støtte, men kommunen er likevel pålagt økonomisk likebehandling av private og kommunale barnehager. ( 7b i barnehageloven). Det kommunale tilskuddet kan også variere mellom barnehager i en og samme kommune. Det er viktig å være oppmerksom på at der hvor kommunen yter tilskudd, kan kommunen forbeholde seg retten til bl.a. å sitte i samarbeidsutvalget (kommentarene til 4 i barnehageloven, tredje ledd). Foreldrebetaling. Det innføres en maksimalgrense (trinn 1) for foreldrebetalingen på 2750 kr (2002-kroner pris- og kostnadsjustert) per måned i barnehagene fra 01.05.2004. Samtidig økes satsene for statstilskuddet, slik at samlet offentlig tilskudd fra 01.05.2004 blir 80 prosent. Det forutsettes at kommunens bidrag opprettholdes på dagens nivå. Dersom en barnehage på tross av offentlig tilskudd og foreldrebetaling er truet av nedleggelse eller kvaliteten rammes, kan man etter samtykke fra foreldreutvalget gå utover maksprisen, i en avgrenset periode, maksimalt den periode 1. trinn gjelder. BFD utarbeider forskrifter som ivaretar dette. Fylkesmannen er klageinstans i slike tilfeller. 2003 pedlex norsk skoleinformasjon Hvordan ordne forholdet og kontakten med kommunen? Samarbeid med kommunen I Stortingsmeldingen nr.27 "Barnehage til beste for barn og foreldre" kommer det frem at regjeringen har kommet med forslag om å pålegge kommunene et ansvar for å inngå samarbeidsavtaler med de private barnehagene i kommunene som inngår i kommunenes barnehageplaner. Mange kommuner har allerede slike avtaler med alle eller noen av de private barnehagene. Disse avtalene kan dreie seg om opptakskrav, kommunal støtte, foreldrebetalingspolitikk, personalpolitikk og kompetansetiltak. For nærmere informasjon om avtale mellom kommuner og private barnehageeiere, henviser vi til "En veileder om samarbeidsavtaler mellom kommuner og private barnehageeiere" Q 1030. Utgitt av barne- og familiedepartementet 2001. For forslag til avtale mellom kommunen og private barnehageeiere, se vedlegg 1 bakerst i heftet.
A) Planleggingsprosessen Tidlig i prosessen bør eier kontakte kommunen for å kartlegge behov og drøfte ulike barnehagemodeller og muligheter. Kommunen er godkjenningsmyndighet ( 8 i barnehageloven). Etter barnehageloven er det lokaler og uteområder som godkjennes. Kommunen er også barnehagemyndighet og har ansvar for alle barnehager, også private. Merknader til loven, 8 i andre ledd: "Regelen stiller vilkår om at uttalelser fra lokale myndigheter så som plan- og bygningsmyndigheten, branntilsynet, helsemyndigheten osv. skal foreligge før kommunen kan fatte vedtak om godkjenning. I denne prosessen er det viktig med veiledning overfor søker, slik at eventuelle misforståelser kan oppklares på et tidlig tidspunkt. Det er også viktig at kommunen legger opp til et godt samarbeid med de aktuelle lokale myndigheter." Alternative utbyggingsformer: 1. Menigheten eller organisasjonen har et egnet lokale 2. Bygge helt ny barnehage Trygge Barnehager er et firma som bygger nye barnehager. Se www.tryggebarnehager.no. Alternativt er å engasjere arkitekt 3. Overta en eksisterende barnehage 4. Ombygging Hva gjør vi når:
1.) Menigheten eller organisasjonen har et egnet lokale? avtaler et møte med en representant fra kommunen som kommer og ser på lokalitetenes utforming foretar eventuelle endringer/utbedringer slik at de følger lov om barnehager og forskrifter om miljørettet helsevern i barnehager og skole (I 0848 ) søker kommunen om godkjenning, (blankett Q-0218) 2.) Bygge helt ny barnehage har en egnet tomt tar kontakt med ekspertise på område. Trygge barnehager er et eksempel i denne sammenheng. ta kontakt med andre i nærmiljøet som har erfaring med oppstart av ny barnehage Andre viktige faktorer å ta hensyn til: ta utgangspunkt i tomtens beliggenhet. Hvilke muligheter har den? hvilke behov har kommunen og eieren? hvilke barnehager er det fra før i det aktuelle området? 3.) Overta en eksisterende barnehage informere berørte parter gi beskjed til Brønnøysundregistret om skifte av eier. Det er ingen gebyrer ved å gjøre dette. 4.) Ombygging det kan være at menigheter og organisasjoner har bygninger som kan gjøres om til barnehagedrift ta kontakt med de kommunale myndigheter for vurdering av lokalene, slik at de følger lov om barnehager og forskrifter om miljørettet helsevern i barnehager og skole (I 0848) B) Hva bør søknad om godkjenning inneholde? Bakgrunn for søknaden. En utfyllende beskrivelse om hvorfor en sender søknad. Beskrivelse av planlagt drift. antall avdelinger antall barn alder åpningstid utvidet kristen formålsparagraf Økonomi. Med søknaden skal det være et forslag til budsjett. Det bør inneholde et investeringsbudsjett. Hva trenger vi? (møbler, leker, inventar og utstyr, Kontor m.m). Samt et driftsbudsjett. ( Se mer om offentlig støtte, foreldrebetaling m.m. nedenfor)
Lokalenes utforming og egnethet. ( 12 i barnehageloven). Gi en beskrivelse av lokalene. Samt en tegning over bygget. Veiledende norm for barns lekeareal inne er 4 m² pr. barn over tre år, og 5 m² pr. barn under tre år. For barn under tre år bør det legges til rette for stelle- og sovemuligheter, viser her til 10 i merknader til Forskrifter om miljørettet helsevern i barnehager og skole. Et rom bør tilrettelegges som kontor for styrer. Personalrom, der en også kan ha foreldresamtaler. Toaletter for barna og for personalet samt tilgjengelighet for funksjonshemmede. Utelekeplassen. ( 3 i barnehageloven) Barnehagen skal ha lokaler og uteområde som er egnet for formålet ut fra hensynet til barnas alder og oppholdstid. Barna skal ha mulighet for varierte aktiviteter i trygge omgivelser. Uteområdet skal normalt ligge i umiddelbar tilknytning til barnehagens lokaler. Vedtekter ( 15 i barnehageloven) Med søknaden må det også følge et utkast til barnehagens vedtekter. Endelige vedtekter og ev. vedtektsendringer skal sendes kommunen og fylkesmannen til orientering. Enhver barnehage skal ha vedtekter. Vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for foreldrenes / de foresattes forhold til barnehagen. Vedtektene skal inneholde bestemmelser om: a. eierforhold b. formål, dersom eier ønsker særlige bestemmelser om livssyn etter 1, fjerde ledd. c. eventuell reservasjon fra denne lov 1, andre ledd, jf. tredje ledd d. hvem som er opptaksmyndighet, e. opptakskriterier f. opptaksperiode og oppsigelsesfrist g. hvem som skal fastsette foreldrebetalingen. h. leke- og oppholdsareal per barn og i. barnehagens åpningstid. Barnehagens eier fastsetter selv de bestemmelsene i vedtektene som ikke følger av kommunens vilkår for kommunal støtte. Dersom kommunen har slike vilkår, skal disse fremgå av vedtektene. Vedtektene skal henvise til eller gjengi den dokumentasjon barnehagen har for barnehagens internkontrollsystem. Utkast til vedtekter skal legges frem ved søknad om godkjenning. Endelige vedtekter og vedtektsendringer skal sendes kommunen til orientering. Eieransvaret Hvem kan være barnehageeier og hvilke oppgaver vente Menigheter, organisasjoner, stiftelser eller foreldre kan være eiere. Eier må sørge for at virksomheten er organisert på en hensiktsmessig måte. Et menighetsråd kan enten selv styre barnehagen eller velge et eget styre som ivaretar drift og arbeidsgiver-ansvar. Det er viktig at eier er sitt ansvar og sin myndighet bevisst både i strategiske valg, daglig drift og at
arbeidsgiveransvaret ivaretas på en god og hensiktsmessig måte. Både i styre og i menighetsråd skiftes personene ut etter valgperioder. Derfor er det viktig å sikre at nye medlemmer som skal overta eieransvar, blir satt inn i dette på en god måte. Menighetsråd som er eier av en barnehage er i kirkeloven 35 forpliktet til å opprette et partsammensatt utvalg til å ivareta saker som vedrører arbeidsgiver og de ansatte med mindre partene blir enige om å behandle slike saker på annen måte. I den daglige driften er det som oftest styrer som er arbeidsgivers representant i barnehagen. Der styrer skal ivareta arbeidsgiverfunksjoner, bør dette nedfelles i et reglement. Det er svært viktig at eier sørger for at det daglige arbeidsgiveransvaret ligger hos en person. dersom dette ikke er lagt til styrer kan det ivaretas av kirkeverge, menighetsrådsformann, menighetsforvalter eller daglig leder i menighet/organisasjon. I de tilfeller der det ikke er styreren som ivaretar det daglige arbeidsgiveransvaret, må det sørges for både god formell og uformell kontakt mellom leder med arbeidsgiveransvaret og styrer. Etter den nye kirkeloven er det mulig for eier/menighetsråd å enten overlate driften til fellesrådet eller be fellesrådsadministrasjonen om å ivareta det praktiske arbeidsgiveransvaret. Dette kan være en gunstig løsning som legger mindre av ansvaret for den daglige driften på de folkevalgte eierrepresentantene. Organisasjonene har ulik eierform. Noen er organisert sentralt, ved at kretssekretær eller regionsleder har ansvaret. Andre har den lokale forening som eier, og som regel er det leder i foreningen. Det er viktig at organisasjonen (eier) vet hvilken eierform som eksisterer hos dem og tar ansvar for de lokale barnehagene.
Eierrollen Å være eier innebærer å ha det overordnede ansvar for barnehagen. Som eier av en barnehagevirksomhet er det flere arenaer å ivareta både innenfor barnehagen og utad. Illustrasjonen nedenfor viser de ulike aktører en barnehageeier møter gjennom sin eierrolle. De ulike rollene gir ulike rettigheter, plikter og oppgaver. Arbeidsgiver rollen Å være arbeidsgiver gir retten til å opprette stillinger og å legge dem ned. Likedan gir det rett til å ansette eller å si opp medarbeidere, lede og kontrollere arbeidet. I dette ligger det også ansvar for å inngå arbeidsavtaler og fastsette lønn, samt utarbeide stillingsbeskrivelse. Tilsetting Det hviler et særlig ansvar på eier i det å skaffe kvalifisert personell til barnehagen. Dette innebærer at det må legges vekt på rekrutteringen. Når en stilling er ledig er hovedregelen at stillingen lyses ut offentlig med en rimelig søknadsfrist. Barnehageloven regulerer krav til utdanning (for styrere, pedagogiske ledere og førskolelærere) og hva man har lov til å stille spørsmål om, men ikke selve utlysningsprosessen. Ved ansettelse på dispensasjon må stillin-gen utlyses offentlig. (Barnehageloven 19 samt forskriftene for styrer og pedagogisk leder) Hva bør stå i utlysningen? hvem som annonserer stillingens hovedoppgaver og ansvarsforhold krav og ønsker hva tilbys? kontaktperson søknadsfrist adresse for søknaden For forslag til stillingsutlysning, se vedlegg 2 bakerst i heftet.
Når ansettes personalet? Styreren ansettes i god tid før barnehagen starter. Det er eier som har ansvaret for ansettelse av styrer. Det kan være en stor fordel å ha styreren tidlig med i prosessen, fordi styreren kan ha mye kunnskap og erfaring på barnehagedrift. Dette gjelder alt fra det formelle til det pedagogiske arbeidet / utformingen. Styreren kan med fordel være med å tilsette sitt "eget" personale, men det formelle ansvaret ligger hos eier. Det finnes flere måter å organisere dette på. En måte er at eier (menighetsråd, organisasjon) foretar dette selv i samarbeid med styrer og tillitsvalgte/arbeidstakerrepresentant. Der eier har opprettet et eget styre for barnehagen, kan tilsetting være delegert til dette organet. En annen måte er opprette et eget ansettelsesutvalg bestående av eierrepresentant, styrer og tillitsvalgt/arbeidstakerrepresentant. Kvalifikasjonskrav. "Hver barnehage skal ha en styrer som har den daglige ledelsen av virksomheten. Styreren skal ha utdanning som førskolelærer". 16 i lov om barnehager "Pedagogiske ledere må ha utdanning som førskolelærere." 17 i lov om barnehager "Bemanningen i barnehagen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Departementet gir utfyllende forskrifter om pedagogisk bemanning." 17 i lov om barnehager Det er krav til utdanning for styrer og pedagogisk leder. Kommunen kan dispensere fra kravet. Dersom barnehagen har en utvidet formålsparagraf i sine vedtekter er det tillatt å spørre etter søkernes forhold til kristen tro. Dette er hjemlet i Barnehageloven 19 og i Arbeidsmiljøloven 55a. Dersom barnehagen ikke har en utvidet formålsparagraf, er det ikke gitt unntak fra Arbeidsmiljølovens 55a. Det vil allikevel være naturlig å drøfte planer, innhold og målsetting i barnehagen med søkere. Det er viktig for eier å være oppmerksom på den retten man har til å profilere barnehagen ved utvidet formålsparagraf ikke minst ved ansettelser. Barnehagens egenart kommer først og fremst til utrykk gjennom det personalet barnehagen har. Menighetens barnehage skal profilere seg ved sin egenart og sitt faglige nivå ikke ved å være mest mulig lik "kommunale barnehager". "Å være barnehageeier" Vurdering av søkere Det er viktig å gjennomføre intervju med søkere før man går til tilsetting. Dette som et supplement til å lese søknadene grundig og kontakte referansepersoner. Hva skal det legges vekt på ved vurdering av søkere? For styrere, pedagogiske ledere og førskolelærere er det fastsatt kvalifikasjonskrav. Disse skal sikre kvalitet i barnehagen. Når dette er sagt, er det egnethet for stillingen som er et overordnet kriterium. Her vil det være viktig at eier i intervjuet klarlegger søkerens holdning til barnehagens utvidede kristne formålsparagraf. Det er viktig å tilstrebe å få et kristent personale.
For mer informasjon om ansettelser, se IKO sin barnehageperm under kap. 6 om personalet. Politiattest I 20 i barnehageloven står det at "den som skal arbeide i barnehagen må legge frem tilfredsstillende politiattest." Stillingsbeskrivelse for personalet i barnehagen. Alle stillinger bør inneha en stillingsbeskrivelse, der det kommer frem hvilke oppgaver den enkelte stilling innebærer. Forslag på slike stillingsbeskrivelser finner en i IKOs barnehageperm kap. 4.2 og i heftet "Å være barnehageeier" vedlegg 5. Barnehagens vedtekter og stillingsbeskrivelse skal forelegges søkeren før tilsetting. Arbeidsmiljø. Det er viktig at det legges stor vekt på et godt arbeidsmiljø blant de ansatte i barnehagen. Det er mange forhold som spiller inn. Blant annet at det legges til rette for: gode rutiner når det gjelder veiledning og oppfølging av ansatte. gode rutiner når det gjelder konflikthåndtering sosiale tiltak gode rutiner i forhold til ordnede arbeidsforhold Ellers gjelder bestemmelsene i arbeidsmiljøloven (AML) både for offentlige og private barnehager med de plikter og rettigheter dette gir arbeidsgiver. Avtaleinngåelse. Ved tilsetting skal det inngås en skriftlig arbeidsavtale med arbeidstakeren. En slik avtale kan inneholde følgende punkter: Personalia, arbeidssted, arbeidets art (tittel eller stilling) og stillingsstørrelse, tiltredelsesdato, tilsettingsforhold, prøvetid, oppsigelsesfrist, lønnsforhold, ferie, arbeidstid, pensjonsordning og forsikring (se arbeidsmiljøloven 55B). Husk å sørge for at tilfredsstillende politiattest er framlagt før tiltredelse. Det bør utarbeides en egen stillingsbeskrivelse for stillingen. Arbeidsavtalen skal foreligge i to eksemplarer, ett til hver av partene. Forslag på en slik avtale finner en i IKOs barnehageperm kap. 6.5. og i heftet "Å være barnehageeier" vedlegg 3. Personale Arbeidstid Arbeidstiden er 37,5 timer pr. uke for hele stillinger. Stillingsstørrelsen til deltidsstillinger regner man ut slik:
Formel: 100 x arbeidstid pr uke 37,5 = stillingsprosent Eksempel: 100 x 15 37,5 = 40 % Styrere For styrere skal det avsettes tid til administrasjon på minimum 35 %. Det er opp til partene lokalt å fastsette tid til administrasjon ut over 35 % av stillingen. Eks. Dersom styrers arbeid innebærer at hun/han må være borte fra barnegruppen store deler av tiden, skal det settes inn vikar eller en fast person. Administrasjonstiden omfatter tid til kontorarbeid, møter med personalet, foreldre, styret m.m. Pålagte møter som foreldremøter og personalmøter utover arbeidstid anbefaler vi at dere kommer fram til en avtale på lokalt, for eksempel ved avspasering. Styrer utøver arbeidsgiverrollen i det daglige arbeidet på arbeidsplassen og leder arbeidet. Hvilke områder av arbeidsgiveroppgavene styrer skal gis myndighet til å utøve, bør eier skrive ned i eget reglement. Samtidig bør eier sørge for gode rutiner i kommunikasjonen med styrer, slik at en er godt orientert om barnehagens daglige drift. Dette er nødvendig for å kunne ha grunnlag for å ta riktige beslutninger og å vise ansvar for driften. Pedagogiske ledere For pedagogiske ledere i full stilling skal det avsettes 4 timer ubundet tid til forberedelse. Prøvetid Ut i fra Arbeidsmiljøloven 58 punkt 6, er det hjemmel for å avtale prøvetid på 6 måneder. Vi anbefaler at dette også gjøres i barnehagen. Prøvetiden er en tid der det stilles krav til arbeidsgiver og arbeidstaker om god og jevnlig tilbakemelding på ting som eventuelt ikke fungerer som det skal. Det er viktig at arbeidsgiver legger til rette og gjennomfører god opplæring og oppfølging av arbeidstakere i prøvetiden og kan dokumentere dette. Uten et godt gjennomført opplegg vil det være vanskeligere å kunne gå til oppsigelse dersom det skulle være behov for det. Planlegging Det er vanlig for barnehager å avholde planleggingsdager. For stillinger på 37,5 time per uke er det avsatt 37,5 timer per år til felles planlegging. Det vil si 5 planleggingsdager i året. Med kortere åpningstid, blir timer til planlegging å redusere tilsvarende. Tiden kan legges på hele dager eller på deler av dager. Avsatt tid innarbeides i arbeidsplaner for den enkelte arbeidstaker og den enkelte barnehage. Når man innarbeider planleggingsdager, må man ta hensyn til at servicetilbudet skal opprettholdes så langt som mulig. Der man følger skolens ferie vil det være naturlig å legge noen av dagene i forkant av barnehagens oppstart om høsten. Ferieordning.
Ferieloven gjelder for alle. For eiere som er tilsluttet KAs tariffområde gjelder fellesbestemmelsene i Hovedtariffavtalen, heretter kalt HTA 7 samt Sentral særavtale for barnehager og skolefritidsordninger punkt 3.5. Noen av de mest sentrale bestemmelsene fra særavtalen er: Førskolelærere som i dag har gunstige ordninger, beholder disse så lenge vedkommende er i samme stilling, dog kommer Fellesbestemmelsene pkt. 7.1 bare til anvendelse for den ferietid som følger av ferielovens bestemmelser. Der barnehagen/skolefritidsordningen er stengt utover lovens ferielengde, skal de tilsatte beholde full lønn. De kan i denne tiden pålegges annet tilsvarende arbeid for virksomheten. For arbeidstakere i barnehager / skolefritidsordninger som følger skoleåret kan partene lokalt avtale at lønnen i stedet reduseres med 11 %. Det kan også lokalt avtales annen prosentvis lønnsreduksjon der arbeidsårets lengde tilsier dette. Budsjett Utgiftsposter på driftsbudsjett Lønn Det er viktig at det er ryddighet i arbeidsforholdene. Derfor er det å anbefale at arbeidsgiver og arbeidstakere er organiserte. Der arbeidsgiver er medlem av arbeidsgiverorganisasjon, skal avlønning av medarbeidere være i overensstemmelse med tariffavtalen for dette området. Lønn justeres ved både sentrale og lokale forhandlinger alt etter hvilken tariffavtale en er tilsluttet. Dersom arbeidsgiver ikke er medlem i en arbeidsgiverorganisasjon, men har flere organiserte medarbeidere, vil arbeidsgiveren kunne møte krav om å inngå tariffavtale. Inventar og utstyr Det er stor slitasje på inventar og utstyr i en barnehage, slik at det er viktig at det blir satt av en sum hvert år til dette. Vedlikehold I likhet med inventar og utstyr er det stor slitasje på eiendom i en barnehage. Det er viktig at eier ser til at bygningsmassen og tomten blir ivaretatt på en god måte. Kontor De fleste barnehager vil trenge PC og datautstyr. Annet kontormateriale er kopimaskin, papir, diverse kontorrekvisita. Telefon Dette er en helt nødvendig utgiftspost. Kompetanseheving/kurs Ansatte i barnehagen bør få anledning til å delta på kurs. Det er viktig at eier legger til rette for og stimulere til kompetanseheving i barnehagen. En bevisst satsing på kompetanseheving vil være et viktig signal som gir fornøyde medarbeidere og en faglig godt drevet barnehage. Regnskapsførsel Det er ulik praksis fra hver enkelt barnehage og menighet/organisasjon hvordan dette er organisert. Enkelte menigheter/organisasjoner har en medarbeider som utfører dette, andre kjøper tjenester utenfra. På budsjettet kan denne summen variere etter hvilken løsning barnehagen har.
Alt som har med utbetaling av lønn, skatteforhold og pensjonsordninger å gjøre er eiers ansvar. Annonser Er en meget viktig utgiftspost. Det er viktig å sette opp en relativt stor sum, fordi det er meget dyrt å annonsere samt at det er viktig for barnehagen å annonsere etter personale så sant en ikke har svært godt kvalifiserte kandidater som en ønsker å "kalle". Renhold Hver barnehage må vaskes hver dag. Renholdsartikler hører naturlig innunder denne budsjettposten. Lønn til renholder kommer under posten lønn på budsjettet, dersom man ikke benytter rengjøringsbyrå. Klesgodtgjørelse Mange barnehager gir klesgodtgjørelse til sine ansatte. Summen varierer fra hver enkelt barnehage. Men de fleste har mellom 100 og 200 kr per måned. For de som er tilsluttet KA (HTA) er det en egen særavtale om arbeidstøy. Velferd til personalet Det er viktig at dette blir satt på budsjettet. Summen trenger ikke å være så stor, men det er av stor betydning at personalet blir sett og ivaretatt av eier. Derfor bør også eier i sitt budsjett avsette noen midler til dette formålet. Forsikring Det er svært viktig at barn, ansatte, eiendom og utstyr i barnehagen er forsikret. Barnehagens eier har ansvar for at nødvendige forsikringsavtaler blir inngått. Særlig når det gjelder personalforsikring og pensjon er flere avtaler lovpålagt, og eieren kan pådra seg svært store tap dersom forsikringsavtaler ikke er i orden. Noen kommuner har tegnet felles forsikringsavtaler som også omfatter private barnehager. Særlig gjelder dette ulykkesforsikring av barn. Undersøk hvilke avtaler som gjelder, og mulighetene for evt. samarbeid med kommunen. Ulykkesforsikring av barn Man må tegne ulykkesforsikring for barna i barnehagen. Denne gjelder også på turer i barnehagens regi, og vanligvis også for ulykker som måtte skje på vei mellom barnehagen og barnets hjem. Personalforsikring Yrkesskadeforsikring er lovpålagt, og enhver arbeidsgiver MÅ sørge for at denne er i orden. Gruppe/ulykkesforsikring er pålagt gjennom Hovedtariffavtalen. Private barnehager som følger Hovedtariffavtalen, eller har avtalt å følge kommunale lønns- og eller ansettelsesregler, MÅ tegne slik forsikring. Dette gjelder alle barnehager drevet av menigheter som er tilsluttet KA eller en annen arbeidsgiverorganisasjon. Ansvarsforsikring ("tabbeforsikring") dekker ev. erstatningskrav ved skader på mennesker eller gjenstander som følge av manglende vedlikehold/ettersyn/tilsyn. Denne forsikringen er ikke lovpålagt, men vi vil på det sterkeste oppfordre alle til å tegne en slik forsikring! (En slik forsikringsavtale fritar en selvsagt ikke for ansvaret for grundig HMS ( Helse, miljø og sikkerhet).) Pensjonsordning
Det er viktig at ansatte i menighets- og organisasjonsbarnehager sikres like gode pensjonsrettigheter som kommunalt ansatte. For barnehager der menighetsrådet står som eier, har KA en avtale med KLP (Kommunal Landspensjonskasse). Denne sikrer betingelser på linje med ansatte i kommunale barnehager. Det er også mulig å kjøpe pensjonsforsikring i andre selskaper. Saksbehandlingsreglene for flytting av pensjonsforikringer må i så fall følges nøye. Jf. KAs/KS HTA kap. 2. I KAs HTA er det en forutsetning at arbeidstakeren har en arbeidstid som i gjennomsnitt tilsvarer minst 14 timer per uke for å kunne opptjene pensjonspoeng. Den ansatte betaler 2 % av brutto lønn i pensjonstrekk pr. måned og arbeidsgiver en større prosent. Flere kommuner betaler arbeidsgiverdelen også for ansatte i private barnehager. Forsikring av bygning og innbo Man må selvsagt tegne brann- vannskade- og innbruddsforsikring. Der bygningen eies av andre enn barnehagens eier, må det gjøres avtale om hvem som skal tegne slik forsikring. Kombinert forsikring næringslivsforsikring kombinerer innbo, brann, vann, innbrudd, avbrudd og ansvarsforsikring. For nærmere informasjon og tilbud, kontakt KNIF: Kristen- Norges Innkjøpsfellesskap: Tlf: 23 10 37 47 fax: 23 10 37 38 E-post: post@knif.no eller på internett: www.knif.no Gjennom KNIF kan barnehagen få tilgang på gunstige forsikringer. For å benytte seg av KNIF må barnehagen eies av menighet eller organisasjon. KLP: Kommunal Landspensjonskasse: Tlf: 22 03 35 00 fax: 22 03 36 00 E-post: klp@klp.no eller på internett: www.klp.no Opptak av barn Barnehagen trenger ikke å stå ferdig før en starter opp med opptak av barn. Opptakskriteriene skal komme frem av barnehagens vedtekter. Hver enkelt barnehage kan ha sine egne opptakskriterier, for eksempel kan barnehager knyttet til en folkehøgskole, ha i sine vedtekter at et visst antall plasser er forbeholdt lærerbarn. Våren 2003 ble det lagt frem en egen odelstingsproposisjon (nr 76) med noen endringer i barnehageloven. Ny 7a Samordnet opptaksprosess i kommunen. Alle godkjente barnehager i kommunen skal samarbeide om opptak av barn. Kommunen skal legge til rette for en samordnet opptaksprosess, der det tas hensyn til barnehagens mangfold og egenart. Brukernes ønsker og behov skal tillegges stor vekt ved selve opptaket. Ved en samordnet opptaksprosess skal likebehandling av barn og likebehandling av kommunale og private barnehager sikres. Viktig å presisere at samordnet opptak ikke er ensbetydende med like opptakskriterier.
Foreldremedvirkning Foreldreråd (FAU) For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av foreldrene/foresatte til alle barna i barnehagen. Jf. 4 i barnehageloven. Barnehagens samarbeidsutvalg (SU) Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte og personale likt representert. Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. Vi anbefaler imidlertid sterkt at eier sitter i SU med like stor representasjon som foreldre og ansatte. Vi anbefaler også eier å ha lederfunksjonen i SU. Det er viktig å presisere at SU har et begrenset mandat og ikke er et styre. Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ. Utvalget skal være med å drøfte barnehagens ideelle grunnlag og arbeide for å fremme kontakt mellom barnehagen og lokalsamfunnet. 1 forskrift til lov om barnehager om barnehagens samarbeidsutvalg Samarbeidsutvalget skal bli forelagt og har rett til å uttale seg i saker som er av viktighet for barnehagens innhold, virksomhet og forhold til foreldrene. Slike saker er blant annet forslag til budsjett, driftsendringer, utnyttelse av ute- og innearealer m.m 6 forskrift til lov om barnehager om barnehagens samarbeidsutvalg 2 i barnehageloven: Samarbeidsutvalget for hver barnehage skal fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. Samarbeidsutvalget skal ikke ansette personale eller uttale seg om ansettelser eller personalsaker. Enkelte problemstillinger som kan oppstå er følgende: eiere av barnehagene tolker barnehageloven ulikt blander vedtak som er blitt foretatt i samarbeidsutvalget, menighetsrådet eller organisasjonenes styre Hvor kan jeg få mer hjelp? a. IKOs barnehagekontor b. KA Kirkens arbeidsgiverorganisasjon c. Den enkelte kommunes barnehagekontor d. Barne- og familiedepartementet e. Aktuell litteratur
a) IKOs barnehagekontor IKOs Barnehagekontor er en medlemsorganisasjon for menighets- og organisasjonsbarnehager og er en del av IKOs øvrige virksomhet. Formål " Barnehagekontoret skal drive veiledningsvirksomhet for eiere av og ansatte i menighets- og organisasjonsbarnehager, og gi råd ved etablering av nye barnehager. Gjennom veiledning og rådgivning skal Barnehagekontoret bl.a. gi eiere av barnehager og ansatte i barnehagene hjelp til å finne barnehagens egenart og identitet." Nærmere om Barnehagekontorets virksomhet Barnehagekontoret skal gi inspirasjon og visjoner i barnehagearbeidet. Videre gi informasjon og råd i administrative spørsmål knyttet til drift og ved etablering av barnehager. I kontakt med enkeltbarnehager kan både eiere og ansatte få informasjon. I tillegg skal barnehagekontoret bl.a. a. Utføre reisevirksomhet og tilby foredrag/kurs for eiere og ansatte. b. Ved behov og minimum 1-2 ganger i året gi skriftlig informasjon til medlemmene om aktuelle spørsmål knyttet til barnehagens drift. c. Arrangere et årlig informasjons og drøftingsmøte hvor alle medlemmene inviteres. d. Gi tilbud til medlemmene om materiell fra IKO-Forlaget. e. Samarbeide med andre som eier og arbeider for private barnehager. f. Ha kontakt med Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon. g. Ha kontakt med offentlige myndigheter for gjensidig informasjon og for å påvirke utforming av lovverket m.m for barnehager. Retningslinjer for IKOs Barnehagekontor, medlemsinformasjon IKOs Barnehagekontor. For nærmere opplysninger kontakt IKO www.iko.no eller på tlf. 22 59 53 00 b) KA Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon KA er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige organer og organisasjoner. KA gir råd og opplæring. For nærmere opplysninger kontakt KA www.ka.no eller på tlf. 23 31 04 40 KA og IKO har et nært samarbeidsforhold. c) Ta kontakt med kommunen dere er tilknyttet - Og spør etter barnehage- konsulenten eller - kontoret d) BFD Barne- og familiedepartementet - Aktuelle rundskriv kan hentes fra nettet http://odin.dep.no/bfd/ eller fås ved direkte henvendelse på tlf 22 24 90 90 e) Aktuell litteratur/ hjelpemidler. Arbeidsmiljøloven
"Barnehage møter kirke" IKO- Forlaget, Oslo 2001 En veileder om samarbeidsavtaler mellom kommuner og private barnehageeiere. Q - 103F Ferieloven Forskrift om Miljørettet helsevern i barnehage og skoler m.v. I-0848 Glede, undring og liv. Et veiledningshefte om vid praktisering av barnehagelovens kristne formålsbestemmelse. IKO- Forlaget, Oslo 1997 Lov om barnehager, Rundskriv Q-0902 Norsk Barnehagenytt (nyhetsbrev for ledere i barnehagen) Pedlex Norsk skoleinformasjon Rammeplan for barnehager. Q - 0903 Åpen barnehage og andre alternative driftsformer. IKO- Forlaget, Oslo 2000 Å være barnehageeier. Et veiledningshefte for menigheter og kristne organisasjoner. IKOs barnehagekontor og KA, Oslo 2003 Vedlegg 1 Forslag til avtale mellom kommuner og private barnehage-eiere AVTALE mellom...kommune og...menighetsråd/forening (barnehageeier) Merknad: Denne avtalen forutsetter at kommunen yter driftstilskudd til barnehagen. 1. Forutsetninger.....barnehage skal drives etter lov, forskrifter og regler gitt av Barne- og Familiedepartementet, vedtekter for barnehagen og bestemmelser i denne avtale. Merknad: Vedtektene for barnehagen vedtas av barnehagens eier, og sendes kommunen til orientering. 2. Barnehagens eier. Driftsansvaret... er som barnehagens eier ansvarlig for driften og påtar seg å drive barnehagen i samsvar med denne avtalen. 3. Budsjett. Kommunalt driftstilskudd Budsjettforslag for barnehagen sendes kommunen innen... Kommunens organ for barnehage saker behandler budsjettet og gir på grunnlag av godkjent budsjett årlig driftstilskudd til barnehagen. Kommunens tilskudd dekker barnehagens driftsunderskudd etter godkjent budsjett. eller Kommunens tilskudd utgjør kr... pr. barnehageplass for barn under tre år og kr... pr. barnehageplass for barn over tre år pr. år.
Merknad: Kommunen er forpliktet til å likebehandle private og kommunale barnehager økonomisk. 4. Regnskap. Revidert regnskap sendes kommunen innen utgangen av... hvert år. 5. Samarbeidsutvalg i barnehagen Samarbeidsutvalget skal ha en representant med vararepresentant valgt av kommunen Merknad: Kommunen bestemmer om dette skal gjelde. 6. Opptak av barn. Foreldrebetaling. Barnehagens eier fastsetter kriterier for opptak av barn og fastsetter oppholdsavgift. Disse skal godkjennes av kommunen. eller Kommunen fastsetter kriterier for opptak av barn og fastsetter oppholdsavgift. Merknad: Dersom kommunens tilskudd til barnehagen er lite, er det naturlig at barnehagens eier fastsetter opptakskriterier og oppholdsavgift. Barn med funksjonshemming skal i følge Lov om barnehager ha fortrinnsrett ved opptak i alle barnehager. Opptak av barn foretas av... Klageinstans er... 7. Avtalens varighet. Denne avtalen kan sies opp av begge parter med ett års varsel, regnet fra utgangen av i gang-værende barnehageår. Merknad: Man står fritt i å fastsette oppsigelsestidens lengde. Det er også adgang til å inngå rene tidsbegrensede kontrakter. 8. Mislighold Dersom avtalen misligholdes av en av partene, kan den sies opp med øyeblikkelig virkning. 9..Opphør av barnehagedriften. Dersom barnehagedriften opphører, avgjør eier hvordan barnehagens lokaler, inventar og utstyr skal disponeres. Merknad: Det er vanlig at barnehagens eier også eier bygningen. Ofte er barnehagens lokaler en del av en større bygning som eieren disponerer også til andre formål. Eieren kan derfor ikke selge en del av bygningen. Likeledes vil eieren ofte kunne finne fram til en egnet omdisponering av lokalitetene. At kommunen gir økonomisk støtte til barnehagedriften, betyr ikke at kommunen har krav på å bli prioritert ved salg. Støtten går til driften av barnehagen, og er derfor også en støtte til de foreldre som har sine barn i barnehagen. 10. Voldgift.
Oppstår det uenighet om tolkning av avtalen, skal tvisten avgjøres av en voldgiftsnemnd med tre medlemmer hvor begge parter velger en representant. Det tredje medlem velges av partenes representanter i fellesskap/fylkesmannen/sorenskriveren i......... Sted Dato...... Kommune Eier Vedlegg 2 Forslag til utlysingstekst for ledige stillinger i menighets- og organisa-sjonsbarnehager NN barnehage har ledig stilling for STYRER STYRER/PEDAGOGISK LEDER PEDAGOGISK LEDER/FØRSKOLELÆRER ASSISTENT Hel stilling, 37,5 timer i uken Delt stilling, timer i uken Stillingen er fast (ev. vikariat fra... til...) Lønn etter offentlig regulativ Pensjonsordning Barnehagen eies og drives av... Den ansatte må arbeide i samsvar med barnehagens vedtekter og instrukser. Vedtektene inneholder "vid praktisering" av barnehagelovens kristne formålsbestemmelse. (Hvis man ønsker dette nærmere presisert, kan en av følgende tekster tas inn: Dette innebærer at unntaksbestemmelsen i barnehagelovens 19b kan anvendes. Den som søker må kunne gi opplysninger om sitt forhold til barnehagens basis og formål) Søker bør være medlem av Den norske kirke. (ev. andre kirkesamfunn)
Den som ansettes må legge fram nydatert helseattest og politiattest, men disse skal ikke sendes med søknaden. Nærmere opplysninger fåes hos tlf. (dersom dette fåes annet sted enn i barnehagen) Tiltredelse Oppgi referanser. Søknad sendes innen til NN barnehage (adresse og telefon) Vedlegg 3 Forslag til vedtekter for barnehager drevet av menigheter og kristne organisasjoner. VEDTEKTER FOR..BARNEHAGE menighetsråd/styre i org. har i møte den fastsatt disse vedtekter for..barnehage i medhold av Lov 5.mai 1995 nr. 19 om barnehager og forskrifter til denne. Vedtektene er sendt kommune og fylkesmann i til orientering den 1. Forvaltning av barnehagen (eierforhold m.v.) barnehage eies og drives av.menighet/ organisasjon, som bygger sin virksomhet på Den norske kirkes grunn. Eiers oppgaver og ansvar tilligger...(menighetsråd/menighetspleie/ lokalforening/kretsstyre/landsstyre). Barnehagen skal drives i samsvar med gjeldende lover, forskrifter, retningslinjer, (kommunale vedtak som gjelder barnehagens drift) og vedtekter. 2. Formålsbestemmelse. Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en kristen oppdragelse. Barnehagen legger en vid praktisering av lovens kristne formål til grunn for sin virksomhet. Merknad: Dersom barnehagens eier ikke ønsker en vid praktisering av den kristne formålsbestemmelsen, settes lovens 1, ledd 1 og 2 inn. 3. Opptak av barn
a. Opptaksmyndighet. Opptak av barn foretas av på bakgrunn av innstilling fra barnehagens styrer. Søknad om opptak skjer på fastsatt skjema, og etter forutgående kunngjøring. Merknad: Det må her også komme fram hvem som foretar opptak. Dersom eier er opptaksmyndighet, er det lite hensiktsmessig at dette behandles i for eksempel menighetsrådet. Det kan eventuelt gjøres av eierrepresentantene i samarbeidsutvalget sammen med styrer. b. Opptakskriterier..barnehage er godkjent for.barn i alderen..til..år. Barnehagen tar imot barn som bor i.menighet / kommune. Opptak skjer etter følgende kriterier:.... eller: Opptak skjer etter de til enhver gjeldende kommunale opptakskriterier. Merknad: Barn med funksjonshemming skal ha prioritet ved opptak. Jf. lovens 9 med merknader. Det må også komme fram dersom søsken eller barn av ansatte i menighet/organisasjon har prioritet. c) Opptaksperiode og oppsigelsesfrist. Tildelt barnehageplass kan beholdes til skolestart, under forutsetning at barnet blir boende i kommunen / menigheten. Eller: Tildelt barnehageplass beholdes ut barnehageåret. Ny søknad må leveres innen søknadsfristen hver vår. Barnets foresatte kan si opp plassen med en måneds varsel fra 1. eller 15. i måneden. 3. Foreldrebetaling. Oppholdsavgiften fastsettes av...menighetsråd/kommune. Betalingen skjer forskuddsvis hver måned. Merknad: Der hvor kommunen gir barnehagen driftstilskudd utover statsstøtten, kan den forbeholde seg retten til å fastsette foreldrebetalingen. Dersom det gis søskenmoderasjon og der det er inntektsgradert foreldrebetaling eller mulighet for å søke friplass, bør dette komme fram av vedtektene. Det bør også komme fram hvilke konsekvenser lengre stenging får for foreldrebetalingen. 4. Leke- og oppholdsareal. Barnas leke- og oppholdsareal inne er... kvm. Arealnorm per barn settes til kvm.