FOLKE- OG BOLIGTELLING. NOVEMBER 980 00 OSLO STATISTISK SENTRALBYRÅ KONGSVINGER 98 ISBN 8-57-705-9
FORORD Hovedformålet med -Folke- og boligtelling 980 var å gi et bilde av befolkningen og levekårene i det norske samfunnet ved å se opplysninger om alder, kjønn, yrke, arbeid, inntekt, utdanning, boforhold o.l. i sammenheng. Et annet viktig formal var a gi statistikk for mindre geografiske områder, som kommuner og deler av kommuner. De statistiske kommuneheftene gir de første resultatene fra tellingen for å dekke dette formålet. Flere resultater for den enkelte kommune i form av et sett upubliserte tabeller (en "tabellpakke"), vil foreligge kort tid etter at heftene er utgitt. Tabellene vil bli levert som utskrift på papir eller micro-fiche, etter brukerens Ønske. Når kommuneheftene for alle kommuner i et fylke er publisert, vil det bli laget et sammendrag for hele fylket med tabeller som svarer til dem som finnes i kommuneheftene. Når hele landet er dekket med kommunehefter, vil det også bli laget et sammendrag for hele landet. Tilsvarende sammendrag for fylkene og hele landet vil bli laget av den "tabellpakke" som er nevnt foran. Resultatene fra Folke- og boligtelling 980 vil ellers bli gitt i tabellpublikasjoner som vil kaste lys over spesielle emner, bl.a. sysselsetting, boligforhold, familier og husholdninger. Resultatene vil også bli vist i kart og diagrammer. Bl.a. vil det bli laget bosettingskart tilsvarende de som ble laget i samband med Folke- og boligtelling 970. Statistisk Sentralbyrå, Oslo/Kongsvinger, 9. juli 98 Arne Oien Johan-Kristian TOnder
INNHOLD Side Tabellregister 7 Tekstdel. Opplegg og gjennomføring 8.. Omfang 8.. Grunnlag for statistikken 8.. Datainnsamling 8. Feilkilder 9. Begreper og kjennemerker 9.. Personkjennemerker 9.. Familie- og husholdningstype 4.. Boligkjennemerker 5.4. Inndelingen i grunnkretser 7 4. Bruk av tabellene 7 5. Merknader til tabellene 8 Tabelldel 9 Vedlegg. Grunnkretser i 980 og tellingskretser i 970. Endringer i kommuneinndelingen fra 970 til 980 77. Kart over grunnkretsinndelingen 8. Kart over tettsteder 87 4. Personskjema 9 5. Boligskjema 95 Standardtegn i tabeller : Tall kan ikke offentliggjores - Null
7 TABELLREGISTER. Folkemengden ved folketellingene 80-980 9. Folkemengden etter kjønn, ekteskapelig status og alder. / 980 9. Folkemengden etter trossamfunn/viktigste kilde til livsopphold, kjønn og alder. / 980 9 4. Personer 6-66 år etter yrkesaktivitet, arbeidstid, kjønn og høyeste utdanning. /-79 - /0-80. 0 5. Personer 6 år og over, etter yrkesaktivitet, arbeidstid, kjønn og alder. /-79 /0-80 6 Yrkesaktive 6 år og over, etter alder og næring. /-79 - /0-80 7 Yrkesaktive 6 år og over, etter kjønn, arbeidstid og næring/yrkesfelt. / - 79 - /0-80 8. Yrkesaktive 6 år og over i arbeid i uka 5/0 - /0 980, etter kjønn, arbeidstid i uken og næring/yrkesfelt 9. Yrkesaktive 6 år og over med fast oppmøteplass på arbeid i uka 5/0 - /0 980, etter tallet på arbeidsreiser, reisetid og yrkesfelt/oppmoteplass 0. Yrkesaktive 6 år og over med fast arbeidsreise i uka 5/0 - /0 980, etter reisemåte, oppmøteplass, tallet på arbeidsreiser og reisetid 5. Boliger etter hustype og tallet på rom. Bosatte etter tallet på rom i boligen. / 980 6. Boliger etter husets byggeår og hustype/eie-/leieform. Bosatte og rom, etter husets byggeår. / 980 6. Boliger etter viktigste kilde til oppvarming og byggeår/installasjon av pipe. Bosatte etter boligens viktigste kilde til oppvarming. / 980 7 4. Boliger etter sanitærutstyr og tallet på rom. Bosatte etter boligens sanitærutstyr. / 980 7 5. Boliger, rom og bosatte, etter hustype. / 980 8 6. Boliger etter eie-/leieform og areal. Bosatte etter eie-/leieforhold til boligen. / 980 8 7. Boliger, bosatte og ran, etter bosatte pr. rom i boligen. / 980 8 8. Boliger etter tallet på rom og tallet på bosatte. / 980 9 9. Familier og personer, etter familietype, husholdningstype og tallet på familier i husholdningen/yrkesaktivitet i familien. / 980 9 0. Familier og personer i privathusholdninger, etter familietype og eie-/leieforhold til boligen/tallet på rom i boligen. / 980 0. Tallet på privathusholdninger med utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil. Bosatte i slike husholdninger, etter alder. / 980 0. Folkemengden etter alder, kjønn og type boligstrok/grunnkrets. / 980. Yrkesaktive 6 år og over, etter næring, kjønn og type boligstrok/grunnkrets. / 980 49 4. Tallet på privathusholdninger med utvalgte kjennetegn for boligstandard, og disponering av personbil. BoligstrOk/grunnkrets. / 980 69 Side 4
8. OPPLEGG OG GJENNOMFORING.. Omfang Folke- og boligtelling 980 omfatter alle personer (også utenlandske statsborgere) som ifølge Forskrifter om føringen og ordningen av folkeregistrene fastsatt av Statistisk Sentralbyrå den 6. november 979, var registrert bosatt i Norge på tellingstidspunktet den. november 980. Boligtellingen har med alle privatboliger (private leieligheter mv.) hvor minst en person var registrert bosatt den. november 980. Boliger som var ubebodd eller som var bebodd bare av midlertidig tilstedeværende (f.eks. ugifte personer som oppholdt seg utenom foreldrenes hjem på grunn av skolegang, studier), omfattes ikke av tellingen. Det er heller ikke innhentet opplysninger om boliger for forpleide i aldershjem, pleiehjem, barnehjem og andre fellesinstitusjoner. Enheten hus omfattes ikke av tellingen denne gang. Det gis likevel enkelte opplysninger om det huset som boligen ligger i. I aysnitt er det gjort nærmere rede for bostedsbegrepet (det sted en person skal regnes som bosatt) og boligbegrepet... Grunnlag for statistikken De fleste opplysninger i folke- og boligtellingen bygger på oppgaver gitt direkte av oppgavegiverne på egne skjemaer. Personskjema ble sendt til alle personer som hadde fylt 6 år eller fylte 6 år i løpet av 980, (se vedlegg 4). For personer under 6 år fikk Statistisk Sentralbyrå de nødvendige opplysninger fra folkeregisteret i den enkelte kommune. Opplysningene om den enkelte privatbolig er gitt på eget boligskjema, (se vedlegg 5). Oppgavene over befolkningens utdanningsbakgrunn er hentet fra utdanningsopplysningene gitt i folketellingen 970 og "Arkivet for påbegynt og aysluttet utdanning" i Statistisk Sentralbyrå som inneholder alle utdanninger som en person har aysluttet i Norge i perioden 970-980. I tillegg kommer oppgaver over utenlandsk utdanning gitt i folketellingen 980. Oppgaver over alder, kjønn og andre demografiske kjennetegn er hentet fra Det sentrale personregister i Statistisk Sentralbyrå. Nødvendige oppgaver over de vernepliktige og sivile tjenestepliktige er innhentet gjennom Forsvarets overkommando og Administrasjonen for sivile tjenestepliktige. Folke- og boligtelling 980 ble gjennomført med hjemmel i Statistikkloven av 5. april 907 og Stortingsvedtak av 6. november 978... Datainnsamling Ved folketellingen i 980 ble skjemaene sendt i posten direkte til den enkelte person. FOr utsendingen tok til, ble navn og adresse påfort skjemaene. Det var Det sentrale personregister som dannet grunnlaget for denne påføringen. Hver person fikk tilsendt sitt eget personskjema sammen med en rettledning. I tillegg fikk den eldste personen i familien et boligskjema. Med boligskjemaet fulgte også en svarkonvolutt. Utfylte personskjema fra alle som bodde i boligen sammen med ett boligskjema ble sendt samlet tilbake i svarkonvolutten. Dersom det bodde flere familier i samme boligen, nyttet familiene samme svarkonvolutt og bare ett boligskjema ble utfylt. Innsamlingsmetoden gav derfor grunnlag for å danne bohusholdninger (se nedenfor) i folke- og boligtellingen. Den enkelte person er i tellingen regnet å ha sitt bosted i den bolig hvor vedkommende var registrert bosatt i folkeregisteret. november 980. Innsamlingen av opplysningene viste at enkelte personer bodde i en annen bolig enn der de var registrert bosatt i folkeregisteret. Dette gjaldt bl.a. ugifte studenter og skoleelever som bodde på hybel og som sendte sitt personkjema i samme svarkonvolutt som hybelverten. Dette gjaldt også personer som hadde flyttet kort tid før. november 980 og
9 som gav opp boligopplysninger på den nye adressen, mens flyttingen forst ble registrert i folkeregisteret etter. november 980. I slike tilfelle ble personene likevel regnet som bosatt i den boligen/ adressen de var registrert på i folkeregisteret. november 980. I aysnitt er det gjort rede for hvilket sted en person skal regnes som bosatt. I samme aysnitt er det også gjort rede for begrepet "bohusholdning". De personer som ikke hadde svart på folketellingsskjemaene til rett tid, fikk tilsendt en adressert purring. De som ikke svarte på den adresserte purringen, ble oppsokt av tellere som krevde inn oppgavene.. FEILKILDER Under gjennomføring og bearbeiding av en statistisk telling vil det alltid kunne oppstå ulike feil som kan gi utslag i tellingsresultatene. De fleste feilene oppstår vanligvis under oppgaveinnhentingen og kommer av uriktige svar eller mangelfullt utfylte skjemaer. Feil som oppstår under bearbeidingen er først og fremst knyttet til koding av opplysninger, i vårt tilfelle spesielt opplysningene om næring og yrke. For å få et grunnlag til å vurdere hvor omfattende feilene er, ble det gjennamfort en kvalitetskontrollundersokelse i samband med tellingen. Resultatene fra denne undersøkelsen blir publisert i serien Statistiske analyser. Resultatene er ventet å foreligge i løpet av 98 og vil ta for seg sentrale kjennetegn fra boligdelen av tellingen, og kjennetegn for sysselsetting og arbeidsmarked.. BEGREPER OG KJENNEMERKER.. Personkjennemerker Når ikke annet er nevnt, refererer personopplysningene seg til. november 980. Bosted Den enkelte person er i tellingen regnet å ha sitt bosted i den kommune og i den bolig hvor vedkommende var registrert som bosatt i folkeregisteret den. november 980. Hovedregelen er at en person skal registreres som bosatt der vedkommende regelmessig tar sin dognhvile. De viktigste registreringsreglene er ellers: Bostedsforhold Gift person som pga. arbeid, studier, avtjening av verneplikt e.l. oppholder seg utenom ektefellenes felles bolig Ugift person som pga. studier, skolegang eller avtjening av verneplikt oppholder seg utenom foreldrenes/forsorgers bolig Ugift person med eget arbeid og som vanligvis ikke bor hos foreldre/forsorger Person som pga. ferie, besok hos kjente, forretningsreise e.. er fraværende fra boligen der vedkommende vanligvis bor Person som er forpleid i barnehjem, aldershjem, pleiehjem eller er satt bort i privat pleie Person som er innlagt på sykehus eller anbrakt på arbeidsskole, arbeidsanstalt eller i fengsel Skal registreres som bosatt i Ektefellenes felles bolig Foreldrenes/forsOrgers bolig Boligen der personen vanligvis bor Boligen der personen vanligvis bor Barnehjemmet, aldershjemmet, pleiehjemmet eller boligen hvor personen er i pleie Boligen der personen var bosatt for innleggelsen eller anbringelsen
0 Personer som ikke kan henføres til en bestemt bolig, er regnet til gruppen "Uten fast bopel". Personer uten fast bopel er som regel registrert som bosatt i den kommunen hvor de sist hadde fast bosted. I det følgende er begrepet "Bosatt" brukt i samme betydning som begrepet "Registrert bosatt". Det er ikke innhentet opplysninger om midlertidig bosted. Det kan derfor ikke gis oppgaver over den tilstedeværende befolkning. folkeregistrene. Opplysningene fra Folke- og boligtelling 980 er ikke brukt til å justere opplysningene i Alder I fordelingen etter alder er den enkelte person gruppert etter alder pr.. desember 980 (Alder = 980 - fødselsår). Ekteskapelig status Det er brukt fire hovedgrupperinger etter ekteskapelig status, nemlig ugifte, gifte, skilte og enker/enkemenn. Samboende Med samboende menes personer som lever sammen (i ekteskapsliknende forhold) uten å ha inngått formelt ekteskap. I gruppen samboende er regnet bare de personer som er registrert bosatt på samme adresse i folkeregisteret. november 980. Trossamfunn Det er brukt tre grupperinger etter trossamfunn, nemlig "Den norske kirke", "Trossamfunn utenfor den norske kirke" og "Ikke tilsluttet trossamfunn" Personer under 6 år er som regel gruppert sammen med sine foreldre. I de tilfelle foreldrene ikke tilhorer samme gruppe, er imidlertid barna fort til gruppen for uoppgitt. Utdanning normal varighet. Oppgavene over utdanning omfatter enkeltutdanninger på hel- eller deltid av minst 5 måneders For personer med flere enkeltutdanninger, er den utdanning som har lengst samlet varighet (normal varighet av enkeltutdanningen tillagt varigheten av den forutdanning som kreves) regnet som høyeste utdanning. Av utdanninger med lik samlet varighet, er den som antas å være av storst yrkesmessig betydning, oppfattet som personenes hoyeste utdanning. Utdanningsgrupperingen er foretatt etter 97-utgaven av Standard for utdanningsgruppering i offentlig norsk statistikk (Statistisk Sentralbyrås Håndbøker nr. 8). Standarden er bygd opp som et pyramidisk klassifikasjonssystem. Enkeltutdanningene er først ordnet i grove grupper som i standarden kalles utdanningsnivåer. Innenfor hvert nivå er det forst foretatt en sortering etter fagfelt, dernest en finere sortering i faggrupper. Inndelingen i nivåer eller hovedgrupper er foretatt på denne måte: O. Ingen utdanning og utdanning på førskolenivå (utdanning for 6-åringer og mindre barn). Utdanning. Utdanning. Utdanning 4. Utdanning 5. Utdanning 6. Utdanning 7. Utdanning 8. Utdanning 9. Uoppgitt utdanning. Pa barneskolenivå (-6 år, forskoleutdanning ikke medregnet) Pa ungdomsskolenivå (7-9 år) På gymnasnivå I (0 år) På gymnasnivå II (- år) Pa universitets- og hogskolenivå I (-4 år) Pa universitets- og hogskolenivå II (5-6 år) Pa universitets- og hogskolenivå III (7-8 år) Pa forskernivå (over 8 år)
I tabellene over personenes hoyeste utdanning fra folketellingen er gruppene 0 og 9 slått sammen til en gruppe. Fagfelt er i standarden spesifisert slik:. Allment fagfelt. Humaniora og estetikk. Undervisning 4. Administrasjon, Okonomi, samfunnsvitenskap og jus 5. Industri, håndverk, naturvitenskap og teknikk 6. Samferdsel 7. Helsevesen 8. Jordbruk, skogbruk og fiske 9. Tjenesteyting og forsvar. I tabellene fra folketellingen er bare de viktigste fagfeltene under de forskjellige nivåeller hovedgruppene spesifisert. De andre fagfelt er slått sammen til en gruppe. I folketellingen 970 ble det foretatt en tre-deling av standardens gymnasnivå etter utdanningsvarighet på henholdsvis 0 år, år og år. I folketellingen 980 følger inndelingen standardens gruppering, nemlig en gruppering på henholdsvis 0 år og - år. Fagutdanninger aysluttet for 97/7 og som ikke bygger på examen artium, kodes i tellingen 980 med 8 års allmennutdanning som grunnlag. Fagutdanninger avlagt etter 97/7 kodes med 9 år som grunnlag. Viktigste kilde til livsopphold Personer 6 år og over er gruppert etter den kilde til livsopphold som var viktigst de siste månedene før tellingstidspunktet, dvs. fra. november 979 fram til. november 980. For personer under 6 år bosatt i privathusholdninger er inntekt fra andre personer alltid regnet som viktigste kilde til livsopphold. For personer under 6 år bosatt i felleshusholdninger er pensjon, trygd regnet som viktigste kilde til livsopphold. Med "inntekt av eget arbeid" er ment inntekt av egen yrkesaktivitet. "Pensjon, trygd" omfatter syketrygd, arbeidsløshetstrygd, forsorgertrygd, uføretrygd, alderstrygd, yrkesskadetrygd, krigspensjon, bedriftspensjon o.l. Som "stipend, lån, formue, føderåd, leieinntekt eller annen formuesinntekt" regnes også utbetalinger i forbindelse med livsforsikring eller individuell pensjonsforsikring. Underhold fra andre enn privatpersoner (f.eks. stonader fra det offentlige, institusjoner eller bedrifter), unntatt pensjon og trygd regnes også med her. Personer som har andre personers inntekt som viktigste kilde til livsopphold er gruppert under "inntekt av eget arbeid eller andre personersarbeid/inntekt". Dette gjelder uansett om inntekten kommer fra arbeid, pensjon, trygd eller stipend, lån mv. Yrkesaktivitet I Folke- og boligtelling 980 er det innhentet oppgaver om yrkesaktiviteten både for de siste månedene før tellingstidspunktet og den siste uka før tellingstidspunktet. Som yrkesaktivitet er regnet alt arbeid som blir utført mot betaling i form av lønn, inntekt av egen bedrift, provisjon, honorarer o.l. Arbeid som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift (f.eks. gårdsbruk, butikk) og verneplikts-/siviltjeneste er også regnet som yrkesaktivitet. Som yrkesaktive de siste Umanedene er regnet personer 6 år og over som utforte yrkesaktivitet av minst 00 timers varighet i denne perioden. Som yrkesaktive den siste uka for tellingstidspunktet er regnet personer 6 år og over som utførte yrkesaktivitet av minst times varighet i denne uka. Personer som var midlertidig borte fra arbeidet hele uka på grunn av sykdom, permisjon, ferie e.l. er ikke regnet med blant de yrkesaktive.
Arbeidstid Det er innhentet oppgaver over arbeidstida både for de siste månedene for tellingstidspunktet og den siste uka før tellingstidspunktet. Arbeidstida omfatter all tid som er medgått til yrkesaktivitet. Arbeidstid som har gått med til forberedelse i tillegg til ordinær arbeidstid, er også regnet med (f.eks. forberedelser i tillegg til ordinær undervisningstid for lærere). Tid som er brukt til skolearbeid, studier og husarbeid for egen familie, er ikke regnet med. Fravær på grunn av sykdom, permisjon, ferie e.l. er heller ikke regnet med i arbeidstida. Generelt om grupperingen etter næring z yrke og yrkesstatus Personer 6 år og over med yrkesaktivitet er gruppert på næring etter arten av virksomheten til den bedrift der den enkelte arbeidde hele tiden eller lengst tid de siste månedene fr tellings - tidspunktet. Disse personene er videre gruppert på det yrke og den yrkesstatus som de hadde hele tiden eller lengst tid i denne bedriften i -månedersperioden. Personer 6 år og over med yrkesaktivitet siste uka før tellingstidspunktet er gruppert etter den næring og det yrke vedkommende oppgav å ha hatt i den bedriften som den enkelte arbeidde hele tiden eller lengst tid de siste månedene for tellingstidspunktet. Det er således ikke innhentet særskilte oppgaver om de yrkesaktives næring og yrke for den siste uka før tellingstidspunktet. Næring Næringsgrupperingen er foretatt etter 978-utgaven av Standard for næringsgruppering i offentlig norsk statistikk (Statistisk Sentralbyrå's Håndbøker nr. 9). Denne standarden er i samsvar med International Standard Industrial Classification of All Economic Activities (ISIC). I standarden er grupperingssystemet utformet som et femsifret pyramidisk system hvor hvert siffer angir et grupperingsnivå. De fem nivåene er gitt følgende betegnelser: Næring -sifret kode Næringsområde -sifret kode Næringshovedgruppe -sifret kode Næringsgruppe 4-sifret kode Næringsundergruppe 5-sifret kode Næringene på -sifret nivå har følgende 9 inndelinger:. Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst. Bergverksdrift. Industri 4. Kraft- og vannforsyning 5. Bygge- og anleggsvirksomhet 6. Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 7. Transport, lagring, post og telekommunikasjoner 8. Bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting 9. Offentlig, sosial og privat tjenesteyting. En oversikt over den videre inndeling i næringsområder mv. finnes i Standard for næringsgruppering. Næringsgrupperingen i 980-tellingen er ikke direkte sammenliknbar med næringsgrupperingen i 970-tellingen. Årsaken til dette er overgangen til ny standard for næringsgruppering i 97. I folketellingen 970 ble næringsgrupperingen foretatt etter 960-utgaven av Standard for næringsgruppering. Tabeller med sammenliknbare tall mellom tellingene i 970 og 980 vil bli publisert en tid etter kommuneheftene i de såkalte "tabellpakkene". Næringsoppgaver med resultater fra 970-tellingen gruppert etter 978-utgaven av Standard for næringsgruppering, vil da bli gitt. I folketellingen 980 gis det næringsoppgaver ned på næringsgruppe (-sifret kode).
Yrke Yrkesgrupperingen er foretatt etter Standard for yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk (utgitt av Arbeidsdirektoratet i 965). Standarden følger i prinsippet 958-utgaven av International Standard Classification of Occupations (ISCO). Standarden er bygd opp slik at nær beslektede yrker er fort sammen til såkalte yrkesgrupper, som igjen danner yrkesområder. Disse yrkesområdene er fort sammen til yrkesfelt. Hvert yrke i klassifiseringen er betegnet med 5-sifret kodenummer: forste siffer angir yrkesfeltet første og annet siffer angir yrkesområde forste - tredje siffer angir yrkesgruppe første - femte siffer angir yrke. Til folketellingen 980 har Statistisk Sentralbyrå ført nye yrker inn i denne standarden. Den. inndelingen i yrkesgrupper som er brukt i 965-utgaven, er stort sett brukt også her. Videre er en del yrkesgrupper slått sammen og noen er splittet i flere grupper. En ny -siffergruppe er tatt med for olje- og gassarbeid. Dessuten er ledende tjenestemenn i kommunal- og fylkeskommunal administrasjon og forvaltning skilt ut som ny gruppe. Gruppene"Lærere" og"faglærere i praktiske yrker" er slått sammen til en gruppe. Oppgaver over yrke er i tellingen gitt med på yrkesgruppe (-sifret kode). Yrkesstatus I tellingen er det brukt følgende tre grupperinger etter yrkesstatus:. Fast eller midlertidig ansatt. Selvstendig. Familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift. Personer (også medeiere) som arbeidde i firmaer organisert som aksjeselskap, andelslag eller annen selskapsform med begrenset ansvar, er alltid regnet som ansatte. En person er regnet som selvstendig dersom vedkommende drev virksomhet alene for egen regning eller sammen med andre med ubegrenset ansvar (f.eks. i ansvarlig selskap). Gruppen "Familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift" omfatter personer som arbeidde i familievirksomhet uten fast avtalt lønn og som verken var eier eller medeier i virksomheten. Et familiemedlem uten fast lønn kan imidlertid ha vederlag for arbeidet i form av kost og losji, andel av overskott e.. I de tilfelle hvor ektefeller arbeidde i felles virksomhet (f.eks. gårdsbruk) som ikke var organisert som aksjeselskap e.., er den ene ektefellen regnet som selvstendig og den andre som familiemedlem uten fast lønn i familiebedrift, med mindre begge ektefellene var registrert som eiere av virksomheten. Generelt om oumøteplass, reisehmiehet, reisetid ci transeortmåte Kjennemerkene gjelder personer 6 år og over med yrkesaktivitet i siste uka før tellingstidspunktet. Reisehyppighet, reisetid og transportmåte gjelder yrkesaktive personer med fast oppmøteplass (se oppmøteplass). Reisetid og transportmåte gjelder yrkesaktive personer med fast arbeidsreise (se reisehyppighet). 0møteplass Med oppmøteplass forstår en det stedet hvor vedkommende møtte fram ved arbeidsdagens start. Personer 6 år og over med yrkesaktivitet siste uka før tellingstidspunktet er gruppert etter kommunen den faste oppmøteplassen lå i (rute og i personskjemaet). Personer som i denne uka møtte på ulike arbeidssteder, var til sjøs e.., er ikke regnet å ha fast oppmøteplass (rute i personskjemaet).
4 Reisehmighet Med reisehyppighet forstår en det antall ganger vedkommende reiste fra hjemsted til arbeidssted den siste uka for tellingstidspunktet. Hjemsted er alltid regnet som den boligadresse vedkommende er registrert bosatt på i folkeregisteret. For personer som bodde midlertidig på f.eks. hybel eller brakke i denne uka, er reisen mellom hybel, brakke og arbeidssted ikke medregnet. For personer som var registrert bosatt på arbeidsstedet er det regnet hvor mange dager vedkommende var på arbeid siste uka fr tellingstidspunktet. Med "fast arbeidsreise" menes personer med fast oppmoteplass og som reiste minst en gang fra hjemsted til arbeidssted i uka for tellingstidspunktet. Reisetid Reisetid er reisetiden fra hjemsted (registrert boligadresse) til arbeidssted. Reisetiden er regnet en vei. I reisetiden er gangtid og ventetid under reisen tatt med. Det samme gjelder faste gjøremål som f.eks. å bringe barn til barnehage, dagmamma e.l. Tilfeldige gjøremål og forsinkelser er ikke regnet med. For pendlere som bodde midlertidig på f.eks. hybel, brakke e.., er reisetiden regnet fra hjemstedet og fram til arbeidsstedet. Transortmåte Med transportmåte forstås de transportmidler vedkommende til vanlig nyttet gn vei fra hjemsted til arbeidssted siste uka for tellingstidspunktet. For personer som ikke reiste på samme måte hver dag, er det regnet med den reisemåten vedkommende nyttet flest dager... Familie og husholdningstype Grupperingene på familie og husholdningstype refererer seg til tellingstidspunktet den. november 980. Familie Til en og samme familie er regnet:. Ektepar og eventuelle ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, e.l.. Far/mor med ugifte barn registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, pensjonat, hotell e.l.. Hver enkelt person som ikke hører inn under noen av de to gruppene som er spesifisert ovenfor (bl.a. personer uten fast bopel). Disse personene danner således hver for seg egen familie (familie med en person). I familier med ektepar er også tatt med eventuelle ugifte barn av bare den ene ektefellen og ugifte adoptivbarn og stebarn, men ikke fosterbarn. Av reglene som er nevnt foran går det fram at personer (f.eks. ektefeller) som ikke var registrert bosatt i samme privatbolig, aldershjem, pleiehjem, e.l., aldri er gruppert under samme familie. Videre går det fram at gifte, separerte, skilte, enker og enkemenn ikke i noen. tilfelle er regnet til samme familie som foreldrene. Når f.eks. et ektepar bor sammen med en skilt datter, danner ektefellene egen familie og datteren egen familie. Ellers kan nevnes at ugifte sosken som har felles bolig, der ingen av foreldrene er bosatt, hver for seg er regnet som særskilt familie. Husholdningstue Det er skilt mellom to husholdningstyper, nemlig privathusholdning og felleshusholdning.
5 Gruppen "Privathusholdning" omfatter personer som var registrert som bosatt i privat bolig. Denne husholdningstypen er videre splittet opp etter tallet på familier i husholdningen. Som husholdningsenhet er her regnet bolighusholdning. Denne omfatter alle bosatte i samme bolig. Av dette følger at antall privathusholdninger er det samme som antall boliger i tellingen. Til felleshusholdning er regnet forpleide som var registrert bosatt i aldershjem, barnehjem, pleiehjem e.l. Betjeningspersonale bosatt ved felleshusholdninger er alltid gruppert under privathusholdning. Det samme gjelder militært personell som var bosatt i militærforlegning... Boligkjennemerker Boligkjennemerkene refererer seg til den boligen der den enkelte var registrert bosatt. november 980. Bolig (leilighet mv.) Med leilighet menes f.eks. rekkehusleilighet, leilighet i tomannsbolig, leilighet i leiegård, blokkleilighet, hybelleilighet og hybel med egen inngang. Enebolig regnes også som leilighet. Hybler uten egen inngang er som hovedregel ikke regnet som egen leilighet. I hybelbygg er imidlertid hver enkelt hybel alltid regnet som leilighet. Dette gjelder også når flere hybler har felles gang, hall, bad og/eller kjøkken. Videre er hybler for sykepleiere, legeboliger og rom som disponeres av privathusholdninger i sykehus, militærforlegninger eller felleshusholdninger, alltid regnet som egne leiligheter. Til en bolig er som hovedregel regnet rom som er bygd (eller ombygd) til bruk for en eller flere personer med fellesskap i kost og losji, og hvor det er adkomst til rommene (rommet) uten at en må gå gjennom en annen bolig. En bolig vil derfor som regel falle sammen med begrepet leilighet. I enkelte tilfelle vil en bolig omfatte mer enn en leilighet. Dersom f.eks. ugifte barn bor i egen leilighet (hybel med egen inngang e..), men på samme adresse som foreldrene, er som hovedregel barna regnet å høre til samme bolig som foreldrene. I dette tilfelle utgjøres boligen av leiligheten som foreldrene bor i og leiligheten barna bor i. Bare dersom barna er registrert som egen familie i folkeregisteret, er leilighetene regnet som særskilte boliger. Hybler uten egen inngang som ikke ligger i hybelbygg, institusjon e.. og som bebos av personer som er registrert i folkeregisteret på vedkommende adresse, er alltid regnet til samme bolig som hovedleiligheten. Med privatbolig er ment boliger som ikke er bebodd av forpleide i aldershjem, barnehjem og andre felleshusholdninger. Boliger for ansatte (f.eks. sykepleiere) ved institusjoner er således regnet som privatboliger. Det samme gjelder boliger for befal mv. i militærforlegninger. Det er ikke innhentet oppgaver for boliger som ikke er privatboliger. I tabellene er "privatboligene" for enkelthets skyld kalt "boliger". Rom Oppgavene over tall på rom refererer seg til boliger som er med i tellingen, og omfatter bqboelsesrom på 6 m eller mer, og som kan nyttes året rundt. Kjøkken, bad, entre, hall, alkove, hems, trimrom, vaskerom og rom som bare nyttes til næringsvirksomhet (f.eks. kontor) er ikke med. I 980-tellingen er det ikke innhentet spesifiserte oppgaver over antall rom i boliger med "mer enn 8 rom", slik som det ble gjort i tellingen i 970. I oppgavene for "rom i alt" er tallene for antall rom i boliger med mer enn 8 rom derfor beregnet. For hver enkelt kommune er det laget gjennomsnittstall fra 970-tellingen, (dvs. gjennomsnittlig antall rom i boliger med mer enn 8 rom). Dette gjennomsnittstallet er brukt for å fastlegge antall rom for boliger med mer enn 8 rom i 980-tellingen.
6 Areal Med boligens areal er ment nettoareal. I tillegg til beboelsesrom på 6 m eller mer er også tatt med kjøkken, bad, entre, hall o.l. Rom som er felles for to eller flere boliger, f.eks. felles gang, hall, bad e.., er ikke regnet med i arealet. Eie-/leieform Som eiere er også regnet personer som eier aksje eller andel som gir borett. Med "vanlig leiekontrakt" menes at vedkommende leier en bolig av en eier etter de regler og avtaler som følger av husleieloven. Vanlig leieforhold uten skriftlig kontrakt er også regnet med her. Kiøkken Med kjøkken menes i tellingen en del av boligen som er avgrenset fra andre deler av den, og hvor det er installert utstyr til matlaging for beboerne. Kjøkkenet kan være et eget rom, men trenger ikke være det. Dersom flere boliger har felles kjokken, f.eks. hybler i et hybelbygg, er alle boligene regnet være uten kjøkken. I størrelsen på kjøkkenet er også medregnet gulvplass til benker, skap o.l. Viktigste kilde til ouvarming Dersom to eller flere kilder er like viktige for boligens oppvarming, er begge (alle) disse regnet med. Husholdningen disponerer bil Med å disponere bil menes i tellingen å eie/leie bil eller å ha mulighet til privat bruk av f.eks. firmabil. Stasjonsvogn og varevogn er regnet som personbil bare dersom den brukes også til privatkjoring. Hustne _ Som hus er som hovedregel regnet bygninger som fra kjeller til loft er atskilt fra andre bygninger. Hver enkelt blokk er derimot regnet som ett hus, selv om det fra kjeller til loft er skillevegg(er) uten gjennomgang i blokken. I rekkehus er hele rekken'av boliger regnet som ett hus. Som frittliggende enebolig er regnet enebolig med minst en halv meters aystand til nærmeste hus. Som hustype "enebolig" er også regnet frittliggende eneboliger som inneholder en hybelleilighet, og/eller der ett eller flere rom er brukt som hybel. Rekkehus er hus med leiligheter som har minst en vegg eller en del av en vegg felles med en annen leilighet. Hus i kjede er hus som er forbundet med et annet hus med garasje, carport, svalgang o.l. Terassehus er hus med leiligheter som er bygd sammen i en bakkeskråning, og der flere av leilighetene har hele eller deler av taket til leiligheten under som terasse. Horisontalt delt tomannsbolig er hus med to vanlige leiligheter (som kan ha ulik størrelse) og hvor den ene leiligheten ligger i en etasje over den annen. Annet boligbygg med mindre enn etasjer omfatter også eneboliger med mindre enn en halv meters aystand mellom husene. Gruppen "forretningsbygg mv." omfatter hus hvor halvparten eller mindre av golvarealet nyttes til privatbolig. Som bygg for felleshusholdning er regnet hus hvor det for bosatte og/eller midlertidig tilstedeværende er organisert felleshusholdning. Oppgaver over tall på boliger, rom og bosatte i bygg for felleshusholdning omfatter bare privatboliger, rom og bosatte i disse boligene.
kagear. 7 Med byggeår menes det året da minst halvparten av boligene i huset var ferdig til innflytting. Hus som er ombygd, er gruppert etter opprinnelig byggeår. Giennamsnittstall Bosatte pr. bolig er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på privatboliger. Rom pr. bolig er lik tallet på rom (kjøkken ikke medregnet) i privatboliger dividert med tallet på disse boligene. Bosatte pr. rom er lik tallet på bosatte i privatboliger dividert med tallet på rom (kjokken er ikke medregnet) i privatboliger..4. Inndelingen i grunnkretser Grunnkretsinndelingen til bruk i folketellingen er foretatt av Byrået i samarbeid med kommunene og brukere av statistikk på regionalt nivå. Følgende kriterier er lagt til grunn for utarbeidingen av grunnkretsene:. Utgangspunktet for grunnkretsinndelingen er som regel inndelingen i folketellingskretser i 970. Dersom inndelingen fra 970 er endret, er det lagt vekt på at grupper av grunnkretser kan sammenliknes med en eller flere tidligere folketellingskretser.. Grunnkretsene er utformet slik at de kan være stabile over en rimelig tidsperiode.. Grunnkretsene skal bestå av et sammenhengende geografisk område. 4. Grunnkretsene bør være mest mulig ensartet når det gjelder natur- og næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bygningsmessig struktur. 5. Folketall og areal bør ikke variere for sterkt. Folketallet kan variere fra under 00 i sterkt spredtbygde strøk til over 000 i de tettest utbygde byområdene. Fordi grunnkretsinndelingen skal være mest mulig stabil, er den ikke knyttet sammen med en avgrensning av tettbygde strok, da disse grensene stadig må endres. Tettstedsavgrensningen er fort videre uavhengig av grunnkretsinndelingen. Retningslinjene for tettstedsavgrensningen folger i store trekk den som ble praktisert i 960 og 970. Hovedkriteriet ved avgrensningen av tettsted er at aystanden mellom husene i en husklynge ikke skal være over 50 meter, men det er tillatt skjonnsmessige avvik for områder som ikke kan eller skal bebygges som f.eks. lagerplasser, idrettsanlegg, parker o.l. Området ma ha minst 00 bosatte på tellingstidspunktet. Det er ikke stilt noe krav om at grensene for grunnkretsene skal falle sammen med grensene for kirkesogn, skole- eller valgkretser. Oppgaver over grunnkretser grupperes også til delområder (bydeler/bygdelag). Disse delområdene består vanligvis av 000-000 personer i spredtbygde stra og 000-5 000 personer i tettbygde strek. Et delområde kan f.eks. være et område som sogner til et lokalt sentrum i en kommune. En oversikt somviser forholdetmellomgrunnkretser i 980 og tellingskretser i 970, ervist i vedlegg. Kart som viser omfanget av grunnkretsene og tettstedsavgrensningene som det blir gitt resultater for i dette heftet, er vist i vedleggene og. For en nærmere orientering om grunnkretsene mv. vises til heftene "Grunnkretser og tettstedet. Dokumentasjon 980". 4. BRUK AV TABELLENE Dette heftet inneholder tabeller for den enkelte kommune. Tabellene i kommuneheftene er inndelt i seks hovedgrupper. Tabellene - gir resultater for enkelte demografiske kjennetegn. Tabellene 4-0 gir hovedresultater for utdanning, yrke, næring, arbeidstid mv. Tabellene 4-7 refererer seg til de siste månedene for tellingstidspunktet. Tabellene 8-0 gir oppgaver for kjennemerker som knytter seg til siste uka fr tellingstidspunktet. Tabellene -8 gir resultater for boligdelen av tellingen. Tabellene 9- gir resultater for familier og privathusholdninger. Tabellene -4 gir hovedresultater for befolkning, yrkesaktivitet og boliger på grunnkrets.
8 5. MERKNADER TIL TABELLENE Tabell : I tabell har en generelt tatt sikte på å gi tall tilbake til 80 etter kommuneinndelingen i 980. Over et så langt tidsrom har det imidlertid skjedd så mange endringer i kommuneinndelingen at det for de fleste kommuner er,vanskelig å gi en sammenliknbar tallserie for hele perioden. For de folketellingene hvor det ikke har vært mulig å gi eksakte folketall, inneholder tabellen tall som er beregnet av Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste. Disse tallene er framkommet ved at folketallene for tidligere år er justert på basis av antall personer som blir overført fra en kommune til en annen ved grensereguleringer. Det henvises til NSD for nærmere dokumentasjon. I 948 ble Aker herred slått sammen med Oslo. I 980 ble et mindre område overfort til Oslo fra Skedsmo kommune.
00 9 ) TABELL. FOLKEMENGDEN VED FOLKETELLINGENE 80-980 FOLKE- FOLKE- FOLKE- FOLKE- FOLKE- FOLKE- AR MENGDE AR MENGDE AR MENGDE AR MENGDE AR MENGDE AR MENGDE 80.. (6806) 85.. (0645) 865.. (7667) 900.. (5069) 90.. (4009) 960.. (475599 ) 85.. (785 ) 845.. (4049) 875.. (0784) 90.. ( 707) 946.. (475) 970.. (47806) 85.. (578) 855.. (49768) 890 (6655) 90.. (06) 950.. (44076) 980.. 4599 ) TALLENE I PARENTES ER BEREGNEDE TALL FRA NORSK SAMFUNNSVITENSKAPELIG DATATJENESTE. SE ELLERS MERKNADER TIL TABELL PA SIDE 8. TABELL. FOLKEMENGDEN ETTER KJONN, EKTESKAPELIG STATUS OG ALDER. / 980 MENN KVINNER ALDER I ALT SEPARERTE SEPARERTE I ALT UGIFTE GIFTE ENKEMENN OG SKILTE I ALT UGIFTE GIFTE ENKER OG SKILTE I ALT 4599 09678 88888 98904 6575 5 46 908 9785 794 9957 0-6 AR. 0768 5667 5667 - - - 50 50 - - - 7-5 " 47 6 6 - - - 046 046 - - - 6-9. 0557 076 05 - - 08 084 90-7 0-4. 678 67 489 9 0 005 479 485 60 5-9. 98 9674 054 8445 064 057 80 04 4 66 0-9 " 64987 84 866 04 64 444 7 65 980 99 489 40-49 ". 4806 07 896 40 4 56 09 98 469 580 5 50-59 * 5498 5956 799 94 608 8 898 4 9678 78 45 60-66 46 850 49 4 96 75 84 0 66 4796 4 67-69 " 674 68 497 57 584 469 999 46 457 09 9 70-79 * 49 55 4 094 67 88 809 597 8574 70 998 80 AR OG OVER 896 56 4 905 85 88 70 4 50 848 8 TABELL. FOLKEMENGDEN ETTER TROSSAMFUNN/VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD, KJØNN OG ALDER. / 980 TROSSAMFUNN VIKTIGSTE KILDE TIL LIVSOPPHOLD KJØNN TROS- INNTEKT AV OG I ALT DEN SAMFUNN IKKE TIL- UOPP- EGET ELLER STIPEND, VERNE- UOPPGITT ALDER NORSKE UTENFCR SLUTTET GITT ANDRE PENSJON/ LAN, PLIKTS-/ KILDE TIL KIRKE DEN NORSKE NOE TROS- TROS- PERSONERS TRYGD FORMUE SIVIL- LIVSOPP- KIRKE SAMFUNN SAMFUNN ARBEID E.L. TJENESTE HOLD I ALT 4599 6004 697 50 5088 0964 9655 77 67 44 MENN 09678 65 065 7069 859 5979 54 567 67 564 0-6 AR 5667 0454 96 6 97 564 4-7-5 " 6 606 880 086 954 097 9-6-9 " 076 864 475 57 489 8656 0 04 9 067 0-4 " 67 585 94 87 5 096 9 8 8 46 5-9. 9674 6 9 44 785 544 0 9 4 750 0-9. 84 78 45 4645 56 949 767 566 75 977 40-49 " 07 606 48 450 909 766 95 89-06 50-59. 5956 07 65 64 08 574 94-455 60-66 " 850 654 647 689 9 906 47 85 _ 798 67-69 " 68 605 7 4 9 85 45 49 70-79 55 485 5 458 788 646 657 86-86 80 AR OG OVER 56 4505 89 49 49 75 4690 60-47 KVINNER 46 99879 07 444 69 5585 6400 646 _ 7080 0-6 AR 50 005 99 6 76 5078 - - - 7-5 " 046 566 74 996 88 07 9 - _ - 6-9. 08 8876 480 486 59 8765 87-6 0-4 " 005 578 060 7 0 4890 669 978-478 5-9 " 057 450 64 7 6049 956 70-450 0-9. 7 44 78 90 8 6605 8 59-65 40-49 " 09 79 4 0 005 79 54 9-57 50-59 " 898 590 54 84 984 6 466-586 60-66 " 84 4 0 56 85 50 8580 0-964 67-69 " 999 894 44 84 78 550 7676 55-68 70-79 " 809 80 AR OG 4944 6 77 55 48 5579 49-89 OVER. 70 605 686 9 8 54 97-7
)0 0 rasell 4. PERSONER 6-66 AR ETTER YRKESAKTIVITET, ARBEIDSTID, KJØNN OG HØYESTE UTDANNING. / 79 - /0 80 IKKE YRKESAKTIVE YRKESAKTIVE -------------- KJØNN OG HØYESTE UTDANNING I ALT I ALT 00-499 500-999 000 TIMER TIMER TIMER OG OVER UOPP- AV ------------ GITT DETTE I ALT AV AV AVARB.- GIFTE I ALT DETTE I ALT DETTE I ALT DETTE TID GIFTE GIFTE GIFTE ALT...... 06 647 400 6440 977 045 669 085 6986 990 5 IENN I ALT 45548 9906 649 564 0959 577 70 5 0058 655 6998 BARNESKOLENIVA, -6 AR... 7 9 7 98 7 9 8 0 58 5 UNGOOMSSKOLENIVA, 7-9 AR, I ALT 49908 99 05 9977 497 749 99 65 040 057 FOLKESKOLEUTDANNING 49 599 79 650 8 44 60 48 9 9584 777 9-ÅRIG UNGDOMSSKOLE... 007 698 5 809 900 50 86 47 4070 98 5 UNGDOMSSKOLENIVA ELLERS 755 04 87 558 575 75 47 56 49 9745 04 GYMNASNIVÅ I, 0 AR, I ALT 609 75 7 044 44 6 006 5 7 067 05. ALLMENT FAGFELT.... 0048 955 47 909 87 5 09 0 79 5500 485 INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK. 6506 605 59 590 59 54 49 70 4666 0 77 SAMFERDSEL 09 99 9 99 4 7 6 0 885 556 47 HELSEVERN... 0 7 5 95 5 4 70 7 0 JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE 48 54 6 48 0 8 0 8 6 6 TJENESTEYTING OG FORSVAR 66 58 0 908 84 94 6 65 0 05 GYMNASNIVÅ I ELLERS 4 97 6 07 69 4 8 6 88 0 GYMNASNIVÅii, - AR, I ALT 0858 450 80 8408 67 44 858 404 9 47 054 ALLMENT FAGFELT - 47 50 85 504 6 5 79 86 4545 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI 648 6 9 5 55 9 8 09 068 9 INDUSTRI, HÅNDVERK OG TEKNIKK. 0748 768 45 9980 477 40 0 867 5575 4 SAMFERDSEL... 056 8 6 98 5 5 50 767 49 60 HELSEVERN...... 76 7 0 4 58 4 JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE 0 7 8 5 68 9 0 TJENESTEYTING OG FORSVAR 44 49 66 6 67 8 76 56 GYMNASNIVÅ II ELLERS 9 4 070 86 6 60 4 87 60 5 UNIVERSITETS- OG HØGSKOLENIVÅ I, -4 AR I ALT 695 8 404 5697 88 60 8 405 9 798 40 UNDERVISNING 88 54 0 89 6 5 67 5 67 49 0 ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS 464 4 48 40 8 90 88 59 406 06 NATURVITENSKAP OG TEKNIKK... 667 5 640 7 84 5 76 5765 400 59 HELSEVERN 406 4 85 5 46 78 49 9 UNIV.- OG HØGSKOLENIVÅ I ELLERS 4 598 57 75 05 5 60 85 948 9 6 UNIV.- OG HØGSKOLENIVÅ II, III OG FORSKERNIVÅ, OVER 4 ÅR, I ALT.. 7768 8 74 6947 87 9 86 97 487 0650 88 UNDERVISNING 64 5 6 7 6 05 59 85 540 7 ADMINISTRASJON, ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS 664 5 0 59 8 87 74 559 87 4 NATURVITENSKAP OG TEKNIKK 5686 7 0 5449 7 97 9 87 49 49 90 UNIV.- OG HØGSKOLENIVÅ II, III OG FORSKERNIVA ELLERS 4754 80 46 4474 90 47 09 77 78 746 47 UOPPGITT, INGEN UTDANNING OG UTDANNING PA FØRSKOLENIVÅ 75 7 84 98 4 8 47 67 775 78 VINNER I ALT... 5565 4487 7607 0798 848 8468 6567 084 6979 776 654 BARNESKOLENIVA, -6 ÅR 58 68 6 90 7 4 0 6 5 4 UNGDOMSSKOLENIVA, 7-9 AR, I ALT 6680 4740 4650 4540 7440 95 699 4706 440 750 00 FOLKESKOLEUTDANNING 64 80 7794 405 900 79 67 778 849 5 465 9-ÅRIG UNGDOMSSKOLE 0975 76 740 749 95 75 85 9 79 645 484 UNGDOMSSKOLENIVÅ ELLERS 8874 864 66 040 45 74 8 699 6 789 5 GYMNASNIVÅ I, 0 AR, I ALT 9 785 54 554 07 858 55 47 79 760 90 ALLMENT FAGFELT 9999 5577 400 44 764 46 88 79 977 559 7 INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK 6 94 77 967 66 7 8 79 6 8 5 SAMFERDSEL... 874 80 76 7 40 9 76 576 4 4 HELSEVERN 8 45 07 885 4 89 6 48 998 79 8 JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE 95 8 0 77 6 0 4 49 5 TJENESTEYTING OG FORSVAR 58 494 97 087 9 85 7 7 68 64 GYMNASNIVÅ I ELLERS 59 877 44 44 68 4 464 09 997 8 5 GYMNASNIVÅ II, - AR, I ALT 404 50 07 90 97 8 985 5 8 484 808 ALLMENT FAGFELT. 457 059 965 098 7 794 80 667 744 400 ADMINISTRASJON OG ØKONOMI 60 00 66 0 7 6 95 65 47 9 INDUSTRI, HANDVERK OG TEKNIKK. 77 49 4 98 5 69 4 87 585 68 48 SAMFEROSEL 6 / 4 4 7. 5 06 45 0 HELSEVERN 707 470 7 7 68 80 458 8 9 76 0 JORDBRUK, SKOGBRUK OG FISKE 79 8 66 4 6 9 0 TJENESTEYTING OG FORSVAR 479 60 54 9 7 90 4 77 744 76 6 GYMNASNIVÅ II ELLERS 56 450 5 84 65 8 64 6 7 UNIVERSITETS- OG HØGSKOLENIVÅ It -4 AR, I ALT 904 65 4 599 975 8 40 88 000 4475 54 UNDERVISNING ADMINISTRASJON, ØKONOMI, 4 470 40 67 74 4 48 05 764 965 96 SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS 64 5 849 599 754 54 75 46 569 59 6 NATURVITENSKAP OG TEKNIKK 890 0 8 788 85 9 C 59 585 8 4 HELSEVERN 75 44 76 8 48 8 465 9 99 97 6 UNIV.- OG HØGSKOLENIVÅ I ELLERS 586 4 696 96 4 4 698 69 79 66 7 UNIV.- OG HØGSKOLENIVÅII, III OG FORSKERNIVÅ, OVER 4 AR, I ALT 7650 987 656 666 9 55 947 584 4584 490 09 UNDERVISNING... 67 06 09 65 74 8 8 8 54 89 86 ADMINISTRASJON,ØKONOMI, SAMFUNNSVITENSKAP OG JUS 90 0 8 070 07 6 8 69 8 4 NATURVITENSKAP OG TEKNIKK 796 9 59 704 76 44 87 6 59 0 UNIV.- OG HØGSKOLENIVÅ II, III OG FORSKERNIVÅ ELLERS 99 469 06 54 66 8 6 6 709 90 88 UOPPGITT, INGEN UTDANNING OG UTDANNING PA FORSKOLENIVÅ 484 80 549 0 59 9 7 9 0 596 9
00 TABELL 5. PERSONER 6 AR OG OVER, ETTER YRKESAKTIVITET, ARBEIDSTID, KJØNN OG ALDER. / 79 - /0 80 YRKESAKTIVE PRO- IKKE ARBEIDSTID. TIMER SENT KJØNN OG ALDER I ALT YRKES- ------------------------------------------- yrkes- AKTIVE I ALT 00-500- 000-00 UOPP- AKTIVE 499 999 99 OG OVER GITT I ALT. 8059 94 4645 0 567 9657 545 4777 64'8 MENN I ALT 7885 48 667 9 8075 648 9786 7576 76, 6-9 AR 076 000 776 7 87 6 48 70,5 AV DETTE GIFTE 6 7 5-8 7,9 0-4 AR 67 97 474 465 74 08 877 75 88, AV DETTE GIFTE 9 66 05 86 90 6 40 9 9,4 5-9 AR 9674 07 7657 890 45 949 4 950 89,7 AV DETTE GIFTE 8445 57 798 75 50 86 5968 9 9,9 0-9 AR 84 749 065 5 07 0 579 740 9,9 AV DETTE GIFTE 04 80 0 486 56 705 7709 805 96, 40-49 AR. 07 007 8706 50 47 70 59 08 90, AV DETTE GIFTE 40 6 699 54 58 40 49 58 95,7.50-59 AR 5956 48 58 605 57 77 979 54 868 AV DETTE GIFTE 94 455 7976 4 6 50 609 748 9,5 60-66 AR 850 474 759 6 5 65 07 95 74,4 67-69 AR 68 789 04 5 70 76 69 8 44,5 70 AR OG OVER 054 75 99 90 60 9 807 40 4,6 KVINNER I ALT 0774 9696 4578 960 79 9 576 70 55, 6-9 AR 08 7050 99 95 5 8 56 67,9 AV DETTE GIFTE 90 88 0 4 6 8 5,7 0-4 AR 005 4 659 400 887 866 8,9 AV DETTE GIFTE 485 7 480 784 508 85 747 56 7,7 5-9 AR 057 4446 57 667 008 450 8856 70 77,9 AV DETTE GIFTE 04 9 740 550 4 89 54 74 7,7 0-9 AR... 7 7765 408 74 84 844 0 54 75, AV DETTE GIFTE 980 5695 45 54 097 060 595 5 7, 40-49 AR 09 479 674 70 740 47 8808 964 79, AV DETTE GIFTE 469 9 454 9 59 074 587 495 78,0 50-59 AR 898 9075 9907 86 07 94 0794 89 68,7 AV DETTE GIFTE 9678 6575 0 70 49 84 65 6 66,6 60-66 AR... 84 98 46 46 640 456 5684 75 47,9 67-69 AR 999 77 86 575 60 7 696 8,0 70 AR OG OVER 4740 4046 594 67 65 4 9,8 TABELL 6. YRKESAKTIVE 6 AR OG OVER, ETTER ALDER OG NÆRING. / 79 - /0 80 ALDER. AR PROSENT AV DE NÆRING I ALT 70 OG YRKES- 6-9 0-4 5-9 0-9 40-49 50-59 60-66 67-69 OVER AKTIVE I ALT 4645 46 68 5447 540 4445 575 50 4585 00,0 JORDBRUK 5 79 70 6 70 5 6 9 0, SKOGBRUK 5 8 0 8 8 4 6 0, FISKE OG FANGST 6 5 6 8 9 4 - - - BERGVERKSDRIFT 6 4 9 5 4 6 0 4 0, INDUSTRI I ALT. 776 97 450 4094 7988 5874 7708 499 988 670 5, PRODUKSJON AV NÆRINGSMIDLER, DRIKKEVARER OG TOBAKKSVARER 677 507 8 7 7 964 8 99 8 04 PRODUKSJON AV TEKSTILVARER, REKLEDNINGSVARER, LÆR OG LÆRVARER 76 7 69 84 49 5 00 4 87 64 PRODUKSJON AV TREVARER 794 7 86 8 09 90 0 6 4 TREFOREDLING, GRAFISK PRODUKSJON OG FORLAGSVIRKSOMHET 007 84 99 6 79 54 754 988 55 PROD. AV KJEMISKE PROD., MINERAL- OLJE-, KULL-, GUMMI- OG PLASTPROD. 54 87 5 8 58 97 58 9 68 5 PRODUKSJON AV MINERALSKE PRODUKTER 490 9 4 5 8 90 6 0 8 PRODUKSJON AV METALLER 8 6 76 97 47 94 50 47 5 7 PRODUKSJON AV VERKSTEDPRODUKTER 86 06 4 84 8 05 9 65 8 INDUSTRIPRODUKSJON ELLERS. 85 5 9 9 40 6 80 9 8 KRAFT- OG VANNFORSYNING 55 6 4 66 9 87 07 5 0 0,6 BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET 005 859 6 588 56 778 944 65 46 4,9 VAREHANDEL...... 48454 948 499 48 004 75 90 5550 0 9 9,7 HOTELL- OG RESTAURANTDRIFT 697 69 09 865 90 80 754 5 5,6 LANDTRANSPORT 768 69 08 67 659 05 789 06 65,0 SJØTRANSPORT 77 68 5 446 889 67 647 88 45 4,4 TRANSPORT ELLERS, LAGRING, POST OG TELEKOMMUNIKASJONER... 996 98 09 94 97 49 76 746 9 04 4,9 BANK- OG FINANSIERINGSVIRKSOMHET 85 559 98 778 09 44 85 5 8 4 FORSIKRINGSVIRKSOMHET, EIENDOMSDRIFT OG FORRETN.MESSIG TJENESTEYTING 8060 565 805 805 489 786 844 505 55 50 7, OFFENTLIG ADMINISTRASJON, FORSVAR, POLITI OG RETTSVESEN... 09 65 98 69 755 77 406 45 400 8, RENOVASJON OG REINGJØRING 7 74 08 50 64 44 49 4 6, UNDERVISNING OG FORSKNINGSVIRKSOMHET 66 04 976 6 4996 76 900 576 48 75 6,6 HELSE- OG ANDRE SOSIALTJENESTER.. 7474 875 6494 749 804 4788 509 9 585 60 5, KULTURELL TJ.YTING, UNDERH. OG SPURT 6 58 57 86 667 907 977 594 58 7,5 PERSONLIG TJENESTEYTING 508 48 880 6 984 657 77 479 08 09,0 UOPPGITT NÆRING...... 08 99 9 4 40 97 9 08 58 7 0,8
00 TABELL 7. YRKESAKTIVE 6 AR OG OVER, ETTER KJØNN, ARBEIDSTID OG WRING/YRKESFELT. / 79 - /0 80 I ALT MENN KVINNER. UOPP- UOPP- 00-500- 000 GITT 00-500- 000 GITT I ALT 499 999 TIMER ARB.- I ALT 499 999 TIMER AM- TIMER TIMER OG OVER TID TIMER TIMER OG OVER TID I ALT.. 4645 667 9 8075 064 7576. 4578 960 79 70555 70 NÆRING JORDBRUK... 5 88 50 7 99 78 66 SKOGBRUK......... 5 8 0 0 75 5 6 5 FISKE OG FANGST...... 6 6 4 0 - - BERGVERKSDRIFT... 6 9 7 7 4 5 INDUSTRI I ALT......... 776 6449 70 6 8 605 87 65 450 788 84 PRODUKSJON AV NÆRINGSMIDLER, DRIKKEVARER OG TOBAKKSVARER 677 409 55 08 4 56 48 568 44 PRODUKSJON AV TEKSTILVARER, BE- KLEDNINGSVARER, LÆR OG LÆRVARER 76 45 44 8 5 7 75 9 0 4 7 PRODUKSJON AV TREVARER......... 794 66 54 50 48 8 86 5 TREFOREDLING, GRAFISK PRODUKSJON OG FORLAGSVIRKSOMHET 007 696 7 60 49 676 605 487 4 50 PRODUKSJON AV KJEMISKE PRODUKTER, MINERALOLJE-, KULL-, GUMMI- OG PLASTPRODUKTER 54 548 7 70 80 8 995 0 7 697 6 PRODUKSJON AV MINERALSKE PRODUKTER 490 6 00 8 8 9 4 84 PRODUKSJON AV METALLER 8 556 8 70 70 98 76 6 04 PRODUKSJON AV VERKSTEDPRODUKTER 0806 54 40 95 60 46 9 87 749 5 INDUSTRIPRODUKSJON ELLERS 85 458 7 69 9 77 47 5 5 6 KRAFT- OG VANNFORSYNING 55 45 095 60 9 9 4 4 BYGGE- OG ANLEGGSVIRKSOMHET. 005 084 88 6 860 709 8 08 90 7 6 VAREHANDEL 48454 58 87 0 0 6 07 40 689 6 449 HOTELL- OG RESTAURANTDRIFT.... 697 98 9 54 95 85 4 750 46 7 79 LANDTRANSPORT... 768 64 54 454 4687 468 5 75 47 808 95 SJØTRANSPORT... 77 44 8 6 974 4 95 96 0 667 7 TRANSPORT ELLERS, LAGRING, POST OG TELEKOMMUNIKASJONER 996 670 8 47 500 95 595 684 654 654 0 ANK- OG FINANSIERINGSVIRKSOMHET 85 48 9 5 954 0 487 540 654 455 FORSIKRINGSVIRKSOMHET, EIENDOMS- )RIFT OG FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING m. 8060 058 885 57 85 450 780 88 9 5075 48 )FFENTLIG ADMINISTRASJON, FORSVAR, POLITI OG RETTSVESEN.... 09 7 794 005 99 88 84 85 5986 5 9 RENOVASJON OG REINGJØRING...... 7 4 44 80 6 40 4 06 506 58 JNDERVISNING OG FORSKNINGS- VIRKSOMHET. 66 6649 7 64 5096 8 97 69 800 584 4 *LSE- OG ANDRE SOSIALTJENESTER 7474 7865 88 70 5550 407 9609 57 474 78 75 (ULTURELL TJENESTEYTING, UNDERHOLD- VING OG SPORT 6 946 96 7 85 56 46 9 9 PERSONLIG TJENESTEYTING 508 99 8 69 406 99 046 47 9 0 7 JOPPGITT WRING....... 08 00 50 5 67 7 88 88 7 45 (RKESFELT reknisk, VITENSKAPELIG, HUMANISrISK OG KUNSTNERISK ARBEID 5677 6877 00 748 574 554 9400 475 4587 9000 06 WMINISTRASJONS- OG FORVALTNINGSkRBEID, BEDRIFTS- OG ORGANISASJONS- ÆDELSE I ALT... 95 479 75 40 754 70 478 54 4044 6 OFFENTLIG ADMINISTRASJONS- OG FORVALTNINGSARBEID......... 544 57 90 99 5 4 987 79 9 709 70 BEDRIFTS- OG ORGANISASJONSLEDELSE 478 8 85 4 069 7 796 75 9 5 9 (ONTORARBEID... 4844 8959 79 505 7455 07 885 586 4556 54 9 landelsarbeid. 908 05 098 596 9960 7 88 75 085 6480 59 JORDBRUKS-, SKOGBRUKS- OG =ISKEARBEID 56 96 6 5 55 40 0 74 67 77 RUVE- OG SPRENGNINGSARBEID M.M.. 5 7 98 7 6 - TRANSPORT OG KOMMUNIKASJONSARBEID. 804 0 969 5 94 686 59 894 774 80 4 INDUSTRI-, BYGGE- OG ANLEGGS- MBEID I ALT 9485 49 4 958 768 409 556 79 664 559 4 JERN- OG METALLVAREARBEID 899 879 506 86 758 8 00 7 0 0 ELEKTROARBEID... 497 48 4 77 8 4 590 6 6 457 5 TREARBEID 79 8 0 0 566 40 4 6 NÆRINGSMIDDELARBEID... 05 5 74 89 97 7 57 0 75 47 MASKIN- OG MOTORDRIFT 659 609 8 04 9 50 8 9 LASTE-, LOSSE- OG LAGERARBEID 4774 40 847 98 866 99 464 8 6 97 INDUSTRI-, BYGGE- OG ANLEGGSARBEID ELLERS 704 066 9 596 80 448 48 507 4 70 40 iervicearbeid..... 987 9865 550 855 695 507 0007 5499 709 94 78 4ILITÆRT ARBEID, UOPPGITT ELLER (KKE IDENTIFISERBART YRKE 5746 009 0 840 544 55 477 95 46 67 9