Hydrogeologi og AvløpsRådgivning Rapport Grunnundersøkelser og hydrogeologiske vurderinger i forbindelse med planlegging av avløpsanlegg og vannforsyning. Oppdragsgiver: Hyttefelt : Vannforsyning: Avløpsanlegg: Grunneier Gunbjørn Vidvei i samarbeid med rørlegger Strand & teksle v/ Trygve Strand Markliåsen Borebrønn(er) i fjell. Prefabrikerte biologiske filtre for rensing av gråvann fra enkelthytter med alternative klosettløsninger. Orientering Hydrogeologi og AvløpsRådgivning, har på oppdrag fra Trygve Strand i Rørleggerfirmaet Strand og Teksle og grunneier Gunbjørn Vidvei gjennomført befaring og undersøkelser i hyttefeltet Markliåsen og deler av Markli i Eggedal og Sigdal kommune. Det har kommet mange henvendelser om etablering av avløp i området fra etablerte hytteeier og det regulerte hyttefeltet er avhengig av en vann og avløpsplan. Oppdraget tar derfor utgangspunkt i utarbeidelse av en vann og avløpsplan som grunnlag for etablering av vannforsyning og avløpsrenseanlegg for 34 hytter/tomter. Planen gjelder 12 nye tomter i området Markliåsen og 22 eksisterende hytter som naturlig vil gå inn under en vann og avløpsplan. Det er gjort en vurdering av oppdragets omfang ved å se på hytter i området som naturlig er å anse som berørt. Det er derfor ut fra dette lagt like stor vekt på undersøkelser knyttet til nye hyttetomter som etablerte hytter. Det legges opp til en sanitær standard med innlegging av vann i hver hytte da dette er et påtrykk fra området. Oppdraget har bestått av hydrogeologiske undersøkelser og løsmasse vurderinger med tilhørende forslag til avløp og vannforsyninger for hyttefeltet. Vurderingene er gjennomført for å minimere en eventuell interessekonflikt mellom utslipp av renset avløpsvann og vannforsyninger i området. Vurderingene ble gjennomført 22 og 23.06.11 og 31.08.11 av hydrogeolog Lars Westlie i samarbeid med oppdragsgiver. Det er ved feltbefaring lagt stor vekt på vurdering av resipienter, overflatetopografi, løsmasser, hydraulisk kapasitet samt forurensingsbetraktninger mellom vannforsyningskilder og utslippspunkter for renset avløpsvann. Vurdering av bergart, strøk og fall og vanngiverevne Bergarten i området består av metasandstein og glimmerskifer i overgang mot øyegneis og granitt. Se figur 1. Side 1 av 15
Figur 1. Bergarter i området Kilde NGU Det ble registrert mye bart fjell i øvre deler av feltet og mot øst i tilknyttning til bekken mot øst. Registreringene viser at bergarten generelt har et strøk fra sørøst mot nordvest med et varierende fall mellom 15 og 30 mot vest og sørvest. Enkelte variasjoner i strøk og fall innenfor feltet forekommer Bilde 1. Bergart med strøk og fall Foto: Lars Westlie Side 2 av 15
Vanngiverevnen i denne typen bergart varierer noe men er ofte fra 0,05 1 l pr. sekund. Dette utgjør pr døgn fra 4320 86400 liter. Variasjon i vanngiverevnen er avhengig av bl.a bergartens oppsprekking, retning på strøk og fall og grunnvannstrykk fra høyereliggende områder. Grunnvannstrykket i dette området vil med stor sannsynlighet være fra øst mot vest som vil være med å presse grunnvannet mot vest. Se kapittel om brønner. Løsmasser i området Området består stort sett av et sammenhengende løsmassedekke med unntak av enkelte bare fjellpartier spesielt i øvre og østre deler av området. Store deler av løsmassene består av sandig silt og siltig sand med tettere lag i dybden i tillegg til utbredte myrområder. Underliggende løsmasser i området er forholdsvis tette. Dette går fram av tabell 1 og bilde 1 og 2. Det er gjennomført flere boringer i området også i åpne vannførende grøfter. Grøftene er etablert for å drenere vekk overflatenært grunnvann. Generelt for jordprofilene i området er det ofte drenerende masser i øvre lag og tette og tørre masser i underliggende lag. Hengende grunnvann vil etablere seg på tettere masser og vil i liten grad drenere ned i grunnen. Ut fra dette ser det ut til at grunnvann i fjell er relativt godt beskyttet mot nedtrengning av overflatenært vann i deler av det undersøkte området. Bilde 2. Åpen små grøfter med tette underliggende masser Foto: Lars Westlie Der hvor jordmassene består av mineralske masser har massene endret struktur gjennom påvirkning av frost/tinings prosesser gjennom mange år. Samlet sett gir dette ofte en god permeabilitet helt ned til ca 50 cm. Jordmassenes sammensetning og avstand til tettere lag og fjell er for liten til å kunne tilfredsstille kravene til tradisjonelle infiltrasjonsløsninger. Generelt for området vil underliggende morenemasser ligge som en beskyttende barriere over fjell og grunnvann. Beskrivelse av løsmassene er vist i tabell 1. Side 3 av 15
Tabell 1. Grunnforhold registrert med skovleboringer og observasjoner i aktuelt område for etablering av renseløsninger. Skovlebor og inspeksjonsbor ble brukt i hele området for å eventuelt finne variasjoner i løsmasser og avstand til tette masser og fjell. Undersøkelseslokalitet Jordbeskrivelse Lagringsfasthet Lokalitet 1. Ved infiltrasjonstest 0 0,1 m 0,1 0,5 m Under 0,5 Lokalitet 2. 0 0,1 m 0,1 0,4 m 0,4 m Tørre masser Lokalitet 3. (myr) 0 0,9 m 0,9 m Lokalitet 4. 0 0,6 m Under 0,6 m Lokalitet 5. 0 0,1 m 0,1 0,5 m Under 0,5 m Lokalitet 6. 0 0,1 m 0,1 0,3 m 0,3 0,7 m Stor mektighet (esker ) Lokalitet 7. 0 0,1 m 0,1 0,2 m 0,2 0,5 m Under 0,5 m Lokalitet 8. 0 0,1 m 0,1 0,2 m 0,2 0,5 m Under 0,5 m Lokalitet 9. 0 0,3 m 0,3 0,7 m Under 0,7 m Vann på ca 60 cm Lokalitet 10. 0 0,15 m 0,15 0,5 m Under 0,5 m Vann på ca 0,3 m Sandig/grusig morene Tette bunnmorene Stein/fjell Myr masser Tørr bunnmorene Myr masser Tørr bunnmorene Stein/blokk Middel sand Sandig silt (tørre masser) Siltig sand Sandig silt Hard morene/ stein Siltig sand Sandig silt Hard morene/stein Torvlag Siltig og grusig morene Tettere bunnmorene Torvlag Tettere bunnmorene Liten lagringsfasthet Side 4 av 15
Lokalitet 11. 0 0,1 m 0,1 0,4 m 0,4 0,6 m Vann på ca 0,5 m Lokalitet 12. 0 0,1 m 0,1 0,6 m Under 0,6 m Lokalitet 13. 0 0,9 m Under 0,9 m Vann over bunnmorene Lokalitet 14. 0 0,8 m Under 0,8 m Vann over bunnmorene Lokalitet 15. 0 0,1 m 0,1 0,7 m Under 0,7 m Vann over bunnmorene Lokalitet 16. 0 0,3 m 0,3 0,5 m Under 0,5 m Lokalitet 17. 0 0,1 m 0,1 0,2 m 0,2 0,6 m Under 0,6 m Lokalitet 18. 0 0,1 m 0,1 0,2 m 0,2 0,55 m Under 0,55 m Lokalitet 19. 0 0,05 m 0,05 0,2 m 0,2 0,6 m Under 0,6 m Lokalitet 20. 0 0,05 m 0,05 0,2 m 0,2 0,55 m Under 0,55 m Siltig morene (tett og vandig ) med stor stein Tett bunnmorene Torvmyr Tett bunnmorene Torvmyr Tett bunnmorene Sandig/siltig morene Tett bunnmorene Torv/myr Siltig morene Tett bunnmorene Siltig morene Tett bunnmorene Siltig/sandig morene Tett bunnmorene Sandig silt Sandig/siltig morene Fjell Siltig morene Bunnmorene Lokalitet 21 tomt 1. 0 0,05 m 0,05 0,2 m 0,2 0,5 m Myrjord Grusig morene Side 5 av 15
Lokalitet 22 tomt 2. 0 0,05 m 0,05 0,2 m 0,2 0,4 m Lokalitet 23 tomt 3. 0 0,05 m 0,05 0,7 m 0,7 0,8 m Lokalitet 24 tomt 4. 0 0,05 m 0,05 0,6 m Under 0,6 m Lokalitet 25 tomt 9. 0 0,05 m 0,05 0,2 m 0,2 0,6 m 0,6 0,8 m Vann på 70 cm Lokalitet 26 tomt 10. 0 0,05 m 0,05 0,4 m Under 0,4 m Vann på fjell Lokalitet 27 tomt 5 6 11. 0 0,05 m 0,05 0,6 m Lokalitet 28 tomt 7 8 12. 0 0,05 m 0,05 0,6 m 0,6 0,7 m Myrjord Grusig morene Sandig silt Tettere morene Fjell Myrjord Grusig morene Tett morene Sandig silt og grusig morene Fjell Grusig morene Sandig silt Bunnmorene Det er i tillegg til løsmasseundersøkelser gjennomført infiltrasjonstest for å få en grov oversikt over hydraulisk kapasitet i et representativt området. Se kartvedlegg 2. Infiltrasjonstesten ble utført i de øvre 30 cm i jordprofilet for å ikke komme i konflikt med underliggende tette masser som er representativt for de fleste undersøkte lokaliteter. Testen ble gjennomført to ganger og viste 7,4 og 6,2 m pr.døgn. Ut fra profilbeskrivelser og registreringer er det lite trolig at man generelt i området kan oppnå høyere verdier i underliggende lag ut fra massenes tetthet. I forbindelse med infiltrasjonstesten er det også tatt ut en jordprøve på ca 30 cm dybde. Resultatet vises i vedlegg 3 hvor kornfordelingskurven faller i felt 1 i infiltrasjonsdiagrammet. Hydraulisk kapasitet i løsmassene er en viktig beregning som sier om området har evnen til å transportere vekk vann i bakken. Darcys lov ( Q = K x M x I x L ) benyttes i denne beregningen. Området har en gjennomsnittsgradient på ca 6 % (I), mektighet på vannførende lag på ca 0,4 m (M) og en infiltrasjonsevne på målte 6,2 m og døgn. Dersom vannmengden fra en hytte settes til 750 liter pr døgn, krever området minimum 5 lengdemeter grøft for å transportere bort vann fra en hytte. For 10 hytter med felles utslipp Side 6 av 15
kreves det minimum 50 lengdemeter grøft. Dette betyr at det i området er vanskelig å etablere større fellesløsninger med utslipp av renset vann til grunnen. Ut fra topografien i området ser det ut til at fellesløsninger for maksimalt 3 hytter er mulig. Se også tabell 3. Bilde 3. Illustrasjon av infiltrasjonstest Foto: Lars Westlie Vannforsyningskilder Innlegging av vann og økt sanitær standard krever vannforsyningskilder som sikrer hytteeierne vann av god kvalitet og tilstrekkelig mengde. Det er registrert i felt 2 gravde brønne og 9 borebrønner i den etablerte delen av feltet. Disse er tegnet inn i vedlegg 2. Det er kun rapportert om to borebrønner innenfor planområdet og noen utenfor hos NGU. Se figur 2. Side 7 av 15
Figur 2. Registrerte brønner hos NGU Vanngiverevnen i områdets bergart varierer ofte fra 180 3600 liter pr time. I enkelte områder med velutviklet sprekksystem i dypet kan vanngiverevnen være høyere. Registreringer som er innrapportert til NGU viser en vanngiverevne på 450 liter pr time for en brønn før trykking/sprenging. Dette er innenfor det som er normalt for bergarten. Det er for 3 av borebrønnene peilet vannstand i borehullet. To i øvre deler av feltet og en i nedre del. For sistnevnte brønn lå vannstanden i terrenghøyde og rant over. De to øvre brønnen ligger mot nordøst og tett på en delvis loddrett skråning mot øst som faller ca 70 meter ned mot et større myrområde. For disse brønnen viste vannstanden henholdsvis 20.5 m og 11,5 m. Total brønndybde er ca 100 meter. Disse målingene viser etter en høydekotejustering at grunnvannsgradient mot sør og sørvest i forhold til brønnenes plassering. Det kan se ut som om det er etablert et grunnvannstrykk i samme retning i og med at nederste brønn rant godt over. Ut fra bergarten er det lite trolig at det er direkte kommunikasjon mellom brønnene men at hver enkelt brønn blir matet av sprekksystemet rundt. Det kan også være en teori om at et grunnvannstrykk i sprekksystemet som stammer fra et fjellparti nordøst for myrområdet, presser grunnvann opp i begge brønnene fra bunnen av. Denne teorien skulle i utgangspunktet gi mye vann til brønnene dersom denne stemmer. Uansett innmating til brønnen ser det ut til å være et grunnvannstrykk/gradient mot sør og sørvest som må tas hensyn til i forhold til forurensing. Dersom hele hyttefeltet skal ha innlagt vann i alle hytter krever dette flere brønner i området. Plassering av vannforsyningskilder i forhold til avløpsløsninger er avgjørende for å sikre godt og betryggende vann. Samarbeid om bruk av etablerte vannkilder anbefales. Side 8 av 15
Resipientforhold Soneren og tilhørende bekkevassdrag forbi hytteområdet og ned til Kaugerudhølen er hovedresipienter i område. Utover dette er det ingen lokale åpne bekker eller vann som kan benyttes som vannresipienter i områdets umiddelbare nærhet. Alternative resipienter (mellomresipienter) utover dette er jord, myr og grunnvann. Åpne vannspeil som resipient Bruk av åpne vannspeil som resipient er gunstig der hvor vannføringen er god og utnyttelsesmulighetene i forbindelse med vannforsyning og rekreasjon ikke forringes. Hytteområdet ligger tett på bekken Markliløken med bading og annen rekreasjon. Bekken forbi hytteområdet har i store trekk direkte kontakt med fjell. Dette betyr at åpne fjellsprekker (strøk) kan bidra til at grunnvann i fjell blir influert av bekkevann. Faren for dette vil være størst i og etter tørre perioder når grunnvannet og grunnvanstrykket fra høyereliggende områder er lavest og under forutsetning av at det er vann i bekken. Vannforsyningskilder i området kan i stor grad være påvirket av disse naturlige variasjonene. Ut fra at det er rekreasjon og badeinteresser, samt hydrogeologiske vurdering knyttet til bekk og brønner, anbefales det ikke å benytte bekken som vannresipient. Grunnvann som resipient Det undersøkte området har i hovedsak to grunnvannsmagasiner. Grunnvann i fjell og lokalt hengende grunnvann i mineralske løsmasser over tette underliggende masser. Grunnvannet i fjell er ikke undersøkt nærmere. Grunnvann i løsmasser henger ofte over fjell enten på tette silt og leirmasser eller bunnmorene. Slike hengende grunnvannspeil kan benyttes som resipient dersom jordmassene som vannet magasineres i, har tilstrekkelig transportevne. I slike tilfeller må eventuelt fare for forurensing av brønner som bruker denne delen av grunnvannet som vannforsyningskilde undersøkes. Jord som resipient Løsmasser med god hydraulisk kapasitet er ofte egnet som resipient (eller mellomresipient). Løsmassenes utstrekning, mektighet, sammensetning og opprinnelse er av stor betydning for valg av renseløsning. Dette varierer fra enkel slamavskilling til biologisk og kjemisk fullrensing. Under forutsetning av at drikkevanns eller andre brukerinteresser som direkte er knyttet til området er vurdert og tatt hensyn til, vil jord som resipient / mellomresipient normalt være å foretrekke. Dette er også forankret i forurensingsforskriften. I det undersøkte område er løsmassene som tidligere beskrevet, av en slik kvalitet at infiltrasjon og transport av slamavskilt avløpsvann frarådes. Denne vurderingen tar utgangspunkt i at massene i hovedsak består av et tynt vannførende lag over tett morene og fjell. Det er også lagt stor vekt på massene i utstrømningsområdet og avstand til åpne vannresipienter. Massene er imidlertid av en slik kvalitet at de i mindre omfang kan benyttes som mellomresipient for bortleding av renset gråvann. Ut fra hydraulisk kapasitet i området (Q = K x M x L x I), utstrømningsretning og topografi er området best egnet for flere små utslipp. Side 9 av 15
Anbefalinger Vannforsyninger Det anbefales at borebrønner som er etablert i området opprettholdes som vannforsyninger. Gravde brønner bør saneres da disse er meget utsatt for generell forurensing. Tilfeldige boringer i området ut over det som er anvist anbefales ikke, se vedlegg 2. Forslag til plasseringer av nye brønner og områder for boring tar utgangspunkt i bergartens strøk og fall, grunnvannstrykk i området samt terrengtopografi og underliggende tette masser. Det er i reguleringskartet innregulert to vannforsyningsanlegg som er avmerket på kartet. Disse plasseringene er ikke i henhold til de hydrogeologiske vurderingene som inngår i denne rapporten. Plasseringene er uheldig sett i forhold til bergartens strøk og fall samt grunnvannets strømningsretning. Det anbefales derfor at disse utgår. Dette går tydelig fram av vedlegg 2 c Tegnforklaring. For hyttene F4, F8 og F39 anbefales det ikke å bore etter vann ved hyttene dersom disse ønsker innlagt vann. Det anbefales imidlertid at disse får vann fra de nyregulerte tomtene oppstrøms. Se avmerkinger for vannforsyning i vedlegg 2. Generelt for det etablerte hytteområdet anbefales det å samarbeide om de vannforsyningene som allerede er etablert. Brønnkapasitet og praktiske muligheter må da vurderes. Dersom det er et stort ønske/behov for flere brønner utover det som er anlagt og anbefalt må plassering vurderes i hvert enkelt tilfelle. Brønnene må sikres mot inntrengning av fremmedvann. Fremmedvann og overflatevann i dette området med mye myr kan føre til uønsket farge og humus i vannet. Brønnhus må ha sokkel av betong som ikke slipper gjennom fremmedvann til brønntoppen. Brønner som er utsatt kan med fordel benytte mansjetter øverst i borehullet for å hindre overflatenært sigevann å trenge ned. Antall brønner for området må avgjøres etter prøveboring og testpumping. Resipient Vannresipienten i området bør betraktes som sårbar ut fra tidligere nevnte forhold som, rekreasjon, bademuligheter og vannforsyning. Hensynet til rekreasjon, fiske og friluftsliv bør veie tungt. Ut fra gitte forhold og spesielt vannforsyning og resipientbetrakninger anbefales det ikke å benytte fullrenseanlegg med restutslipp av organisk materiale, fosfor og tarmbakterier direkte til vannresipient (bekk) eller infiltrasjon. Renseløsninger for avløp Ut fra gjennomførte undersøkelser anbefales etablering av biologiske filtre for rensing av gråvann fra i hovedsak enkeltanlegg opp til maksimalt 3 hytter. Utslipp av renset gråvann bør infiltreres som vist i vedlegg 2 a, b, og c for å få en så optimal beskyttelse av eksisterende og anbefalte brønner som mulig. Side 10 av 15
Figur3 Renseanlegg for gråvann fra hytte med inntil 6 sengeplasser. Prinsipptegning med slamavskiller, pumpekum, biofilter og inspeksjonskum. Toalettløsninger Som toalettløsning kan toalettavløp føres til tett oppsamlingstank eller det kan benyttes biologisk eller forbrenningstoalett. Dette vil redusere utslippet på organisk materiale, fosfor og ikke minst bakterier betraktelig i forhold til å benytte en renseløsning med rensing av alt avløpsvann. Dette er også av stor betydning i forhold til valgte resipient. Tett tank Ved bruk av tett tank må tanken utstyres med alarm for varsling av full tank. Volumet mellom varsling og helt full tank må være så stor at tømmebil kan komme senest et par dager etter bestilling av tømming. Normalt vil dette volumet utgjøre ca 200 liter avhengig av antall personer i hytta. Dersom veiene i hyttefeltet i perioder ikke brøytes, anbefales det at alle tette tanker tømmes sent på høsten slik at vintersesongen startes med tom tank. Det kan være en risiko å benytte tette tanker for toalettavløp hvor det ikke er vinterbrøytet vei. Alternative klosettløsninger må da vurderes. Dette gjelder også der hvor det ikke er kjørbar vei. Figur 4. Eksempler på tette tanker med alarmsystem Side 11 av 15
Biologisk klosett Ved bruk av biologisk klosett må denne utstyres med varmekabler slik at overskuddsvæske fordampes og komposteringsprosessen har best mulige forhold. Kompostert materiale må være fri for tarmbakterier (minimum 6 mnd gammelt materiale) før dette deponeres på egen tomt. Overskuddsvæske og ukompostert materiale må ikke deponeres på egen tomt eller innenfor hytteområdet. Dette kan føre til at tarmbakterier transporteres i løsmasser og i bergartens sprekksystem og kan forurense nærliggende brønner. Forbreningstoalett Forbrenningstoalett forbrenner alt toalettavfall dersom toalettet brukes riktig etter anvisningen. En slik løsning krever en del strøm men vil sørge for et null utslipp av tarmbakterier. Restavfallet deponeres som oftest som vanlig husholdningsavfall og vil innenfor feltet ikke føre til noen fare for forurensing. Generelt Urin og overskuddsvæske fra biologiske klosett skal ikke tilføres et renseanlegg for gråvann, da dette er en del av toalettavløpet. Ut fra undersøkelsene er ikke områdets løsmasser egnet for rensing av denne typen væske som har meget høye konsentrasjoner av fosfor, organisk materiale og tarmbakterier. Overskuddsvæske fra biologiske klosetter må derfor heller ikke infiltreres i grunnen. Ved bruk av biologiske klosett bør denne utstyres med varmekabel som fordamper overskytende væske, samt elektrisk avtrekksvifte med avlufting over tak. Dersom det akkumuleres overskuddvæske skal denne samles opp i egnede beholdere som er tilpasset klosettenheten og tas med ut av området. Overskuddsvæske som ledes til terreng eller til grunnen i hytteområde vil utgjøre en stor fare for forurensing av drikkevannsforsyningene og ikke minst vannresipienten i området. Vann fra boblebad og store badekar har store vannvolumer. Slike vannvolumer skal normalt ikke føres til renseanlegget dersom det ikke er spesielt dimensjonert for dette. Normalt har slike enheter egne innebygde rensesystemer. Forurensingsbetrakninger Utslipp av renset gråvann fra hyttefeltet vil ut fra avstand, utstrømningsområde og anbefalt tiltak med liten sannsynlighet kunne berøre etablerte og forslåtte vannforsyninger i området. Valg av renseløsning og toalettsystem vil også være den løsningen som vil bidra til minimalt utslipp til en sårbar vannresipient. Plassering av avløpsanlegg Tomteplasseringen i området er gitt gjennom forslag til reguleringsplan for bebygde og ubebygde hyttetomter. For bebygde hyttetomter må vurderinger i denne planen følges og utstikking av anleggsplassering gjennomføres i samarbeid med ansvarlig utførende og tiltakshaver. Eksempel på oversikt over anleggstørrelser, dimensjonering og brukstid på hytta vises i tabell 2. Der hvor det er avmerket for fellesanlegg er det viktig at utslippsgrøften etableres som anvist. Det kan imidlertid ut fra manglende interesse, samarbeid og byggetempo være situasjoner hvor det ikke er mulig å ha en felles renseløsning. Det kan da være aktuelt at hver hytte har sitt eget renseanlegg. I slike situasjoner er det allikevel viktig at renset gråvann, i hvert tilfelle, da ledes i egen eller felles avkløpsledning til anbefalte utslippsgrøft for felles utslipp. Anleggene skal Side 12 av 15
etableres som vist i vedlegg 2 og 4 samt tabell 3, og med hovedvekt på utslippsgrøft som etableres i øvre 30 cm av løsmassene. Renset gråvann spres diffust ut i pukk og sandlag og vil følge naturlige vannutstrømning i løsmassen. Strømningsretning er vist med piler i vedlegg 2. Etablering av anleggene skal gjennomføres av kompetent firma som for ansvarsrett etter P&B loven i kommunen. Plasseringen av anleggene skal foretas etter en helhetsvurdering og av foreliggende materiale for å minimere faren for forurensing og utslag til terreng. Anleggene skal være dimensjonert etter VA Miljøblad nr 60 Biologiske filtre for gråvann. Tabell 2. Komponentkrav til gråvannsanlegg (GV) basert på brukstid og antall sengeplasser (VA miljøblad nr 48 og 60). Dimensjoneringstabell Brukstid på maks. 3 mnd pr år Brukstid på maks. 6 mnd pr år Brukstid inntil 12 mnd pr år Fritidsbolig inntil 6 sengeplasser GV 1 hytte Slamavskiller 1 m 3 Biofilter min. 2 m 2 GV 2 hytter Slamavskiller 2 m 3 Biofilter min. 4 m 2 GV 1 bolig Slamavskiller 2 m 3 Biofilter min. 4,5 m 2 Filterhøyde min. 75 cm Fritidsbolig inntil 12 sengeplasser GV 2 hytter Slamavskiller 2 m 3 Biofilter min. 4 m 2 GV 3 hytter Slamavskiller 2,3 m 3 Biofilter min. 6,5 m 2 GV 2 boliger Filterhøyde min. 75 cm Flere fritidsboliger inntil totalt 12 sengeplasser GV 2 hytter Slamavskiller 2 m 3 Biofilter min. 4 m 2 GV 3 hytter Slamavskiller 2,3 m 3 Biofilter min. 6,5 m 2 GV 2 boliger Filterhøyde min. 75 cm Flere fritidsboliger inntil totalt 18 sengeplasser GV 3 hytter Slamavskiller 2,3 m 3 Biofilter min. 6,5 m 2 GV 4/5 hytter Bør prosjekteres Flere fritidsboliger inntil totalt 24 sengeplasser GV 4/5 hytter GV 2 boliger Filterhøyde min. 75 cm Bør prosjekteres Flere fritidsboliger inntil totalt 30 sengeplasser GV 4/5 hytter GV 2 boliger Filterhøyde min. 75 cm Bør prosjekteres 1 bolig inntil normalt 5 personer 2 boliger inntil normalt 10 personer GV 1 bolig Slamavskiller 2 m 3 Biofilter min. 4,5 m 2 Filterhøyde min. 75 cm GV 2 boliger Filterhøyde min. 75 cm For slamavskillere hvor det minimum kreves våtvolum fra 2,3 3,5 m 3, så er ikke dette innenfor normal standard produksjon. Her kan det benyttes standard slamavskiller med våtvolum på 4 m 3 eller riktig dimensjonert BAGA slamavskiller. Side 13 av 15
Dimensjonering av utslippsgrøfter for gråvann Ut fra infiltrasjonstest i området og generell infiltrasjonsevne i øvre jordlag på registrerte jordmasser anbefales å benytte tabell 3. Tabellen tar utgangspunkt i hydraulisk kapasitet ut fra terrenghelning, mektighet på vannførende lag og en generell K verdi i øvre jordmasser, i størrelsesorden 2 3 m og døgn. Utslippsgrøften skal kun transportere bort renset vann. Det anbefales allikevel å etablere grøften som vist i vedlegg 4, hvor det er lagt inn et sandlag. Sandlaget vil bidra til en generell økt hygienisering og tilbakeholdelse av næringsstoffer i hytteområdet generelt. Vedlegg 4 skal sammen med tabell 3 være retningsgivende for etablering av renseløsning for hvert enkelt tiltak. Tabell 3. Nødvendige grøftelengder på utslippsgrøfter Terrenghelning/gradient Grøftelengde i meter for 1 hytte 3% 12 4% 8 5% 7 >5% 6 Terrenghelning/gradient Grøftelengde i meter for 2 hytter 3% 2 x 12 4% 16 5% 14 >5% 12 Terrenghelning/gradient Grøftelengde i meter for 3 hytter 3% 2 x 25 4% 2 x 22 5% 2 x 20 >5% 2 x 15 Terrenghelning/gradient Grøftelengde i meter for 4/5 hytter 3% 2 x 25 4% 2 x 22 5% 2 x 20 >5% 2 x 15 En hytte defineres med inntil 6 sengeplasser Side 14 av 15
Videre gjennomføring Etter godkjenning av denne vann og avløpsplanen skal etablering av avløpsanleggene gjennomføres i nært samarbeid mellom Hydrogeologi og Avløps Rådgivning eller tilsvarende kompetanse og utførende entreprenører. Nødvendige søknader til kommunen samt nabovarsler skal utarbeides for hvert enkelt tiltak. Eventuelle avvik skal rapporteres til kommunen forløpende slik at arbeidet blir utført iht reguleringsplanen og denne vurdering. Hydrogeologi og AvløpsRådgivning Lars Westlie 27.03.12 Hydrogeolog 48 17 67 41 Side 15 av 15