Vennebrev Desember 2016 Et bedre liv en lysere framtid Hun er ei av de mange jeg møtte under høstens tur til våre venner i India. Stod ved trappa i kjerka i Rajapudi der hun bor, sammen med storesøster. Og mange andre fattige små. Hva slags framtid hun, og de mange andre barna jeg møtte får, vet jeg ikke. Men én ting vet jeg: Sammen kan vi, du og jeg som leser dette, bidra til å gjøre livet deres bedre. Og framtida lysere. Hver krone du gir, brukes ubeskåret i det evangeliske, sosiale arbeid vi støtter. I Heart To Heart i India. Dette Vennebrevet handler om noen av dem jeg møtte og noe av det jeg opplevde, da jeg besøkte vennene våre der denne høsten. Med ønske om en velsigna julehøytid og et godt nytt år til dere alle. Og takk til alle som hjelper! KVITTERINGSLISTE pr. 15. desember 2016 Fra og med 1.august i år, er det kommet inn følgende gaver: Bj. L. 5 000, B. B. 1 000, T. og T. T. 100, I. A. 600, G. Kj. J. 1 000, L. K. 1 000, A. K. J. H. og J. H. 5 500, L. og L. E. J. 900, L. og O. H. 400, T. og B. J. B. 14 800, H. og Kj. I. A. 700, K. O. og J. S. 500, A. M. C. 200, R. A. S. S. 400, G. N. 300, E. F. 100, I. H.+G. H. M. + B. M. 1 000, M. B. 444,44, S. A. 3 200, I. S. K. 4 000, E. A. 200, T. F. G. 700, M. L. S. 800, W. og A. O. F. 5 000, J. M. H. 500, H. K. R. 1 000, R. og A. V. 300, T. A. Aa. 400, R. M. J. 4 000, J. S. J. 450, U. V. M. 1 600, B. og A. M. 2 000, T. B. Aa. 800, R. og E. Bj. 2 000, A. B. og J. Kr. A. 200, A. V. 200, B. M. og T. J. 1 000, G. og Tr. T. 500, Bj. G. 300, L. J. og E. A. 1 000, K. E. B. 1 500, E. og J. L. 1 000, H. M. G. H. 400, Bingoklubben v/f.t. 4 316, M. B. S. 1 200, R. I. L. 2 015,87, K. H. M. 500, E. D. 500, Bj. F. 2 000, G. N. 300, T. og F. T. 1 000, Bj. Og H. R. 2 000, Bj. E. 500, Lillesand Baptistmenighet 45 345, M. R. 500, I. og K. S. 500, HTH-venner 10 334 I samme tidsrom har vi sendt 101 300 kroner til virksomheten i India. Midlene går i sin heilhet til våre medarbeidere der. Til 14 «faste» evangelister og til det offensive evangeliske og sosiale arbeid de driver: Forkynnelse, menighets-planting og søndagsskole-arbeid. Hjelp, til skolegang og medisiner, til fattige voksne og barn, til enker, til funksjonshemma og til Aids-ramma. Hver krone som DU gir som din gave til virksomheten, kommer heil og heilt fram. Foretaket, som er et ideelt, ulønnet, dugnadsbasert venneforetak, driver evangelisk informasjonsarbeid og samler inn og videreformidler gaver til sosialt og evangelisk arbeid, fortrinnsvis i India. Adresse: Lofthus 6, 4790 Lillesand. Kontonummer (Bank/giro): 2850 13 10389 Daglig leder: Tor Marius Gauslaa. Telefon: 37 27 00 94. Mobil: 90 65 64 27. Org.nr. 974 341 557. E-post: post@evangeliet.no - Trygghet for ditt bidrag Heimesider: http://www.hjertetilhjerte.no Revisjon: BDO AS, Org nr 993 606 650 GODKJENT Vi formidler evangeliet og din hjertegave - til indiske evangelister heil og heilt fram
Hjerte Til Hjerte-turen til India "sitter der» ennå - i kropp og sinn Et bedre liv - og en lysere framtid Den sitter fortsatt i kroppen, 14 dager etter at jeg kom heim. Og 7 dager etter siste malariatablett: Årets tur til Hjerte Til Hjerte-vennene i delstaten Andhra Pradesh i Sør-India. 30 timer reisetid hver vei, på flyplasser og i lufta. Tøffere og sterkere er jeg altså ikke, sånn helsemessig. Men så går det seg til etter hvert, som vi sier. Men i sinnet mitt vil den alltid sitte der, turen. Alle minnene. Møtet med menneskene der. De små. Og også de store. Alle inntrykka, for syn og for hørsel og for hjertet. Nesten som inntrykk fra en annen verden og en annen tid. For: De er fattige på «verdens gods», vennene jeg besøker der. Noen i travle og støvete og larmende bystrøk. Noen langt, langt der inne i «bushen». Andre høyt der oppe i fjellene. Men felles for dem alle er det faktum at de midt i sin fattigdom - er rikere enn oss. Rikere i troen. I tiltroen til Allmaktens Gud. Til den frelse og den frelser Han har gitt oss i Jesus Messias. TUR OG OPPHOLD Turen til India går via Kjevik til København. Og derfra til Frankfurt. Så til Chennai (tidligere Madras) heilt sør i India. Og derfra igjen, med fly denne gang, til Rajahmundry. Og med bil til kjerka i Rajapudi. Og her har jeg altså «base» under oppholdet. I et enkelt lite rom med seng og med pult. Sammen med ei lita «lizard», firfisle som av og til dukker opp på veggen. Og rundt meg der: 15-20 barn. De fleste av dem har mista mor eller far. For kjerka er også barnehjem. Her får de kjærlighet, omsorg, trygghet, mat og husrom. Og skolegang. På bildet underst til venstre ser du et eksempel på omsorg. Hun blir gratulert med fødselsdagen sin, slik skikk og bruk er i møtene. Får et solstreif inn i livet sitt. På siden av henne står HTHlederen i India, Sathyada George Bob. Han bor her i kjerka. Her bor også Branham, sønnen hans. Svigerdatter Lilly. Barnebarnet, alles yndling, snart ett år gamle Henry George Marius (!). På bildet under til høyre slipper mammaen krabaten sin inn på rommet "mitt". Sammen med lille Annie Rio.
Her i kjerka i Rajapudi, reist for midler gitt av Hjerte Til Hjerte-venner, her holder også mange, mange trofaste hjelpere til. De steller mat. Feier og vasker golv. Deltar aktivt i bønnesamlinger, i søndagsskole og i Gudstjenester. Og kjører bilen. Til og fra de mange samlinger der ute i menighetene hos Hjerte Til Hjerte-medarbeiderne. Tenker alltid på «hompetitten» når vi hopper og spretter underveis til og fra samlingene hos våre medarbeidere. STERKE INNTRYKK Sterke innrykk har jeg fra møte i Jaggampeta med pastorer og forkynnere fra ulike «båtlag» allerede på ankomstdagen. Var invitert til å tale der. Til stede var metodister, lutheranere, baptister, karismatikere, åpne og lærelystene. Prekte om hyrdesinnet. Med eksempler fra Bibelens kvinner og menn. Og om Mesterens utfordring til oss om å lære av Ham som er saktmodig og ydmyk av hjertet. Alle i India vet hva en hyrde er. Vi møter mange av dem over alt hvor vi ferdes. Sammen med flokkene sine. Av og til foran de firbeinte. Av og til bak. Med kjepp og stav i hand. Ikke for å slå. Men for å lede og samle. Så gikk det slag i slag til de mange enkle små kirkebygg og menneskene der. Møte midt på dagen. Og møte seint på kvelden. Forventningsfulle mennesker samla. Store og små. Med stjerner i blikket. Åpne øyne, ører og viktigst av alt: Hjerter! De smakte på Guds ord. De «åt» det. Og de erfarte den frelsende og bevarende kjærlighet i og fra Allmaktens Gud. Vist oss i Jesus Messias.
FORLEGEN Det hender vi kjenner oss forlegne. Slik ble det i hvert fall for meg da vi ankom jenteskolen jeg var invitert til. Evangelisk, luthersk skole i den store byen Rajahmundry. En kongelig mottakelse. To elever utkledd som soldater i æresvakt. Blomsterdryss fra ventende, begeistra elever langs svalgangen. Varm velkomst fra skolens rektor. Og 150 jenter fra 5 til 15-
årsalderen samla. Muslimer. Hinduer. Kristne. I skjønn forening! Med åpent, begeistret og forventningsfullt sinn. De stod fram med bønnelapper. Skriftsteder. Velsignelser. Og med vel innstudert danseopptrinn. Og blant disse hadde jeg altså det privilegium å kunne formidle, i sang og i tale, Det gamle evangelium. Vitnesbyrdet om den eine, sanne Gud. Og om hans enbårne sønn. Menneskesønnen Yesajah, som de kaller ham i India. Han som gav sitt liv til en løsepenge. Ikke bare for noen få «heldige». Men for alle mennesker. Guds inkluderende frelse! Vår gode venn Amulya er lærer ved denne skolen. Og med oss som en hilsen hadde vi mobilt høyttaler og mikrofonanlegg. Fikk testa det skikkelig under samlinga der! BARNEMØTE Sterkt er også inntrykket fra barnemøte i Rajapudi-kirka. 300 barn samla. Jentene på golvet på den eine sida. Guttene på den andre. Søster Lilly forteller. Engasjerer. Det er som om de små hjerte-ørene vibrerer. Av sult på Guds ord. Og så synger hun. Og hopper og danser. Og barna med. Jubel og begeistring. Og også stillhet. Smilende, glade ansikter. Men i blant dem: Noen med tårer. Herren vet hvorfor. Kanskje en lengt etter mamma eller pappa. Det er mange «orphans» i blant dem. Foreldreløs. Og også, midt i blant dem, nær plattforma, la Devi, min gode venn for mange, mange år. Bildet i andre rad under, til høyre. Kroppen deformert. Men hodet, ørene, øynene og smilet in takt! Hun er blant dem som får fast hjelp fra oss. Det letter situasjonen for henne, mammaen og bror. Her, blant barna, er det også godt å kunne synge søndagsskolesangen fra Betel. På engelsk,
riktignok. «Tikke, tikke, takk..ja hver en stund, minutt og sekund: Jesu øye våker over meg.» De kan den, de små Hjerte Til Hjerte-vennene våre i India. Kaller meg Tikke-tikke-takk pastoren. Fikk minne dem om at midt i livets stormvær, så har vi en Frelser som våker over oss. Og som er med oss over. Til den himmelske strand. Og så ble barnemøtet avslutta: Med utdeling av gave til dem alle. Et beger i stål. Det var som om de hadde vunnet i Lotto!
DET SISTE MØTET Det siste møtet hadde jeg blant venner oppe i landsbyen Kakavada høyt oppe i fjellene. Nirmal Raju og Padma heter pastorparet der. Det var mørkt. Det regnet og tordnet under veis dit. Fra den lille kirka lød lovsang og bønn. Lyset kom og lyset gikk. Også etter at strømgeneratoren var koplet til. Med oss på møtet var barna til pastorparet. Sjukepleierstudenten Mary Rani, funksjonshemma Jyothi og Sathi Reddy. Jyothi hadde bursdag. Den ble markert med kake og gratulasjon fra prekestolen. Md oss var søster Amulya. Bilde under til venstre. Hun deltok med sang. Og i møtet var det også mange evangelister (bildet under). Arbeidere som ikke hadde støtte "utenfra". Men som var ivrige evangelister. Mary Rani sang også på møtet. Bildet nederst til venstre. Samme sangen som hun hadde sunget med tårer da jeg var der første gang, for mange, mange år siden. Sangen om Jesu død på Golgata. Og der fikk jeg formidle evangeliets «røde tråd»: Se der, Guds lam, som bærer bort verdens synd. Også her var det varm velkomst og takk. Noe bildet under til høyre også bekrefter. Det var ekstra spennende å komme til denne landsbyen denne gang. Det var her vi tidligere i år gav grønt lys for å bore etter vann. Da for at folk skulle slippe å gå opp i til åpen kilde et godt stykke oppe i åsen for å hente vann. Og boringa gav godt resultat. Nå pumpes vann opp fra 60 meters dyp. Til installert vanntank. Med mange kraner. Plassert like ved kirka. Vann nok og kraner nok til alle «tørstende». Et taust men talende vitnesbyrd om Ham som innviterer alle "tørste" til å komme og til å drikke det "levende vann" som utgår fra Mesterens hjerte.
FARVEL - og PÅ GJENSYN Og så, siste dagen det tradisjonelle avskjedsmøtet med medarbeiderne, pastorer og Bibelkvinner. Oppmuntringer og formaninger om at vi fortsatt må virke sammen. I den ånd som Bibelens speider Kaleb og Hosea var preget av etter å ha utforsket løftes landet. Dette å føre hverandre inn i Troens kvileplass ved Jesu hjerte. Og å forkynne Herrens dyder. Han som kaller oss ut av mørke. Og inn i sitt underfulle lys. På bildet under til venstre ser du dem. Og det siste jeg så før heimreisa, var lille «orphan» Siri som stod der ved trappa. I lys grønn kjole. Kikket litt nysgjerrig på meg. Hadde mista pappaen i Hiv. Mamma fattig. Nå på barnehjemmet der i kirka, sammen med storesøster. Hva slags framtid hun og de andre får, vet jeg ikke. Men sammen kan vi bidra til å gjøre den litt lysere og litt bedre. Takk til alle dem i India som sørget så vel for meg der, også denne gangen. Og takk til dere her heime som med gaver og i bønn hjelper oss. Fra hjerte og til hjerte! Og takk til Lillesand Baptistmenighet som betalte turen. Tor Marius Gauslaa