Christian IV Herren være den rettferdige dommer

SAMLINGEN TIL EN KJENNER THE COLLECTION OF A CONNOISEUR DANMARK/DENMARK CHRISTIAN IV 1588-1648 570 571 570 Dukat 1645 H.33 01 12 000 Ex. Helge Reff og Oslo Mynthandel a/s nr.17 4/10-1986 nr.640 571 1/2 dukat 1644 H.35 1+ 7 500 Ex. Helge Reff og Oslo Mynthandel a/s nr.17 4/10-1986 nr.643 Christian IV Herren være den rettferdige dommer Etter svenskenes angrep på Jylland i 1643 iverksatte kong Christian pregninger av underlødige markstykker i sølv i store omfang for å finansiere forsvaret av riket. Myntene var forsynt med et stort hebraisk Jehova flankert av de latinske ordene IVSTVS og IVDEX. Dette kunne utlegges som Herren være den rettferdige dommer! Myntinnskriften skal ha blitt diktert av kongen selv som propaganda mot svenskenes brudd på freden. I årene fra 1644 til 1648 ble det preget gulldukater med samme motiv på Københavns slott. Gullet til disse dukatene stammer i hovedsak fra nedsmeltede klenodier hentet fra danske adelsfamilier for å finansiere krigsførselen. Ved fredsslutningen i Brømsebro i 1645 måtte Norge betale, ikke med mynt, men med Jemtland og Herjedalen som da gikk til Sverige. 572 2 speciedaler 1627 H.56B 1+ 12 000 FREDERIK III 1648-1670 573 4 dukat 1657. RRR. S.2 H.30A 1+/01 POR Denne mynten er kjent i følgende 3 eksemplarer, hvorav dette er det eneste i privat eie: 1. Den Kongelige Mønt- og Medaillesamling, København 2. L.E. Bruun nr.6218, Frederiksborg Slott 3. Dette eksemplaret som stammer fra general Hegermans samling. Mynten ble senere omsatt på Ragoczy I 1959 nr.414 og kjøpt der av Helge Reff, på vår auksjon nr.18 14/3-1987 nr.820 ble mynten kjøpt av nåværende eier 42

Frederik III firedobbelt gulldukat 1657 Kong Frederik III pryder denne firedobbelt gulldukaten med sitt kronede portrett. Portrettet er omgitt av omskriften FRID III DG REX DAN NOR VAN GOT som betyr Frederik III, konge av Guds nåde over Danmark og Norge de vender og goter. Reversen er forsynt med seilskip og kongens valgspråk DOMINUS PROVIDEBIT, Herren vil være mitt forsyn. Ifølge kongelig forordning skulle 4 dukaten være verdt 48 mark sølv. Dette er én av to 4 dukattyper preget under Frederik III. I tillegg ble det preget én type for henholdsvis Christian V og Frederik IV. Av alle gullstykker som ble preget i det dansknorske kongedømmet på 1600- og 1700-tallet fremstår disse 4 dukatene som noen av de mest imponerende. 574 575 574 2 dukat 1667 H.31 1+ 25 000 Ex. Helge Reff og Oslo Mynthandel a/s nr.17 4/10-1986 nr.671 575 2 speciedaler 1653. R. H.53A 1+ 30 000 Ex. Helge Reff, Oslo Mynthandel a/s nr.18 14/3-1987 nr.824 Dansk-norske gullmynter fra 1600-tallet De dansk-norske kongene preget for en stor del gullmynt ved myntverkstedet i Kongens by, København. Bare enkelte ganger gikk det gull til myntverkstedet i Christiania. Ved Den kongelige mynt på Kongsberg ble det ikke preget gullmynt i det hele tatt. Dansk-norske gullmynter fra 1600- tallet blir ofte ansett for å være prestisjestykker utgitt for at kongene kunne dele ut eller bruke til spesielle formål. Dette fremgår klart av de kongelige kammerregnskapene der gullmynt brukt ved hoffet står oppført som gaver, spillepenger og drikkepenger. Det fortelles at kong Christian V tapte 100 dukater i kortspill til herr Gerstorph den 23. juli 1674, og etter en middag i Landskrona 8. Mai 1679 ble personalet gitt 6 dukater i kongelige drikkepenger. Kongens hang til spill kostet ham ytterligere 120 dukater den 7. Januar 1680, denne gang etter terningspill med stallmester Hartzhuusen. Den danske historikeren Julius Wilcke regner med at Christian V samlet sett kan ha brukt tusenvis dukater til slike formål. CHRISTIAN V 1670-1699 576 2 dukat 1688. R. H.23B 01 50 000 Ex. Ragoczy I 1959 nr.591 og Helge Reff, Oslo Mynthandel a/s nr.17 4/10-1986 nr.707 43

Christiansborg festning slaveborgen på gullmynt Christiansborg festning var hovedkvarter for Danmark-Norges koloni Dansk Guinea, på Gullkysten av Afrika. Festningen sto ferdig i 1661. Festningen Christiansborg ble avbildet på mynt ved flere anledninger på 1600- og 1700-tallet; 1688, 1699, 1701, 1704, 1708, 1725, 1730, 1738, 1740, 1746 og 1747. Dette viser hvor viktig tilgangen på afrikansk gull var for danske gullutmyntinger. I denne samlingen finnes fire av de første gullmyntene med Christiansborg festning som myntbilde fordelt på tre dobbeltdukater og én dukat; dobbeltdukat 1688, dukat og dobbeltdukat 1699 og dobbeltdukat 1704. Det levnes ingen tvil om at dette virkelig dreier seg om Christiansborg festning, da samtlige eksemplarer er forsynt med innskriften CHRISTIANSBORG. På dobbeltdukatene fra 1688 og 1704 kan man til og med lese IN GVINEA. Festningen var en fryktet slaveborg, og man regner med at så mange som 100 000 slaver ble sendt over Atlanterhavet fra Christiansborg fra 1672 til 1850. Den danske stat solgte festningen i 1850. I dag brukes festningen som Ghanas presidentpalass. 577 578 579 577 2 dukat 1699. Prakteksemplar/choice H.54 0/01 40 000 Ex. Ernst I 1965 nr.419 og Helge Reff, Oslo Mynthandel a/s nr.17 4/10-1986 nr.708 578 Dukat u.år (ca.1685) H.12A 01 15 000 Ex. Olaf Sech, Bruun Rasmussen 554 nr.71 579 Dukat u.år (ca.1685) H.12B 01 15 000 Ex. Olaf Sech, Bruun Rasmussen 554 nr.72 580 581 580 Dukat 1696 H.41 1+ 8 000 Ex. Helge Reff, Oslo Mynthandel a/s nr.18 14/3-1987 nr.844 581 Dukat 1699 H.53 1+/01 18 000 Ex. Helge Reff, Oslo Mynthandel a/s nr.17 4/10-1986 nr.714 Kong Christian V som myntsamler De som tror numismatikk og myntsamleri er en interesse av ny dato, vil kanskje bli forundret når de hører at det var en moteriktig geskjeft blant europeiske notabiliteter siden senmiddelalderen og rennesansen. Den italienske dikteren Petrarka (1304-1374) samlet på antikke mynter. Etthvert fyrstehus med respekt for seg selv på 1600- og 1700-tallet eide et såkalt raritetskabinett med en betydelig mynt- og medaljesamling. Også kong Christian V adopterte denne interessen for mynt og medaljer. Kanskje ikke så rart. Han var tross alt myntherre og kom således til å pryde de fleste utgivelser av praktmynt og en rekke strålende medaljeutgivelser med sitt portrett. Men også på dette feltet gikk Christian V lenger enn andre dansk-norske monarker; Han beordret utgivelse av en fortegnelse over den kongelige mynt- og medaljesamling, som i 1670-årene var anbrakt i det nyoppførte tilbygget til det Kongelige biblioteket (nåværende Rikgsarkivet ovenfor Christiansborg i København). Over inngangen til myntsamlingen sto det på latin: Oculis non manibus, som betyr Se, men ikke røre. Fortegnelsen over myntsamlingen ble til et enestående stort verk utarbeidet i løpet av seks år. Den 27. september 1696 kunne den ansvarlige forfatteren, Holger Jacobeus, overlevere det første eksemplar av Museum regium seu catalogus rerum tam naturalium, quam artificialium, quæ in basilica bibliothecæ augustissimi Daniæ Norvegiæq, monarchæ Christiani quinti Hafniæ asservantur, descriptus ab Oligero Jacobæo, med. & phil. prof. regio Hafniæ anno MDCLXXXXVI. Utgivelsen vakte stor oppmerksomhet over hele Europa og innbrakte forfatteren store gaver fra utenlandske fyrster. Mye taler for at det var kongens interesse for mynt- og medaljer som førte til at hans egne utgivelser ble viet så stor oppmerksomhet. 44

FREDERIK IV 1699-1730 582 583 582 2 dukat 1704 H.10 0/01 30 000 Ex. Helge Reff, Oslo Mynthandel a/s nr.17 4/10-1986 nr.756 583 Dukat 1709 H.16A 01 18 000 Ex. Ernst I 1965 nr.447 og Helge Reff, Oslo Mynthandel a/s nr.18 14/3-1987 nr.858 Guineadukater Gullkysten bærer sitt navn med rette. De danske myntene preget på gull fra Gullkysten ble ganske enkelt kalt Guineadukater. De var ikke de eneste gullmyntene som ble navngitt med opphav i afrikanske gullrikedommer. På 1600-tallet ble det skipet store mengder gull på engelske skip til London og The Royal Mint. Den engelske hovedmyntenheten i gull ble oppkalt etter Guinea, Guineas ble preget helt frem til 1817 da sovereignen ble gjeninnført i det britiske imperiet. De danske besittelsene på Gullkysten ga tilgang på gullet som idag er overlevert i sjeldne gullmynter preget for dansk-norske konger i en tid da eneveldet var absolutt og kongen kunne koste på seg utmynting av prestisjepregninger. FREDERIK V 1746-1766 584 585 584 2 Dukat 1746 H.4 01 30 000 585 Dukat u.år (1746) H.1 01 25 000 Ex. Olaf Sech, Bruun Rasmussen 554 nr.117 Dukater preget på kinesisk gull Dukatene fra Frederik Vs første regjeringsår regnes for noe av det ypperste innen dansk myntkunst fra 1700-tallet. De ble alle utformet av hoffmedaljør Magnus Gustavus Arbien, som regnes for den fremste stempelskjæreren på denne tiden. Disse gullutmyntingene ble bare utgitt i små opplag, og tilhører de siste års produksjon ved Den kongelige mønt i Borgergade i København. To av dukatutgivelsene er forsynt med innskriften EX AVREO SINICO som betyr af kinesisk guld. Utmyntet av gull som Det Kongelige Octrojerede Dansk Asiatisk Compagni hadde byttet til seg mot sølv i Kina. Det dansk-norske kongedømmet hadde ikke bare besittelser på Gullkysten av Afrika, i Karibien og Trankebar i India, men også handelsstasjoner i Kanton i Kina. 586 Kurantdukat 1758 H.23 0/01 5 000 45

CHRISTIAN VII 1766-1808 587 Kurantdukat 1792 H.2 0/01 7 000 FINLAND 588 589 588 20 markkaa 1880 F.1 0/01 3 000 589 20 markkaa 1880. Liten kantskade/minor edge nick F.1 0/01 2 500 590 10 markkaa 1904 F.6 0/01 2 000 591 10 markkaa 1904 F.6 0/01 2 000 592 10 markkaa 1905 F.6 0/01 15 000 SVERIGE/SWEDEN Sverige politisk og kulturell stormakt på 1500-, 1600- og 1700-tallet I svensk mynthistorie var sølvdaleren hovedmynt på 1500-, 1600- og 1700-tallet. Alle svenske monarker utga riksdalere fra Gustav Vasa til Karl XV (1859-1872). Det er ikke ofte en komplett rekke riksdalere fra svenske konger presenteres. Denne samlingen er bygget opp gjennom en årrekke, og er et resultat av møysommelig entusiasme for dalermynt og svensk mynthistorie. At Sverige var en europeisk stormakt på 1600- og 1700-tallet er velkjent, at Sverige til samme tid var en av Europas mest innovative stater i mynt- og pengehistorien er mindre kjent. Likevel er det et faktum at Europas første pengesedler ble utgitt i Sverige i 1661, verdens største kobberutmyntinger med start i 1624 og nødutmyntingene for å finansiere krigføring under Karl XII i årene 1710-18 representerer finansiell kreativitet som mangler sidestykke i nord-europeisk mynthistorie. Gjennom hele perioden var riksdaleren hovedmynt og stasmynt. GUSTAV VASA 1521-1560 593 Daler 1543, Svartsjø SM.156 01 12 000 Oslo Mynthandel a/s nr.12 18/3-1984 nr.1457 46

594 Daler 1559, Stockholm SM.105 1+ 16 000 Oslo Mynthandel a/s nr.12 18/3-1984 nr.1458 Gustav Vasa (1523-1560) Gustav Vasas riksdalere er kanskje Sveriges mest berømte sølvdaler utgitt av Sveriges mest berømte konge. Dalerbetegnelsen kommer fra Joakimsthal i Bøhmen der de første dalerne ble utgitt i 1519. Dette er altså en sølvdaler fra dalerens aller første tid. En av Nordens første sølvdalere. Den eldste norske daleren ble preget i 1546, mens daleren fra Svartsjø er tre år eldre. JOHAN III 1568-1592 595 Daler 1586 SM.29 01 12 000 Oslo Mynthandel a/s nr.12 18/3-1984 nr.1460 JOHAN, HERTUG AV ØSTERGØTLAND 1609-1618 596 Riksdaler 1617 SM.5 1+ 30 000 Oslo Mynthandel a/s nr.12 18/3-1984 nr.1464 47

GUSTAV II ADOLF 1611-1632 597 Riksdaler 1616 SM.23b 0/01 15 000 598 Riksdaler 1632 SM.32b 1+/01 6 000 Oslo Mynthandel a/s nr.12 18/3-1984 nr.1469 Sverige på høyden av sin makt Etter den westfaliske freden i 1648 som gjorde slutt på tredveårskrigen etablerte Sverige seg som en stormakt i europeisk målestokk. Under ledelse av Gustav II Adolf, den såkalte løven i fra nord, hadde Sverige inntatt store landområder i Russland, Polen, Tyskland og Sentraleuropa. Karl X s felttog mot Danmark i 1657-58 fører til at Skåne, Blekinge, Bornholm, Halland, Bohuslän og Trondheims län ble innlemmet i det svenske riket. Sverige står på høyden av sin makt. I de følgende årene grunnlegges Sveriges riksbank og Lunds universitet. Mindre nederlag i kriger på tysk område i 1680-årene etterfølges av alvorlig misvekst i 1690- årene. KRISTINA 1632-1654 599 Riksdaler 1639 SM.10a 1+/01 8 000 Oslo Mynthandel a/s nr.12 18/3-1984 nr.1470 48

600 Riksdaler 1642 SM.14a 01 7 000 Oslo Mynthandel a/s nr.12 14/3-1984 nr.1472 Dronningen som abdiserte Dronning Kristina (1632-1654) regjerte Sverige etter tredveårskrigen, da riket befant seg midt i stormaktstiden. Dronningen var svært religiøs. Noe som også avspeiler seg i omskriftene på de store sølvdalerne; SALVA- TOR MUNDI SALVA NOS, verdens frelser redder oss. Hennes religiøsitet førte til at hun abdiserte og gikk i kloster og overga tronen til sin fetter i 1654. Etter et langt og pietiskt liv ble hun gravlagt i Peterskirken i Roma i 1689. KARL X GUSTAV 1654-1660 601 Riksdaler 1654 SM.14a 1+/01 18 000 KARL XI 1660-1697 602 Riksdaler 1676 SM.52a 1+ 35 000 49

KARL XII 1697-1718 603 Riksdaler 1713. Liten kantskade/minor edge nick SM.28b 1+ 6 000 Oslo Mynthandel a/s nr.12 18/3-1984 nr.1476 604 Riksdaler 1718 SM.29a 1+/01 9 000 Oslo Mynthandel a/s nr.12 18/3-1984 nr.1477 Karl XII (1697-1718) skutt ved Fredriksten festning Den unge Karl XII begynte som en triumferende ekspansjonskonge på slutten av 1600-tallet, og endte med sviende nederlag i Den store nordeuropeiske krig (1700-1721). Svenske styrker led et fatalt nederlag for russiske styrker i slaget ved Poltava i 1709. Med finansene i uorden ble de såkalte nøddalerne i kobber innført i 1715 for å avhjelpe kronens pengemangel. De riksdalerne som presenteres her var imidlertid ingen nødmynt, men en Karl XII sølvdaler i tradisjonell utforming. Karl XII ble skutt og drept ved Fredriksten festning i Halden i 1718. Det er altså Karl XII i dødsåret som vises på riksdaleren 1718. Fredslutningen mellom Russland og Sverige i 1721 markerer den definitive slutten på Sveriges politiske storhetstid. ULRIKA ELEONORA 1719-1720 605 Riksdaler 1719 SM.4 01 15 000 Oslo Mynthandel a/s nr.12 18/3-1984 nr.1480 50

FREDRIK I 1720-1751 606 Riksdaler 1727 SM.65 1+/01 8 000 Oslo Mynthandel a/s nr.12 14/3-1984 nr.1483 ADOLF FREDRIK 1751-1771 607 Riksdaler 1770 SM.59 1+ 1 500 GUSTAV III 1771-1792 608 Riksdaler 1782 SM.48 0/01 2 500 Oslo Mynthandel a/s nr.12 18/3-1984 nr.1502 609 Riksdaler 1792 SM.54 0 5 000 Oslo Mynthandel a/s nr.12 18/3-1984 nr.1505 51

Gustav III og gustavianismen Etter freden i 1721 trer Sverige inn i den fasen som siden har blitt stående som frihetstiden. Det var på 1700-tallet den svenske nasjonalstaten for alvor ble til. Etter hvert som nye kunstneriske og kulturelle uttrykk befestet seg fremsto Gustav IIIs regjeringstid som en kulturell gullalder som i ettertid har fått en tidsalder oppkalt etter seg. Myntreformen 1776 står som et vannskille i tidens mynt- og pengehistorie. Store utmyntinger av riksdalere bidro til å bringe svensk myntvesen og økonomi på fote igjen. I denne viktige perioden sto Sverige i nær kontakt med flere av de største og viktigste statene i samtiden; Peter den store, Frederik den store og Catherina den store, alle tre storheter i europeisk historie. Dette var en periode som fostret så mange nye ideer og idealer, og på mange måter står som gjennombruddet for mange av de verdiene vi i dag bygger våre moderne samfunn på, blant annet Den amerikanske uavhengighetserklæringen og Den franske revolusjon. På mange måter kan vi si at den svenske politiske stormaktstiden begynte med Gustav II Adolf og sluttet med Karl XII og den kulturelle stormaktsepoken utviklet seg med opplysningstiden ute i Europa og endte med kong Gustav III s død i operaen 1792. GUSTAV IV ADOLF 1792-1809 610 Riksdaler 1796 SM.25 1+/01 2 000 611 Riksdaler 1805 SM.28 1+/01 2 000 612 Riksdaler 1807 SM.30 0/01 4 000 52

KARL XIII 1809-1818 613 Riksdaler 1812 SM.10 01 4 000 614 Riksdaler 1818 SM.16 01 6 000 Den første unionskongen Karl XIII (1809-1818) utga aldri dalermynt eller mynt med sitt portrett på norsk side. Den som vil ha denne kongen på sølvdaler eller kongens portrett på mynt må til svensk mynthistorie, og da er denne daleren en hovedmynt. KARL XIV JOHAN 1818-1844 615 616 615 Dukat 1820 SM.15 01 3 000 616 Dukat 1821 SM.16 0/01 4 000 617 Riksdaler 1821, jubileum SM.43 0/01 6 000 SVERIGE ETTER 1872/SWEDEN AFTER 1872 618 20 kronor 1881 SM.11 0/01 2 500 53

619 620 619 20 kronor 1881 SM.11 1+/01 2 000 620 20 kronor 1885 SM.13 0/01 8 000 621 20 kronor 1885 SM.13 0/01 8 000 622 623 622 10 kronor 1874 SM.25 0/01 600 623 10 kronor 1874 SM.25 0/01 600 624 625 624 10 kronor 1876 SM.26 01 500 625 10 kronor 1883 SM.30 01 500 NORGE/NORWAY FREDERIK III 1648-1670 626 Speciedaler 1663. RR. S.19 NM.93 H.43 01 75 000 Ex. Heritage Numismatic Auctions, The Fall Long Beach Sale nr.3261 og Niels A.B.BuggeOslo Mynthandel a/s nr.22 11/3-1989 nr.366 627 Speciedaler 1665. Prakteksemplar/choice. S.31 NM.104 H.57 0 90 000 Ex. Virgil Brand, Hess-Leu 30 28/4-1966 nr.690, kjøpt av B.F.Brekke som solgte den på vår auksjon nr.2 17/3-1979 nr.30. Via flere mellomledd ble mynten utbudt fra Niels A.B.Bugges samling på vår auksjon nr.22 11/3-1989 nr.369 hvor nåværende eier kjøpte mynten 54

628 1/2 speciedaler 1650. R. S.21 NM.111 H.11A 01 90 000 Ex. Bech 1906 nr.439 kjøpt av Kirchoff på vegne av Glückstadt. Senere på Glückstadt 1924 nr.2104 ble mynten kjøpt av Broge, på hans auksjon (1938 nr.1000) ble mynten kjøpt av Holger Hede. På Ahlström nr.15 1977 nr.922 ble mynten kjøpt av Harry Brix fra Provinsbanken i Aalborg, Via en dansk handler ble mynten kjøpt av oss som solgte mynten privat til Niels A.B.Bugge. Mynten ble på auksjon nr.22 11/3-1989 nr.373 solgt til nåværende eier CHRISTIAN V 1670-1699 CHRISTIANIA 629 1/4 speciedaler 1685. Avslag i gull til 3 1/2 dukats vekt (12,50 g). UNIK/UNIQUE Riper/scratches NM.161 1+/01 POR Ex. Schulman 1961 og B.F.Brekke, for et tilsvarende eksemplar i sølv se Baldwin 40 3/5-2005 nr.590 solgt for 3.300,- + provisjon Kongens Norgesreise 1685 og etableringen av Den kongelige Mynt Kongens Norgesbesøk var avgjørende for etableringen av Den kongelige mynt på Kongsberg. Før avreisen til Norge sørget kongen for å få en rapport om forholdene ved Sølvverket på Kongsberg og Mynten i Christiania. Den som avleverte rapporten var Henrik Schlanbusch fra gruvebyen Goslar i Harzfjellene i Tyskland. Det skjedde i København 11. mai 1685. Kongen ble så begeistret over rapporten at han inviterte Schlanbusch med på sin store Norgesreise. I Christiania inspiserte kongen myntverkstedet 8. juni. Noen dager senere besøkte han Kongsberg og Sølvverket der. Før kongen reiste videre fra Akershus festning 12. juni gjorde han det klart at det skulle innrettes en ny Mynt på Kongsberg, etter forslag fra Schlanbusch. Det er mynthistorisk sus over kongens Norgesreise sommeren 1685. Kongens besøk i Christiania og på Kongsberg i første halvdel av juni 1685 står som selve fødselen av Den kongelige Mynt som ble opprettet på Kongsberg året etter, i 1686. KONGSBERG 630 631 630 4 mark 1686 NM.178A H.67A 1+/01 9 000 631 2 mark 1686 NM.195 H.68A 1+ 15 000 55

De første Kongsbergmyntene Den kongelige mynt på Kongsberg ble etablert 1686. Dette er de første myntene som ble preget på Kongsberg. Utover i 1680-årene fant kongen i København - Christian V - at han fikk for små inntekter både fra myntverket i Christiania og ikke minst fra sølvgruvene på Kongsberg. Han engasjerte den tyske bergingeniøren Heinrich Schlanbusch til å se på forholdene. Etter forslag fra Schlanbusch ble det opprettet et myntverk på Kongsberg, og i 1686 ble de første bygningene reist på det samme stedet der Den Kongelige Mynt ligger i dag. Sølvverket ble etter hvert Norges største bedrift, og i 1770 hadde verket ca. 4000 arbeidere og opptil 2000 bønder assisterte med malm, materiellkjøring og skogsarbeid. FREDERIK IV 1699-1730 632 4 mark 1723 NM.3 H.3 01 4 000 633 4 mark 1726 NM.5 H.4 1+/01 3 000 CHRISTIAN VII 1766-1808 632 633 634 635 634 1/5 speciedaler 1797 NM.38 H.7B 0/01 4 000 635 2 skilling 1786 NM.83 H.16 0 2 000 CARL XIII 1814-1818 636 8 skilling 1817 NM.1B 01 1 800 CARL XIV JOHAN 1818-1844 637 4 skilling 1825 NM.44A 0/01 500 OSCAR I 1844-1859 638 24 skilling 1848 NM.18 01 1 200 639 24 skilling 1854 NM.22 01 1 400 NORGE ETTER 1873/NORWAY AFTER 1873 640 20 kroner/5 species 1874 NM.1 0/01 2 200 641 20 kroner/5 species 1874 NM.1 0/01 2 200 642 20 kroner/5 species 1875 NM.2 0/01 2 000 643 20 kroner/5 species 1875 NM.2 0/01 2 000 644 20 kroner/5 species 1875 NM.2 0/01 2 000 645 20 kroner/5 species 1875 NM.2 0/01 2 000 646 20 kroner/5 species 1875 NM.2 0/01 2 000 647 20 kroner/5 species 1875 NM.2 0/01 2 000 648 20 kroner 1877 NM.4 0/01 3 500 56

649 20 kroner 1877 NM.4 0/01 3 500 650 20 kroner 1877 NM.4 0/01 3 500 651 20 kroner 1877 NM.4 0/01 3 500 652 10 kroner 1877 NM.11 0 9 000 653 10 kroner 1877 NM.11 0 9 000 654 10 kroner 1877 NM.11 0 9 000 655 10 kroner 1877 NM.11 0 9 000 656 10 kroner 1877 NM.11 0 9 000 657 10 kroner 1877 NM.11 01 5 000 658 10 kroner 1877 NM.11 01 5 000 659 10 kroner 1877 NM.11 1+/01 4 000 660 10 kroner 1910 NM.2 0/01 3 000 661 25 øre 1958. Prøvemynt/pattern. RR. RP.103 01 6 000 GRESKE MYNTER/GREEK COINS 662 663 662 LUCANIA, Sybaris 530-510 f.kr. (7,96 g). Okse mot venstre/samme motiv inkust S.245 1+ 1+ 663 SICILIA, Akragas, 279-241 f.kr., drachme. (3,35 g). Hode av Zeus mot høyre/ørn mot høyre S.755 01 1 500 664 665 664 SICILIA, Syracus, 405-380 f.kr., tetradrachme av Eukleidas. (17,35 g). Quadriga mot høyre/hode av Arthemis-Arethusa mot venstre SNG Cop.672 1+ 10 000 Oslo Mynthandel a/s nr.14 24/3-1985 nr.1322 665 SICILO-PUNIC, 325-300 f.kr., tetradrachme. (16,80 g). Hode av Herakles mot høyre/hestehode mot høyre 1+/01 10 000 57

666 667 666 MAKEDONIA, Alexander III 336-323 f.kr., statèr. (8,59 g). Hode av Athene mot høyre/nike stående mot venstre S.6703 1+ 6 000 667 MAKEDONIA, Alexander III 336-323 f.kr., tetradrachme. 668 669 (17,22 g). Hode av Herakles mot høyre/zeus sittende mot venstre S.6717 ff 1+/01 2 000 668 MAKEDONIA, Demetrios Poliorketes 294-288 f.kr., tetradrachme. (17,19 g). Nike på skipsstavn mot venstre/poseidon stående mot venstre S.6762 1+ 6 000 669 THRAKIA, Lyzimachos 323-281 f.kr., tetradrachme. (16,84 g). Hode av Alexander den store mot høyre/athene 670 671 sittende mot venstre S.6811 1+ 1 500 670 MYSIA; Kyzicus, 480-450 f.kr., obol. (0,79 g). Forpart av villsvin mot venstre/løvehode mot venstre S.3848 1+/01 300 671 LYDIA; Krøsus 561-546 f.kr., 1/2 stater (5,20 g). Løvehode og oksehode mot hverandre/inkus S.3420 1+ 4 000 Kong Krøsus verdens første gullmynter Kong Krøsus var legendarisk for sine rikdommer. Han var også den første som utga mynter av rent gull ca. 550 f.kr. Hans forgjengere hadde utgitt mynter av elektrum, en naturlig legering av gull og sølv. Kong Krøsus skilte gullet fra sølvet og utga mynt av begge metaller, verdens første bimetalliske myntsystem. 672 AEOLIS, Kyme, 2.årh.f.Kr., tetradrachme. (16,75 g). Hode av Amazonen Kyme mot høyre/hest mot høyre S.4183 1+/01 4 000 58

ROMERSKE MYNTER/ROMAN COINS 673 674 673 L.RUSTIUS 76 f.kr., denar. Hode av Mars mot høyre/ Geit mot høyre S.320 1+/01 600 674 C:HOSIDIUS C.f.GETA, 68 f.kr., denar. Hode av Diana mot høyre/villsvin mot høyre S:347 1+/01 1 200 675 676 675 L:AEMILIUS LEPIDUS PAULLUS; 62 f.kr., denar. Hode av Concordia mot høyre/l Aemilius Paullus stående ved krigstrofè S.366 1+/01 800 676 L.SCRIBONIUS LIBO, 62 f.kr., denar. Hode av Bonus Eventus mot høyre/puteal Scribonianum S.367 1+/01 700 677 678 677 L.MARCIUS PHILIPPUS 56 f.kr., denar. Hode av Ancus Marcius mot høyre/aquadukt med rytterstatue S.382 1+/01 900 678 A.PLAUTIUS, 55 f.kr., denar. Hode av Cybele mot høyre/bacchus knelende ved kamel S.395 1+ 500 679 680 679 CN.PLANCIUS; 55 f.kr., denar. Hode av Makedonia mot høyre/kretisk geit mot høyre S.396 1+ 600 680 L.SERVIUS RUFUS, ca.43 f.kr., denar. Hode av Brutus mot høyre/dioscurene stående S.503 1+ 8 000 681 682 681 AUGUSTUS 27 f:kr.-14 e.kr., cistophor, Ephesus 24-20 f.kr. R: Kornaks S.1586 1+ 2 000 682 TIBERIUS 14-37, denar, Lugdunum etter 16 e.kr. R: Livia sittende mot høyre S.1763 1+/01 2 500 59

683 683 TIBERIUS OG DRUSUS, drachme, Caesarea 33-34 e.kr. R: Hode av Drusus mot venstre S.1792 1+/01 4 000 684 NERO 54-68, Æ as, Roma 65 e.kr. R: Victoria flygende mot venstre S.1976 1+ 1 500 684 685 686 685 NERO 54-68, Æ as. R: Victoria flygende mot venstre C.302 1+ 1 500 686 VITELLIUS 69 e.kr., denar. R: Concordia sittende mot venstre. Svake riper/slight scratches S.2196 1+ 2 000 687 688 687 TITUS 79-81, denar Roma 77-78 e.kr. R: Mars stående mot venstre S.2439 1+ 600 688 TRAJAN 98-117, Æ sestertius, Roma 106 e.kr. R: Annona stående mot venstre S.3195 1+ 1 800 689 HADRIAN 117-138, Æ sestertius, Roma 126 e.kr. R: Hadrian på hest mot venstre S.3594 1/1+ 1 800 690 HADRIAN 117-138, Æ sestertius, Roma 136 e.kr. R: Diana stående mot venstre S.3645 1+ 1 500 60

691 692 691 AELIUS, Caesar 136-138, Æ as, Roma 137 e.kr. R: Spes stående mot venstre S.3993 1+/01 1500 692 DIVA FAUSTINA SR., d.141 e.kr., Æ sestertius, Roma etter 147 e.kr. R: Roma stående mot venstre S.4629 01 4 000 693 694 693 MARCUS AURELIUS 161-180, Æ sestertius, Roma 171 e.kr. R: Mars gående mot høyre S.4966 01 6 000 694 FAUSTINA JR. d.175 e.kr., Æ as, Roma 161-175 e.kr. R: Venus og Mars stående S.5305 1+ 800 695 696 695 DIVA FAUSTINA JR. d.175 e.kr. R: Påfugl mot høyre S.5215 01 800 696 LUCIUS VERUS 161-169, denar, Roma 163 e.kr. R: Providentia stående mot venstre S.5354 01 800 697 698 697 LUCIUS VERUS 161-169, Æ dupondius, Roma 164 e.kr. R: Mars stående mot høyre S.5397 1+ 800 698 PERTINAX 193 e.kr., denar. R: Opus sittende mot venstre S.6045 1+ 3 000 699 700 699 JULIA DOMNA, d.217 e.kr., denar, Roma 214 e.kr. R: Diana stående mot venstre S.7100 1+/01 600 700 JULIA DOMNA d.217 e.kr., Æ as, Roma 216 e.kr. R: Venus sittende mot venstre S.7134 1+ 900 61

701 702 701 CARACALLA 198-217, denar, Roma 213 e.kr. R: Mars gående mot venstre S.6819 01 800 702 GETA 209-212, denar, Roma 211 e.kr. R: Liberalitas stående mot venstre S.7247 1+ 500 703 704 703 GETA 209-212, Æ sestertius, Roma 211 e.kr. R: Fortuna sittende mot venstre S.7261 1+ 2 000 704 ELAGABAL 218-222, denar, Roma 220-221 e.kr. R: Victoria mot venstre S.7554 01 900 705 706 705 JULIA MAMAEA d.235 e.kr., denar, Roma 231 e.kr. R: Juno sittende mot venstre S.8211 1+ 250 706 MAXIMINUS I 235-238, denar, Roma 235-236 e.kr. R: Pax stående mot venstre S.8310 01 700 707 708 707 DIVA PAULINA, g.m. Maximinus I, Æ sestertius, Roma 235-236 e.kr. R: Paulina på påfugl mot høyre S.8401 1+ 3 000 708 GORDIAN III 238-244, Æ sestertius, Roma 238-239 e.kr. R: Providentia stående mot venstre S.8735 1+ 500 709 710 709 PHILIP I 244-249, antoninian, Roma 248 e.kr. R: Ulvinnen og Romulus og Remus S.8957 1+/01 500 710 OTACILIA SEVERA g.m. Philip I, Æ sestertius, Roma 245-247 e.kr. R: Concordia sittende mot venstre S.9164 1+ 700 62

711 712 711 POSTUMUS 259-268, Æ sestertius, Køln 261 e.kr. R: Gallei mot venstre S.11087 1+ 1 500 712 DIOCLETIAN 284-305, antoninian. R: Diocletian og Jupiter stående S.3510 01 150 713 714 713 MAXENTIUS 306-312, Æ follis, Aquleia. R: Roma sittende i tempel S.3779 01 200 714 CONSTANTIN II, Caesar 317-337, Æ 3, London. R: To fanger ved trofè S.3950 1+ 100 715 LEO I 457-474, solidus (4,51 g). R: Victoria stående mot venstre S.4333 01 2 500 Bysantinske gullmynter De første århundrene etter Vestromerrikets fall i år 476 e.kr. var Europa preget av uroligheter og stagnasjon. Det velorganiserte romerske myntvesenet gikk i oppløsning. I det østromerske riket, det såkalte bysantinske riket, ble det romerske myntsystemet videreført. Hovedmynten var solidus i gull. Alle bysantinske keisere utmyntet i gull. Disse gullmyntseriene gir strålende oversikt over den bysantinske sivilisasjon som var overmåte viktig i overføringen av den romerske arven til middelalderens Europa. Konstantinopel (dagens Istanbul) var både et kulturelt, spirituelt, politisk og økonomisk sentrum, drevet av fremgangsrikt diplomati, handel og tilgang på edle metaller. Bysantinske solidi ble utmyntet fra 500-tallet til 1000-tallet da norske vikinger tjenestegjorde i den keiserlige hær og livgarde. Det var her Harald Hardråde ble leder for keiserens livgarde og tjente sin formue som han brukte for å bli Norges konge i 1047. Da kong Harald falt i slaget ved Stamford Bridge i 1066 hadde han etablert det første norske myntvesen. Opprør og finansielle kriser bidro til innføring av nye gullmynter på 1000- tallet. BYSANTINSKE MYNTER/BYZANTINIAN COINS 716 717 716 ANASTASIUS I 491-518, solidus (4,25 g). R: Victoria stående mot venstre S.5 1+/01 3 000 717 JUSTIN I 518-527, solidus (4,36 g). R: Engel stående mot venstre S.55 01 3 000 63

718 719 718 JUSTIN I 518-527, solidus. (4,41 g). R: Engel stående mot venstre. Ripe/scratch S.55 01 2 500 719 JUSTINIAN I 527-565, solidus (4,45 g). R: Victoria stående S.140 01 3 000 Justinian I den bysantinske keiseren som erobret Roma Keiser Justinian I (527-565 e.kr.) blir av enkelte regnet som den siste romerske keiser med bakgrunn i gjenerobringen av Roma. Justinian hersket over det bysantinske riket i en tid med territoriell ekspansjon, utvidelse av den kristne kirke og omfattende lovrevisjon. Det var under Justinian den romerske rettspraksis, romerretten, ble samlet og nedtegnet. Det var også keiser Justinian som fikk reist den store katedralen i Konstantinopel, Hagia Sofia, som sto ferdig i 537 e.kr. Justinian var av bondeslekt. Han arvet den bysantinske tronen etter sin onkel, som gjorde en strålende militær karriere. Justinian regnes av ettertiden som en stor keiser, men hans regjeringstid opplevde også pest og opprør i hovedstaden Konstantinopel. Alle erobringer og prosjekter som ble satt i gang under hans styre var tunge og bære for riket. Når hans nevø Justin II overtok som keiser var man ikke lenger i stand til å forsvare erobringene og etter tre år var nesten hele Italia tapt til Lombarderne. Justinians portrett forteller sammen med seiersgudinnen på reversen om den triumferende keiseren. 720 721 722 720 JUSTIN II 565-578, solidus.( 4,51 g). R: Victoria stående S.345 01 3 000 721 TIBERIUS II CONSTANTIN 578-582, solidus. R: Kors på tre trinn S.422 01 2 500 722 MAURICE TIBERIUS 582-602,(4,36 g). solidus. R: Victoria stående S.524 01 3 000 723 724 725 723 FOCAS 602-610, solidus.(4,45 g). R: Victoria stående S.616 01 2 500 724 FOCAS 602-610, solidus.(4,40 g). R: Victoria stående S.616 1+ 1 800 725 FOCAS 602-610, solidus. (4,51 g. R: Victoria stående S.620 01 2 500 726 727 728 726 HERACLIUS 610-641, solidus (4,48 g). R: Kors på tre trinn S.731 01 2 500 727 HERACLIUS 610-641, solidus (4,26 g). R: Kors på tre trinn ny S.749 01 2 000 728 HERACLIUS 610-641, solidus (4,27 g). R: Kors på tre trinn S.769 1+ 1 500 729 CONSTANS II 641-668, solidus. (4,39 g). R: Kors på tre trinn S.956 1+/01 1 800 730 CONSTANS II 641-668, solidus. (4,40 g). R: Kors på tre trinn S.960 1+/01 1 800 64

731 732 733 731 CONSTANS II 641-668, solidus. (4,44 g). R: Kors på tre trinn S.962 01 2 000 732 CONSTANS II 641-668, solidus. (4,33 g). R: To stående keisere S.962 01 2 000 733 CONSTANS II 641-668, solidus. (4,48 g). R: To stående keisere S.964 01 1 500 734 735 736 734 CONSTANTIN IV 668-685, solidus. (4,44 g). R: Heraclius og Tiberius stående S.1153 0 3 000 735 CONSTANTIN V 741-775, solidus. (4,41 g). R: Byste av Leo III S.1551 1+/01 3 500 736 THEOPHILUS 829-842, semis, Sicilia. R: Byste av Theophilus S.1676 1+/01 2 800 737 738 737 CONSTANTIN VII 913-959, solidus. (4,35 g). R: Byste av Constantin og Romanus II S.1751 1+ 1 200 738 CONSTANTIN VIII 1025-1028, histamenon nomisma. (4,41 g). R: Byste av keiseren S.1815 01 2 000 Histamemnon nomisma og hyperperon Den nye bysantinske gullmynten på 1000-tallet, en såkalt histamemnon nomisma fikk en kortvarig storhetstid. Like fullt står de i en særstilling i mynthistorien fordi de er forsynt med tidlige kristusportrett og laget med en temmelig uvanlig konkav form. Denne tallerkenformede fasongen (teknisk sett kjent som scyphatisk ) gjorde de tynne myntene stivere og enklere å stable. Da keiser Alexius I Comnenus gjennomførte vidtrekkende myntreformer i 1092 hadde gullinnholdet i de bysantinske myntene nådd et lavmål. For å bøte på situasjonen innførte Alexius en ny gullmynt, den såkalte hyperperon (som betyr raffinert gull). Hyperperon forble hovedmynten i Bysants til gullutmynting opphørte på midten av 1300-tallet, men etter hvert ble også denne stadig mer forringet, også etter at Konstantinopel ble erobret og lagt i ruiner av korsfarere i 1204. Konstantinopel var lenge verdens største by og et av de største og mest produktive myntverkstedene i middelalderen. Da Harald Hardråde tjenestegjorde i keiserens livgarde i Konstantinopel i 1030-årene var Histamenon nomisma hovedmynt i det bysantinske riket. 739 740 739 ROMANUS III 1028-1034, histamenon nomisma. (4,35 g). R: Jomfru Maria og Romanus stående S.1819 01 1 500 740 ROMANUS III 1028-1034, histamenon nomisma. (4,38 g). R: Jomfru Maria og Romanus stående S.1819 01 1 500 65

741 742 741 CONSTANTIN IX 1042-1055, histamenon nomisma. (4,36 g). R: Byste en face S.1828 01 1 800 742 CONSTANTIN IX 1042-1055, histamenon nomisma. (4,40 g). R: Byste en face S.1830 01 1 800 66

EN KOMPLETT SAMLING NORDISKE GULLMYNTER 1873-1931 MED ALLE ÅRSTALL OG VARIANTER/ A COMPLETE COLLECTION OF NORDIC GOLD COINS 1873-1931 WITH ALL DATES AND VARIeTIES DANMARK/DENMARK 743 20 kroner 1873 H.8A 0/01 800 744 20 kroner 1873 H.8A 01 700 745 20 kroner 1874 H.8A 01 7 000 746 20 kroner 1876 H.8A 0/01 800 747 20 kroner 1877 H.8A 0/01 850 748 20 kroner 1877 H.8A 01 750 749 20 kroner 1890 H.8A 0/01 900 750 20 kroner 1890 H.8A 0/01 900 751 20 kroner 1900 H.8B 0/01 800 752 20 kroner 1908 H.1 0/01 750 753 20 kroner 1909 H.1 0/01 750 754 20 kroner 1910 H.1 0/01 750 755 20 kroner 1911 H.1 0/01 750 756 20 kroner 1912 H.1 0/01 750 757 20 kroner 1913 H.1A 0/01 750 758 20 kroner 1914 H.1A 01 700 759 20 kroner 1915 H.1A 0/01 750 760 20 kroner 1916 H.1A 0/01 750 761 20 kroner 1917 H.1A 0/01 750 762 763 762 20 kroner 1926. Prakteksemplar/choice. R. H.1B 0 35 000 763 20 kroner 1927. Prakteksemplar/choice. R. H.1B 0 35 000 764 765 764 20 kroner 1930. Prakteksemplar/choice. R. H.1C 0 35 000 765 20 kroner 1931. Prakteksemplar/choice. R. H.1C 0 35 000 Disse uhyre sjeldne siste 20 kronene fra Christian X i praktkvalitet er sannsynligvis et av de få settene som bestyrelsen i Dansk Numismatisk Forening fikk sikret til medlemmer tidlig på 1930-tallet. Ex. Sotheby`s 25/4-1997 lot 911, 912, 913 og 914 67

Skandinavias sjeldneste gullmynter Etter at Den skandinaviske myntunionen ble oppløst i 1924 videreførte Danmark gullstandarden i en annen form enn tidligere. I årene fra 1926 til 1931 hadde Danmark en såkalt gullbarrefot. Pengesedler kunne fortsatt innløses mot gull, men bare i beløp som tilsvarte verdien av en gullbarre, omkring 28 000,-. Et svært stort beløp på den tiden. Denne ordningen banet vei for nye gullutmyntinger i 1926-27 og 1930-31. Samlet sett ble det preget 1,6 millioner gullmynter i disse årene. Myntene fra disse fire årgangene ble aldri satt i sirkulasjon. I dag er de i særklasse de sjeldneste gullmyntene fra krone- og øreperioden. Det sies at de få eksemplarene som i dag er ute blant samlere har bakgrunn i en forespørsel til Danmarks Nationalbank fra formann i Københavns Møntsamlerforening, Frederik Christensen. Formann Christensen ba for sine medlemmer som samlet dansk mynt; om ikke de som ønsket kunne få kjøpe et sett hver seg. Søknaden ble innvilget, men det var bare noen ganske få som benyttet anledningen. 766 10 kroner 1873. Riper/scratches H.9A 1+/01 350 767 10 kroner 1874 H.9A 1+ 350 768 10 kroner 1874. Variant med stor avstand mellom 7 og 4/ variaty with 7 and 4 in the date apart H.9A 1+ 400 769 10 kroner 1877 H.9A 0/01 900 770 10 kroner 1890 H.9A 01 350 771 10 kroner 1898 H.9B 1+ 350 772 10 kroner 1900 H.9B 0/01 400 773 10 kroner 1908 H.2 0/01 350 774 10 kroner 1909 H.2 0/01 350 775 10 kroner 1909 H.2 01 325 776 10 kroner 1913 H.2 01 350 777 10 kroner 1917 H.2 01 400 Dobbelt sett med årstall, myntsted- og myntmesterangivelse Da utforming av nye gullmynter tok til med tronskiftet mellom Frederik VIII og Christian X i 1912 valgte man å videreføre reversstemplene fra Frederiks tid. Under utforming av nye adverser glemte man at de gamle reversstemplene som man fortsatt benyttet allerede hadde angivelsene. FINLAND 778 20 markkaa 1878 F.1 0/01 1 500 779 20 markkaa 1879 F.1 0/01 1 000 780 20 markkaa 1880 F.1 01 3 500 781 20 markkaa 1891 F.2 0/01 1 200 782 20 markkaa 1903 F.3 0/01 1 000 783 20 markkaa 1904 F.3 0/01 1 000 784 20 markkaa 1910 F.3 0/01 1 000 785 20 markkaa 1911 F.3 0/01 1 000 68

786 787 786 20 markkaa 1912 L. RR. F.3 0/01 30 000 En sjeldenhet av de store fra finsk gullutmynting. Dette er den mynten de aller fleste mangler for å få komplett samling finske gullmynter. 787 20 markkaa 1912 S F.3 0/01 1 000 788 20 markkaa 1912 S F.3 0/01 1 000 789 790 789 20 markkaa 1912 S. Ørn som 1913/eagle as 1913. R. F.3 0/01 3 000 790 20 markkaa 1913 F.3 0/01 1 000 791 10 markkaa 1878 F.4 0/01 900 792 10 markkaa 1879/0. RR. F.4 0/01 10 000 Holmasto 67 nr.500 793 10 markkaa 1879 F.4 0/01 900 794 10 markkaa 1881 F.5 0/01 1 000 795 10 markkaa 1882 F.5 0/01 900 796 10 markkaa 1904 F.6 0/01 2 500 797 10 markkaa 1904 F.6 0/01 2 500 798 10 markkaa 1905 F.6 0/01 12 000 799 10 markkaa 1913 F.6 0/01 900 800 801 800 200 markkaa 1926 F.7 01 8 000 801 100 markkaa 1926 F.8 0/01 8 000 NORGE/NORWAY 802 20 kroner/5 species 1874 NM.1 0/01 2 700 803 20 kroner/5 species 1875 NM.2 0/01 2500 804 20 kroner 1876 NM.3 0/01 1 900 805 20 kroner 1877 NM.4 0/01 3800 806 20 kroner 1878 NM.5 0/01 1 900 807 20 kroner 1879 NM.6 0/01 1 900 69

808 20 kroner 1883 NM.7 01 50 000 Den sjeldneste norske gullmynten fra krone- og øremyntenes tidsalder er 20-kronen 1883. Dette er den mynten de aller fleste mangler for å få komplett samling norske gullmynter. 809 20 kroner 1886 NM.8 0/01 2 000 810 20 kroner 1902 NM.9 0/01 1 900 811 20 kroner 1910 NM.1 0/01 3 300 812 10 kroner/2 1/2 species 1874 NM.10 01 6 000 813 10 kroner 1877 NM.11 0 9 000 814 10 kroner 1902 NM.12 0/01 6 000 815 10 kroner 1910 NM.2 01 2 000 SVERIGE/SWEDEN 816 20 kronor 1873 SM.1 0/01 1 000 817 20 kronor 1874 SM.2 0/01 1 000 818 20 kronor 1874. Endret 4/changed 4 SM.2 0/01 1 000 819 20 kronor 1875. 5 under halsen/5 under the neck SM.3 0/01 1 000 820 20 kronor 1875. 5 til høyre for halsen/5 to the right of neck SM.3 1+/01 900 821 20 kronor 1876, uten hjerteskjold SM.4 1+/01 3 000 822 20 kronor 1876 SM.5 0/01 1 000 823 20 kronor 1876 SM.5 0/01 1 000 824 20 kronor 1877/6 SM.6 1+/01 20 000 825 20 kronor 1877 SM.6 01 900 826 20 kronor 1877. Endret A/changed A SM.6 0/01 1 200 827 20 kronor 1877 SM.7 01 1 000 828 20 kronor 1878/7 SM.8b 0/01 1 200 829 20 kronor 1878 SM.8a 0/01 1 000 830 20 kronor 1878 SM.8a 01 900 831 20 kronor 1879. Lite LA/small LA SM.9 0/01 1 400 832 20 kronor 1879. Stort LA/large LA SM.9 0/01 3 000 833 20 kronor 1880 SM.10 1+/01 900 834 20 kronor 1881 SM.11 0/01 2 500 835 20 kronor 1884 SM.12 0/01 1 000 836 20 kronor 1885 SM.13 0/01 8 000 837 20 kronor 1886 SM.14 0/01 1 000 838 20 kronor 1886 SM.14 0/01 1 000 839 20 kronor 1887 SM.15 0/01 2 500 70

Oscar II tre kongeportretter Kongeportrettene på disse gullmyntene finnes i tre utgaver; det første 1873-1875, det andre 1876-1899 og det tredje og siste 1900-1902. Det kongeportrettet som pryder gullmyntene under 1880-årene må regnes som hovedportrettet, der den 57 år gamle monarken er presentert i moden utgave. Det sies at kongekronen på myntene er sett fra siden da kroneringen er rett eller tilnærmet rett. Den lille avrundingen som ses på kronringen antyder at kronen er sett skrått nedenfra. 840 20 kronor 1889 SM.16 01 900 841 20 kronor 1890 SM.17 0/01 1 000 842 20 kronor 1895 SM.18 0/01 1 000 843 20 kronor 1898 SM.19 0/01 1 000 844 20 kronor 1899 SM.20 01 900 845 20 kronor 1900 SM.21 0/01 1 000 846 20 kronor 1901 SM.22 0/01 1 000 847 20 kronor 1902 SM.23 0/01 1 000 848 20 kronor 1925 SM.1 0/01 3 000 849 10 kronor 1873 SM.24 0/01 600 850 10 kronor 1874/3 SM.25b 0/01 600 851 10 kronor 1874 SM.25a 0/01 500 852 10 kronor 1874 SM.25a 1+/01 450 853 10 kronor 1876 SM.26 01 500 854 10 kronor 1876. Små riper/minor scratches SM.27 01 750 855 10 kronor 1877 SM.28 01 1 200 856 10 kronor 1880. Lite LA/small LA SM.29 0/01 1 500 857 10 kronor 1880. Stort LA/large LA SM.29 0/01 2 500 858 10 kronor 1883. Lite LA, stort kors/small LA, large cross SM.30 0/01 5 000 859 10 kronor 1883. Lite LA, lite kors/small LA, small cross SM.30 0/01 500 860 10 kronor 1883. Lite LA, lite kors, endret 8/small LA, small cross, changed 8 SM.30 0/01 500 861 10 kronor 1883. Mellomstort LA/middle size LA SM.30 0/01 500 862 10 kronor 1883. Stort LA/large LA SM.30 0/01 800 863 10 kronor 1894 SM.31 0/01 600 864 10 kronor 1895 SM.32 0/01 600 865 10 kronor 1901 SM.33 0/01 500 866 10 kronor 1901 SM.33 01 450 867 5 kronor 1881 SM.34 0/01 500 868 5 kronor 1882 SM.35 01 800 869 5 kronor 1882 SM.35 1+ 600 870 5 kronor 1883 SM.36 01 800 871 5 kronor 1886 SM.37 01 500 872 5 kronor 1894. Ripe/scratch SM.38 01 450 873 5 kronor 1899 SM.39 01 500 874 5 kronor 1901 SM.40 0/01 500 875 5 kronor 1901. Endret E/changed E SM.40 01 500 876 5 kronor 1920 SM.2 0/01 300 71